Torsken kommer nÃ¥ - NHO

More documents

Recommendations

Info

Gytepose brukt på 80-tallet. Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Stamfisk og gyting Stamfisk er gjerne vill lokal torsk som er fisket med ruse eller not, og de oppbevares i vanlige merder utenom gytesesongen. Etterhvert begynner også oppdrettstorsk å bli brukt som stamfisk. Dette gir mulighet for å kontrollere kvaliteten på stamfisken, og øker sjansen for vellykket klekking. Førstegangsgytere bør ikke brukes, de har dårligere eggkvalitet enn eldre fisk. Hvis gytefisken får fôr med dårlig kvalitet, om den vantrives eller er stresset, vil eggkvaliteten også bli dårlig. Dette kan igjen føre til dårlig larvekvalitet og lavere overlevelse i yngelproduksjonen. <strong>Torsken</strong> har mange barn En hunntorsk kan gyte flere millioner egg i løpet av en gytesesong. Alle eggene gytes ikke på en gang, en torsk kan gyte 15-20 eggporsjoner over en periode på 50 – 60 dager. Torskeeggene er små, 1.1 - 1.6 mm i diameter, og flyter fritt i vannmassene. Eggstørrelsen er avhengig av gytefiskens størrelse og hvor langt i gytingen fisken er kommet. Det går ca. 500.000 egg per liter, og en gjennomsnitts stamfisk kan gyte 1–1,5 liter egg/kg kroppsvekt. <strong>Torsken</strong> gyter på seinvinteren og tidlig på våren (februar – april), når sjøtemperaturen er 4-6°C. Stamfisken blir overført til et gytebasseng eller en gytemerd (tett presenningspose i sjøen) noen uker før gytingen tar til. Torsk har en egen parringsdans, og de gyter naturlig i fangenskap. Sjøvannet må ha en saltholdighet på 33-35 promille for at eggene skal flyte opp til overflaten. Med forsiktig strømsetting kan de befruktede eggene samles opp med håv hver dag, eller de kan samles inn fra et utløp i bassenget. Eggene må desinfiseres før de legges inn i klekkeriet. Hygiene og vannkvalitet er viktig Et klekkeri for torsk er forskjellig fra et lakseklekkeri. Lakseeggene utvikles på bunnen, mens torskeeggene må holdes flytende. De legges gjerne inn i vertikale, sylindriske rør med tappekran for uttapping av døde egg og annet rusk i bunnen. Vannet må være rent og filtrert, noen desinfiserer det også. Vannvolumet skiftes gjerne ut 15-20 ganger i døgnet, og utløpet må forsynes med silduk for å hindre eggene fra å bli med ut. Med god hygiene i klekkeriet kan en få omlag 350.000 plommesekklarver fra en liter rogn. Foto: Trine Galloway, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter 6 Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter
Nesten usynlige små Torskeegget klekker etter 13-15 dager ved 5-7 °C. Nyklekkede larver er 3,5-4,5 mm lange, og de har en plommesekk som de lever av de første fire-fem dagene. De er gjennomsiktige, har ikke pigment i øynene, og munnen er ikke dannet enda. I løpet av plommesekkperioden utvikles øyne, munn og fordøyelsesapparat, slik at larven blir istand til å fange og fordøye byttedyr. Det arbeides med å få stamfisk til å gyte utenom vanlig gytesesong, slik at det kan produseres yngel hele året. Dette blir viktig for å utnytte anleggskapasiteten best mulig, og dermed få bedre økonomi og kontinuitet i driften. Det er også svært viktig å komme igang med et skikkelig avlsprogram for torsk, for å forbedre produksjonsegenskapene til torsk i oppdrett. Oppdrettsteknologi Torskelarvene må ha levende fôr! Torskelarvene må begynne å spise fire – fem dager etter klekking, ellers sulter de raskt ihjel. De er mye mindre enn laks når de begynner å spise, tarmen er mindre utviklet enn hos lakseyngel og de mangler en riktig mage i starten. Larvene har problemer med å fordøye tørrfôr i de første 3-4 uker etter klekking, og de får derfor levende fôrorganismer, som er lett fordøyelig. Fôret består av ulike typer dyreplankton som dyrkes i ønskede tettheter. Det er veldig viktig å gi torskelarvene fôr med god næringsverdi de første ukene etter klekking. Intensiv og ekstensiv produksjon av torskelarver Ekstensiv og semi-ekstensiv produksjon av torskelarver baseres på våroppblomstringen av dyreplankton som finnes naturlig i sjøen. Det er spesielt ulike typer copepoder (hoppekreps, for eksempel rauåte) som her blir brukt som fôr. Slikt ekstensivt yngeloppdrett krever forholdsvis store sjøarealer og man trenger spesielle lokaliteter som for eksempel en poll. Produksjonen er følsom for naturens svingninger i vær og årstider. Den kan ikke oppskaleres til en helårlig produksjon, men kan gi gode resultater der forholdene ligger til rette for det. Intensivt oppdrett av torskelarver foregår under mer kontrollerte betingelser og med høyere larvetettheter. Produksjonen foregår i kar på land og ofte i temperaturkontrollerte rom. Slike anlegg krever også tilgang på god vannkvalitet. Produksjonen er uavhengig av vær og årstid, noe som gjør det mulig å ha en helårsproduksjon. Metoden baseres på å dyrke bestemte plante- og dyreplanktonarter i høye tettheter og å bruke disse som fôr til torskelarvene. Intensiv yngelproduksjon er den eneste mulige produksjonsmetode for helårlig yngelproduksjon i stor skala, og metoden er mer forutsigbar og pålitelig i forhold til ekstensiv produksjon. Solid kunnskap og forståelse av de ulike steg i produksjonen er svært viktig. Oppdretteren må beherske produksjon av dyreplankton, hold av larver og kontrollert utfôring. Foto: Trine Galloway, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Et temahefte om torskeoppdrett 7
Page 1 and 2: Torsken kommer nå Foto: Bengt Wils
Page 3: Torskens biologi Skuld’ Torsken o
Page 7 and 8: Overgang til tørrfôr Larvene voks
Page 9 and 10: Tidlig kjønnsmodning en utfordring
Page 11 and 12: Økonomi Flaskehalsen i torskeoppdr
Page 13 and 14: Organisasjoner Norske Fiskeoppdrett
Page 15 and 16: Offentlig informasjon Fiskeridirekt

Torsken kommer nÃ¥ - NHO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?