Juristkontakt 8 - 2004
Juristkontakt 8 - 2004
Juristkontakt 8 - 2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 8 – <strong>2004</strong> 38. ÅRGANG<br />
uristkontakt<br />
70-tallets Geijer-affære på nytt:<br />
Da svensk maktelite<br />
kneblet pressen<br />
John Christian Elden:<br />
Tiltale for fyllekjøring<br />
i villfarelse?<br />
Paragrafer og realiteter:<br />
Sosiale rettigheter<br />
- finns dom?<br />
Hvem skal ha betalt for overtid?
www.universitetsforlaget.no<br />
Tidsskrifter<br />
Arbeidsrett<br />
Et nytt tidsskrift for arbeidsrettslige<br />
spørsmål i vid<br />
forstand. Den sentrale kilde for<br />
dem som vil følge med i den<br />
arbeidsrettslige utviklingen.<br />
4 hefter pr. år.<br />
Institusjon/ Privat: kr. 775,-<br />
Student: kr. 350,-<br />
fra Universitetsforlaget<br />
Bestill abonnement for 2005<br />
– få med siste nummer av <strong>2004</strong>-årgangen!<br />
NYHET<br />
Jussens venner<br />
Aktuelt, pensumrelevant og<br />
med faglig perspektiv. Leses av<br />
de fleste jusstudenter og<br />
praktiserende jurister i Norge.<br />
6 hefter pr. år.<br />
Institusjon/ Privat: kr. 795,-<br />
Student: kr. 350,-<br />
Lov og Rett<br />
Det sentrale fagtidsskriftet for<br />
jurister og for enhver student<br />
som vil følge med i den<br />
juridiske fagutvikling og<br />
debatt. Tidsskriftet inneholder<br />
fagartikler, anmeldelser av<br />
juridisk litteratur og kommentarer<br />
til aktuelle juridiske<br />
spørsmål.<br />
10 hefter pr. år.<br />
Institusjon/ Privat: kr. 975,-<br />
Student: kr. 450,-<br />
Skatterett<br />
Dyptpløyende og fremtidsrettet<br />
om utviklingen i norsk<br />
skatte- og avgiftsrett.<br />
Inneholder artikler og debatter<br />
om skatterettslige, skatteøkonomiske<br />
og skattepolitiske<br />
spørsmål.<br />
4 hefter pr. år.<br />
Institusjon/ Privat: kr. 975,-<br />
Student: kr. 450,-<br />
Nordisk Tidsskrift for<br />
Menneskerettigheter<br />
Nordens ledende tidsskrift for<br />
faglig begrunnet informasjon,<br />
debatt og kritikk av menneskerettighetsspørsmål.<br />
4 hefter pr. år.<br />
Institusjon: kr. 550,- Privat:<br />
kr. 385,- Student: kr. 200,-<br />
Tidsskrift for Rettsvitenskap<br />
Bindeledd mellom Nordens<br />
jurister – for felles nordisk rettsvitenskap.<br />
Tidsskriftet setter de<br />
mer prinsipielle problemene<br />
under debatt og publiserer<br />
artikler på et høyt vitenskapelig<br />
nivå. Nordisk Domssamling er<br />
inkludert 2 ganger i året.<br />
5 hefter pr. år.<br />
Institusjon/ Privat: kr. 665,- +<br />
60,- Student: kr. 350,- + 60,-<br />
For mer informasjon: www.universitetsforlaget.no/tidsskrifter<br />
For bestilling: abonnement@universitetsforlaget.no<br />
Tlf. 24 14 75 00 Fax. 24 14 75 01
<strong>Juristkontakt</strong> 8/04<br />
6<br />
26<br />
22<br />
18<br />
Rettigheter?<br />
Våre sosiale rettigheter står i kø<br />
i lovparagrafene. Men når vi<br />
kommer til realitetene – hvor<br />
mye er loven verdt da? Og er<br />
loven lik for alle, slik vi liker å<br />
tro?<br />
Horekunder?<br />
En ny bok om den<br />
svenske Geijeraffæren,<br />
en bordellskandale<br />
innen<br />
svensk elite på 70-<br />
tallet, avslører<br />
omfattende mørklegging<br />
og medieknebling.<br />
Mens ABBA<br />
herjet hitlistene.<br />
Fyllekjøring?<br />
Hva betyr «påvirket» i veitrafikklovens<br />
forstand når rusen ikke<br />
kan måles i promille? Advokat<br />
John Christian Elden antyder at<br />
en del tiltalebeslutninger er tatt<br />
ut i villfarelse.<br />
Rett til rett?<br />
Mye tyder på at de<br />
såkalte «enemy<br />
combatants» ble<br />
internert på Cuba av<br />
Bush-administrasjonen<br />
for at de ikke<br />
skulle kunne påberope<br />
seg rettslig<br />
prøving av interneringen.<br />
5<br />
6<br />
12<br />
18<br />
22<br />
26<br />
30<br />
36<br />
40<br />
44<br />
45<br />
48<br />
51<br />
NJ-kommentaren:<br />
Juristforbundet staker ut ny kurs<br />
Helse og sosial i rettighetssamfunnet:<br />
Trøste og bære!<br />
Er ikke rettighetene verdt noe?<br />
Siden sist<br />
Krigen mot terror for retten:<br />
USAs Høyesterett bremser Bush<br />
«Påvirket» i veitrafikklovens forstand:<br />
– Villfarelse bak enkelte tiltalebeslutninger<br />
Gammel svensk skandalehistorie<br />
på nytt:<br />
Justisministeren, statsministeren<br />
og bordellet<br />
Sivilombudsmannen:<br />
Avslag på byggetillatelse for<br />
fellesbrygge<br />
Lederskolen:<br />
Utbyttet er møtelederens ansvar<br />
Meninger<br />
• Nils Skaar:<br />
Mer effektiv strafferettspleie<br />
• Politimester Ansten Klev:<br />
Hvor er politijuristene i mediebildet?<br />
• Advokat Ole Løken:<br />
Høyesterett på villaveier?<br />
Svenske jusstudenter:<br />
– Det offentlige? Nei takk!<br />
Stilling ledig<br />
Hva skjer i NJ?<br />
Ny stilling eller adresse?<br />
Annonseinformasjon<br />
52<br />
Overtidsbetalt?<br />
Arbeidsmiljølovens krav til overtidsbetaling<br />
gjelder ikke<br />
arbeidstakere med en «særlig<br />
selvstendig stilling». Men hva<br />
er nå det?<br />
52<br />
54<br />
59<br />
Klart svar<br />
• Rettigheter som den jeg<br />
vikarierer for?<br />
• Hvem skal ha betalt for overtid?<br />
Jurister<br />
What’s in it for me?
Ny viktig bok om politiets<br />
arbeid i samfunnet<br />
“POLITILIV”<br />
Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år<br />
Boken “Politiliv” er gitt ut av Nordisk Kriminalkrønike<br />
AS og er den eneste boken i sitt slag i<br />
Norge.<br />
POLITILIV<br />
Jørn-Kr. Jørgensen<br />
Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år<br />
Boken forteller om hvordan politiet er bygget<br />
opp og fungerer i landet vårt. “Politiliv“ har en<br />
vesentlig biografisk profil, der mange norske<br />
politiledere biograferes i egne kapitler.<br />
Boken er rik på illustrasjoner; også bilder<br />
som aldri har vært publisert tidligere.<br />
PRIS – kr. 348,-<br />
Nordisk Kriminalkrønike A/S<br />
Jørn-Kr. Jørgensen (1954-) er rådgiver knyttet til<br />
Oslo politidistrikts informasjonsavdeling (siden 1982)<br />
i Politihuset i Oslo. Han har arbeidet som journalist i<br />
Norge, USA og Sri Lanka, og har tidligere gitt ut bl.a.<br />
bøkene “I livets manesje” – om Cirkus Arnardo<br />
(sm.m. Finn Jor), “Te med elefanter” – opplevelsesbilder<br />
fra et solskinnsparadis i Det indiske hav, “De<br />
trodde på en ny dag” – om norsk politi i konsentrasjonsleire<br />
under 2. verdenskrig (sm.m. E. Dahlin og<br />
P.O. Johansen), biografien “I grenseland” – fra en<br />
psykiaters liv (sm.m. Nils Retterstøl), “Den lengste<br />
reisen” – fragmenter fra en psykoanalyse og<br />
“Guddommelig kvinnegnist” – om oberst Othilie<br />
Tonnings liv og virksomhet innen Frelsesarmeen i<br />
Norge. Jørgensen tok i 2003 initiativet til nyutgivelse<br />
av Dag Hammarskjölds bok “Veimerker” fra 1963 og skrev et forklarende etterord. Han har<br />
også skrevet og redigert to bind av bokverket Kriminalitet i Norge, pluss at han har skrevet et<br />
50-talls biografier i Norsk Biografisk Leksikon. Jørgensen er redaktør av Oslo politidistrikts<br />
kontakt- og informasjonsorgan, OP-Magasin, og bestyrer Politiutstillingen i Oslo.<br />
Han oppgir at han er ustraffet.<br />
“Politiliv” kan kjøpes i<br />
din lokale bokhandel,<br />
eller direkte fra:<br />
Nordisk Kriminalkrønike AS<br />
P.B. 6384 Etterstad<br />
0604 Oslo<br />
Telefon 22 65 30 80<br />
Telefaks 22 65 49 62
NJ-kommentaren<br />
Juristforbundet<br />
staker ut ny kurs<br />
Hvor er vi, og hvor går vi?<br />
Dette er tidløse spørsmål<br />
som også gjelder for Norges<br />
Juristforbund (NJ). Hovedstyret<br />
har nettopp avsluttet en strategidiskusjon<br />
som ble påbegynt etter<br />
representantskapsmøtet i februar.<br />
Målet har vært å tydeliggjøre<br />
hvilke oppgaver forbundet skal<br />
fokusere på i årene fremover. I<br />
samarbeid med sekretariatet har<br />
styret definert sentrale aktivitetsområder<br />
og knyttet konkrete<br />
mål til hver av disse.<br />
NJ er ingen endimensjonal<br />
organisasjon. Vi er fagforening,<br />
men samtidig også profesjonsforening.<br />
Vi bruker betydelig<br />
med energi på bistand, rådgivning<br />
og lønns- og tariffarbeid,<br />
men må samtidig ha et profesjonspolitisk<br />
siktemål.<br />
Medlemsservice betyr ulike ting<br />
for ulike medlemsgrupper.<br />
Aktivitetsmangfoldet er uansett<br />
stort, og per i dag er det ikke<br />
grunnlag for å nedprioritere noe<br />
av den nåværende virksomheten.<br />
Den såkalte kjernevirksomheten<br />
skal da også videreføres<br />
på samme nivå som i dag.<br />
Utfordringen for planarbeidet<br />
har primært vært å finne hovedsatsingsområder<br />
som supplerer<br />
den medlemsservice og de aktivitetene<br />
vi driver i dag.<br />
Profilering og markedsføring<br />
av de juridiske profesjonsgruppene<br />
har fått en helt sentral<br />
plass i den nye strategiplanen.<br />
Det er viktig at juridisk kompetanse<br />
synliggjøres. Ikke minst er<br />
det viktig å få frem hvordan<br />
denne kompetansen er avgjørende<br />
for det moderne samfunns<br />
evne til å fungere.<br />
Forvaltningsjuristene er<br />
f.eks. en av forbundets største<br />
grupper, men kanskje den minst<br />
profilerte av dem. Den siste<br />
maktutredningen pekte på juristenes<br />
økende betydning, og det<br />
er nå opp til oss selv å utdype<br />
hva som ligger i denne betydningen.<br />
Etikk og yrkesstolthet vil<br />
bli sentrale nøkkelord i dette<br />
arbeidet.<br />
I tillegg vil lønnspolitikk nødvendigvis<br />
være en sentral aktivitet.<br />
Vi er fortsatt langt unna de<br />
tariffpolitiske målene vi har satt<br />
oss. Hovedstyret ønsker i tillegg<br />
å fokusere på øvrige medlemsfordeler.<br />
Per i dag har vi gode<br />
medlemstilbud innenfor bank og<br />
forsikring – og på enkelte andre<br />
områder. Selv om dette aldri vil<br />
bli noen hovedgrunn for å melde<br />
seg inn i NJ, ønsker vi at det<br />
også skal være økonomisk regningssvarende<br />
å være medlem.<br />
Erik Graff er generalsekretær<br />
i Norges Juristforbund<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 5
Helse og sosial i rettighetssamfunnet:<br />
Trøste og bære!<br />
Er ikke rettighetene verdt noe?<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
6 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Er lover og regler bare noe som kan betraktes som anbefalinger? Må man ha advokathjelp for<br />
å få den hjelpen man har krav på? Maktutredningen konkluderte med at vi lever i rettighetssamfunnet.<br />
Men er det i så fall bare den sterkestes rett?<br />
Nylig samlet Advokatforeningen inn 6000 gratistimer fra landets advokater til TV-aksjonen<br />
for å hjelpe på dette feltet. Hvorfor er det nødvendig?<br />
– Helse- og sosialfeltet er et område der det er mulig for det offentlige å begå systematiske<br />
lovbrudd, sier advokat Helge Hjort.<br />
Han ble utskrevet fra psykiatrisk<br />
sykehus, men kona advarte mot at han<br />
kom til å ta livet av seg. Hun ble ikke<br />
hørt. Kort tid etter begikk mannen selvmord.<br />
Men til tross for at hun flere<br />
ganger opplyste sykehuset om ektefellens<br />
planer om å ta livet av seg, kom<br />
ikke noe av det med i journalen hans.<br />
Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte<br />
med at det forelå brudd på kravet<br />
til forsvarlighet og journalføring.<br />
Sykehuset fikk kritikk. Tilbake sitter<br />
en enke med stor mistro til «systemet».<br />
Hennes advokat Helge Hjort har<br />
opplevd at mange får seg overraskelser<br />
når paragrafer møter virkeligheten i<br />
saker som angår helse, sosial og trygd.<br />
– Særlig i sosialsaker. Det er så å si<br />
umulig å prøve disse sakene rettslig, sier<br />
han til <strong>Juristkontakt</strong>.<br />
Vagt og flertydig<br />
Maktutrederne mener vi befinner oss i<br />
rettighetens tid og at juristene er blitt en<br />
betydelig maktfaktor.<br />
Men advokat Helge Hjort tror ikke<br />
utrederne har fått med seg hele virkeligheten.<br />
Han jobber i dag for advokatfirmaet<br />
Hestenes Dramer og har bak seg ti<br />
år som helse- og sosialombud for Oslos<br />
borgere.<br />
Han påpeker at både pasientrettighetsloven,<br />
forvaltningsloven og sosialtjenesteloven<br />
gir rikelig rom for skjønn.<br />
Retten til fri rettshjelp er snever, og lovbrudd<br />
får ikke nødvendigvis så store<br />
konsekvenser.<br />
– Jeg har sagt det tidligere, men det<br />
er mulig å begå systematiske lovbrudd<br />
på dette området, sier han.<br />
Rettighetene er heller ikke så klare<br />
som mange tror. Han trekker bl.a. frem<br />
mulighetene for å klage i sosialsaker.<br />
Sosialtjenestelovens § 8-7, lyder slik:<br />
«Fylkesmannen kan prøve alle sider av<br />
vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie<br />
skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre<br />
vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.»<br />
– Legg merke til setning nummer to.<br />
Hvem kan si hva som er urimelig eller<br />
ikke?, kommenterer han.<br />
Og hva er det frie skjønnet i vurderingen<br />
av en vanskelig livssituasjon? I<br />
samme lovs § 5-2 heter det:<br />
«Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv<br />
om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk<br />
hjelp til personer som trenger det for å<br />
kunne overvinne eller tilpasse seg i en vanskelig<br />
livssituasjon.»<br />
– Helse- og sosialfeltet er et<br />
område der det er mulig for<br />
det offentlige å begå systematiske<br />
lovbrudd, sier advokat<br />
Helge Hjort (foto: Ole-<br />
Martin Gangnes).<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 7
– Spørsmålet er hva som skal tilfredstille<br />
kravet til en vanskelig livssituasjon.<br />
Det som fremstilles som rettigheter, er<br />
vagt og flertydig. Vi er i det hele tatt veldig<br />
skjønnsopptatt i Norge, på godt og<br />
vondt. Det kommunale selvstyret og<br />
budsjettsituasjonen blir ofte det bestemmende,<br />
sier Hjort.<br />
Profesjoner og posisjoner<br />
Han opplever at det er et stort udekket<br />
rettshjelpsbehov.<br />
– Trygdesaker er omfattet av ordningen<br />
med fri rettshjelp, men det er<br />
satt en stykkprisgrense på syv timer. Det<br />
sier seg selv at det er begrenset hvor<br />
mye arbeid dette kan dekke. Men det er<br />
jo bedre enn ingenting, slik det er i sosialsaker,<br />
sier han.<br />
– I saken der en suicidal psykiatrisk<br />
pasient ble utskrevet, skjedde det uten<br />
noen oppfølging. Det endte tragisk nok<br />
med at han tok livet av seg. De pårørende<br />
klaget saken inn for<br />
Fylkesmannen og vant fram der.<br />
Vanligvis er heller ikke dette området<br />
innenfor fri rettshjelp, men jeg søkte og<br />
fikk innvilget fem timer. Jeg brukte for<br />
øvrig ett år på i det hele tatt å få ut alle<br />
papirene i saken, forteller han.<br />
Erfaringene han har gjort med det<br />
offentlige byråkratiet, oppsummerer han<br />
slik:<br />
– Byråkratiet har et utviklingspotensial.<br />
Dette fant jeg ut gjennom de ti<br />
årene som ombud og nå som advokat.<br />
– Men hva med jurister i forvaltningen.<br />
Skal ikke de være garantister for at<br />
folks rettssikkerhet blir ivaretatt?<br />
– Det er ikke profesjonene som<br />
bestemmer holdningen i de fleste tilfeller.<br />
Det er mer posisjonene, sier han.<br />
Helge Hjort har erfart de ulike tilsynsorganene<br />
har veldig forskjellig praksis.<br />
– En del av dem kan man lure på om<br />
det i det hele tatt er noen vits i å gå til.<br />
Da vi i 1990 så på klagesaker til fylkesmannen<br />
i Oslo om sosialhjelp, viste det<br />
seg det hadde kommet inn 1973 klager<br />
og at det var omgjort vedtak i bare to av<br />
dem. Jeg opplever at også Helsetilsynet<br />
kan være meget tilbakeholdne. Når det<br />
gjelder trygdesaker, er situasjonen<br />
bedre. Trygderetten har vel en omgjøringsprosent<br />
på rundt 35, forteller han.<br />
Som helse- og sosialombud i Oslo frem til 2001 vurderte advokat Helge Hjort å<br />
gå til kollektiv rettssak mot Oslo komme på vegne av byens pleietrengende (foto:<br />
Ole-Martin Gangnes).<br />
Vurderte rettssak<br />
mot kommunen<br />
Da Helge Hjort gikk av som helse- og sosialombud<br />
i 2001, avslørte han at han hadde vurdert å gå<br />
til kollektiv rettssak mot Oslo kommune på vegne<br />
av byens pleietrengende.<br />
Han brukte eksempler fra to bydeler for å beskrive hvordan de<br />
trakk tilbake hjemmehjelpstjenester som var gitt etter lovbestemte<br />
vedtak. Det fikk heller ingen konsekvenser for bydelene<br />
og kommunen da Fylkesmannen fant inndragelsen av tjenestene<br />
ulovlig.<br />
– Vi har ikke vunnet gehør for en erstatning i det hele tatt,<br />
selv om vi har forsøkt fra flere synsvinkler. Den eneste muligheten<br />
jeg ser, er å gå rettens vei. Men sjansene er små, og sakene<br />
er ressurskrevende for de enkelte eldre, sa han til Dagbladet<br />
den gang<br />
– Tanken om å gå til en kollektiv rettssak mot myndighetene<br />
har streifet meg, men med en viss beklagelse har jeg<br />
slått den fra meg. Det er bare én lovbryter som er så heldig at<br />
han uten konsekvenser kan bryte loven på denne måten, og<br />
det er den offentlige myndighet. Når en bydel kan gjøre urett<br />
på denne måten, krever det stor avstand til dem det faktisk går<br />
utover, sa Helge Hjort.<br />
8 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Utvalg foreslår<br />
felles lovgivning<br />
Et lovutvalg, ledet av professor Jan Fridthjof Bernt, leverte nylig fra seg forslag til harmonisering av<br />
den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Her foreslås det felles regler for saksbehandling og<br />
enklere klageadgang. Ansvarsfraskrivning kan også bli vanskeligere.<br />
Den som fyller vilkårene etter<br />
Kommunehelsetjenesteloven eller<br />
Sosialtjenesteloven, har rettskrav på nødvendig<br />
hjelp fra kommunen. Med rettskrav menes<br />
i denne sammenheng at tjenestemottaker kan<br />
kreve at fylkesmannen pålegger kommunen å<br />
oppfylle sin ytelsesplikt, og at han eller hun<br />
om nødvendig kan bringe saken inn for domstolene<br />
som kan gi dom for at plikten til å gi en<br />
tjeneste skal oppfylles. Det er her tale om rettslige<br />
forpliktelser som kommunen – på samme<br />
måte som i forhold til kontraktsparter eller ved<br />
erstatningssansvar – ikke kan unndra seg<br />
under henvisning til manglende budsjettmessig<br />
dekning«, heter det i NOU <strong>2004</strong>:18.<br />
Lettere å klage<br />
Utvalget leverte i oktober fra seg forslagene<br />
til helse- og omsorgsminister<br />
Ansgar Gabrielsen. Utvalgets mandat har<br />
vært å utrede og foreslå tiltak for bedre<br />
harmonisering av de kommunale helseog<br />
sosialtjenestene. Utvalgets foreslår:<br />
• Felles lov for de kommunale sosialog<br />
helsetjenestene.<br />
• Felles regler for saksbehandling,<br />
overprøving og kontroll med slike<br />
avgjørelser, med utgangspunkt i<br />
Forvaltningslovens regler.<br />
• Forenkling av klagereglene ved at<br />
alle vedtak om tildeling av tjenester<br />
etter utkastet kan påklages til én<br />
instans – fylkesmannen. Utvalget forslår<br />
også at kommunen skal oversende<br />
klagen til fylkesmannen innen<br />
fire uker etter at den er fremsatt, selv<br />
om klagen ikke er ferdigbehandlet<br />
fra kommunens side.<br />
• Utvidelse av kravene om journalføring<br />
og dokumentasjon, som i dag er<br />
begrenset til helsepersonell, til også å<br />
gjelde sosialtjenestepersonell.<br />
• Fylkesmannens overprøvingskompetanse<br />
utvides til å gjelde alle sider av<br />
vedtaket på lik linje med det som<br />
ellers gjelder ved klagebehandling.<br />
• Tjenestemottakere som mottar flere<br />
tjenester, skal ha rett til ett vedtak<br />
som gjelder det samlede tjenestetilbudet<br />
• De rettslige skillene mellom tjenester<br />
i og utenfor institusjon fjernes, slik at<br />
et fleksibelt og samordnet tjenestetilbud<br />
for tjenestemottakerne sikres.<br />
• Innføring av krav om faglige minstestandarder<br />
for både sosial- og helsetjenester.<br />
• Kommunen har en selvstendig plikt<br />
til å utarbeide individuell plan for<br />
tjenestemottakere med behov for<br />
langvarige og koordinerte tjenestetilbud.<br />
Trenede jurister<br />
Hvilke konsekvenser dette får, er usikkert.<br />
Utvalget presiserer at det ikke foreslår<br />
noen nye rettigheter, men at det<br />
dreier seg om en presisering av eksisterende<br />
rettigheter.<br />
Utvalget begrunner forslaget om å<br />
lage en felles lov for de kommunale<br />
sosial- og helsetjenestene på denne<br />
måten<br />
«Hovedformålet med en felles lov er å etablere<br />
et regelverk som er oversiktlig og lett å<br />
bruke og forstå for både tjenestemottakere og<br />
tjenesteytere. Det er videre en viktig målsetting<br />
å hindre ulikheter i regelverket eller i praktiseringen<br />
av dette som skaper vansker for samordning<br />
av, og samhandling mellom, de ulike<br />
Jan Frithjof Bernt er professor ved<br />
Det juridiske fakultet i Bergen og<br />
leder av lovutvalget for kommunale<br />
sosial- og helsetjenester<br />
(foto: Magnus Vabø).<br />
tjenestene. Her er det en utfordring å unngå at<br />
loven blir for stor og uoversiktlig, eller så<br />
abstrakt, generell eller teknisk at det blir vanskelig<br />
å utlede klare rettslige virkninger av<br />
reglene for andre enn trenede jurister», skriver<br />
utvalget.<br />
Det foreslås også å lage faglige minstestandarder:<br />
«Tjenestemottakerne er i stor utstrekning<br />
personer i en livssituasjon som gjør det vanskelig<br />
for dem å ivareta sine interesser<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 9
gjennom politiske prosesser, og vil i mange<br />
sammenhenger heller ikke ha forutsetninger<br />
for å vurdere kvalitetene av det tilbud som gis.<br />
Krav om faglige minstestandarder er derfor<br />
nødvendig for å sikre at det blir stilt til rådighet<br />
de ressurser som er nødvendig for å oppfylle<br />
faglige og etiske minstestandarder»,<br />
mener utvalget.<br />
Svarteperspill<br />
Når det gjelder adgangen til å klage,<br />
presiserer utvalget at rettssikkerheten<br />
må være sentral:<br />
«Adgang til å klage på feil og mangler ved<br />
offentlig tjenesteyting er en viktig del av borgerens<br />
rettssikkerhet i en moderne velferdsstat. I<br />
dette ligger også en forutsetning om at det må<br />
være overprøvingsregler som inngir tillit og<br />
som håndheves effektivt», skriver utvalget.<br />
Det foreslås en forenkling i klagereglene<br />
ved at alle vedtak om tildeling av<br />
tjenester, etter utkastet kan påklages til<br />
én instans. Lovutvalget mener denne<br />
bør være fylkesmannen.<br />
Lovutvalget foreslår at det skal gjøres<br />
mer helhetlige vurderinger. Det mener<br />
det må innføres et «samlet vedtak» og<br />
utarbeides individuelle planer:<br />
«Individuell plan tydeliggjør de enkelte tjenesteyteres<br />
og tjenestemottakerens ansvar og<br />
kan også bidra til å hindre ansvarsfraskrivelse<br />
eller svarteperspill mellom tjenester og sektorer.»<br />
Advokat Berit Reiss-Andersen (foto: Marit Aschehoug/Advokatbladet).<br />
– Rettighetssamfunnet<br />
ikke for alle<br />
Advokat Berit Reiss-Andersen dro i gang en innsamlingsaksjon<br />
blant landets advokater. Nå står 6437 timer med advokathjelp<br />
i en timebank. Hun tror timene skal få ben å gå på.<br />
Dokumentasjon<br />
Mange av dem som har behov for<br />
omfattende hjelpetjenester, kan være så<br />
svekket at de ikke vil kunne stille krav<br />
om individuell plan. Det foreslås derfor<br />
at kommunen har en plikt på eget initiativ<br />
til å utarbeide individuell plan for<br />
dem som fyller vilkårene.<br />
«Utarbeidelsen av slike planer, og tilhørende<br />
samlet vedtak, vil på kort sikt kunne<br />
medføre et ikke ubetydelig merarbeid for<br />
enkelte kommuner», skriver utvalget.<br />
Forslaget om å utvide kravet til journalføring<br />
begrunner utvalget med at:<br />
«Dokumentasjonen har en viktig funksjon<br />
ved internkontroll, tilsyn, ved eventuelle klageog<br />
erstatningssaker, evaluering og endring av<br />
tjenestetilbudet.»<br />
Det er i dag mye snakk om brukermedvirkning<br />
og ofte kun med en positiv<br />
vinkling. Utvalget peker på at det<br />
kan ha to sider:<br />
«Et strengt krav om medvirkning og selvbestemmelse<br />
vil kunne fungere som ansvarsfraskrivelse<br />
for tjenesteyter og kommunen.»<br />
Under TV-aksjonen «Hjerterom» ga<br />
landets advokater gratistimer til Kirkens<br />
Bymisjon og Rådet for psykisk<br />
helse. Flere firmaer har gitt 200 timer.<br />
Disse timene går inn i en timebank,<br />
der hver bank får en banksjef. Hver<br />
organisasjon melder inn rettshjelpsbehovet<br />
til banken.<br />
– Vi regner med at disse timene<br />
kommer til å få ben å gå på, sier advokat<br />
Berit Reiss-Andersen til <strong>Juristkontakt</strong>.<br />
Borgerrettigheter<br />
Reiss-Andersen sitter i styret til Kirkens<br />
Bymisjon. Hun har sett at<br />
mange som er innom organisasjonens<br />
virksomheter og institusjoner,<br />
har behov for juridisk hjelp.<br />
– Brukerne av disse organisasjonene<br />
har et udekket rettshjelpsbehov.<br />
Det kan dreie seg om både enkeltsaker<br />
og større prinsippelle saker. En<br />
rusmisbruker kan bli kastet ut fra boligen<br />
og må bo på gaten. Hvilke juridiske<br />
rettigheter har han? Oslo likningskontor<br />
har begynt å skjønnslikne<br />
prostituerte. Har de hjemmel til<br />
det? Det kan dreie seg om gjeldsordninger<br />
og samværsavtaler. Dessuten<br />
har organisasjonene selv et eget behov<br />
for hjelp. Bare Bymisjonen kjøper<br />
godt over hundre timer advokathjelp<br />
i året, forteller hun.<br />
Det kan også dreie seg om å<br />
hevde borgerrettighetene sine.<br />
– Dette med å oppholde seg i det<br />
offentlige rom er noe som er interessant<br />
se på, mener Berit Reiss-Andersen.<br />
Man ser også for seg at man skal<br />
drive generell rettsinformasjon.<br />
– Dette dreier seg slett ikke bare<br />
om hjelp til rusmisbrukere. Kirkens<br />
Bymisjon driver mange virksomheter.<br />
Man kan se for seg kurs og rådgivning<br />
på mange områder. Et aldershjem<br />
kan f.eks. ha behov for en<br />
informasjonskveld om testamenter,<br />
sier hun.<br />
10 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Ryggen fri<br />
– Det er etter mitt syn en uheldig utvikling hvis medisinsk praksis<br />
blir styrt av jusen, mener professor Reidun Førde.<br />
Det er i Maktutredingens rapport «Makt og medisin» professor Reidun Førde fra Legeforeningens<br />
forskningsinstitutt og Senter for medisinsk etikk skriver om jusen og tilsynsmyndighetene.<br />
– En praksis bygd på «ryggen fri»-medisin for å unngå søksmål i etterkant av medisinsk<br />
praksis, blir unødig ressurskrevende og kanskje til og med unødig risikofylt for pasienten,<br />
mener hun.<br />
Førde mener utviklingen går «bort fra solidariske løsninger over til vekt på individuelle<br />
løsninger og styrking av individuelle retter».<br />
Og da trengs jurister.<br />
– Å klage på at jusen får mer makt over praksis, er ingen god mestringsstrategi for leger,<br />
skriver Førde.<br />
NJ-Forum:<br />
Hva er sosiale<br />
rettigheter<br />
verdt?<br />
Må man ha advokathjelp for å<br />
få det man har rett til? Hva er rettighetene<br />
våre verdt?<br />
Er juriststanden i forvaltningen tydelig<br />
nok? Er det behov for reformer?<br />
Alle typer advokater<br />
Som <strong>Juristkontakt</strong> omtalte i september,<br />
har Kirkens Bymisjon ansatt en<br />
såkalt gatejurist som skal kartlegge<br />
og kjempe for samfunnets utstøtte.<br />
– Vi kommer også til å samarbeide<br />
med gatejuristen Kirkens Bymisjon<br />
har ansatt. Jeg ser for meg at<br />
det kan bli dokumentert hvilket behov<br />
som finnes for rettshjelp på dette<br />
området. Både når det gjelder generelle<br />
og individuelle behov, sier<br />
Reiss-Andersen.<br />
– Hvorfor skal det være nødvendig<br />
med denne hjelpen? Lever vi<br />
ikke i rettighetssamfunnet, der rettighetene<br />
våre blir tatt vare på?<br />
– Den analysen stemmer nok ikke<br />
i forhold til alle mennesker i dette<br />
samfunnet. På mange områder eksisterer<br />
det ikke rettshjelpsordninger, og<br />
problemstillingene står i kø.<br />
Reiss-Andersen er glad for at alle<br />
typer advokater har gitt av sin tid.<br />
– Også typiske forretningsadvokater<br />
har gitt. Jeg har heller ikke opplevd<br />
at noen har spurt om de risikerer<br />
å få «skumle» personer inn på<br />
kontoret. De som har gitt, har sett at<br />
dette er noe som er målrettet og definert,<br />
sier hun.<br />
Hvis man regner ut fra en timepris<br />
på 1000 kroner, har gaven en<br />
verdi på over 6 millioner kroner.<br />
NJ-Forum, Norges Juristforbunds serie av<br />
debattmøter, setter fokus på rettigheter<br />
innenfor helse- og sosialområdet – og stiller<br />
kritiske spørsmål rundt rettighetslovgivningens<br />
realiteter.<br />
Neste møte i NJ-Forum er lagt til tirsdag<br />
23. november <strong>2004</strong> kl 14.30-15.30 i møtelokalene<br />
til Trafikanten, Jernbanetorget 1 i<br />
Oslo (inngang fra foten av klokketårnet foran<br />
Sentralbanestasjonen). Enkel bevertning fra<br />
kl 14.00.<br />
Blant meningsytrerne kommer Jan<br />
Frithjof Bernt, professor ved Det juridiske<br />
fakultet i Bergen og leder av lovutvalget for<br />
kommunale sosial- og helsetjenester, og<br />
Helge Hjort, advokat og tidl. helse- og sosialombud<br />
i Oslo. Flere detaljer følger på juristforbundet.no.<br />
Påmelding til Anne Wold på<br />
e-post aw@jus.no. Begrenset antall plasser.<br />
Vi skal skape et rent energieventyr<br />
BP søker<br />
Advokat<br />
Apropos Publicis. Foto: Espen Gees<br />
Kun elektroniske søknader, se www.bp.no<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 11
<strong>Juristkontakt</strong><br />
Medlemsblad for Norges Juristforbund<br />
Ansv. redaktør:<br />
Erik Graff eg@jus.no<br />
Redaktør:<br />
Jan Lindgren jl@jus.no<br />
Journalist:<br />
Ole-Martin Gangnes omg@jus.no<br />
Design/layout:<br />
Kristine Steen, PDC Tangen as<br />
Teknisk produksjon:<br />
PDC Tangen as, Aurskog<br />
Annonsekontakt:<br />
Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no<br />
MediaFokus AS<br />
Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50<br />
Hjemme med syk hund<br />
Det danske firmaet fikk nok av det bedriftsledelsen hevder er lav arbeidsmoral<br />
blant yngre ansatte. Bedriftseier Kim Laursen forteller om en yngre ansatt med<br />
en syk hund som skulle opereres: – Han fikk naturligvis lov til å avspasere<br />
dagen for operasjonen. Men da han ringte dagen etter og forlangte en sykedag<br />
for å ta seg av hunden, satte jeg foten ned. Han ble rasende da han fikk beskjed<br />
om at det ikke kunne la seg gjøre, sier Laursen til seniorpolitikk.no. Nå ansetter<br />
han heller eldre personer fordi han mener de har høyere arbeidsmoral.<br />
Abonnement:<br />
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)<br />
Signerte artikler står for forfatternes<br />
egne synspunkter. Det samme gjelder<br />
intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen<br />
forbeholder seg retten til å redigere eller<br />
forkorte innlegg.<br />
Redaksjonen avsluttet 26. oktober <strong>2004</strong><br />
Forsidefoto: PhotoDisc<br />
Hjelper ikke ansatte med<br />
rusproblemer<br />
Ytterst få ansatte som misbruker alkohol<br />
eller andre rusmidler, får arbeidsgivers<br />
hjelp til å komme ut av uføret,<br />
skriver Dagsavisen. Ifølge Sverre Nesvåg<br />
ved Rogalandsforskning drikker fire til<br />
fem prosent av arbeidsstokken alkohol<br />
på en måte som åpenbart må skape<br />
problemer på jobben. Men det er bare<br />
for mellom en og tre promille av<br />
arbeidsstokken misbruket blir en sak<br />
etter at det er tatt opp med ledelsen.<br />
Prester sjekker ikke<br />
ekteskapsvilkår<br />
Fra 1. oktober er det Folkeregistret som<br />
står for kontrollen av vilkår for ekteskap og<br />
partnerskap. – Formålet med endringen er<br />
å få grundigere og mer ensartet håndheving<br />
av kravene i loven, sier barne- og familieminister<br />
Laila Dåvøy.<br />
– Det kan føre til færre tilfeller av bigami,<br />
ekteskap i strid med lavalderen og tilfeller<br />
der en utenlandsk statsborger ikke har<br />
lovlig opphold i landet, sier hun i en pressemelding.<br />
Departementet mener også at det<br />
skal kunne føre til færre tvangsekteskap.<br />
MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 8 – <strong>2004</strong> 38. ÅRGANG<br />
<strong>Juristkontakt</strong><br />
70-tallets Geijer-affære på nytt:<br />
Da svensk maktelite<br />
kneblet pressen<br />
John Christian Elden:<br />
Tiltale for fyllekjøring<br />
i villfarelse?<br />
Paragrafer og realiteter:<br />
Sosiale rettigheter<br />
- finns dom?<br />
Hvem skal ha betalt for overtid?<br />
Spesialdommere for rusmisbrukere<br />
Kriminelle rusmisbrukere kan bli dømt til behandling og ikke til fengsel. Etter<br />
modell av såkalte Drug Courts i Irland og Skottland ønsker Regjeringen at spesialdommere<br />
får ansvar for å skreddersy behandlingsopplegg og følge opp den enkelte<br />
rusmisbruker. Dommeren skal følge opp rehabiliteringen jevnlig med et spesialutnevnt<br />
team med representanter fra ulike kommunale etater, skriver Aftenposten.<br />
Et Dommerledet Narkotikaprogram (DN), som antagelig<br />
vil bli det offisielle navnet, skal ikke være<br />
aktuelt for personer som begår svært<br />
alvorlige lovbrudd. En rapport fra en<br />
arbeidsgruppe nedsatt av<br />
Justisdepartementet er nå ute på<br />
høring. Her foreslås det å opprette<br />
pilotprosjekter ved tingrettene<br />
i Oslo, Bergen, Trondheim og<br />
Stavanger, og at domstolene<br />
selv plukker ut motiverte dommere<br />
med bred erfaring.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Siden sist<br />
– Vi var da i losjen begge to<br />
Bodø-advokaten Nils Aga er frimurer av<br />
tredje høyeste grad i Norge. Han forteller at<br />
han flere ganger har opplevd at frimurerbrødre<br />
forventer særbehandling i retten.<br />
– Enkelte tror de kan bruke frimureriet til å<br />
slippe lettere unna, og noen reagerer dersom<br />
man går til sak mot «brødre», sier han<br />
til Dagsavisen.<br />
– I en sivilrettslig gjeldssak jeg førte mot<br />
en annen frimurer, mente motparten at det<br />
ikke var nødvendig av meg å gå så hardt ut<br />
mot ham. «Vi var da i losjen begge to», sa<br />
han. Aga mener det generelt kan være en<br />
fordel å være frimurer om man flytter til et<br />
nytt sted og må bytte nettverk. Da kan lokale<br />
frimurere være døråpnere.<br />
I Norge finnes det i overkant av 17.000<br />
frimurere. Av 4.645 mannlige medlemmer<br />
i Den Norske Advokatforening, er 258 frimurere.<br />
Det er mer enn 5 prosent, opplyser<br />
Dagsavisen. Jusprofessor Carl August<br />
Fleischer mener domstolene bør kontrollere<br />
om aktørene i retten er medlemmer av<br />
Frimurerlosjen.<br />
Arbeidet mens hun<br />
fikk trygd<br />
Juristen arbeidet for et statlig organ<br />
samtidig med at hun mottok trygd<br />
under fødselspermisjon. Det skjedde<br />
uten at hun varslet trygdeetaten om<br />
jobben hun hadde gjort. Nå har hun fått<br />
5000 kroner i bot for ikke å ha varslet<br />
trygdeetaten.<br />
Berammingslister på nett<br />
Berammingslistene på Norges domstoler er nå tilgjengelig på<br />
@<br />
Internett. Listene viser<br />
kun berammede saker fra det nye saksbehandlingssystemet LOVISA, og domstolene vil<br />
forløpende gå over på denne løsningen fram til våren 2005, melder<br />
Domstolsadministrasjonen. Det hele finnes på www.domstol.no.<br />
Norge gir minst til uskyldige<br />
Norge er det skandinaviske landet som gir minst i erstatning til uskyldig straffeforfulgte. Den<br />
danske staten betaler minimum 638 kroner for hvert døgn en uskyldig sitter i langvarig varetekt.<br />
Uskyldige i Norge får 500 kroner døgnet for å sitte i fullstendig isolasjon, skriver<br />
Dagsavisen.<br />
Den norske stat utbetalte i første halvår i år 5.475.000 kroner til i alt 26 personer som<br />
søkte erstatning for uberettiget strafforfølgning. Dette innebærer at hver enkelt i gjennomsnitt<br />
fikk 210.000 kroner. 10 personer fikk avslag på sine krav. Etter det avisen erfarer, er en<br />
av de største postene forskuddsutbetalingen på over én million kroner til Fritz Moen som satt<br />
18 og et halvt år som uskyldig dømt for drapet på en jente i Trondheim.<br />
Vedtok å tiltale Røde Khmer<br />
Nasjonalforsamlingen i Kambodsja har vedtatt<br />
å stille de gjenlevende lederne av Røde<br />
Khmer for en domstol, melder New York<br />
Times. Ingen av lederne for det kommunistiske<br />
Røde Khmer-regimet er dømt for forholdene<br />
som skjedde mellom 1975 og 1979,<br />
og bare to sitter fengslet. En fjerdedel av<br />
befolkningen døde etter massehenrettelser,<br />
sult og sykdommer under Røde Khmer.<br />
Eksperter antar at minst 1,7 millioner døde,<br />
og noen beregninger viser at dødstallet kan<br />
være så høyt som 2.5 millioner.<br />
Syv tidligere ledere er i søkelyset, alle<br />
i seksti-sytti års alderen. Lederen Pol Pot<br />
døde i 1998. FN og Kambodsja ble i fjor<br />
enige om etablere en domstol etter årelange<br />
og vanskelige forhandlinger, men veien fram<br />
er fortsatt lang. Rettsvesenet i landet står<br />
svakt, og det er spørsmål om finansiering.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 13
Siden sist<br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Vil sensurere Carl Is islamkritikk<br />
Muslimer i Norge aksjonerer for strengere håndhevelse av blasfemiparagrafen i straffeloven.<br />
Nylig overrakte en organisasjon kalt Human Concern Group 10 000 underskrifter til<br />
Stortingets justiskomité. Stortingsrepresentant Finn Kr. Marthinsen (KrF) utrykker forståelse<br />
for kravet.<br />
– Når vi får straffeloven til behandling, vil vi uttrykke det på den klare måte at dette er en<br />
paragraf som skal håndheves, sier Marthinsen ifølge Aftenposten. Den utløsende årsak til<br />
aksjonen skal være Carl I. Hagens tale til menigheten Levende Ord i Bergen.<br />
Drapsdømt professor fikk sparken<br />
Den amerikanske collegeprofessoren Paul Krueger bar i mange år på en mørk hemmelighet.<br />
Men i fjor sprakk det. Da ble det kjent at han hadde en fortid som trippeldrapsdømt. Nylig<br />
stod han fram i det amerikanske nyhetsprogrammet CBS 60 Minutes. Drapene skjedde i<br />
Texas for nesten førti år siden da han var 17 år. Han skjøt tre menn og fikk tre livstidsdommer.<br />
I fengslet utdannet han seg og tok en bachelor-grad.<br />
Fordi han viste en utrolig utvikling, ble han løslatt på prøve etter tolv år. Utenfor murene<br />
videreutdannet han seg, giftet seg , fikk barn og ble professor på et college. Ingen visste om<br />
fortiden hans, men skolen fant etter hvert ut at han var dømt for tre drap. Han fikk sparken,<br />
og i dag står han uten jobb. Selv sier han at han er hundre prosent rehabilitert. I 25 år i frihet<br />
har han vært lovlydig borger. – Kan noen fortelle meg hva mer jeg trenger å gjøre, sier han.<br />
Første drapsfrie dag<br />
på fem år<br />
Mandag 4. oktober var en merkedag<br />
i den amerikanske storbyen Chicago.<br />
Den dagen skjedde det nemlig ikke ett<br />
eneste drap i byen, kjent som en av<br />
USAs mest voldelige byer. Ikke siden<br />
1999 har byen opplevd en hel dag uten<br />
drap. Det var heller ingen som ble lagt<br />
inn med skudd- og knivsår, noe som<br />
er helt uvanlig.<br />
– Jeg ble overrasket da jeg våknet<br />
og sjekket mailen min, sier politimester<br />
Phil Cline til nyhetsbyrået AP. Han<br />
håper det er et tegn på at politiets<br />
intensive innsats mot vold har hjulpet.<br />
I oktober var det begått 112 færre drap<br />
enn på samme tid i fjor. I 2003 var det<br />
600 drap med skytevåpen og 3000<br />
væpnede overfall i Chicago.<br />
Skattegransking av<br />
svenske meklere<br />
I Sverige er det satt i gang skattegransking<br />
av en rekke eiendomsmeklere som er nullskatteytere.<br />
For skatteåret 2003 var det 112<br />
meklere som hadde null kroner i inntekt.<br />
Likevel bor flere på fasjonable adresser på<br />
Östermalm i Stockholm og kjører eksklusive<br />
biler, melder Dagens Nyheter.<br />
Pasientopplysninger<br />
til vaskeriet<br />
Skittent arbeidstøy med lommene fulle av<br />
sensitive notater om pasienter, havner<br />
stadig på fylkets fellesvaskeri, melder<br />
Adresseavisen. Det er legers og sykepleieres<br />
arbeidstøy fra St. Olavs Hospital som<br />
inneholder opplysningene. De gjenglemte<br />
pasientopplysningene skal i stor grad handle<br />
om enkeltlegers og sykepleieres skjemaer<br />
med oversikt over pasienter og notater<br />
om pasientene som brukes som et arbeidsverktøy<br />
i hverdagen. Men også ultralydbilder,<br />
id-kort og lignende kan finnes i<br />
lommene til helsepersonellet.<br />
Flere straffesaker<br />
krever tolk<br />
Oslopolitiet må stadig oftere bruke tolk<br />
under avhør av vitner, fornærmede og<br />
siktede i etterforskningen av straffesaker.<br />
I år vil Oslo politidistrikt alene bruke<br />
6,1 millioner kroner på tolker, skriver<br />
Dagsavisen. Den mest tolkekrevende etterforskningen<br />
i Oslo så langt i år har vært<br />
etterforskningen av drapet på de to kinesiske<br />
studentene og kjærestene Yuhang Wu<br />
og Ningyan Yu. Den har foreløpig kostet<br />
Oslopolitiet 347.000 kroner i tolketjenester.<br />
Få akademikere i småbedrifter<br />
Bare 35 prosent av små og mellomstore bedrifter har ansatt akademikere i løpet av de<br />
tre siste årene. Det viser en undersøkelse foretatt av Næringslivets Hovedorganisasjon<br />
(NHO) og Akademikerne. 80 prosent av bedriftslederne som ikke har ansatt akademikere,<br />
sier at de ikke har opplevd noe behov for akademisk arbeidskraft.<br />
Totalt har ikke flere enn 57 prosent av bedriftene<br />
akademikere blant sine ansatte.<br />
Andelen er lavest i industrien og høyest<br />
i servicebedrifter. Men nær 80 prosent<br />
av dem som har akademikere<br />
i sin bedrift, mener at disse styrker<br />
bedriftens konkurranseevne.<br />
– Det er nedslående at så<br />
mange mener de ikke har<br />
behov for akademisk arbeidskraft.<br />
Vi har en jobb å gjøre,<br />
sier leder Christl Kvam i<br />
Akademikerne til Dagsavisen.<br />
14 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
EU delt i synet på asylleire<br />
EU-kommissær for frihet, sikkerhet og justis,<br />
Rocco Buttiglione, foreslår at EU sender<br />
egne representanter til Nord-Afrika for å<br />
informere eventuelle asylsøkere om hvilke<br />
rettigheter de har. På den måten skal såkalte<br />
grunnløse søkere lukes ut. Han ønsker<br />
at dette skal skje på sentre som EU bygger<br />
opp i Nord-Afrika. Tidligere har forslag om<br />
rene asylmottak utenfor EUs grenser møtt<br />
motstand fra Frankrike, Belgia og Sverige,<br />
melder euractiv.com.<br />
Men ministere fra flere EU-land diskuterer<br />
fortsatt slike mulige løsninger.<br />
Samtidig lanseres en separat plan, der<br />
Europakommisjonen, støttet av Nederland,<br />
skal finansiere og oppgradere fem eksisterende<br />
FN-leire i Nord-Afrika. Kommisjonen<br />
og Nederland foreslår også en finansieringsplan<br />
for å få Mauritania, Marokko,<br />
Algerie, Tunis og Libya til å utvikle eget lovverk<br />
og trene opp personell som skal jobbe<br />
sammen med FN. Formålet er å hindre at<br />
asylsøkere reiser til Europa.<br />
Overvåker bygningsmassen<br />
Bygningsmyndighetene i Baltimore i USA har fått et nytt verktøy for å oppdage ulovlig<br />
byggeaktivitet. Man tar luftfotos av hele byen, og deretter bruker man dataprogrammer<br />
som sammenlikner bildene med databaser over informasjon på hver enkelt adresse,<br />
skriver avisen Baltimore Sun.<br />
Jurist blant kvinners drømmejobb<br />
En undersøkelse viser stor variasjon i norske menns og kvinners drømmejobber.<br />
Undersøkelsen er utført av Visendi på oppdrag fra Dagsavisen. På topp for kvinner ligger<br />
lege, deretter følger lærer/lektor, sykepleier/helsearbeid, advokat/jurist, kunstner, lederstilling,<br />
interiørkonsulent/interiørarkitekt og forfatter. For menn er en lederstilling på topp.<br />
Så følger pilot, lege, dataingeniør/it-konsulent, journalist, musiker, arkeolog og ingeniør.<br />
Ønsker RFID-brikker i pass<br />
Framtidens pass vil inneholde en databrikke<br />
med en masse informasjon. Og nå argumenterer<br />
mange i den amerikanske administrasjonen<br />
for at alle verdens pass bør<br />
utstyres med en såkalt RFID brikke, skriver<br />
International Herald Tribune. RFID brikker,<br />
forkortelse for Radio Frequency<br />
Identification, er svært små brikker som kan<br />
lagre informasjon og leses via radiobølger.<br />
Det betyr at informasjonen kan leses fra<br />
lang avstand, og man ser for seg at passkontrolløren<br />
kan laste ned all informasjon<br />
ved å holde brikken foran en avleser.<br />
Mange er kritiske og frykter misbruk.<br />
Årsaken er at den som bærer passet kontinuerlig,<br />
kringkaster masse informasjon om<br />
seg selv, og dette kan plukkes opp av uvedkommende.<br />
Mange mener at myndighetene<br />
ønsker å innføre systemet for å kunne<br />
plukke ut enkeltpersoner fra en større<br />
menneskegruppe.<br />
Lavere skatt ved å ansette<br />
ex-innsatte<br />
I Sverige foreligger et forslag om at arbeidsgivere<br />
som ansetter personer som har<br />
avtjent fengselsstraff, blir belønnet med<br />
mindre arbeidsgiveravgift. Bak forslaget<br />
står en arbeidsgruppe som jobber for den<br />
svenske regjeringen. Målet er å få blant<br />
annet tidligere rusmisbrukere inn på<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Debatt om rettens og<br />
medias interesser<br />
Den norske kriminalistforening arrangerer<br />
debattmøte onsdag 17. november om<br />
mediedekning av straffesaker i retten.<br />
«Folkeopplysning eller rettens trivialisering?»<br />
er navnet på debatten som skal<br />
handle om både interessefellesskapet og<br />
konflikten som eksisterer mellom rettens<br />
aktører og media. Innledere er universitetslektor<br />
Ragne Aarli, advokat Cato Schiøtz,<br />
høyesterettsdommer Kirsti Coward og<br />
politisk redaktør i Aftenposten Harald<br />
Stanghelle. Det hele skjer ved UiO, Det<br />
juridiske fakultet, Vestbygningen, kl. 18.00.<br />
Foreningen ønsker velkommen alle kriminalpolitisk<br />
interesserte.<br />
Mental Helse gir pris<br />
til Finn Abrahamsen<br />
Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo<br />
politidistrikt ble nylig tildelt en pris, Åpenhetsprisen,<br />
for å ha bidratt til arbeidet med<br />
psykisk helse. Han ble landskjent som politimannen<br />
som håndterte det såkalte trikkedrapet<br />
for media. Ifølge Mental Helse, som<br />
er en organisasjon for brukere, pårørende<br />
og andre interesserte innen psykisk helse,<br />
gjorde han det på en forbilledlig måte.<br />
– Abrahamsen mestret denne vanskelige<br />
oppgaven med stor innsikt og medfølelse. Da<br />
blitslysene fra fotografer og TV-reportere var<br />
slått av og hverdagen kom for de pårørende,<br />
maktet han også å følge opp disse, sier<br />
generalsekretær Einfrid Halvorsen i Mental<br />
Helse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han gir<br />
prispengene på 10.000 kroner til<br />
Primærmedisinsk Verksted. – De gjør et<br />
utmerket, helsefremmende arbeid for ungdommer<br />
i et flerkulturelt samfunn, sier<br />
Abrahamsen.<br />
Nettsted for forhandlinger<br />
Det ferske nettstedet forhandling.no er i<br />
ferd med å bygges opp. Nettstedet skal<br />
være en ressursportal for dem som er ute<br />
etter informasjon om forhandlinger. Blant<br />
samarbeidspartnerne finner vi advokatfirmaene<br />
Wikborg Rein og Simonsen Føyen.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 15
Siden sist<br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Juridisk kor vil på ditt<br />
julebord<br />
Chorus Mixtus, blandakoret ved Det juridiske<br />
fakultet i Oslo, opplyser at de gjerne tar<br />
oppdrag på julebord og liknende også i år.<br />
Koret stiller med et julereportoar, samt sitt<br />
ordinære reportoar. Chorus Mixtus ble stiftet<br />
i 1982 og har knyttet til seg den profilerte<br />
kordirigenten Anne Karin Sundal.<br />
– Vi forsøker å skape en sosial ramme<br />
rundt studiet, samtidig som vi jobber for å<br />
opprettholde et høyt musikalsk nivå, sier<br />
korets Helene N. Røed. Hun ønsker at interesserte<br />
julefest-arrangører ringer henne på<br />
92 25 73 77.<br />
Advarer klienter mot<br />
journalister<br />
Advokat Cato Schiøtz advarer mot å møte<br />
gravende journalister og råder klientene til<br />
å gi tilsvar på e-post, melder Dagens<br />
Næringsliv. – Da får man tenkt seg om,<br />
kommet med dokumentasjon og gitt grundige<br />
svar. Hvis du kommer på hæla, er TV et<br />
nådeløst medium, sier Schiøtz.<br />
Nytt søkeverktøy for EMD<br />
Nå har det kommet et nytt elektronisk<br />
søkeverktøy, Stralex, over rettsavgjørelser<br />
fra Den europeiske menneskerettsdomstolen<br />
i Strasbourg (EMD).<br />
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg<br />
behandler ca. 800 saker hvert år, men<br />
det har ikke eksistert elektronisk oppslagsverk<br />
med sammendrag og søkefunksjoner<br />
på norsk. Søkerverktøyet<br />
er resultatet av et samarbeid mellom<br />
tingrettsdommer Tor Bertelsen og<br />
Gyldendal akademisk.<br />
– Nettverk for terror i Norge<br />
Den islamistiske gruppen Ansar al-Islam, som mullah Krekar tidligere ledet, har ifølge<br />
etterretningskilder VG referer til, bygd opp et nettverk av terrorrelaterte celler i Norge<br />
og flere europeiske land. Italienske myndigheter mener Ansar al-Islam har samarbeidet<br />
med al-Qaida om å rekruttere arabiske frivillige i Norge, Italia og Tyskland til å kjempe<br />
mot amerikanerne i Irak.<br />
«Ifølge vitneprovene til en rekke Ansar-medlemmer<br />
som er pågrepet i Europa de siste tre<br />
årene, har Ansar al-Islam i samarbeid med<br />
en gruppe ved navn Al-Tawhid w’al-Jihad<br />
(Enhet og hellig kamp) etablert et omfattende<br />
cellenettverk i Italia, Tyskland,<br />
Nederland, Spania, Norge, Belgia og<br />
Storbritannia», skriver VG.<br />
Britisk husokkupant<br />
ble millionær<br />
Husokkupanten George Weiss tjente seg styrtrik<br />
da han solgte leiligheten han ikke hadde<br />
betalt husleie for på 21 år. Toromsleiligheten i<br />
Hampstead i London gikk for den nette sum av 8,5 millioner<br />
norske kroner. Weiss vant en juridisk tvist om leiligheten fordi<br />
det ikke hadde vært noen form for kontakt med huseieren på over 12 år. Dermed var leiligheten<br />
rettmessig hans. Den 64 år gamle Weiss flyttet inn i leiligheten i 1969, skriver avisen<br />
The Sun ifølge Nettavisen. Han sluttet å betale husleie i 1983 fordi leiligheten begynte å forfalle.<br />
64-åringen har ikke snakket med huseieren siden 1990.<br />
Dørum fikk rapport<br />
om sexkjøp<br />
En arbeidsgruppe ledet av professor dr. juris<br />
Ulf Stridbeck har sett på erfaringene med<br />
kriminalisering av sexkjøp i Sverige og<br />
avkriminalisering i Nederland. De leverte<br />
nylig sin rapport til justisminister Odd Einar<br />
Dørum. «Lovgivningen har ikke oppnådd alle<br />
sine tilsiktede virkninger. Håndhevingen har<br />
hatt sine svakheter og mørketallet er fortsatt<br />
stort. I tillegg har loven uønskede virkninger<br />
som at kunder ikke ønsker å stå<br />
fram som vitner for å avsløre tvang, vold og<br />
menneskehandel. De prostituerte er ikke<br />
like synlige i gatebildet som tidligere.<br />
Antallet prostituerte og kunder på gata har<br />
blitt redusert med cirka 41 prosent. Men det<br />
finnes fortsatt prostitusjonsstrøk i de tre<br />
store byene i Sverige. Og det forekommer<br />
prostitusjon innendørs som ikke er synlig og<br />
forstyrrende. I tillegg har loven uønskede<br />
virkninger. Men sexkjøpsloven i kombinasjon<br />
med holdningskampanjer har vært vellykket.<br />
Regjeringen har markedsført sexkjøpsloven<br />
som en normlov som skal endre folks<br />
holdninger. 81 prosent er positive til loven»,<br />
konkluderer flertallet i utvalget<br />
Outsourcer advokatoppgaver<br />
Såkalt outsourcing av jobber til lavkostland<br />
foregår også i den juridiske verden. Flere av<br />
USAs største advokatfirmaer ønsker å la<br />
juridisk rutinearbeid foregå i India, Sør-<br />
Korea, Australia og andre steder. General<br />
Electric har en avdeling med 30 advokater i<br />
India, melder CNN. En rekke selskaper som<br />
tilbyr å overta juridisk arbeid, har dukket<br />
opp. En av dem er Chicago-baserte<br />
Mindcrest. De tilbyr dokumentadministrasjon<br />
og juridisk research opp til 70 prosent<br />
billigere enn det amerikanske advokater<br />
kan gjøre det for selv. Jobben gjøres i India.<br />
Selskapet planlegger å doble sin stab av<br />
indiske jurister, men fenomenet har sine<br />
begrensninger. Ikke minst fordi lovgivningen<br />
om nasjonal advokatgodkjenning setter<br />
snevre grenser for hva slags juridisk arbeid<br />
utlendinger kan gjøre. Reglene kan strekkes;<br />
General Electric har en amerikansk<br />
advokat som fagansvarlig for den indiske<br />
avdelingen.<br />
16 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Ordkrig mellom Russland og<br />
nye EU-stater<br />
Skal Russland betale for lidelser de baltiske<br />
folkene gjennomgikk under 40 års okkupasjon<br />
av Sovjetunionen? Eller skal de tre tidligere<br />
Sovjetrepublikkene betale Russland<br />
for veier og annet som ble bygget opp under<br />
Sovjettiden. Det er argumentene i en diplomatisk<br />
ordkrig mellom Russland og de<br />
baltiske landene. Moskva mener Estland,<br />
Litauen og Latvia skylder Russland 60<br />
millioner dollar.<br />
Landene svarer med et motkrav, der<br />
Litauen alene krever 100 millioner dollar i<br />
erstatning. Litauens president har antydet at<br />
Russland burde stilles for en internasjonal<br />
rettsinstans og har bedt en kommisjon med<br />
jurister og historikere om å samle relevant<br />
materiale. Ingen tror at noe av dette vil bli<br />
alvor, men at det egentlig handler om hvordan<br />
forbindelsen mellom EU og Russland<br />
skal håndteres, melder Sveriges Radio.<br />
Studerer seg syke<br />
En av fem studenter ved Universitetet i Oslo<br />
har helseplager på grunn av studieforholdene,<br />
viser en undersøkelse. 74 prosent av<br />
studentene svarte i undersøkelsen at de blir<br />
plaget med dårlig luft, mens 65 prosent<br />
svarte det samme om støy. Samtidig rapporterer<br />
en av fem studenter om smerteplager<br />
relatert til studiesituasjonen. De vanligste<br />
plagene er hodepine, smerte i nakke, skulder,<br />
rygg, allergiplager og mageplager,<br />
melder Universitas.<br />
Forening mot piratkopiering<br />
En forening kalt Norwegian Anti-<br />
Counterfeiting Group (NACG) er etablert<br />
for å kjempe mot piratkopiering. De skal<br />
blant annet påvirke myndigheter til å innføre<br />
strengere lovgivning og sanksjoner.<br />
NACG utgjør den norske avdelingen av The<br />
Global Anti-Counterfeit Group.<br />
– Informasjon om utvikling av piratkopier,<br />
hvor de kommer fra og<br />
hvem som importerer<br />
dem er svært viktig for å<br />
unngå at piratproduktene<br />
når markedet. Slik<br />
informasjon har også vist<br />
seg nyttig for å koordinere<br />
aksjoner i flere land, sier<br />
advokat Kristine Madsen i<br />
Bull & Co i en pressemelding.<br />
Advokatfirmaet har<br />
vært en av initiativtakerne til<br />
den norske avdelingen.<br />
Dagdrømmer under møter<br />
En av åtte av deltagere i en undersøkelse<br />
innrømmer at de dagdrømmer minst tre<br />
ganger i løpet av et times langt jobbmøte.<br />
Ofte er det sex eller penger de drømmer<br />
om. Undersøkelsen er foretatt blant kontoransatte<br />
i Storbritannia, skriver Personell today ifølge<br />
Ukeavisen ledelse. Det er tre ganger så sannsynlig at en mann drømmer om<br />
sex i løpet av et møte enn at en kvinne vil gjøre det samme. 42 prosent av dem mellom<br />
18 og 30 år fortalte at de dagdrømte om regninger og penger. Dette avtar imidlertid med<br />
alderen. Bare 26 prosent av dem over 30 «falt ut» fordi de tenkte på penger.<br />
Ullevål sykehus versting på åpenhet<br />
Ullevål universitetssykehus i Oslo er det desidert verste enkeltforetak i hele Helse-Norge når<br />
det gjelder åpenhet i forvaltningen. Det er resultatet av en undersøkelse gjennomført av<br />
Norsk Redaktørforening, gjengitt i fagbladet Journalisten. Det er svært store forskjeller i<br />
holdningen til og praktiseringen av offentlighetsloven ved landets helseforetak.<br />
Undersøkelsen ser på hvor mange saker de enkelte helseforetakene behandler bak lukkede<br />
dører og hva slags type saker det dreier seg om. På verstingtoppen troner Helse Øst når det<br />
gjelder regionene. På den positive siden er det Helse Sør og Sykehuset i Buskerud som får<br />
ros. Også Helse Bergen, Sykehusapotek Nord, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Akershus<br />
universitetssykehus får hederlig omtale.<br />
Advarer mot skriftlig bevisførsel<br />
Mange peker på Sverige når det er snakk om effektivisering av rettssystemet. Advokat Halvard<br />
Helle mener det er feil å holde det svenske systemet fram som et godt eksempel.<br />
– I Sverige ser det ut til å gå for raskt i svingene. Det oppstår flere Bjugn-skandaler der<br />
enn i Norge. I Sverige baseres mye av saken på skriftlig bevisførsel. Men man får ofte en mye<br />
riktigere oppfatning av saken når vitnene møter opp fysisk og forklarer seg for retten. Muntlig<br />
bevisførsel er et viktig rettsprinsipp som vi ikke må bevege oss bort fra, sier han til Stavanger<br />
Aftenblad<br />
Utpekt av synsk – må i politiavhør<br />
En synsk kvinne pekte ut en person i TVNorge-programmet «Fornemmelse for mord». Derfor<br />
ville politiet innkalle den utpekte kvinnen til politiavhør i forbindelse med et bildrap. Advokat<br />
Sverre Næss er sjokkert over at politiet innkaller «en helt tilfeldig kvinne» til avhør etter bildrapet.<br />
– Dette er aldeles bak mål, og svært pinlig for politiet, sier advokaten til Romerikes Blad.<br />
Han råder kvinnen til ikke å stille opp. – Hun bør i alle fall være klar på å få vite grunnlaget<br />
for avhøret. Men hadde det vært meg ville jeg nektet å stille opp, sier han.<br />
Petersen vil granske Solheim<br />
UD har bedt Regjeringsadvokaten undersøke om UDs fredsmekler Erik<br />
Solheims deltakelse i den såkalte Majorstua-kanalen strider mot tjenestemannsloven.<br />
Det skriver Dagbladet. Den tidligere SV-lederen har dannet et<br />
utenrikspolitisk forum, Majorstua-kanalen, sammen med den tidligere statssekretæren<br />
for Ap, Espen Barth Eide. Forumet arbeider med å samkjøre SVs<br />
og Aps utenriks- og sikkerhetspolitikk for å legge til rette for regjeringssamarbeid.<br />
Det skal ha vakt sterk irritasjon i UDs ledelse at en tjenestemann i UD<br />
engasjerer seg politisk mot den sittende regjeringen på fritiden. Også UDmannen<br />
Bård Hopland skal tidligere ha deltatt. Men ifølge hans ektefelle,<br />
Sp-leder Åslaug Haga, trakk han seg ut fordi «han begynte å bli urolig<br />
med hensyn til sin jobb i UD», skriver Dagbladet.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 17
Krigen mot terror for retten:<br />
USAs Høyesterett<br />
bremser Bush<br />
Den 28. juni var jeg til stede da USAs Høyesterett traff avgjørelse i tre saker som var så viktige<br />
at man uten å overdrive kan si at rettssikkerheten i landet sto på spill. Alle sakene gjaldt<br />
presidentens rett til å internere personer som kunne defineres som «enemy combatants» og<br />
om de internerte hadde rett til å få prøvet for domstolene om interneringen var lovlig.<br />
Felles var også at sakene ble prøvet som begjæringer om «writ of habeas corpus». Dette<br />
er en ordre fra domstolen om at en som er fengslet, skal fremstilles i et rettsmøte hvor lovligheten<br />
av fengslingen prøves.<br />
Av Svein Kristensen<br />
I alle sakene var det et viktig poeng at<br />
Kongressen, etter 11. september 2001,<br />
vedtok en resolusjon som presidenten<br />
fullmakt til å bruke all nødvendig makt<br />
mot land, organisasjoner og grupper<br />
som han fant har planlagt, gitt tillatelse<br />
til, begått eller bistått i al Qaedas terrorangrep<br />
mot USA denne datoen.<br />
Alle de tre avgjørelsene som er referert<br />
her er av media med rette blitt tolket som<br />
nederlag for Bushadministrasjonen. Fangenes<br />
plassering på Guantanamo var gjort<br />
bevisst nettopp med sikte på at de ikke<br />
skulle ha adgang til å få interneringen<br />
rettslig prøvet. Avgjørelsene viste videre at<br />
Bushadministrasjonen ulovlig hadde forsøkt<br />
å frata både amerikanske borgere og<br />
utlendinger den grunnleggende retten til<br />
å få rettslig prøvet langvarige fengslinger.<br />
De omtalte avgjørelsene finnes på<br />
www.supremecourtus.gov under «Recent<br />
decisions».<br />
Hamdisaken<br />
Den første saken gjaldt Yaser Esam<br />
Hamdi som er amerikansk statsborger,<br />
men som likevel ble klassifisert av myndighetene<br />
som «enemy combatant». Han<br />
hadde angivelig kjempet på Talibans side<br />
mot amerikanske tropper i Afghanistan.<br />
Han ble tatt til fange av Nordalliansen en<br />
gang i løpet av 2001 og så overført til<br />
amerikanerne. Etter opphold i Guantanamo<br />
og Virginia, ble han holdt fengslet i<br />
South Carolina.<br />
Hamdi krevde blant annet at han<br />
skulle få oppnevnt advokat og at avhørene<br />
av ham skulle opphøre. Han ba<br />
videre retten slå fast at han ble holdt<br />
fengslet i strid med grunnloven og at han<br />
skulle løslates. Han bestred at han hadde<br />
kjempet mot USA i Afghanistan.<br />
Det eneste beviset som ble fremlagt<br />
mot Hamdi, var en rapport (affidavit) fra<br />
en spesialrådgiver i forsvarsdepartementet,<br />
Michael Mobbs.<br />
Høyesterett ga ikke en generell definisjon<br />
av uttrykket «enemy combatant»,<br />
men la for den foreliggende saken til<br />
grunn at begrepet dekket en som deltok<br />
i eller støttet styrker som var fiendtlig til<br />
USA eller koalisjonspartnerne i Afghanistan,<br />
og som hadde deltatt i den væpnede<br />
konflikten med USA der.<br />
Høyesterett kom til at Kongressen<br />
gjennom sin resolusjon etter 11. september<br />
hadde gitt presidenten fullmakt til å<br />
internere «enemy combatants» som gikk<br />
inn under beskrivelsen ovenfor. Den<br />
typen internering det var snakk om,<br />
hadde til hensikt å hindre at de som ble<br />
tatt til fange i stridighetene, skulle få anledning<br />
til å fortsette den væpnede kampen<br />
mot USA. Det dreide seg med andre<br />
ord verken om gjengjeldelse eller straff.<br />
Interneringen kunne i følge Høyesterett<br />
vare så lenge det faktisk var stridigheter<br />
i Afghanistan som involverte amerikanske<br />
styrker. At Hamdi var amerikansk<br />
borger, hindret ikke at han kunne klassifiseres<br />
som «enemy combatant».<br />
Rettens flertall fant at Hamdi, som<br />
amerikansk borger internert som<br />
«enemy combatant», hadde rett til å få<br />
det faktiske grunnlaget for interneringen<br />
prøvet av et upartisk avgjørelsesorgan.<br />
Hvis ikke, ville reglene for rettferdig rettergang<br />
være brutt. Myndighetene hadde<br />
18 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Høyesterett i USA har fastslått at fanger med status «enemy combatants» har rett til å få prøvet<br />
sin sak for en domstol, selv om de befinner seg på Guantanamobasen.<br />
lov til å benytte rapporten fra spesialrådgiveren<br />
i forsvarsdepartementet som<br />
bevis til tross for at det dreide seg om<br />
«hearsay evidence». Hamdi hadde på sin<br />
side krav på å bli informert om det faktiske<br />
grunnlaget for klassifiseringen som<br />
«enemy combatant», og han hadde krav<br />
på å imøtegå myndighetenes anførsler på<br />
dette punktet foran et nøytralt avgjørelsesorgan.<br />
Høyesterett utelukket ikke at<br />
dette kunne være et militært tribunal.<br />
Ankedomstolens avgjørelse ble opphevet,<br />
og saken ble besluttet hjemvist til<br />
videre behandling i de underordnede<br />
domstolene.<br />
Hamdi er nå besluttet løslatt av myndighetene<br />
etter at han hadde sittet fengslet<br />
i rundt tre år. Han måtte frasi seg sitt<br />
amerikanske statsborgerskap og flytte til<br />
Saudi Arabia.<br />
Padillasaken<br />
Den andre saken gjaldt også en amerikansk<br />
borger, Jose Padilla. Padilla ble pågrepet<br />
av FBI etter å ha fløyet fra Pakistan<br />
til Chicago. Han ble først holdt fengslet<br />
som et «material witness». Mens hans begjæring<br />
om løslatelse fortsatt var til behandling<br />
for domstolene, ble han erklært<br />
å være en «enemy combatant» av presidenten<br />
og internert av militære myndigheter.<br />
Padillas sak ble avvist fordi den var<br />
anlagt for feil domstol. Det viktige med<br />
avgjørelsen var imidlertid at Høyesterett<br />
aksepterte at presidenten hadde fullmakt<br />
til å internere amerikanske borgere som<br />
var utpekt som «enemy combatants»,<br />
selv om pågripelsen skjedde på amerikansk<br />
jord. I tillegg lå det implisitt i avgjørelsen<br />
at Padilla, i likhet med Hamdi,<br />
hadde rett til å få lovligheten av interneringen<br />
prøvet for domstolene. Prøvingsretten<br />
var begrenset til hvorvidt klassifiseringen<br />
som «enemy combatant» var<br />
riktig.<br />
Guantanamosaken<br />
Den tredje saken var den mest kjente,<br />
nemlig Guantanamosaken, hvor Shafiq<br />
Rasul med flere saksøkte myndighetene<br />
for å få overprøvet lovligheten av interneringen<br />
på Cuba. Det som skilte denne<br />
saken fra de to foregående, var at saksøkerne<br />
ikke var amerikanske borgere,<br />
men internert som «enemy combatants».<br />
Et hovedspørsmål i saken var om<br />
noen amerikansk domstol hadde jurisdiksjon<br />
over basen. På forespørsel ville<br />
nok enhver distriktsdomstol i USA benekte<br />
å ha jurisdiksjon der. Det var tre<br />
elementer som var viktige å vurdere i<br />
forbindelse med dette spørsmålet. Hvordan<br />
skulle man fortolke leieavtalen<br />
mellom USA og Cuba angående basen,<br />
hvordan skulle man fortolke habeas corpusreglene,<br />
og hvordan skulle man forstå<br />
den mest sentrale Høyesterettsavgjørelsen<br />
på dette området, nemlig Johnston<br />
v. Eisentrager?<br />
Saksøkerne i sakene var to australske<br />
statsborgere og 12 fra Kuwait som alle<br />
ble tatt til fange under kampene mellom<br />
USA og Taliban. De hadde sittet fengslet<br />
siden begynnelsen av 2002.<br />
De to australierne, Mamdouh Habib<br />
og David Hicks, fremsatte blant annet<br />
krav om å bli løslatt, få oppnevnt advokat<br />
og få slippe videre avhør. De 12 kuwaitiske<br />
borgerne krevde å få informasjon<br />
om hva de var siktet for, samt å få<br />
møte familien. I tillegg ba de om å få<br />
oppnevnt advokater og få sin sak prøvet<br />
for domstolene eller et annet upartisk<br />
tribunal. Sakene ble avvist både i distriktsdomstolen<br />
hvor den ble anlagt, og<br />
av ankedomstolen med den begrunnelse<br />
at de ikke hadde jurisdiksjon over saker<br />
fra Guantanamobasen.<br />
Loven sier at de føderale distriktsdomstolene<br />
kan prøve habeas corpussøksmål<br />
som ligger innen deres respektive<br />
jurisdiksjoner. Det er geografisk<br />
jurisdiksjon det er tale om, eller vernetingsreglene<br />
som vi ville sagt på norsk.<br />
Det fremgikk av Padillasaken ovenfor at<br />
søksmål i utgangspunktet skulle tas ut<br />
ved vernetinget til leder av den anstalten<br />
hvor fangen var internert.<br />
Ordlyden i leieavtalen mellom Cuba<br />
og USA angående Guantanamobasen (fra<br />
1903) var av viktighet i saken. I følge avtalen<br />
har USA full jurisdiksjon og kontroll<br />
over basen på varig basis hvis landet<br />
ønsker det. Men området skulle fortsatt<br />
ligge under cubansk suverenitet.<br />
Bushadministrasjonen erkjente under<br />
saken at en amerikansk borger på mari-<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 19
nebasen hadde rettslig adgang til å<br />
anlegge habeas corpus søksmål i de<br />
føderale domstolene. Høyesterett<br />
fant imidlertid at loven ikke skilte<br />
mellom amerikanske borgere og utlendinger<br />
på dette punktet. Høyesterett<br />
påpekte videre at heller ikke<br />
myndighetene hadde bestridt at de<br />
amerikanske føderale domstolene<br />
hadde jurisdiksjon over de som<br />
styrte interneringsanstaltene på<br />
Guantanamobasen og det var deres<br />
verneting som var avgjørende.<br />
I et «common law» system som<br />
det amerikanske har prejudikater<br />
stor betydning. Det prejudikatet<br />
forsvarsdepartementet hadde stolt<br />
på da de etablerte interneringsanstalten<br />
på Guantanamo, var Eisentragersaken.<br />
I den saken hadde Høyesterett<br />
kommet til at de amerikanske domstolene<br />
ikke hadde fullmakt til å utstede<br />
«a writ of habeas corpus» for<br />
21 tyske statsborgere som var blitt<br />
tatt til fange av amerikanske styrker<br />
i Kina under den annen verdenskrig.<br />
De hadde fått sine saker prøvet<br />
for et militærtribunal, var blitt<br />
funnet skyldig og ble holdt fengslet<br />
i Landsbergfengselet i det okkuperte<br />
Tyskland.<br />
Høyesterett kom imidlertid til at<br />
det var flere forhold som skilte<br />
Guantanamosakene fra Eisentragersaken,<br />
og fant derfor at den ikke<br />
var bundet til å komme til det<br />
samme resultatet.<br />
Høyesterett fant det ikke nødvendig<br />
å ta stilling til sakens videre<br />
gang, men nøyde seg med å slå fast<br />
at de føderale domstolene i USA<br />
hadde jurisdiksjon for å avgjøre<br />
lovligheten av interneringen som<br />
kunne vise seg å skulle vare nærmest<br />
på ubestemt tid.<br />
Ankedomstolens avvisning av<br />
saken ble omgjort, og distriktsdomstolen<br />
ble pålagt å vurdere i første<br />
instans saksøkernes krav. Avgjørelsen<br />
ble avsagt med disens 6-3.<br />
Artikkelforfatteren er dommer<br />
i Oslo Tingrett.<br />
Domstoladministrasjonen<br />
i USA<br />
Mens Norge fikk sin uavhengige domstoladministrasjon i 2001, ble<br />
The Judicial Conference of the United States (JCUS) etablert alt i<br />
1922. Det er dette organet som trekker opp de store linjene for<br />
administrasjon av domstolene.<br />
JCUS er sammensatt av domstolslederne<br />
i appelldomstolene (tils. 13) og en<br />
førsteinstansdommer fra hver av de 12<br />
regionene (circuits) som domstolsvesenet<br />
i USA er oppdelt i. I tillegg er domstolsleder<br />
for Court of International<br />
Trade med. The Judicial Conference består<br />
dermed av 26 dommere og ledes av<br />
Høyesterettsjustitiarius. Det amerikanske<br />
rettsvesenet er med andre ord atskillig<br />
mer dommerstyrt enn det norske.<br />
I styret for den norske domstoladministrasjonen<br />
er dommerne i mindretall, og<br />
ikke engang lederen er dommer.<br />
Mye av arbeidet i JCUS gjøres<br />
gjennom komiteer, mer enn 20 til sammen.<br />
Medlemmene oppnevnes av Høyesterettsjustitiarius.<br />
Som eksempel kan<br />
nevnes The Committee on International<br />
Judicial Relations som består av syv<br />
dommere.<br />
Under seg har JCUS et betydelig byråkrati,<br />
The Administrative Office of the<br />
United States Courts (heretter: Domstoladministrasjonen).<br />
Innstiller til Kongressen<br />
JCUS har en lang rekke oppgaver. Blant<br />
annet skal den godkjenne domstolenes<br />
samlede budsjett etter at dette er forberedt<br />
av Domstoladministrasjonen og<br />
budsjettkomiteen. JCUS er videre involvert<br />
i endringer av lovgivning som kan influere<br />
på domstolenes arbeide, og styre<br />
Domstoladministrasjonen i spørsmål<br />
som gjelder ansatte, regnskap, finansielle<br />
forhold og teknologisk utvikling.<br />
JCUS har i tillegg ansvar for å utvikle<br />
prosessreglene, men disse må også<br />
godkjennes av Høyesterett og Kongressen.<br />
I denne forbindelse legges det vekt<br />
på å få enhetlig praksis i de forskjellige<br />
domstolene.<br />
Hvis JCUS mener det er behov for<br />
flere dommerembeter, skal den gi innstilling<br />
om dette til Kongressen.<br />
Det er videre JCUS’ ansvar å utarbeide<br />
etiske regler og sørge for at dommerne<br />
etterlever disse. En disiplinærsak<br />
starter med en klage som først behandles<br />
av domstolleder for appelldomstolen<br />
i den aktuelle regionen. Han/hun kan avvise<br />
klagen hvis det ikke er anført forhold<br />
som gjelder opptreden i strid med<br />
de etiske reglene. Flertallet av saker blir<br />
avvist på dette stadium. Hvis saken ikke<br />
blir avvist, må domstolsleder oppnevne<br />
en spesiell etterforskningskomité, bestående<br />
av dommere, for å undersøke<br />
saken. Komiteen skal videre lage en<br />
skriftlig rapport med innstilling til regionens<br />
«judicial council».<br />
«The judicial council» har kompetanse<br />
til å undersøke saken videre eller<br />
treffe de tiltak som den mener er riktig,<br />
f.eks:<br />
• Anmode dommeren om å trekke seg<br />
frivillig.<br />
• Bekrefte at dommeren ikke er i stand<br />
til å utføre arbeidet som dommer.<br />
• Gi ordre om at dommeren ikke blir<br />
tildelt flere saker for en viss periode.<br />
• Gi dommeren en reprimande.<br />
• Treffe andre tiltak som man mener<br />
er nødvendige.<br />
Hvis dommeren har gjort noe kriminelt,<br />
vil saken via JCUS kunne overføres<br />
til Kongressen som kan besluttet å<br />
20 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Thurgood Marshall Federal<br />
Judiciary Building i Washington<br />
inneholder bl.a. The Federal<br />
Judicial Center, den amerikanske<br />
domstoladministrasjonens<br />
forsknings- og etterutdanningsavdeling.<br />
iverksette en såkalt impeachmentprosess<br />
for å avskjedige dommeren.<br />
Når det gjelder Domstoladministrasjonen,<br />
er altså dette det utøvende organ<br />
i forhold til JCUS. Kontoret skal således<br />
iverksette de vedtakene JCUS<br />
treffer. Lederen for Domstoladministrasjonen<br />
har imidlertid delegert ansvaret<br />
for mange lokale administrative saker til<br />
domstolene selv. Dette er en relativt ny<br />
utvikling som har medført at den enkelte<br />
domstol kan handle med forholdsvis<br />
stor grad av selvstendighet.<br />
Få føderale domstoler<br />
De føderale domstolene i USA, som<br />
JCUS og Domstoladministrasjonen<br />
administrerer, består av13 ankedomstoler<br />
og 94 distriktsdomstoler. Hvis<br />
noen synes antallet er lite i et stort land<br />
som USA, bør en huske på at langt de<br />
fleste sakene avgjøres i de statlige<br />
domstolene. De føderale domstolene<br />
kan bare prøve saker som grunnloven<br />
uttrykkelig har bestemt at skal prøves<br />
her, eller som er tillagt dem ved annen<br />
føderal lov.<br />
I utgangspunktet kan de føderale<br />
domstolene prøve saker hvor de føderale<br />
myndigheter er part eller hvor føderale<br />
lover eller grunnloven er grunnlag<br />
for søksmålet. De kan også avgjøre saker<br />
hvor det er tvist mellom to enkeltstater<br />
eller mellom USA og et annet<br />
lands myndigheter.<br />
Føderale domstoler kan også prøve<br />
saker hvor de har såkalt «diversity jurisdiction».<br />
Slik jurisdiksjon foreligger hvis<br />
partene i saken har tilhørighet i forskjellige<br />
delstater. Sakens tvistegjenstand<br />
må imidlertid være på over $ 75.000.<br />
For øvrig er reglene for jurisdiksjonen<br />
kompliserte og omfattende, og det<br />
ville føre for langt å redegjøre ytterligere<br />
for dem her.<br />
Hver føderal dommer i USA kan ansette<br />
en sekretær og to «lawclerks». De<br />
sistnevnte har juridisk utdannelse og<br />
kan derfor hjelpe dommeren med å<br />
finne frem til relevant lovstoff, samt<br />
skrive utkast til avgjørelse i enkelte saker.<br />
Dette er en arbeidssituasjon norske<br />
dommere i underinstansene bare kan<br />
drømme om.<br />
Eget kompetansesenter<br />
I 1967 ble The Federal Judicial Center<br />
(heretter FJC) etablert. Dette er Domstoladministrasjonens<br />
forsknings- og<br />
etterutdanningsavdeling. FJC har sitt<br />
eget styre som også ledes av Høyesterettsjustitiarius.<br />
Styret består for øvrig<br />
av lederen for Domstoladministrasjonen<br />
og syv dommere som er valgt på The<br />
Judicial Conference. Senteret har 140<br />
ansatte. FJC er ansvarlig for kursing av<br />
dommerne samt de øvrige ansatte i de<br />
føderale domstolene. Senteret skal også<br />
drive forskning innen områder som<br />
domstoladministrasjon, saksbehandling,<br />
budsjett og teknologi.<br />
FJC arbeider også mye med å lage<br />
manualer og veiledninger av forskjellige<br />
slag. Avdelingen har et godt bibliotek<br />
som særlig skal være oppdatert på litteratur<br />
om administrasjon av domstoler.<br />
FJC skal også tilrettelegge kontakten<br />
mellom det amerikanske rettsvesenet og<br />
jurister i andre land. Det var derfor<br />
denne avdelingen jeg hadde kontakt med<br />
da jeg fikk anledning til å være «Foreign<br />
Visiting Judicial Fellow» i Washington i<br />
sommer. FJC gav uttrykk for at de var<br />
interessert i fortsatt kontakt med norske<br />
dommere. Ikke minst ansatte i Domstoladministrasjonen<br />
i Trondheim burde<br />
kunne ha mye igjen for et besøk der.<br />
Federal Judicial Center holder til i<br />
Thurgood Marshall Federal Judiciary<br />
Building som ligger vis a vis Union<br />
Station i Washington, bare 15-20 minutters<br />
gangvei fra Capitol Hill. Nettstedet<br />
er www.fjc.gov.<br />
Advokat – kontorfellesskap<br />
Vi har ledig plass for 1 advokat, fortrinnsvis med egen portefølje i vårt<br />
kontorfellesskap i Grensen 3 i Oslo. Funksjonelle og praktiske lokaler.<br />
Meget sentralt beliggende. Lave felleskostnader.<br />
Henvendelse advokat Jakobsen eller advokat Mo, tlf. 22 33 51 05.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 21
«Påvirket» i veitrafikklovens forstand:<br />
–Villfarelse bak enkelte<br />
tiltalebeslutninger<br />
Den siste tiden har jeg prosedert flere saker der spørsmålet om å være påvirket i veitrafikklovens<br />
forstand har stått sentralt. Det synes å herske en del villfarelse bak uttaket av tiltalebeslutninger<br />
i slike saker. Dette knytter seg til situasjoner der en bilfører har inntatt narkotika<br />
før kjøringen og man skal vurdere om kjøringen er straffbar og bør bringes inn for domstolene.<br />
Særs uheldig er det at en rekke slike saker fremmes for domstolene uten at det er<br />
oppnevnt forsvarer som kan imøtegå anklagen (1).<br />
Av advokat John Christian Elden (H)<br />
Innledningsvis er det grunn til å minne<br />
om at veitrafikklovens § 22 setter straff<br />
for to ulike situasjoner:<br />
Den ene situasjonen er de som fører<br />
motorvogn med mer enn 0,2 ‰ i blodet<br />
(eller 0,1 mg/l luft ved utåndingsprøve)<br />
(2). Dette kaller vi på folkemunne å kjøre<br />
bil i alkoholpåvirket tilstand. Begrepet er<br />
imidlertid juridisk noe misvisende. En<br />
som har en promille på 0,2 vil aldri være<br />
påvirket. Lovgiver har imidlertid bestemt<br />
at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen<br />
og vil derfor straffe den som inntar<br />
alkohol før kjøring. Det er et politisk<br />
valg. I selve lovteksten er dette «løst» ved<br />
å gi en legaldefinisjon som sier at man<br />
ved slik alkoholmengde «regnes som påvirket<br />
(ikke edru) i forhold til bestemmelsene<br />
i denne lov». Straffesaker etter<br />
alkoholinntak før kjøring er derfor normalt<br />
svært ukompliserte, dersom man<br />
først har rett gjerningsmann.<br />
Den andre situasjonen som rammes,<br />
er de som fører motorvogn i påvirket tilstand<br />
«av annet bedøvende eller berusende<br />
middel». For denne gruppe saker<br />
har man ingen særskilt legaldefinisjon av<br />
ordet «påvirket». Det har også her vært<br />
drøftet politisk om man bør innføre slike<br />
grenser – i alle fall for illegale rusmidler.<br />
Dette kan ha mye for seg – det er vanske-<br />
lig å se at det skal være mye greiere å<br />
kjøre bil etter inntak av en rusdose hasj<br />
enn etter en halv pils.<br />
På den annen side er det neppe riktig<br />
å straffebelegge syke personer som både<br />
er avhengig av å ta sine medisiner, samt<br />
å kjøre bil, og der de er under oppfølgning<br />
av sin lege med fortløpende vurderinger<br />
av hvilket inntak som er forsvarlig<br />
i forhold til bilkjøring uten at kjøreadferden<br />
blir svekket (3).<br />
Kanskje er den rettspolitiske løsning<br />
nulltoleranse mot illegale stoffer og fortsatt<br />
konkret vurdering opp mot foreskrevne<br />
legemidler. Det rettslige poeng<br />
er uansett at det per i dag ikke er noe<br />
slikt generelt forbud overhodet, og det er<br />
verken politiets eller domstolenes oppgave<br />
å søke å straffesanksjonere noe lovgiver<br />
ikke har belagt med straff (4). Det<br />
antas at antallet straffesaker både ved<br />
politidistriktene og domstolene for så<br />
vidt er store nok med det som lovgiver<br />
allerede har gjort straffbart.<br />
Det er denne siste situasjon jeg her<br />
vil komme noe nærmere inn på. For enkelhetens<br />
skyld vil jeg i det følgende<br />
kalle både påvirkning av legale som illegale<br />
rusmidler for narkotikapåvirkning<br />
da det ikke skilles her etter dagens lovgivning.<br />
Ingen fast norm for påvirkning<br />
I en grunnleggende avgjørelse i Rt 1991 s<br />
997, der påtalemyndigheten anket en frifinnende<br />
dom i sak med forutgående hasjinntak,<br />
fastslår Høyesterett at:<br />
«Frifinnelsen bygger på en konkret vurdering<br />
av om tiltalte var påvirket av berusende<br />
eller bedøvende stoffer under kjøringen. Vegtrafikkloven<br />
har ingen fast norm for når man skal<br />
regnes som påvirket ved annet enn alkoholpåvirkning.»<br />
Denne avgjørelse bygger blant annet<br />
på en tidligere frifinnende dom i Rt 1986<br />
s 613, der herredsrettens flertallsbegrunnelse<br />
stadfestes som riktig jus:<br />
«Rettens flertall finner etter dette at det<br />
ikke kan være riktig å anse tiltalte påvirket i<br />
den forstand vegtrafikkloven § 22 første ledd<br />
bruker dette begrepet. Påvirkning forutsetter<br />
der en reduksjon av kjøreferdigheten, og det<br />
foreligger ikke i dette tilfellet, tross medikamentene,<br />
brukt etter legens anvisning, for å gi en<br />
positiv stimulerende effekt.»<br />
Den nyeste avgjørelsen der Høyesterett<br />
har fått spørsmålet på spissen var saken<br />
i Rt 2001 s 882 der den sakkyndige<br />
ved Folkehelseinstituttet (5) mente narkotikainntaket<br />
gjorde at den siktede var<br />
påvirket. Dette var imidlertid i seg selv<br />
ikke nok til å oppfylle vilkårene for<br />
straff, og Høyesterett fastslo blant annet:<br />
22 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
«Ved sin lovanvendelse tar lagmannsretten<br />
utgangspunkt i at veitrafikkloven § 22 første<br />
ledd ikke inneholder bestemmelser om når<br />
man skal regnes som påvirket ved inntak av<br />
annet berusende eller bedøvende middel enn<br />
alkohol, og at det avgjørende er om føreren etter<br />
en helhetsvurdering er påvirket under kjøringen.<br />
Lagmannsretten viser i denne forbindelse<br />
til avgjørelsen i Rt-1996-763 og gjengir<br />
de elementer i helhetsvurderingen som her ble<br />
trukket frem: Foruten blodkonsentrasjonen må<br />
«kjøringen, klinisk undersøkelse, tilstand ved<br />
pågripelsen, forklaringer av pågrepne og vitner<br />
eller andre forhold ... også peke i retning av<br />
påvirkning. Hvor meget som kreves i tillegg, vil<br />
avhenge av blodkonsentrasjonen av virkestoffet<br />
i det berusende eller bedøvende middel som<br />
påvises inntatt.» Lagmannsretten presiserer at<br />
det må foretas en individuell vurdering og at<br />
det ved denne vurderingen må has «for øyet at<br />
rusaktive stoffer virker ulikt med hensyn til påvirkning<br />
på forskjellige personer, og at enkelte<br />
kan ha opparbeidet toleranse mot påvirkning.»<br />
Lagmannsretten har her gitt uttrykk for en<br />
korrekt oppfatning av innholdet i veitrafikkloven<br />
§ 22 første ledd. Jeg nevner at lovens vilkår<br />
«påvirket av ... annet berusende eller bedøvende<br />
middel» innebærer at inntaket av slike<br />
midler må ha ført til nedsettelse av kjøreferdigheten,<br />
slik det fremgår av forarbeidene til den<br />
tidligere regel i motorvognloven § 17, jf. Innstilling<br />
III fra Edruelighetskomiteen av 1947 side<br />
23.»<br />
Alle disse uttalelser og vurderinger er<br />
knyttet til spørsmålet om hva som ligger i<br />
straffbarhetsvilkåret «påvirket» i vtrl § 22.<br />
Noe nærmere et absolutt svar – særlig<br />
hvis man skal sammenligne med svekkelsen<br />
i kjøreegenskaper som følger av<br />
alkoholinntak – kommer man imidlertid<br />
ikke med dette.<br />
Det er derfor nærliggende å se hen<br />
også til andre lovbestemmelser og lovforarbeider<br />
som omtaler spørsmålet.<br />
Betydningen av annen lovgivning<br />
Straffelovens § 422 setter forbud mot å<br />
føre skip i beruset tilstand(5b). I Rt 1965<br />
s 259 er «beruset» definert nærmere:<br />
«Straffelovens § 422 annet ledd retter seg<br />
bl.a. mot fører av skip som «beruser seg under<br />
tjenesten eller når denne forestår». Beruselse<br />
betegner en langt sterkere innflytelse av alkohol<br />
enn den blotte påvirkning og grensen her er<br />
flytende og vil avhenge av individuelle forhold.<br />
Jeg henviser herom til Harbitz: Rettsmedisin<br />
324, hvorav fremgår at alkoholkonsentrasjonen<br />
må være langt høyere enn den som er aktuell<br />
i nærværende sak for at det kan fastslåes<br />
med sikkerhet at beruselse foreligger når man<br />
bare har blodprøve som grunnlag for avgjørelsen.<br />
Under henvisning hertil kan jeg ikke se<br />
at herredsretten har tolket loven uriktig når<br />
den har funnet at tiltalte ikke var beruset i<br />
lovens forstand på tross av at herredsretten legger<br />
til grunn at tiltalte under tjenesten hadde<br />
en alkoholkonsentrasjon på antagelig opptil<br />
1.6 promille.» (6)<br />
Så langt kan man altså legge til grunn<br />
at «beruset» krever noe mer enn «den<br />
blotte påvirkning», men hvor meget<br />
mer? Spørsmålet tangeres i Rt 1980 s<br />
1154, der det heter (7):<br />
«Det er på det rene, som fremholdt av de<br />
tidligere voterende, at den som er påvirket, ikke<br />
dermed uten videre kan anses som beruset. Beruselse<br />
forutsetter en sterkere grad av påvirkning.<br />
Men når straffelovens § 422 for å kunne<br />
anvendes stiller krav om beruselse, henviser<br />
den ikke til noe presist kriterium som kan beskrives<br />
uavhengig av selve lovbestemmelsen.<br />
Avgjørelsen av om en skipsfører er beruset i<br />
forhold til § 422, må – slik jeg ser det – skje på<br />
grunnlag av en formålsbestemt tolkning av bestemmelsen,<br />
hvoretter det ikke bare legges vekt<br />
på graden av påvirkning, men også på om påvirkningen<br />
ved sin innflytelse på sanse- og bevegelsesapparatet<br />
og den kritiske sans gjør<br />
ham uskikket til å utføre tjenesten om bord.»<br />
Ordet beruset, i den forstand at man<br />
ikke «bare» må være påvirket, men at det<br />
må være i en slik grad at det har «innflytelse<br />
på sanse- og bevegelsesapparatet»,<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 23
har paralleller til den vurdering som følger<br />
av de krav til vurderinger Høyesterett<br />
setter etter veitrafikkloven til «nedsettelse<br />
av kjøreferdigheten».<br />
I påtalepraksis er tommelfingerregelen<br />
at man ikke vurderer tiltale for beruset<br />
føring av skip før alkoholpromillen<br />
overstiger 1,5 (8).<br />
At denne grensen utgjør en terskel i<br />
relasjon til alkoholpåvirkningens betydning<br />
for kjøreferdighetene, er også lagt<br />
til grunn i lovforarbeidene knyttet til<br />
straffutmålingen i promillesaker. Etter<br />
vtrl § 31 er straffen nokså skjematisk inndelt<br />
i fire grupper når det gjelder alkohol.<br />
Dette er 0,2-0,5; 0,5-1,0; 1,0-1,5 og<br />
over 1,5. De første straffegrupper representerer<br />
ikke normalt sett en påvirket<br />
sjåfør; dette er først tilfelle ved de høyere<br />
promiller. Det heter således om gruppen<br />
over 1,5 ‰ (9):<br />
«Det er først ved promiller over 1,5 at risikoen<br />
ved kjøring øker dramatisk. Etter departementets<br />
syn må det her som den alt overveiende<br />
hovedregel fortsatt reageres med ubetinget<br />
fengselsstraff.»<br />
Faredeliktet og risikoen for svekket<br />
kjøreadferd etter narkotikainntaket står<br />
sentralt ved vurderingen av om vilkåret<br />
«påvirket» er oppfylt.<br />
For tankeeksperimentets del er det<br />
derfor ikke unaturlig å si at man før man<br />
kan påvise «påvirkning» i veitrafikklovens<br />
forstand med nedsettelse av kjøreferdigheten,<br />
vil nærme seg et sammenligningsgrunnlag<br />
mot alkohol på nærmere<br />
1,5, og i alle fall ikke nærme seg<br />
under 1,0. Men det vil uansett ikke være<br />
nok for domfellelse på egne ben uten<br />
støttebevis. I praksis har man sett eksempler<br />
gjennom media på personer med<br />
alkoholtilvenning som har hatt promille<br />
opp mot 4,0 uten å fremstå som påvirket.<br />
De fleste ville da vært døde.<br />
Kravet til bevisets styrke<br />
Kravet til påvirkningsgrad må ikke<br />
sammenblandes med kravet til bevisets<br />
styrke. Her gjelder det alminnelige strafferettslige<br />
bevisprinsipp om at enhver<br />
rimelig tvil skal komme den tiltalte til<br />
gode. Det er sjelden tiltalebeslutninger<br />
blir tatt ut med mindre den sakkyndige<br />
utredning fra Folkehelseinstituttet konkluderer<br />
(10) med at «de fleste som har<br />
slikt inntak» enten «med all sannsynlighet<br />
var påvirket» eller at det er «høy grad<br />
av sannsynlighet for påvirkning». Kommer<br />
man ned til grad 3 om at det er<br />
«overveiende sannsynlighet for påvirkning<br />
der de fleste som blir gitt denne<br />
konklusjon vil være påvirket», vil dette<br />
normalt ikke være tilstrekkelig til domfellelse<br />
(11).<br />
På samme måte skal bevisbyrdereglene<br />
benyttes dersom den sakkyndige<br />
uttalelse er klar, men det etter vurdering<br />
av komparentopplysningene som fremgår<br />
ved avhør av vitner på stedet, polititjenestemannens<br />
rapport, legen som tar<br />
klinisk undersøkelse m.v. frembyr rimelig<br />
tvil om faktisk påvirkning. Heller<br />
ikke her er det tilstrekkelig at «de fleste»<br />
vil være påvirket ved tilsvarende narkotikainntak.<br />
Sakkyndige uttalelser<br />
skal ikke avgjøre<br />
En faktor som her er sentral, og som ikke<br />
skal vurderes i den sakkyndige uttalelse<br />
fra Folkehelseinstituttet, er blant annet<br />
den siktedes personlige situasjon og tilvenning/toleranse<br />
til narkotiske stoffer.<br />
Den Rettsmedisinske Kommisjon (12) har<br />
i en kritisk uttalelse fra 2000 (13) uttalt at:<br />
«Som kjent mener ellers kommisjonen at<br />
den rettstoksikologiske sakkyndige i alminnelighet<br />
bør begrense seg til en vurdering med<br />
basis i analyseresultatene, og overlate til domstolen<br />
å foreta en samlet vurdering med utgangspunkt<br />
også i sakens øvrige fakta.»<br />
Dette synet skal senere være fulgt<br />
opp i slike uttalelser, som følgelig inneholder<br />
en generell vurdering av det påviste<br />
narkotikainntak knyttet opp mot<br />
«folk flest». Dette er en endring fra tidligere<br />
praksis der SRI-rapportene til tider<br />
fremsto som en dom med vurderinger<br />
der man trakk inn andre opplysninger<br />
fra saksdokumentene enn de rene analyseresultatene.<br />
Slike vurderinger ble<br />
stanset fordi man da overtok domstolens<br />
rolle, på samme måte som man i sikringssaker<br />
ikke ønsket de rettssakyndiges<br />
vurering av gjentagelsesfare fordi<br />
dette skulle ligge til domstolens skjønn.<br />
Heller ikke i retten skal Folkehelseinstituttets<br />
eventuelle sakkyndige vitne gi en<br />
slik totalvurdering; og dersom det likevel<br />
gjøres, skal konklusjonen i så fall forelegges<br />
DRK før domsavsigelse (14), som<br />
igjen vil vise til den ovenfor nevnte refererte<br />
uttalelse fra 2000 om at slik vurdering<br />
ikke skal gis.<br />
Behovet for slik bevisvurdering fra<br />
domstolens side sto også sentral i den<br />
ovenfor nevnte dom i Rt 2001 s 882:<br />
«Den rettsmedisinske kommisjon ga 20.<br />
november 2000 en uttalelse, der dr. Mørlands<br />
tre erklæringer ble vurdert i sammenheng.<br />
Kommisjonen ga uttrykk for at Mørland hadde<br />
lagt tilfredsstillende premisser for at amfetaminkonsentrasjoner<br />
som de aktuelle «vanligvis<br />
vil ledsages av påvirkning». Kommisjonen<br />
kunne imidlertid ikke se at det var gitt «premisser<br />
som basert på analyseresultatene i tilstrekkelig<br />
grad kan underbygge en slutning om tilnærmet<br />
100% sannsynlighet for påvirkning».<br />
Etter kommisjonens oppfatning burde ikke<br />
blodkonsentrasjonen «tillegges vesentlig vekt<br />
ved bedømmelsen av påvirkningsgrad i enkelttilfeller»<br />
før «man kjenner graden av individuell<br />
variasjon».»<br />
24 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Toleranse og tilvenning<br />
For domstolenes praktiske vurdering av<br />
betydningen av tilvenning og toleranse<br />
til narkotiske stoffer, har avdelingsingeniørene<br />
Tormod Bønes (Kripos) og<br />
Sverre Kjeldsen (SRI) i 1982 avgitt en<br />
sakkyndig vurdering (15):<br />
«Toleranse består i at kroppen vennes til<br />
stoffene, slik at for å oppnå den ønskede virkning,<br />
må dosene stadig økes. En etablert morfinist<br />
kan således måtte innta så store mengder<br />
morfin for å oppnå en tilfredsstillende virkning,<br />
at en tilsvarende dose ville være dødelig<br />
for en ikke-tilvent person. En tidobling av dosen<br />
er ikke uvanlig.»<br />
Om man således regner med at de<br />
fleste som benytter narkotiske stoffer<br />
ikke gjør dette for første gang når de fører<br />
motorvogn, men har ulik tilvenning<br />
over opptil flere år, vil de fleste etter den<br />
praktiske og rettslige vurdering som skal<br />
foretas av domstolene, ikke være påvirket<br />
i veitrafikklovens forstand, selv om<br />
de har en narkotisk mengde i kroppen<br />
som «for de fleste» tilsier at man var påvirket<br />
på en sammenligningsgrad med<br />
alkohol som ligger under 1,5 ‰. Særlig<br />
gjelder dette når også bevistvilen skal<br />
komme den tiltalte til gode.<br />
Skal man overhodet bruke domstolenes<br />
tid til å vurdere slike saker, må det i<br />
alle fall være et minimumskrav at det føres<br />
gode bevis i form av klinisk legeundersøkelse<br />
og vitneførsel knyttet til kjøringen<br />
som gjør at rettens aktører kan<br />
føle seg overbevist om at de konkrete<br />
kjøreegenskapene var så svekket som<br />
følge av narkotikainntaket at man kan<br />
regnes som «påvirket». En god begynnelse<br />
er at politiet sørger for at rapporten<br />
fra tjenestemennene på stedet er så utfyllende<br />
og grundig at man kan si noe om<br />
kjøreadferden som supplement til de<br />
kliniske og analytiske undersøkelser.<br />
Dette vil i bedre grad skille de saker som<br />
skal påtales, fra de som skal henlegges<br />
enn en blott og bar lesning av sakkyndige<br />
uttalelser.<br />
Forfatteren (f 1967) er advokat (1993) med møterett<br />
for Høyesterett (1999) og opptrer ofte<br />
som forsvarer i straffesaker. Han har tidligere<br />
vært tilknyttet Institutt for Offentlig Rett ved<br />
Universitetet i Oslo og foreleser bl.a. på Politihøgskolen<br />
og i Advokatforeningen.<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
5b<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
Etter strpl § 96 har man ikke automatisk krav på forsvarer i påvirkningssakene.<br />
Lovgrunnen er at dette normalt er «enkle» saker. Lovgrunnen slår<br />
ikke til i narkotikapåvirkningssakene, men strpl § 100, 2. ledd kan gis anvendelse<br />
av domstolene. Det gjøres ikke ofte, og så vel påtalemyndigheten som<br />
domstolen bør være oppmerksom på at dette kan være et nødvendig behov.<br />
I Rt-2000-1035 er fastslått at dette er to sidestilte alternativer, slik at det<br />
ikke kan kreves at en som har over<br />
0,1 mg/l i utåndingsprøven også må ha 0,2 ‰ i blodet.<br />
Legen er etter FOR-1984-07-13-1467 pålagt å melde fra til Fylkeslegen<br />
dersom helsetilstanden tilsier at pasienten ikke lenger kan føre bil.<br />
Hvis rusmiddelet er illegalt, kan forholdet selvsagt uansett straffes etter<br />
legemiddellovens § 24 eller straffelovens § 162.<br />
Tidligere Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI).<br />
Lovbestemmelsen er vedtatt endret ved lovendring 2. juli <strong>2004</strong> som ennå<br />
ikke er i kraft. Bestemmelsen er vedtatt fjernet til fordel for en ny bestemmelse<br />
i sjølovens §143 som gjør det straffbart å føre skip med over 0,2 ‰.<br />
I Ot.prp 59 for 2003-<strong>2004</strong> heter det om narkotikapåvirkning til sjøs: «Dersom<br />
en person har inntatt et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol,<br />
omfattes han derimot av forbudet dersom han karakteriseres som<br />
«påvirket», jf nr. 3. I forhold til slike stoffer er det vanskelig å innføre en fast<br />
promillegrense fordi påvirkningsgraden vanligvis er vanskelig å måle.<br />
Det samme gjentas senest i Rt 2001 s 44, der en promille på 1,65 ble<br />
omdiskutert.<br />
Fra tredjevoterende dommer Aaslands votum, som får tilslutning av<br />
flertallet i Høyesterett.<br />
Med mindre «skipet» er så lite at det omfattes av fritidsbåtloven der det er<br />
satt en lovbestemt grense på 0,8 ‰ (LOV-1998-06-26-47 § 33) selv om man<br />
ikke er påvirket.<br />
Or prp nr 65 1987-88 side 29, 1. spalte.<br />
Folkehelseinstituttet opererer med 5 grader for påvirkning fra «liten sannsynlighet»<br />
til «med all sannsynlighet», og vil i alle sakkyndige uttalelser gi<br />
en av disse konklusjonene.<br />
Se Rt 1996 s 763 sammendraget: «Herredsretten hadde ikke anvendt bevisreglene<br />
i straffesaker korrekt når domfellelsen var basert på den sakkyndiges<br />
konklusjon om at tiltalte med overveiende grad av sannsynlighet var<br />
påvirket av hasj under kjøringen.»<br />
Samtlige sakkyndige uttalelser som gis til politiet eller retten, skal etter<br />
strpl § 147 av den sakkyndige straks oversendes Den Rettsmedisinske<br />
Kommisjon, som skal gå gjennom og kvalitetssikre uttalelsen slik at den kan<br />
brukes i en straffedomstol.<br />
Uttalelse av 18.10.2000 i DRK sak 993624<br />
(Ringerike politidistrikts sak 2918/99).<br />
Se strpl § 147, 2. ledd.<br />
NOU 1982:25 om narkotikalovbrudd m.v., vedlegg 1 om stoffkunnskap s 59 flg.
Gammel svensk skandalehistorie på nytt:<br />
Justisministeren,<br />
statsministeren<br />
og bordellet<br />
En politirazzia mot et bordell i Stockholm rystet Sverige på slutten av syttitallet. En regjeringskrise<br />
brøt ut da det viste seg hvem som stod på kundelisten, men det hele ble dysset ned.<br />
Nå blåser en ny bok liv i saken. Det var de tidligere statsministrene Palme og Fälldin som<br />
mørkla, hevdes det i boken.<br />
Men dette er også historien om hvordan en avis kunne knebles.<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
I september i år havnet en gammel skandale<br />
fra 1970-tallet på forsidene av svenske<br />
aviser. Det dreier seg om den såkalte<br />
Geijer-affæren, der justisministeren i den<br />
svenske Palme-regjeringen ble knyttet til<br />
opprullingen av et bordell.<br />
Grunnen er lanseringen av boken<br />
«Makten, Männen, Mörkläggningen» av<br />
forfatteren Deanne Rauscher og den<br />
avdøde journalisten Janne Mattsson.<br />
I boken navngis en rekke personer, først<br />
og fremst politikere, som påstås å ha vært<br />
kunder av en eksklusiv bordellvirksomhet<br />
i Stockholm på 70-tallet. Boken hevder<br />
at høytstående maktmennesker i<br />
datidens Sverige beskyttet hverandre da<br />
politiet slo til mot bordellet og beslagla<br />
kundelister.<br />
Forlaget innrømmer at det utsetter seg<br />
for søksmål ved å navngi påståtte kunder,<br />
men hevder at kildegrunnlaget er godt.<br />
Flere av de navngitte personene slår tilbake<br />
og sier at forfatterne farer med løgn.<br />
Forfatterne har intervjuet politifolk,<br />
politikere og prostituerte – og de hevder<br />
å ha hørt på flere timer med hemmelige<br />
avlyttingsopptak. De jobbet med boken<br />
i tre år. Rauscher har også bakgrunn som<br />
sosialarbeider og hevder å kjenne prostitusjonsmiljøet<br />
godt.<br />
Forfatterne får hard medfart for å<br />
viderebringe navn på påståtte kunder,<br />
men ifølge Deanne Rauscher er det ikke<br />
navngivningen som er interessant i<br />
boken.<br />
– Det er heller mekanismene som virker<br />
innen politi, politikk og media for å<br />
dementere og mørklegge saker som kan<br />
skade maktmennesker, sier hun til<br />
svensk TV4.<br />
Kvinnen som drev bordellet, fikk i sin<br />
tid en fengselsstraff på to år. To av de<br />
prostituerte skal ha vært i 14-års alderen.<br />
Men kundene ble aldri avslørt.<br />
«Mamma Mia»<br />
Det er en gammel historie som dras fram<br />
igjen. En historie som forårsaket et voldsomt<br />
rabalder i samtiden.<br />
Vi skal tilbake til 70-tallets Sverige.<br />
Lydsporet sørger svenskenes store musikalske<br />
eksportartikkel ABBA for. I 1976<br />
strømmer hiten «Mamma Mia» ut av<br />
radioene. På kino går «Slipp fangene fri,<br />
det er vår!», der fengselssystemet i den<br />
moderne velferdsstaten får svi. Det er<br />
snart Riksdagsvalg, og valgkampen er<br />
i gang. Olof Palme har vært statsminister<br />
siden 1969, men utfordres av en borgerlig<br />
koalisjon.<br />
Det er i mai politiet i Stockholm slår<br />
til mot et hus i Birger Jarlsgatan sentralt<br />
i byen. Politiets spaning har vist at det<br />
26 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Olof Palme (t.v.) og<br />
Thorbjörn Fälldin<br />
beskyldes i en ny bok<br />
for å ha bidratt til mørklegging<br />
av den såkalte<br />
Geijer-affæren på 1970-<br />
tallet (foto: FLT-<br />
PICA/Scanpix).<br />
drives et bordell på denne adressen.<br />
Etterforskningen av saken leder til en av<br />
Sveriges største politiske skandaler.<br />
Det blir nemlig beslaglagt materiale<br />
som viser at toppsjefer i store selskaper,<br />
kulturpersonligheter, professorer, leger<br />
og advokater er kunder på bordellet.<br />
Det er også snakk om at navn på<br />
sentrale politikere skal befinne seg på<br />
listen.<br />
Kvinnen som driver virksomheten,<br />
har 40 kvinner «ansatt», og politiet avhører<br />
28 av dem. Det viser seg at sexhandelen<br />
har foregått på bordellet, på hoteller<br />
og hjemme hos kunder.<br />
Dette var for øvrig før sexkjøp ble<br />
kriminalisert i Sverige. Det skjedde 25 år<br />
senere.<br />
«Alarmen gikk gjennom maktens<br />
korridorer. Säposjefer (overvåkningspolitiet<br />
i Sverige), politikeres pressesekretærer<br />
og lojale tjenestemenn arbeidet<br />
under høytrykk for å dysse ned og<br />
feie under teppet», hevder forfatterne av<br />
«Makten, Männen, Mörkläggningen».<br />
Dette er også like før valget, og det<br />
politiske miljøet er ekstra sensitivt. For<br />
første gang siden krigen risikerer Sosialdemokratene<br />
å gå på et valgtap.<br />
Det viser seg at det er forbindelse<br />
mellom bordellet og i alle fall én politiker.<br />
I all hemmelighet orienteres stats-<br />
minister Olof Palme av Rikspolitisjefen<br />
om at hans egen justisminister er innblandet<br />
og at han kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.<br />
Justisministeren heter Lennart<br />
Geijer. Den 67-årige juristen har sittet<br />
som statsråd i syv år.<br />
Daværende Säposjef Hans Holmer,<br />
mannen som senere skal etterforske drapet<br />
på Olof Palme, får også fatt I rapporten.<br />
Det samme gjør partiveteranen<br />
Thage G. Petersson. Ifølge Peterssons memoarer<br />
kom Palme fram til at «vi låter<br />
den här skiten ligga till efter valet».<br />
Og det er akkurat det som skjer. Ikke<br />
noe kommer ut.<br />
Kvinnen som drev bordellet, blir det<br />
samme året dømt til to års fengsel for<br />
«grovt kobleri».<br />
«Dancing Queen»<br />
Saken roer seg, og kundene kan puste<br />
lettet ut ettersom ingen av dem ble trukket<br />
inn.<br />
Boken hevder at resultatet av politietterforskningen<br />
blir en offisiell og<br />
barbert versjon. Opplysninger fra eieren<br />
og jentene på bordellet utelates, og ingen<br />
stilles til ansvar for å ha utnyttet to prostituerte<br />
som var under seksuell lavalder.<br />
Samtidig går valget i 1976 sin gang.<br />
Sosialdemokratene taper valget, og en<br />
borgerlig koalisjonsregjering, ledet av<br />
Thorbjörn Fälldin, kommer til makten.<br />
Bordellsaken er ikke lenger noen nyhetssak.<br />
I løpet av sommeren har ABBA fått en<br />
monsterhit på verdensbasis med singelen<br />
«Dancing Queen». Volvo produserer<br />
biler som aldri før. Men under overflaten<br />
bobler det fortsatt.<br />
Journalisten Peter Bratt i avisen<br />
Dagens Nyheter fortsetter å jobbe med<br />
bordellsaken. Bratt er forøvrig en av<br />
journalistene bak IB-saken tre år tidligere.<br />
Den andre er Jan Guillou .<br />
Kriminologiprofessor og forfatter Leif<br />
GW Persson har kommet over dokumenter<br />
som nettopp viser at Geijer ble vurdert<br />
som en sikkerhetsrisiko. Han kunne<br />
bli utsatt for utpressing, mente politiet.<br />
Informasjonen tilflyter Bratt på Dagens<br />
Nyheter.<br />
I november slipper Dagens Nyheter<br />
sensasjonelle nyheter om bordellsaken.<br />
Men det skal ikke vare lenge.<br />
«Take a chance on me»<br />
Da skriver Dagens Nyheter at rikspolitisjef<br />
Carl Persson i 1976 henvendte seg til<br />
daværende statsminister Olof Palme og<br />
fortalte at justisminister Lennart Geijer<br />
hadde en forbindelse med en av jentene<br />
som jobbet på bordellet. Det sies ikke at<br />
Geijer har kjøpt sex på bordellet, men<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 27
Den röda lilla stugan –<br />
det svenske 70-tallets<br />
idylliske naivitet visste<br />
lite om hvordan makteliten<br />
kunne manipulere<br />
informasjonsstrømmen<br />
til folkhemmet (foto: Bo<br />
Lind/Swedish Travel &<br />
Tourist Counsil/imagebank.sweden.se).<br />
avisen hevder at politiet mente at Geijer<br />
representerte en sikkerhetsrisiko. Men<br />
avisen tar feil i noen av detaljene i saken,<br />
samtidig som den tidligere justisministeren<br />
nekter for noen som helst forbindelse.<br />
Olof Palme protesterer også kraftig på<br />
at han skal ha fått en slik orientering fra<br />
Rikspolitisjefen og krever et dementi fra<br />
avisen. Palme blir stående uimotsagt.<br />
Presset blir voldsomt.<br />
Etter 48 timer tilbakeviser avisen saken<br />
og ber Geijer om unnskyldning. Det<br />
utbetales også en erstatning. Den offisielle<br />
forklaringen er at saken inneholder<br />
feil. I en egen ramme på avisens lederside<br />
trykkes en forsikring fra Olof Palme<br />
om at hele historien er tull. Peter Bratt<br />
blir omplassert i avisen og satt til å redigere<br />
lokalstoff.<br />
Problemet er at ettertiden har vist at<br />
historien er sann. Man klarte å kneble en<br />
avis som brakte ubehagelige nyheter. Ironisk<br />
nok gir Lennart Geijer erstatningssummen<br />
til et stipendfond for undersøkende<br />
journalistikk.<br />
I mai 1978, året etter oppslaget i<br />
Dagens Nyheter, slår en ny bombe ned.<br />
En granskning utført av «Justitiekanslern»<br />
viser at det er et faktum at Rikspolitisjefen<br />
i august 1976 hadde levert et<br />
hemmelig dokument til statsminister<br />
Olof Palme, der seks politikere og embetsmenn<br />
pekes ut som kunder på bordellet.<br />
Men hvem disse er, holdes hemmelig.<br />
Det er TV-programmet Studio S<br />
som avslører at det eksisterer et notat fra<br />
Rikspolitisjefen.<br />
Thorbjörn Fälldins regjering får skandalen<br />
i fanget, og Fälldin lover først å<br />
rydde opp ved å få frem alle fakta i saken.<br />
Men etter noen dager ombestemmer<br />
han seg. Han truer også med å<br />
trekke seg fra svensk politikk.<br />
Den 9. mai 1978, da hadde det stormet<br />
rundt saken i fire dager, gikk Fälldin<br />
på talerstolen i den svenske Riksdagen å<br />
fortalte at han nektet å oppgi navnene på<br />
listen fra Rikspolitisjefen.<br />
– Jeg kunne se at det inneholdt løgner.<br />
Jeg fant nemlig mitt eget navn på<br />
kundelisten. Jeg har ikke tenkt å bidra til<br />
ryktespredning ved å oppgi noen av de<br />
andre navnene, sier Fälldin om saken i<br />
ettertid.<br />
Og ABBA hadde suksess med singelen<br />
«Take a chance on me».<br />
«Gimme! Gimme! Gimme!»<br />
Det har senere kommet frem, gjennom<br />
utredningen fra 1978 og i Rikspolitisjef<br />
Perssons memoarer, at oppslaget i Dagens<br />
Nyheter i hovedsak var korrekt.<br />
Og i 1991, da en del av dokumentene<br />
ble frigitt, ble det avslørt at den tidligere<br />
justisministeren hadde blitt utpekt av<br />
kvinnen som drev bordellet, en prostituert<br />
og en kunde. Noen av jentene var<br />
polske, og det var mistanke om at de<br />
jobbet for den polske etterretningstjenesten.<br />
Rikspolitisjefen vurderte det som et<br />
sikkerhetspolitisk problem. Det var<br />
blant annet frykt for lekkasjer om<br />
svensk våpeneksport<br />
Spørsmålet mange stiller, er hvilke<br />
krefter som var i sving da Dagens Nyheter<br />
ble tvunget til å trekke hele saken.<br />
Hvem som trakk i trådene?<br />
I svensk presse mener man at håndteringen<br />
av saken må forstås i lys av den<br />
tiden. Dagens åpne mediesamfunn er<br />
bedre enn det som var i «folkhemmet»,<br />
der den politiske eliten klarte å dysse<br />
ned ubehageligheter, hevdes det.<br />
Et tiår begynte å nærme seg slutten.<br />
På radio gikk ABBAs «Gimme! Gimme!<br />
Gimme! (A Man After Midnight)».<br />
28 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Og menn som dukket opp etter midnatt,<br />
hadde den kvinnelige riksdagsrepresentanten<br />
som anonymt stod fram i<br />
svensk presse i fjor, sett mye av. Hun fortalte<br />
da at hun hadde jobbet som prostituert<br />
på et bordell i ungdommen.<br />
Kvinnen hadde hatt både en statsråd og<br />
andre menn i fremstående posisjoner<br />
som kunder, opplyste hun.<br />
– Statsråden fortalte ikke hvem han<br />
var. Han var som alle andre gubber, sa<br />
hun den gang.<br />
Politikeren stod fram i dokumentaren<br />
«Sex til salgs for rike menn» på svensk<br />
TV3.<br />
– Jeg var ung og blåøyd uten noen<br />
perspektiver. Kundene mine var menn<br />
i høye stillinger. Det fantes både kjente<br />
journalister, politisjefer en statsråd blant<br />
kundene, fortalte hun.<br />
Kvinnen fortalte at også andre kjente<br />
politikere besøkte bordellet. De skal ikke<br />
ha vært redde for å bli avslørt. Da hun<br />
begynte i Riksdagen, møtte hun flere<br />
kjente fjes fra fortiden, hevdet hun.<br />
En av kvinnene som står frem i boken,<br />
var 14 år da hun solgte sex. Blant<br />
annet til en kjent svensk, avdød kulturjournalist,<br />
hevder hun. Hun sier også at<br />
hun solgte seg til politikere.<br />
Men kan vi stole på disse kvinnenes<br />
opplysninger om konkrete navn, spør<br />
man seg i Sverige nå.<br />
«Waterloo»<br />
Kritikere av boken mener navngivningen<br />
av påståtte sexkunder overskygger historien<br />
om det som skjedde for å mørklegge<br />
saken. Og det er ingen tvil om at det er<br />
akkurat navngivningen som har fått mest<br />
oppmerksomhet ved lanseringen avboken<br />
i Sverige.<br />
– Uansvarlig uthengning, skriver anmelderen<br />
i Dagens Nyheter.<br />
Han mener det meste dreier seg om<br />
muntlige påstander uten håndfaste bevis.<br />
En tidligere politiker som pekes ut<br />
som horekunde i boken, slår kraftig tilbake.<br />
I Rauscher og Mattssons bok hevdes<br />
det at han i 1974 feiret Lucia-dagen<br />
på et bordell i Saltsjöbaden. Ifølge forfatterne<br />
var flere høytstående politikere,<br />
kulturpersonligheter og byråkrater med<br />
på den utradisjonelle Lucia-festen.<br />
ABBAs gjennombruddslåt «Waterloo»<br />
gikk i så fall på høy rotasjon på festen.<br />
På svensk TV nylig imøtegikk han<br />
anklagene. Politikeren hevder han kan<br />
bevise at han var i USA på det tidspunktet<br />
orgien skal ha funnet sted, og sier<br />
han vil vurdere å gå til en domstol dersom<br />
alle de navngitte mennene i boka<br />
gjør felles sak.<br />
Politifolk som den gang jobbet med<br />
saken, forteller i dag at de kjente seg<br />
motarbeidet under etterforskningen.<br />
Noen slo av lyset.<br />
– Det var som en rullgardin ble<br />
trukket ned, sier den tidligere Säpokontorsjefen<br />
Olof Frånstedt til avisen<br />
Aftonbladet.<br />
Han sier at det var koblingen mellom<br />
polske spioner, viktige forsvarsfolk og<br />
politikere som gjorde saken alvorlig.<br />
Säpo jobbet med kriminalpolitiet på<br />
saken, men ifølge Frånstedt fantes det<br />
ingen vilje til å gå til bunns i saken.<br />
Tidligere kriminalinspektør Ove Sjöstrand<br />
sier følgende til Aftonbladet:<br />
– Det tok mange år før jeg kunne se<br />
på politikere på TV uten å bli kvalm.<br />
Han forteller at påtalemyndigheten ga<br />
beskjed om at navn på kunder ikke<br />
skulle fremkomme i dokumenter.<br />
– Jentene ble hengt ut med både fødselsår<br />
og adresse, mens kundene bare<br />
skulle kalles kunde1, kunde2 osv, sier<br />
Sjöstrand til Aftonbladet.<br />
«The Visitors»<br />
Thorbjörn Fälldin satt som statsminister i<br />
bare to år, da Regjeringen, som bestod av<br />
tre partier, sprakk i oktober 1978 etter uenighet<br />
i kjernekraftspørsmålet. Krisen ble<br />
løst ved at det ble dannet en ren Folkpartiregjering<br />
i ett år. Fälldin kom imidlertid<br />
tilbake og satt som statsminister fram til<br />
1982. Etter den politiske karrieren ble han<br />
blant annet sjef for det svenske Televerket.<br />
I 1982 overtok igjen Olof Palme frem<br />
til han ble skutt og drept i 1986.<br />
Rikspolitisjef Carl Persson forlot politiet<br />
i 1978. Han ble «landshövding» i<br />
Halmstad.<br />
Lennart Geijer trakk seg tilbake. Han<br />
døde i 1999. Geijer huskes som en justisminister<br />
som arbeidet for å minske bruken<br />
av fengselsstraff og bedre soningsforholdene<br />
i fengslene. Han var også justisminister<br />
i en periode da Sverige utviklet<br />
seg liberalt i forhold til synet på sex og<br />
pornografi.<br />
– Fordommer og tabuforestillinger<br />
har lenge hemmet et naturlig og åpent<br />
syn på seksuallivet og dets ytringer. En<br />
radikal forandring har imidlertid inntruffet<br />
den senere tid, skrev han i et direktiv<br />
til en utredning om seksualforbrytelser<br />
i 1972.<br />
De siste tonene fra 70-tallets Sverige<br />
døde ut med ABBAs siste plate «The<br />
Visitors» utgitt i 1981. Gruppen ble oppløst<br />
like etter.<br />
80-tallet banket på døren med blant<br />
annet drapet på Palme og Bofors-affæren.<br />
Justisminister Anna-Greta Leijon<br />
gikk av i kjølvannet av «Ebbe Carlssonsaken»<br />
(Carlsson, som i sin tid var pressesekretær<br />
for Lennart Geijer, startet en<br />
oppsiktsvekkende privatetterforskning<br />
av Palme drapet), Volvo ble «solgt»,<br />
økonomien gikk dårlig og Sverige lå<br />
nede for telling.<br />
Men Sverige kom tilbake. I likhet<br />
med historien om bordellet, justisministeren<br />
og statsministrene.<br />
ap • ro•<br />
pos´[translatørbyrå]<br />
– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet<br />
Apropos Translatørbyrå AS<br />
Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 29
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
Dispensasjonsvurderingen etter<br />
plan- og bygningsloven § 7:<br />
Sivilombudsmann<br />
ARNE FLIFLET<br />
Forståelsen av<br />
vilkåret «særlige<br />
grunner»<br />
Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak om å gi dispensasjon fra avstandskravet i<br />
plan- og bygningsloven § 70 nr. 2 første ledd for innbygging (tetting) av hull mellom en<br />
fellesbrygge og fastlandet. Fylkesmannen syntes å ha begrenset sin vurdering av de hensyn<br />
som gjorde seg gjeldende i saken, og ombudsmannen ba derfor om at saken ble behandlet<br />
på ny.<br />
Ombudsmannen nyanserte og utdypet sine tidligere formulerte utgangspunkter<br />
vedrørende forståelsen av lovvilkåret «særlige grunner», jf. plan- og bygningsloven § 7.<br />
Saken gjelder ... Vels søknad om tiltak på eksisterende fellesbryggeanlegg<br />
på en eiendom i Hvaler kommune. Eiendommen<br />
er etter det opplyste uregulert, men er i kommuneplanens<br />
arealdel avsatt til byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse.<br />
I 1996 ble det gitt dispensasjon fra pbl. § 17-2 for oppføring av<br />
dagens bryggeanlegg. Av sakens dokumenter fremgår det at<br />
den omsøkte eiendommen ligger som en smal kile mellom<br />
sjøen og naboeiendommen.<br />
Motbør hos fylkesmannen<br />
Hvaler kommune ga tillatelse til utbedring og innbygging (tetting)<br />
av hull på fellesbryggen. Søknaden om innbygging av hull<br />
mellom bryggen og den tilstøtende fjellskråningen ble begrunnet<br />
ut fra sikkerhetsmessige årsaker. Fylkesmannen i Østfold<br />
opphevet kommunens vedtak og sendte saken tilbake for ny<br />
behandling der.<br />
I senere vedtak ga kommunen dispensasjon fra kommuneplanens<br />
arealdel for riving og nybygg av brygge på eiendommen,<br />
samt dispensasjon fra pbl. § 70 nr. 2 for sikring av hull inn<br />
mot fjellet. Kommunen satte bl.a. som vilkår for tillatelsen at<br />
bryggens totale areal ikke skulle overstige 50 kvm og at bryggen<br />
ikke ble tillatt tatt i bruk til varig opphold. Det ble også stilt<br />
vilkår om at annenhver planke «fra land og ca 1,5 meter ut skal<br />
fjernes for å vanskeliggjøre utstrakt bruk av bryggen med stoler,<br />
bord og lignende».<br />
Kommunens vedtak ble deretter påklaget av en nabo og<br />
opphevet av fylkesmannen fordi «begrunnelsen fra søker ikke<br />
er tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de interesser avstandskravet<br />
i plan- og bygningsloven § 70 nr. 2 skal ivareta». Det går<br />
frem av klagevedtaket at unntakene i pbl. § 70 nr. 2 annet ledd<br />
ikke kom til anvendelse i saken, da eieren av naboeiendommen<br />
ikke hadde gitt samtykke og «da tiltaket ikke kan betegnes som<br />
garasje, uthus eller lignende».<br />
Ved dispensasjonsvurderingen etter pbl. § 7 la fylkesmannen<br />
til grunn at saken gjaldt en søknad om utbedring av eksisterende<br />
brygge, og viste til at en dispensasjon fra avstandskravet<br />
i pbl. § 70 nr. 2 «først kan gis når det blir vanskelig å få<br />
til en annen egnet løsning på grunn av stedlige forhold». Ved<br />
den konkrete vurderingen av om det ut fra sikkerhetsmessige<br />
årsaker var behov for å utvide bryggen inn mot land (og nabogrensen),<br />
kunne fylkesmannen på bakgrunn av tegninger<br />
og bilder ikke se at «det vil være vanskelig å etablere en tilfredsstillende<br />
løsning i større avstand enn 4 meter» til nabogrensen.<br />
Advokaten klaget på lovanvendelsen<br />
En advokat klaget på vegne av … Vel til ombudsmannen. Han<br />
anførte bl.a. at fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig anvendelse<br />
av pbl § 70 nr. 2 og subsidiært at «det er lagt til grunn<br />
en altfor streng fortolking av kriteriet «særlig grunn» i relasjon<br />
til pbl § 7». Advokaten viste i denne forbindelse til at tiltaket<br />
ikke berører de «nabointeresser som vanligvis gjør seg gjeldende<br />
i slike saker og som har vært motiverende for avstandsbestemmelsene<br />
i pbl. § 70 nr. 2, 1.ledd» og ga samtidig uttrykk<br />
30 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
for at disse forholdene ikke «i det hele tatt er trukket inn i forbindelse<br />
med Fylkesmannens behandling av klagesaken».<br />
Etter advokatens oppfatning skal dispensasjonsspørsmålet<br />
vurderes opp mot de hensyn som ligger til grunn for den bestemmelse<br />
det er aktuelt å fravike, og når de strenge avstandskravene<br />
er knyttet til den vanlige situasjonen i tettbygd strøk,<br />
blir fylkesmannens «rettsanvendelse i tilknytning til kravet om<br />
«særlig grunn» for streng i et område som dette». Advokaten<br />
føyde videre til at det er en «betydelig avstand mellom det<br />
aktuelle bryggeanlegg og bebyggelsen på naboens eiendom»,<br />
at det er høydeforskjeller og at «anlegget er godt skjermet fra<br />
bebyggelsen og den private sfære rundt denne». Han mente at<br />
fylkesmannen ville ha kunne iakttatt disse forholdene dersom<br />
det var blitt avholdt befaring i området.<br />
Klagen ble forelagt fylkesmannen. Som følge av at fylkesmannen<br />
i sin dispensasjonsvurdering etter pbl § 7 ikke syntes å<br />
ha vurdert om de hensyn avstandskravet i pbl § 70 nr. 2 skal<br />
ivareta, om noen blir skadelidende dersom bryggen blir oppført<br />
som omsøkt, ble fylkesmannen blant annet bedt om å<br />
redegjøre nærmere for forholdet til hensynene bak avstandskravet<br />
i denne saken, samt angi hvilke konkrete nabointeresser<br />
som eventuelt blir skadelidende dersom bryggen tillates bebygd<br />
nærmere nabogrensen enn fire meter. Fylkesmannen ble<br />
i denne forbindelse bedt om å kommentere advokatens opplysninger<br />
om de faktiske forholdene knyttet til bryggen og naboeiendommen.<br />
Fylkesmannens kommentar<br />
Fylkesmannen uttalte blant annet:<br />
«Deler av de hensynene som § 70 skal ivareta er i denne saken<br />
mindre aktuelle, vi tenker da på brannhensyn, høyder og<br />
lysforhold. Det er derfor først og fremst de miljømessige forhold<br />
for nabo som bør tillegges vekt. Det er ikke bryggen i seg selv<br />
og bruken av denne som adkomst til eiendommene som er konflikten<br />
i denne saken, men den muligheten den utvidete bryggen<br />
gir for opphold nær nabogrense. Sett på bakgrunn av at<br />
dette er en fellesbrygge for flere eiendommer vil forholdene<br />
ligge til rette for at mange samler seg på stedet. Dette vil nødvendigvis<br />
føre til at naboeiendom blir belastet, selv om hytten<br />
i dette tilfelle ligger vel 20 meter fra grensen. Opphold andre steder<br />
på nabotomten kan være mer utsatt. Ulemper vil heller ikke<br />
alltid være avhengig av direkte innsyn fra alle deler av nabotomten.<br />
Dette må etter vår mening også vurderes ut fra andre forhold.<br />
Det skal tas såkalt tilbørlig hensyn til naboers interesser.<br />
Hvaler kommune har, som tidligere nevnt, i sitt vedtak bl.a.<br />
satt krav om fjerning av annenhver planke for å redusere muligheten<br />
for plassering av stoler med mer for å unngå mer varig<br />
opphold på bryggen. Vi kan vanskelig forstå den logiske<br />
sammenhengen med først å tillate en stor brygge med mulighet<br />
for langvarig opphold, for deretter å sette krav om fjerning av<br />
deler av plankene man skal bevege seg på for å unngå dette.<br />
Når fylkesmannen i denne saken har opphevet kommunens<br />
vedtak om dispensasjon skyldes det derfor at vi ikke kan se at<br />
det foreligger noen vesentlige grunner til å dispensere fra avstandskravet<br />
ut fra det formålet bryggen skal betjene, nemlig å<br />
sikre adkomst til eiendommen via sjøveien.»<br />
«Det følger av pbl § 7 at kommunen kan gi dispensasjon<br />
"etter søknad". Slik jeg ser det, må<br />
det da, sett i sammenheng med forarbeidene til<br />
bestemmelsen, stilles visse minstekrav til den<br />
grunn som anføres for at dispensasjon skal gis.<br />
Den må være tilstrekkelig spesifisert og klart<br />
angitt, og den må være relevant i den forstand<br />
at den må ligge innenfor de rammer plan- og<br />
bygningsloven gir anvisning på.»<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 31
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
Ombudsmannens uttalelse<br />
I min uttalelse hadde jeg følgende merknader:<br />
«Saken reiser spørsmål om fylkesmannens vurdering av om<br />
pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, slik den lød før endringen<br />
ved lov 25. april 2003 nr. 26, kommer til anvendelse i saken,<br />
samt den nærmere dispensasjonsvurderingen fylkesmannen<br />
foretok i vedtaket 28. januar 2003. I likhet med fylkesmannen<br />
har jeg ikke vurdert det omsøkte tiltakets forhold til kommuneplanens<br />
arealdel.<br />
- - - - -<br />
Dispensasjonsvurderingen etter pbl. § 7<br />
Dersom det i saken legges til grunn at kommunen med utgangspunkt<br />
i pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, jf. § 84, ikke<br />
kunne godkjenne oppføringen av bryggen for den del som<br />
gjelder innbyggingen mot fjellet, oppstår spørsmålet om tillatelse<br />
kunne gis etter pbl. § 7.<br />
Fylkesmannen la som nevnt til grunn at begrunnelsen fra<br />
søkeren ikke var tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de<br />
interesser avstandskravet i plan- og bygningsloven § 70 nr. 2<br />
skal ivareta. Velforeningens advokat har på den annen side<br />
fremholdt hit at fylkesmannen har lagt til grunn en «altfor<br />
streng fortolking» av kravet til «særlige grunner» i pbl. § 7.<br />
Pbl. § 7 første ledd første punktum lyder:<br />
«Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom<br />
ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad<br />
gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser<br />
i denne lov, vedtekt eller forskrift.»<br />
For å kunne dispensere fra lovens avstandskrav på fire meter,<br />
må det således foreligge «særlige grunner». Dette innebærer<br />
som utgangspunkt at ingen har krav på å få innvilget en dispensasjonssøknad.<br />
I forarbeidene (Ot.prp. nr. 56 (1984–85) s<br />
101), er følgende uttalt om lovvilkåret:<br />
«Uttrykket «særlige grunner» må ses i forhold til offentlige<br />
hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som<br />
kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til arealog<br />
ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller<br />
der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble<br />
utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente<br />
en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold<br />
vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn.<br />
I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og<br />
reell vurdering av de faktiske forhold i saken.<br />
Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon<br />
vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt<br />
fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De<br />
særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge<br />
innenfor rammen av loven.<br />
De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til<br />
gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor<br />
ikke være en kurant sak å fravike disse. Bygningsrådet må heller<br />
ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at<br />
den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag.<br />
Ved unntak fra planer skal bygningsrådet ta relevante<br />
planleggingsomsyn etter kapitlene om kommuneplan og reguleringsplan.<br />
Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning<br />
i planprosessen er det viktig at endringer i planene av<br />
betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter<br />
de regler som er fastlagt i kapitlene om kommuneplanlegging<br />
og reguleringsplaner. Hensynet bak planvurderingene og de<br />
ulike bestemmelser vil også være av betydning for praktiseringen<br />
av dispensasjonsbestemmelsen.»<br />
Jeg har tidligere gitt uttrykk for at lovvilkåret «særlige grunner»<br />
innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante<br />
grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av<br />
en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom<br />
overfor de hensyn forbudsbestemmelsen i loven eller reguleringsplanen<br />
og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er<br />
ment å ivareta. Dette utgangspunktet synes å ha fått bred tilslutning<br />
innenfor plan- og bygningsretten. Det er imidlertid grunn<br />
til å nyansere og utdype dette noe, idet utgangspunktet i praksis<br />
synes å bli oppfattet til å gi anvisning på en vektnorm, der<br />
de grunner dispensasjonssøknaden støtter seg på må være mer<br />
tungtveiende enn de hensyn som ligger til grunn for den relevante<br />
forbudsbestemmelsen.<br />
Det følger av pbl. § 7 at kommunen kan gi dispensasjon «etter<br />
søknad». Slik jeg ser det, må det da, sett i sammenheng med<br />
forarbeidene til bestemmelsen, stilles visse minstekrav til den<br />
grunn som anføres for at dispensasjon skal gis. Den må være<br />
tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må være relevant<br />
i den forstand at den må ligge innenfor de rammer plan- og<br />
bygningsloven gir anvisning på. Ut over dette alminnelige utgangspunktet,<br />
er det neppe rom for å kreve at dispensasjonsgrunnen<br />
alene skal være mer tungtveiende enn eller på annen<br />
måte «slå ut» de øvrige hensynene i saken. Dersom minstekravet<br />
er oppfylt, beror det ellers på plan- og bygningsmyndighetenes<br />
vurdering om de hensyn som gjør seg gjeldende for og<br />
imot medfører at dispensasjon skal gis.<br />
Det kan være noe tvil og uenighet om vurderingen etter pbl.<br />
§ 7 gir anvisning på et såkalt rettsanvendelsesskjønn, det vil si<br />
om det hører til selve rettsanvendelsen å avgjøre om «særlige<br />
grunner» er til stede i den enkelte sak. Tradisjonelt har dette<br />
blitt regnet som et rettsanvendelsesskjønn. Grensedragningen<br />
og overgangen til det såkalte frie skjønnet, vil imidlertid være<br />
flytende, og det kan reises spørsmål om vurderingskriteriet i §<br />
7 er så vagt og ubestemt at det hører under forvaltningens «frie<br />
32 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
«Selv om det skulle legges til grunn at det<br />
i den enkelte sak hører til forvaltningens<br />
«frie skjønn» å avgjøre om det foreligger<br />
«særlige grunner», setter plan- og bygningsloven<br />
selv grenser for hvilke hensyn<br />
det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen.»<br />
skjønn» å avgjøre om fakta i en enkeltsak kan henføres under<br />
bestemmelsen. Dette har ikke bare en side mot domstols- og<br />
ombudsmannskontrollen, men også mot intensiteten i fylkesmennenes<br />
behandling av klager på kommunenes dispensasjonsvedtak,<br />
jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Jeg viser i<br />
denne forbindelse til en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsrett<br />
10. mai <strong>2004</strong> (04-002974ASI-ALAG), der lagmannsretten etter<br />
en bred gjennomgang av spørsmålet på side 15 konkluderte<br />
med at vurderingen etter pbl. § 7 ikke er et rettsanvendelsesskjønn,<br />
med den følge at retten ikke hadde kompetanse til å<br />
«avgjøre direkte om det foreligger særlige grunner» som talte<br />
for å innvilge dispensasjonssøknaden i den underliggende saken.<br />
Konklusjonen står i strid med det som i en rekke uttalelser<br />
har vært lagt til grunn herfra og for så vidt også den rettsoppfatning<br />
som er sterkt forankret i fylkesmennenes praksis knyttet<br />
til bestemmelsen. Lagmannsrettsdommen gir grunn til tvil<br />
om spørsmålet og jeg finner det i mangel av avklarende høyesterettspraksis<br />
vanskelig å konkludere sikkert på dette punktet.<br />
Spørsmålet er likevel av en mer teoretisk karakter og har i<br />
praksis mindre betydning, idet utgangspunktet for ombudsmannens<br />
kontroll med forvaltningens vedtak etter pbl. § 7<br />
gjennomgående vil være om de hensyn som er vektlagt fremstår<br />
som saklige og relevante i forhold til den lovbestemmelse<br />
eller den plan det vurderes å fravike, jf. saken inntatt i årsmeldingen<br />
for 2003 s. 297. Jeg viser for så vidt til det som er gjengitt<br />
ovenfor fra forarbeidene, der det fremgår at de «særlige grunner<br />
som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor<br />
rammen av loven». Så lenge plan- og bygningsmyndighetene på<br />
en uttømmende måte har løftet frem og vurdert de saklige hensynene<br />
som gjør seg gjeldende i den konkrete saken, vil det<br />
ved spørsmålet om det foreligger særlige grunner uansett måtte<br />
være et visst spillerom i forhold til den vekt de ulike momentene<br />
skal tillegges i dispensasjonsvurderingen.<br />
Dersom forvaltningen har lagt vekt på usaklige hensyn ved<br />
dispensasjonsvurderingen, vil man i tråd med den ulovfestede<br />
myndighetsmisbrukslæren raskt være over i en vurdering av<br />
om det er tatt utenforliggende hensyn ved avgjørelsen. Selv om<br />
det skulle legges til grunn at det i den enkelte sak hører til forvaltningens<br />
«frie skjønn» å avgjøre om det foreligger «særlige<br />
grunner», setter plan- og bygningsloven selv grenser for hvilke<br />
hensyn det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen.<br />
Denne vurderingen er en typisk lovtolkingsoppgave,<br />
www.medlemsradgiveren.no<br />
Medlemsrådgiveren<br />
gir svar på dine<br />
bank- og<br />
forsikringsspørsmål…<br />
Som medlem i Den Norske Advokatforening,<br />
har du enkel tilgang til gunstige priser på<br />
bank- og forsikringstjenester i<br />
DnB NOR-konsernet.<br />
Besøk hjemmesidene til din<br />
forening og klikk inn<br />
på Medlemsrådgiveren.<br />
Her har du alle bank- og forsikringstjenester<br />
samlet på ett sted.<br />
... eller ring 04700<br />
Her treffer du rådgivere med god faglig<br />
kompetanse på de produkter og tjenester<br />
avtalen omfatter, og de kan medlemsbetingelsene.<br />
Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalene<br />
mellom din forening og<br />
DnB NOR-konsernet, med noen av sine<br />
produktleverandører:<br />
Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade<br />
og Vital Forsikring (liv/pensjon).<br />
Medlemsrådgiveren gjør hverdagen<br />
din litt enklere<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 33
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
«Slik saken fremstår her etter de undersøkelser<br />
som er foretatt, kan det likevel<br />
reises spørsmål om det er foretatt en<br />
konkret og reell vurdering av de faktiske<br />
forholdene i saken.»<br />
og er ikke forbeholdt forvaltningen selv. Jeg viser i denne forbindelse<br />
til det som fremgår på side 350 i Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett<br />
(7. utgave).<br />
Så over til denne saken. Kommunen har lagt til grunn at det<br />
foreligger slike særlige grunner som loven krever. Fra kommunens<br />
faktiske vurdering i vedtaket 16. mai 2002 siteres:<br />
«Administrasjonen har besiktiget området. Bryggen ligger<br />
ca 30 meter fra hytten. Området er preget av vegetasjon og av at<br />
terrenget er kuppert. Bryggen er ikke til noen visuell sjenanse<br />
for bruken av hytten. Kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling<br />
har i denne sammenheng uttalt at allmennheten har<br />
rett til å gå langs denne strandstrekningen, noe som også er<br />
fastslått i en byrettsdom mellom naboene om dette temaet.<br />
Området ved og rundt bryggen er for øvrig også avsatt til fellesareal<br />
av grunneieren under utparselleringen av tomtene i<br />
området. Naboene i området har således også hatt all mulighet<br />
til å innrette seg til at dette området er åpent for allmennheten.<br />
Vi kan i denne sammenhengen heller ikke se at naboens anførsel<br />
om at bryggen er til sjenanse for bruken av et område<br />
mellom hytta og bryggen skal føre frem.»<br />
Kommunen ga videre uttrykk for at den ikke kunne se «at<br />
tiltaket på noen måte skulle få negative konsekvenser for ift<br />
bruken/utnyttelsen av naboeiendommen», og at det er «svært<br />
lite sannsynlig at det skulle kunne bli innvilget dispensasjon<br />
for å bygge noen nye konstruksjoner helt nede ved sjøen på<br />
dette stedet». Kommunen fant at den valgte løsningen var god<br />
i forhold til både sikkerhet og estetikk/terrengtilpasning, og<br />
fant derfor ikke grunn til å vurdere nærmere alternative sikringsmuligheter.<br />
Kommunen viste for øvrig til at formålet<br />
«sikring av området mellom bryggen og land» er et «klart<br />
relevant moment» etter plan- og bygningsloven. Kommunen<br />
mente på denne bakgrunnen at det forelå «overvekt av positive<br />
argumenter i saken», under forutsetning av at de fastsatte<br />
vilkårene for dispensasjonen ble akseptert. Fylkesmannen<br />
kom derimot til at lovens krav ikke var til stede, og på bakgrunn<br />
av fylkesmannens vedtak og undersøkelsen herfra, legger<br />
jeg til grunn at dette i hovedsak skyldes at fylkesmannen<br />
ikke kunne «se noen vesentlige grunner til å dispensere fra<br />
avstandskravet ut fra det formålet bryggen skal betjene». Fylkesmannen<br />
synes i vedtaket 28. januar 2003 ikke å ha vurdert<br />
om de hensyn avstandskravet i pbl § 70 nr. 2 skal ivareta, blir<br />
skadelidende dersom brygga blir oppført som omsøkt. Fylkesmannen<br />
har imidlertid på spørsmål herfra gitt uttrykk for at<br />
deler av de hensynene avstandskravet skal ivareta er mindre<br />
aktuelle i saken, bortsett fra de ulemper naboen vil ha av den<br />
muligheten den utvidede bryggen vil kunne gi for opphold<br />
nær nabogrensen.<br />
Saksbehandlingen her er som nevnt skriftlig og bygger på<br />
en gjennomgang av sakens dokumenter og annet skriftlig materiale.<br />
Det er således vanskelig å danne seg et klart bilde av de<br />
faktiske forholdene i saken, som terrengforhold og grad av<br />
sjenanse for naboen. Slik saken fremstår her etter de undersøkelser<br />
som er foretatt, kan det likevel reises spørsmål om det<br />
er foretatt en konkret og reell vurdering av de faktiske forholdene<br />
i saken. Fylkesmannen synes ikke i tilstrekkelig grad å ha<br />
vurdert hvordan hensynene bak avstandsbestemmelsen gjør<br />
seg konkret gjeldende i denne saken, heller ikke hvilke konkrete<br />
nabointeresser som blir skadelidende dersom bryggen tillates<br />
bebygd nærmere nabogrensen. Fylkesmannen later heller<br />
ikke til å ha tatt i betraktning at det her tale om å anvende forbudet<br />
i § 70 nr. 2 første ledd i et tilfelle, på en brygge, som ligger<br />
utenfor bestemmelsens tradisjonelle virkeområde som er<br />
mellom bygninger. Jeg viser videre til at nabohensynet vil være<br />
ett av flere momenter i den helhetsvurderingen som skal foretas<br />
etter pbl. § 7, mens hensynet i større grad vil være en del av<br />
den interesseavveining som må gjøres ved en eventuell godkjennelse<br />
etter pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b. Som følge<br />
av at kommunen, som foretok befaring, har trukket frem<br />
allmennhetens rett til bruk av den omsøkte eiendommen, stiller<br />
jeg spørsmål om ikke forholdet til friluftsloven i større grad<br />
burde ha vært avklart da fylkesmannen valgte å overprøve<br />
kommunens vurdering i saken.<br />
Etter forvaltningsloven § 34 annet ledd skal klageinstansen<br />
legge vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved prøving av<br />
det frie skjønn. Det rettslige innholdet av pbl. § 7, sett på bakgrunn<br />
av lovens avstandskrav, fordrer uansett en vurdering av<br />
en rekke relevante hensyn og en nærmere skjønnsmessig avveiing<br />
der det ofte og reelt sett bør ligge til rette for lokale vurderinger.<br />
Det kan da reises spørsmål om den noe rettsteoretiske<br />
uenighet om rubriseringen av lovkriteriet «særlige grunner»<br />
som fritt skjønn eller som rettsanvendelsesskjønn bør være avgjørende<br />
for å anvende de legislative hensyn knyttet til særskilt<br />
vektlegging av kommunalt selvstyre som forvaltningsloven § 34<br />
annet ledd uttrykkelig bare viser til for så vidt gjelder såkalt<br />
fritt skjønn. Etter mitt syn kan derfor mye tale for at fylkesmannen<br />
i denne saken, hvor kommunen har løftet frem og vurdert<br />
hensynene bak avstandskravet i plan- og bygningsloven, og der<br />
fylkesmannens innvendinger ikke primært synes forankret i nasjonale<br />
eller regionale overordnede hensyn, burde ha vært noe<br />
mer tilbakeholden med å overprøve kommunens vurdering,<br />
herunder av sikkerheten.<br />
Det er videre noe uklart om fylkesmannen mener at den<br />
anførte dispensasjonsgrunnen må være mer tungtveiende enn,<br />
eller på annen måte «slå ut», de øvrige hensynene i saken, jf.<br />
det som er sagt ovenfor, og videre, i hvilken grad dette i så fall<br />
har fått betydning for fylkesmannens konklusjon i dispensasjonssaken.<br />
På denne bakgrunnen synes fylkesmannen etter min oppfatning<br />
å ha begrenset sin vurdering av de hensyn som gjør seg<br />
gjeldende i saken på en slik måte at det knytter seg «begrunn<br />
et tvil til forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven<br />
§ 10 annet ledd. Jeg ber derfor fylkesmannen vurdere saken på<br />
ny i lys av det som fremgår ovenfor.»<br />
34 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Opptatt av menneskerettigheter?<br />
Nå kan du abonnere på STRALEX, et elektronisk<br />
oppslagsverk med sentrale rettsavgjørelser fra Den<br />
europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg!<br />
STRALEX er en omfattende og brukervennlig<br />
domsbase, med sammendrag på norsk og gode<br />
søkemuligheter.<br />
Vi feirer lanseringen og tilbyr 20% rabatt det første<br />
året, ved bestilling innen 31.12.04<br />
STRALEX - norske sammendrag av de<br />
viktigste dommene fra Strasbourg.<br />
Gå inn på: www.stralex.no<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 35
Leder og jurist – jurist og leder<br />
<strong>Juristkontakt</strong>s lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin.<br />
Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innenfor ledelsesfaget.<br />
Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter.<br />
Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre<br />
forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot<br />
dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker<br />
organisasjonen.<br />
Både artikkelforfatterne og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien.<br />
Hør av deg på nj-post@jus.no.<br />
Når du leder møter:<br />
Utbyttet er<br />
møtelederens<br />
ansvar<br />
Vi bruker mye tid på møter. Fryktelig mye tid. Ansvaret for at dette blir nyttig bruk av tid<br />
– eller bortkastet tid – ligger i stor grad hos møtelederen. Men hva skal til?<br />
Skikkelig forberedelse og myndig styring av ordvekslingen er selvsagt helt nødvendig,<br />
men det er også avgjørende at du som møteleder gjør det klart for deltakerne hva dere<br />
sammen skal oppnå.<br />
Av Jøran Kristensen<br />
36 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Mange av møtene vi deltar i, er for dårlig<br />
organisert og gjennomført. Utbyttet er<br />
derfor ofte dårlig i forhold til hvor mye<br />
tid som brukes. En av de viktigste årsakene<br />
til dette er mangel på retning i<br />
møtet – fordi vi har svært ulike forventninger<br />
til hva vi skal oppnå med møtet.<br />
En annen viktig faktor er at møtet blir<br />
inneffektivt pga. uro og ukonsentrerte<br />
møte deltakere. Dette er det imidlertid<br />
mulig å gjøre noe med.<br />
Huskelisten<br />
• Forbered møtet ved å gjennomgå alle<br />
temaene du ønsker å ta opp og nødvendigheten<br />
av dem. Tenk igjennom<br />
hva du ønsker å oppnå med hver sak<br />
på møtet, og gi informasjon til alle<br />
deltakerne før møtet om hvordan de<br />
kan være med å bidra til å løse de<br />
ulike temaene.<br />
• Begynn og avslutt møtet til avtalt tid.<br />
• Legg opp til et mer strukturert møte<br />
dersom det er en større gruppe som<br />
deltar. En liten forsamling krever ikke<br />
like stor oppmerksomhet i forhold til<br />
strukturering.<br />
• Ha realistiske forventinger til hvor<br />
mye som er mulig å oppnå på slike<br />
møter.<br />
• Start med saker som kun er til informasjon.<br />
Bruk ikke mye tid til å diskutere<br />
slike saker dersom det ikke skal<br />
tas viktige avgjørelser.<br />
• Etter informasjonssakene bør man<br />
begynne med den saken det er viktigst<br />
å diskutere seg fram til løsninger<br />
på.<br />
• Søk og krev alles mening. Vær bestemt<br />
på dette, og takk for alle innspill<br />
deltakerne kommer med.<br />
• Lag en oppsummering av møtet i<br />
form av referat, handlingsplan eller<br />
liknende<br />
• Oppsummér hvilke avgjørelser som<br />
er tatt på møtet. Hva kom dere til<br />
enighet om?<br />
• Gå gjennom ansvarsfordelingen for<br />
videre oppfølging av oppgavene ved<br />
avslutningen av møtet.<br />
Forbered deg godt<br />
er særdeles viktig for å effektivisere møter.<br />
Man kan spare mye tid ved å slippe å<br />
gå gjennom sakspapirer og informasjon<br />
dersom deltakerne har lest dette på forhånd.<br />
Agendaen bør også være sendt ut<br />
på forhånd, slik at deltakerne kommer<br />
med en forståelse for og forventning til<br />
hva som skal skje på møtet.<br />
Møteinnkallelsen bør sendes til alle<br />
deltakerne så tidlig som mulig. Denne<br />
bør inneholde:<br />
• Dato, når og hvor<br />
• En liste over møtedeltakerne<br />
• Agenda<br />
• Kopier av sakspapirer, rapporter og<br />
andre dokumenter<br />
Det er som regel en del administrative<br />
forberedelser til møter som er viktige,<br />
men disse kan delegeres til andre.<br />
Bestilling av rom, servering og forfriskninger,<br />
sjekking av at nødvendig utstyr<br />
er på plass, utsendelse av agenda og<br />
sakspapirer og andre praktiske gjøremål<br />
kan du gjerne overlate til andre.<br />
Som møteleder bør du også på forhånd<br />
ha tenkt igjennom en regi for møtet.<br />
Hva slags saker skal dere gjennom?<br />
Hva er en hensiktmessig arbeidsmåte i<br />
forhold til de ulike delene av møtet? En<br />
vanlig feil ledere gjør er at de ikke skifter<br />
arbeidsmodus når man jobber med ulike<br />
typer saker.<br />
Eksempelvis må man skille mellom<br />
kreativ og analytisk diskusjon. Kreativt<br />
arbeidsmodus trenger et annet format og<br />
en annen ledelse enn analytisk arbeidsmodus.<br />
Videre er det viktig å beholde<br />
disiplinen i de ulike delene av møtet. Når<br />
man har rapporteringsrunde, skal man<br />
ikke diskutere innlegg. Når man idémyldrer,<br />
skal man ikke ta beslutninger.<br />
Effektiv gjennomføring<br />
I starten av møtet må du presisere hva<br />
dere skal oppnå på møtet, når møtet skal<br />
være ferdig og eventuelt justere agendaen<br />
hvis den er urealistisk. Hvis det<br />
etableres en felles forståelse av hva som<br />
skal oppnås med møtet, er det lettere å<br />
unngå avsporinger og irrelevante innspill<br />
og diskusjoner. Avbryt innspill og vis til<br />
hensikten hvis møtet sporer av.<br />
Under møtet er det viktig at du er<br />
oppmerksom på din rolle og hvor mye<br />
du snakker. Hvis møtet ikke er et rent<br />
informasjonsmøte, bør du passe på at du<br />
ikke dominerer møtet helt. Alle bør få<br />
slippe til og si sin mening. De mest forsiktige<br />
deltakerne bør oppmuntres til å<br />
delta, samtidig som de som er særlig<br />
frempå, blir holdt styr på. Vær oppmerksom<br />
på:<br />
• Å tillate bare én diskusjon om<br />
gangen.<br />
• Å avslutte agendapunkter og diskusjoner,<br />
slik at ulike temaer holdes fra<br />
hverandre.<br />
• Å holde kontroll på tiden; ikke la<br />
møtet dra ut i lang tid.<br />
• Å uttrykke forståelse og respekt for<br />
ulike innspill.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 37
Avslutt saker med vedtak<br />
Gjennom hele møtet bør man etterstrebe<br />
å nå klare vedtak. På den måten er det<br />
enklere å bli enige om hva som skal gjøres<br />
i etterkant og av hvem. Ulike måter å<br />
komme til enighet på kan være:<br />
• Avstemning. Dette kan hjelpe usikre<br />
deltakere til å ta et standpunkt. Her er<br />
det viktig å være oppmerksom på at<br />
det ofte vil oppstå en vinn/tap situasjon.<br />
• Konsensus. Å få en beslutning hvor<br />
alle er enige, er selvsagt det mest<br />
ønskbare, men også det vanskeligste.<br />
Derfor egner dette målet seg best for<br />
saker som man har god tid til å diskutere<br />
og som ikke trenger raske avgjørelser.<br />
• Avgjørelse fra lederen. Dette er en<br />
beslutningsform som tar kort tid og<br />
dermed er meget effektiv. Her er det<br />
viktig at de andre deltakerne på<br />
møtet føler at du som leder har hørt<br />
på deres synspunkter og tatt disse til<br />
etterretning før du har tatt avgjørelsen.<br />
Viktig ved avslutningen<br />
Det er viktig å avslutte møtet ordentlig.<br />
Dette innebærer å unngå løse tråder eller<br />
uklarhet omkring videre oppfølging.<br />
Som leder bør du oppsummere møtet og<br />
konkludere kortfattet og forstålig. Dersom<br />
dere ikke rakk gjennom hele agendaen,<br />
bør dere enten avtale et nytt møte<br />
med én gang eller bli enige om hvem<br />
som får ansvaret for å fullføre arbeidet<br />
som ikke ble ferdig.<br />
De fleste møter bør avsluttes med utarbeidelse<br />
av et referat, en handlingsplan<br />
eller en annen form for konkretisering.<br />
Lager man ikke en slik oppsummering,<br />
reduseres sannsynligheten for at avgjørelser<br />
tatt på møtet blir fulgt opp og omsatt<br />
i handlinger. En oppsummering bør<br />
inneholde følgende elementer:<br />
• Hvilke spesifikke avgjørelser resulterte<br />
møtet i og hvilke oppgaver må<br />
gjøres for å følge opp avgjørelsene?<br />
• Hvem har ansvaret for hva?<br />
• Når skal oppgavene være utført?<br />
Ha realistiske tidsrammer slik at oppgavene<br />
faktisk blir gjort og på en god<br />
måte.<br />
Det viktige referatet<br />
Oppsummeringen skal sikre en felles<br />
forståelse hos alle tilstedeværende og<br />
ikke tilstedeværende av hva som skal<br />
gjøres, av hvem og når. Den bør sendes<br />
ut til deltakere og berørte parter som en<br />
del av referatet. Et referat innholder i tillegg<br />
til punktene over også følgende:<br />
• Møtedeltakere<br />
• Mål for møtet<br />
• Nøkkeltemaer som ble diskutert<br />
• Avgjørelser som ble fattet<br />
• Veien videre eller handlingsplan<br />
• Datoer for neste møte eller oppfølginger<br />
• En takk til de som deltok<br />
En god huskeregel for referatet er at<br />
det bør skrives slik at folk som ikke var<br />
på møtet kan forstå hva som hendte der.<br />
Oppfølging i etterkant<br />
Det hender at deltakere viser misnøye<br />
i løpet av et møte av ulike grunner. Disse<br />
er det viktig å følge opp for å hindre at<br />
problemstillinger, som ofte er enkle, vokser<br />
i omfang og kompleksitet. I uformelle<br />
samtaler i etterkant av møter bør du<br />
være forberedt på å måtte konfrontere<br />
vedkommende personlig i forhold til<br />
hans ego og holdninger.<br />
En leder måles sjelden ut fra hva<br />
han/hun sier, men ut fra hva hun/han<br />
gjør. Du bør handle på bakgrunn av beslutningene<br />
fattet på møtet og vise at du<br />
tar disse alvorlig.<br />
38 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Møtelederens vanligste tabber<br />
• Mangelfull innkalling. Sene innkallinger og mangelfull<br />
informasjon er eksempler på dette. Og selv om man får<br />
anledning til å forberede seg til møtet, hender det at informasjonen<br />
er for saksspesifikk, slik at det er vanskelig å<br />
forstå helheten og forberede seg ordentlig.<br />
• Uklare forventninger. Lederen sørger ikke for at deltakerne<br />
har felles oppfattelse av og forventninger til resultatet av<br />
møtet. For få ledere sørger for å avklare dette ved oppstarten<br />
av møtet. Ved å avklare hensikten med møtet og agendaen<br />
vil møtet oppleves mer meningsfylt og motiverende<br />
for deltakerne.<br />
• Dårlig prioritering. Under selve møtet skilles det ofte ikke<br />
mellom uvesentlige saker og viktige langsiktige spørsmål.<br />
Sett av tid til de viktige sakene.<br />
• Én møteleder – flere roller. Møteleder klarer ikke å veksle<br />
mellom ulike roller/stiler i de ulike fasene av møtet. Å lede<br />
et kreativt idémyldringsmøte krever en helt annen lederstil<br />
enn et informasjonsmøte. Ulike møter krever ulik tilnærming,<br />
men like fullt en klar hensikt. Lederen må f.eks.<br />
skifte mellom en løs og kreativ form, en strammere rapporteringsform<br />
og en inkluderende form i diskusjoner.<br />
• Mangelfull fordeling av oppgaver. Det slurves mye med å<br />
sjekke ut om alle har forstått konklusjonen på møtet, hva<br />
det er blitt enighet om og hva som skal gjøres til neste<br />
gang – av hvem. Dette kan være årsaken til at mange ikke<br />
husker hva som ble gjort og sagt på møtet og at det derfor<br />
oppleves som bortkastet tid.<br />
<strong>Juristkontakt</strong>s lederskole er utarbeidet i samarbeid med AFF, et av landets største konsulentselskaper innenfor ledelse og<br />
organisasjonsutvikling. AFF er tilknyttet Norges Handelshøyskole.<br />
Artiklene i serien er bygget på AFFs ledelsesportal Leadership Network. Portalen er en kunnskapsbank, utviklet som en praktisk støtte for<br />
ledere med personalansvar. Tilgangen til portalen er abonnementsbasert.<br />
Artikkelforfatteren er konsulent AFF. Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no<br />
Oversikt over arbeidsretten 3. utgave<br />
Henning Jakhelln<br />
Oversikt over arbeidsretten kommer i ny, oppdatert<br />
utgave 8. november. Boken gir en samlet<br />
oversikt over arbeidsretten, og det er lagt vekt<br />
på å få frem hovedtrekkene og sammenhengen<br />
i regelverket. Fremstillingen er konkretisert<br />
ved hjelp av illustrerende eksempler fra<br />
rettspraksis og annen praksis.<br />
ISBN 82-04-10185-6 Kr 649,-<br />
Oversikt over arbeidsretten kan kjøpes i bokhandelen<br />
eller bestilles ved hjelp av kupongen.<br />
Ja, jeg/vi bestiller ......... eks.<br />
av Oversikt over arbeidsretten à kr 649,-<br />
Navn…………………………………………………<br />
Firma/organisasjon……………………………….…<br />
(fylles ut hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen)<br />
Adresse……………………………….....................…<br />
Postnr…………Poststed……………………………<br />
Dato………… Signatur……………………………<br />
Damm Undervisning, 0055 OSLO<br />
Tlf. 24 05 10 00 Faks 24 05 12 90<br />
www.damm.no/undervisning<br />
Porto tilkommer. Faks kupongen til Damm Undervisning<br />
ved Mie Bindner Klemetrud på 24 05 12 90, eller send<br />
informasjonen som e-post til mie.klemetrud@damm.no<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 39
MENINGER<br />
Mer effektiv<br />
strafferettspleie<br />
«På tross av myndighetenes offensive satsing, er det klare indikasjoner på at strafferettspleien i Norge er på veg inn<br />
i et uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig. Større rettssaker tar mer og mer form av underholdning.»<br />
Av Nils Skaar<br />
I noen år nå har det foregått en viss opprusting<br />
av domstolene. Myndighetene<br />
har tilført ressurser både i form av nye<br />
stillinger, lokaler og teknisk utstyr. Det<br />
er også investert i etterutdanning. Det er<br />
satset tilsvarende på påtalemyndigheten,<br />
politiet, kriminalomsorgen og fengselsvesenet.<br />
Satsingen har i noen grad vist<br />
seg igjen som økt kapasitet, kortere ventelister<br />
etc.<br />
På tross av myndighetenes offensive<br />
satsing, er det klare indikasjoner på at<br />
strafferettspleien i Norge er på veg inn i et<br />
uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig.<br />
Større rettssaker tar mer og mer form<br />
av underholdning. Mediene og forsvarsadvokatenes<br />
roller blir mer fremtredende.<br />
Sakene prosederes utilslørt i TV og aviser,<br />
både før og under hovedforhandling. Private<br />
etterforskere av variabel kvalitet er i<br />
ferd med å bli ny sentral aktør.<br />
Tiden som går med til å avvikle hovedforhandlingen<br />
i straffesaker, øker<br />
uten noen målbar kvalitetsheving.<br />
Denne utviklingen må snus. En mer rasjonell<br />
gjennomføring av rettsmøtene vil<br />
være et like effektivt bidrag til avvikling<br />
av domstolenes ventelister som flere<br />
dommerstillinger.<br />
Domstolens posisjon svekkes ved at<br />
rettens administrator mister noe av styringen<br />
på prosessen. Folkets tillit svekkes<br />
og systemet står i fare for å miste den<br />
nødvendige troverdighet. Dette bør det<br />
gjøres noe med.<br />
Domstolene må profesjonaliseres<br />
Dagens opplyste publikum krever profesjonell<br />
behandling fra offentlige myndigheters<br />
side i alle sammenhenger. Profesjonell<br />
behandling og solide fagkunnskaper<br />
er et helt nødvendig fundament<br />
for tillit. I tillegg kreves effektivitet. Når<br />
offentlige tjenester skal produseres og leveres,<br />
må det derfor legges økende vekt<br />
på kvaliteten i innholdet og hurtigheten<br />
ved leveringen. Kravene til domstolene<br />
er – og bør være – ekstra strenge.<br />
Dommeren er den klart mest sentrale<br />
aktøren i strafferettspleien. Det er derfor<br />
av avgjørende betydning at det rekrutteres<br />
dommere av høy standard. Blant annet<br />
fordi vi har et lite fagmiljø i Norge,<br />
har det vært ansett som en styrke at<br />
domstolene har kunnet rekruttere dommere<br />
fra en rekke forskjellige fagmiljøer.<br />
Grunnvilkåret har vært juridisk embetseksamen.<br />
Det er grunn til å spørre om tiden nå<br />
er moden for en spesialisert utdanning.<br />
Skal det fortsatt være slik at «alle» jurister<br />
skal kunne søke dommerstillinger,<br />
må det i hvert fall stilles vesentlig strengere<br />
krav til tilleggsutdanning før tiltredelse<br />
og mer omfattende etterutdanning.<br />
Det er ikke gitt at juridisk embetseksamen<br />
kvalifiserer til å lede en hovedforhandling<br />
slik at den både blir og fremstår<br />
som tillitvekkende og effektiv.<br />
Ordningen med legdommere bør<br />
avvikles<br />
Det viktigste bidraget til mer profesjonelle<br />
domstoler vil likevel være å avvikle<br />
ordningen med legdommere, herunder<br />
også juryen.<br />
Hovedbegrunnelsen for å introdusere<br />
ordningen med legdommere var i sin tid<br />
folkets manglende tiltro til embetsverket.<br />
Begrunnelsen var sikkert holdbar da,<br />
men står ikke på egne ben i dag. Embetsverket<br />
representerer ikke lenger noen<br />
elite, verken kunnskapsmessig, økonomisk<br />
eller sosialt. Dommerne er for<br />
lengst steget ned fra «sin høye hest».<br />
Overfor en demokratisk skolert befolkning<br />
med god allmennutdanning kan<br />
domstolenes autoriteten bare opprettholdes<br />
ved at en godt trimmet organisasjon<br />
med høy kompetanse leverer solid fagarbeid.<br />
Legdommeren har ingen naturlig<br />
plass i en slik organisasjon.<br />
Det er på mange måter et paradoks at<br />
samtidig som kravene til faglig standard<br />
øker for fagdommernes vedkommende,<br />
endres kriteriene for utvelgelse av legdommere<br />
på en måte som lett gir motsatt<br />
resultat. Like mange av hvert kjønn er<br />
allerede et innarbeidet krav. Dessuten<br />
bør ungdommen være representert, alle<br />
sosiale lag, by og land etc. Kravet om variert<br />
etnisk bakgrunn er på vei. Det foretas<br />
undersøkelser som viser at gjennomsnittsinntekten<br />
blant legdommerne er<br />
høyere enn blant de som tiltales, at ungdomskriminelle<br />
dømmes av pensjonister<br />
etc. Ingen spør om legdommernes kvalifikasjoner.<br />
Antakelsen synes å være at<br />
alle myndige norske statsborgere med et<br />
rent rulleblad er kvalifiserte til å være<br />
dommer og til å delta ved avgjørelsen av<br />
et hvilket som helst spørsmål som forelegges<br />
domstolen. Det kan åpenbart ikke<br />
være riktig.<br />
Hertil kommer at legdommerne fungerer<br />
som sand i maskineriet gjennom<br />
en jevn strøm av søknader om fritak,<br />
sykdomsforfall etc. Den omfattende bruken<br />
av legfolk gjør dessuten systemet<br />
unødvendig tungvint. At det også har en<br />
økonomisk side, er knapt verd å nevne.<br />
Jurysystemet gir forsvarsadvokatene<br />
ekstra rom for å spille på fordommer av<br />
ymse slag, det være seg fordommer knyttet<br />
til kjønn, religion, etnisk bakgrunn<br />
e.l. Spillerommet blir ekstra stort fordi juryen<br />
slipper å begrunne sine avgjørelser.<br />
Det går dessuten med mye unødvendig<br />
40 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
tid på juridiske problemstillinger som er<br />
elementære for fagdommerne. I stadig<br />
flere saker må legdommerne ta standpunkt<br />
til komplekse spørsmål av f.eks.<br />
teknisk, økonomisk eller medisinsk art.<br />
Selv om det da bringes inn sakkyndige<br />
som kan bistå domstolen, kreves det ofte<br />
en intellektuell trening som mange legdommere<br />
mangler. Forsvaret i en slik<br />
straffesak kan da baseres på å skape usikkerhet<br />
og forvirring. En legdommer som<br />
ikke fullt ut forstår bevisføringen, har<br />
ikke noe annet valg enn å stemme for frifinnelse.<br />
Det er rett nok bedre at ti skyldige<br />
går fri enn at en uskyldig blir dømt, men<br />
det er like fullt ille at skyldige går fri.<br />
Advokatens rolle<br />
Tiden er også overmoden for å reetablere<br />
advokatens rolle. Det skal selvsagt ikke<br />
underslås at advokatene har en viktig og<br />
nødvendig rolle i strafferettspleien, men<br />
systemet er ikke tjent med at de overtar<br />
hovedrollen, slik de nå er i ferd med.<br />
Forsvarsadvokaten skal kontrollere at<br />
spillereglene følges og reagere når de<br />
brytes. Han skal også være tiltaltes talerør<br />
under prosessen, men saken skal<br />
prosederes i rettssalen, ikke på tinghustrappa.<br />
Det frie advokatvalget synes å ha blitt<br />
«en hellig ku». Advokatstanden markedsfører<br />
dette som en viktig rettssikkerhetsgaranti.<br />
Det er det ikke. Rettssikkerheten<br />
er ivaretatt når tiltalte får juridisk<br />
bistand av god faglig standard. Det ligger<br />
ingen ekstra rettssikkerhet i at bistanden<br />
ytes av en bestemt navngitt advokat med<br />
eller uten stjernestatus. Et personvalg fra<br />
tiltaltes side bør derfor vike når det gis<br />
en saklig begrunnelse, f.eks. at personvalget<br />
vil medføre utsettelse av hovedforhandlingen<br />
i saken.<br />
Det må være tilstrekkelig at tiltalte får<br />
velge blant de advokatene som er tilgjengelige<br />
på det tidspunkt saken kommer<br />
opp. Tiltalte bør også kunne henvises<br />
til å velge blant tilgjengelige advokater<br />
innenfor et naturlig avgrenset<br />
geografisk område. Hentes advokaten<br />
utenfor dette området, må det offentlige i<br />
hvert fall kunne nekte å betale de ekstrakostnadene<br />
det påfører saken. Det finnes<br />
regler om dette. Problemet er dels at de<br />
er for svake, dels at de ikke anvendes i<br />
tilstrekkelig grad.<br />
En tiltalt bør bare ha én forsvarsadvokat.<br />
Dette utgangspunktet er etter hvert<br />
blitt grundig uthulet. I litt større straffesaker,<br />
særlig de med høy medieprofil, synes<br />
det etter hvert å være mer regel enn<br />
unntak at det opptrer to advokater for<br />
hver tiltalt. Ikke bare aksepteres det at en<br />
tiltalt representeres av to advokater på<br />
samme tid, de oppnevnes til og med på<br />
det offentliges bekostning. Prosessen blir<br />
tilsvarende vidløftig.<br />
For noen år siden ble det etablert en<br />
ordning med bistandsadvokater for voldsofre.<br />
Det er vel og bra at voldsofre får juridisk<br />
bistand på det offentliges bekostning<br />
og at de på gitte vilkår får erstatning,<br />
men hele ordningen burde vært<br />
ivaretatt av forvaltningen. Dagens ordning<br />
er slik at den oppnevnte bistandsadvokaten<br />
møter i retten under hovedforhandlingen<br />
med visse prosessuelle<br />
rettigheter og prosederer fornærmedes<br />
erstatningskrav. Dette er også med på å<br />
gjøre prosessen mer vidløftig en nødvendig,<br />
samt forskyve fokus bort fra sakens<br />
hovedtema. Ofte er det heller ikke noe<br />
rimelig forhold mellom de utmålte erstatningene<br />
og bistandsadvokatenes salærkrav.<br />
Hvor er politijuristene<br />
i<br />
mediebildet?<br />
Politimester em. Knut Austad ba i<br />
siste nummer av <strong>Juristkontakt</strong> om<br />
svar på spørsmålet: Hvorfor deltar<br />
ikke Politiembetsmennenes<br />
Landsforening i samfunnsdebatten?<br />
Av politimester Ansten Klev,<br />
leder av Politiembetsmennenes<br />
Landsforening<br />
Det er for så vidt symptomatisk at spørsmålet<br />
stilles gjennom <strong>Juristkontakt</strong>, ikke<br />
gjennom foreningens eget blad Politiembetsmennenes<br />
Blad. Det viser noe av dilemmaet<br />
ved å komme til orde og bli hørt:<br />
Når <strong>Juristkontakt</strong> fremmer synspunkter<br />
på kriminalpolitikk og andre kontroversielle<br />
spørsmål om politimetoder etc,er det<br />
naturlig nok juristenes felles problemer<br />
og felles problemstillinger som først og<br />
fremst gis spalteplass.<br />
Dersom det er sprik mellom sentrale<br />
myndigheters syn og synet til fagorganisasjonene,<br />
går media til de største fagforeningene<br />
og gjerne de med kontroversielle<br />
meninger i vår etat. Da faller som oftest<br />
PEL igjennom.<br />
Politiembetsmennenes Landsforening<br />
har ofte meninger om kriminalpolitiske<br />
tiltak. Disse finnes som oftest i høringene<br />
vi besvarer, men blir sjelden referert i<br />
media, uansett hvor gode og velbegrunnede<br />
de er. Og skjer det en sjelden gang at<br />
vi siteres, kan vi oppleve at det kobles opp<br />
mot et intervju med formannen i Politiets<br />
Fellesforbund (PF) på en slik måte at det<br />
høres ut som vi er PFs underavdeling! Akkurat<br />
det skjedde for et par ukers siden.<br />
Det er nemlig PF og Arne Johannesen<br />
som i medias øyne representerer politiets<br />
ansattes syn i politidebatten og som derfor<br />
har interesse. Derfor blir vi ikke hørt,<br />
sitert eller invitert. Dette er dessverre virkeligheten<br />
som vi må forholde oss til.<br />
Dersom politijuristene blir vurdert som<br />
interessante av media, er det som oftest<br />
som påtalejurister. Og da er det advokater,<br />
statsadvokater og dommere som<br />
kommer til orde – deres synspunkter<br />
«slår» som oftest bedre.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 41
Høyesterett på<br />
villaveier?<br />
Høyesterett (kjæremålsutvalget) har 6.2.<strong>2004</strong> avsagt en kjennelse med oppsiktsvekkende<br />
innhold innenfor et tema for de helt spesielt interesserte (Rt <strong>2004</strong> s. 221).<br />
Resultatet kan imidlertid ramme blindt, mange og økonomisk dramatisk.<br />
Av advokat Ole Løken, ansvarlig partner i Dalan Advokatfirma DA<br />
Kostnadene til opparbeidelse av offentlige<br />
veier og ledninger utgjør store deler<br />
av tomtekostnadene og eiendomsverdiene.<br />
Hvordan kostnadene skal fordeles<br />
og betales, er helt sentralt ved eiendomsutvikling<br />
og eiendomsomsetning.<br />
Utgifter til anlegg av offentlig vei, hva<br />
enten dette utføres av det offentlige eller<br />
av private, fastsettes og fordeles etter<br />
plan- og bygningslovens regler om refusjon<br />
(kap IX). (Eller ved avtaler – ofte basert<br />
på samme kriterier).<br />
Vedlikeholdsutgifter for private veier<br />
fordeles etter veilovens regler (veilovens<br />
§ 54) og som også gjelder ved utbedring.<br />
Høyesterett har overraskende anvist<br />
anvendelse av reglene om utbedring av<br />
private veier (veil. § 54) på anlegg av<br />
offentlig vei (pbl § 67) ved siden av planog<br />
bygningslovens fordelingsregler.<br />
Plan- og bygningsloven har helt spesielle<br />
og presise regler om hvordan utgifter<br />
til slik opparbeidelse kan fordeles og<br />
innkreves av andre eiere som har veiplikt<br />
til samme veistrekning.<br />
Disse regler fastsetter en betalingsplikt<br />
etter helt andre kriterier enn veilovens<br />
regel om fordeling relativt etter bruk.<br />
De lavere retter har lagt til grunn (det<br />
jeg har tatt som en selvfølge) at plan- og<br />
bygningslovens regler for anlegg av offentlig<br />
vei gjelder helt selvstendig og til<br />
fortrengsel av veilovens bestemmelser<br />
ved opparbeidelse av det som skal bli offentlig<br />
vei.<br />
Høyesterett anviser imidlertid alternativ<br />
anvendelse, slik at en i forhold til<br />
de som ikke er betalingsforpliktet etter<br />
plan- og bygningsloven, kan kreve betalingsdeltakelse<br />
etter veiloven.<br />
Dette gir både materielle og prosessuelle<br />
utfordringer og uløseligheter.<br />
Høyesterett gjør veilovens regler tilleggsanvendelige<br />
når veibruker ikke omfattes<br />
av plan- og bygningslovens veiutgiftsfordeling.<br />
Veiloven fordeler kostnadene på alle<br />
brukere og etter relativ bruk. Fordelingen<br />
skjer ved skjønn.<br />
Plan- og bygningsloven fordeler kostnadene<br />
helt uavhengig av bruk, og etter<br />
areal og utnyttelsesmuligheter – og unn-<br />
42 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Meninger<br />
tar en rekke brukere fra betalingsplikt.<br />
Fordelingen skjer ved forvaltningsvedtak.<br />
Når offentlig vei anlegges i strøk også<br />
med etablert bebyggelse, er det normalt<br />
at noen eiendommer blir betalingsforpliktet<br />
etter plan- og bygningsloven og<br />
andre ikke. Etter Høyesteretts kjennelse<br />
vil situasjonen bli at samme veikostnader<br />
kan fordeles både ved kommunalt<br />
forvaltningsvedtak og ved rettslig<br />
skjønn, og etter forskjellige fordelingsprinsipper!<br />
De nåværende regler om refusjon etter<br />
plan- og bygningsloven kom inn i<br />
1986 som et ledd i forenklingsutvalgenes<br />
arbeid. Fordelingen og fastsettelsen ble<br />
flyttet fra skjønnsretten til forvaltningen.<br />
Nå kan vi få dobbelt opp.<br />
Høyesterett uttaler at veilovens regler<br />
kun kommer inn når det ikke foreligger<br />
(noen) betalingsplikt etter plan- og bygningsloven.<br />
Dette begrunnes ikke på annen<br />
måte enn ved å henvise til veilovens<br />
§ 54 som den alminnelige bestemmelse<br />
på området, og uttaler at denne må<br />
komme til anvendelse når det ikke er<br />
anledning til å kreve refusjon. Her virker<br />
det som om Høyesterett anvender<br />
veiloven fordi plan- og bygningsloven<br />
ikke får anvendelse. Dette må i tilfelle<br />
være uriktig, idet loven anvendes, men<br />
med det resultat at det foreligger betalingsfritak.<br />
Det ses imidlertid heller ingen rettslig<br />
begrunnelse mot alternativ anvendelse<br />
av veiloven, hvis f.eks plan- og bygningsloven<br />
gir en mye mindre betalingsplikt<br />
enn fordeling etter veiloven ville gi – når<br />
veilovens regler først kan brukes ved slik<br />
veiopparbeidelse.<br />
Ved vedtakelsen av nåværende refusjonsregler<br />
ble det med forenklings- og<br />
klargjøringsargumenter bestemt hvem<br />
som skulle være betalingsforpliktet. Det<br />
ble begrunnet vedtatt at bebygget eiendom<br />
ikke skulle belastes med refusjon.<br />
(Unntatt var bebygget eiendom som<br />
kunne bebygges mer eller som var tillatt<br />
bebygget med midlertidig dispensasjon<br />
fra veiopparbeidelsesplikten). Denne<br />
manglende betalingsplikt for bebygget<br />
eiendom fjernes nå helt av supplerende<br />
bruk av veilovens regler om betaling etter<br />
relativ bruk.<br />
Høyesteretts lovbruk medfører at<br />
den som pålegges en betalingsplikt etter<br />
pbl, fordi eiendommen kan bebygges<br />
noe mer, får en mindre betalingsplikt<br />
enn den fullt utbygde eiendom som etter<br />
pbl fritas pga manglende (eller oppfylt!)<br />
veiplikt.<br />
Mot forenklingsutvalgets forslag ble<br />
det begrunnet opprettholdt en begrensning<br />
i betalingsplikten til den verdiøkning<br />
veiopparbeidelsen medførte for<br />
eiendommen. Veiloven har ingen tilsvarende<br />
regel, og dette stortingsvedtatte<br />
betalingsvernet blir borte ved alternativ<br />
anvendelse av veiloven!<br />
Etter Høyesteretts opplegg skal den<br />
som kan være fri for betalingsplikt pga<br />
manglende verdiøkning, først delta i den<br />
forvaltningsmessige fordeling, for så å<br />
kreve lovbestemt takst for å fastslå at det<br />
ikke er betalingsplikt pga manglende<br />
verdiøkning, for så å få full betalingsplikt<br />
etter veiloven.<br />
Plan- og bygningslovens regler er<br />
meget kompliserte og ugunstige for<br />
veibygger.<br />
Hvis utbygger kan velge hvordan han<br />
vil kreve utgiftene betalt, vil han både<br />
materielt (andre må betale mer) og prosessuelt<br />
(han vil få en enkel skjønnsfastsettelse)<br />
komme best ut med fordeling<br />
etter veiloven. Alle utbyggere vil velge<br />
veiloven. Høyesterett kan i praksis ha<br />
opphevet plan- og bygningslovens kap.<br />
RING FOR BESTILLING:<br />
IX om refusjon i forhold til private veier<br />
som skal bli offentlige.<br />
Jeg ser også praktiske utfordringer.<br />
Kan en som utsettes for et ubehagelig<br />
stort refusjonskrav, møte dette med krav<br />
om veiskjønn for annen relativ fordeling<br />
eller for å få flere brukere å dele regningen<br />
med? Hvem vinner?<br />
Kommunen skal fordele alle utgiftene<br />
på de som er forpliktet etter plan- og<br />
bygningsloven. Hvis det kommer penger<br />
også fra andre brukere enn de lovforpliktede<br />
– hvem skal ha disse merpengene?<br />
Etter hvilken lovs fordelingsregler skal<br />
disse ekstramidler fordeles, eller kan utbygger<br />
bare beholde dette alene som en<br />
ekstrakompensasjon?<br />
Jeg kan egentlig ikke se hvordan det<br />
overhodet er mulig å fordele utgiftene etter<br />
veiloven for noen og etter plan- og<br />
bygningsloven for andre – for samme<br />
veistrekning!<br />
Høyesterett har ikke prøvet en spesielle<br />
situasjon. Høyesteretts anvisning er<br />
relevant nesten hver gang gammel privat<br />
vei skal oppgraderes.<br />
Nå går saken tilbake til tingretten –<br />
som har en oppryddingsjobb foran seg.<br />
DERES LEVERANDØR AV<br />
• Dommer- og advokatkapper<br />
(Dame-og herremodell)<br />
• Protokollførerkapper<br />
Kappen leveres i førsteklasses<br />
materialer med<br />
helforet forstykke<br />
Kr 3950,-<br />
inkl. mva<br />
Vi levere også slitesterke<br />
overtrekksposer for frakt/<br />
oppbevaring av dresser og kapper,<br />
3 strørrelser fra 1m – 1,6m.<br />
VI UTFØRER OGSÅ<br />
• Forandring og reparasjon av kapper<br />
• Bytte av slagsilke<br />
Henda • 6530 Averøy<br />
Tlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01<br />
E-post: pallan.som@neasonline.no<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 43
Svenske jusstudenter:<br />
– Det offentlige? Nei takk!<br />
Nyutdannede jurister i Sverige ønsker seg ikke jobb i offentlig sektor. Ifølge en undersøkelse<br />
kan landets stat og kommuner få vanskeligheter med å tiltrekke seg juridisk<br />
arbeidskraft. Og det kommer ikke bare av lønnsnivået…<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
Stat og kommuner er en stor arbeidsplass<br />
for akademikere, også jurister. Men<br />
fortjent eller ikke – offentlig sektor har et<br />
image-problem blant jusstudentene.<br />
En godt betalt jobb i det private næringsliv<br />
lokker mer.<br />
Samtidig svarer bare 21 prosent at høy<br />
lønn er det viktigste. De trekker frem mulighetene<br />
for utvikling og læring. Hele 76<br />
prosent mener dette er det viktigste.<br />
Mange av de spurte tror dog at jobbsikkerheten<br />
er mindre i privat sektor.<br />
Man tror også at det å skaffe barn, kan gi<br />
et knekk i karrieren.<br />
Det er den svenske fagforeningen for<br />
jurister og økonomer, Jusek, som i den<br />
nye undersøkelsen «Där vil jag jobba!»<br />
har sett på framtidige juristers syn på arbeidsmarkedet<br />
og hvilke krav de stiller<br />
til arbeidsgivere.<br />
Tillitsvalgt for de kommuneansatte i<br />
Jusek, Erling Tidelius, synes det er synd<br />
at offentlig sektor har så dårlig rykte.<br />
– Dette er arbeidsgivere som kan tilby<br />
veldig interessante arbeidsoppgaver,<br />
men hvis man vil tiltrekke seg akademikere,<br />
må man se på lønnsnivået, sier han<br />
til sin egen organisasjon.<br />
Undersøkelsen viser også at juristene<br />
vil kombinere barn og karriere. Det er<br />
ikke aktuelt for dem å velge. I Sverige,<br />
som i Norge, er det overvekt av kvinner<br />
på de juridiske fakultetene. Kvinneandelen<br />
i undersøkelsen er på 62 prosent.<br />
Undersøkelsen ble foretatt i sommer, og<br />
samtlige av de spurte planlegger å ta avsluttende<br />
eksamen det nærmeste året.<br />
Her er noen av funnene:<br />
• 76 prosent synes mulighetene for utvikling<br />
og læring er det viktigste når<br />
man begynner i sin første jobb. 21<br />
prosent trekker fram lønn, og 46 prosent<br />
ønsker en fast grunnlønn.<br />
Ferdig med studenteksamen og klare for jusstudier – men svenske jusstudenter vil<br />
ikke jobbe i det offentlige (foto: Bengt af Geijerstam/Bildhuset/imagebank.sweden.se).<br />
• 65 prosent peker på hvordan mulighetene<br />
er for å kombinere yrkesliv og<br />
barn. Dette er et spørsmål der det er<br />
ganske stor forskjell på menn og<br />
kvinner. Litt over 50 prosent av mennene<br />
mener det er viktig, mens 73 prosent<br />
av kvinnene mener det er viktig.<br />
• 24 prosent av mennene synes det er<br />
viktig å få overtidsbetalt, mens 42<br />
prosent av kvinnene synes det<br />
samme.<br />
• Når det gjelder arbeidsgivers forretningsvirksomhet,<br />
mener 55 prosent<br />
at det er viktigst at det tas beslutninger<br />
som følger lover og regler.<br />
Bare fire prosent mener det viktigste<br />
er at virksomheten gir stort økonomisk<br />
utbytte for eierne.<br />
• De fleste ønsker å jobbe med allmenn<br />
jus og avtalerett. Strafferett og folkerett<br />
kommer som nummer tre og fire.<br />
Nederst på listen ligger patentrett, ITrett<br />
og transportrett. Det er også her<br />
en del kjønnsforskjeller. Det er f.eks.<br />
20 prosent flere kvinner enn menn<br />
som ønsker å jobbe med familierett.<br />
• Privat sektor, helst advokatkontor, er<br />
mest populært. Men også justis- eller<br />
utenriksdepartementet, domstolene<br />
og internasjonale organisasjoner kommer<br />
høyt opp. På bunnen ligger interesseorganisasjoner,<br />
kommuner og fylkeskommuner.<br />
Påtalemyndigheten<br />
kommer heller ikke særlig godt ut.<br />
• Bare fire prosent tror den første jobben<br />
kommer via en stillingsannonse i<br />
avisen. Studentene tror man selv må<br />
kontakte arbeidsgiver eller bruke eget<br />
nettverk. De mannlige studentene<br />
stoler oftere på det personlige nettverket.<br />
• 3 av 10 tror ikke at arbeidsoppgavene<br />
på den første arbeidsplassen vil motsvare<br />
utdannelsen.<br />
• Kvinnelige studenter forventer å få<br />
lavere lønn enn sine mannlige medstudenter.<br />
• Nesten annenhver student kunne<br />
tenke seg å starte eget firma.<br />
• 6 av 10 kvinner tror at foreldrepermisjon<br />
kan få negative følger for karrieremulighetene.<br />
44 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har kontor i Stavanger og på Bryne. Til sammen<br />
arbeider det 11 advokater i firmaet. Firmaets hovedarbeidsområder er forretningsjus,<br />
fast eiendoms rettsforhold (plan- og bygningsrett, skjønn- og ekspropriasjonsrett,<br />
tingsrett, odelsrett, landbruksjus), erstatningsrett og bobehandling. Firmaet prosederer<br />
et stort antall saker for domstolene, hvor oppdragsgiver er bedrifter, kommuner/<br />
offentlige etater og privatpersoner.<br />
På grunn av økende oppdragsmengde søker vi<br />
2 advokater/advokatfullmektiger<br />
til vårt Bryne-kontor. Den ene stillingen vil være et vikariat.<br />
For den faste stillingen er det ønskelig at søker har interesse for å<br />
arbeide med personskadeerstatningssaker.<br />
Det er ønskelig med relevant praksis, men også årets kandidater<br />
kan søke.<br />
Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser og en variert og<br />
spennende hverdag i et hyggelig arbeidsmiljø. God anledning til<br />
prosedyre. Lønn etter avtale.<br />
Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Carl Jerstad<br />
(Bryne-kotoret) eller advokat Anders Storaker (Stavangerkontoret),<br />
begge på telefon 51 55 44 10.<br />
Skriftlig søknad med cv og referanser sendes snarest til:<br />
Advokatfirmaet Haver & Co. Ans<br />
v/ Anders Storaker – Kirkegt. 2 – 4006 Stavanger<br />
eller per e-post: a.storaker@haver.no<br />
Se også firmaets hjemmeside på internett: www.haver.no<br />
Advokat/Advokatfullmektig<br />
Vi søker advokat/advokatfullmektig med interesse for<br />
strafferett/barnevern. Vi legger vekt på «stå på» – humør,<br />
effektivitet, selvstendighet og faglig dyktighet.<br />
Vi er syv advokater og en sekretær.<br />
Advokat med egen portefølje kan også være aktuell å ta inn<br />
i fellesskapet.<br />
Søknad sendes vårt kontor innen 26 november <strong>2004</strong>.<br />
Advokat Atriet kontorfellesskap<br />
Advokat Reidar Steinsvik<br />
Pilestredet 17<br />
0164 Oslo<br />
e- mail steinsvik@advokat.org<br />
A D V O K A T F I R M A E T<br />
Kjær & Co<br />
Advokatfirmaet Kjær & Co DA beskjeftiger 10 personer,<br />
hvorav 8 advokater. Firmaet er et av de største advokatkontorer<br />
på Sørlandet og driver allsidig juridisk praksis.<br />
Firmaet har moderne lokaler sentralt beliggende<br />
i Kristiansand. Firmaet er tilknyttet det landsdekkende<br />
advokatsamarbeidet Advocatia.<br />
ADVOKAT/<br />
ADVOKATFULLMEKTIG<br />
Vi søker advokat fortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede<br />
kan også søke.<br />
Vi legger vekt på faglig dyktighet, effektivitet, selvstendighet<br />
og «stå på»-humør.<br />
Vårt firma driver en variert praksis med hovedvekt på forretningsjus,<br />
fast eiendoms rettsforhold, samt bistand til privatpersoner<br />
m.v. God anledning til prosedyre.<br />
Partnerskap kan være aktuelt for den rette.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse<br />
til advokat Jens Arne Mosland eller advokat Thomas<br />
Engebretsen.<br />
Søknad merket «Advokat/advokatfullmektig» sendes vårt<br />
kontor innen 22. nov. <strong>2004</strong>.<br />
Kopi av vitnemål og attester vedlegges.<br />
Advokatfirmaet Kjær & Co DA<br />
Dronningens gate 49, Postboks 153, 4662 Kristiansand S<br />
Tel. 38 00 66 66 – Fax. 38 00 66 67<br />
e-mail: advkjaer@advkjaer.o<br />
www.advkjaer.no<br />
Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av Norges alminnelige domstoler. Det finnes i dag<br />
93 domstoler med til sammen ca. 1700 årsverk. DA er domstolenes støttespiller og koordinerende serviceorgan. I tillegg har DA<br />
administrativ styringsfunksjon og tilsyn med domstolenes måloppnåelse. DA skal bidra til utvikling av domstolene slik at de er best<br />
mulig i stand til å møte utfordringene de stilles ovenfor. DA er lokalisert med 5 fagenheter i Trondheim,og en IT-enhet som skal<br />
flyttes fra Oslo til Trondheim i løpet av 2005. DA har i dag ca. 75 ansatte.<br />
Ved en av fagenhetene er det nå ledig lederstilling. Dette er<br />
Avdelingsdirektør ved juridisk enhet<br />
For lederstillingen kreves juridisk embetseksamen. Den som ansettes bør ha erfaring fra domstolene,<br />
men også annen relevant erfaring kan komme i betraktning. Vedkommende bør fortrinnsvis ha ledererfaring.<br />
Det stilles krav om høy faglig kompetanse og gode evner til kommunikasjon og samarbeid. Søknadsfrist 30.11.04.<br />
Annonse finnes på http://www.domstol.no/stillinger/<br />
CICERO jn<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 45
DOMMERFULLMEKTIG<br />
Gjennom den selvstendige<br />
stillingen og den<br />
høye faglige kvaliteten<br />
er domstolene samfunnets<br />
fremste konfliktløsningsorganer.<br />
Domstolene bidrar til<br />
vern av den enkeltes<br />
rettigheter. Et viktig<br />
mål for domstolene er<br />
å skape tillit i befolkningen<br />
ved forsvarlig,<br />
upartisk og effektiv<br />
dømmende virksomhet.<br />
Domstolene har betydelige<br />
utfordringer i<br />
tilpasningen til nye<br />
samfunnsforhold og<br />
lovgivning, samt<br />
struktur- og oppgaveendringer.<br />
Faglig<br />
utvikling, innføring av<br />
ny teknologi og godt<br />
arbeidsmiljø vil ha<br />
stor oppmerksomhet<br />
framover.<br />
Dommerarbeidet stiller<br />
strenge krav til faglig<br />
dyktighet, personlig<br />
egnethet og bred<br />
yrkes- og livserfaring.<br />
For domstolledere vil<br />
erfaring og interesse<br />
innenfor ledelse og<br />
personalrelaterte<br />
oppgaver bli vektlagt.<br />
Ved utnevnelsen vil<br />
det bli lagt vekt på å<br />
gjenspeile mangfoldet i<br />
befolkningen med hensyn<br />
til kjønn, alder,<br />
kulturell bakgrunn og<br />
erfaring. Kvinner oppfordres<br />
til å søke.<br />
Ledige dommerembeter<br />
Ett embete som lagdommer i<br />
Agder lagmannsrett<br />
Det blir ledig ett embete som lagdommer i<br />
Agder lagmannsrett fra 1. mars 2005.<br />
Domstolen blir ledet av en førstelagmann<br />
og har i tillegg en lagmann, administrasjonssjef,<br />
17 lagdommerembeter og<br />
10,8 saksbehandlerstillinger.<br />
Domstolen har lokaler i Skien.<br />
Ett embete som tingrettsdommer i<br />
Eidsvoll tingrett<br />
Det blir ledig ett embete som tingrettsdommer<br />
i Eidsvoll tingrett med snarlig<br />
tiltredelse.<br />
Domstolen blir ledet av en sorenskriver, to<br />
tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger<br />
og sju saksbehandlerstillinger.<br />
Domstolen har lokaler på Eidsvoll.<br />
Stilling som lagdommer lønnes<br />
med kr 645 000,-<br />
Stilling som tingrettsdommer lønnes<br />
med kr 590 000,-.<br />
Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd<br />
til Statens pensjonskasse for tiden 2%.<br />
Søkere må ha juridisk embetseksamen og<br />
være norske statsborgere.<br />
Den som blir utnevnt må finne seg i de<br />
bestemmelser som måtte bli truffet med<br />
hensyn til eventuelle endringer i embetets<br />
forretningskrets og organisering av<br />
embetet, herunder sammenslåing med<br />
andre embeter og eventuell endring av<br />
tittel som følge av dette.<br />
Etter søknadsfristens utløp vil offentlig<br />
søkerliste være tilgjengelig på<br />
www.domstol.no<br />
Ytterligere opplysninger om embetet<br />
fås ved henvendelse til:<br />
• Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver<br />
Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50.<br />
• Domstoladministrasjonen v/avd.direktør<br />
Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00,<br />
eller til domstolleder ved den<br />
aktuelle domstol.<br />
Søknad med CV, vitnemål og attester<br />
sendes til Domstoladministrasjonen,<br />
7485 Trondheim.<br />
Søknadsfrist: 16. november <strong>2004</strong>.<br />
CICERO ts<br />
Ved Asker og Bærum tingrett er det ledig<br />
1 dommerfullmektigstilling.<br />
Tiltredelse 1. mars 2005.<br />
Embetet har full fagkrets med 12 dommere og 2 dommerfullmektiger.<br />
Nærmere opplysninger på tlf. 67. 57. 65. 01. sorenskriver<br />
Anne Austbø, eller på tlf. 67.57.65.80., avdelingsleder/-<br />
dommer Jens-Sveinung Wegner.<br />
Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.<br />
Søknad sendes Asker og Bærum tingrett,<br />
Postboks 578, 1302 Sandvika<br />
innen 22. november <strong>2004</strong>.<br />
DOMMERFULLMEKTIG<br />
Stilling som dommerfullmektig ved Fosen tingrett<br />
er ledig snarlig etter søknadsfristens utløp.<br />
Domstolen har full fagkrets med sorenskriver og to<br />
dommerfullmektiger.<br />
Rettskretsen betjener 8 kommuner: Frøya, Hitra, Ørland,<br />
Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen.<br />
Ansettelse skjer på vanlige vilkår.<br />
Politiattest vil bli innhentet.<br />
For nærmere opplysninger:<br />
henvendelse telefon 72 51 30 50.<br />
Søknadsfrist er 20. nov. <strong>2004</strong>.<br />
Søknad med CV, bekreftede kopier av vitnemål og attester<br />
sendes<br />
Fosen tingrett, postboks 23, 7129 Brekstad.<br />
DOMMERFULLMEKTIG<br />
Ved Hedemarken tingrett blir det ledig stilling som<br />
dommerfullmektig med tiltredelse etter avtale.<br />
Embetet er en kollegial domstol med 4 dommere og<br />
2 dommerfullmektiger. Domstolen har full fagkrets, og den<br />
som ansettes vil få allsidig praksis. Embetets kontorsted er<br />
i Hamar.<br />
Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Kjennskap til edb er<br />
nødvendig. Politiattest vil bli innhentet.<br />
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om<br />
dommerutnevnelser til Kongen i statsråd,<br />
hvor utnevning skjer.<br />
Nærmere opplysninger ved henvendelse til dommerfullmektig<br />
Kristian Østby-Deglum eller sorenskriver<br />
Ola P. Svor på telefon 62 55 06 50.<br />
Søknad sendes innen 19.11.04 til Hedemarken tingrett,<br />
Hamar tinghus, 2326 Hamar.<br />
46 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Skattedirektoratet<br />
Avdeling person har ansvaret for regelverks- og systemforvaltning på personbeskatnings- og folkeregisterområdet. Avdelingen består av to<br />
seksjoner; seksjon for personbeskatning og folkeregistrering og seksjon for systemforvaltning.<br />
Seksjon for personbeskatning og folkeregistrering har ansvaret for regelverksforvaltningen innenfor ligningsforvaltnings-, personbeskatningsog<br />
folkeregistreringsområdet. Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger, avgir hørings- og fortolkningsuttalelser, er sekretariat for<br />
Riksskattenemnda og klageinstans i folkeregistersaker. Seksjonen har et godt fagmiljø med både yngre og mer erfarne medarbeidere, og er<br />
organisert i fem kontorer hvor hvert kontor har ansvar for nærmere avgrensede fagområder.<br />
Til seksjon for personbeskatning og folkeregistrering søker vi<br />
Skattejurister/rådgivere<br />
(seniorskattejurister/seniorrådgivere)<br />
Stillingene er i utgangspunktet knyttet til hele seksjonens arbeidsområde og vil ha oppgaver innenfor materiell<br />
skatterett, ligningslovproblematikk og reglene vedrørende folkeregistrering. Aktuelle arbeidsoppgaver vil<br />
blant annet være knyttet til regelverksutvikling, fortolkningsuttalelser, juridiske utredninger, høringsarbeid,<br />
utarbeidelse og ajourhold av rettledninger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell, enkeltsaksbehandling og<br />
saksforberedelse for Riksskattenemnda. Arbeidet vil til dels innebære deltakelse i /ledelse av arbeidsgrupper,<br />
utvalg mv.<br />
For alle stillingene søker vi personer som har:<br />
• juridisk embetseksamen med skatterett i fagkretsen<br />
• godt faglig skjønn<br />
• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne<br />
• gode samarbeidsevner<br />
• evne til å arbeide både selvstendig og i team<br />
For rådgiverstillingen(e) kreves god kjennskap til og erfaring fra arbeid med skatterett. Det vil være en fordel<br />
med erfaring fra prosjektarbeid. For en av stillingene er det ønskelig med bakgrunn fra rettsinformatikk.<br />
I særlige tilfeller kan annen høyere utdanning kombinert med god skattefaglig erfaring kompensere for manglende<br />
juridisk embetseksamen.<br />
Vi kan tilby:<br />
• et hyggelig og engasjerende fagmiljø<br />
• varierte og utfordrende arbeidsoppgaver<br />
• gode faglige og personlige utviklingsmuligheter<br />
• fleksibel arbeidstid<br />
Skattejuriststillingene lønnes i ltr 37-52 (kr 283 300 – 365 200), mens rådgiverstillingene lønnes i ltr 45-55<br />
(kr 323 200 – 385 300) avhengig av kvalifikasjoner. For spesielt kvalifiserte søkere kan stilling som seniorskattejurist,<br />
ltr 53-81 (kr 372 000 – 668 300) eller seniorrådgiver, ltr 56-65 (kr 392 100 – 463 000) vurderes.<br />
Det gjelder spesielle regler for adgang til å inneha bistilling/bierverv eller næringsinteresser. Fra lønnen<br />
trekkes 2 % til Statens pensjonskasse.<br />
Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer<br />
med flerkulturell bakgrunn. Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres derfor spesielt til å søke.<br />
For nærmere opplysninger kontaktes kontorsjef Astrid M. Dugstad Tveter, tlf 22 07 72 90 eller kontorsjef<br />
Katharina Kvitvik, tlf 22 07 73 09. Se også www.skatteetaten.no for mer informasjon om Skattedirektoratet<br />
og skatteetaten.<br />
Søknad merket FP<strong>2004</strong>/5147 med cv og kopi av vitnemål/attester sendes Skattedirektoratet, Avdeling person,<br />
postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, innen 15. november <strong>2004</strong>.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 47
Her er NJ<br />
(NJ-logo)<br />
Norges Juristforbund<br />
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo<br />
Hør Carsten<br />
Internett: www.juristforbundet.no<br />
E-post: njpost@jus.no<br />
Telefon: 22 03 50 50<br />
Telefaks: 22 03 50 30<br />
Bankgiro: 6058 05 04291<br />
Postgiro: 0801 2034874<br />
Hovedstyret:<br />
Leif Lie (leder)<br />
Kari Østerud (nestleder)<br />
Nina Sandborg Stephensen<br />
Marta Johanne Gjengedal (NJ-S)<br />
Odd Wisløff (NJ-A/DNA)<br />
Hanne Gillebo-Blom (NJ-P)<br />
Eirik Andersen (NJ-Stud)<br />
Liselotte Aune Lee (NJ-K)<br />
Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD<br />
Administrativ ledelse:<br />
Erik Graff (generalsekretær)<br />
eg@jus.no<br />
Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef)<br />
gmh@jus.no<br />
Britt Solstad (økonomisjef)<br />
brs@jus.no<br />
Wenche Aulie Skaar (personalleder/<br />
direksjonssekretær)<br />
was@jus.no<br />
Jan Lindgren (informasjonssjef)<br />
jl@jus.no<br />
Arbeidsrettslig bistand:<br />
Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.)<br />
rbr@jus.no<br />
Smith i Tromsø<br />
For første gang inviteres alle NJ-medlemmer i Tromsø,<br />
og resten av Nord-Norge for den del, til felles faglig<br />
og sosial samling. Særlig håper arrangørene på et<br />
fruktbart møte mellom studentmedlemmer og<br />
yrkesaktive jurister.<br />
Initiativtakere er Eirik Andersen fra NJ-<br />
Stud og Tina Elisabeth Ravn fra NJ-P. De har<br />
fått med seg Ole Jørgen Ørjavik fra Tromsø<br />
Juristforening og inviterer til:<br />
Temakveld i Sparebanken Nord-Norges<br />
festsal (Rødbanken), inngang Fredrik Langes<br />
gate, torsdag 18. november kl 18.30. Etter lett servering<br />
vil tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith<br />
foredra om «Norsk rettspraksis i menneskerettighetenes<br />
gjennombruddstid».<br />
Påmelding innen 10. november til Solveig Dahl Kongsvik på e-post<br />
sdk@jus.no eller faks 22 11 51 18. Inngangspenger kr 50,- betales ved<br />
fremmøte. Foredraget er godkjent som to timers obligatorisk etterutdanning<br />
for advokater. Begrenset antall plasser – først til mølla…<br />
I forbindelse med besøket i Tromsø vil Carsten Smith få omvisninger<br />
i den nye tingretten og det nye juridiske fakultetsbygget.<br />
Enklere med AvtaleGiro<br />
Carsten Smith<br />
kommer til NJ<br />
temakveld i<br />
Tromsø (foto:<br />
Vera Solvang<br />
Graasteen).<br />
De av Norges Juristforbunds medlemmer som ikke har gått over til AvtaleGiro for å<br />
betale medlemskontingenten, får i disse dager tilsendt et nytt tilbud om å gå over til<br />
denne betalingsordningen. Den er enkel og sikker – og forbundet betaler varslingsgebyret.<br />
Du kan velge betalingsfrekvens selv innenfor gitte rammer, og fristen for å svare oss<br />
er 26. november.<br />
Mer informasjon på www.juristforbundet.no under «Medlemskap» eller ved henvendelse<br />
til Hilde Sandmoe hs@jus.no, telefon 22 03 50 03.<br />
Adresse- og stillingsendringer:<br />
E-post: medlemsarkiv@jus.no<br />
Bank- og forsikringstilbud:<br />
Medlemsrågiveren, tlf 04700<br />
www.medlemsradgiveren.no<br />
Energitilbud:<br />
NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700<br />
www.norgesenergi.no<br />
Bensintilbud:<br />
Rabattkort hos Hydro Texaco<br />
Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50<br />
Hotelltilbud:<br />
Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no<br />
Trygdejuristene ser<br />
på rettssikkerhet<br />
Trygdeetatens Juristforening inviterer til fagseminar<br />
for medlemmene mandag 29. november<br />
<strong>2004</strong> under tittelen ”Rettssikkerhetens<br />
utfordringer!” Seminaret holdes på Hotell<br />
Bristol i Oslo.<br />
Programmet varer hele dagen, og ved siden<br />
professor dr.jur. Erik Boe blir det bidrag<br />
fra representanter for det danske Socialministeriet<br />
og Regjeringsadvokaten.<br />
Nytt styre i NJ-Stud<br />
Eirik Andersen, Universitetet i Tromsø fortsetter<br />
som leder av medlemsseksjonen for<br />
studentmedlemmer (NJ-Stud) etter årsmøtet<br />
1. oktober. Ny nestleder er Øystein Guvåg,<br />
Universitetet i Bergen. Med seg i det nye styret<br />
har de Audun Hellner, Universitetet i Oslo,<br />
Ørjan Hernes, Universitetet i Tromsø, Trine<br />
Aarnes Hvammen, Universitetet i Oslo og Roger<br />
Sporsheim, Universitetet i Bergen.
NJ-Forum:<br />
Hva er<br />
sosiale<br />
rettigheter<br />
verdt?<br />
Må man ha advokathjelp for å<br />
få det man har rett til? Hva er<br />
rettighetene våre verdt?<br />
Er juriststanden i forvaltningen<br />
tydelig nok? Er det behov for<br />
reformer?<br />
NJ-Forum, Norges Juristforbunds<br />
serie av debattmøter, setter fokus på<br />
rettigheter innenfor helse- og sosialområdet<br />
– og stiller kritiske spørsmål<br />
rundt rettighetslovgivningens realiteter.<br />
Neste møte i NJ-Forum er lagt til<br />
tirsdag 23. november <strong>2004</strong> kl 14.30-<br />
15.30 i møtelokalene til Trafikanten,<br />
Jernbanetorget 1 i Oslo (inngang fra<br />
foten av klokketårnet foran<br />
Sentralbanestasjonen). Enkel bevertning<br />
fra kl 14.00.<br />
Blant meningsytrerne kommer<br />
Jan Frithjof Bernt, professor ved Det<br />
juridiske fakultet i Bergen og leder av<br />
lovutvalget for kommunale sosial- og<br />
helsetjenester, og Helge Hjort, advokat<br />
og tidl. helse- og sosialombud i<br />
Oslo. Flere detaljer følger på juristforbundet.no.<br />
Påmelding til Anne Wold på<br />
e-post aw@jus.no. Begrenset antall<br />
plasser.<br />
Styreseminar for<br />
kvinnenettverket<br />
Som en del av opplæringsprogrammet for kvinnelige jurister som ønsker å satse på lederoppgaver<br />
og styreverv, arrangerte kvinnenettverket ”Justitias Døtre” 14. oktober et seminar i styrearbeid.<br />
Blant foredragsholderne var Finn Hvistendahl, styreleder i Kredittilsynet og styremedlem<br />
i bl.a. Statoil ASA og Dyno Nobel ASA, Siri B. Hatlen, styreleder i Helse Øst, Statens<br />
Lånekassen og SIVA SF, og styremedlem i Kongsberg-gruppen ASA, Smedvig ASA, NTNU og<br />
Det Norske Teater, og Bjørn-Frode Jacobsen, leder av Damsgaard AS og nettverksleder i<br />
DamsgaardGruppen, samt hovedsamarbeidspartner for NJ/Kvinnenettverket med strategi,<br />
ledelsesutvikling, endringsledelse og teamutvikling/coaching som spesialfelt.<br />
På programmet sto bl.a. eierprinsipper og maktfordeling, styrets arbeidsform, statlig<br />
eierskap og foredragsholdernes egne, rike erfaringer fra styrearbeid.<br />
Finn Hvistendahl, Siri B. Hatlen og Bjørn-<br />
Frode Jacobsen var blant foredragsholderne<br />
på kvinnenettverkets seminar om styrearbeid.<br />
Mange, lærevillige og engasjerte deltakere på<br />
seminarets i styrearbeid som ble arrangert av<br />
Norges Juristforbunds kvinnenettverk<br />
(foto: Ole-Martin Gangnes).<br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
NJ-P temakveld: ADVOKATER OG MEDIA<br />
Styret i NJ-P inviterer medlemmene til<br />
temakveld i Oslo onsdag 17. november<br />
<strong>2004</strong> kl 16.30. Advokat Brynjar N. Meling,<br />
Advokatfirma Sjødin, Meling & Co,<br />
Stavanger, foredrar om “Advokatens bruk<br />
av media - eller media bruk av advokaten?”<br />
Temakvelden arrangeres i<br />
Tostrupkjellerens Presseklubb, Karl<br />
Johansgt. 25, Oslo. Den blir godkjent som<br />
to timer obligatorisk etterutdanning.<br />
Deltakeravgiften er kun kr 150,- som<br />
inkluderer dagens middag og valgfri drikke<br />
til middagen. Avgiften betales ved<br />
fremmøte. Bindende påmelding. Beløpet<br />
vil bli innkrevd ved manglende fremmøte<br />
som ikke er varslet senest 12. november.<br />
Middagen serveres etter foredraget<br />
ca. kl 18.40. Garderoben er ubetjent.<br />
Påmelding innen 8. november <strong>2004</strong> til<br />
Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no.<br />
Ved for mange påmeldte gjelder først i<br />
tid best i rett. Dersom du ikke hører noe<br />
fra oss, er du kommet med. Det sendes<br />
ikke ut bekreftelse. Men dersom arrangementet<br />
skulle bli overbooket, blir det gitt<br />
tilbakemelding til dem som ikke kommer<br />
med. Vi håper at så mange som mulig<br />
finner tid og anledning til å møte. Vel<br />
møtt!<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 49
Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Christl Kvam er<br />
gjenvalgt som leder av<br />
Akademikerne.<br />
Christl Kvam<br />
gjenvalgt i<br />
Akademikerne<br />
Christl Kvam ble enstemmig gjenvalgt som leder i Akademikerne.<br />
– Jeg er glad medlemmene gir meg tillit til å arbeide videre, sier<br />
hun.<br />
Christl Kvam (42) har sittet som leder i Akademikerne i to år.<br />
Tidligere har hun sittet fem år som nestleder. Hun er utdannet<br />
siviløkonom.<br />
Valg i Akademikerne er for toårsperioder. Også president i Den<br />
norske Lægeforening, Hans Kristian Bakke (43), ble gjenvalgt som<br />
nestleder i Akademikerne.<br />
I tillegg består styret av Synnøve Bøen, Samfunnsviternes<br />
fagforening, Gunnar Lyngstad, Den norske tannlegeforening,<br />
Kolbjørn Hagen, Forskerforbundet, Åsmund Knudsen, Tekna og<br />
Gry Hellberg Munthe, Norges Juristforbund.<br />
Akademikerne S har også valg ny ledelse. Knut Aarbakke fra<br />
Samfunnsviterne ble ny leder med Per Egeness fra Tekna som<br />
nestleder.<br />
Hold av 10. mars til Årskonferansen<br />
Norges Juristforbund følger opp vårens vellykkede Årskonferanse allerede neste år. 10.<br />
mars åpnes igjen døren i Gamle Logen i Oslo for forbundets faglige hovedarrangement.<br />
Programmet er ikke klart ennå, men hold av dagen, slik at du ikke går glipp av spennende<br />
temaer og gjester. Etter Årskonferansen<br />
samles Representantskapsmøtet<br />
2005 samme sted.<br />
Gamle Logen blir arena for<br />
NJs Årskonferanse også i 2005<br />
(foto: Ole-Martin Gangnes)<br />
NJ blir større og større<br />
Medlemsøkningen de siste månedene har vært både oppsiktsvekkende og gledelig – nå er<br />
medlemstallet i Norges Juristforbund oppe i 15.266 (per 21.10.04)!<br />
@<br />
Send oss e-post adressen din!<br />
Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges Juristforbund sendes med e-post.<br />
For at du ikke skal gå glipp av noe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så<br />
snart som mulig.<br />
Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no.<br />
Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted.<br />
Og Norges Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd!<br />
Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg!<br />
NJ-kalenderen<br />
• Kvinnenettverket: Kurs i<br />
styrearbeid 15.-16. november<br />
<strong>2004</strong>, Oslo.<br />
• NJ-P temakveld, 17. november<br />
<strong>2004</strong>, Tostrupkjelleren, Oslo.<br />
• Politiembetsmennenes Landsforening<br />
(medlemsforening<br />
under NJ-S), tillitsvalgtkurs og<br />
årsmøte 17.-18.november <strong>2004</strong>.<br />
• NJ-Stud/NJ-P temakveld, 18.<br />
november <strong>2004</strong>, Sparebanken<br />
Nord-Norges festsal, Tromsø.<br />
• Kurs for tillitsvalgte: Konflikthåndtering,<br />
18.-19. november<br />
<strong>2004</strong>, Tyrifjord Hotell,<br />
Vikersund (statlig/kommunal<br />
sektor).<br />
• Trydeetatens Juristforening:<br />
Faglig medlemsseminar,<br />
29. november <strong>2004</strong>, Hotell<br />
Bristol, Oslo.<br />
• Skatteetatens Juristforening,<br />
etatsforening under NJ-S,<br />
holder tillitsvalgtkurs for<br />
fylkestillitsvalgte på Clarion<br />
Airport Hotel Gardermoen<br />
7. desember <strong>2004</strong>.<br />
• Norges Juristforbunds Årskonferanse<br />
og Representantskapsmøte<br />
10. mars 2005,<br />
Gamle Logen i Oslo.<br />
Mer om kursene og møtene finner<br />
du på www.juristforbundet.no.<br />
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen<br />
er ute eller at arrangementene<br />
kan være fulltegnet.<br />
50 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Ny stilling<br />
eller adresse?<br />
Medlemsnummer (se baksiden av <strong>Juristkontakt</strong>):<br />
Navn:<br />
Eksamenssemester og -år:<br />
Telefon arbeid (direkte):<br />
E-post:<br />
Mobil:<br />
Gammelt arbeidssted:<br />
Nytt arbeidssted:<br />
Ny tittel<br />
Fra dato:<br />
Ny privat adresse:<br />
Betaling av medlemskontingent:<br />
AvtaleGiro<br />
Giroblankett<br />
Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser»<br />
i <strong>Juristkontakt</strong>/på nettstedet<br />
Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs<br />
samarbeidspartnere<br />
Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post<br />
• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet,<br />
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.<br />
• Sendes på telefaks 22 11 51 18.<br />
• Endringer kan også skje direkte på nettstedet<br />
(se under «Medlemskap»).<br />
Annonser<br />
i <strong>Juristkontakt</strong><br />
Opplag <strong>2004</strong><br />
15 451 eksemplarer<br />
(oktober <strong>2004</strong>)<br />
Annonsekontakt<br />
Dagfrid Hammersvik<br />
MediaFokus AS<br />
Postboks 85, 1541 Vestby<br />
Tlf 64 95 29 11<br />
Mobil: 93 06 51 80<br />
Faks 64 95 34 50<br />
E-post: dhamme@online.no<br />
Utgivelsesplan 2005<br />
Nr<br />
Materiellfrist<br />
produktannonser<br />
Materiellfrist<br />
stillingsannonser<br />
Utgivelse<br />
1 18.01 20.01 01.02<br />
2 15.02 17.02 01.03<br />
3 29.02 31.03 12.04<br />
4 26.04 28.04 10.05<br />
5 31.05 02.06 14.06<br />
6 16.08 18.08 30.08<br />
7 13.09 15.09 27.09<br />
8 18.10 20.10 01.11<br />
9 22.11 24.11 06.12<br />
Annonsepriser 2005<br />
Format 3-4 farger Sort Sort + 1<br />
Side 2 20 000<br />
1/1 side 18 800 12 000 14 000<br />
2/3 side 15 600 10 400 11 500<br />
1/2 side 13 800 7 000 8 800<br />
1/3 side 11 900 5 200 6 800<br />
1/4 side 10 200 4 500 5 800<br />
1/6 side 7 200 3 300 5 100<br />
1/8 side 4 500 2 100 2 900<br />
Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets<br />
nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal<br />
meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse.<br />
Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli.<br />
Internett: www.juristforbundet.no<br />
E-post: medlemsarkiv@jus.no<br />
Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten<br />
bortfaller hvis materiellfrist ikke<br />
overholdes. Reklamasjoner, rettelser og<br />
stoppordre må gis skriftlig.<br />
Annonseformater/løst eller stiftet bilag:<br />
Henvendelse annonsekontakten.<br />
Byråprovisjon: 3,5%<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 51
KLART SVAR<br />
Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de<br />
problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.<br />
Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges<br />
Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».<br />
Av Hilde Gunn<br />
Avløyp hga@jus.no<br />
Forhandlingsleder<br />
(ansv. stat)<br />
Midlertidig i staten:<br />
Rettigheter<br />
som den jeg vikarierer for?<br />
«Jeg lurer på følgende: Jeg er midlertidig ansatt ved et trygdekontor.<br />
Jeg går i et 11 mnd vikariat for en som er i fødselspermisjon. Jeg har tidligere<br />
hatt korte midlertidige kontrakter i trygdeetaten. Så vidt jeg forstår, har jeg<br />
sterkere rettigheter som vikar for en spesifikk fast ansatt enn jeg hadde på<br />
midlertidig kontrakt. Stemmer dette?<br />
Jeg lurer spesielt på om regler om oppsigelse og oppsigelsestid. Hun jeg<br />
vikarierer for, er førstekonsulent. Jeg er tilsatt som konsulent. Er dette tillatt<br />
når jeg vikarierer for en spesifikk person?<br />
Håper du kan svare på spørsmålene på grunnlag av de opplysningene jeg<br />
her gir. På forhånd takk! Mvh Øyvind.»<br />
Hei, vi har fått ganske mange henvendelser<br />
i det siste vedr. midlertidige stillinger<br />
i staten, og jeg skal prøve å svare<br />
så utfyllende som mulig på spørsmålene<br />
dine.<br />
Når du har en tidsbegrenset arbeidsavtale,<br />
vil den sette rammen for<br />
dine rettigheter som ansatt i virksomheten.<br />
Ditt arbeidsforhold vil være basert<br />
på en tidsbegrenset periode, såkalt<br />
midlertidighet, og i dette tilfellet et vikariat.<br />
Det betyr at tjenesten din opphører<br />
når arbeidsavtalen din utløper, se<br />
tjenestemannsloven § 7 nr 2. Oppsigelsesfrister<br />
følger enten av nr 2 tredje<br />
setning eller av reglene i §§ 8-10, avhengig<br />
av hvor lenge den midlertidige<br />
tjenesten varer.<br />
Hovedregelen for ansettelse er fast<br />
stilling, med mindre det finnes hjemmel<br />
for midlertidig ansettelse, se § 3<br />
nr. 2. I utgangspunktet skiller ikke lovens<br />
regler om rettigheter i arbeidsforhold<br />
på om det er et engasjement eller<br />
vikariat som er hjemmel for en midlertidig<br />
stilling. Se for eksempel § 10 nr. 2<br />
som gir seks måneders oppsigelsesfrist<br />
for «midlertidig tjenestemann»<br />
uten å skille mellom engasjement eller<br />
vikariat.<br />
Det spesielle med et vikariat som<br />
grunnlag for midlertidig stilling er imidlertid<br />
at det skal være mulig å vise til<br />
hvem du vikarierer for. Det betyr ikke at<br />
du må utføre de samme oppgavene eller<br />
få de samme betingelsene som den<br />
du vikarierer for, men at arbeidsgiver<br />
skal kunne vise til hvem du til enhver tid<br />
vikarierer i stillingen til. Dersom du vikarierer<br />
for flere, enten fordi det er to<br />
eller flere ansatte med redusert stilling<br />
som er borte eller fordi vikariatet ditt<br />
52 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no<br />
Forhandlingsleder<br />
(ansv. kommune)<br />
«Særlig selvstendig stilling»:<br />
skal dekke to eller flere stillinger der<br />
de ansatte er borte vekselsvis, skal<br />
arbeidsgiver uansett kunne vise til<br />
hvem du til enhver tid vikarierer for.<br />
Selv om du vikarierer for en bestemt<br />
person, er det ingen selvfølge at du blir<br />
ansatt i den samme stillingskoden eller<br />
får den samme lønnen. Det er heller<br />
ikke selvsagt at du får de samme arbeidsoppgavene<br />
eller at du har den<br />
samme kompetansen som den du vikarierer<br />
for. Forutsatt at det skjer en ansettelse<br />
på samme nivå som den som<br />
er i fødselspermisjon, vil det ofte være<br />
avgjørende hvilke oppgaver man ønsker<br />
løst i vikarperioden og hvilke betingelser<br />
vikaren blir tilbudt, eventuelt<br />
klarer å forhandle seg frem til, som<br />
avgjør hvilken stillingskode eller lønn<br />
man ansettes i. På saksbehandlernivå<br />
kan derfor en førstekonsulent som går<br />
ut i permisjon gjerne oppleve at stillinger<br />
blir utlyst som en konsulent eller<br />
rådgiver, avhengig av hvilken kompetanse<br />
virksomheten ønsker å få inn<br />
og/eller hvilke lønnsmidler man har å<br />
forholde seg til.<br />
Unntaket er når stillingen er bestemt<br />
med en fast stillingskode, f.eks.<br />
når det er fastsatt at en bestemt stilling<br />
innen et kontor skal være rådgiver 1434.<br />
I slike tilfeller kreves det forhandlinger<br />
mellom partene, enten i virksomheten<br />
eller på et høyere nivå, dersom stillingen<br />
skal få endret stillingskode og<br />
man kan ansette andre enn en rådgiver.<br />
Dette gjelder uansett om ansettelsen<br />
skal være fast eller midlertidig.<br />
Hvem skal ha<br />
betalt for overtid?<br />
I Arbeidsmiljøloven står det at alle arbeidstakere<br />
har krav på et overtidstillegg på minimum 40<br />
prosent. Arbeidstakere som utfører arbeid av<br />
ledende art og andre som har en «særlig selvstendig<br />
stilling», er unntatt. Sekretariatet får ofte<br />
henvendelser med spørsmål om hva som ligger<br />
i begrepet «særlig selvstendig stilling».<br />
I Aftenposten 12. september <strong>2004</strong> kan vi lese følgende:<br />
«Det betyr blant annet at du selv har ansvaret for arbeidsdagen din og innholdet i<br />
det du gjør. Du bør selv bestemme arbeidstid og hvordan du løser arbeidsoppgavene.<br />
Når sjefen neste gang minner om at alle på kontoret skal være på jobb mellom<br />
åtte og fire, kan du nærmest slå i bordet med en overtidsliste. Et vesentlig krav til en<br />
«særlig selvstendig stilling» er at arbeidstager selv kontrollerer sin egen arbeidstid.<br />
Får du ikke det, må arbeidsgiver betale for din fritid.»<br />
Advokat Runar Homble i advokatfirmaet Jareld anbefaler i samme artikkel at<br />
flere tar tak i denne problemstillingen under forhandlinger ved ansettelse. Han<br />
mener også at selv om mange har akseptert bortfall av overtidsgodtgjørelse i<br />
ansettelseskontrakten, er de ikke bundet av dette hvis stillingen ikke reelt er en<br />
«særlig selvstendig stilling».<br />
Du bør sjekke fakta, og hvis du finner at stillingen din ikke er en «særlig selvstendig<br />
stilling», kan du kreve overtidsgodtgjørelse uansett om du har sagt fra<br />
deg retten til dette i arbeidsavtalen eller ei.<br />
Ut ifra ovenstående definisjon skal mange flere ha betalt for de timene som<br />
jobbes utover normal arbeidsdag.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 53
Jurister<br />
RUNDE ÅR<br />
85 år<br />
17-11-1919, Olaf M. Hagen,<br />
sorenskriver<br />
80 år<br />
08-12-1924, Per Johan<br />
Skulstad, ass fylkesmann<br />
70 år<br />
17-11-1934, Karl Larsen,<br />
advokat<br />
13-12-1934, Christen Thorsen,<br />
advokat<br />
60 år<br />
21-11-1944, Jens Aga Sunde,<br />
advokat, Advokat Jens Aga<br />
Sunde<br />
24-11-1944, Christian<br />
Mevatne, advokat, Kvale & Co<br />
Advokatfirma ANS<br />
26-11-1944, Christian Wiig,<br />
advokat, Advokatene Christian<br />
Wiig & Co<br />
26-11-1944, Anstein<br />
Gjengedal, politimester, Oslo<br />
politidistrikt<br />
28-11-1944, Leidulv Digernes,<br />
advokat, Advokatforum<br />
29-11-1944, Erik Hasfjord,<br />
advokat, Advokat Erik Hasfjord<br />
05-12-1944, Ulf Nilsen, rådgiver,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
07-12-1944, Odd Jarl<br />
Pedersen, førstelagmann,<br />
Eidsivating lagmannsrett<br />
13-12-1944, Heidi Bache-Wiig,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Andersen & Bache-Wiig AS<br />
14-12-1944, Henrik Kr<br />
Brækkan, kommunaldirektør,<br />
Bodø kommune – Teknisk avd.,<br />
plankontoret<br />
14-12-1944, Audvald Kvamme,<br />
advokat, Advokatene Tveit og<br />
Kvamme<br />
14-12-1944, Kai Kramer-<br />
Johansen, kontorsjef,<br />
Sivilombudsmannen<br />
50 år<br />
12-11-1954, Børge Krogsrud,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Haavind Vislie AS<br />
13-11-1954, Leif Joachim<br />
Moltke-Hansen, advokat,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech<br />
Advokatfirma AS<br />
15-11-1954, Rolf Bech-<br />
Sørensen, advokat,<br />
Advokatfirma DLA Nordic DA<br />
15-11-1954, Oddmund Gamst,<br />
tingrettsdommer, Nord-Troms<br />
tingrett<br />
17-11-1954, Norleiv Arne<br />
Pedersen, advokat, DnB<br />
Eiendomsmegling A/S<br />
24-11-1954, Olav Andreas<br />
Bryge, advokat, Advokatene<br />
i Tollbodgada<br />
27-11-1954, Dag Erlandsen,<br />
advokat, Advokat Dag<br />
Erlandsen<br />
29-11-1954, Kjetil Hellner<br />
Omholt, statsadvokat, Vestfold<br />
og Telemark<br />
statsadvokatembeter<br />
29-11-1954, Vigdis Brenna,<br />
eiendomssjef,<br />
02-12-1954, Ann Mikalsen,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Engeseth, Østvik & Mikalsen AS<br />
04-12-1954, Åse Johanne<br />
Texmo, advokat,<br />
05-12-1954, Torodd Veiding,<br />
politimester, Asker og Bærum<br />
politidistrikt<br />
07-12-1954, Lasse Heuthe<br />
Davidsen, advokat, Advokatene<br />
Morken & Davidsen<br />
09-12-1954, Berit M Havig,<br />
rådgiver, Skattedirektoratet<br />
10-12-1954, Ole Halvard<br />
Bondahl, advokat, Advokatene<br />
Bondahl, Strømman og Kvello<br />
12-12-1954, Øystein<br />
Ørjasæter, advokat,<br />
Advokatfirmaet Harris DA<br />
12-12-1954, Håkon Helsvig,<br />
advokat, Advokatene Helsvig<br />
og Nilsen<br />
13-12-1954, Tine Margrethe<br />
Odland, tingrettsdommer,<br />
Haugesund tingrett<br />
14-12-1954, John S.<br />
Gulbrandsen, advokat,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech<br />
Advokatfirma AS<br />
Ansettelser og<br />
utnevnelser<br />
Akerø-Stueland, Jørgen,<br />
advokat, Hundvågadvokatene<br />
Arnesen, Hanne Helle,<br />
lagdommer, Agder<br />
lagmannsrett<br />
Askim, Anniken Fagerberg,<br />
advokatfullmektig, KPMG Law<br />
Advokatfirma DA<br />
Bakken, Nina, politifullmektig,<br />
Oslo politidistrikt<br />
Bartels, Ingvild, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen<br />
i Oslo og Akershus<br />
Bendiksen, Knut Arvid<br />
Solborg, underdirektør, Oslo<br />
og Akershus skattefogdkontor<br />
Berg, Charlotte Sofie B.,<br />
hotell- og restaurantsjef,<br />
Harahorn AS<br />
Bjørsnøs, Kari, rådgiver,<br />
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag<br />
Brogård, Therese, rådgiver,<br />
Fredrikstad trygdekontor<br />
Brown, Andreas,<br />
advokatfullmektig, Advokatene<br />
Johannesen, Riise & Co<br />
Bruås, Linda, rådgiver,<br />
Sjøfartsdirektoratet<br />
Bærøe, Per Christian, rådgiver,<br />
Finansdepartementet<br />
Bøe, Tron Reidar, rådgiver,<br />
Statens landbruksforvaltning<br />
Børjesson, Espen,<br />
advokatfullmektig, Adv. Mjell,<br />
Monssen, Pletten, Vegsund,<br />
Gytre & Kjeldsen,<br />
Christiansen, Kari Elisabeth,<br />
rådgiver, Den Norske<br />
Revisorforening<br />
Cordes, Jørg, rådgiver, Helseog<br />
omsorgsdepartementet<br />
Dale, Eirik, konsernjurist,<br />
Avinor AS<br />
Dale, Martin Holger,<br />
advokatfullmektig, Kluge<br />
Advokatfirma DA<br />
Darell, Thomas E.,<br />
advokatfullmektig, Advokat<br />
Thor Haugen<br />
Egelie, Kjetil Baustad,<br />
dommerfullmektig, Kragerø<br />
tingrett<br />
Enersen, Christian,<br />
advokatfullmektig, Norwegian<br />
Claims Link AS<br />
Engum, Anette, rådgiver,<br />
Fylkestrygdekontoret i Oslo<br />
Espeland, Ernst Inge Dahl,<br />
rådgiver, Fiskeri- og<br />
kystdepartementet<br />
Evensen, Alf Martin,<br />
statsadvokat, Vestfold og<br />
Telemark statsadvokatembeter<br />
Flatum, Camilla, advokatfullmektig,<br />
Skandinaviska<br />
Enskilda Banken AB<br />
Fulford, Stephen George,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet<br />
PricewaterhouseCoopers DA<br />
Gilje, Tore Bjørnsen, advokat,<br />
Statoil ASA<br />
Gjersøe, Mari, advokatfullmektig,<br />
Advokat Bjørn<br />
Eriksen<br />
Gram-Knutsen, Tore Andrè,<br />
advokatfullmektig,<br />
AdvokatCompagniet DA<br />
Grindem, Heidi Amlie,<br />
advokatfullmektig,<br />
Larvik kommune –<br />
Kommuneadvokaten<br />
Grøtan, Monica,<br />
førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Gustad, Åge, politiadvokat,<br />
Politiets Utlendingsenhet<br />
Hagland, Birgitte,<br />
førstekonsulent,<br />
Konkurransetilsynet<br />
Halseth, Marianne,<br />
førstekonsulent, Fylkesmannen<br />
i Oslo og Akershus<br />
Halvorsen, Merete Lisbet,<br />
saksbehandler, Norges<br />
Kystfiskarlag<br />
Hasselberg, Clara, trainee,<br />
Post- og teletilsynet<br />
Hauge, Johannes, helse- og<br />
sosialsjef, Luster kommune<br />
Hauge, Katrine Broch,<br />
rådgiver, Statens<br />
forurensningstilsyn<br />
Haugsnes, Astrid Seip,<br />
advokat, Advokatfirmaet Aksel<br />
Haugsnes AS<br />
Heffermehl, Andreas,<br />
dommerfullmektig, Oslo<br />
tingrett<br />
Heikvam, Svein Egil, advokat,<br />
Seland, Blikom & Co.<br />
Advokatfirma DA<br />
Herstad, Jens Bernhard,<br />
førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Hodne, Eli, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Furustøl<br />
Holbek, Tor Ole S., skattejurist,<br />
Vest-Agder skattefogdkontor<br />
Holmen, Hans Olav, advokat,<br />
ConocoPhillips Norge<br />
Holmøyvik, Eirik,<br />
universitetslektor,<br />
Universitetet i Bergen, Det<br />
juridiske fakultet<br />
Horn, Christian Wetlesen,<br />
seniorrådgiver, Statens<br />
bygningstekniske etat<br />
Høgberg, Benedikte Moltumyr,<br />
univ Stipendiat,<br />
Universitetet i Oslo, Institutt<br />
for Offentlig rett<br />
Høgberg, Rune, statsadvokat,<br />
Rogaland statsadvokatembeter<br />
Istad, Nils Arild, rådgiver,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Jarbekk, Eva Ingrid, advokat,<br />
Brækhus Dege Advokatfirma<br />
ANS<br />
Karlbom, Helge, dommerfullmektig,<br />
Tønsberg tingrett<br />
Kierulf, Anine, dommerfullmektig,<br />
Ringerike tingrett<br />
54 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Jurister<br />
Kjellesvig, Marte Sofie,<br />
konsulent, Namsmannen<br />
i Moss<br />
Kløkstad, Heidi, politiadvokat,<br />
Salten politidistrikt<br />
Krane, Målfrid Irene, advokat,<br />
Advokatfirmaet Sinding AS<br />
Kristiansen, Thor Einar,<br />
advokat, Advokatene Thune og<br />
Kristiansen<br />
Kristoffersen, Gerd I.,<br />
kontorsjef, Trygdedirektørens<br />
internrevisjon<br />
Kristvåg, Arnstein, rådgiver,<br />
Pasientombudet – Østfold<br />
Kroken, Nina,<br />
advokatfullmektig, Simonsen<br />
Føyen Advokatfirma DA<br />
Landmark, Sverre,<br />
markedsdirektør, Aspelin-<br />
Ramm Eiendom AS<br />
Lem, Unn Caroline, rådgiver,<br />
Sjøfartsdirektoratet<br />
Lie, Truls, førstekonsulent,<br />
Finansdepartementet<br />
Lind, Erik, dommerfullmektig,<br />
Ytre Sogn tingrett<br />
Lindstad, Morten, rådgiver,<br />
Sosial- og helsedirektoratet<br />
Longva, Trude, seniorrådgiver,<br />
Mattilsynet<br />
Mathisen, Sandra, advokat,<br />
Advokatene Launy & Co<br />
Mikkelsen, Guri, kontorsjef,<br />
Trygdedirektørens<br />
internrevisjon<br />
Myklebust, Lars Kristian,<br />
skattejurist, Bjørnefjorden<br />
likningskontor<br />
Myran, Vigdis, rådgiver,<br />
Statens forvaltningstjeneste<br />
Møllerløkken, Oddvar Myhren,<br />
førstekonsulent, Fylkesmannen<br />
i Oslo og Akershus<br />
Nilsen, Per Vidar,<br />
avdelingsdirektør, Oslo<br />
kommune - Utvikling- og<br />
kompetanseetaten<br />
Nyhus, Ellen, seniorrådgiver,<br />
Sivilombudsmannen<br />
Odner, Rolf, advokat,<br />
OsloAdvokatene AS<br />
Omholt, Per Thomas, førstekonsulent,<br />
Statens kartverk<br />
Onarheim, Asbjørn,<br />
politifullmektig, Hordaland<br />
politidistrikt<br />
Pedersen, Randi, førstekonsulent,<br />
Fiskeridirektoratet<br />
Region Troms<br />
Presthus, Anne Kieding,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatkontoret Fløien<br />
Ramberg, Hans Jørgen,<br />
advokat, Advocatus DA<br />
Rehman, Eitya,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Saeme<br />
Rekkedal, Espen,<br />
førstekonsulent, Nordre Aker<br />
trygdekontor<br />
Remøy, Cathrin,<br />
politifullmektig, Sunnmøre<br />
politidistrikt<br />
Rigland, Ole Kristian, utreder,<br />
Høyesterett<br />
Roll-Matthiesen, Inger,<br />
advokat, Posten Norge AS<br />
Rygg, Malin,<br />
dommerfullmektig,<br />
Nordhordland tingrett<br />
Sjølyst, Steinar, rådgiver,<br />
Nasjonal oppgjørsenhet<br />
Solberg, Marianne Hammer,<br />
rådgiver, Den Norske<br />
Kreftforening<br />
Solheim, Sine Lund, seniorrådgiver,<br />
Barne-, ungdoms- og<br />
familiedirektoratet (Bufdir)<br />
Stamnes, Marion,<br />
førstekonsulent,<br />
Fiskeridirektoratet<br />
Stanghelle, Trude, dommerfullmektig,<br />
Oslo tingrett<br />
Stangnes, Dag,<br />
avdelingsdirektør,<br />
Utenriksdepartementet<br />
Stavnes, Kristin,<br />
førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i Hordaland<br />
Stenberg-Nilsen, Bente,<br />
advokat, Kommunenes<br />
Sentralforbund<br />
Stenseth, Emma Chr. Jensen,<br />
seniorrådgiver,<br />
Finansdepartementet<br />
Stenstrøm, Rune,<br />
politiadvokat, Midtre<br />
Hålogaland politidistrikt<br />
Storvik, Kristin, rådgiver,<br />
Domstoladministrasjonen<br />
Svarstad, Mari,<br />
førstekonsulent, Sosial- og<br />
helsedirektoratet<br />
Svendsen, Kjersti Katrine,<br />
dommerfullmektig, Indre Sogn<br />
tingrett<br />
Svensen, Mariann Asmundsen,<br />
kst tingrettsdommer,<br />
Stavanger tingrett<br />
Torgersen, Bente Helen,<br />
rådgiver, Trygdemisbruksteamet<br />
(TMT) Øst<br />
Trædal, Espen,<br />
advokatfullmektig, Simonsen<br />
Føyen Advokatfirma DA<br />
Tønder, Mette, namsfullmektig<br />
Viken, Elisabeth, rådgiver,<br />
Fylkesmannen i Hedmark,<br />
Helseavdelingen<br />
Welle, Cathrin, rådgiver,<br />
Landbruks- og<br />
matdepartementet<br />
Wennevik, Siri, advokat,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Wiig, Ingunn, rådgiver,<br />
InfoConsensus AS<br />
Ørbeck-Nilssen, Malou,<br />
hr-sjef, IKEA AS<br />
Aalia, Terje, aspirant,<br />
Utenriksdepartementet<br />
Åsheim, Michael, dommerfullmektig,<br />
Oslo tingrett<br />
Nye medlemmer<br />
Akerø, Merete, Stavanger<br />
kommune –<br />
Kommuneadvokaten<br />
Andersen, Eskild, advokat,<br />
Advokat Eskild Andersen<br />
Arildsen, Inger-Johanne,<br />
førstekonsulent,<br />
Konkurransetilsynet<br />
Bakke, Gunnstein, rådgiver,<br />
Fiskeridirektoratet<br />
Bang, Joachim,<br />
førstekonsulent, Direktoratet<br />
for arbeidstilsynet<br />
Bentsen, Jakob, konsulent,<br />
Bergen trygdekontor –<br />
Sentrum<br />
Berggrav, Bjørn-Erik,<br />
advokatfullmektig,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech<br />
Advokatfirma AS<br />
Bjerlestam, Jenny Kotz,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Storeng, Beck &<br />
Due Lund AS<br />
Borhaug, Eva,<br />
advokatfullmektig, Flerfaglig<br />
Fellesorganisasjon (2fo)<br />
Bratten, Ronny, cand.jur.<br />
Brunborg, Per Morten,<br />
innkjøper, Forsvarets<br />
Logistikkorganisasjon/<br />
Investering<br />
Baardvik, Ellen, rådgiver,<br />
Kriminalomsorgen Region Øst<br />
Danielsen, Kristian Voie,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Hulaas<br />
Dæhlin, Magnus,<br />
førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i Oslo og<br />
Akershus<br />
Edsberg, Tomasz,<br />
advokatfullmektig, Deloitte<br />
Advokatfirma DA<br />
Enoksen, Eivind Berg,<br />
konsulent, Fylkesmannen<br />
i Rogaland<br />
Eriksen, Knut Espen,<br />
dommerfullmektig, Sandnes<br />
tingrett<br />
Eriksen, Åsmund, rådgiver,<br />
Utenriksdepartementet<br />
Farstad, Kristin, advokat,<br />
Vogt & Wiig AS Advokatfirma<br />
Fjeldheim, Jeanette,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Danielsen & Co.<br />
Fjelnset, Sissel,<br />
avdelingsdirektør, Barne-,<br />
ungdoms- og familieetaten,<br />
Region Midt-Norge<br />
Flisnes, Elisabeth,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Odd H. Hovde<br />
& Anne Nerland Hovde ANS<br />
Fluck, Anne RohrTorp,<br />
førstekonsulent, Ringerike<br />
trygdekontor<br />
Flugund, Hans Edvin,<br />
førstekonsulent, Statens<br />
landbruksforvaltning<br />
Fløystad, Sigrid Toft,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Gram-Johannessen, Haakon,<br />
rådgiver, NORAD<br />
Hafslund, Dag Eyvind,<br />
saksbehandler, Hedmark<br />
fylkesskattekontor<br />
Hagen, Ingrid Vesterhus,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokat Eva Frivold<br />
Hasselberg, Ellen, konsulent,<br />
Oslo kommune –<br />
kemnerkontoret<br />
Hauge, Charlotte Fladmark,<br />
advokatfullmektig, Glosimot &<br />
Co Advokatfirma<br />
Haugsjå, Kristin Tandberg,<br />
skattejurist, Hedmark<br />
fylkesskattekontor<br />
Hellesø, Ståle,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt DA<br />
Hesjedal, Kari, førstekonsulent,<br />
Fiskeridirektoratet<br />
Hessen, Per Ivar, cand.jur.<br />
Hirsch, Petter, rådgiver,<br />
Mattilsynet<br />
Hoem, Lillian, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag<br />
Holt, Lene, førstekonsulent,<br />
Fylkestrygdekontoret i Vest-<br />
Agder<br />
Høyer, Tore Helseth,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Sjødin,<br />
Meling & Co. DA<br />
Haavardsen, Knut Dag,<br />
tingrettsdommer, Aust-Agder<br />
tingrett<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 55
Jurister<br />
Ingolfsrud, Christian,<br />
konsulent, Oslo skifterett og<br />
byskriverembete<br />
Jansson, Agnete Velde,<br />
rådgiver, Sola trygdekontor<br />
Johannessen, Joachim,<br />
førstekonsulent, Oslo<br />
likningskontor<br />
Johansen, Ketil,<br />
advokatfullmektig, Flerfaglig<br />
Fellesorganisasjon (2fo)<br />
Josefsen, Camilla, advokatullmektig,<br />
Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
Karlsen, Hege Toft,<br />
advokatfullmektig, Gjensidige<br />
NOR Forsikring<br />
Kikvik, Sølvi Johanne,<br />
rettshjelper<br />
Kristensen, Monica Catrine<br />
Egeland, førstekonsulent,<br />
Trygdeetatens oppgjørsenhet<br />
Region øst<br />
Kristiansen, Camilla, cand.jur.<br />
Krogsveen, Linn,<br />
advokatfullmektig, Brækhus<br />
Dege Advokatfirma ANS<br />
Krokan, Per, politiadvokat,<br />
Troms politidistrikt<br />
Kvalheim, Cecilie, advokat,<br />
Advokatfirma Wikborg,<br />
Rein & Co.<br />
Langum, Beate Rygh,<br />
skattejurist, Hokksund<br />
likningskontor<br />
Larsen, Erik Mæhlen,<br />
lovrådgiver,<br />
Finansdepartementet<br />
Lied, Tore, førstekonsulent,<br />
Molde trygdekontor<br />
Liland, Monica, konsulent,<br />
Fylkesmannen i Rogaland<br />
Lindemann, Axel,<br />
sosialkurator, Tromsø<br />
kommune - Sosialtjenesten<br />
Lodgaard, Torunn, cand.jur.<br />
Lunne, Amund,<br />
advokatfullmektig, Kluge<br />
Advokatfirma DA<br />
Lyng, Kristin, cand.jur.<br />
Munkhaug, Turid, jurist, Bodø<br />
kemnerkontor<br />
Myklebust, Sylvia,<br />
politiadvokat, Rogaland<br />
politidistrikt<br />
Myrseth, Tone, kontorsjef,<br />
Sentralskattekontoret for<br />
utenlandssaker<br />
Mørkve, Camilla Skøie,<br />
trainee, Advokatfirmaet<br />
Schjødt DA<br />
Nilsen, Joachim,<br />
førstekonsulent, Mattilsynet<br />
Nohlin, Olle, advokat, Advokatfirma<br />
Sjødin, Meling & Co. DA<br />
Nyvoll, May Britt, skattejurist,<br />
Bergen likningskontor<br />
Onarheim, Birgitta,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Øyvind Miller<br />
Osnes, Asgeir, rådgiver, Oslo<br />
politidistrikt<br />
Rognvik, Kristoffer Larsen,<br />
advokatfullmektig, Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
Ruud, Tonje Rønneberg,<br />
førstekonsulent, Justis- og<br />
politidepartementet<br />
Skjeflo, Stig, førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Solli, Gunnhild<br />
Storbekkrønning,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Steenstrup<br />
Stordrange DA<br />
Sottinen, Tom, cand.jur.<br />
Stokkeland, Ingrid,<br />
førstekonsulent, Norsk<br />
Pasientskadeerstatning<br />
Strand, Vibeke Blaker,<br />
førstekonsulent, Barne- og<br />
familiedepartementet<br />
Tinnes-Rimehaug, Åsne,<br />
konsulent, Oslo kommune -<br />
kemnerkontoret<br />
Toftøy-Andersen, Vidar,<br />
cand.jur.<br />
Tronshart, Gro, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i<br />
Sør-Trøndelag<br />
Tysnes, Turid Soma, rådgiver,<br />
Hordaland fylkesskattekontor<br />
Vogler, Veronika, cand.jur.<br />
Wendelboe, Dag, rådgiver,<br />
Fylkesmannen i Vestfold<br />
Aakervik, Alf Morten,<br />
skattejurist, Oppland<br />
fylkesskattekontor<br />
Nye studentmedlemmer<br />
Algaard, Emil Grøttheim,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Alshbib, Loubna,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Anderssen, Natalia,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Andreassen, Ramona,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Angeltveit, Trond,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Ausland, Simen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Barflod, Karoline,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Bergem, Terje,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Bergquist, Christian,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Bersvendsen, Tom Martin,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Bjerkås, Synne Andersen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Bjørlo, Ann Mari,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Bjørnebye, Andreas,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Borgen, Ragne Kathrine<br />
Storsul, Universitetet i Tromsø<br />
Borgly, Lars Kristian,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Breivik, André,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Brekke, Hanne Haraldseide,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Brekkland, Kathrine M.,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Brygard, Katrine,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Brynildsrud, Karsten,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Bråteng, Martin,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Bråthen, Gina,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Busch-Christensen, Cecilie,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Bye, Magne Andreas Buaas,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Bøgeberg, Lise,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Børseth, Ingrid Moe,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Culina, Chris,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Eggen, Tine Harstad,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Eide, Maren,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Eliassen, Lars,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Eliassen, Stine,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Emaus, Vegard,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Engen, Martin,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Evensen, Nina,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Evjenth, Torbjørn,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Finstad, Frode,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Foshaug, Bente,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Foss, Britt Elin,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Fossum, Bjørn Arve,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Framnes, Lill-Iren Høyrem,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Gahre, Stine,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Gløersen, Christian Kvisgaard,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Grøsfjell, Tom,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Grøtt, Thale Hexeberg,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hannisdal, Olav,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Haug, Magnus Røysem,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Heia, Glenn Vidar,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hellenes, Øyvind,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hemsen, Mathias Nome,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Henriksen, Morten,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Hermansen, Ida Marie,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hernes, Kari,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hesselberg, Alexander,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hjermann, Rosmari,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Holmen, Michael,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Horstad, Stig,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hovbrender, Signe,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hvammen, Trine Aarnes,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hymer, Knut-Aleksander,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Håland, Svein,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hårsaker, Kenth,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Jensen, Ola M,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Johansen, Eirik Pleym,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Johansen, Jon Fredrik,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Johnsen, Geir Helge,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Johnsen, Morten Urdal,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Johnston, Anita G.,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Kanestrøm, Kristoffer,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Karlsrud, Ahn Cecilie,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Kibsgaard, Jenny Therese<br />
Tynes, Universitetet i Bergen<br />
Kittilsen, Heidi Quamme,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Kjær, Marie Therese,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Kleiven, Margrete Mjølhus,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Knudsen, Erik William<br />
Mowinckel, Universitetet i Oslo<br />
56 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong>
Jurister<br />
Kosberg, Ola Øvstedal,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Koslung, Bendik,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Kregnes, Aina,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Krokås, Kenneth<br />
Andre Aasebø,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Kyllo, Camilla,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Lahn, Øyvind,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Landfald, Peder,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Larsen, Alisa,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Larsen, Hjørdis,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Laskemoen, Liv,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Leonhardsen, Erlend,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lier, Jane Kongtorp,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lindtröm, Michael,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Ludvigsen, John Kenneth,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lund, Linda,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lunde, Limita,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lunde, Marianne,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Løvås, Marie Valia,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Markhus, Anya Therese,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Martinsen, Sindre,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Mauritzen, Karen Våland,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Melgård, Monica,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Mellegård, Bente,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Midtgaard, Ingrid,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Mikalsen, Cathrine Hoff,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Moe, Olav Kjetil,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Monsen, Thomas,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Montelius, Marie Helene,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Motzfeldt, Ulrik,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Negaard, Terese Astrid,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Nielsen, Arne Valdemar,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Nilsen, Petter Sveen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Nordstrand, Ann-Kristin,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Norstrand, Jørn-André,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Nytrøen, Anders Mortensen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Næssvik, Trine,<br />
Universitetet i Oslo<br />
O`Fahey, Dominic Michael,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Pedersen, Maja Glad,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Pesonen, Lill-Mari,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Pilskog, Anders,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Planterhaug, Eva,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Pronstad, Heidi,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Railo, Torge,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Raknerud, Kjetil,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Rashid, Mohammad Ahsan,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Ravnestad, Stig,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Riksen, Hege Ingeborg,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Rivelsrud, Morten,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Rognlid, Stian,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Romundstad, Ragnhild,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Rusiti, Kumrije,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Røbech, Atle,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Røraas, Øyvind,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Røst, Alf-Anoton,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Sand, Tonje Urdal,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Senathirajah, Nirushanthy,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Sharma, Sonika,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Siljan, Guro, Universitetet i<br />
Oslo<br />
Skau, Helene,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Skjelde, Sigurd,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Skjengen, Line,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Sletmoen, Gunhild,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Slotterøy, Erik,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Snefjellå, Ida,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Snustad, Bente,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Sohlberg, Maria,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Solvang, Maria,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Sortebekk, Anne Therese,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Sotuyo, Isabel Angelica,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Sporsheim, Roger,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Stange, Therese Sørli,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Steine, Mari Johanne,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Steinsland, Beate,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Stendal, Pål,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Strømhylden, Rune,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Søvik, Cecilie Wille,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Thomassen, Gøril,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Tiller, Thomas Blixt,<br />
Universitetet i Oslo<br />
ARBEIDSRETT<br />
Tomren, Kjetil Linge,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Torkildsen, Ane Smestad,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Tveten, Simen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Valeberg, Erik Teigen,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Valhammer, Stig,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Værnes, Tina Marielle,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Wangsbro, Kristin,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Wattø, Anette,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Wiik, Kjartan,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Woll, Camilla,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Wroldsen, Markus,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Waale, Lill Beate,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Ødegaard, Julie,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Økland, Marthe,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Ørving, Tonje,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Østgaard, Silje,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Østvold, Line,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Øygarden, Ingrid,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Åmodt, Hege,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Aas, Nina Marie,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Aase, Tone,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Aasen, Maren Sofie,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Aasheim, Hans Martin,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Rettigheter og plikter i arbeidsforhold av Jan Tormod Dege<br />
er den mest omfattende presentasjon av den individuelle arbeidsrett<br />
som er utgitt i Norge med omtale av ca. 2 200 dommer og kjennelser.<br />
Omfattende stikkordregister. Se nærmere www.dege.no<br />
Boken er en videreutvikling av Arbeidsgivers styringsrett Bind I-III.<br />
Kan kjøpes i din bokhandel; kr. 1190.-<br />
MINERVA<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 57
NORGES JURISTFORBUND<br />
Kr<br />
250,-<br />
Nicolay Skarning<br />
Rettsmøtene<br />
skritt for skritt<br />
Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten,<br />
vielser og partnerskapsinngåelser<br />
Endelig i salg igjen!<br />
Nicolay Skarning:<br />
Rettsmøtene skritt for skritt<br />
Kr 250,-, fritt tilsendt<br />
Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat:<br />
ol@jus.no<br />
tlf 22 03 50 53
HVA SKJER?<br />
What’s in it for me?<br />
– medlemstilbud fra Norges Juristforbund<br />
Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg.<br />
Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele<br />
medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr:<br />
Bank/forsikring<br />
Du får svært gunstige tilbud på forsikrings-<br />
og finansieringstjenester<br />
gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital<br />
Skade og Vital Forsikring. For medlemmer<br />
som ikke har ordinært medlemskap,<br />
gjelder særlige regler.<br />
• Gruppelivsforsikring og uførekapital<br />
• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse<br />
for å drive rettshjelpsvirksomhet<br />
• Kollektiv villaforsikring uten innbo<br />
• Kollektiv hytteforsikring med innbo<br />
• Kollektiv bilforsikring<br />
• Ferie- og fritidsforsikring<br />
• Pensjonsforsikring<br />
• Studentforsikringspakke<br />
• Boliglån<br />
• Byggelån<br />
• Lån til fast rente<br />
• Bilfinansiering<br />
• Lønnskontokreditt<br />
• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene<br />
• Cresco-kort<br />
Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på<br />
telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.<br />
For skadeforsikringstilbud<br />
kan du også kontakte Juristforsikringen<br />
på telefon 815 55 202 eller e-post<br />
juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt<br />
for å sjekke om du har de beste betingelsene<br />
du kan få!<br />
Energi<br />
Gjennom en avtale med NorgesEnergi<br />
AS får medlemmene en strømpris som<br />
på årsbasis er garantert å være blant<br />
de fem rimeligste blant landets 21 største<br />
strømleverandører. Kontakt<br />
NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se<br />
også www.norgesenergi.no.<br />
Bensin<br />
Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort<br />
som gir 35 øre rabatt per liter på bensin<br />
og diesel. Søknadsskjema fås ved<br />
henvendelse til sekretariatet.<br />
Hotell<br />
Medlemmene får rabatter på overnatting<br />
med frokost på Hotel Bristol i Oslo,<br />
Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality<br />
Augustin i Trondheim og Clarion Hotel<br />
Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg<br />
ta med en ledsager uten tillegg i prisen.<br />
Årets medlemspriser finnes på<br />
www.juristforbundet.no. Nødvendig<br />
bookingkode oppgis av Jorunn Nagel<br />
Rygge jnr@jus.no.<br />
Medlemsrabatt også for rom/frokost<br />
på alle hotellene i kjeden Rainbow<br />
Hotels, både i jobbsammenheng og fritid.<br />
Liste med alle hotellene som er<br />
omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon,<br />
samt bookingkode,<br />
finnes på lukkede medlemssider under<br />
Medlemskap på<br />
www.juristforbundet.no.<br />
Bistand<br />
Sekretariatet kan bistå medlemmene<br />
innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø<br />
og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig<br />
bistand kan gis i form av rådgivning,<br />
forhandlingsstøtte og om nødvendig<br />
støtte i en rettslig prosess. Kriteriene<br />
for juridisk bistand for medlemmene<br />
finnes på www.juristforbundet.no.<br />
Representanter for forbundet<br />
fører også sentrale forhandlinger om<br />
lønns- og arbeidsforhold – og kan gi<br />
råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du<br />
kan søke råd og få tilgang til relevant<br />
statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse.<br />
Kompetanse<br />
Gjennom Juristenes Utdanningssenter<br />
får du tilbud om en vidt spekter av faglige<br />
etterutdanningskurs – med medlemsrabatt.<br />
Du får kurskatalogen rett<br />
i postkassen. Dessuten ligger den på<br />
www.jus.no/jus.<br />
Informasjon<br />
Nettstedet www.juristforbundet.no og<br />
moderportalen www.jus.no utgjør en<br />
kunnskapsbank for jurister.<br />
Medlemsbladet <strong>Juristkontakt</strong> kommer<br />
i postkassen 9 ganger i året med aktualiteter,<br />
medlemsinformasjon og stillingsannonser.<br />
Mer informasjon om medlemstilbudene<br />
finner du på www.juristforbundet.no.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 59
B<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />
men sendes tilbake til senderen<br />
med opplysning om den nye adressen.<br />
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />
JUS-kurs<br />
J<br />
Kursoversikt høsten <strong>2004</strong><br />
KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ..........................................................................................PÅMELDING TIL:<br />
251 11.-12. nov. Økonomiforståelse, Oslo ................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE!<br />
252 12.-13. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord ......................................mst@jus.no<br />
240 12.-13. nov. Nordic Lawyers Academy: Corporate Governance, København ................................efi@jus.no<br />
253 15.-16. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Bergen ....................................efi@jus.no<br />
254 16. nov. Sikkerhetsstillelse og finansiering - nyheter og ny lovgivning, Oslo ........................ijh@jus.no<br />
255 16. nov. Rettslig kontroll med forvaltningen, Bergen................................................................elh@jus.no VENTELISTE!<br />
256 17. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Oslo ..................................................bo@jus.no<br />
257 18.-19. nov. Effektiv argumentasjon – fordypningskurs, Oslo ........................................................efi@jus.no AVLYST!<br />
258 18.-19. nov. EU utvides -–skatt og avgift, Oslo................................................................................mst@jus.no<br />
259 18.-20. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø ................................ijh@jus.no<br />
261 22.-23. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ................................................bo@jus.no<br />
262 25.-27. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen ................................ijh@jus.no<br />
263 26.-27. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse<br />
i advokat/jurist rollen, Holmsbu ..................................................................................mst@jus.no AVLYST!<br />
264 29.-30. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden – NS 8405, Trondheim................................efi@jus.no<br />
265 30. nov. Håndtering av usikkerhet i prosjekter, Oslo ................................................................elh@jus.no<br />
266 2.-4. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo ....................................ijh@jus.no<br />
267 3.-4. des. Kurs i fiskerirettigheter, Bergen ......................................................................................efi@jus.no<br />
ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET<br />
249 5.-6. nov. Det årlige ajourføringskurset for Advokatassistenter DNA, Sandefjord ....................bo@jus.no<br />
207 8.-12. nov. Advokatassistent DNA, 2. samling, Oslo........................................................................bo@jus.no<br />
UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH<br />
304 48 Communicating Skills for Lawyers, London..................................................................bo@jus.no<br />
308 50 English for Legal Secretaries, London............................................................................bo@jus.no<br />
Kursoversikt våren 2005<br />
Program og<br />
detaljer finner du på<br />
www.juskurs.no<br />
21.-22. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord ........................................................................bo@jus.no<br />
24.-25. jan. Børsrettsdagene 2005, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no<br />
31. jan.-1.feb. Det årlige skatterettskurset, Oslo ..................................................................................bo@jus.no<br />
4.-5. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord ......................................................................ijh@jus.no<br />
10.-11. feb. Tingsrett, Sandefjord ........................................................................................................efi@jus.no<br />
28. feb.-1. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo ................................................................................ijh@jus.no<br />
9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ............................elh@jus.no<br />
11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ............................................................................ijh@jus.no<br />
20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirrett..............................................................elh@jus.no<br />
ADVOKATKURS VÅREN 2005<br />
001 19.-21. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. feb., Stavanger..........................efi@jus.no<br />
002 26.-28. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 2.-4. mars, Oslo ....................................efi@jus.no<br />
003 2.-4. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 9.-11. mars, Oslo ..................................efi@jus.no<br />
004 9.-11. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. mars, Oslo ................................efi@jus.no<br />
For program og detaljer, se www.juskurs.no<br />
JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18