Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir ... - Cappelen Damm

Hvorfor er ikke hvitt en farge 

Hvorfor blir speilbildet speilvendt 

Hvor kommer fargene i regnbuen fra 

Hvorfor er solnedgangen rød 

Er en tomat rød i mørket 

Dette kapittelet kan gi deg svar på 

disse og liknende spørsmål.

Skytterfisken lever av insekter, og det er det mange fiskearter som 

gjør. Men skytterfisken fanger insektene på en litt spesiell måte. Den 

spytter en vannstråle på dem, slik at de faller i vannet. Å spytte på 

blink er vanskelig nok, men å sikte fra under vann er ekstra vanskelig. 

Stikk en pinne ned i vann. Det ser ut som om den knekker i vannlinjen. 

Det er fordi lysstråler bøyes når de går mellom vann og luft. Dette 

må skytterfisken ta hensyn til, for det kan altså være at insektet ikke 

er akkurat der det ser ut som. Hvordan løser skytterfisken denne 

utfordringen Det får du få vite senere i kapittelet. 

Lys og farger

6.1 Lyset 

Hvordan kan vi se For å forstå hvordan øynene fungerer, må vi forstå hva lys er og 

hvordan hjernen fungerer. I dette kapittelet skal vi derfor se nærmere på hvordan 

lys og farger oppfører seg, og du skal få lære om øynene og hjernen.

Hvorfor er 

noen gjenstander svarte 

Svart er egentlig ikke en egen farge. Svart er fravær av lys. Når noe er 

svart, betyr det at det ikke sender ut lys i det hele tatt. 

Det kan være to grunner til at en gjenstand ser svart ut. Den 

første er at det ikke er noe lys som treffer gjenstanden. For eksempel 

vil alt se helt svart ut i et lystett rom. Den andre grunnen kan være at 

gjenstanden absorberer, eller tar opp i seg, alt lyset som treffer den. 

Absorpsjon – når lyset fanges av gjenstanden 

Hvis du en varm sommerdag legger hånda på noe svart og deretter på 

noe hvitt, vil du kjenne at det som er svart, er varmere enn det som er 

hvitt. Det er fordi den svarte gjenstanden fanger solstrålene uten å sende 

dem ut igjen. Vi sier da at solstrålene blir absorbert, og temperaturen 

i gjenstanden øker. En hvit gjenstand sender derimot både lyset og 

varmestrålingen tilbake, og er derfor kjølig. 

Refleksjon – når lyset sendes tilbake 

Lys kan også sendes tilbake etter at det har truffet en gjenstand. Vi sier 

da at lyset blir reflektert. Jo mer av lyset som reflekteres, dess lysere 

blir gjenstanden. Hvis lyset treffer en helt jevn, hvit flate, kan du se et 

speilbilde av det lyset som treffer den. Det er denne egenskapen som gjør 

at du kan se deg i speilet om morgenen. I hverdagen ser du lysrefleksjoner 

når sola speiler seg på blankt vann, i vindusruter og på metallflater. 

Når en lysstråle treffer 

en svart overflate, blir 

lyset absorbert. 

Når en lysstråle treffer 

en hvit overflate, blir 

lysstrålen spredt i alle 

retninger. 

Når en lysstråle 

treffer et speil, blir 

lysstrålen reflektert. 

KAPITTEL 6 – Lys og farger – 223

Hvorfor er de fleste speil flate 

Et vanlig speil har en helt flat overflate og kalles derfor for et plant speil. 

Når en lysstråle treffer et plant speil med en bestemt vinkel, vil solstrålen 

sendes ut fra speilet med den samme vinkelen, men i motsatt retning. 

Dette kalles refleksjonsloven. 

Innfallsstråle 

Innfallsvinkel 

Refleksjonsvinkel 

Refleksjonsstråle 

Innfallsvinkel = Refleksjonsvinkel 

Når vi snakker om lysets refleksjon i et speil, bruker vi en del spesielle 

begreper. Disse er vist på figuren over. Lysstrålen som treffer speilet, 

kalles for innfallsstrålen, og strålen som sendes tilbake fra speilet, kalles 

refleksjonsstrålen. Vinklene til strålene måles mellom strålene og det 

som kalles innfallsloddet. Innfallsloddet er en tenkt linje som ligger i rett 

vinkel på speilflaten akkurat der innfallsstrålen treffer speilet. 

Noen mener at man kan 

plassere gigantiske speil 

i verdensrommet rundt 

jorda for å reflektere 

bort sollys. Slik tenker 

man at man kan 

regulere temperaturen 

på jorda og hindre 

global oppvarming. 

224 – TRIGGER 9 – Forenklet utgave

Vi studerer plane speil 

DU TRENGER 

• et speil • skrivesaker • gradskive • linjal 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

G 

Bruk linjalen og trekk en rett linje på et blankt ark eller i 

arbeidsboka. Vi kan kalle denne linjen for speillinjen, siden 

speilet skal stå på denne linjen, eller parallelt med den. 

Bruk linjalen og trekk en linje i en vinkel inn på speillinjen. Sett 

deretter speilet på speillinjen. 

Se på linjen du har tegnet i speilet, og tegn en linje på papiret 

som fortsetter ut av speilet i samme retning. 

Tegn inn innfallslodd og marker innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. 

Mål innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen med 

gradskiva. 

Gjenta dette for to nye innfallsvinkler. 

Hva viser forsøket om sammenhengen mellom innfallsvinkelen 

og refleksjonsvinkelen 

Sett speilet opp slik at det står 90° på skriveboka di. Finn fram en 

penn. Se inn i speilet og prøv å skrive navnet ditt slik at det ser 

riktig ut i speilet. 


I et speilreflekskamera 

og en kikkert brukes speil 

til å lede lyset gjennom 

linsene og til øyet. 

I krumme speil 

varierer retningen på 

innfallsloddet etter hvor 

lysstrålen kommer inn på 

speilet. Speilbildet blir 

derfor fordreid i forhold 

til virkeligheten. 


Refleks 

Hvorfor skal vi bruke refleks 

Hvis du går langs veien i mørket uten refleks, vil en bilfører først oppdage 

deg på 25–30 meters avstand. Kjører bilen i 50 km/t, tar det omtrent 2 

sekunder fra føreren oppdager deg og til bilen har passert deg. Har du 

refleks, er du synlig på omtrent 140 meters avstand. Da har bilføreren 

10 sekunder på seg. Det er ingen tvil om at bruk av refleks kan være 

forskjellen mellom liv og død. 

Hvorfor lyser en refleksbrikke i mørket 

I et vanlig speil blir lysstrålene reflektert i en annen retning enn de kom 

fra, unntatt når de treffer 90 grader på speilet. Men lyset som treffer en 

refleksbrikke blir reflektert tilbake i samme retning, uansett hvilken vinkel 

det kommer fra! Når lyset fra en bil treffer refleksen, blir det reflektert 

tilbake mot bilen. Det gjør at de som sitter i bilen lett vil se refleksen. 


Hvordan virker en 

refleksbrikke 

Hvorfor sender refleksen lyset tilbake dit det kom fra 

DU TRENGER 

• 3 plane speil • en refleksbrikke 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

Still begge speilene opp på pulten slik at de 

står 90 grader på hverandre. Fest med tape slik at 

speilene blir stående i denne posisjonen. 

Se mot hjørnet hvor speilene møtes mens du beveger hodet. 

Hvilken egenskap har to speil som er stilt opp på denne måten 

Studer figuren til høyre hvis du fortsatt er usikker på svaret. 

Legg et tredje speil på pulten og sett de to andre speilene oppå dette slik at 

alle speilene står 90 grader på hverandre. Se inn mot hjørnekanten mellom 

to og to av speilene mens du beveger hodet i ulike vinkler. Hvilken forskjell 

er det når vi bruker tre i stedet for to speil 

D 

Prøv å åpne en refleksbrikke forsiktig langs 

limingen med en kniv, slik at du ser hvordan 

den ser ut inni. Prøv å beskrive hvordan 

overflaten er inne i en refleks. 

HVORDAN FUNGERER DET 

Inne i refleksen er det små rom dannet av 

plastvegger som står 90 grader på hverandre 

som hjørnene på terninger. Veggene inne i 

terningene fungerer da akkurat som speilflater, 

og lyset sendes tilbake dit det kom fra. 


Transmisjon 

Når lyset går gjennom en gjenstand 

Du har sett at når lyset treffer en gjenstand, kan det bli absorbert eller 

reflektert av gjenstanden. Det finnes også en tredje mulighet, nemlig at 

lyset kan gå igjennom gjenstanden. Gjennomsiktige materialer, som glass 

og noen typer plast, kan lede lys. Dette fenomenet kalles transmisjon. 


Hvilken rolle spiller brytningsindeks 

Brytningsindeksen er evnen et materiale har til å bremse lyshastigheten. 

Vi har lært at når vi stikker en åre eller pinne ned i vann, ser det ut 

som om den får en knekk akkurat i vannoverflaten. Dette skjer fordi 

lyset bøyes akkurat i grenseflaten mellom to materialer som har ulik 

brytningsindeks (f.eks. luft og vann). 



Luft 

Vann 

Brytningsvinkel 


Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann 

Se hva som skjer når en lysstråle sendes mot en 

vannoverflate: Noe av strålen reflekteres i overflaten, 


men noe av strålen går også ned i vannet. Hvis strålen 

hadde fulgt sin opprinnelige retning, ville den fortsatt 

langs den prikkete linjen. I stedet bøyes lyset av. Vi sier 

at lysstrålen brytes. Vinkelen til det brutte lyset kalles da 

for brytningsvinkelen. Brytningsvinkelen under vann er 

mindre enn innfallsvinkelen i lufta. Strålen brytes inn 

mot innfallsloddet. Dette skjer alltid når lys går fra et sted 

med lav brytningsindeks (for eksempel luft) til et sted 

med høyere brytningsindeks (for eksempel vann). 

Brytningsstråle 

Når lyset går fra lav til høyere 

brytningsindeks, vil brytningsvinkelen en bli 

mindre enn innfallsvinkelen. 

Ofte legger vi ikke merke til at forskjellen i 

brytningsindeks gjør at lyset brytes. De færreste tror 

at sugerøret i vannglasset er ødelagt, selv om det ser 

sånn ut. 


Hva skjer med lysstråler som går fra vann til luft 

Når lyset sendes fra vannet og opp i lufta, altså motsatt av 

eksempelet over, vil det delvis følge den samme banen: 

Noe av strålen vil bli reflektert i vannoverflaten og sendt 

ned i vannet igjen, mens resten av strålen vil gå opp i 

lufta. Her vil den bøyes av, men denne gangen går lyset 

fra et stoff med høy brytningsindeks til et stoff med 

lavere brytningsindeks. Da blir brytningsvinkelen større 

enn innfallsvinkelen. Slik er det alltid når lys går fra et 

sted med høyere brytningsindeks til et sted med lavere 

brytningsindeks. 

Brytningsstråle 

Luft 

Vann 


Brytningsvinkel 




Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, 

vil brytningsvinkelen bli større enn innfallsvinkelen. 

Skytterfisken som ble beskrevet i åpningen 

av kapittelet, har en utfordring når den skal 

sikte på insekter over vann. Hvis insektet 

befinner seg et stykke unna der fisken er, 

vil lysbrytningen i vannskorpa føre til at 

skytterfisken sikter helt feil. For å unngå 

problemet velger skytterfisken derfor å 

plassere seg like under insektet når den skal 

spytte. Når innfallsvinkelen er liten, utgjør 

ikke forskjellen mellom innfallsvinkelen 

og brytningsvinkelen så mye. Fra denne 

posisjonen kan fisken sikte ganske presist, 

til tross for at den sikter fra under vann. 


Mynten som 

dukker opp igjen 

Nå kan du selv bevise at lyset faktisk kan endre retning når det går mellom 

vann og luft. Det gjør at vi kan se over kanten på et krus. 

DU TRENGER 

• et krus • en mugge med vann • en mynt • en medhjelper 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

D 

E 

Legg mynten i kruset. 

Se ned i kruset og gå forsiktig bakover inntil du ikke lenger kan se 

mynten. 

Mens du hele tiden ser ned i koppen, ber du nå medhjelperen din helle 

vann forsiktig opp i koppen. Dette må skje uten at mynten flytter på seg! 

Si fra når du kan se mynten igjen. 

Lag en tegning som viser hvordan lyset går fra mynten til øynene dine 

i de to tilfellene. Skriv en kort forklaring på hva som skjer når lyset 

passerer vannoverflaten. 


Vannoverflaten er ikke alltid gjennomsiktig 

Når du står på land og ser utover et mørkt 

speilblankt vann, kan du se et speilbilde av 

landskapet på vannoverflaten. Hvis du dykker 

under vann og ser opp, kan du på samme måte se 

et speilbilde av bunnen. 


Glass 

Glass har brytningsindeks på omtrent 1,5, dvs. høyere enn både luft 

(1,0) og vann (1,3). Glass har den fine egenskapen at det kan formes, og 

kombinert med kunnskap om lysets egenskaper har vi mennesker lært oss 

å lage gjenstander som kontrollerer lyset. Vi kan blant annet bruke linser. 


Hvorfor er linser viktige 

Vi bruker linser til å bryte lys, slik at det samles eller spres. 

Noen linser forstørrer, slik at vi kan se ting vi ikke kan se med det blotte 

øyet. Slike linser er viktige i kikkerter, teleskoper, kamera, mikroskoper 

osv. Enda viktigere er kanskje linsene vi bruker i briller og kontaktlinser 

for å rette opp feil i synet vårt. 

En linse som samler lyset kalles konveks 

Når parallelle lysstråler går gjennom en konveks 

linse, vil de samles i et punkt bak linsa. Dette 

punktet kalles brennpunktet. Forstørrelsesglass 

og linsa vi har i øyet, er konvekse linser. De 

konvekse linsene kalles også for samlelinser. 

En linse som sprer lyset kalles konkav 

Når parallelle lysstråler går gjennom en konkav 

linse, spres de utover. Konkave linser kan derfor 

brukes til å spre lys, og får ting til å se mindre ut. 


Studer lysets retning 

Nå skal du selv prøve å sende lys gjennom ulike linser og prismer. 

Et prisme er et gjennomsiktig materiale med flere rette sideflater. 

Når du sender lysstråler i ulike vinkler inn i et prisme, vil du kunne 

observere både lysbrytning og totalrefleksjon. 

DU TRENGER 

• en lyskilde, helst med muligheter 

for å lage flere parallelle lysstråler 

• et stearinlys 

• noen linser og prismer 

• notatsaker 

NOEN FORSLAG TIL HVA DU KAN GJØRE 

A 

B 

C 

D 

E 

Prøv deg fram med å sende lys gjennom en konveks og en konkav linse. Tegn 

hvordan lysstrålene går i de to tilfellene. 

Tenn stearinlyset og sett det et stykke foran en konveks linse. Hold et papir opp 

bak linsa og før papiret mot linsa, eller vekk fra linsa til du kan se et skarpt bilde 

av stearinlyset på papiret. Etter hvert som du fjerner lyset og bildet er skarpt, har 

du funnet linsas brennpunkt. 

Lag en figur som viser hvordan lyset går. 

Send en lysstråle på skrå inn i et rektangulært formet prisme, slik at strålen 

går gjennom prismet og kommer ut på den andre siden. Sammenlikn 

retningen på strålen inn i prismet og ut av prismet. Tegn hvordan lyset går 

gjennom prismet. Blir det reflektert noen steder Forklar hvorfor lyset brytes 

ulikt på vei inn i og ut av prismet. 

Prøv å få dannet en regnbue (et spektrum) ved å bruke et trekantformet 

prisme. Tegn lysets vei gjennom prismet. Hva skal til for å få dannet en 

«regnbue» Hvor kommer fargene i denne regnbuen fra, tror du 


Sammendrag 

• Når lys går gjennom luft og treffer en gjenstand, kan én eller flere av 

disse tre tingene skje med lyset: 

1) Det kan bli fanget opp i gjenstanden. 

2) Det kan bli reflektert av gjenstanden. 

3) Det kan passere inn i og gjennom gjenstanden. 

• En svart gjenstand fanger opp (absorberer) alt lys som treffer den. 

• Når en lysstråle treffer et plant speil i en vinkel, blir strålen reflektert 

med samme vinkel, men i motsatt retning. 

• Refleksjonsloven: innfallsvinkel = refleksjonsvinkel 

• Den evnen som et materiale har til å bremse lyshastigheten, kalles 

brytningsindeksen til materialet. 

• Konvekse linser samler lyset, mens konkave linser sprer lyset. 

TEST DEG SELV 

1. Hva kan skje med lys som treffer en gjenstand 

2. Hva er en svart gjenstand 

3. Hva skjer med en lysstråle som treffer et plant speil 

4. Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann 

5. Hvorfor var oppfinnelsen av linser så viktig 


6.2 Fra lys til farge 

Hva vet vi om lys Vi vet at lysstråler går rett fram, og når noe står i veien for lyset, 

dannes det en skygge på baksiden. I tillegg vet vi at lys kan bli reflektert, omtrent som 

en ball som treffer en vegg. Men hva er egentlig lys Og hvordan oppstår farger 


Er lys bølger 

eller partikler 

Hva er lys 

Lys er den typen elektromagnetiske bølger vi kan oppfatte med øynene 

våre. Lyset og andre elektromagnetiske bølger består av fotoner. 

Fotonene er små partikler, men selv om de er partikler, oppfører de seg 

altså også som bølger. Det er altså fotonene som gir lyset dets egenskaper. 

ELEKTROMAGNETISK STRÅLING er en strøm av energi i form av 

elektromagnetiske bølger. 

Kan man egentlig se lys 

Vi kan ikke se lysstråler, unntatt når de 

kommer rett inn i øynene våre. Når du tror 

at du ser en lysstråle, skyldes det som regel 

at lyset treffer små partikler i lufta eller 

i vannet (tåke eller støv), og da blir lyset 

reflektert mot deg. Siden det kommer lys fra 

alle partiklene som treffes av lys, virker det 

som om du kan se lysstrålen. 

Hvordan kan man beskrive bølger 

For å forstå hvorfor lyset oppfører seg 

som det gjør, trenger vi å vite mer om 

bølger. Selv om vi egentlig jobber med 

elektromagnetiske bølger, kan du godt tenke 

på bølger i vann. Da blir det kanskje litt 

enklere å forstå. 


Radiobølgestråling 

Over 1 m 

Mikrobølgestråling 

1 - 1000 mm (1 m) 

Infrarød stråling 

(varmestråling) 

700 - 14 000 nm 

Synlig lys 

400 - 700 nm 

Ultrafiolett 

stråling 

30 - 400 nm 

Røntgenstråling 

0,03 - 30 nm 

Gammastråling 

alt under 0,03 nm 

bølgelengde 

bølgelengde 

Bølgelengde 

Bølgelengden er avstanden 

mellom to bølgetopper som 

kommer etter hverandre. 

Bølgelengden til radiobølger kan 

være fra under en meter og opptil 

flere hundre meter lang, mens 

bølgelengden for gammastråling 

er 0,03 nanometer eller kortere. 

Frekvens 

Frekvensen forteller hvor mange 

bølger som passerer på ett 

sekund. En høy frekvens betyr 

at bølgene kommer tett. Når 

vi oppgir frekvensen, bruker vi 

benevningen Hz (hertz), som 

betyr antall svingninger per 

sekund. 

Bølgehastighet 

Når vi kjenner antall bølger 

som passerer per sekund 

(frekvensen) og lengden på hver 

bølge (bølgelengden), kan vi 

enkelt beregne bølgehastigheten. 

Bølgehastigheten forteller hvor 

langt bølgene beveger seg på et 

sekund: bølgehastigheten (m/s) = 

bølgelengden (m) • frekvens (1/s) 

Hvordan kan lys ha ulik farge 

Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan 

oppfatte lys med en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset 

med de lengste bølgelengdene oppfatter vi som rødt, mens de korteste 

bølgelengdene oppfattes som fiolett. For å huske rekkefølgen på fargene, 

med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for 

rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på 

fargene i regnbuen. 


Hva er hvitt lys 

Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske 

bølger med forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, 

og det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en 

spesiell måte, kan vi få spredd fargene i det hvite lyset, og for eksempel få 

dannet en regnbue. 

Hvorfor dannes regnbuen 

Når sollyset treffer små vanndråper i lufta, vil lysbølgene brytes litt inne i 

vanndråpene. Vi vet at det er forskjellen i brytningsindeks som bestemmer 

hvor mye lyset blir brutt. I tillegg er det slik at også bølgelengden på lyset 

har noe å si. Lyset med minst bølgelengde brytes lettere enn lyset med lang 

bølgelengde. Dermed brytes de ulike fargene i sol lyset forskjellig, og vi får 

dannet en regnbue. 


Hvorfor er himmelen blå 

og solnedgangen rød 

Har du tenkt på hvorfor sola noen ganger ser rød ut Gjennom 

denne aktiviteten kan det hende du vil forstå litt mer av fargene du 

ser på himmelen. 

DERE TRENGER 

• en overhead, eller ev. en kraftig 

lommelykt 

• en høy og gjennomsiktig beholder 

med vann 

• skummet melk 

SLIK GJØR DERE 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

Fyll beholderen med vann og sett den på overheaden. Skru på overheaden, 

slik at det går lys opp gjennom beholderen. Har dere ikke overhead, kan 

dere bruke en lommelykt og lyse gjennom beholderen. 

Se på lyset som kommer gjennom beholderen. Hvilken farge vil dere si dette 

lyset har 

Tilsett noen dråper/en liten skvett skummetmelk i beholderen. Studer fargen 

på vannet nå. 

Studer lyset som går gjennom beholderen ved å se på bildet på veggen fra 

overheaden. Hvilken farge vil dere si dette lyset har Hvis lyset fortsatt er 

hvitt, må dere tilsette litt mer skummetmelk. 

Skummetmelka tilsvarer små partikler som finnes i atmosfæren. Hvilken 

effekt har slike partik ler på lyset Hvorfor spres det blå lyset mest 

Når sollyset passerer på skrå gjennom atmosfæren om morgenen og 

kvelden, må lyset gå en lengre vei gjennom atmosfæren før det treffer 

øynene dine. Hvorfor tror du lyset som kommer fram er rødlig 


Hvorfor har 

gjenstander ulik farge 

Du er sikkert blant de mange som sier at en appelsin er oransje og en 

tomat er rød. Egentlig er ikke det helt riktig. En tomat er jo bare rød 

når den er i lyset. Den er ikke rød i mørket! Så hva betyr det å være rød 

En tomat som er i sollyset, absorberer alle fargene fra sollyset, unntatt 

det røde. En tomat ser altså rød ut fordi den reflekterer det røde lyset 

som treffer den. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at 

den reflekterer lys med akkurat den fargen. Lys med andre farger blir 

absorbert i gjenstanden. 


Hva skjer når vi blander farger 

For å svare på det spørsmålet må vi først være helt sikre på hva vi mener. 

Det er nemlig to muligheter. Den ene er at vi blander lys med ulike 

farger. Den andre muligheten er når vi blander fargestoffer, slik som når 

vi blander maling. Disse to måtene å blande farger på er helt forskjellige, 

som vi nå skal se. 

Å blande farget lys 

Når vi ikke har noe lys, er det svart. Når vi blander lys, 

legger vi hele tiden til lys med andre bølgelengder. 

Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere 

kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av 

alle fargene. Når vi blander lys, legger vi hele tiden 

til nytt lys – vi adderer. Derfor kalles det for additiv 

fargeblanding. Fargene i TV-bildet er dannet ved 

additiv fargeblanding. 

Å blande fargestoffer 

Hvis du blander farger når du maler, oppdager du at fargene ikke 

oppfører seg på samme måte som når farger i lys blander seg. Fargestoffer 

har den egenskapen at de absorberer alle fargene 

unntatt de vi oppfatter. Når man blander flere 

fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert 

av blandingen. Til slutt vil blandingen trekke fra 

alle fargene i spekteret, og vi har fått svart. Siden 

det å blande fargestoffer gjør at mer og mer av 

lyset trekkes fra (subtrahere), kalles denne måten 

å blande farger på for subt raktiv fargeblanding. 

Når du blander maling eller skriver ut på en 

fargeskriver, dannes fargene ved subtraktiv 

fargeblanding. 


Sammendrag 

• Lys oppfører seg som både partikler og bølger. 

• Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter 

hverandre. 

• Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på en gitt tid. Når 

vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall 

svingninger pr. sekund. 

• Lys er bare en av mange typer elektromagnetiske bølger. 

• Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. For å huske 

rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet 

ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er 

også rekkefølgen på fargene i regnbuen. 

• Hvitt lys er lys som inneholder alle fargene. Det er derfor vi sier at hvitt ikke 

er en farge. 

• Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med 

den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. 

• Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med flere bølgelengder. Jo flere 

bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er 

en blanding av alle fargene. 

• Når man blander fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av 

blandingen. Til slutt vil blandingen absorbere alle fargene, og vi har fått svart. 

TEST DEG SELV 

1. Hva er lys 

2. Hva betyr bølgelengde og frekvens 

3. Hva er det som avgjør hvilken farge lyset har 

4. Hva står ROGGBIF for 

5. Hva er hvitt lys 


Oppgaver 

Oppgaver skrevet med blått finner du ikke 

klart svar på i Trigger forenklet utgave. 

6.1 Lyset 

1. Hva betyr det at en gjenstand absorberer lys 

2. Hvorfor blir du varmere om sommeren når du går med svarte klær enn når 

du går med hvite klær 

3. Hva kalles det når lyset som sendes mot en overflate sendes tilbake fra 

overflaten 

4. Hvorfor er de fleste speil flate 

5. Tegn en figur som viser at du har forstått refleksjonsloven. 

6. Forklar hvordan en refleks virker. 

7. Hva skjer med hastigheten til lyset når det går fra luft til vann 

8. Hva er brytningsindeksen til vann Hva betyr det i praksis 

9. Beskriv hva som skjer når en lysstråle sendes gjennom lufta ned mot en 

vannoverflate. 

10. Hva skjer med en lysstråle som sendes fra vannet og opp i lufta 

11. Hvordan løser skytterfisken problemet med å sikte opp i lufta under vann 

12. Hva vil en dykker se når han ser opp mot vannoverflaten 

13. Hvilket fenomen er det som gjør at fiberoptiske kabler ikke slipper ut noe 

lys annet enn i endene 

14. Hvilke to hovedtyper linser har vi, og hvordan fungerer de 

6.2 Fra lys til farge 

1. Hva er det egentlig du ser når du ser en lysstråle 

2. Hvordan kan vi finne ut bølgehastigheten (meter/sekund), hvis vi kjenner 

bølgelengden (meter) og frekvensen (antall bølger per sekund) 

3. På hvilke bølgelengder finner vi synlig lys 


4. Hvilke(n) farge(r) er det i sollys 

5. Hvorfor dannes regnbuen 

6. Hvorfor er himmelen blå om dagen, men rød ved soloppgang og solnedgang 

7. Hva er det som gjør en tomat rød 

8. Hva skjer når vi blander farget lys 

9. Hva skjer når vi blander fargestoffer 

HVA ER RIKTIG 

1. Skytterfisken har innebygde briller for å kunne sikte under vann. 

2. Når en gjenstand er svart, skyldes det at det ikke kommer noe lys fra 

gjenstanden. 

3. Speil er flate for at det skal være lett å holde dem rene. 

4. Bruker du refleks i mørket, er du synlig på over 100 meters avstand fra en 

billykt. 

5. Refleksen sender lyset rundt i alle retninger akkurat som en lyspære. 

6. Hastigheten til lyset er den samme overalt. 

7. Årer blir litt bøyd når de kommer ned i vann. 

8. Speilbilder på vann skyldes at lyset blir reflektert akkurat i vannoverflaten. 

9. Man har produsert linser i tusen år. De første brillene ble laget på 1200-tallet. 

10. Hvis du blander rødt, blått og grønt lys, får du hvitt lys. 

FINN UT 

1. På tivoli og fornøyelsesparker finnes det ofte speilhus. 

Hvordan virker ulike speil i slike speilhus 

2. Hvorfor er fiberoptiske kabler bedre enn vanlige ledninger 

når det gjelder å overføre signaler

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir ... - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?