Planprogram - 2013-07-04.pdf

Hurum kommune 

Områderegulering for Engene og Kongsdelene 

Forslag til planprogram for områderegulering med 

konsekvensutredning 

August 2013 

1

Hurum kommune 

Forord 

Hurum kommune og Orica Norway AS har avtalt et samarbeid om utarbeidelse av forslag til 

områderegulering for bedriftens eiendom på Engene og Kongsdelene utenfor Sætre. Orica Norway AS 

har flere år tilbake lagt ned sin industrivirksomhet på Engene og planlegger et omfattende arbeid med å 

miljøsanere fabrikkområdet og legge til rette for annen virksomhet på stedet. 

Formålet med arbeidet er en helhetlig plan for Engene og Kongsdelene, hvor utviklingen innenfor 

planområdet ses i sammenheng med kommunens strategi for vekst og utvikling i Sætre. 

Områdereguleringen skal vurdere utbyggingspotensialet i hele planområdet, samt sikre sammenhengen 

og kvaliteten i naturområdene. Planprosessen for områdereguleringen forutsettes å gå parallelt med 

kommunens rullering av arealdelen i kommuneplanen, slik at planforslaget blir et innspill i 

kommuneplanprosessen og at rammene for utviklingen på Engene og Kongsdelene samtidig kan 

avstemmes mot kommuneplanens overordnede utviklingsstrategi. 

Det skal utarbeides et forslag til områderegulering i henhold til plan- og bygningslovens § 12-2. 

Planforslaget medfører konsekvensutredningsplikt, og nødvendig konsekvensutredning gjennomføres 

som ledd i planleggingen. Planprosessen starter med utarbeidelsen av et forslag til planprogram, som 

legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. 

Hurum, xx. august 2013 

Hurum kommune 

Vidar Rolvsrud 

Orica Norway AS 

Odd-Arild Steen 

2

Hurum kommune 

1 FORMÅL OG BAKGRUNN ..................................................................................................... 5 

1.1 Formål ........................................................................................................................................... 5 

1.2 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 5 

2 VISJONER - MULIGHETSSTUDIEN.......................................................................................... 7 

2.1 Planområdet ................................................................................................................................. 7 

2.2 Visjoner ......................................................................................................................................... 8 

2.3 Delområde 1 Engene ..................................................................................................................... 9 

2.4 Delområde 2 Kongsdelene .......................................................................................................... 10 

2.5 Delområde 3 Kongsdelmarka ...................................................................................................... 11 

2.6 Mulighetsstudien er presentert i ulike anledninger ................................................................... 12 

3 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON ................................................................................ 13 

3.1 Beliggenhet og størrelse ............................................................................................................. 13 

3.2 Eiendomsforhold ......................................................................................................................... 13 

3.3 Topografi og landskap ................................................................................................................. 14 

3.4 Arealbruk og bebyggelse ............................................................................................................. 14 

3.5 Nabobedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS ..................................................................... 14 

3.5.1 Innledning ................................................................................................................................... 14 

3.5.2 Chemring Nobel AS ..................................................................................................................... 15 

3.5.3 Dynea AS ..................................................................................................................................... 16 

3.6 Kulturminner og kulturmiljø ....................................................................................................... 16 

3.7 Marka .......................................................................................................................................... 18 

3.8 Trafikale forhold og adkomst ...................................................................................................... 19 

3.9 Sosial infrastruktur ...................................................................................................................... 19 

3.10 Teknisk infrastruktur ................................................................................................................... 20 

3.11 Sætre sentrum ............................................................................................................................ 20 

4 FORELIGGENDE AREALPLANER OG ANDRE PLANFORUTSETNINGER .................................... 21 

4.1 Kommuneplan for Hurum 2007-2019 ......................................................................................... 21 

4.2 Kommunal planstrategi ............................................................................................................... 22 

4.3 Planprogram for kommuneplan 2014-2025 ............................................................................... 22 

4.4 Kommunedelplan for kystsonen ................................................................................................. 23 

4.5 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø .................................................................... 23 

3

Hurum kommune 

4.6 Kommunedelplan for universell utforming 2011 – 2014 ............................................................ 24 

4.7 Utbyggingsområdet Storsand ..................................................................................................... 25 

4.8 Ny gang- og sykkelveg Sætre – Storsand .................................................................................... 27 

4.9 Reguleringsplan for Engene ........................................................................................................ 28 

4.10 Områderegulering for Sætre sentrum øst .................................................................................. 29 

4.11 Områdereguleringsplan for Sætre sentrum vest, vedtatt 25.04.2012 ....................................... 30 

4.12 Hurumskolen mot år 2015 (strategisk plan for grunnskolen) ..................................................... 31 

4.13 Nasjonale bestemmelser og retningslinjer ................................................................................. 32 

5 VESENTLIGE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSOPPGAVER ......................................... 33 

5.1 Innledning ................................................................................................................................... 33 

5.2 Stedsutvikling Sætre ................................................................................................................... 35 

5.2.1 Nabobedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS ..................................................................... 35 

5.3 Naturmiljø ................................................................................................................................... 36 

5.4 Landskap ..................................................................................................................................... 36 

5.5 Kulturminnevern/arkeologi ........................................................................................................ 36 

5.6 Jordbruk og skogbruk .................................................................................................................. 37 

5.7 Boligbygging og befolkningsutvikling .......................................................................................... 37 

5.8 Sosial infrastruktur og kommuneøkonomi ................................................................................. 38 

5.9 Folkehelse ................................................................................................................................... 38 

5.10 Friluftsliv og rekreasjon ............................................................................................................... 39 

5.11 Barn og unges oppvekstmiljø ...................................................................................................... 39 

5.12 Transport og trafikk .................................................................................................................... 39 

5.13 Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur .......................................................................... 40 

5.14 Forurensing ................................................................................................................................. 40 

5.15 Støy ............................................................................................................................................. 40 

5.16 Risiko og sårbarhet ..................................................................................................................... 41 

5.17 Forholdet til overordnede mål og retningslinjer ........................................................................ 41 

6 PLANPROSESSEN ............................................................................................................... 42 

6.1 Medvirkning ................................................................................................................................ 42 

6.2 Tidsplan ....................................................................................................................................... 43 

4

Hurum kommune 

1 

FORMÅL OG BAKGRUNN 

1.1 Formål 

Orica AS har for flere år siden lagt ned sprengstoffproduksjonen ved sitt anlegg på Engene i Sætre. 

Eiendommene som Dyno Nobel tidligere ervervet for denne virksomheten har en gunstig beliggenhet 

inntil tettstedet Sætre, og utgjør dermed en viktig arealressurs for den videre utvikling av Sætre. 

Kommunen har nå samlet det meste av kommuneadministrasjonen i Sætre, og har som mål å utvikle 

Sætre til et vekstkraftig kommunesenter. 

Formålet med områdereguleringen er å legge til rette for utvikling av Sætre til et attraktivt og levende 

tettsted. 

Områdereguleringen gjennomføres etter retningslinjene i plan- og bygningsloven, som skal sikre en bred 

medvirkningsprosess og at alle vesentlige konsekvenser av tiltakene blir utredet. Dermed gis et 

beslutningsgrunnlag for en arealplan som gir rammer for en vellykket stedsutvikling for Sætre som 

lokalsamfunn. 

Planprosess og valg av plantype 

Utvikling av Sætre tettsted er av stor betydning for en framtidsrettet utvikling i kommunen. Det er 

vurdert som hensiktsmessig å benytte områderegulering som grunnlag for planprosessen, gjennom et 

samarbeid mellom Hurum kommune og Orica Norway AS. Dette for å ivareta ulike interesser i området 

på en helhetlig måte, samtidig som de fysiske rammene for utviklingen avklares. Planprosessen for 

områdeplanen forutsettes samordnet med planprosessen for rullering av kommuneplanens arealdel i 

Hurum kommune. Planområdets størrelse og strategiske betydning gjør at reguleringens innhold vil 

være avhengig av samlede kommuneplanmessige vurderinger. 

I Kommunal planstrategi åpnes det for at planarbeidet for Engene-området igangsettes. 

Det er den formelle planlegging for områderegulering med konsekvensutredning etter PBL som 

igangsettes med dette planprogrammet. 

Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og analyser, 

hvilke alternativer som vil bli utredet og hvordan planprosessen vil bli gjennomført. 

Etter at planprogrammet har vært på høring vil alle innkomne merknader bli behandlet, og 

planprogrammet vil bli revidert på grunnlag av disse merknadene. 

1.2 Bakgrunn 

Kommunen har befolknings- og arbeidsplassvekst som et høyt prioritert mål. Det ventes fortsatt sterk 

befolkningsvekst i Oslo og omegnskommunene, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale deler av 

regionen. Gitt de strenge begrensninger som Markaloven setter for tettstedsveksten I Oslo og de 

nærmeste kommunene, sammen med en streng håndheving av vern av dyrket mark og andre viktige 

natur- og friluftsområder, vil en betydelig del av denne veksten trolig finne sted i de ytre deler av 

regionen. 

Hurum inngår i Osloregionens felles bolig- og arbeidsmarked. Hurum har gjennom stor utpendling vært 

tett knyttet opp til kommunene vest for Oslofjorden, som Asker, Bærum, Oslo og Lier/ Drammen. Mens 

resten av Oslofjordregionen har vokst 2-3 ganger mer enn landsgjennomsnittet, har Hurum en vekst 

som ligger under gjennomsnittet. 

5

Hurum kommune 

Sætre ligger innenfor pendleavstand til Oslo, Drammen mm., og med tverrforbindelsen under 

Oslofjorden har Hurum også kommet nærmere arbeidsmarkedet øst for fjorden. Gitt de vekstprognoser 

man har for befolkningsveksten i Osloregionen, er det gode muligheter for at Hurum kommune, og 

Sætre, kan få del i denne veksten. 

Sætre kan tilby viktige boligkvaliteter, med nærheten til sjø og mark. Sætre ligger meget idyllisk til ved 

Oslofjorden, og ved å trekke Engene inn i tettstedsutviklingen, kan stedet tilføres nye kvaliteter. 

Kongsdelene med nærliggende skogsområder gir også et betydelig utviklingspotensial. 

Kommunen har igangsatt arbeidet med en arealstrategi for Sætre og det foreligger nå nye 

reguleringsplaner for tettstedet. Men det foreligger ikke noen helhetsplan for utviklingen av tettstedet 

hvor også Engene og Oricas øvrige eiendommer inngår. Med nedleggingen av sprengstoffproduksjonen 

på Engene åpnes det for ny arealbruk innenfor det tidligere industriområdet. 

Dynamittfabrikken på Engene har i sin tid betydd svært mye for utviklingen av Sætre som sted. Dyno 

Nobels fabrikk ga grunnlaget for fremveksten av dette tettstedet, og har med sitt arealbehov og 

spesielle krav til sikringssoner påvirket stedsutviklingen i betydelig grad. Det ble i sin tid av 

sikkerhetsmessige årsaker ervervet store eiendommer, og de spesielle forhold omkring 

dynamittproduksjonen gjorde at området ble mer isolert fra øvrig bebyggelse enn vanlig. 

Gitt det utbyggingspotensialet som disse eiendommene representerer, kan nedleggelsen av 

industrivirksomheten ha avgjørende betydning for den videre utvikling av kommunesenteret Sætre. 

6

Hurum kommune 

2 

VISJONER - MULIGHETSSTUDIEN 

2.1 Planområdet 

På oppdrag fra Orica utarbeidet Norconsult i høsten 2011 en mulighetsstudie for Oricas eiendommer på 

Sætre. Planområdets beliggenhet inntil kommunesenteret gjør at det er naturlig å se utviklingen av disse 

eiendommene i et helhetlig perspektiv, som del av den langsiktige utviklingen av kommunesenteret. 

Planområdet omfatter alle eiendommer som i dag eies av Orica Norway AS, deriblant store skogsarealer 

beliggende nord og sør for rv. 23. Det forutsettes at man gjennom planprosessen vil avklare hvor stor 

del av planområdet som vil inngå i den endelige områdeplanen. Hele planområdet utgjør ca. 2 000 daa. 

Figur 2.1. Oversikt over planområdets beliggenhet ved Sætre i Hurum. 

I mulighetsstudie var hovedhensikten å illustrere utviklingspotensialet. Mulighetsstudien, som tidligere 

er presentert for kommunens administrasjon og politikere ved flere anledninger, vil bli lagt til grunn for 

planarbeidet. Det må samtidig presiseres at det er gjennom planprosessen for områdereguleringen at 

den endelige konseptutvikling vil finne sted. Områdeplanen vil styre rammene for utviklingen og ivareta 

en fleksibilitet innenfor delområder, som sikrer en langsiktighet i planen. Områdeplanen vil inneholde 

en overordnet planstruktur, med vurdering av de enkelte delområders egnethet. Videre kan det være 

hensiktsmessig at områdereguleringen utformes med ulik detaljeringsgrad for enkeltområder, avhengig 

av planforutsetninger og tidshorisont for utbygging av de enkelte delområdene. 

7

Hurum kommune 

2.2 Visjoner 

Mulighetsstudien tok utgangspunkt i noen visjoner om hovedgrep for utviklingen av området: 

• Planområdet skal utvikles til et sentrumsnært område med særlige kvaliteter. 

• Den nordre delen av området (Engene) skal støtte under den tiltenkte utviklingen i sentrum med 

attraktive målpunkter og boliger som representerer et tilbud og tiltrekningskraft. 

• Øvrige deler av området (Kongsdelene) skal bidra til økt bosetting i gangavstand av sentrum og gi et 

positiv tilskudd til boligtypologi, sosiale og kulturelle tilbud i Sætre. 

• Planområdet skal utvikles som en naturlig del av Sætre tettsted og styrke stedets attraktivitet og 

potensial. 

• Etablering av boliger, arbeidsplasser og offentlige og private servicetilbud og rekreasjonstilbud i 

gangavstand fra sentrum og eksisterende bebyggelse i tettstedet. 

• Nye boliger og befolkningsvekst gir økt kundegrunnlag for handels- og servicenæringen, som igjen er 

en forutsetning for et attraktivt og levende tettsted. 

• Legge rammer for et aktivt lokalsamfunn, gode møteplasser og sentrumsnære rekreasjonsområder 

for befolkningen. 

I mulighetsstudien ble planområdet inndelt i delområder: 

• Engene - sentrumsnær bydel og viktig link mellom eksisterende og nye boligområder 

• Kongsdelene – betydelig arealpotensial for tettstedsutvikling, boliger nær sentrum og skoler 

• Kongsdelmarka – boliger inntil eksisterende boligbebyggelse i åsen og næringsområde sør for rv. 23. 

Figur 2.2 Planområdets tre delområder (fra mulighetsstudien). 

8

Hurum kommune 

2.3 Delområde 1 Engene 

For Engene forutsettes en omfattende transformasjon, hvor arealbruken endres fra industri til blandet 

bolig-næring og grønne områder. Området har med sin beliggenhet og eksisterende kvaliteter gode 

forutsetninger for å utvikles som en ny sentrumsdel, hvor de to sentrumsdelene kompletterer 

hverandre. Utviklingen på Engene vil ta utgangspunkt i beliggenheten ved sjøen og den gamle 

verneverdige bebyggelsen, og vil omfatte næringsvirksomhet med vekt på maritim sektor og sjønære 

boligområder. 

Deler av området har status som midlertidig fredet, og det forutsettes her regulering til hensynsområde 

– bevaring. Det tas sikte på å ta i bruk bebyggelsen som har status som kulturminner slik at 

kulturmiljøet bevares på en god måte, og samtidig blir tilgjengelig for allmennheten. 

En gangbro mellom eksisterende handelssentrum og Engene vil skape sammenheng mellom 

eksisterende sentrum og Engene. Engene vil støtte opp under utviklingen av kommunesenteret, med 

sentrumsnære boliger, arbeidsplasser og innslag av kultur og opplevelser, alt innenfor gangavstand. 

Figur 2.3. Konsept for utviklingen på Engene, fra mulighetsstudien. 

9

Hurum kommune 

Figur 2.4. Konsept for utviklingen på Engene, fra mulighetsstudien. 

2.4 Delområde 2 Kongsdelene 

Her ligger det barneskole, kirke og idrettsanlegg, mens store deler er landbruksareal. Visjonen er at 

deler av arealene utvikles til rekreative områder med idrett, en eventuell ny skole kan etableres her, og 

deler av området benyttes til boligutbygging. Det etableres en klar grønnstruktur gjennom området, 

med nye gangveier og turstier som gir gode forbindelser mellom Engene/Sætre og marka. 

10

Hurum kommune 

Figur 2.5. Konsept for utviklingen i Kongsdelene, fra mulighetsstudien. 

2.5 Delområde 3 Kongsdelmarka 

Kongsdelmarka nord 

Det planlegges for ny boligbebyggelse i dette skoglandskapet, fra eksisterende bebyggelse og sydover, i 

høyde med øvre eksisterende bebyggelse i Sætre. 

I nordre del av Kongsdelmarka er det i tidligere kommuneplan avsatt to mindre boligområder, som nå 

foreslås tatt inn i områdeplanen. Disse ligger ved Bråtadammen, og nær eksisterende boligbebyggelse i 

åsen. 

Kongsdelmarka sør 

I gjeldende kommuneplan er det avsatt et næringsområde i denne delen av marka, som ligger sør for rv. 

23. Området vil få enkel atkomst til rv. 23, via vegen til Storsand. Gjennom områdereguleringen vil det 

bli gjort en nærmere vurdering av muligheten for næringsutbygging på dette stedet. Bakgrunnen er 

kommunens mål om flere arbeidsplasser, og presiseringen i planprogrammet (for rulleringen av 

kommuneplanen) om at veksten i næringsutviklingen bør bygge på potensialet i områdene langs rv. 23. 

11

Hurum kommune 

2.6 Mulighetsstudien er presentert i ulike anledninger 

Mulighetsstudien er presentert for kommunen ved flere anledninger. Først i møter med ordfører og 

rådmann, og deretter en bredere presentasjon for politikerne i kommunen. I forbindelse med 

kommunens oppstart av arbeidet med kommunens planstrategi ble det også gitt en orientering for 

politikerne om Orica Norways visjoner for området, basert på mulighetsstudien. Mulighetsstudien 

inngikk også som innspill fra Orica Norway til kommuneplanens planprogram. 

I januar 2013 ble det avholdt en næringslivskonferanse, med deltakelse fra sentrale eiendomsutviklere 

sammen med kommunens administrasjon og politikere. Norconsult stilte med deltakere i konferansen, 

og ga der en kort presentasjon av mulighetsstudien. 

Figur 2.6. Mulighetsstudien, utarbeidet høsten 2011. 

12

Hurum kommune 

3 

BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 

3.1 Beliggenhet og størrelse 

Planområdet omfatter totalt et areal på omlag 2 020 dekar som inngår i eller ligger inntil tettstedet 

Sætre. Planområdet er langstrakt og strekker seg fra Sætre sentrum i nord til arealer i marka sør for rv. 

23. Planområdet består av områder med varierende karakter og bruk, som gjør at det naturlig får en 

inndeling i ulike delområder. Engene lengst i nord er det tidligere industriområdet og ligger på en odde 

på østsiden av bukta fra Sætre sentrum. Kongsdelene er et relativt flatt område som i dag i stor grad er 

jordbruksareal. Kongsdelmarka er i dag et ubebygget og skogkledt område og utgjør den sørligste delen 

av planområdet. 

Dynea 

Chemring 

Grytnesfeltet 

Verpenåsen 

Kongsdelene 

kapell 

Rv. 23 Rv. 23 

Figur 3.1. Planområdet med omkringliggende lokaliteter. 

3.2 Eiendomsforhold 

Eiendommene innenfor planområdet eies i sin helhet av Orica Norway AS. 

13

Hurum kommune 

Gnr. 56, bnr. 1: Denne eiendommen omfatter det meste av planområdet, og består av 

landbruksområder og skogsområder. Her ligger også Kongsdelene kirke, på tidligere Dyno Nobels grunn. 

Idrettsbanene sør for kirken (Graabein stadion) ligger på Orica Norways grunn. 

Gnr. 55, bnr. 32 og 33: Eiendommene ligger sør for Grytnesfeltet, på hver sin side av Bråtedammen og 

veien inn til lysløypa. Den tidligere skytebanen ligger midt inne i gnr. 55/33. Begge eiendommer er 

fradelt fra gnr. 56/1, og ligger innenfor denne eiendomsteigen på eiendomskartet. 

3.3 Topografi og landskap 

Planområdet har varierende landskapstrekk og topografi. Hovedkarakteren på landskapet er to 

parallelle høydedrag/rygger i en nord-vest sør-øst gående retning med et dalområde mellom. 

Engene ligger på en odde med god tilgang til sjøen og har en kystlinje på i overkant én kilometer. Odden 

har en høyderygg i en nord-sør gående retning, hvor det skrår ned mot sjøen på alle sider. Denne 

høyderyggen forsetter videre mot sør parallelt med fjorden. Det tidligere industriområdet ligger på et 

flatt utfylt område på vestsiden av ryggen med tilgang til en skjermet havn innerst i en bukt. 

Kongsdelene utgjør en dalbunn og er et stort flatt område, som også er det største flate området i 

Sætre. Flaten har en slak helling ned mot nord, med en liten bekk som renner gjennom området. Langs 

kanten av flaten er det lavere knauser før landskapet stigere brattere både i øst og vest. 

Kongsdelmarka ligger i forlengelsen av tettstedet Sætre i en østvendt skråning, med utsikt over 

Oslofjorden. Her er det varierende topografi og stedvis svært bratte partier. I den nordlige delen, 

nærmest Sætre, er det bygget boliger. 

3.4 Arealbruk og bebyggelse 

Engene omfatter det tidligere industriområdet for dynamittfabrikken. Dette området er i dag inngjerdet 

med begrenset adkomst. Industrivirksomheten er lagt ned, men bebyggelsen og anleggene står fortsatt, 

med varierende standard og kvalitet. Bebyggelsen omfatter fabrikk- og lagerbebyggelse, 

administrasjons- og servicebebyggelse, og i tillegg noen få boliger og et gårdstun. 

Kongsdelene benyttes i dag hovedsakelig til landbruksformål, som er avsatt til LNF-A i kommuneplanens 

arealdel. Landbruksarealene er uregulert. Dyrket mark her er vurdert å ha svært god jordkvalitet og er 

godt egnet/svært godt egnet til korndyrking (skogoglandskap.no). Det ligger noen boliger i kantene av 

dette området. På en liten høyde ligger også et gårdstun som fortsatt er i drift, med blant annet hester. 

Videre sør ligger Kongsdelene kirke og en gravlund, i tillegg til et idrettsanlegg med en fotballbane, 

løpebane, en mindre grusbane og et klubbhus. 

Kongsdelmarka er i hovedsak et ubebygget skogsområde, med lysløype, turstier og en nedlagt 

skytebane. I tillegg går det her en høyspentledning gjennom området parallelt med Søndre Sætrevei. 

3.5 Nabobedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS 

3.5.1 Innledning 

De to industribedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS har begge grenser til planområdet, og ligger 

begge på eiendommer som er blitt solgt ut fra Dyno Nobel. Industribedriftene har sin veiadkomst via 

14

Hurum kommune 

Chemring har produksjon og lagring av produkter som innebærer stor risiko overfor omgivelsene, og 

bedriften opererer med store sikkerhetssoner, som legger begrensninger på utnyttelsen av de 

nærmeste områder rundt fabrikkanlegget. Chemrings virksomhet er produksjon av sprengstoff for sivile 

og militære formål, og dette er en virksomhet som tidligere er solgt ut av Dyno Nobel. Dynea lagrer 

råstoff som metanol og urea på sin eiendom. Disse kommer inn med skip, og lagres her før videre 

transport med bil til produksjonsanlegg i Lillestrøm. 

Chemring har i dag ca. 90 ansatte ved sitt industrianlegg, mens Dynea kun har en fast ansatt ved sitt 

lageranlegg. 

Disse bedriftene og deres virksomhet har betydning for muligheten for utvikling av Engene til 

boligformål. Virksomheten og de arealmessige begrensninger er kort beskrevet i det følgende. Da det er 

en viss usikkerhet knyttet til risikoen ved dagens produksjon og lagring av «farlige stoffer», som har 

betydning for Orica Norways muligheter til å utvikle sin eiendom til boligformål, blir dette en av de 

viktigste problemstillingene i tidligfasen i planprosessen, og et viktig spørsmål i konsekvensutredningen. 

Ved Oricas mulighetsstudie fra 2011 forholdt man seg til de sikkerhetssoner som lå til grunn for 

Chemrings virksomhet, men Orica er senere blitt kjent med at Chemring er i gang med å kvalitetssikre 

trykksoneberegningene. Hvis denne prosessen skulle ende opp med at sikkerhetssoner blir utvidet, vil 

det gi endrede forutsetninger for Orica. Det vil da bli gjennomført en analyse av hvilke begrensninger 

dette legger for utnyttelsen av Oricas eiendom på Engene. Gjennom denne analysen vil man avklare de 

arealmuligheter som finnes for realisering av en utvikling i tråd med mulighetsstudiens visjoner. 

Analysen, som også vil omfatte Dyneas virksomhet, vil bli gjennomført i en tidlig fase, for å avklare 

vesentlige rammer for områdereguleringen. 

3.5.2 Chemring Nobel AS 

Bedriften er en del av et stort internasjonalt konsern, som blant annet produserer høyeksplosive 

sprengstoffer for både militære og sivile formål. Selskapet arbeider innenfor fire områder, hvor 

forsvaret og olje- og gassektoren er de største. 95 % av det som produseres blir eksportert. 

Både produksjonen og lagringen av sprengstoff skjer i fjellanlegg, men medfører likevel at det må 

etableres store sikkerhetssoner omkring anlegget. Bedriften har derfor vært imot Oricas planer om 

boligbygging på Engene, som man mener ikke er forenlig med Chemrings virksomhet. 

Mulighetsstudien tok utgangspunkt i de trykksoner som tidligere var beregnet av Dyno Nobel, og som 

ligger til grunn for Chemrings produksjonslisens. Chemring er nå (2012/2013) i en prosess med å 

kvalitetssikre beregningene for trykksonene og sikkerhetsavstander, og denne vil danne grunnlaget for 

behandlingen av betingelsene for videre drift. 

Bedriften er nå inne i en prosess hvor grensene for hensynssoner vurderes, og Direktoratet for sikkerhet 

og beredskap (DSB) som ansvarlig myndighet blir en viktig aktør i denne prosessen. I plansammenheng 

står man i den situasjon at dersom nye beregninger gir andre trykksoner enn tidligere, må det 

iverksettes tiltak for å redusere risikoen. Dette gjelder ikke bare Oricas planer for utvikling av Engene, 

men også utviklingen i området hvor Sætre barneskole ligger. Utvidete hensynsoner vil også kunne få 

betydning for de fremtidige planer for de nærmeste områder i Sætre sentrum, 

Planprogrammet legges frem og behandles før man har fått en endelig avklaring om hvilke 

begrensninger Chemrings virksomhet gir for planområdet. Men det bør ikke være noen juridiske eller 

15

Hurum kommune 

formelle problemer knyttet til en slik prosess. Uansett vil det ikke bli regulert for boliger innenfor 

hensynssoner hvor slik arealbruk ikke kan tillates. 

3.5.3 Dynea AS 

Dyneas virksomhet er lagring av råvarer (metanol og urea), som transporteres videre til 

produksjonsanlegg i Lillestrøm. Lagrene er spredt på eiendommen. Dynea AS er deler av et 

internasjonalt konsern, og industrivirksomheten i Norge er gradvis blitt redusert i omfang. Det er i dag 

en person fast ansatt ved bedriften på Engene, mens det leies inn personell ved behov. 

De sikkerhetssoner som er beregnet for Dyneas virksomhet strekker seg litt inn på Os eiendom, men 

uten at dette innebærer vesentlige begrensninger i muligheten for å utnytte eiendommen til 

boligformål. Dette vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. 

3.6 Kulturminner og kulturmiljø 

Innenfor planområdet er det registrert et stort antall kulturminner, og den gamle dynamittfabrikken på 

Engene representerer et industrihistorisk interessant kulturmiljø. Det foreligger mye dokumentasjon om 

kulturminnene; i Riksantikvarens database «Askeladden», i SEFRAK-registeret over eldre bygninger, og i 

kommunens egen «Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer». 

I tillegg har Orica Norway som del av sanerings- og utviklingsarbeidet på Engene fått utarbeidet 

konsulentrapporter om kulturverdiene på stedet. Dette er lagt til grunn for mulighetsstudien. 

Den gamle sprengstoffabrikken med landlig boligmiljø på Engene og Kongsdelene er i henhold til 

SEFRAK- registeringen vurdert med høy verdi. 

Området på Engene er forholdsvis stort og omfatter det kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno 

Industrier der det er produsert sprengstoff siden 1876. Til området hører også en variert boligmasse 

som i hovedsak er oppført av industriselskapet, og skjermet for eksplosjonsfaren av solide 

landskapsformasjoner. 

Den eldste industribebyggelsen er midlertidig fredet og preges av forholdsvis lette bygninger, som ikke 

ville spre for mye skade i tilfelle eksplosjon. Bygningene er dessuten skjermet av solide voller. De 

stammer hovedsakelig fra gjenoppbygging etter en eksplosjon i 1896 og skal angivelig være svært like de 

eldste bygningene fra 1875–76. Også andre deler av industriområdet midlertidig fredet. Dette gjelder 

følgende bygninger: Engene sprengstoffhistoriske industrimuseum, ballistittfabrikken, 

administrasjonsbygningene, og deler av bygningsmiljøet i den sør-vestlige delen (både fabrikkbygninger 

og velferdsbygninger), i alt 27 bygninger. 

16

Hurum kommune 

Figur 3.2. Kartet viser områder av kulturhistorisk verdi innenfor det gamle fabrikkområdet på 

Engene. Det skraverte feltet viser fredet bebyggelse, mens øvrig markert bebyggelse har 

status midlertidig fredet. 

Orica Norway har tatt initiativ til en dialog med myndighetene, representert ved Riksantikvaren og 

Buskerud fylkeskommunes kulturavdeling, for nærmere drøfting av mulige løsninger for den eldste 

industribebyggelsen. Riksantikvaren har her gjort fredningsvedtak. Bakgrunnen for å ta opp denne 

dialogen var den uavhengige risikovurdering av Engene gamle dynamittfabrikk som er utarbeidet av 

DNV (Det Norske Veritas), og som viser hvilke problemer man står overfor med et fredningsvedtak. Den 

akkumulering av eksplosiver som har skjedd over lang tid innenfor området og den gamle 

bygningsmassen representerer en stor potensiell fare, og representerer risiko for personsikkerhet og 

materielle verdier av ulik grad, fra kritisk risiko til betydelig risiko. 

Som ansvarlig eier ønsker Orica Norway å finne forsvarlige løsninger for dette området. 

17

Hurum kommune 

Figur 3.3. Utvalgte bygninger med status «midlertidig fredet». 

Blant boligene i planområdet finnes både eksempler av enklere byggeskikk og av mer sjelden arkitektur, 

som et minne om den sterke lagdelingen i dette industrisamfunnet. Flere arbeider- og 

funksjonærboliger i nybarokk stil med høye, bratte saltak, oppført av fabrikken ca. 1915- 20, er 

sannsynligvis arkitekttegnet og har tydeligvis bidratt til å prege byggeskikken på Engene og Sætre til 

langt opp i 1930-årene. 

Engene gård representerer eldre jordbrukstradisjon og har også vært en viktig leverandør av matvarer til 

industrisamfunnet. Like ved de arkitekttegnede boligene for direktøren på Holmen fra 1914 og for 

ingeniøren på Odden fra 1934 finnes gamle husmannsplasser som utvilsomt har røtter tilbake til tiden 

før industrianlegget, og disse står i kontrast til den borgerlige arkitekturen som huset sjefene. 

Kongsdelene kirke fra 1905 har arkitekturhistorisk betydning som den første nyklassisistiske kirken fra 

denne perioden i Norge og har innvendig dekor av stor verdi utført av Gerhard Munthe. 

3.7 Marka 

Planområdet omfatter et stort areal i marka, som inneholder skogsområder, turstier og lysløyper. 

Hurummarka strekker seg fra Tofte i sør til Sætre i nord med sammenhengende skiløypenett. Området 

er mye i bruk sommer som vinter. Den delen av planområdet som kalles Kongsdelmarka ligger delvis 

innenfor Hurummarka. 

18

Hurum kommune 

Figur 3.4. Skiforeningens merkede skiløyper og lysløyper (kilde: Skiforeningen). 

3.8 Trafikale forhold og adkomst 

Tettstedet Sætre ligger lett tilgjengelig fra rv. 23 fra Drammen som fortsetter videre østover gjennom 

Oslofjordtunnelen. Store deler av planområdet er tilkoblet hovedveien gjennom Sætre sentrum, Søndre 

Sætrevei, med avkjørsel via Engeneveien og lenger sør via Kongsdelveien. Eventuelle nye boligfelt i 

marka vil ha behov for ny adkomstvei, da området i stor grad ikke er tilkoblet veinettet i dag. 

Tettstedet er tilknyttet offentlig kommunikasjon og betjenes av regionbuss 251 og 253 fra Oslo 

Busstasjonen som fortsetter videre fra Sætre mot Holmsbu, med avgang fra Oslo hvert 20. minutt i 

rushtiden, og annenhver time morgen, kveld og helger. I tillegg betjenes tettstedet av lokale bussruter 

(84, 85 og 86), med forbindelse til Røyken, Drammen og Verket, med en frekvens på ca. hver time i 

rushtrafikken og annenhver time morgen og kveld frem til ca klokken 18.00-19.00. I helgene varierer 

antall avganger mellom en til fire avganger for de ulike rutene. 

3.9 Sosial infrastruktur 

Sætre har i dag en barneskole, en ungdomsskole og flere barnehager. Barneskolen grenser til 

planområdet på Kongsdelene, og to av barnehagene ligger innen kort avstand. Ny lokalitet for en 

videregående skole er vurdert, og det ble arbeidet videre med et prosjekt vest for Sætre sentrum langs 

Sætrebakken. Planen om bygging av videregående skole ble senere stoppet. 

Innenfor planområdet er det i dag anlagt et idrettsanlegg, Graabein stadion. Denne inneholder en 

fotballbane i kunstgress med løpebane rundt, i tillegg til en mindre grusbane og klubbhus. 

19

Hurum kommune 

3.10 Teknisk infrastruktur 

Sætre har kommunal vannforsyning. Åros renseanlegg i Røyken kommune renser avløpet som pumpes 

fra Sætre. Hurum ble i 2007 med i Godt Vann Drammensregionen (GVD). Dette er et samarbeidsprosjekt 

mellom ni kommuner i Drammensregionen og Glitrevannverket. 

3.11 Sætre sentrum 

Sætre sentrum ligger på tvers av bukten fra Engene området. Det er i områdereguleringsplanen for 

Sætre sentrum øst foreslått gangbroforbindelse på tvers av bukten, for å knytte arealene rundt bukten 

tettere sammen. Sætre sentrum utvikles som kommunesenter, og kommunens administrasjon er nå 

samlet her. Det ble i 2012 bygget et nytt bygningskompleks, som både inneholder kommunens rådhus 

og et mindre handelssenter. 

Videre har sentrum ulike tilbud innen service og handel, som restaurant, kaféer, dagligvarehandel, 

postkontor, politistasjon, legesenter, bensinstasjon, bank og noe detaljhandel. Langs sjøen ligger Sætre 

Marina med flytebrygger og noe plass på land til båtopplag. 

20

Hurum kommune 

4 

FORELIGGENDE AREALPLANER OG ANDRE PLANFORUTSETNINGER 

4.1 Kommuneplan for Hurum 2007-2019 

Kommuneplan for Hurum kommune ble vedtatt i 2007. Kommuneplanens arealdel skal bidra til å 

realisere kommunestyrets visjon, mål og strategier slik dette kommer frem i kommuneplanens 

samfunnsdel. I forbindelse med behandlingen av kommunal planstrategi er det vedtatt at planen skal 

rulleres, med start i 2013. 

Kort om hva kommuneplankartet sier om arealformål i planområdet: 

• Engene – industri 

• Kongsdelene – LNF 

• Industriområder i sør, både nord for og sør for rv. 23. 

Figur 4.1. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel – Sætre og omegn. 

21

Hurum kommune 

4.2 Kommunal planstrategi 

Kommuneplanen skal rulleres, igangsettes 2012. Strategiske tema for arealdelen er befolkningsutvikling, 

bolig og næring, og folkehelse. 

Forslag til planprogram inneholder følgende om Engene-Kongsdelene: Områderegulering vurderes 

igangsatt parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel. 

Det er senere inngått avtale mellom kommunen og Orica Norway AS om områderegulering av 

eiendommene på Engene-Kongsdelene. Det er forutsatt en fremdrift for områdereguleringen som løper 

parallelt med rulleringen av kommuneplanen. 

4.3 Planprogram for kommuneplan 2014-2025 

Planprogrammet inneholder forutsetninger og føringer for arbeidet med revisjon av kommuneplanen, 

og deler av dette er relevant for stedsutviklingen på Sætre og for utviklingen av Orica Norways 

eiendommer. 

Nasjonale retningslinjer 

Nasjonale retningslinjer for planlegging av kyst- og sjøområder i Oslofjorden sier at naturverdier, 

kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning. 

Retningslinjene sier dette om disponering av arealer i denne sonen: 

• «Oppføring av nye boliger og næringsbygg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. 

• Spredt utbygging i LNF-områder bør unngås. 

• Klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal bebygges. 

• I tillegg skjerpes byggeforbudet i 100 m-sonen og i strandsonen.» 

Kommunene skal gjennom planlegging stimulerer og bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt 

miljøvennlig energiomlegging. 

Regionale føringer 

Tofte og Sætre er definert som lokalsenter II. 

Sætre har senterfunksjon for nordre del av kommunen. Stedet betjener et omland som omfatter Åros, 

Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken i Vestfjordbassenget. 

Kommunale forutsetninger 

Etter gjeldende planer er det et samlet arealpotensial for omkring 2 000 nye boliger i Hurum, som er 

større enn det som tilsvarer den befolkningsveksten som er lagt til grunn i gjeldende kommuneplan. Det 

største arealpotensialet etter gjeldende planer ligger i Tofte/Filtvet-området, dernest i Sætre/Storsandområdet. 

Mål og fokusområder for arbeidet med revisjon av kommuneplanen 

• Kommunen ønsker å tilrettelegge for økt befolkningsvekst, og videreføre sine mål fra forrige 

kommuneplan om befolkningsveksten. 

• Dersom Hurum skal lykkes med sine vekstambisjoner, bør dette først og fremst bygge på 

utviklingspotensialet i kommunens nordre del. 

22

Hurum kommune 

• Utviklingspotensialet for områdene Engene-Kongsdelene bør vurderes nærmere i kommuneplanen. 

Basert på arealbruksanalyse og samlet vurdering av konsekvenser for kommunens utvikling vil det 

kunne utarbeides forslag til områderegulering. 

• Ønsket videreutvikling og styrking av eksisterende sentrumsområder forutsetter gode og tydelige 

rammer. 

• Ønsket vekst og utvikling bør bygge på potensialet som er knyttet til områdene langs Rv 23, 

næringsarealene ved Kana, Oredalen. 

• Viktige næringsgrener vil være maritimt relaterte virksomheter, forsknings- og teknologibedrifter, 

samt virksomheter knyttet til reiseliv. 

Behov for utredninger 

Målet om befolkningsvekst og mulige arealplanmessige valg gjør det ekstra viktig å avklare 

konsekvenser knyttet til dimensjonering av offentlige tjenester som skole, barnehage og pleie- og 

omsorgstjenester. 

Arealinnspill til kommuneplanen 

Orica Norway har i forbindelse med prosessen omkring kommunal planstrategi gitt innspill bedriftens 

planer for Engene og Kongsdelene, og dette vil inngå som et av arealinnspillene til kommuneplanens 

revisjon. 

4.4 Kommunedelplan for kystsonen 

Kommunedelplan for kystsonen har vært gjennom en lang planprosess, over flere år. Ved 

sluttbehandlingen i 2013 ble planforslaget ikke vedtatt, men det ble besluttet at planforslaget skulle 

inngå i den kommende kommuneplan. 

Planforslaget omhandler kommunens sjøområder i Drammens- og Oslofjorden, samt sjønære arealer 

innenfor strandsonen. Planen er spesielt ment å avklare arealbrukskonflikter knytet til utvikling av 

friluftsliv og småbåthavner. I forslaget som lå til behandling inngikk en del betingelser og forutsetninger 

om utredning av konsekvenser, som må følges opp i områdereguleringen. 

Samlet foreslås tilrettelagt for ca. 1 800 nye båtplasser. Flere steder, blant annet i Sætre, tilrettelegger 

forslaget for utvikling av småbåthavner i kombinasjon med maritime servicesenter. Havnene skal 

foruten småbåthavn tilrettelegge for relevante aktiviteter i kommunedelen som småbåtservice med 

slipp og verksted, idrettssenter for sjøidretter (roing, padling, seiling, brettseiling, dykking) samt andre 

servicetiltak. I disse næringsområdene finner en dypvannshavner som representerer en verdifull ressurs. 

I del av næringsområdet på Engene foreslås endret bruk og tilrettelegging for å utvikle et maritimt 

næringsmiljø som del av foreslått båthavn. Dette må utredes i områdereguleringen for Engene. 

Kyststien i området rund Sætre skal videreutvikles. Ved Sætre går stien gjennom området Nedredammen 

og passerer isdammene her før den når ned mot sentrum og langs hovedveien videre mot 

Engene. Her følger den jordbrukslandskapet forbi kirken mot Øvre Verpen før friluftsområdene i 

Sandspollen, Kinnartangen og Nesset. 

4.5 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 

Kommunedelplanen ble vedtatt 31.1.0.06 og er en overordnet plan som gjelder kulturmiljøer og 

kulturhistoriske veifar i Hurum. Kommunedelplanen gjelder foran tidligere vedtatte rikspolitiske 

23

Hurum kommune 

bestemmelser, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, men faller bort i den utstrekning den strider 

mot slike bestemmelser som senere blir gjort gjeldende. 

Det er registrert to kulturmiljøer i Sætre. Kongsdelene og Engene” og ”Grytnes gamle skole og 

Haugenbakken”. 

Figur 4.2. Kulturmiljø 31 «Kongsdelene og Engene og 32 «Grytnes gamle skole og 

Haugenbakken», fra Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. 

Kulturmiljøområdet 31 omfatter det kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno Industrier, hvor det 

er produsert sprengstoff siden året 1876. De kulturhistoriske verdiene strekker seg langt videre enn 

dette, og omfatter også nye anlegg. Til området hører også en variert boligmasse. Representativitet og 

stor grad av autentisitet preger store deler av miljøet. 

Deler av industriområdet i «kulturmiljø 31» er tidligere regulert (jfr. reguleringsplan for Engene 

næringsområde). I hovedsak er området regulert til næring med tilhørende trafikkareal. Reguleringen 

omhandler ikke bevaringsspørsmålet. 

4.6 Kommunedelplan for universell utforming 2011 – 2014 

Kommunedelplan for universell utforming skal være retningsgivende for Hurum kommunes arbeid med 

universell utforming og i henhold til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Lovens formål er å 

fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, 

uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal 

også bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. I 

kommunedelplanen for universell utforming 2011 – 2014 har Hurum kommune følgende målsetning: 

- Alle private offentlig og kommunale bygg som retter seg mot allmennheten (barnehager, skoler, 

kontorer, forretninger, restauranter, idrettsanlegg, kulturhus, kommunestyresal, kirker mv.) skal 

utformes universelt. 

24

Hurum kommune 

- Offentlige kommunale og private uteområder/friluftsområder, som er åpne for allmennheten skal 

være i overensstemmelse med universell utforming. 

- Det skal arbeides aktivt for at Hurum kommunes bygg, uteområder/friluftsområder, som er åpne for 

allmennheten skal være i overensstemmelse med universell utforming. 

- Alle nye prosjekter (både nybygg og rehabilitering) skal utføres med universell utforming. 

- Planlegge ombygginger og utbedringer slik at det tilrettelegges for universell utforming. 

4.7 Utbyggingsområdet Storsand 

Det foreligger planer for en større utbygging av Storsandområdet. Planområdet ligger ca. 4 km fra Sætre 

og er ikke tilknyttet noe eksisterende tettsted. Kommunen var i en tidligfase initiativtaker til å få i gang 

planleggingen, men planarbeidet er senere overtatt av private interessenter og grunneiere. 

Det ble først utarbeidet en Kommunedelplan for Storsand (2004-16). Denne ble så etterfulgt av en 

områderegulering for Storsand bolig- og golfområder (Områderegulering for Storsand bolig- og 

golfområde, Havnemyra og Grønsand, vedtatt 14.06.2011). I planen er det områder for boliger med et 

samlet utbyggingsvolum på om lag 1 000 boliger. 

Planen inneholder rekkefølgebestemmelser om infrastruktur. Det må fremføres vannforsyning til 

området og det forutsettes bygget gangvei med tilhørende tur- og skiløype på strekningen mellom 

Storsand og Sætre. Det skal vurderes en felles trase for ny hovedvannledning og gang- og sykkelveien. 

Eiendomsutviklerne bak Storsand-prosjektet har hatt dårlig fremdrift i planarbeidet, og kommunen har 

presset på for å få fortgang i saken. Det foreligger en avtale mellom kommunen og utbygger om at 

detaljreguleringen må være ferdig før sommeren 2012, men man er ikke kommet så langt i prosessen. 

I revisjonen av kommuneplanen i 2007 ble det tatt hensyn til det store utbyggingsvolum om lå i 

Storsandplanen, og som del av kommunens utbyggingsstrategi ble planer i andre områder nedprioritert. 

Blant annet ble to mindre boligområder ved Bråtadammen tatt ut av kommuneplanen. Disse 

boligområdene lå på Orica Norways eiendom, og inngår følgelig i planområdet for det planarbeid som 

Orica Norway nå har tatt initiativet til. 

25

Hurum kommune 

Figur 4.4. Områderegulering for Storsand. 

26

Hurum kommune 

4.8 Ny gang- og sykkelveg Sætre – Storsand 

Som en del av Storsand-utbyggingen forutsettes det bygget en ca. 2,5 km lang gang- og sykkelvei 

mellom Storsand-området og ungdomsskolen i Sætre. Etableringen av en slik forbindelse er en av flere 

betingelser for å kunne gjennomføre utbygging på Storsand. Det er nå vedtatt detaljreguleringsplan for 

denne g/s-veien, som går igjennom Oricas Norways eiendom og dermed blir en ny forbindelse gjennom 

den sørlige delen planområdet. 

I planbeskrivelsen til områdereguleringsplan for Storsand er gang- og sykkelveien omtalt som hovedåren 

for mye trafikanter, og i særdeleshet for barn og ungdom som skal til og fra ungdomsskole og 

idrettsanlegget på Grytnes. I lys av planinitiativet fra Orica Norway om at deler av bedriftens eiendom 

skal avsettes til utbyggingsformål, vil denne gang- og sykkelveien kunne få en utvidet funksjon. Den går 

forbi Bråtadammen, hvor det i tidligere kommuneplan var avsatt områder for boligbygging 

(Bråtadammen 1 og 2). I mulighetsstudien er det også vist utbyggingsmuligheter i lia øst for 

Bråtadammen. Her finnes også en nedlagt skytebane hvor boligbygging vil bli vurdert. Dette er 

boligområder som enkelt kan knyttes til en slik gang- og sykkelveiforbindelse, og som vil få kort gang- og 

sykkelforbindelse til skoler, idrettsanlegg og Sætre sentrum. 

Området lengre opp i åsen, på sørsiden av rv 23, er vurdert som et mulig fremtidig næringsområde. I 

gjeldende kommuneplan er det også vist et mindre areal som fremtidig næringsområde. Traseen for den 

planlagte gang- og sykkelveien går inntil eller gjennom det området som er aktuelt som næringsområde. 

Dette kan ses som en viktig faktor, i lys av overordnede mål om redusert biltrafikk. 

I planbeskrivelsen for gang- og sykkelveien pekes det på at gangveien gjennom skogsområdet for 

enkelte kan føles ensom, og dermed gi en viss utrygghet. Det antas at det spesielt kan være et problem 

for skolebarns bruk av veien. Noe som vil motvirke dette er økt trafikk, og bolig- og næringsutbygging 

langs denne korridoren i marka kan bidra positivt og redusere slik utrygghet. 

27

Hurum kommune 

Tabell 4.5. Trase for ny gang- og sykkelvei Sætre – Storsand (fra detaljreguleringsplanen). 

4.9 Reguleringsplan for Engene 

Reguleringsplan for Engene næringsområde ble vedtatt i 1991. 

Reguleringskartet vises ikke på kommunens kartløsning, men arealet i figur under er regulert til 

byggeområde for næringsformål, offentlig trafikkområde, spesialområde for bevaringsverdig 

bebyggelse, samt fellesområder (felles hovedadkomstsvei, felles gang- og sykkelvei, felles avkjørsel, 

felles parkeringsplass, felles rekreasjonsområde). 

28

Hurum kommune 

Tabell 4.6 Omriss av gjeldende reguleringsplan på Engene. 

4.10 Områderegulering for Sætre sentrum øst 

Områdereguleringsplan for Sætre sentrum øst ble vedtatt 23.10.2012. Planen gjelder 

sentrumsområdene øst for hovedveien, og havneområdet med tilliggende sjøområder. 

Figur 4.7. Områderegulering for Sætre sentrum øst. 

29

Hurum kommune 

Figur 4.8.«Nye» Sætre sett fra vest. 

Dagens område for båtopplag nærmest småbåthavna er i planforslaget fjernet, og det forutsettes at det 

finnes andre områder for båtopplag. 

I planen er det vist en gang-sykkelveg i bro fra sentrum og ut til Engene. 

4.11 Områdereguleringsplan for Sætre sentrum vest, vedtatt 25.04.2012 

Planen regulerer tomten til det nye administrasjonsbygget i Sætre vest. Hurum kommune har inngått et 

samarbeid med dagligvarekjedene KIWI og COOP for å få realisert utvikling av tomten på andre siden av 

veien til nåværende bankbygg i Sætre. Bygget sto ferdig ved årsskiftet 2012/2013, og kommunens 

administrasjon ble da samlet her. Det nye handelssenteret i samme bygningskompleks ble samtidig 

åpnet. 

Figur 4.9. Områderegulering Sætre sentrum vest. 

’ 

30

Hurum kommune 

4.12 Hurumskolen mot år 2015 (strategisk plan for grunnskolen) 

Strategiplanen ble vedtatt i mai 2009. Det foreligger ikke noen senere strategiplan. 

De deler av denne skolebruksplanen som er relevant i foreliggende plansak gjelder skolekapasitet og 

prognoser for elevtallsutviklingen i Sætre og tilliggende skolekretser, og kommunens planer for 

utbygging og økning av skolekapasiteten i disse kretsene. 

Tofte og Filtvet skoler 

En av plangruppas konklusjoner er at Tofte og Filtvet skoler slås sammen, og at det bygges en ny og 

moderne skole tilpasset dagens behov. Eksisterende skoler er gamle og nedslitte, og en felles skole er 

vurdert som et bedre alternativ enn fortsattbruk av de to skolene. 

Elevtallsutviklingen viser at begge skolene vil ha et elevtall på 320 i snitt i planperioden. Prognosen viser 

en nedgang utover i perioden til 280 i 2014. 

Sætre skole 

Skolebygget bærer preg av manglende vedlikehold og det vil kreves betydelige investeringer for 

nødvendig oppgradering. Skolen har begrenset uteareal, som forklares ut fra naturlige årsaker. Deler av 

utearealet grenser til sumplignende områder, og det går en bekk gjennom skolens uteareal. Dette gir 

skolen store utfordringer i våte perioder av året. Det er påkrevet at det gjøres noe med utearealet, både 

av sikkerhetsmessige årsaker og med hensyn til elevenes muligheter for allsidige aktiviteter. 

Elevtallsprognosen viser en relativt liten økning fram til 2010, for så å gå ned resten av planperioden. 

Utviklingen fremover vil avhenge av boligutbyggingen i området, blant annet Storsand. 

Skolen har behov for å utvide klasseromsarealet og skolen mangler grupperom, mm. Det foreligger et 

godkjent romprogram for utbygging av skolen, vedtatt i 2006. Romprogrammet legger opp til en skole 

som skal kunne romme 525 elever, gjennomsnittlig75 elever pr. trinn. I 2007 var det i gjennomsnitt 56 

elever pr. trinn. 

Fremtidig skolekapasitet i Sætre 

Boligutbygging på deler av Oricas eiendom utløser behov for mer kapasitet i barneskolen, men det er 

usikkerhet knyttet til hvordan dette skal løses. Dette antas å bli et viktig utredningstema, og ganske så 

avgjørende for valg av strategi for skoleutbyggingen. Skolekapasiteten vil også ha betydning for 

kommunens valg av utbyggingsvolum og utbyggingstakt for boligbyggingen i og omkring Sætre. 

Usikkerheten med hensyn til fremdriften i boligutbyggingen på Storsand er en sak som ytterligere 

kompliserer saken. Mens det tidligere har vært forutsatt at Storsand-elever skulle skaffes plass i 

barneskolen i Sætre, synes dette nå mer åpent. Dette fremgår av omtalen av Filtvet skole i 

strategiplanen, hvor det står at det «bør vurderes om eleven fra Storsand skal gis tilbud ved Filtvet skole, 

da kapasiteten er mye bedre enn ved Sætre skole». Med dette antydes at spørsmålet om skolekapasitet 

for Sætre med Engene-utbygging ikke bare er en sak hvor dette må avveies mot elevvekst og plassbehov 

skapt av Storsand-utbyggingen, men også en sak som må avklares i en større sammenheng. 

Kommunen har nylig gjort vedtak om utbygging av en felles skole for Tofte og Filtvet. 

31

Hurum kommune 

4.13 Nasjonale bestemmelser og retningslinjer 

Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer 

RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) 

Målet med retningslinjene er å utvikle arealbruk og transportsystem slik at bruken av ressurser og 

arealer blir samfunnsøkonomisk effektiv, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og 

bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 

RPR for å styrke barn og unges interesser (T-1/95) 

Viktige nasjonale mål er å sikre oppvekstmiljøet for barn og unge. Formålet med retningslinjene er å 

synliggjøre barn og unges interesser, og gi et grunnlag for å vurdere palner/saker hvor barn og unges 

interesser kommer i konflikt med andre interesser. 

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 

(Fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 § 6-2). 

Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs 

sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot 

tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og 

bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres 

strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. 

Retningslinjene gjelder i 100-metersbeltet langs sjøen, med den rekkevidde som følger av plan- og 

bygningsloven § 1-8. Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i 

kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Forbudet gjelder heller ikke der kommunen har gitt 

bestemmelser etter loven § 11-11 nr. 4 om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og 

opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. 

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen videreføres i de nye 

retningslinjene pkt. 5, med noen endringer. Retningslinjene for Oslofjordregionen gjelder også for 

sjøområder og for områder bak 100-metersbeltet. 

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunen 

(Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om 

planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 6-2 første ledd.) 

Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og 

virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig 

energiomlegging. 

Denne statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved all planlegging etter plan- og bygningsloven (jf. 

plan- og bygningsloven § 6-2). 

Regionale planer 

I fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud (2003) er Sætre definert som lokalsenter 

II. Sætre har senterfunksjon for tettstedene i nordre del av kommunen. Sætre har i tillegg status som 

kommunesenter. Vedtatt senterstruktur gir rammer for planbehandlingen knyttet til etablering av større 

handelsvirksomhet, som kjøpesentre. 

32

Hurum kommune 

5 

VESENTLIGE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSOPPGAVER 

5.1 Innledning 

I dette forslaget til planprogram er det gitt en kort beskrivelse av antatte vesentlige virkninger av 

planforslaget for miljø, naturressurser og samfunn. For hver problemstilling/tema, er det gitt en 

beskrivelse og presisering av hva konsekvensutredningen skal svare på. Når det gjelder hva som er 

vesentlige virkninger er det lagt stor vekt på hvor beslutningsrelevant virkningen antas å være. 

Det forutsettes at de enkelte tema utredes i henhold til de metoder som foreskrives, slik disse er 

beskrevet i aktuelle metodehåndbøker og veiledninger. 

Det er hensiktsmessig å inndele planområdet i flere delområder, som er svært ulike og hvor 

planleggingen byr på høyst forskjellige utfordringer og mulige konflikter. En slik inndeling av 

planområdet ble brukt i mulighetsstudien, og det synes hensiktsmessig å legge en tilsvarende inndeling 

til grunn for områdeplanleggingen. I mulighetsstudien ble planområdet delt i følgende delområder: 

• Det gamle fabrikkområdet på Engene 

• Kongsdelene – området fra Engene og sørover, opp til kirken og fotballbanen 

• Kongsdelmarka – skogsområdene fra tettstedet og opp til rv. 23 

• Kongsdelmarka – skogsområdene sør for rv. 23. 

Ved utarbeidelse av områdereguleringen er det krav om at alle vesentlige konsekvenser av planen skal 

utredes, og planprogrammet skal inneholde et forslag til hva som vurderes som vesentlige 

konsekvenser. Gitt at delområdene er så forskjellige som de er, vil det også behovet for 

konsekvensutredninger være forskjellig. De utredningstemaer som er beskrevet i det følgende vil derfor 

i ulike grad adressere de enkelte delområder. Mens noen temaer vil være relevante for planen som 

helhet, vil andre temaer kunne være mer spesifikke for ett eller to av delområdene. 

33

Hurum kommune 

Figur 6.1. Illustrasjon som viser planens hovedgrep, fra mulighetsstudien. 

Nedleggelse av industrivirksomhet gir nye muligheter på området. Samtidig er det utfordringer knyttet 

til utvikling av området. Vesentlige problemstillinger i denne saken er: 

• Forholdet til eksisterende industrivirksomhet (Chemring Nobel og Dynea) som har betydning for 

utviklingspotensialet i planområdet. 

• Stedsutvikling for tettstedet Sætre i konflikt med landbruksareal og verdifullt kulturlandskap 

• Flomrisiko gjelder for deler av planområdet. 

• Konflikt mellom bevaringsinteresser for risiko knyttet til eksplosjonsfarlige kjemikaliar i den 

gamle industribebyggelsen. 

• Statlige planretningslinjer for strandsonen. 

• Kommuneøkonomien, spesielt knyttet til behov for ny sosial infrastruktur ved vekst. 

34

Hurum kommune 

5.2 Stedsutvikling Sætre 

Definisjon av tema 

Utredningstemaet omfatter områdeplanens betydning for utviklingen av kommunesenteret Sætre, både 

i forhold til kommunens strategier og planer for utvikling av tettstedet, og i forhold til kommunens 

overordnede mål om vekst og utvikling. 

Begrunnelse for utredning og utforming 

Planområdets beliggenhet i forhold til tettstedet Sætre gir interessante muligheter for vekst og utvikling. 

Engene kan tilby attraktive utbyggingsarealer ved sjøen, som vil kunne samvirke godt med Sætre 

sentrum. Kongsdelene og Kongsdelmarka gir arealmuligheter for god og sentrumsnær tettstedsutvikling, 

i tråd med nasjonale mål om stedsutvikling. Gjennom utviklingen av disse områdene vil man kunne 

realisere kommunens vekstambisjoner med hensyn til boligbygging og næringsutvikling. 

Utredningens omfang 

Temaet skal drøfte scenarier for stedsutvikling for Sætre, både innenfor tettstedet og planområdet, og i 

en mer overordnet sammenheng hvor vekst i Sætre vurderes i forhold til utbygging i andre deler av 

kommunen. 

Teamet skal også omfatte analyser om hvilke muligheter planområdet gir for nye boliger og en god 

boligtypesammensetning, og hvilke muligheter planområdet gir for etablering av ny næringsvirksomhet. 

5.2.1 Nabobedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS 


Temaet er de sikkerhetssoner som er beregnet for virksomheten ved de to industribedriftene og de 

konsekvenser dette har for etterbruk av Orica Norways eiendom på Engene og Kongsdelene. 


Disse industribedriftene som grenser til planområdet kan ha vesentlig innflytelse på muligheten for 

utbygging, ved at sikkerhetssonene streker seg langt inn på Orica Norways eiendom. 

Chemring Nobel AS produserer sprengstoff og ligger øst for planområdet, og tett inntil Engene. Dynea 

har virksomhet mellom Chemring og Engene. Begge virksomheter vil kunne gi føringer for utviklingen 

innenfor planområdet, samtidig som ønsket utvikling i planområdet vil ha konsekvenser for de etablerte 

industrivirksomheter. 


Begrensninger som følge av eksisterende industrivirksomhet beskrives, og det redegjøres for konflikten i 

forhold til planområdets utviklingspotensial. Da industrivirksomheten også innebærer begrensninger for 

utviklingen i Sætre sentrum vil dette også etablerte kommunal virksomhet og kommunens planer for 

sentrum bli vurdert. 

35

Hurum kommune 

5.3 Naturmiljø 


Temaet defineres her som mangfold av naturtyper og arter. Utredningen skal omfatte viktige lokaliteter, 

resipienter og biologiske verdier. 


Teamet omfatter naturmangfoldet i sjø og på land. I tiltaksområdet vil det bli iverksatt aktiviteter som 

berører verdifulle områder og nye/«urørte» områder. Naturmangfoldloven og Vannforskriften er 

sentrale regelverk i forhold til å kartlegge påvirkningen og bærekraften på biologisk mangfold, og stiller 

krav til registreringer og konsekvensvurderinger. 


Det gjennomføres en forstudie, med oversiktskartlegging av vegetasjon og naturtyper i planområdet. 

Formålet er å få en vurdering av potensialet for verdifulle naturverdier i området på bakgrunn av 

eksisterende informasjon og en oversiktsbefaring i området. 

På bakgrunn av eksisterende informasjon skal områder med særlig potensial for naturverdier befares i 

felt av personer med kompetanse på botanikk, vegetasjon, fugl og vilt. 

På bakgrunn av forstudien og feltarbeidet utarbeides en rapport som oversiktlig beskriver naturverdiene 

i området og peker på spesielle verdier som bør hensyntas videre i planprosessen. Det gjøres en 

vurdering av kunnskapsgrunnlaget i området sett i forhold til kravene i naturmangfoldloven og 

utarbeides en anbefaling for nødvendige oppfølgende undersøkelser. 

På dette grunnlag besluttes det hva som skal gjennomføres av nødvendige oppfølgende undersøkelser. 

5.4 Landskap 


Temaet omfatter planens virkning på landskapsbildet, og landskapets egnethet for plassering av bygg, 

samt eventuelle tilpasninger i terrenget. 


Planen vil medføre endringer i landskapsbildet i områder med store landskapsverdier. 


En landskapsanalyse skal identifisere viktige landskapskvaliteter og områder som er spesielt sårbare for 

inngrep. Det skal gjøres vurdering av hvilken visuell påvirkning utbygging i henhold til planforslaget vil ha 

for omgivelsene. Fjernvirkninger vurderes med bruk av fotomontasjer. 

5.5 Kulturminnevern/arkeologi 


Kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter knyttet til 

historiske hendelser, tro eller tradisjon. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor 

kulturminner inngår som en del av en større sammenheng. Det inngår både automatisk fredete 

kulturminner og nyere tids kulturminner. 

36

Hurum kommune 


Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser, og skal forvaltes og ivaretas 

som bruksressurs og som grunnlag for opplevelse og kunnskap. 

Automatisk fredede kulturminner: Det er registrert flere automatisk fredede kulturminner i 

planområdet iht. Riksantikvarens database Askeladden. 

Nyere tids kulturminner: Den eldste industribebyggelsen fra dynamitt fabrikken er fredet. Deler av 

industriområdet er midlertidig fredet, i alt 27 bygninger. Det finnes en rekke SEFRAK-bygg innenfor 

planområdet. 


Kulturminner, både automatisk fredede og nyere kulturminner, i planområdet skal redegjøres for. 

Områdeplanens innvirkning på kulturmiljøer og kulturminner skal vurderes i forhold til direkte 

påvirkning/inngrep i miljøer, samt endringer i miljøenes lesbarhet og opplevelse. Krav om bevaring av 

kulturminner må avveies mot krav om sikkerhet for liv og helse, og utredningen må vurdere alternative 

løsninger. 

5.6 Jordbruk og skogbruk 


Temaet omfatter dyrket mark og drivverdig skogsareal som er aktuelt for utbygging. 

Begrunnelse for utreding og utforming 

Jordvern er et viktig politisk mål begrunnet i behovet for en sikkerhet for egen nasjonal 

matvareproduksjon. I tillegg har ofte landskapet verdi i seg selv som kulturlandskap. Mål om klimariktig 

utvikling i forhold til en samordnet areal og transportplanlegging står ofte i konflikt med vern av 

jordbruksarealer i sentrale områder og inntil tettsteder. Jordverninteresser må derfor ofte avveies mot 

miljø- og samfunnsmessige fordeler ved konsentrert tettstedvekst. 


Det skal gjøres verdivurderinger av jord- og skogressurser. Det skal gjøres rede for tap av dyrket eller 

dyrkbart areal og produktivt skogsareal. Konsekvenser av endringer i kulturlandskap skal beskrives. 

Arealregnskapet skal dokumenteres. 

5.7 Boligbygging og befolkningsutvikling 


Temaer omfatter analyse av befolkningsutviklingen med bakgrunn i foreslått stedsutvikling og 

boligbygging i planområdet. 

Begrunnelse 

Befolkningsvekst er i seg selv et viktig mål for kommunen. Samtidig har lokal befolkningsvekst stor 

betydning for stedsutviklingen på Sætre, blant annet utviklingen i handel og servicetilbud samt 

sentrumsmiljø. 

Prognoser for befolkningsutviklingen er et grunnlag for vurdering av behov for offentlige tjenestetilbud. 


37

Hurum kommune 

Basert på befolkningsfremskrivninger og planer for boligutbygging i planområdet og tilliggende områder 

utarbeides prognoser for antall beboere og alderssammensetning blant disse i perioden fra utbyggingen 

starter og fram til at utbyggingen er avsluttet og situasjonen har stabilisert seg. 

5.8 Sosial infrastruktur og kommuneøkonomi 


Tema omfatter offentlig tjenestetilbud som kreves på grunn av økt antall bosatte. 


En vesentlig økning av antall bosatte i Sætre vil medføre at tilgang på offentlige tjenester som skole, 

barnehage, idrettsanlegg, helsetjenester m.m. må utvides. Kommunen er ansvarlig for å fremskaffe 

skoletilbud for bosatte i kommunen. 


Basert på analyse av befolkningsutviklingen skal det redegjøres for behov for offentlige 

tiltak/investeringer som følger av planlagt utbygging. Det skal utarbeides en vurdering om når det vil 

være nødvendig med nye investeringer i flere skoleplasser, evt. ny skole. Skolekapasiteten lokalt skal 

sees i sammenheng med utviklingen i andre skolekretser. 

5.9 Folkehelse 


Temaet omfatter folkehelse og barn og unges oppvekstmiljø, som boligforhold, ytre miljø og sikkerhet, 

økonomi og arbeidsliv og medvirkning i planprosessen. 

Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. 

Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere 

faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven § 3). 


Plan og bygningsloven krever at all planlegging etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke 

sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet (plan og bygningsloven § 3-1). 

Arealplanlegging legger føringer for arealbruken i lang tid fremover og påvirker folks levevaner for 

eksempel i forhold til nærhet til lekeplasser, rekreasjonsområder/muligheter for friluftsliv, sosiale 

møteplasser, skoler, barnehage, gang- og sykkelveier, handel, etc. I tillegg kan tiltaket påvirke blant 

annet trafikksikkerhet og ytre miljøfaktorer som kan ha innvirkning på helse. Konsekvenser tiltaket har 

på lokalsamfunnet med hensyn på tilgjengelighet til arbeidsplasser har også stor betydning for 

folkehelsen på sikt. 


Det skal redegjøres for hvordan tiltaket generelt vil kunne påvirke folkehelsen, med fokus på 

boligforhold, ytre miljø og sikkerhet, økonomi og arbeidsliv og medvirkning i planprosessen. 

38

Hurum kommune 

5.10 Friluftsliv og rekreasjon 


Temaet defineres som her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære 

uteområder, samt friluftsområder. 


Utbyggingen av planområdet vil medføre endringer for nærmiljøet og muligheter for friluftsliv, gjennom 

den nedbygging av landbruks- og skogsområder som planen medfører. Dette vurderes i forhold til de 

nye muligheter planen gir for å legge til rette for friluftsliv og rekreasjon. 


Det skal gis en redegjørelse av hvorvidt planområdet i dag benyttes som rekreasjons- og friluftsområde 

for lokalbefolkningen. Virkninger for området som er viktig for friluftsliv og rekreasjon skal belyses. 

Samlede virkning av tiltaket skal vurderes, derav tilgjengelighet til sjø, tilgjengelighet til skog og mark 

samt tilgjengelighet til bolignære rekreasjonsområder. Det redegjøres for planens tilrettelegging for 

friluftsliv og rekreasjon. 

5.11 Barn og unges oppvekstmiljø 


Temaet omfatter barn og unges oppvekstmiljø; som lekeareal, trafikksikkerhet og fremkommelighet og 

nærmiljø. 


Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (1989) har som formål å sikre at barn og unges interesser 

blir ivaretatt i planleggingen. Dette står også presisert i plan- og bygningsloven, § 1-1 Lovens formål. Det 

skal vurderes om nye planer kommer i konflikt med barn og unges hensyn og interesser. 


Det skal gis en redegjørelse av hvorvidt planområdet i dag benyttes som lekeareal, og vurderinger av 

eventuelle konsekvenser og erstatningsarealer dersom dette er tilfelle. Det skal redegjøres for områder 

aktuelle for lek og rekreasjon både innenfor og i nærheten av planområdet. Det skal vurderes hvordan 

barn og unges trafikksikkkerhet blir ivaretatt i planen. 

5.12 Transport og trafikk 


Utredningsteama omfatter veitrafikk, kollektivtransport og forholdet til gående og syklende. 


Utbygging av planområdet vil ha betydning for total trafikkgenerering. Trafikkvurderingene vil også gi 

bakgrunn for støyberegninger. 


Betydning av utbyggingsvolum for total trafikkgenerering skal vurderes. Trafikksikkerhet, trafikkavvikling 

skal beskrives. Muligheter for bussbetjening skal vurderes. Det skal redegjøres hvordan man oppnå 

39

Hurum kommune 

gode forhold for gående og syklende internt i området og i tilknytning til tilliggende områder, spesielt 

sentrum. 

5.13 Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur 


Temaet dekker her overvann og spillvann, vannforsyning og energiforsyning til planområdet. 


Planforslaget vil legge til rette for en stor utbygging sett i forhold til dagens situasjon både innenfor og 

utenfor byggesonen. Utbygging vil kreve tilstrekkelig kapasitet på teknisk infrastruktur. 


Konsekvensutredningen skal inneholde vurderinger av eksisterende og vedtatt kapasitet på teknisk 

infrastruktur i området, håndtering av overvann, samt vurderinger av tiltak og investeringsbehov for å 

sikre tilstrekkelig kapasitet. 

Aktuelle alternative energikilder skal omtales. 

5.14 Forurensing 


Utredningstemaet omfatter forurensing i grunnen. 

Begrunnelse for utreding 

Målet med undersøkelsen er å kartlegge eventuelle forekomster av forurenset grunn, slik at det gir 

tilstrekkelig grunnlag for å vurdere områdets egnethet for utbygging og annen arealbruk. 

Utrednings omfang 

Det skal gjennomføres første trinn i miljøtekniske undersøkelser i hht. klima- og 

forurensingsdirektoratets veileder. 

5.15 Støy 


Støy er definert som uønsket lyd. Utredningsteamet omfatter støy som følger av tiltaket og som berører 

omkringliggende boligområder og annen støyfølsom bebyggelse. 


Planforslaget kan generere økt trafikk på tilgrensende veinett som kan ha betydning for eksisterende 

bebyggelse og andre støyfølsomme funksjoner. Samtidig skal bebyggelsen i planområdet planlegges 

med hensyn til den framtidige støysituasjonen. 


Støyvurderinger gjennomføres i samsvar med retningslinje T-1442 (2012) "Miljøverndepartementets 

retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". Støysonekart skal utarbeides ved behov. 

40

Hurum kommune 

5.16 Risiko og sårbarhet 


Utredning av risiko- og sårbarhet har som formål å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade på og tap 

av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mm. 


Det følger av plan- og bygningsloven § 4-3 at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal 

planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta 

slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er 

egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av den planlagte utbygging. 


Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. I ROS-analysen vurderes 

hvorvidt planforslaget vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. 

Gjennom en ROS-analyse gjøres en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser, og det 

vurderes hvilken risiko disse hendelsene representerer. Fare for flom og springflo skal utredes. 

5.17 Forholdet til overordnede mål og retningslinjer 

Det skal redegjøres for stedsutvikling i planområdet og Sætre tettsted i forhold til nasjonale 

retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging. 

Det skal redegjøres for stedsutvikling i planområdet og Sætre tettsted i forhold til nasjonale mål om 

reduksjon av utslipp av klimagasser. 

41

Hurum kommune 

6 

PLANPROSESSEN 

6.1 Medvirkning 

Planfasen med planprogrammet legger til rette for at berørte grunneiere, naboer og offentlige etater 

blir orientert om prosjektet i en tidlig fase, slik at de kan komme med innspill til det videre planarbeidet.. 

Kravet til informasjon og medvirkning iht. § 12-5 i denne planprosessen sikres gjennom: 

• Varsel om planoppstart. Brev til samtlige berørte og avisannonser i to aviser og på kommunens 

hjemmeside 

• Høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til 

berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner 

• Utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse 

• Samråd og medvirkning under planutforming og alternativvurderinger 

• Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning 

• Eventuelt åpent informasjonsmøte i perioden for offentlig ettersyn. 

Figur 6.1 Prosessgang for områderegulering (kilde: Miljøverndepartementet). 

Utover medvirkningen som påkrevet etter plan- og bygningsloven foreslås det et 

samrådsmøte/dialogmøte om stedsutviklingen i Sætre. Dette leges til den fasen hvor alternativer 

drøftes, og endelig plankonsept utarbeides. 

Formålet med en slik medvirkningsprosess er: 

• Å sikre aktiv medvirkning og en bred forandring hos befolkningen 

• Å sikre at alle relevante aspekter blir ivaretatt i utredningen 

• Å sikre konkrete bidrag til muligheter og løsninger tidlig i planfasen. 

Deltakelse fra beboere, kommuneadministrasjon og politikere. 

Formål: Få en bred dialog omkring en framtidsrettet utvikling av Sentre som kommunesenter og levende 

tettsted. 

• Hvilken rolle kan planområdet få 

42

Hurum kommune 

• Visjoner for utvikling av Sætre tettsted til et attraktiv og levende kommunesenter 

Figuren revideres 

Figur 6.2 Foreslått prosess og medvirkning i områdereguleringen 

6.2 Tidsplan 

Fremdriften for områdereguleringen er søkt samordnet med planlagt fremdrift i kommunens 

planprosess for rullering av kommuneplanens arealdel. På den måten vil overordnede konsekvenser av 

områdereguleringen kunne avstemmes mot kommuneplanens utredninger og strategier for fremtidig 

arealbruk i kommunen, og planforslaget for Engene/Kongsdelene kunne inngå som et innspill til og del 

av kommunens utviklingsstrategi. 

43

Hurum kommune 

Fremdriftsplanen under ligger som et vedlegg til avtalen mellom Hurum kommune og Orica Norway om 

områdereguleringen for Engene og Kongsdelene. Avtalen ble inngått i september 2012, og forutsatte at 

planarbeidet med områdereguleringen og kommuneplanrulleringen skulle igangsettes umiddelbart. 

Begge planprosesser er blitt noe forsinket i oppstartfasen, slik at anslått fremdrift ikke er i tråd med reell 

fremdrift. Fremdriftsplanen viser trinnene i planprosessen, og tas derfor med her. 

Det tas sikte på at man etter hvert skal komme i takt med anslått fremdrift, og dermed kunne ferdigstille 

planen tidlig i 2014, med tilhørende offentlig ettersyn i første halvår 2014. 

Trinn i planprosessen for områderegulering 

Anslått fremdrift 

Politisk behandling av avtale, og oppstart planarbeid 2.-3. kv. 2012 

Forberedende arbeid planprogram 3. kv. 2012 

Varsel om oppstart områderegulering, og forslag til planprogram 3. kv. 2012 

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram 4. kv. 2012 

Behandling av høringsuttalelser, sammenfatning og kommentarer 4. kv. 2012 

Saksfremlegg til politisk behandling 3. kv. 2012 

Fastsettelse av planprogram 4. kv. 2012 

Arbeid med planløsning/planutforming og konsekvensutredning: 

Kunnskapsgrunnlag – sammenstilling 

Utvikle planløsninger m/alternativer 

Samråd og medvirkning 

Informasjons- og dialogmøter 

Utarbeide planforslag: 

Plankart 

Bestemmelser 

Planbeskrivelse m/KU 

4. kv. 2012 – 2. kv. 2013 

1. kv.-3. kv. 2013 

2.kv.-4.kv. 2013 

Saksfremlegg til førstegangsbehandling 1.kv. 2014 

Førstegangsbehandling planforslag 

1.kv. 2014 

Vedtak om høring/offentlig ettersyn 

Offentlig ettersyn av planforslag 1.-2. kv. 2014 

Behandling av høringsuttalelser, sammenfatning og kommentarer 2. kv. 2014 

Eventuelt: Møter regionale myndigheter 2. kv. 2014 

Bearbeide planforslaget 2. kv. 2014 

Saksfremlegg til politisk behandling 3. kv. 2014 

Politisk behandling, annengangsbehandling 3. kv. 2014 

44

Planprogram - 2013-07-04.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?