Juristkontakt 8 - 2004

Svenske jusstudenter:
– Det offentlige? Nei takk!
Nyutdannede jurister i Sverige ønsker seg ikke jobb i offentlig sektor. Ifølge en undersøkelse
kan landets stat og kommuner få vanskeligheter med å tiltrekke seg juridisk
arbeidskraft. Og det kommer ikke bare av lønnsnivået…
Av Ole-Martin Gangnes
Stat og kommuner er en stor arbeidsplass
for akademikere, også jurister. Men
fortjent eller ikke – offentlig sektor har et
image-problem blant jusstudentene.
En godt betalt jobb i det private næringsliv
lokker mer.
Samtidig svarer bare 21 prosent at høy
lønn er det viktigste. De trekker frem mulighetene
for utvikling og læring. Hele 76
prosent mener dette er det viktigste.
Mange av de spurte tror dog at jobbsikkerheten
er mindre i privat sektor.
Man tror også at det å skaffe barn, kan gi
et knekk i karrieren.
Det er den svenske fagforeningen for
jurister og økonomer, Jusek, som i den
nye undersøkelsen «Där vil jag jobba!»
har sett på framtidige juristers syn på arbeidsmarkedet
og hvilke krav de stiller
til arbeidsgivere.
Tillitsvalgt for de kommuneansatte i
Jusek, Erling Tidelius, synes det er synd
at offentlig sektor har så dårlig rykte.
– Dette er arbeidsgivere som kan tilby
veldig interessante arbeidsoppgaver,
men hvis man vil tiltrekke seg akademikere,
må man se på lønnsnivået, sier han
til sin egen organisasjon.
Undersøkelsen viser også at juristene
vil kombinere barn og karriere. Det er
ikke aktuelt for dem å velge. I Sverige,
som i Norge, er det overvekt av kvinner
på de juridiske fakultetene. Kvinneandelen
i undersøkelsen er på 62 prosent.
Undersøkelsen ble foretatt i sommer, og
samtlige av de spurte planlegger å ta avsluttende
eksamen det nærmeste året.
Her er noen av funnene:
• 76 prosent synes mulighetene for utvikling
og læring er det viktigste når
man begynner i sin første jobb. 21
prosent trekker fram lønn, og 46 prosent
ønsker en fast grunnlønn.
Ferdig med studenteksamen og klare for jusstudier – men svenske jusstudenter vil
ikke jobbe i det offentlige (foto: Bengt af Geijerstam/Bildhuset/imagebank.sweden.se).
• 65 prosent peker på hvordan mulighetene
er for å kombinere yrkesliv og
barn. Dette er et spørsmål der det er
ganske stor forskjell på menn og
kvinner. Litt over 50 prosent av mennene
mener det er viktig, mens 73 prosent
av kvinnene mener det er viktig.
• 24 prosent av mennene synes det er
viktig å få overtidsbetalt, mens 42
prosent av kvinnene synes det
samme.
• Når det gjelder arbeidsgivers forretningsvirksomhet,
mener 55 prosent
at det er viktigst at det tas beslutninger
som følger lover og regler.
Bare fire prosent mener det viktigste
er at virksomheten gir stort økonomisk
utbytte for eierne.
• De fleste ønsker å jobbe med allmenn
jus og avtalerett. Strafferett og folkerett
kommer som nummer tre og fire.
Nederst på listen ligger patentrett, ITrett
og transportrett. Det er også her
en del kjønnsforskjeller. Det er f.eks.
20 prosent flere kvinner enn menn
som ønsker å jobbe med familierett.
• Privat sektor, helst advokatkontor, er
mest populært. Men også justis- eller
utenriksdepartementet, domstolene
og internasjonale organisasjoner kommer
høyt opp. På bunnen ligger interesseorganisasjoner,
kommuner og fylkeskommuner.
Påtalemyndigheten
kommer heller ikke særlig godt ut.
• Bare fire prosent tror den første jobben
kommer via en stillingsannonse i
avisen. Studentene tror man selv må
kontakte arbeidsgiver eller bruke eget
nettverk. De mannlige studentene
stoler oftere på det personlige nettverket.
• 3 av 10 tror ikke at arbeidsoppgavene
på den første arbeidsplassen vil motsvare
utdannelsen.
• Kvinnelige studenter forventer å få
lavere lønn enn sine mannlige medstudenter.
• Nesten annenhver student kunne
tenke seg å starte eget firma.
• 6 av 10 kvinner tror at foreldrepermisjon
kan få negative følger for karrieremulighetene.
44 Juristkontakt 8 • 2004