Østers - NHO

Å dyrke
østers
Foto: © Norwegian Seafood Export Council

Østers,
eksklusiv nytelse gir
muligheter
God østers får tennene til å løpe i
vann hos personer med sans for
matnytelse. Og vår europeiske
flatøsters (Ostrea edulis) blir regnet
som den mest eksklusive arten - og
blir best betalt. Franskmennene,
kanskje de største sjømatgastronomene
i Europa, omtaler
østers som ”un produit noble”. Helt
tilbake til de gamle grekerne og
romerrikets utsvevende overklasse,
ble det fristet med østers. Og faktisk
var østers en viktig del av kostholdet
til de mer beskjedne nordmennene
helt tilbake i steinalderen. På 17- og
1800-tallet sanket våre forfedre mye
østers langs kysten av Sør- og Vest-
Norge, og fra slutten av 1800-tallet
startet de med kultivering i grunne
saltvannspoller. Flere av disse er
aktive den dag i dag.
Østers er verdens nest største
havbruksart, med Kina, Japan og
Korea som de største produsentene.
Av de over 100 østersartene som
finnes, er stillehavsøsters den mest
utbredte. Denne hardføre arten har
også tatt mer og mer over i Europa.
På grunn av forurensing og parasittsykdommer,
er dyrking av flatøsters
gått sterkt tilbake på de tradisjonelle
østersbankene i Europa. Norge
er en av få regioner som fremdeles
har store områder for dyrking av
flatøsters. Våre reine og næringsrike
kyst- og fjordstrøk gir oss følgelig et
viktig konkurransefortrinn.
Dyrking av østers er miljøvennlig.
Østersanleggene er relativt små og
kan utformes slik at de nesten ikke
vises i naturen. Østersen utnytter
ressursene langt nede i næringskjeden
ved at den lever av alger som
kommer flytende med vannstrømmen.
Det benyttes ikke fôr
eller medisiner. Med samarbeid om
f.eks. røkteflåte, kan vi oppnå effektiv
drift, selv om man har østers som
tilleggsnæring til for eksempel jordbruk.
Vi i Norge har altså tilgang på en
ettertraktet eksklusiv vare, samt
flotte områder for dyrking av denne.
Så hvorfor har vi ikke allerede en
stor østersnæring her til lands
Dette og noen ord om hvordan vi
skal nå et slikt mål, vil vi komme
tilbake til i dette heftet.
Hvorfor temahefte
om østersdyrking
Interessen for østersdyrking er stor,
og mange vurderer om dette er noe
de skal starte med. Mange ønsker å
sette seg inn i hva dette faktisk
dreier som om, enten for å satse
s 4

selv, eller for å vurdere andres
satsing. Privatpersoner, bedrifter,
forvaltning, politikere og beslutningstakere
på ulike nivå må lære
seg litt om østersdyrking. Også i
skoleverket er det behov for
informasjon, særlig for de som
vurderer å ta utdanning innen
havbruk og kanskje skjelldyrking.
Dette heftet er ment å dekke noe av
dette behovet, uten å gå for dypt inn
i de forskjellig faglige elementene. I
heftet finner man også henvisning til
organisasjoner, skjelldyrkerlag,
fagmiljøer og forvaltning man kan
kontakte etter å ha lest heftet.
Hvem står bak
Heftet er utarbeidet og finansiert av
FHL havbruk (en nasjonal bransjeforening
også for skjelldyrkere) og
Fiskerinæringens Kompetansesenter
(FINKO).
Hovedskribent: Eivind Bergtun
Korrekturlesing, kvalitetssikring og
gode innspill:
Marit Bærøe, Kjell Maroni, Stein
Mortensen og Øivind Strand.
Foto: © Norwegian Seafood Export Council
Økonomi
De første - og kanskje viktigste -
spørsmålene vi i næringen får om
østersdyrking, går på økonomi.
Forutsatt effektiv produksjon regner
næringen med at enhetsbudsjettet
vist på side 4, er oppnåelig i løpet av
de første årene.
Vi vil likevel fraråde at man ut fra en
slik kalkyle etablerer et storstilt
østersanlegg. Det er ikke nok med
teori. Du må også få egen erfaring
med det å dyrke østers og ikke
minst viktig - vite hvordan
lokaliteten din er. Arbeid deg gjennom
kalkyler for hvert driftsår frem
til salg. For sette- og konsumøsters
må du regne henholdsvis to og fire
år. Ta med alt - også en post for
uforutsette kostnader. Dersom du
ikke har tidsmessig eller økonomisk
kapasitet til tilfredsstillende røkting
gjennom alle årene, vil det føre til
dårligere vekst og lavere overlevelse
og følgelig et dårligere resultat.
Finansieringen av bedriften må være
fornuftig. Ikke sats alt på tilskudd og
lån. En del egenkapital er sunt og
nødvendig. Ikke pantsett huset for å
starte som østersdyrker.
FHL havbruk har laget en kontoplan
og innføring i økonomistyring
for skjelldyrkere. Den gir
grunnlag for kalkyler og for hvordan
regnskap bør settes opp. Den kan du
kjøpe ved å henvende deg dit.
fhl havbruk - Østersdyrking s 5

Enhetsbudsjettet tar utgangspunkt i et anlegg som årlig leverer 1 million
konsumøsters. Det gir en omsetning på kr. 4,2 millioner og et dekningsbidrag
før administrasjon og finanskostnader på kroner 1,75 millioner. Anlegget
trenger 4 røktere på heltid.
Produksjonskostnader pr. stk østers:
– Yngelkostnad: kr. 0,55
– Dødelighet, 35% (10% årlig av gjenværende): kr. 0,30
– Arbeidskostnader røkting 1 : kr. 1,00
– Arbeidskostnader vedlikehold, transport, levering osv. 2 : kr. 0,10
– Andre variable kostnader 3 : kr. 0,15
– Avskriving skjellanlegg og dyrkingsmoduler, 10 år 4 : kr. 0,28
– Avskriving flåte, lettbåt og handteringsutstyr, 10 år 5 : kr. 0,07
– Sum produksjonskostnad: kr. 2,45
(2,04 i SND-rapport)
1
Fire årlige røktinger i fire år. To mann håndterer til sammen
5.000 skjell i timen. 6.400 timer à kr. 160,-.
2
625 timer à 160,- pr. år for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell.
3
kr. 150.000,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell.
4
Gjennomsnitt 250 østers pr. m2 dyrkingsflate à kr. 150,- pr. m2.
Bæretau, blåser, innfesting osv.: kr. 500,- pr. 5.000 østers.
Dvs. kr. 0,70 x 4 årsklasser = kr. 2,80
5
kr. 700.000,- for et anlegg som årlig leverer 1 million skjell.
Salgspris (nøkternt anslag): kr. 4,20
Dekningsbidrag før administrasjon
og finanskostnader: kr. 1,75
Et dekningsbidrag på over 40% før administrasjon og finanskostnader
vil kunne være interessant sett fra en investors ståsted selv om veksttiden
er lang.
De viktigste nøkkeltallene som ligger bak dette budsjettet er:
Ynglepris: kr. 0,55
(dagens pris for yngel på et gram)
Veksttid i sjølokalitet:
Fire år
Årlig dødelighet av gjenværende: 10 %
Arbeidskostnader til røkting: kr. 1,- pr. østers
Salgspris:
kr. 4,20 pr. østers
(markedspris i dag er kr. 4,- til 6,-)
s 6

Illustrasjon: Stein Mortensen
Om østersen
Europeisk flatøsters (Ostrea edulis)
er utbredt fra Helgeland, nedover
langs Europas kyster, langs Marokko
og inn i Svartehavet til Krimhalvøya.
Flatøstersen er varmekjær og
trenger vanntemperaturer i en
lengre periode på rundt 18–20°C
om våren og sommeren for å bygge
opp gonadene og mestre gytingen.
Med dagens klima er våre åpne
kystfarvann for kalde, og derfor
finner vi vill østers bare inne i poller
og på gruntvannsområder hvor
vannet blir varmet opp i sommersesongen.
Det finnes en del østersforekomster
langs kysten av Sør-
Norge, ofte på et par meters dyp.
Den er normalt festet til hard bunn,
men kan også leve fritt på sandbunn,
grus og på tepper av
blåskjellskall. Tidligere var det rike
bestander og en aktiv fangsting og
salg av østers langs kysten av Sørog
Vest-Norge. Rapporter de siste
årene kan tyde på at østersforekomstene
er på vei opp igjen langs
våre kyster.
I Europa er bestandene og produksjonen
av flatøsters gått kraftig
tilbake. Den viktigste grunnen er
parasitten bonamia. De rike
forekomstene av flatøsters i Spania,
Frankrike og Nederland er redusert
til en brøkdel av det de var, problemet
har også dukket opp i England
og Irland. Heldigvis har bestandene
i Skottland, Nord-Irland,
Skandinavia og i Svartehavet hittil
gått fri.
Norge har i tillegg til flatøsters også
stillehavsøsters. Denne arten ble
innført i 1979. Stillehavsøstersen
formerer seg ikke fritt i Norge, men
det har vært produsert yngel i
klekkeri og matskjell i dyrkingsanlegg.
Stillehavsøstersen er motstandsdyktig
mot parasittene som
fhl havbruk - Østersdyrking s 7

har rammet flatøstersen, og har
overtatt produksjonen og det meste
av markedet i Europa.
Flatøstersen veksler mellom å være
hann og hunn. Også befruktning og
første del av larvestadiet er spesielt.
Sperm blir trukket inn med det
inngående vannet, og larvene holdes
i forvaring i kappehulen i omlag en
uke og slippes deretter fritt ut i
vannmassene som halvveis
utviklede larver. Flatøsters frigir i
gjennomsnitt en million egg per
hunndyr. Larvefasen fra nylig frigitte
larver til metamorfose tar fra åtte til
tolv dager ved 22–25°C. Optimal
salinitet er 27–32 ppt. Larver som er
klare for bunnslåing er mellom 0,2
og 0,3 mm. De har da utviklet en fot
som brukes til bevegelse og sansing,
samt at en karakteristisk ”øyeflekk”
er synlig. Østerslarven fester underskallet
til underlaget med en klatt
byssus. Deretter kan forvandlingen
fullføres, og skjellet fester seg
permanent til underlaget – et viktig
valg, da den sitter sementert til
dette underlaget resten av livet.
Østers som bunnslår i en typisk poll
vil være 1 mm etter en uke, 5 mm
etter tre uker og 2-3 cm etter åtte til
ti uker. Etter overføring til et vanlig
sjøanlegg vil det under gode forhold
kunne forventes en årlig vektøkning
på 12-18 gram. Den vil da oppnå
salgsstørrelse på over 60 gram og
7-8 cm etter ca. 4 år.
Frittsvevende alger (planteplankton)
er østersens hovedføde, men den
har også dyreplankton, bakterier og
rester av døde planter og dyr i
kostholdet. Østersens stoffskifte
øker med økende temperatur. Den
har derfor evne til å utnytte store
konsentrasjoner med føde, og vil i
slike perioder kunne vokse hurtig.
Under gunstige forhold med temperatur
rundt 20°C og mye føde, kan
den oppnå salgsstørrelse etter kun
2 år. Høy temperatur kombinert med
lav algekonsentrasjon er derimot
farlig for østersen. Dette er ofte tilfelle
langs norskekysten på ettersommeren
og tidlig på høsten. Høy
skjelltetthet i tette og begrodde
dyrkingskorger på denne årstiden
har vært en viktig årsak til problemer
i norsk østersnæring. Selv om
stoffskiftet er lavt i vinterhalvåret,
vil østersen etter en slik påkjenning
ikke ha nok opplagsnæring til å klare
en lang vinter. Flere dyrkere har
rapportert om dårlig vekst og høy
dødelighet påfølgende ettervinter og
vår. Ved temperatur under 5°C
lukker østersen seg og går i en slags
dvaletilstand. Den kan overleve slik
lenge. Under 0°C vil muskelen
kunne bli ødelagt av iskrystaller, og
østersen vil oftest dø i løpet av
påfølgende år. Best vekst oppnås
ved salinitet over 25 ppt, men den
tåler ned mot 15. Sjøstjerner er
østersens hovedfiende. Selv om
dyrkingskorgene henger i vannsøylen,
vil sjøstjernene angripe da
de bunnslår på korgene som
frittsvevende larver.
s 8

Dyrkingskorger for østers
Foto: © Norwegian Seafood Export Council
Dyrking av østers
Østersdyrking kan deles inn i to:
Produksjon av yngel.
Produksjon av setteøsters (15-30
gram) og konsumøsters (>60gram).
Helt tilbake til 1880-
tallet har vi i Norge
produsert østersyngel
i saltvannspoller etter
såkalt tradisjonell
metode. Innløpet til
pollen stenges i mars,
og det legges et
beskyttende ferskvannslag
oppå det
tyngre sjøvannet.
Ferskvannslaget isolerer
som veggen i et
drivhus, og varmen
fra sola akkumuleres
i saltvannet til
en temperatur på
Østersyngel på samler Foto: ©
Norwegian Seafood Export Council
22-28°C gjennom sommerhalvåret.
Stamøsters henges ut i pollen i april,
og etter gyting i juni fester larvene
seg på samlere av bjørkeris, netting
eller tau. Vi har i dag tre slike poller
i drift. I tillegg har vi en poll med
utbygd anlegg for semi-intensiv
metode, og vi har et intensivt
klekkeri som produserer østersyngel
på 2mm for videre vekst til 20mm i
vekstanlegg. Produksjon av yngel
er relativt komplisert, og krever
spesialkompetanse. Det gjenstår
fremdeles FoU-arbeid før vi oppnår
en stabil og forutsigbar yngelproduksjon
i Norge. Yngelprodusentene
har i dag ledig kapasitet,
og forutsatt at forskningsarbeidet
lykkes, vil eksisterende
yngelprodusenter kunne dekke
etterspørselen i flere år fremover.
Kompetansekravet er lavere ved
produksjon av setteog
konsumøsters,
men det betyr ikke at
produksjonen er
enkel. Tenk nøye
gjennom hvilken
dyrkingsteknologi du
vil benytte, fra utsett
av yngel til høsting av
ferdige skjell. Begynn
forsiktig og planlegg
en gradvis opptrapping
etter hvert som
du behersker teknologien
og kjenner
lokaliteten din. Vil
benyttet teknologi
være den beste og
fhl havbruk - Østersdyrking s 9

mest effektive også ved et fremtidig
større anlegg Fra yngelen settes ut
til skjellene er salgsklare, er hovedjobben
å rengjøre østers og utstyr
for påvekst og rovdyr. Det er innlysende
at effektiv dyrkingsteknologi
da blir en avgjørende suksessfaktor.
Skjellene skal tas opp av sjøen - og
de skal henges tilbake - ferdig
rengjort i rene dyrkingskorger.
Mange oppdager
at det er mer
arbeid enn de
trodde, og det
er altfor mange
eksempler på
at eierne ikke har
fulgt opp anleggene
tilfredsstillende.
I Norge dyrkes flatøsters nesten
utelukkende i hengekultur etter
bøyestrekkmetoden.Samme metode
brukes for sette- og konsumøsters.
Setteøstersen selges som halvvoksne,
for videre vekst i andre
anlegg eller for eksport til land som
Danmark, Nederland eller Frankrike.
Pris og kapasitet vil være
avgjørende om alle eller deler av
skjellene skal selges som setteøsters,
eller tas helt frem til
konsumøsters. Skjellene dyrkes i
etasjer i korger som henges under
en bæreline som holdes oppe av
flottører. Ideell dybde for bæreline
og korger avhenger av lokaliteten.
For å unngå mye ekstra
rengjøringsarbeid, er det viktig at
korgene kommer dypere enn der
hovedmengden av blåskjellarvene
fester seg. Samtidig er det viktig å
ikke gå for dypt, da det vanligvis er
mest alger i øvre vannlag. For
anlegg på kysten av Vestlandet
henger bærlinen vanligvis på
0,5 - 1,5 meters dyp, og toppen av
dyrkingskorgene mellom 1 og 2
meter.
Til flottører
brukes vanligvis
grå runde blåser
med mellom 60
og 150 liters
oppdrift.
Foto: Stein Mortensen
Vi vil ikke her gi
noe fasitsvar på
hvilke dyrkingskorger
som bør
brukes. Det avhenger blant annet av
hvilket røkteutstyr vi skal benytte.
Det er imidlertid meget viktig at det
benyttes korger som har store nok
åpninger i sidene til at skjellene får
tilstrekkelig vanngjennomstrømning
og følgelig nok føde. En av de viktigste
grunnene til at mange har mislykkes
tidligere, er for tette østerskorger.
På 1980-tallet var det
10 – 15 ulike typer østerskorger på
markedet. Det har vist seg at det
kun er et par av disse som er gode
nok. Andre årsaker til dårlig resultat
har vært at rengjøringsarbeidet har
vært for dårlig. Skjelltettheten har
vært for stor i korgene, og da særlig
når østersen er blitt stor og trenger
mye næring. Vi vil også advare mot
s 10

for store dyrkingskorger. Det fører til
unødvendig tunge løft, dyrere
røkteutstyr, større konkurranse om
algene og følgelig dårligere vekst og
overlevelse. Generelt regner vi med
at østersen trenger fire rengjøringer
hvert år. Tettheten kan være fra
500-750 pr. m 2 ved utsett av
1 grams yngel til 120-200 pr. m 2 ved
salgsklare 60-grams østers. Tallene
avhenger selvfølgelig av lokalitetens
begroing, fødetilbud, strømforhold
og valgt dyrkingsteknologi. Vi vil
anbefale at det legges opp til at
samme dyrkingskorger kan brukes
fra yngel til salgsklare skjell. Det gir
en mye enklere logistikk ved store
skjellmengder.
Det er store verdier du vil få i
anlegget. Husk derfor god
forankring og gode sikkerhetsmarginer
på eventuelle anker eller
landfester, bæretau og alle sammenføyninger.
De fleste bruker flåter til
røktearbeidet. For å få ned kostnadene
og samtidig kunne nytte en
effektiv dyrkingsteknologi i en startfaseperiode,
kan det være lurt at
flere dyrkere går sammen i en slags
maskinring og deler for eksempel
røkteflåte. Forutsatt en god lokalitet
trenger et østersanlegg med fire
årsklasser et areal på kun fire dekar,
for eksempel 133 x 30 meter, dvs.
800 meter bæreline fordelt på seks
strekk med seks meters avstand. Et
godt sikkerhetstiltak kan være å ha
flere lokaliteter, med kanskje to
generasjoner på hver.
Lokaliteter
Østersen vokser best ved temperaturer
rundt 20°C og mye alger i
sjøen. I Norge er det kun i saltvannspoller
vi finner slike forhold.
De fleste tilgjengelige pollene
brukes til yngelproduksjon. Vi kan
derfor ikke basere en større norsk
østersnæring på polldrift. Et
prøvedyrkingsprosjekt i Sunnhordland
viser imidlertid at det er
mulig å få frem god konsumøsters
på fire år i vanlig kyst- og fjordsjø
og tre år i poller. Dette er positive
resultater og viser at vi trolig kan
dyrke flatøsters de fleste steder
langs norskekysten opp til Stadt.
Lengre nord bør det brukes områder
som har litt varmere sommertemperatur
enn vanlig kyst- og
fjordsjø.
Den ideelle norske østerslokaliteten
ligger gjerne i mer innelukkede
næringsrike områder som terskelfjorder,
der temperaturen kommer
opp i over 15°C i lengre perioder
hver sommer. Samtidig bør
lokaliteten ha god strøm og høy nok
salinitet. Dersom det ikke finnes
slike områder med nok strøm, kan
gjerne anlegget deles opp i mindre
enheter. Det er også viktig at strømmen
kommer på tvers av bærelinene,
slik at ikke det samme
vannet går gjennom flere dyrkingskorger,
og de siste østersene kun får
algetomt vann. Anlegget skal
plasseres og forankres slik at det
ikke hindrer båttrafikken og
fhl havbruk - Østersdyrking s 11

kommersielt fiske. Normalt er det
ikke tillatt å drive fiske nærmere enn
100m fra oppdrettsanlegg, men for
de fleste østersanlegg vil det ikke
være noe problem å fiske med
passive redskaper helt inn til
anlegget. Fiskeridirektoratet må da
på forespørsel fra den som søker om
dyrkingstillatelse, gi dispensasjon
fra den generelle regelen om 100
meters fiskeforbudsone. Det stilles
også krav om avstand til andre typer
oppdrettsanlegg osv, først og fremst
av sykdomsmessige hensyn.
Marked - omsetning
Flatøsters regnes som den mest
eksklusive østersarten og er den
best betalte. Som et eksempel kan
nevnes at i regionen Bretagne i
Frankrike ble det i 1980 omsatt ca.
20.000 tonn flatøsters.
Produksjonen i hele Frankrike er i
dag nede i mellom 1.500 og 2.500
tonn. I Frankrike og fransktalende
regioner i Belgia og Sveits er østers
dagligvare og konsumeres av hele
befolkningen. I Spania finner vi et
mer eksklusivt konsum langs kysten
og i Madrid, og da helst flatøsters.
Utenom disse områdene konsumeres
østers på restauranter i
byer. Forbruk og pris er høyest rundt
jul og nyttår. Årlig produksjon i USA
er 211.445 tonn (1997) stillehavsøsters.
Sett med norske øyne
finner vi her et spennende marked
for videreforedlet østers. Trenden
går i retning av frosne halvskjell.
Både for sette- og konsumøsters er
det imidlertid vanskelig å lage sikre
prognoser med hensyn på markedene,
før vi har større mengder
østers for salg. Dersom vi i Norge
innen rimelig tid øker til 3 % av
Europas årlige østersproduksjon,
tilsvarer det 5.000 tonn konsumskjell.
Ved en tenkt halvpart fordelt
på henholdsvis sette- og konsumskjell,
tilsvarer det 37,5 millioner
konsumøsters og 75 millioner setteøsters
ved 50% overlevelse.
Flaskehalser og utfordringer:
Norsk østersnæring ser viktigheten av å beherske alle leddene
i verdikjeden og har fokus på følgende utfordringer og flaskehalser:
- Gjennomføre prosjekter for å dokumentere alle nøkkeltallene
i økonomikalkylen
- Oppnå stabil og forutsigbar yngelproduksjon
- Kontinuerlig videreutvikle effektiv dyrkingsteknologi for sette- og
konsumøsters
- Produsere kvalitetsøsters slik de best betalende markedene ønsker den
- Unngå å innføre parasittsykdommer til Norge
s 12

Hvordan starte med
østersdyrking
Tillatelse - konsesjon
Tillatelse for å drive med skjell gis
fra Fiskeridirektoratets regionale
kontorer på grunnlag av en søknad
(på fastsatt skjema). Søker du tillatelse
for flere lokaliteter, må du
søke separat for disse. Søknadsskjema
fås hos Fiskeridirektoratets
regionkontor. Det kan også hentes
ned fra Internett på
www.fiskeridir.no/sider/pdf/skalldyr.
pdf.
Veiledningen for utfylling finner du
på www.fiskeridir.no/sider/pdf/
veileder.pdf.
Konsesjonssøknad sendes Fiskeridirektoratets
regionkontor. Fast
konsesjon har saks- og behandlingsgebyr
på kr 12.000,- Søknaden
sendes samtidig til kommunen
anlegget søkes lagt i. Søker skal
etter kommunens anvisning legge
søknaden ut til offentlig høring. Da
er det opp til alle som har interesser
i området å komme med uttalelser.
Ofte kan det være lurt å snakke med
de du tror kan ha innvendinger på
forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk,
andre oppdrettere osv.), og
komme til en enighet om hvordan
ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det
søkes om østersdyrking på ligger i et
område av sjøen som kommunen
har planlagt til akvakultur, er
sjansen for å få konsesjon større
enn hvis området er planlagt til noe
annet. Det fordi det da må gis dispensasjon
eller planen må endres.
Høringsuttalelsene sammen med
kommunens vurdering sendes til
Fiskeridirektoratets regionkontor når
saken er ferdigbehandlet i kommunen.
Fiskeridirektoratet fordeler
søknaden til andre offentlige
instanser som skal uttale seg, blant
annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling,
Fylkesveterinæren og
Kystverket. Hele prosessen med
høringer og søknadsbehandling kan
ofte ta lang tid, og det er lurt å
tenke minst 1 år fremover når du
søker. Fiskeridirektoratets regionkontor
er til slutt ansvarlig for å si ja
eller nei, og for å skrive ut
konsesjonspapirene. Da er det ofte
knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne
som følge av innspill under høringene.
Utdanning og kunnskapskrav
Å drive med oppdrett og skjelldyrking
krever solid kompetanse.
Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier
på ulike nivå relatert
til fiskeri- og havbruksnæringen. For
mer informasjon se: www.finko.no.
Ta også direkte kontakt med skole/
utdanningsinstitusjonene i ditt
nærområde for å høre mer om tilbudene
som finnes.
For å starte med østersdyrking har
det vært et minstekrav at du har et
60 timers skjellkurs. Dette kravet er
vurdert øket til 100 timer, og de
fleste kurs som i dag holdes er på
fhl havbruk - Østersdyrking s 13

100 timer for å dekke fremtidige
krav. Dette dekker skalldyrforskriftens
krav til relevant kompetanse.
Kurset tar for seg følgende
emner: Skjellbiologi, forvaltning,
teknologi og utvikling av
forretningsplan. Disse kunnskapene
er nødvendige for å kunne søke om
konsesjon for skjelldyrking.
Se www.skjell.com, hvor du ofte kan
finne opplysninger om nært
forestående skjellkurs. Har du følgende
kvalifikasjoner stilles det ikke
krav om skjellkurs:
1. Bestått teoretisk tverrfaglig
prøve
2. Fagbrev i akvakultur
3. Videregående skole- VKI
akvakultur, eller høyere
utdanning i akvakultur
Østers som mat
Østers spises som regel rå, enten
naturell eller med noen dråper sitron
og nykvernet pepper. Om ønskelig
kan man selvsagt også bruke en
rekke tilberedningsmåter hvor
østersen varmebehandles. Vi spiser
hele skjellmaten. Legg ellers merke
til at østers er verdens best kjente
afrodisiakum, kanskje fordi den
inneholder mye selen og sink. Den
regnes som kjærlighetsmaten fremfor
noe – et klassisk potensmiddel,
friskt, forførerisk og deilig.
Matvaretrygghet/ algegifter
Det er meget viktig at all norsk
flatøsters som når markedene, er av
topp matkvalitet. Dyrkede østers
kontrolleres også svært nøye for
algetoksiner før omsetning. Skjell
som blir solgt via grossist og butikk
er testet og er trygge å spise. Men
skjell kan bli giftige. Skjell lever
bl.a. av mikroskopiske alger, og
legger hovedsaklig opp sunne og
gode næringsstoffer. Når skjell
spiser giftige alger blir de også
giftige, og bør ikke spises før skjellene
igjen har spist nok ”gode” alger
og blitt giftfrie. Giftstoffene er uten
farge, uten smak, uten lukt og er til
stede selv etter tørking og koking.
Det er to hovedgrupper giftstoffer:
• DSP (diarrhetic shellfish poison)
forårsaker ubehagelig, men
ufarlig diaré
• PSP (paralytic shellfish poison)
forårsaker nervelammelser og
s 14

kan være livstruende
I Kvalitetsforskriften
for fisk og fiske-varer:
http://www.fiskeridir.
no/ (§11) stilles det
en rekke spesielle
krav til skjell som skal
omsettes. Dette
gjelder innhold av
bakterier, mulige
giftige eller skadelige
forbindelser, innhold
av algegifter osv. For
å dokumentere at
disse kravene overholdes
skal alle skjelldyrkingsbedrifter
ha en såkalt egenkontroll,
blant annet med regelmessig
prøveuttak.
Sanker du skjell selv er det viktig
å unngå steder der vannet kan være
forurenset (bakterier, tungmetaller)
eller inneholde giftige alger. Statens
Næringsmiddeltilsyn har fra mars til
oktober tilgjengelig informasjon om
algesituasjonen langs kysten på
Skjelltelefonen 22 24 62 99, eller du
kan finne informasjon på Internett:
http://algeinfo.imr.no
eller www.snt.no/nytt/blaskjell.
Dyrkete skjell kontrolleres svært
nøye før omsetning. Fiskeridirektoratet
er ansvarlige for den
endelige godkjenningen av produserte
skjell - i overenstemmelse
med EUs direktiver. Norges
Veterinærhøyskole i Oslo eller
Regionsykehuset og Næringsmiddeltilsynet
i Trondheim foretar de nødvendige
biologiske testene. Det
Illustrasjon: Stein Mortensen
arbeides aktivt for å komme frem til,
og få godkjent, rent kjemiske testmetoder.
Fiskeridirektoratet gjennomfører
også et nasjonalt overvåkings-
program med prøveuttak fra ca
50 steder der det pågår eller snart
vil pågå høsting av skjell. Her undersøkes
skjellene mikrobiologisk/
kjemisk for forurensninger og
kjemisk/biologisk for algegifter. I tillegg
registreres algekonsentrasjon
og algetyper i vannprøver.
Organisasjoner
FHL havbruk
Fagansvarlig skjell: Marit Bærøe
Tlf: 75 40 25 20
E- mail: marit.baroe@fhl.no
Hjemmeside: www.fiskeoppdrett.no
FHL havbruk er en faglig, landsomfattende
og politisk uavhengig
organisasjon for norske oppdrettere
av fisk og andre organismer i sjøvann
og ferskvann, og en del av
Fiskeri og Havbruksnæringens
Landsforening (FHL). FHL havbruk
har hovedkontor i Trondheim, og
regionale kontorer i Tromsø, Bodø,
Trondheim og Bergen. Organisasjonen
har som formål å samle
landets oppdrettere i én organisasjon
for derigjennom å fremme oppdretternes
økonomiske, faglige,
sosiale og kulturelle interesser.
Dette søkes nådd gjennom:
1. Å fremme samarbeid og organisasjon
blant oppdretterne.
2. Å fremme faglig og økonomisk
fhl havbruk - Østersdyrking s 15

veiledning/informasjon overfor
oppdretterne.
3. Å arbeide for gjennomføring av
oppdretternes ønsker og krav
overfor de offentlige myndigheter.
Å skaffe oppdretterne
medbestemmelsesrett ved
avgjørelser i spørsmål av faglig
og økonomisk betydning for
næringen.
FHL industri og eksport
Hjemmeside: www.fhl.no
FHL industri og eksport organiserer
bedrifter som har virksomhet i
fiskerinæringen, fortrinnsvis innen
bearbeiding og eksport av fisk og
andre sjømatprodukter.
Finko
(Tidligere Fiskerinæringens
Felles Kompetansestyre (FFK) )
Kontakt: May Britt Manin.
E-mail: maybritt@finko.no
Hjemmeside: www.finko.no
FFK og FKU er nå blitt én organisasjon,
og heter nå Finko.
Fiskerinæringens Kompetansesenter
har rekruttering, kompetanseheving
og entreprenørskap som sine viktigste
arbeidsområder.
Stiftelsen Norsk
Skjellforum
Styreleder: Eivind Bergtun
Tlf: 53 42 76 00 / 91 32 97 55
Email:eivind.bergtun@bomlo.online.no
Sekretariet: Gunnar Eiken
Tlf: 56 55 53 33
Email: gunnarek@online.no
Hjemmeside: www.skjell.com
Stiftelsen Norsk Skjellforum ble
stiftet i november 2002, som en
delvis videreføring av det tidligere
Skjellprosjektet. FHL havbruk og
FHL industri og eksport er eiere, og
det er dannet et styre med
3 medlemmer oppnevnt av FHL og
2 oppnevnt av de regionale
skjelldyrkarlagene i felleskap.
Norsk Skjellforum skal fungere som
FHL sitt utviklingsverktøy for skjellnæringen,
og skal i nært samarbeid
med FHL bidra til å utløse det
næringsmessige potensialet som
finnes innen norsk skjellnæring.
Norsk Skjellforum skal ha hovedansvaret
for den faglige aktiviteten,
mens FHL skal ha hovedansvaret for
det næringspolitiske arbeidet.
Offentlig informasjon
Fiskeridirektoratet
Har hovedansvaret for havbruksnæringen
og dermed skjelldyrking i
Norge. Regionale kontorer i Vadsø,
Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund,
Måløy, Bergen, Stavanger og
Kristiansand.
Tlf hovedkontor: 55 23 80 00
Hjemmeside: www.fidir.no
Eksportutvalget for fisk
Eksportutvalget for fisk ble opprettet
av Stortinget 1. juli 1991 og
virksomheten er hjemlet i fiske-
s 16

REGIONALE SKJELLDYRKERLAG
Rundt i landet finnes det en rekke
lokale/regionale skjelldyrkarlag,
som i nært samarbeid med FHL
havbruk og Norsk Skjellforum
arbeider for en best mulig utvikling
av skjellnæringen i den enkelte
region. Her er tatt med lagene i de
deler av landet der østersdyrking
kan være aktuelt:
Sogn og Fjordane
Skjelldyrkarlag
Leiar: Gerdfinn Eithun
Tlf 57 82 19 74
E mail: gerdfiei@online.no
www.sfjskjeldyrkarlag.com
Rogaland Skjellforum
Formann: Per Henrik Prante
Tlf 51 84 46 10
E mail: per.henrik.prante@norconserv.no
Hardanger Skjeldyrkarlag
Leiar: Olav Nordal
Tlf 56 66 66 06
E mail: o-nordal@online.no
Sunnhordland Skjeldyrkarlag
Formann: Eivind Bergtun
Tlf 53 42 76 00 / 91 32 97 55
E-mail:
eivind.bergtun@bomlo.online.no
Møre og Romsdal Skjellforum
Leder: Åsa Sildnes
Tlf 71 51 61 60 / 95 72 36 33
E mail: aasasild@online.no
Fosen Skjelldyrkarlag
Sekretær: Jan Brødreskift
Tlf 72 53 10 30 / 97 58 14 98
E mail: brodreski@hotmail. com
eksportloven. Virksomheten er i sin
helhet finansiert av næringen
gjennom lovpålagt avgift.
Godkjenning av eksportører, informasjon
til næringen og fellesmarkedsføring
av norsk sjømat i
inn- og utland er oppgaver som EFF
er pålagt gjennom lovverket. Som
markedsorgan skal EFF gjennom
aktiv påvirkning, og ved å sette
agenda, bidra til å sikre omdømmet
til Norsk Sjømat ute og hjemme.
EFF skal i tillegg være kontaktledd
mellom utdanning, forskning og
næring når det gjelder markedsføring
av sjømat.
Kontakt: Siri Hamnvik
Tlf: 77 60 33 33
Hjemmeside: www.seafood.no
Litteratur
”Skjell, biologi og dyrking”
”Med skjell på gaffelen”
Viser for øvrig til oppskriftshefter fra
Eksportutvalget for fisk.
Kan bestilles på www.godfisk.no
fhl havbruk - Østersdyrking s 17

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
FHL havbruk
Boks 1214 Pirsenteret - 7462 Trondheim
Tlf. 73 87 09 50 Faks: 73 87 09 55
www.fiskeoppdrett.no
Agapollen - anlegg for produksjon av østersyngel. Foto: Eivind Bergtun