Oppdrett av flekksteinbit - NHO

(Finko). Det er utarbeidet av FHLhavbruk, som er en nasjonal næringsorganisasjonfor oppdrettere og èn avfire bransjeorganisasjoner i FiskeriogHavbruksnæringens Landsforening(FHL). For mer informasjon, sewww.fhl.no.Teksten om flekksteinbit og oppdrettav flekksteinbit er skrevet av FHLhavbruk 1 , i samarbeid med AkvaplanNiva 2i Tromsø.FlekksteinbitensbiologiSkinnet kan bedra...Noen vil kanskje si at den ikke harutseendet helt på sin side, steinbiten(Anarhichas spp.), med sitt storehode, fryktinngytende kjeveparti oglange kropp. Helt opp til våre dagerhar steinbiten lidd skjebnen somufisk, karakterisert som uegnet tilmenneskeføde. Det er ingen godforklaring på ufiskbegrepet, men detkan ha sammenheng med tilgjengelighetog forekomst. Arter som erukjente i et område eller kun finnes iet lite antall, blir ofte betraktet somufisk.Flekksteinbiten (Anarhichas minor)har også enkelte steder i landet blittkalt leopardfisk. Dette skyldes nok atskinnet har store svarte flekker, og enfarge som varierer fra gråbrun tilgrågul. Andre navn er kotelettfisk,østersfisk og havkatt.Til tross for det latinske artsnavnet(minor = liten), er flekksteinbitenmed sine opptil 180 cm og 26 kg denstørste nordeuropeiske steinbiten.Kjønnsmodning inntrer normalt nården er mellom syv og ti år og 70 - 90cm lang.Den karakteristiske tannsettingenmed store dolkelignende tennerfremst og flate jeksellignende lengerbak, er en naturlig tilpasning til delerav steinbitens meny. Hardskallete dyrsom kråkeboller, muslinger, sneglerog krabber er vanlig kost. Medøkende alder blir også fisk som torskog flyndre en stadig større del avføden.Flekksteinbit er en bunnlevende artsom finnes på bløtbunn, gjerne påsand eller mudder. I fjordene i Tromsog Finnmark kan den opptre relativtgrunt (15 m), men ellers lever den pådyp fra 100 til 550 meter. Den erarktisk i sin utbredelse, og finnes fravestsiden av Novaja Zemlja ogVaygachøya til Svalbard, og søroverlangs norskekysten til Hordaland. Denfinnes meget sjelden inne ved kysten,med unntak av noen fjorder iFinnmark. Den forekommer viderevestover til Grønland, hvor den påvestkysten når opp til Thule. Langsden amerikanske østkysten finnesarten fra Labrador til MassachusettsBay.I våre farvann gyter flekksteinbitennaturlig i september-oktober. Detskjer etter en gytevandring fraBarentshavet og inn mot Finnmark,der den gyter på bankene på mellom100 og 250 meters dyp.1. Anita Olsen 2. Lars Olav Sparboefhl havbruk - Flekksteinbit s 5

Stamfisk oggytingFlekksteinbit har enreproduksjonsstrategisom innebærer at densetter til verden etrelativt fåtallig ogrobust avkom. Hunnenkan gyte omlag én tredelav sin egen vekt irogn, alt gytes samtidig.Normalt vil dettegi 3 liter rogn pergyting for en fisk på 10kg. Hver liter inneholderomlag 5 000 rognkorn, hvertmed diameter 5-6 mm. Det vil si atsteinbitegg er store - nesten likestore som lakseegg.Steinbit i naturen har indre befruktning,hannen sprøyter melke inn ihunnen. Når hunnen gyter, formerhun rogna sammen i en ball ved aten mekanisme i eggeskallet kleberrognkornene sammen ved kontaktmed sjøvann. Hannen overtar eggballen,krøller seg rundt den, ogvokter den kontinuerlig i fleremåneder, helt til klekkingen starter.Foto: © Per Eide/ NorwegianSeafood Export CouncilStamfiskbestander i NorgeI forskningen og tidlig i utviklingsarbeidetbrukte man villfisk, linefangetpå bankene utenfor Nord-Norge eller i fjorder i Vest-Finnmark.Villfisk som er gyteklar når denfanges gir som regel god rogn. Dethar vært problemermed å venne villflekksteinbit til fangenskap.Én årsak til detteer for høye sommertemperaturer(>9 ºC),sammen med senskaderfra fangstingenog at en vet for lite omhvilke fôrtyper ogmiljøbetingelser som eroptimale. Oppdrettfisksom er vant til et liv ifangenskap, viser någode resultater når detgjelder rognkvalitet.Sett fra ståstedet til en yngelprodusent,er derfor oppdrettfisklangt å foretrekke som stamfisk.Det eksisterer nå (2003) produktivestamfiskbestander to steder i Norge,den ene med oppdrettsfisk (Senja iTroms) og den andre foreløpig medvillfisk (Tomma i Nordland).Oppdrettet steinbit kjønnsmodnerved 3-5 årsalderen, og 25-30 % avhunnfiskene i bestanden utviklerrogn til hver gytesesong.Førstegangsgytere gir som regelrogn med dårligere kvalitet og overlevelse,og nettopp kartlegging avfaktorer som har innvirkning påeggkvalitet er noe man studerer iutviklingsarbeidet.Helårlig produksjon av rognI alt yngeloppdrett er det gunstig åha flere stamfiskbestander som

gyter til ulike tider av året.Dette gjør at man kanlevere til matfiskanleggeneoftere, samtidig som manutnytter arbeidsstokken oganlegget mer effektivt.Dessuten kan manforbedre produksjonsmetodenemye fortere enn nårman bare har en gyting iåret. Etablering av engytetidsforskjøvet stamfiskbestandgjøres først ogfremst ved å regulerelysregimet slik at fiskentror at årstiden er en annenenn den egentlig er.Temperaturen har ogsåbetydning, og må reguleresdersom man vil finstyregytetidspunktet. Gytetidsforskyvninger gjennomførti et av yngelanleggene, slikat deler av stamfiskbestandengyter i april,mens resten gyter inovember. En tredjebestand er under gytetidsforskyvningslik at anlegget i 2004 vil ha tregytinger i året med fire månedersmellomrom.I fangenskap skjer ikke indrebefruktning, og en må derfor ”tørrbefrukte”rogna. Med dette menesat man stryker rogn og melke fra enog en fisk, og blander kjønnsprodukteneuten at sjøvanntilsettes. Dersom rogna gytes ikaret, vil den ikke la seg befrukteStryking hunnfiskFoto: © Per Eide/Norwegian SeafoodExport CouncilStryking hannfiskFoto: © Per Eide/Norwegian SeafoodExport Counciletterpå, og er dermed taptfor oppdretteren. Hunnenekan bare strykes når de erhelt modne, noe som visesved at kjønnsåpningenplutselig utvider segkraftig. Røkterne må derforfølge nøye med hver hunnsom nærmer seg gyting.Steinbithannen har i motsetningtil flere andrefiskeslag, meget litesperm, og røkterne måsom regel stryke flere hannerfor hver hunn som skalbefruktes.Lang eggfaseEtter befruktningen oppbevaresrogna en halvtimestid før den spres utover i ettynt lag i sjøvann i klekkebakker(40x40 cm) som vikjenner fra lakseoppdrett.Klekkebakker er en enklereteknologi enn det sombrukes for andre marine arter somtorsk og kveite. Hos disse arteneforløper eggfasen i naturen seg i deåpne vannmasser, slik at det krevesmer avansert teknologi for å gieggene optimale miljøbetingelser. Etannet særtrekk som skiller steinbitenvesentlig fra de andre marineartene, er at inkuberingsfasen(eggfasen) er spesielt lang. Eggeneklekkes først etter ca. 900-1000døgngrader, det vil si over 5 månederom vannet holder en temperaturfhl havbruk - Flekksteinbit s 7

på 6 ºC. Steinbiteggenes sammenklebingsevnegjør at det er vanskeligå unngå å skade friske egg nårman skal plukke ut dårlige og dødeegg. Overlevelsen i eggfasen hossteinbit er derfor ofte lav, og det erviktig å finne gode metoder for åhindre sammenklebing. God kvalitetpå kjønnsproduktene oppnås normaltgjennom godt stamfiskhold,hvor spesielt fôr med riktignæringsinnhold er viktig.Med en lang eggfase er det sværtviktig å tilby optimale miljøbetingelser.Dette betyr god vannutskiftningmed rent og filtrert vann,jevn temperatur (helst 6 ºC), mørkeog jevnlig desinfisering for å hindrebegroing av sopp og bakterier påeggene. I snitt for hele årsklasseroppnår man i dag 50 % overlevelsei eggfasen.YngelproduksjonEn ”fiks ferdig” fisk klekkes til verdenEn nyklekket steinbitlarve er rundt22 mm lang, veier 0.1 gram, ogligner fra første dag en liten steinbit.Foto: © Lars Olav SparboeDen har brukt opp mesteparten avnæringen i plommesekken, og harferdigutviklet munn og fordøyelsesapparat.Larven kan derfor umiddelbartbegynne å ta til seg fôr i detsom kalles startfôringsfasen. I oppdretthar det vært brukt bådelevende fôr, som saltkrepsenArtemia, eller formulert tørrfôr, meni dag benyttes utelukkende tørrfôrfordi det er mye mindre arbeidskrevende.Hvor mange larver som overleverstartfôringsfasen avhenger avkvaliteten på vann, fôr, rogn og hvorflink oppdretteren er til å få larven tilå begynne å spise. I dagens anleggerfarer en i startfôringsfasen rundt35 % overlevelse i snitt for en helårsklasse. Hos enkelte grupper kanoverlevelsen være oppe i 90 %, noesom viser at det eksisterer etbetydelig forbedringspotensiale.Temperaturen i denne fasen børligge på 6-8 ºC. Flekksteinbitenvokser raskt, og i løpet av tre til fireuker er vekten tredoblet. Når yngelenpasserer 0.3 gram avtar dødelighetenbetraktelig. I dag brukes karpå 1x1 m med spesialkonstruerteinnretninger for å oppnå ønsketfordeling av fôret, selvrensing ogbest mulig miljøbetingelser.Fire uker etter startfôring kan yngelenflyttes over i større runde kar,eller grunne lengdestrømsrenner.Prinsippet med lengdestrømsrennerer å slippe vannet inn i en ende og

ut i den andre enden, i motsetningtil i runde kar hvor vannet som tilføresblandes med alt vannet som erder fra før. Lengdestrømsrenner girgod vannutskiftning og enkel fôringdersom det brukes flytefôr. De erogså selvrensende så lenge det ertilstrekkelig med fisk i karet.MatfiskproduksjonIngen typisk settefiskfase!Flekksteinbit har ikke noen utpregetsettefiskfase. Produksjonsbetingelsenefor yngel er nesten desamme som for matfisk.Videre er ikke utsett i matfiskanleggså avhengig avårstid som hos for eksempellaks. Man ser for seg en produksjonskjedemed yngelanleggog matfiskanlegg, hvoryngel på 3-5 gram leveresdirekte til matfiskoppdretter.Snittvekt (gram)0 C60005000400030002000100014121086420Optimal temperatur for overlevelseog vekst hos yngel likeetter startfôring er rundt11 ºC. Etter hvert som fiskenblir større vil den vokse bestved stadig lavere temperaturer,og en regner at matfiskbør holdes på 4-8 ºC. Vedtemperaturer over 9-10 ºCøker faren for sykdomsutbruddhos stor fisk,sannsynligvis fordi fisken daikke trives og immunforsvaretsvekkes. Flekksteinbiten nårfem gram omtrent fire månederetter at startfôring tar til. Et åretter klekking er den rundt 150gram, og etter ca. 36 måneder harden nådd slaktestørrelse pånærmere 5 kg.TeknologiSiden oppdrett av flekksteinbit krevertemperaturer som er lavere ennoverflatetemperaturene de flestesteder i Norge om sommeren, harman antatt at matfiskanlegg børbygges på land med inntak av stabiltdypvann.00 6 12 18 24 30 36 42 48Alder (mnd)Vekst hos flekksteinbit.Temp. overflatevannTemp. dypvannJ F M A M J J A S O N DMånedVekst 94G,førstefødteårsklasse ifangenskapEstimert vekstbasert på seneregrupperVekst i prekommersieltanleggOptimalt temperaturintervall for vekst hos flekksteinbitfrem mot matfisk, sammenlignet med temperatur gjennomåret i overflatevann og dypvann i Troms.Kilde: Akvaplan-NIVAfhl havbruk - Flekksteinbit s 9

Siden flekksteinbiten er bunnlevende,er produksjonen arealkrevende.De nye landanleggenesom er planlagt er derfor prosjektertmed renner stablet i reoler med 5 til7 etasjer. Så langt ser grunnelengdestrømsrenner ut til å værebest egnet. Forfisk over et halvtkilo størrelsebenyttes baredenne kartypen idag. En del arbeidbør fortsatt gjøresfor å utforme denmest optimalekartype for fremtidigstorskalaoppdrett, og spesieltmå det finnes frem til rasjonelleog skånsomme metoder for røktingog håndtering av fisken.På kalde lokaliteter i Nord-Troms ogFinnmark er sommertemperaturenesjelden over 10 ºC. Det er alleredeantydet i et lite merdforsøk vedHavbruksstasjonen i Tromsø atflekksteinbit kan holdes i merd.Teknologien som er aktuell er flatbunnmerdermed hylleløsninger, og iNuvsfjord i Finnmark ble det i 2002etablert et pilotanlegg for å prøve uten hel 3-årig syklus i merd i sjø.Tetthet og fôrutnyttelseYngel fra omtrent 3 gram er megetrobust og ser ut til å trives godt ogsåved høye tettheter. Resten av livetSteinbityngel som er 6 mnd og veier 60 gram.Foto: © Lars Olav Sparboevil den, som i naturen, stort settligge rolig på bunnen og bare rørepå seg når den skal spise. Selv omdet er ledige arealer i et kar, holderfiskene seg tett sammen. I et praktiskforsøk har fisk på 0.5 kg vokstbedre med 25-40 kg/m 2tetthet ennved 40-60 kg/m 2 .I forsøk med storfisk på 1.5 kg(startvekt) viserforeløpige resultaterfra et 5-måneders forsøkat det er litenforskjell i vekstmellom gruppersom har gått påtre ulike tettheteropp til 150 kg/m 2 . Fôrfaktoren (fôrspist/vektøkning fisk) har også værten gledelig erfaring, den har iutviklingsarbeidet ligget på 0.7 til1.5, uten at man har fokusert påeffektiv fôring eller fått utviklet egetsteinbitfôr.KjønnsmodningEn oppdretter ønsker ikke kjønnsmodningfør fisken skal slaktes,siden det medfører at mye energibrukes til kjønnsprodukter og atveksten reduseres. For flekksteinbitgjelder dette først og fremst hunnfisken.De første generasjoner somble brakt frem i pilotanlegg medsnittemperatur 5.2 ºC, viste at ved4 kg størrelse (3.5 år) var 3 % avfisken kjønnsmoden. Ett år senere,s 10

ved 6 kg størrelse, var 37 % kjønnsmoden.Dette betyr at for slaktefiskmellom 4 og 5 kg, forventes kjønnsmodningsandelenå være lav.Oppsummert viser flekksteinbit segsom en meget godt egnet art å gjøretil husdyr: Den blir tam, vokser godtved lave temperaturer, har lav dødelighet,god fôrutnyttelse og senkjønnsmodning. Det gjenstår likevelmye arbeid for å få kartlagt sentralemiljøkrav, få mer kunnskap om selveproduksjonen og å utvikle kostnadseffektiveoppdrettsmetoder.KvalitetKvalitet er et sammensatt begrep,som blant annet omfatter fiskensutseende og kjøttets smaksmessige,hygieniske og ernæringsmessigeegenskaper. Kvaliteten på fiskenbestemmes av det genetiskeutgangspunktet, i samspill med ytremiljøforhold som fôr og fôringsrutiner,tetthet, vannkvalitet,hygiene og behandling under slakteprosessen.I oppdrett er det viktig åkunne tilby en jevn og forutsigbarkvalitet på fisken i forhold til hvamarkedet ønsker. De norske produsenteneer svært opptatt av hvamulige kunder definerer somkvalitet. Fokus på at utviklingen avproduktet foregår i samsvar medtilbakemeldinger fra markedet medhensyn til kvalitetsparametre somsmak, tekstur og størrelser er sværtviktig.Siden flekksteinbit i oppdrett hargod tilgang på mat, får den i periodergjerne en større lever enn villfisk,men problemet er ikke likeutpreget som hos torsk. Fisk somkjønnsmodner før slakting vil ikke fåspesielt endret filetkvalitet. På grunnav sterkt bindevev mellomFoto: © Norwegian Seafood Export Councilmuskelsegmenter, skjer aldrifiletspalting, noe som kan være etproblem for andre fiskearter. Nårflekksteinbiten er stor nok til å slaktes,er det viktig at den håndteresriktig under og etter slakteprosessen,slik at sluttproduktet fårbest mulig kvalitet og lengst muligholdbarhet. Dette kan oppnås medskånsom behandling, riktig slakteteknikkog rask nedkjøling. Foreløpigfinnes det ikke noen kommersiell,standardisert slaktelinje forflekksteinbit.Oppdrettet flekksteinbit gir høytfiletutbytte, og den har god holdbarhetetter slakting. Fisken kanoppbevares på is i minst 14 dageretter slakting.fhl havbruk - Flekksteinbit s 11

Helse og miljøSteinbit har vist seg å være enrobust fisk som er lite mottagelig forsykdom. Dødeligheten er lav ianleggene som er i drift, mindre ennden ”naturlige” dødeligheten hoslaks og annen marin fisk i oppdrett.Størst dødelighet har vært knyttet tilutbrudd av atypisk furunkulose nårflekksteinbiten over tid blir stresset.Det er utviklet en vaksine som girbeskyttelse mot alle varianter avatypiske A.salmonicida som finnes imiljøet. Denne skal testes ut i feltforsøk.Utvendige parasitter er kanskje detstørste problemet i oppdrett avsteinbit, og de to hyppigst forekommendeer flagellaten Icthyobodonecator (Costia) og ciliatenTrichodina. Disse må det behandlesmot regelmessig. Det er også registrerten innvendig parasitt som kanskade fiskekjøttet (Pleistophora), ogdenne er et potensielt fremtidigproblem.Det er gjennomført omfattendeforskning for å undersøke flekksteinbitensimmunforsvar og mottakelighetfor aktuelle smittsomme sykdommer.Generelt viser den godmotstandsdyktighet, men små yngelunder uheldige omstendigheter ermottakelig for de kjente problemvirusenei oppdrett, IPN og VNN.Det pågår et overvåkingsprosjekt foralle steinbitanlegg, organisert somet nettverk for utveksling avkunnskap mellom oppdrettere, forvaltning,fiskehelsetjeneste ogforskning.Det stilles like strenge krav til goddriftshygiene, gode driftsrutiner ogorden i anlegget ved oppdrett avflekksteinbit, som ved lakseoppdrett.Et godt vannmiljø, skånsomhåndtering av fisken og systematiskhelseovervåking, er viktige forutsetningerfor god fiskehelse ogforsvarlig drift.Marked ogomsetningHittil er det omsatt små volum avoppdrettet flekksteinbit, og det erderfor for tidlig å uttale seg omnivået på betalingsvilje i markedet.Samtidig er det klart positivt åkunne tilby fersk flekksteinbit jevntgjennom året. Foreløpig er EUmarkedetdet mest interessante, ogda sannsynligvis restauranter.Undersøkelser i både Norge,Frankrike og Tyskland har så langtgitt gode resultater. Samtidig gaundersøkelsene signaler om hvilketilpasninger en kan gjøre for å optimalisereproduktet etter markedskravene.s 12

Foto: Alf Børjesson / Norwegian Seafood Export CouncilOgså skinnet på flekksteinbit kan haverdi. Huden er svært seig ogslitesterk, og det har vært påstått atkun kenguruskinn er sterkere! Deter velegnet for garving, ogflekksteinbitskinn brukes i europeiskfashionindustri, i alt fra vester oglommebøker til møbeltrekk og sko.Størstedelen av steinbit fra tradisjoneltfiske omsettes som ferskeller frosset filet. EU-markedet erogså her dominerende.ØkonomiFør produksjonen starter må detlages en produksjonskalkyle og etdriftsbudsjett. Sett opp en kalkylefor hvert driftsår som inkluderer alt.Hvor fort skal utbyggingen foregå?Hvor mange år tar det til full driftoppnås? Hvor mange fisk skal detproduseres? Skal dere produsere påbestilling? Er helårslevering av yngelmulig? Hvor får du yngel fra og tilhvilken pris? Hvor lang er transportentil og fra produksjonsanlegg/slakteri?Hvor store blirarbeids- og energikostnadene?Det er også viktig å ha fornuftig ogstabil finansiering av bedriften, ogikke satse alt på tilskudd og lån. Endel egenkapital er nødvendig. Ikkepantsett huset for å starte opp!Sjekk også hvilke muligheterdu har for å få offentligemidler for utvikling av dinbedrift. Gjør deg ogsåkjent med andre generellerammebetingelsersom toll og avgifter,veterinærbestemmelserosv.Hvordan starte?Tillatelse – KonsesjonFor å starte med oppdrett avflekksteinbit må du ha en tillatelsefra det offentlige (konsesjon). Det eren egen lov i Norge som regulereroppdrettsvirksomheten, kalt Oppdrettsloven.I denne lovens §3 stårdet:”Uten tillatelse av Departementetmå ingen bygge, innrede, utvide,erverve, drive eller eie anlegg foroppdrett av fisk og skalldyr.Oppdrett på annen måte enn vedanleggsdrift kan heller ikke drivesuten tillatelse.”fhl havbruk - Flekksteinbit s 13

Først må du henvende deg tilFiskeridirektoratets regionale kontorer,som koordinerer behandlingenav en søknad om steinbitoppdrett,og til slutt eventuelt gir en konsesjon.Søknadsskjema kan du få hosFiskeridirektoratet, eller du kanhente det fra Internett. Adressen erwww.fiskeridir.no/sider/pdf/landbaserte_oppdretts.pdfdersom dusøker om landbasert oppdrett avflekksteinbit, og www.fiskeridir.no/sider/pdf/flytende_oppdretts.pdfhvis du søker om oppdrett i flytendeanlegg.Du finner også en egen veileder forutfylling på www.fiskeridir.no/sider/pdf/veileder.pdf. Søknadensendes samtidig til kommunen hvoranlegget skal være, og tilFiskeridirektoratets regionkontor.Før saksbehandlingen kan starte mådet være innbetalt et gebyr, fortiden på kr 12 000,-. Søker skaletter kommunens anvisning leggesøknaden ut til offentlig høring. Daer det opp til alle som har interessei området å komme med uttalelser.Ofte kan det være lurt på forhånd åha snakket med de du tror kan hainnvendinger (fiskere, fastboende,hyttefolk, andre oppdrettere, osv.),og komme til en enighet om hvordanting skal ordnes. Dersom kommunenhar planlagt området tilakvakultur, er sjansen til å få konsesjonstørre enn hvis det er planlagttil noe annet. Høringsuttalelsene,sammen med kommunens vurdering,sendes til Fiskeridirektoratetsregionkontor når saken er ferdigbehandleti kommunen. Fiskeridirektoratetfordeler søknaden til andreoffentlige instanser som skal uttaleseg, blant annet FylkesmannensMiljøvernavdeling, Fylkesveterinærenog Kystverket. Hele prosessenmed høringer og søknadsbehandlingkan ofte ta lang tid, ogdet er lurt å tenke minst 1 år fremoveri tid når du søker.Fiskeridirektoratets regionkontor ertil slutt ansvarlig for å si ja eller nei,og for å skrive ut konsesjonspapirene.Da er det ofte knyttetvilkår til konsesjonen, gjerne somfølge av innspill under høringene.Utdannings og kunnskapskravÅ drive med oppdrett krever solidkompetanse. Det finnes et mangfoldav kurstilbud/studier på ulike nivårelatert til fiskeri- og havbruksnæringen.For mer informasjon se:www.finko.no. Ta også direkte kontaktmed skole/utdanningsinstitusjonenei ditt nærområde for åhøre mer om tilbudene som finnes.For å få egen konsesjon for oppdrettav flekksteinbit kreves det at søkerkan presentere investerings- ogfinansieringsplan, og sannsynliggjøreat planene kan oppfylles.Daglig leder må ha akvakulturutdanning,fagbrev i akvakultur ellers 14

minst 2 års praksis som daglig lederved fiskeoppdrettsanlegg. Relevanthøyere utdanning innen biologi ellerakvakultur vil også være tilstrekkelig.OrganisasjonerFHL havbrukTlf: 73 87 09 50E-post: havbruk@fhl.noHjemmeside: www.fiskeoppdrett.noFHL Havbruk er en faglig, landsomfattendeog politisk uavhengigorganisasjon for norske oppdrettereav fisk og andre organismer i sjøvannog ferskvann, og en del avFiskeri- og HavbruksnæringensLandsforening (FHL). FHL Havbrukhar hovedkontor i Trondheim, ogregionale kontorer i Tromsø, Bodø,Trondheim og Bergen.Organisasjonen har som formål åsamle landets oppdrettere i énorganisasjon, for å fremme oppdretternesøkonomiske, faglige, sosialeog kulturelle interesser.Dette søkes nådd gjennom:1. Å fremme samarbeid og organisasjonblant oppdretterne.2. Å fremme faglig og økonomiskveiledning/informasjon overforoppdretterne.3. Å arbeide for gjennomføring avoppdretternes ønsker og kravoverfor de offentlige myndigheter.Å skaffe oppdretternemedbestemmelsesrett ved avgjørelsei spørsmål av faglig ogøkonomisk betydning for næringen.FHL industri og eksportHjemmeside: www.fhl.noFHL industri og eksport organisererbedrifter som har virksomhet ifiskerinæringen, fortrinnsvis innenbearbeiding og eksport av fisk ogandre sjømatprodukter.Fiskeri- og havbruksnæringensforskningsfond (FHF)Fiskeri-og havbruksnæringensforskningsfond (FHF) er en finansieringsordningfor forskning ogutvikling (FoU) i fiskeri- og havbruksnæringen.Ordningen trådte ikraft 1. januar 2001. Inntektsgrunnlageter en forskningsavgift på3 promille på eksport av fisk ogfiskevarer.Fondet forvaltes av et styre medrepresentanter fra næringen.Næringens egne behov og interesserskal ligge til grunn for prioriteringersom blir gjort.Fondets primære oppgave vil være åidentifisere forskningsoppgaver somnæringen har interesse av å få løstog vurdere hvordan dette best kangjøres. Norges forskningsråd (NFR)og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond(SND) er viktigesamarbeidspartnere. Prioritering avfhl havbruk - Flekksteinbit s 15

forskninginnsats for det enkelte årnedfelles i årlige handlingsplanersom også kan innbefatte aktiviteterover en lengre periode. Det er etnært samarbeid mellom fondet ognæringens organisasjoner i plan- oginformasjonsprosesser.Offentlig informasjonFiskeridirektoratetHar hovedansvaret for havbruksnæringen,og dermed oppdrett avflekksteinbit i Norge. Regionale kontoreri Vadsø, Tromsø, Bodø,Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen,Stavanger og Kristiansand.Tlf hovedkontor: 55 23 80 00Hjemmeside: www.fiskeridir.noEksportutvalget for fisk (EFF)Eksportutvalget for fisk ble opprettetav Stortinget 1. juli 1991 ogvirksomheten er hjemlet i fiskeeksportloven.Virksomheten er i sinhelhet finansiert av næringen gjennomlovpålagt avgift.Godkjenning av eksportører, informasjontil næringen og fellesmarkedsføringav norsk sjømat iinn- og utland er oppgaver EFF erpålagt gjennom lovverket. Sommarkedsorgan skal EFF gjennomaktiv påvirkning, og ved å setteagenda, bidra til å sikre omdømmettil norsk sjømat ute og hjemme. EFFskal i tillegg være kontaktledd mellomutdanning, forskning og næringnår det gjelder markedsføring avsjømat. EFF har også arbeidet medoppdrettet flekksteinbit, i regi avprosjektet ”Nye arter”.Kontakt: Siri HamnvikTlf: 77 60 33 33www.seafood.noFagmiljøer og forskningDet er flere fag- og forskningsmiljøersom arbeider, og har arbeidet,med problemstillinger med storbetydning for oppdrett av flekksteinbit.Under er de mest aktive listetopp alfabetisk.Akvaplan Niva ASTlf: 77 75 03 00www.akvaplan.niva.noFiskeriforskningTlf: 77 62 90 00www.fiskforsk.norut.noHavforskningsinstituttetTlf: 55 23 85 00www.imr.nos 16

Steinbit kan håndfôresFoto: Lars Olav SparboeIntrafishwww.intrafish.noIntrafish har daglig oppdatertenyheter om hele fiskeri- oghavbruksnæringen.Norges FiskerihøgskoleTlf: 77 64 60 00www.nfh.uit.noVeterinærinstituttetTlf: 23 21 60 00www.vetinst.noAnnen relevant informasjonAquaflowNorsk koordinator: Helge ReinertsenTlf: 73 59 08 41www.aquaflow.orgAquaflow er et europeisk nettverkfor spredning av FoU-informasjonom akvakultur. Målsettingen er åbidra til å informere akvakulturnæringenog industrien rundt, omde siste forskningsresultatene franasjonale og EU-finansierte programmer.Forskningsprosjekteneoppsummeres på en-sides faktaark,som enten kan hentes fra hjemmesidenpå Internett, eller kan fås vedhenvendelse til FHL Havbruk ellerden norske koordinatoren.Norsk FiskeoppdrettTlf: 55 54 13 15 (adm. / red.)www.kyst.noNorsk Fiskeoppdrett er det eldstefagbladet for havbruksnæringen iNorge, og har også artikler om oppdrettav flekksteinbit.Norges forskningsrådTlf: 22 03 70 00www.forskningradet.noForskningrådet er med på finansieringav en rekke ulike aktiviteterknyttet til marint oppdrett i Norge.Havbruksprogrammet har egnehjemmesider med informasjon omprogrammet og ulike prosjekter påhttp://program.forskningsradet.no/havbruk/.Statens nærings- og distriktsutviklingsfond(SND)Tlf: 22 00 25 00Hjemmeside: www.snd.noSND har en rekke ulike tilskudds- ogstøtteordninger for deg som ønskerå starte virksomhet innen havbruksnæringen,og bidrar også sterkt medulike typer utredninger.fhl havbruk - Flekksteinbit s 17

Fiskeri- og Havbruksnæringens LandsforeningFHL havbrukBoks 1214 Pirsenteret - 7462 TrondheimTlf. 73 87 09 50 Faks: 73 87 09 55www.fiskeoppdrett.noFoto: Lars Olav Sparboe