Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

MENINGER Mer effektiv strafferettspleie «På tross av myndighetenes offensive satsing, er det klare indikasjoner på at strafferettspleien i Norge er på veg inn i et uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig. Større rettssaker tar mer og mer form av underholdning.» Av Nils Skaar I noen år nå har det foregått en viss opprusting av domstolene. Myndighetene har tilført ressurser både i form av nye stillinger, lokaler og teknisk utstyr. Det er også investert i etterutdanning. Det er satset tilsvarende på påtalemyndigheten, politiet, kriminalomsorgen og fengselsvesenet. Satsingen har i noen grad vist seg igjen som økt kapasitet, kortere ventelister etc. På tross av myndighetenes offensive satsing, er det klare indikasjoner på at strafferettspleien i Norge er på veg inn i et uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig. Større rettssaker tar mer og mer form av underholdning. Mediene og forsvarsadvokatenes roller blir mer fremtredende. Sakene prosederes utilslørt i TV og aviser, både før og under hovedforhandling. Private etterforskere av variabel kvalitet er i ferd med å bli ny sentral aktør. Tiden som går med til å avvikle hovedforhandlingen i straffesaker, øker uten noen målbar kvalitetsheving. Denne utviklingen må snus. En mer rasjonell gjennomføring av rettsmøtene vil være et like effektivt bidrag til avvikling av domstolenes ventelister som flere dommerstillinger. Domstolens posisjon svekkes ved at rettens administrator mister noe av styringen på prosessen. Folkets tillit svekkes og systemet står i fare for å miste den nødvendige troverdighet. Dette bør det gjøres noe med. Domstolene må profesjonaliseres Dagens opplyste publikum krever profesjonell behandling fra offentlige myndigheters side i alle sammenhenger. Profesjonell behandling og solide fagkunnskaper er et helt nødvendig fundament for tillit. I tillegg kreves effektivitet. Når offentlige tjenester skal produseres og leveres, må det derfor legges økende vekt på kvaliteten i innholdet og hurtigheten ved leveringen. Kravene til domstolene er – og bør være – ekstra strenge. Dommeren er den klart mest sentrale aktøren i strafferettspleien. Det er derfor av avgjørende betydning at det rekrutteres dommere av høy standard. Blant annet fordi vi har et lite fagmiljø i Norge, har det vært ansett som en styrke at domstolene har kunnet rekruttere dommere fra en rekke forskjellige fagmiljøer. Grunnvilkåret har vært juridisk embetseksamen. Det er grunn til å spørre om tiden nå er moden for en spesialisert utdanning. Skal det fortsatt være slik at «alle» jurister skal kunne søke dommerstillinger, må det i hvert fall stilles vesentlig strengere krav til tilleggsutdanning før tiltredelse og mer omfattende etterutdanning. Det er ikke gitt at juridisk embetseksamen kvalifiserer til å lede en hovedforhandling slik at den både blir og fremstår som tillitvekkende og effektiv. Ordningen med legdommere bør avvikles Det viktigste bidraget til mer profesjonelle domstoler vil likevel være å avvikle ordningen med legdommere, herunder også juryen. Hovedbegrunnelsen for å introdusere ordningen med legdommere var i sin tid folkets manglende tiltro til embetsverket. Begrunnelsen var sikkert holdbar da, men står ikke på egne ben i dag. Embetsverket representerer ikke lenger noen elite, verken kunnskapsmessig, økonomisk eller sosialt. Dommerne er for lengst steget ned fra «sin høye hest». Overfor en demokratisk skolert befolkning med god allmennutdanning kan domstolenes autoriteten bare opprettholdes ved at en godt trimmet organisasjon med høy kompetanse leverer solid fagarbeid. Legdommeren har ingen naturlig plass i en slik organisasjon. Det er på mange måter et paradoks at samtidig som kravene til faglig standard øker for fagdommernes vedkommende, endres kriteriene for utvelgelse av legdommere på en måte som lett gir motsatt resultat. Like mange av hvert kjønn er allerede et innarbeidet krav. Dessuten bør ungdommen være representert, alle sosiale lag, by og land etc. Kravet om variert etnisk bakgrunn er på vei. Det foretas undersøkelser som viser at gjennomsnittsinntekten blant legdommerne er høyere enn blant de som tiltales, at ungdomskriminelle dømmes av pensjonister etc. Ingen spør om legdommernes kvalifikasjoner. Antakelsen synes å være at alle myndige norske statsborgere med et rent rulleblad er kvalifiserte til å være dommer og til å delta ved avgjørelsen av et hvilket som helst spørsmål som forelegges domstolen. Det kan åpenbart ikke være riktig. Hertil kommer at legdommerne fungerer som sand i maskineriet gjennom en jevn strøm av søknader om fritak, sykdomsforfall etc. Den omfattende bruken av legfolk gjør dessuten systemet unødvendig tungvint. At det også har en økonomisk side, er knapt verd å nevne. Jurysystemet gir forsvarsadvokatene ekstra rom for å spille på fordommer av ymse slag, det være seg fordommer knyttet til kjønn, religion, etnisk bakgrunn e.l. Spillerommet blir ekstra stort fordi juryen slipper å begrunne sine avgjørelser. Det går dessuten med mye unødvendig 40 Juristkontakt 8 • 2004
tid på juridiske problemstillinger som er elementære for fagdommerne. I stadig flere saker må legdommerne ta standpunkt til komplekse spørsmål av f.eks. teknisk, økonomisk eller medisinsk art. Selv om det da bringes inn sakkyndige som kan bistå domstolen, kreves det ofte en intellektuell trening som mange legdommere mangler. Forsvaret i en slik straffesak kan da baseres på å skape usikkerhet og forvirring. En legdommer som ikke fullt ut forstår bevisføringen, har ikke noe annet valg enn å stemme for frifinnelse. Det er rett nok bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, men det er like fullt ille at skyldige går fri. Advokatens rolle Tiden er også overmoden for å reetablere advokatens rolle. Det skal selvsagt ikke underslås at advokatene har en viktig og nødvendig rolle i strafferettspleien, men systemet er ikke tjent med at de overtar hovedrollen, slik de nå er i ferd med. Forsvarsadvokaten skal kontrollere at spillereglene følges og reagere når de brytes. Han skal også være tiltaltes talerør under prosessen, men saken skal prosederes i rettssalen, ikke på tinghustrappa. Det frie advokatvalget synes å ha blitt «en hellig ku». Advokatstanden markedsfører dette som en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er det ikke. Rettssikkerheten er ivaretatt når tiltalte får juridisk bistand av god faglig standard. Det ligger ingen ekstra rettssikkerhet i at bistanden ytes av en bestemt navngitt advokat med eller uten stjernestatus. Et personvalg fra tiltaltes side bør derfor vike når det gis en saklig begrunnelse, f.eks. at personvalget vil medføre utsettelse av hovedforhandlingen i saken. Det må være tilstrekkelig at tiltalte får velge blant de advokatene som er tilgjengelige på det tidspunkt saken kommer opp. Tiltalte bør også kunne henvises til å velge blant tilgjengelige advokater innenfor et naturlig avgrenset geografisk område. Hentes advokaten utenfor dette området, må det offentlige i hvert fall kunne nekte å betale de ekstrakostnadene det påfører saken. Det finnes regler om dette. Problemet er dels at de er for svake, dels at de ikke anvendes i tilstrekkelig grad. En tiltalt bør bare ha én forsvarsadvokat. Dette utgangspunktet er etter hvert blitt grundig uthulet. I litt større straffesaker, særlig de med høy medieprofil, synes det etter hvert å være mer regel enn unntak at det opptrer to advokater for hver tiltalt. Ikke bare aksepteres det at en tiltalt representeres av to advokater på samme tid, de oppnevnes til og med på det offentliges bekostning. Prosessen blir tilsvarende vidløftig. For noen år siden ble det etablert en ordning med bistandsadvokater for voldsofre. Det er vel og bra at voldsofre får juridisk bistand på det offentliges bekostning og at de på gitte vilkår får erstatning, men hele ordningen burde vært ivaretatt av forvaltningen. Dagens ordning er slik at den oppnevnte bistandsadvokaten møter i retten under hovedforhandlingen med visse prosessuelle rettigheter og prosederer fornærmedes erstatningskrav. Dette er også med på å gjøre prosessen mer vidløftig en nødvendig, samt forskyve fokus bort fra sakens hovedtema. Ofte er det heller ikke noe rimelig forhold mellom de utmålte erstatningene og bistandsadvokatenes salærkrav. Hvor er politijuristene i mediebildet? Politimester em. Knut Austad ba i siste nummer av Juristkontakt om svar på spørsmålet: Hvorfor deltar ikke Politiembetsmennenes Landsforening i samfunnsdebatten? Av politimester Ansten Klev, leder av Politiembetsmennenes Landsforening Det er for så vidt symptomatisk at spørsmålet stilles gjennom Juristkontakt, ikke gjennom foreningens eget blad Politiembetsmennenes Blad. Det viser noe av dilemmaet ved å komme til orde og bli hørt: Når Juristkontakt fremmer synspunkter på kriminalpolitikk og andre kontroversielle spørsmål om politimetoder etc,er det naturlig nok juristenes felles problemer og felles problemstillinger som først og fremst gis spalteplass. Dersom det er sprik mellom sentrale myndigheters syn og synet til fagorganisasjonene, går media til de største fagforeningene og gjerne de med kontroversielle meninger i vår etat. Da faller som oftest PEL igjennom. Politiembetsmennenes Landsforening har ofte meninger om kriminalpolitiske tiltak. Disse finnes som oftest i høringene vi besvarer, men blir sjelden referert i media, uansett hvor gode og velbegrunnede de er. Og skjer det en sjelden gang at vi siteres, kan vi oppleve at det kobles opp mot et intervju med formannen i Politiets Fellesforbund (PF) på en slik måte at det høres ut som vi er PFs underavdeling! Akkurat det skjedde for et par ukers siden. Det er nemlig PF og Arne Johannesen som i medias øyne representerer politiets ansattes syn i politidebatten og som derfor har interesse. Derfor blir vi ikke hørt, sitert eller invitert. Dette er dessverre virkeligheten som vi må forholde oss til. Dersom politijuristene blir vurdert som interessante av media, er det som oftest som påtalejurister. Og da er det advokater, statsadvokater og dommere som kommer til orde – deres synspunkter «slår» som oftest bedre. Juristkontakt 8 • 2004 41
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7 and 8: Er lover og regler bare noe som kan
Page 9 and 10: Utvalg foreslår felles lovgivning
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17 and 18: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 19 and 20: Høyesterett i USA har fastslått a
Page 21 and 22: Thurgood Marshall Federal Judiciary
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31 and 32: for at disse forholdene ikke «i de
Page 33 and 34: «Selv om det skulle legges til gru
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39: Møtelederens vanligste tabber •
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51 and 52: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 53 and 54: Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forh
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60: HVA SKJER? What’s in it for me? -

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?