Juristkontakt 8 - 2004

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 8 – 2004 38. ÅRGANG 

uristkontakt 

70-tallets Geijer-affære på nytt: 

Da svensk maktelite 

kneblet pressen 

John Christian Elden: 

Tiltale for fyllekjøring 

i villfarelse? 

Paragrafer og realiteter: 

Sosiale rettigheter 

- finns dom? 

Hvem skal ha betalt for overtid?

www.universitetsforlaget.no 

Tidsskrifter 

Arbeidsrett 

Et nytt tidsskrift for arbeidsrettslige 

spørsmål i vid 

forstand. Den sentrale kilde for 

dem som vil følge med i den 

arbeidsrettslige utviklingen. 

4 hefter pr. år. 

Institusjon/ Privat: kr. 775,- 

Student: kr. 350,- 

fra Universitetsforlaget 

Bestill abonnement for 2005 

– få med siste nummer av 2004-årgangen! 

NYHET 

Jussens venner 

Aktuelt, pensumrelevant og 

med faglig perspektiv. Leses av 

de fleste jusstudenter og 

praktiserende jurister i Norge. 




Lov og Rett 

Det sentrale fagtidsskriftet for 

jurister og for enhver student 

som vil følge med i den 

juridiske fagutvikling og 

debatt. Tidsskriftet inneholder 

fagartikler, anmeldelser av 

juridisk litteratur og kommentarer 

til aktuelle juridiske 

spørsmål. 




Skatterett 

Dyptpløyende og fremtidsrettet 

om utviklingen i norsk 

skatte- og avgiftsrett. 

Inneholder artikler og debatter 

om skatterettslige, skatteøkonomiske 

og skattepolitiske 

spørsmål. 




Nordisk Tidsskrift for 

Menneskerettigheter 

Nordens ledende tidsskrift for 

faglig begrunnet informasjon, 

debatt og kritikk av menneskerettighetsspørsmål. 


Institusjon: kr. 550,- Privat: 

kr. 385,- Student: kr. 200,- 

Tidsskrift for Rettsvitenskap 

Bindeledd mellom Nordens 

jurister – for felles nordisk rettsvitenskap. 

Tidsskriftet setter de 

mer prinsipielle problemene 

under debatt og publiserer 

artikler på et høyt vitenskapelig 

nivå. Nordisk Domssamling er 

inkludert 2 ganger i året. 


Institusjon/ Privat: kr. 665,- + 

60,- Student: kr. 350,- + 60,- 

For mer informasjon: www.universitetsforlaget.no/tidsskrifter 

For bestilling: abonnement@universitetsforlaget.no 

Tlf. 24 14 75 00 Fax. 24 14 75 01

Juristkontakt 8/04 

6 

26 

22 

18 

Rettigheter? 

Våre sosiale rettigheter står i kø 

i lovparagrafene. Men når vi 

kommer til realitetene – hvor 

mye er loven verdt da? Og er 

loven lik for alle, slik vi liker å 

tro? 

Horekunder? 

En ny bok om den 

svenske Geijeraffæren, 

en bordellskandale 

innen 

svensk elite på 70- 

tallet, avslører 

omfattende mørklegging 

og medieknebling. 

Mens ABBA 

herjet hitlistene. 

Fyllekjøring? 

Hva betyr «påvirket» i veitrafikklovens 

forstand når rusen ikke 

kan måles i promille? Advokat 

John Christian Elden antyder at 

en del tiltalebeslutninger er tatt 

ut i villfarelse. 

Rett til rett? 

Mye tyder på at de 

såkalte «enemy 

combatants» ble 

internert på Cuba av 

Bush-administrasjonen 

for at de ikke 

skulle kunne påberope 

seg rettslig 

prøving av interneringen. 

5 

6 

12 

18 

22 

26 

30 

36 

40 

44 

45 

48 

51 

NJ-kommentaren: 

Juristforbundet staker ut ny kurs 

Helse og sosial i rettighetssamfunnet: 

Trøste og bære! 

Er ikke rettighetene verdt noe? 

Siden sist 

Krigen mot terror for retten: 

USAs Høyesterett bremser Bush 

«Påvirket» i veitrafikklovens forstand: 

– Villfarelse bak enkelte tiltalebeslutninger 

Gammel svensk skandalehistorie 

på nytt: 

Justisministeren, statsministeren 

og bordellet 

Sivilombudsmannen: 

Avslag på byggetillatelse for 

fellesbrygge 

Lederskolen: 

Utbyttet er møtelederens ansvar 

Meninger 

• Nils Skaar: 

Mer effektiv strafferettspleie 

• Politimester Ansten Klev: 

Hvor er politijuristene i mediebildet? 

• Advokat Ole Løken: 

Høyesterett på villaveier? 

Svenske jusstudenter: 

– Det offentlige? Nei takk! 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

52 

Overtidsbetalt? 

Arbeidsmiljølovens krav til overtidsbetaling 

gjelder ikke 

arbeidstakere med en «særlig 

selvstendig stilling». Men hva 

er nå det? 

52 

54 

59 

Klart svar 

• Rettigheter som den jeg 

vikarierer for? 

• Hvem skal ha betalt for overtid? 

Jurister 

What’s in it for me?

Ny viktig bok om politiets 

arbeid i samfunnet 

“POLITILIV” 

Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år 

Boken “Politiliv” er gitt ut av Nordisk Kriminalkrønike 

AS og er den eneste boken i sitt slag i 

Norge. 

POLITILIV 

Jørn-Kr. Jørgensen 

Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år 

Boken forteller om hvordan politiet er bygget 

opp og fungerer i landet vårt. “Politiliv“ har en 

vesentlig biografisk profil, der mange norske 

politiledere biograferes i egne kapitler. 

Boken er rik på illustrasjoner; også bilder 

som aldri har vært publisert tidligere. 

PRIS – kr. 348,- 

Nordisk Kriminalkrønike A/S 

Jørn-Kr. Jørgensen (1954-) er rådgiver knyttet til 

Oslo politidistrikts informasjonsavdeling (siden 1982) 

i Politihuset i Oslo. Han har arbeidet som journalist i 

Norge, USA og Sri Lanka, og har tidligere gitt ut bl.a. 

bøkene “I livets manesje” – om Cirkus Arnardo 

(sm.m. Finn Jor), “Te med elefanter” – opplevelsesbilder 

fra et solskinnsparadis i Det indiske hav, “De 

trodde på en ny dag” – om norsk politi i konsentrasjonsleire 

under 2. verdenskrig (sm.m. E. Dahlin og 

P.O. Johansen), biografien “I grenseland” – fra en 

psykiaters liv (sm.m. Nils Retterstøl), “Den lengste 

reisen” – fragmenter fra en psykoanalyse og 

“Guddommelig kvinnegnist” – om oberst Othilie 

Tonnings liv og virksomhet innen Frelsesarmeen i 

Norge. Jørgensen tok i 2003 initiativet til nyutgivelse 

av Dag Hammarskjölds bok “Veimerker” fra 1963 og skrev et forklarende etterord. Han har 

også skrevet og redigert to bind av bokverket Kriminalitet i Norge, pluss at han har skrevet et 

50-talls biografier i Norsk Biografisk Leksikon. Jørgensen er redaktør av Oslo politidistrikts 

kontakt- og informasjonsorgan, OP-Magasin, og bestyrer Politiutstillingen i Oslo. 

Han oppgir at han er ustraffet. 

“Politiliv” kan kjøpes i 

din lokale bokhandel, 

eller direkte fra: 

Nordisk Kriminalkrønike AS 

P.B. 6384 Etterstad 

0604 Oslo 

Telefon 22 65 30 80 

Telefaks 22 65 49 62

NJ-kommentaren 

Juristforbundet 

staker ut ny kurs 

Hvor er vi, og hvor går vi? 

Dette er tidløse spørsmål 

som også gjelder for Norges 

Juristforbund (NJ). Hovedstyret 

har nettopp avsluttet en strategidiskusjon 

som ble påbegynt etter 

representantskapsmøtet i februar. 

Målet har vært å tydeliggjøre 

hvilke oppgaver forbundet skal 

fokusere på i årene fremover. I 

samarbeid med sekretariatet har 

styret definert sentrale aktivitetsområder 

og knyttet konkrete 

mål til hver av disse. 

NJ er ingen endimensjonal 

organisasjon. Vi er fagforening, 

men samtidig også profesjonsforening. 

Vi bruker betydelig 

med energi på bistand, rådgivning 

og lønns- og tariffarbeid, 

men må samtidig ha et profesjonspolitisk 

siktemål. 

Medlemsservice betyr ulike ting 

for ulike medlemsgrupper. 

Aktivitetsmangfoldet er uansett 

stort, og per i dag er det ikke 

grunnlag for å nedprioritere noe 

av den nåværende virksomheten. 

Den såkalte kjernevirksomheten 

skal da også videreføres 

på samme nivå som i dag. 

Utfordringen for planarbeidet 

har primært vært å finne hovedsatsingsområder 

som supplerer 

den medlemsservice og de aktivitetene 

vi driver i dag. 

Profilering og markedsføring 

av de juridiske profesjonsgruppene 

har fått en helt sentral 

plass i den nye strategiplanen. 

Det er viktig at juridisk kompetanse 

synliggjøres. Ikke minst er 

det viktig å få frem hvordan 

denne kompetansen er avgjørende 

for det moderne samfunns 

evne til å fungere. 

Forvaltningsjuristene er 

f.eks. en av forbundets største 

grupper, men kanskje den minst 

profilerte av dem. Den siste 

maktutredningen pekte på juristenes 

økende betydning, og det 

er nå opp til oss selv å utdype 

hva som ligger i denne betydningen. 

Etikk og yrkesstolthet vil 

bli sentrale nøkkelord i dette 

arbeidet. 

I tillegg vil lønnspolitikk nødvendigvis 

være en sentral aktivitet. 

Vi er fortsatt langt unna de 

tariffpolitiske målene vi har satt 

oss. Hovedstyret ønsker i tillegg 

å fokusere på øvrige medlemsfordeler. 

Per i dag har vi gode 

medlemstilbud innenfor bank og 

forsikring – og på enkelte andre 

områder. Selv om dette aldri vil 

bli noen hovedgrunn for å melde 

seg inn i NJ, ønsker vi at det 

også skal være økonomisk regningssvarende 

å være medlem. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

Juristkontakt 8 • 2004 5

Helse og sosial i rettighetssamfunnet: 

Trøste og bære! 

Er ikke rettighetene verdt noe? 

Av Ole-Martin Gangnes 

6 Juristkontakt 8 • 2004

Er lover og regler bare noe som kan betraktes som anbefalinger? Må man ha advokathjelp for 

å få den hjelpen man har krav på? Maktutredningen konkluderte med at vi lever i rettighetssamfunnet. 

Men er det i så fall bare den sterkestes rett? 

Nylig samlet Advokatforeningen inn 6000 gratistimer fra landets advokater til TV-aksjonen 

for å hjelpe på dette feltet. Hvorfor er det nødvendig? 

– Helse- og sosialfeltet er et område der det er mulig for det offentlige å begå systematiske 

lovbrudd, sier advokat Helge Hjort. 

Han ble utskrevet fra psykiatrisk 

sykehus, men kona advarte mot at han 

kom til å ta livet av seg. Hun ble ikke 

hørt. Kort tid etter begikk mannen selvmord. 

Men til tross for at hun flere 

ganger opplyste sykehuset om ektefellens 

planer om å ta livet av seg, kom 

ikke noe av det med i journalen hans. 

Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte 

med at det forelå brudd på kravet 

til forsvarlighet og journalføring. 

Sykehuset fikk kritikk. Tilbake sitter 

en enke med stor mistro til «systemet». 

Hennes advokat Helge Hjort har 

opplevd at mange får seg overraskelser 

når paragrafer møter virkeligheten i 

saker som angår helse, sosial og trygd. 

– Særlig i sosialsaker. Det er så å si 

umulig å prøve disse sakene rettslig, sier 

han til Juristkontakt. 

Vagt og flertydig 

Maktutrederne mener vi befinner oss i 

rettighetens tid og at juristene er blitt en 

betydelig maktfaktor. 

Men advokat Helge Hjort tror ikke 

utrederne har fått med seg hele virkeligheten. 

Han jobber i dag for advokatfirmaet 

Hestenes Dramer og har bak seg ti 

år som helseog sosialombud for Oslos 

borgere. 

Han påpeker at både pasientrettighetsloven, 

forvaltningsloven og sosialtjenesteloven 

gir rikelig rom for skjønn. 

Retten til fri rettshjelp er snever, og lovbrudd 

får ikke nødvendigvis så store 

konsekvenser. 

– Jeg har sagt det tidligere, men det 

er mulig å begå systematiske lovbrudd 

på dette området, sier han. 

Rettighetene er heller ikke så klare 

som mange tror. Han trekker bl.a. frem 

mulighetene for å klage i sosialsaker. 

Sosialtjenestelovens § 8-7, lyder slik: 

«Fylkesmannen kan prøve alle sider av 

vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie 

skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre 

vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.» 

– Legg merke til setning nummer to. 

Hvem kan si hva som er urimelig eller 

ikke?, kommenterer han. 

Og hva er det frie skjønnet i vurderingen 

av en vanskelig livssituasjon? I 

samme lovs § 5-2 heter det: 

«Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv 

om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk 

hjelp til personer som trenger det for å 

kunne overvinne eller tilpasse seg i en vanskelig 

livssituasjon.» 

– Helse- og sosialfeltet er et 

område der det er mulig for 

det offentlige å begå systematiske 

lovbrudd, sier advokat 

Helge Hjort (foto: Ole- 

Martin Gangnes). 


– Spørsmålet er hva som skal tilfredstille 

kravet til en vanskelig livssituasjon. 

Det som fremstilles som rettigheter, er 

vagt og flertydig. Vi er i det hele tatt veldig 

skjønnsopptatt i Norge, på godt og 

vondt. Det kommunale selvstyret og 

budsjettsituasjonen blir ofte det bestemmende, 

sier Hjort. 

Profesjoner og posisjoner 

Han opplever at det er et stort udekket 

rettshjelpsbehov. 

– Trygdesaker er omfattet av ordningen 

med fri rettshjelp, men det er 

satt en stykkprisgrense på syv timer. Det 

sier seg selv at det er begrenset hvor 

mye arbeid dette kan dekke. Men det er 

jo bedre enn ingenting, slik det er i sosialsaker, 

sier han. 

– I saken der en suicidal psykiatrisk 

pasient ble utskrevet, skjedde det uten 

noen oppfølging. Det endte tragisk nok 

med at han tok livet av seg. De pårørende 

klaget saken inn for 

Fylkesmannen og vant fram der. 

Vanligvis er heller ikke dette området 

innenfor fri rettshjelp, men jeg søkte og 

fikk innvilget fem timer. Jeg brukte for 

øvrig ett år på i det hele tatt å få ut alle 

papirene i saken, forteller han. 

Erfaringene han har gjort med det 

offentlige byråkratiet, oppsummerer han 

slik: 

– Byråkratiet har et utviklingspotensial. 

Dette fant jeg ut gjennom de ti 

årene som ombud og nå som advokat. 

– Men hva med jurister i forvaltningen. 

Skal ikke de være garantister for at 

folks rettssikkerhet blir ivaretatt? 

– Det er ikke profesjonene som 

bestemmer holdningen i de fleste tilfeller. 

Det er mer posisjonene, sier han. 

Helge Hjort har erfart de ulike tilsynsorganene 

har veldig forskjellig praksis. 

– En del av dem kan man lure på om 

det i det hele tatt er noen vits i å gå til. 

Da vi i 1990 så på klagesaker til fylkesmannen 

i Oslo om sosialhjelp, viste det 

seg det hadde kommet inn 1973 klager 

og at det var omgjort vedtak i bare to av 

dem. Jeg opplever at også Helsetilsynet 

kan være meget tilbakeholdne. Når det 

gjelder trygdesaker, er situasjonen 

bedre. Trygderetten har vel en omgjøringsprosent 

på rundt 35, forteller han. 

Som helseog sosialombud i Oslo frem til 2001 vurderte advokat Helge Hjort å 

gå til kollektiv rettssak mot Oslo komme på vegne av byens pleietrengende (foto: 

Ole-Martin Gangnes). 

Vurderte rettssak 

mot kommunen 

Da Helge Hjort gikk av som helseog sosialombud 

i 2001, avslørte han at han hadde vurdert å gå 

til kollektiv rettssak mot Oslo kommune på vegne 

av byens pleietrengende. 

Han brukte eksempler fra to bydeler for å beskrive hvordan de 

trakk tilbake hjemmehjelpstjenester som var gitt etter lovbestemte 

vedtak. Det fikk heller ingen konsekvenser for bydelene 

og kommunen da Fylkesmannen fant inndragelsen av tjenestene 

ulovlig. 

– Vi har ikke vunnet gehør for en erstatning i det hele tatt, 

selv om vi har forsøkt fra flere synsvinkler. Den eneste muligheten 

jeg ser, er å gå rettens vei. Men sjansene er små, og sakene 

er ressurskrevende for de enkelte eldre, sa han til Dagbladet 

den gang 

– Tanken om å gå til en kollektiv rettssak mot myndighetene 

har streifet meg, men med en viss beklagelse har jeg 

slått den fra meg. Det er bare én lovbryter som er så heldig at 

han uten konsekvenser kan bryte loven på denne måten, og 

det er den offentlige myndighet. Når en bydel kan gjøre urett 

på denne måten, krever det stor avstand til dem det faktisk går 

utover, sa Helge Hjort. 


Utvalg foreslår 

felles lovgivning 

Et lovutvalg, ledet av professor Jan Fridthjof Bernt, leverte nylig fra seg forslag til harmonisering av 

den kommunale helseog sosiallovgivningen. Her foreslås det felles regler for saksbehandling og 

enklere klageadgang. Ansvarsfraskrivning kan også bli vanskeligere. 

Den som fyller vilkårene etter 

Kommunehelsetjenesteloven eller 

Sosialtjenesteloven, har rettskrav på nødvendig 

hjelp fra kommunen. Med rettskrav menes 

i denne sammenheng at tjenestemottaker kan 

kreve at fylkesmannen pålegger kommunen å 

oppfylle sin ytelsesplikt, og at han eller hun 

om nødvendig kan bringe saken inn for domstolene 

som kan gi dom for at plikten til å gi en 

tjeneste skal oppfylles. Det er her tale om rettslige 

forpliktelser som kommunen – på samme 

måte som i forhold til kontraktsparter eller ved 

erstatningssansvar – ikke kan unndra seg 

under henvisning til manglende budsjettmessig 

dekning«, heter det i NOU 2004:18. 

Lettere å klage 

Utvalget leverte i oktober fra seg forslagene 

til helseog omsorgsminister 

Ansgar Gabrielsen. Utvalgets mandat har 

vært å utrede og foreslå tiltak for bedre 

harmonisering av de kommunale helseog 

sosialtjenestene. Utvalgets foreslår: 

• Felles lov for de kommunale sosialog 

helsetjenestene. 

• Felles regler for saksbehandling, 

overprøving og kontroll med slike 

avgjørelser, med utgangspunkt i 

Forvaltningslovens regler. 

• Forenkling av klagereglene ved at 

alle vedtak om tildeling av tjenester 

etter utkastet kan påklages til én 

instans – fylkesmannen. Utvalget forslår 

også at kommunen skal oversende 

klagen til fylkesmannen innen 

fire uker etter at den er fremsatt, selv 

om klagen ikke er ferdigbehandlet 

fra kommunens side. 

• Utvidelse av kravene om journalføring 

og dokumentasjon, som i dag er 

begrenset til helsepersonell, til også å 

gjelde sosialtjenestepersonell. 

• Fylkesmannens overprøvingskompetanse 

utvides til å gjelde alle sider av 

vedtaket på lik linje med det som 

ellers gjelder ved klagebehandling. 

• Tjenestemottakere som mottar flere 

tjenester, skal ha rett til ett vedtak 

som gjelder det samlede tjenestetilbudet 

• De rettslige skillene mellom tjenester 

i og utenfor institusjon fjernes, slik at 

et fleksibelt og samordnet tjenestetilbud 

for tjenestemottakerne sikres. 

• Innføring av krav om faglige minstestandarder 

for både sosialog helsetjenester. 

• Kommunen har en selvstendig plikt 

til å utarbeide individuell plan for 

tjenestemottakere med behov for 

langvarige og koordinerte tjenestetilbud. 

Trenede jurister 

Hvilke konsekvenser dette får, er usikkert. 

Utvalget presiserer at det ikke foreslår 

noen nye rettigheter, men at det 

dreier seg om en presisering av eksisterende 

rettigheter. 

Utvalget begrunner forslaget om å 

lage en felles lov for de kommunale 

sosialog helsetjenestene på denne 

måten 

«Hovedformålet med en felles lov er å etablere 

et regelverk som er oversiktlig og lett å 

bruke og forstå for både tjenestemottakere og 

tjenesteytere. Det er videre en viktig målsetting 

å hindre ulikheter i regelverket eller i praktiseringen 

av dette som skaper vansker for samordning 

av, og samhandling mellom, de ulike 

Jan Frithjof Bernt er professor ved 

Det juridiske fakultet i Bergen og 

leder av lovutvalget for kommunale 

sosialog helsetjenester 

(foto: Magnus Vabø). 

tjenestene. Her er det en utfordring å unngå at 

loven blir for stor og uoversiktlig, eller så 

abstrakt, generell eller teknisk at det blir vanskelig 

å utlede klare rettslige virkninger av 

reglene for andre enn trenede jurister», skriver 

utvalget. 

Det foreslås også å lage faglige minstestandarder: 

«Tjenestemottakerne er i stor utstrekning 

personer i en livssituasjon som gjør det vanskelig 

for dem å ivareta sine interesser 


gjennom politiske prosesser, og vil i mange 

sammenhenger heller ikke ha forutsetninger 

for å vurdere kvalitetene av det tilbud som gis. 

Krav om faglige minstestandarder er derfor 

nødvendig for å sikre at det blir stilt til rådighet 

de ressurser som er nødvendig for å oppfylle 

faglige og etiske minstestandarder», 

mener utvalget. 

Svarteperspill 

Når det gjelder adgangen til å klage, 

presiserer utvalget at rettssikkerheten 

må være sentral: 

«Adgang til å klage på feil og mangler ved 

offentlig tjenesteyting er en viktig del av borgerens 

rettssikkerhet i en moderne velferdsstat. I 

dette ligger også en forutsetning om at det må 

være overprøvingsregler som inngir tillit og 

som håndheves effektivt», skriver utvalget. 

Det foreslås en forenkling i klagereglene 

ved at alle vedtak om tildeling av 

tjenester, etter utkastet kan påklages til 

én instans. Lovutvalget mener denne 

bør være fylkesmannen. 

Lovutvalget foreslår at det skal gjøres 

mer helhetlige vurderinger. Det mener 

det må innføres et «samlet vedtak» og 

utarbeides individuelle planer: 

«Individuell plan tydeliggjør de enkelte tjenesteyteres 

og tjenestemottakerens ansvar og 

kan også bidra til å hindre ansvarsfraskrivelse 

eller svarteperspill mellom tjenester og sektorer.» 

Advokat Berit Reiss-Andersen (foto: Marit Aschehoug/Advokatbladet). 

– Rettighetssamfunnet 

ikke for alle 

Advokat Berit Reiss-Andersen dro i gang en innsamlingsaksjon 

blant landets advokater. Nå står 6437 timer med advokathjelp 

i en timebank. Hun tror timene skal få ben å gå på. 

Dokumentasjon 

Mange av dem som har behov for 

omfattende hjelpetjenester, kan være så 

svekket at de ikke vil kunne stille krav 

om individuell plan. Det foreslås derfor 

at kommunen har en plikt på eget initiativ 

til å utarbeide individuell plan for 

dem som fyller vilkårene. 

«Utarbeidelsen av slike planer, og tilhørende 

samlet vedtak, vil på kort sikt kunne 

medføre et ikke ubetydelig merarbeid for 

enkelte kommuner», skriver utvalget. 

Forslaget om å utvide kravet til journalføring 

begrunner utvalget med at: 

«Dokumentasjonen har en viktig funksjon 

ved internkontroll, tilsyn, ved eventuelle klageog 

erstatningssaker, evaluering og endring av 

tjenestetilbudet.» 

Det er i dag mye snakk om brukermedvirkning 

og ofte kun med en positiv 

vinkling. Utvalget peker på at det 

kan ha to sider: 

«Et strengt krav om medvirkning og selvbestemmelse 

vil kunne fungere som ansvarsfraskrivelse 

for tjenesteyter og kommunen.» 

Under TV-aksjonen «Hjerterom» ga 

landets advokater gratistimer til Kirkens 

Bymisjon og Rådet for psykisk 

helse. Flere firmaer har gitt 200 timer. 

Disse timene går inn i en timebank, 

der hver bank får en banksjef. Hver 

organisasjon melder inn rettshjelpsbehovet 

til banken. 

– Vi regner med at disse timene 

kommer til å få ben å gå på, sier advokat 

Berit Reiss-Andersen til Juristkontakt. 

Borgerrettigheter 

Reiss-Andersen sitter i styret til Kirkens 

Bymisjon. Hun har sett at 

mange som er innom organisasjonens 

virksomheter og institusjoner, 

har behov for juridisk hjelp. 

– Brukerne av disse organisasjonene 

har et udekket rettshjelpsbehov. 

Det kan dreie seg om både enkeltsaker 

og større prinsippelle saker. En 

rusmisbruker kan bli kastet ut fra boligen 

og må bo på gaten. Hvilke juridiske 

rettigheter har han? Oslo likningskontor 

har begynt å skjønnslikne 

prostituerte. Har de hjemmel til 

det? Det kan dreie seg om gjeldsordninger 

og samværsavtaler. Dessuten 

har organisasjonene selv et eget behov 

for hjelp. Bare Bymisjonen kjøper 

godt over hundre timer advokathjelp 

i året, forteller hun. 

Det kan også dreie seg om å 

hevde borgerrettighetene sine. 

– Dette med å oppholde seg i det 

offentlige rom er noe som er interessant 

se på, mener Berit Reiss-Andersen. 

Man ser også for seg at man skal 

drive generell rettsinformasjon. 

– Dette dreier seg slett ikke bare 

om hjelp til rusmisbrukere. Kirkens 

Bymisjon driver mange virksomheter. 

Man kan se for seg kurs og rådgivning 

på mange områder. Et aldershjem 

kan f.eks. ha behov for en 

informasjonskveld om testamenter, 

sier hun. 


Ryggen fri 

– Det er etter mitt syn en uheldig utvikling hvis medisinsk praksis 

blir styrt av jusen, mener professor Reidun Førde. 

Det er i Maktutredingens rapport «Makt og medisin» professor Reidun Førde fra Legeforeningens 

forskningsinstitutt og Senter for medisinsk etikk skriver om jusen og tilsynsmyndighetene. 

– En praksis bygd på «ryggen fri»-medisin for å unngå søksmål i etterkant av medisinsk 

praksis, blir unødig ressurskrevende og kanskje til og med unødig risikofylt for pasienten, 

mener hun. 

Førde mener utviklingen går «bort fra solidariske løsninger over til vekt på individuelle 

løsninger og styrking av individuelle retter». 

Og da trengs jurister. 

– Å klage på at jusen får mer makt over praksis, er ingen god mestringsstrategi for leger, 

skriver Førde. 

NJ-Forum: 

Hva er sosiale 

rettigheter 

verdt? 

Må man ha advokathjelp for å 

få det man har rett til? Hva er rettighetene 

våre verdt? 

Er juriststanden i forvaltningen tydelig 

nok? Er det behov for reformer? 

Alle typer advokater 

Som Juristkontakt omtalte i september, 

har Kirkens Bymisjon ansatt en 

såkalt gatejurist som skal kartlegge 

og kjempe for samfunnets utstøtte. 

– Vi kommer også til å samarbeide 

med gatejuristen Kirkens Bymisjon 

har ansatt. Jeg ser for meg at 

det kan bli dokumentert hvilket behov 

som finnes for rettshjelp på dette 

området. Både når det gjelder generelle 

og individuelle behov, sier 

Reiss-Andersen. 

– Hvorfor skal det være nødvendig 

med denne hjelpen? Lever vi 

ikke i rettighetssamfunnet, der rettighetene 

våre blir tatt vare på? 

– Den analysen stemmer nok ikke 

i forhold til alle mennesker i dette 

samfunnet. På mange områder eksisterer 

det ikke rettshjelpsordninger, og 

problemstillingene står i kø. 

Reiss-Andersen er glad for at alle 

typer advokater har gitt av sin tid. 

– Også typiske forretningsadvokater 

har gitt. Jeg har heller ikke opplevd 

at noen har spurt om de risikerer 

å få «skumle» personer inn på 

kontoret. De som har gitt, har sett at 

dette er noe som er målrettet og definert, 

sier hun. 

Hvis man regner ut fra en timepris 

på 1000 kroner, har gaven en 

verdi på over 6 millioner kroner. 

NJ-Forum, Norges Juristforbunds serie av 

debattmøter, setter fokus på rettigheter 

innenfor helseog sosialområdet – og stiller 

kritiske spørsmål rundt rettighetslovgivningens 

realiteter. 

Neste møte i NJ-Forum er lagt til tirsdag 

23. november 2004 kl 14.30-15.30 i møtelokalene 

til Trafikanten, Jernbanetorget 1 i 

Oslo (inngang fra foten av klokketårnet foran 

Sentralbanestasjonen). Enkel bevertning fra 

kl 14.00. 

Blant meningsytrerne kommer Jan 

Frithjof Bernt, professor ved Det juridiske 

fakultet i Bergen og leder av lovutvalget for 

kommunale sosialog helsetjenester, og 

Helge Hjort, advokat og tidl. helseog sosialombud 

i Oslo. Flere detaljer følger på juristforbundet.no. 

Påmelding til Anne Wold på 

e-post aw@jus.no. Begrenset antall plasser. 

Vi skal skape et rent energieventyr 

BP søker 

Advokat 

Apropos Publicis. Foto: Espen Gees 

Kun elektroniske søknader, se www.bp.no 


Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Journalist: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Hjemme med syk hund 

Det danske firmaet fikk nok av det bedriftsledelsen hevder er lav arbeidsmoral 

blant yngre ansatte. Bedriftseier Kim Laursen forteller om en yngre ansatt med 

en syk hund som skulle opereres: – Han fikk naturligvis lov til å avspasere 

dagen for operasjonen. Men da han ringte dagen etter og forlangte en sykedag 

for å ta seg av hunden, satte jeg foten ned. Han ble rasende da han fikk beskjed 

om at det ikke kunne la seg gjøre, sier Laursen til seniorpolitikk.no. Nå ansetter 

han heller eldre personer fordi han mener de har høyere arbeidsmoral. 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 26. oktober 2004 

Forsidefoto: PhotoDisc 

Hjelper ikke ansatte med 

rusproblemer 

Ytterst få ansatte som misbruker alkohol 

eller andre rusmidler, får arbeidsgivers 

hjelp til å komme ut av uføret, 

skriver Dagsavisen. Ifølge Sverre Nesvåg 

ved Rogalandsforskning drikker fire til 

fem prosent av arbeidsstokken alkohol 

på en måte som åpenbart må skape 

problemer på jobben. Men det er bare 

for mellom en og tre promille av 

arbeidsstokken misbruket blir en sak 

etter at det er tatt opp med ledelsen. 

Prester sjekker ikke 

ekteskapsvilkår 

Fra 1. oktober er det Folkeregistret som 

står for kontrollen av vilkår for ekteskap og 

partnerskap. – Formålet med endringen er 

å få grundigere og mer ensartet håndheving 

av kravene i loven, sier barne- og familieminister 

Laila Dåvøy. 

– Det kan føre til færre tilfeller av bigami, 

ekteskap i strid med lavalderen og tilfeller 

der en utenlandsk statsborger ikke har 

lovlig opphold i landet, sier hun i en pressemelding. 

Departementet mener også at det 

skal kunne føre til færre tvangsekteskap. 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 8 – 2004 38. ÅRGANG 

Juristkontakt 

70-tallets Geijer-affære på nytt: 

Da svensk maktelite 

kneblet pressen 

John Christian Elden: 

Tiltale for fyllekjøring 

i villfarelse? 

Paragrafer og realiteter: 

Sosiale rettigheter 

- finns dom? 

Hvem skal ha betalt for overtid? 

Spesialdommere for rusmisbrukere 

Kriminelle rusmisbrukere kan bli dømt til behandling og ikke til fengsel. Etter 

modell av såkalte Drug Courts i Irland og Skottland ønsker Regjeringen at spesialdommere 

får ansvar for å skreddersy behandlingsopplegg og følge opp den enkelte 

rusmisbruker. Dommeren skal følge opp rehabiliteringen jevnlig med et spesialutnevnt 

team med representanter fra ulike kommunale etater, skriver Aftenposten. 

Et Dommerledet Narkotikaprogram (DN), som antagelig 

vil bli det offisielle navnet, skal ikke være 

aktuelt for personer som begår svært 

alvorlige lovbrudd. En rapport fra en 

arbeidsgruppe nedsatt av 

Justisdepartementet er nå ute på 

høring. Her foreslås det å opprette 

pilotprosjekter ved tingrettene 

i Oslo, Bergen, Trondheim og 

Stavanger, og at domstolene 

selv plukker ut motiverte dommere 

med bred erfaring.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Siden sist 

– Vi var da i losjen begge to 

Bodø-advokaten Nils Aga er frimurer av 

tredje høyeste grad i Norge. Han forteller at 

han flere ganger har opplevd at frimurerbrødre 

forventer særbehandling i retten. 

– Enkelte tror de kan bruke frimureriet til å 

slippe lettere unna, og noen reagerer dersom 

man går til sak mot «brødre», sier han 

til Dagsavisen. 

– I en sivilrettslig gjeldssak jeg førte mot 

en annen frimurer, mente motparten at det 

ikke var nødvendig av meg å gå så hardt ut 

mot ham. «Vi var da i losjen begge to», sa 

han. Aga mener det generelt kan være en 

fordel å være frimurer om man flytter til et 

nytt sted og må bytte nettverk. Da kan lokale 

frimurere være døråpnere. 

I Norge finnes det i overkant av 17.000 

frimurere. Av 4.645 mannlige medlemmer 

i Den Norske Advokatforening, er 258 frimurere. 

Det er mer enn 5 prosent, opplyser 

Dagsavisen. Jusprofessor Carl August 

Fleischer mener domstolene bør kontrollere 

om aktørene i retten er medlemmer av 

Frimurerlosjen. 

Arbeidet mens hun 

fikk trygd 

Juristen arbeidet for et statlig organ 

samtidig med at hun mottok trygd 

under fødselspermisjon. Det skjedde 

uten at hun varslet trygdeetaten om 

jobben hun hadde gjort. Nå har hun fått 

5000 kroner i bot for ikke å ha varslet 

trygdeetaten. 

Berammingslister på nett 

Berammingslistene på Norges domstoler er nå tilgjengelig på 

@ 

Internett. Listene viser 

kun berammede saker fra det nye saksbehandlingssystemet LOVISA, og domstolene vil 

forløpende gå over på denne løsningen fram til våren 2005, melder 

Domstolsadministrasjonen. Det hele finnes på www.domstol.no. 

Norge gir minst til uskyldige 

Norge er det skandinaviske landet som gir minst i erstatning til uskyldig straffeforfulgte. Den 

danske staten betaler minimum 638 kroner for hvert døgn en uskyldig sitter i langvarig varetekt. 

Uskyldige i Norge får 500 kroner døgnet for å sitte i fullstendig isolasjon, skriver 

Dagsavisen. 

Den norske stat utbetalte i første halvår i år 5.475.000 kroner til i alt 26 personer som 

søkte erstatning for uberettiget strafforfølgning. Dette innebærer at hver enkelt i gjennomsnitt 

fikk 210.000 kroner. 10 personer fikk avslag på sine krav. Etter det avisen erfarer, er en 

av de største postene forskuddsutbetalingen på over én million kroner til Fritz Moen som satt 

18 og et halvt år som uskyldig dømt for drapet på en jente i Trondheim. 

Vedtok å tiltale Røde Khmer 

Nasjonalforsamlingen i Kambodsja har vedtatt 

å stille de gjenlevende lederne av Røde 

Khmer for en domstol, melder New York 

Times. Ingen av lederne for det kommunistiske 

Røde Khmer-regimet er dømt for forholdene 

som skjedde mellom 1975 og 1979, 

og bare to sitter fengslet. En fjerdedel av 

befolkningen døde etter massehenrettelser, 

sult og sykdommer under Røde Khmer. 

Eksperter antar at minst 1,7 millioner døde, 

og noen beregninger viser at dødstallet kan 

være så høyt som 2.5 millioner. 

Syv tidligere ledere er i søkelyset, alle 

i seksti-sytti års alderen. Lederen Pol Pot 

døde i 1998. FN og Kambodsja ble i fjor 

enige om etablere en domstol etter årelange 

og vanskelige forhandlinger, men veien fram 

er fortsatt lang. Rettsvesenet i landet står 

svakt, og det er spørsmål om finansiering. 


Siden sist 


Vil sensurere Carl Is islamkritikk 

Muslimer i Norge aksjonerer for strengere håndhevelse av blasfemiparagrafen i straffeloven. 

Nylig overrakte en organisasjon kalt Human Concern Group 10 000 underskrifter til 

Stortingets justiskomité. Stortingsrepresentant Finn Kr. Marthinsen (KrF) utrykker forståelse 

for kravet. 

– Når vi får straffeloven til behandling, vil vi uttrykke det på den klare måte at dette er en 

paragraf som skal håndheves, sier Marthinsen ifølge Aftenposten. Den utløsende årsak til 

aksjonen skal være Carl I. Hagens tale til menigheten Levende Ord i Bergen. 

Drapsdømt professor fikk sparken 

Den amerikanske collegeprofessoren Paul Krueger bar i mange år på en mørk hemmelighet. 

Men i fjor sprakk det. Da ble det kjent at han hadde en fortid som trippeldrapsdømt. Nylig 

stod han fram i det amerikanske nyhetsprogrammet CBS 60 Minutes. Drapene skjedde i 

Texas for nesten førti år siden da han var 17 år. Han skjøt tre menn og fikk tre livstidsdommer. 

I fengslet utdannet han seg og tok en bachelor-grad. 

Fordi han viste en utrolig utvikling, ble han løslatt på prøve etter tolv år. Utenfor murene 

videreutdannet han seg, giftet seg , fikk barn og ble professor på et college. Ingen visste om 

fortiden hans, men skolen fant etter hvert ut at han var dømt for tre drap. Han fikk sparken, 

og i dag står han uten jobb. Selv sier han at han er hundre prosent rehabilitert. I 25 år i frihet 

har han vært lovlydig borger. – Kan noen fortelle meg hva mer jeg trenger å gjøre, sier han. 

Første drapsfrie dag 

på fem år 

Mandag 4. oktober var en merkedag 

i den amerikanske storbyen Chicago. 

Den dagen skjedde det nemlig ikke ett 

eneste drap i byen, kjent som en av 

USAs mest voldelige byer. Ikke siden 

1999 har byen opplevd en hel dag uten 

drap. Det var heller ingen som ble lagt 

inn med skudd- og knivsår, noe som 

er helt uvanlig. 

– Jeg ble overrasket da jeg våknet 

og sjekket mailen min, sier politimester 

Phil Cline til nyhetsbyrået AP. Han 

håper det er et tegn på at politiets 

intensive innsats mot vold har hjulpet. 

I oktober var det begått 112 færre drap 

enn på samme tid i fjor. I 2003 var det 

600 drap med skytevåpen og 3000 

væpnede overfall i Chicago. 

Skattegransking av 

svenske meklere 

I Sverige er det satt i gang skattegransking 

av en rekke eiendomsmeklere som er nullskatteytere. 

For skatteåret 2003 var det 112 

meklere som hadde null kroner i inntekt. 

Likevel bor flere på fasjonable adresser på 

Östermalm i Stockholm og kjører eksklusive 

biler, melder Dagens Nyheter. 

Pasientopplysninger 

til vaskeriet 

Skittent arbeidstøy med lommene fulle av 

sensitive notater om pasienter, havner 

stadig på fylkets fellesvaskeri, melder 

Adresseavisen. Det er legers og sykepleieres 

arbeidstøy fra St. Olavs Hospital som 

inneholder opplysningene. De gjenglemte 

pasientopplysningene skal i stor grad handle 

om enkeltlegers og sykepleieres skjemaer 

med oversikt over pasienter og notater 

om pasientene som brukes som et arbeidsverktøy 

i hverdagen. Men også ultralydbilder, 

id-kort og lignende kan finnes i 

lommene til helsepersonellet. 

Flere straffesaker 

krever tolk 

Oslopolitiet må stadig oftere bruke tolk 

under avhør av vitner, fornærmede og 

siktede i etterforskningen av straffesaker. 

I år vil Oslo politidistrikt alene bruke 

6,1 millioner kroner på tolker, skriver 

Dagsavisen. Den mest tolkekrevende etterforskningen 

i Oslo så langt i år har vært 

etterforskningen av drapet på de to kinesiske 

studentene og kjærestene Yuhang Wu 

og Ningyan Yu. Den har foreløpig kostet 

Oslopolitiet 347.000 kroner i tolketjenester. 

Få akademikere i småbedrifter 

Bare 35 prosent av små og mellomstore bedrifter har ansatt akademikere i løpet av de 

tre siste årene. Det viser en undersøkelse foretatt av Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) og Akademikerne. 80 prosent av bedriftslederne som ikke har ansatt akademikere, 

sier at de ikke har opplevd noe behov for akademisk arbeidskraft. 

Totalt har ikke flere enn 57 prosent av bedriftene 

akademikere blant sine ansatte. 

Andelen er lavest i industrien og høyest 

i servicebedrifter. Men nær 80 prosent 

av dem som har akademikere 

i sin bedrift, mener at disse styrker 

bedriftens konkurranseevne. 

– Det er nedslående at så 

mange mener de ikke har 

behov for akademisk arbeidskraft. 

Vi har en jobb å gjøre, 

sier leder Christl Kvam i 

Akademikerne til Dagsavisen. 


EU delt i synet på asylleire 

EU-kommissær for frihet, sikkerhet og justis, 

Rocco Buttiglione, foreslår at EU sender 

egne representanter til Nord-Afrika for å 

informere eventuelle asylsøkere om hvilke 

rettigheter de har. På den måten skal såkalte 

grunnløse søkere lukes ut. Han ønsker 

at dette skal skje på sentre som EU bygger 

opp i Nord-Afrika. Tidligere har forslag om 

rene asylmottak utenfor EUs grenser møtt 

motstand fra Frankrike, Belgia og Sverige, 

melder euractiv.com. 

Men ministere fra flere EU-land diskuterer 

fortsatt slike mulige løsninger. 

Samtidig lanseres en separat plan, der 

Europakommisjonen, støttet av Nederland, 

skal finansiere og oppgradere fem eksisterende 

FN-leire i Nord-Afrika. Kommisjonen 

og Nederland foreslår også en finansieringsplan 

for å få Mauritania, Marokko, 

Algerie, Tunis og Libya til å utvikle eget lovverk 

og trene opp personell som skal jobbe 

sammen med FN. Formålet er å hindre at 

asylsøkere reiser til Europa. 

Overvåker bygningsmassen 

Bygningsmyndighetene i Baltimore i USA har fått et nytt verktøy for å oppdage ulovlig 

byggeaktivitet. Man tar luftfotos av hele byen, og deretter bruker man dataprogrammer 

som sammenlikner bildene med databaser over informasjon på hver enkelt adresse, 

skriver avisen Baltimore Sun. 

Jurist blant kvinners drømmejobb 

En undersøkelse viser stor variasjon i norske menns og kvinners drømmejobber. 

Undersøkelsen er utført av Visendi på oppdrag fra Dagsavisen. På topp for kvinner ligger 

lege, deretter følger lærer/lektor, sykepleier/helsearbeid, advokat/jurist, kunstner, lederstilling, 

interiørkonsulent/interiørarkitekt og forfatter. For menn er en lederstilling på topp. 

Så følger pilot, lege, dataingeniør/it-konsulent, journalist, musiker, arkeolog og ingeniør. 

Ønsker RFID-brikker i pass 

Framtidens pass vil inneholde en databrikke 

med en masse informasjon. Og nå argumenterer 

mange i den amerikanske administrasjonen 

for at alle verdens pass bør 

utstyres med en såkalt RFID brikke, skriver 

International Herald Tribune. RFID brikker, 

forkortelse for Radio Frequency 

Identification, er svært små brikker som kan 

lagre informasjon og leses via radiobølger. 

Det betyr at informasjonen kan leses fra 

lang avstand, og man ser for seg at passkontrolløren 

kan laste ned all informasjon 

ved å holde brikken foran en avleser. 

Mange er kritiske og frykter misbruk. 

Årsaken er at den som bærer passet kontinuerlig, 

kringkaster masse informasjon om 

seg selv, og dette kan plukkes opp av uvedkommende. 

Mange mener at myndighetene 

ønsker å innføre systemet for å kunne 

plukke ut enkeltpersoner fra en større 

menneskegruppe. 

Lavere skatt ved å ansette 

ex-innsatte 

I Sverige foreligger et forslag om at arbeidsgivere 

som ansetter personer som har 

avtjent fengselsstraff, blir belønnet med 

mindre arbeidsgiveravgift. Bak forslaget 

står en arbeidsgruppe som jobber for den 

svenske regjeringen. Målet er å få blant 

annet tidligere rusmisbrukere inn på 

arbeidsmarkedet. 

Debatt om rettens og 

medias interesser 

Den norske kriminalistforening arrangerer 

debattmøte onsdag 17. november om 

mediedekning av straffesaker i retten. 

«Folkeopplysning eller rettens trivialisering?» 

er navnet på debatten som skal 

handle om både interessefellesskapet og 

konflikten som eksisterer mellom rettens 

aktører og media. Innledere er universitetslektor 

Ragne Aarli, advokat Cato Schiøtz, 

høyesterettsdommer Kirsti Coward og 

politisk redaktør i Aftenposten Harald 

Stanghelle. Det hele skjer ved UiO, Det 

juridiske fakultet, Vestbygningen, kl. 18.00. 

Foreningen ønsker velkommen alle kriminalpolitisk 

interesserte. 

Mental Helse gir pris 

til Finn Abrahamsen 

Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo 

politidistrikt ble nylig tildelt en pris, Åpenhetsprisen, 

for å ha bidratt til arbeidet med 

psykisk helse. Han ble landskjent som politimannen 

som håndterte det såkalte trikkedrapet 

for media. Ifølge Mental Helse, som 

er en organisasjon for brukere, pårørende 

og andre interesserte innen psykisk helse, 

gjorde han det på en forbilledlig måte. 

– Abrahamsen mestret denne vanskelige 

oppgaven med stor innsikt og medfølelse. Da 

blitslysene fra fotografer og TV-reportere var 

slått av og hverdagen kom for de pårørende, 

maktet han også å følge opp disse, sier 

generalsekretær Einfrid Halvorsen i Mental 

Helse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han gir 

prispengene på 10.000 kroner til 

Primærmedisinsk Verksted. – De gjør et 

utmerket, helsefremmende arbeid for ungdommer 

i et flerkulturelt samfunn, sier 

Abrahamsen. 

Nettsted for forhandlinger 

Det ferske nettstedet forhandling.no er i 

ferd med å bygges opp. Nettstedet skal 

være en ressursportal for dem som er ute 

etter informasjon om forhandlinger. Blant 

samarbeidspartnerne finner vi advokatfirmaene 

Wikborg Rein og Simonsen Føyen. 


Siden sist 


Juridisk kor vil på ditt 

julebord 

Chorus Mixtus, blandakoret ved Det juridiske 

fakultet i Oslo, opplyser at de gjerne tar 

oppdrag på julebord og liknende også i år. 

Koret stiller med et julereportoar, samt sitt 

ordinære reportoar. Chorus Mixtus ble stiftet 

i 1982 og har knyttet til seg den profilerte 

kordirigenten Anne Karin Sundal. 

– Vi forsøker å skape en sosial ramme 

rundt studiet, samtidig som vi jobber for å 

opprettholde et høyt musikalsk nivå, sier 

korets Helene N. Røed. Hun ønsker at interesserte 

julefest-arrangører ringer henne på 

92 25 73 77. 

Advarer klienter mot 

journalister 

Advokat Cato Schiøtz advarer mot å møte 

gravende journalister og råder klientene til 

å gi tilsvar på e-post, melder Dagens 

Næringsliv. – Da får man tenkt seg om, 

kommet med dokumentasjon og gitt grundige 

svar. Hvis du kommer på hæla, er TV et 

nådeløst medium, sier Schiøtz. 

Nytt søkeverktøy for EMD 

Nå har det kommet et nytt elektronisk 

søkeverktøy, Stralex, over rettsavgjørelser 

fra Den europeiske menneskerettsdomstolen 

i Strasbourg (EMD). 

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg 

behandler ca. 800 saker hvert år, men 

det har ikke eksistert elektronisk oppslagsverk 

med sammendrag og søkefunksjoner 

på norsk. Søkerverktøyet 

er resultatet av et samarbeid mellom 

tingrettsdommer Tor Bertelsen og 

Gyldendal akademisk. 

– Nettverk for terror i Norge 

Den islamistiske gruppen Ansar al-Islam, som mullah Krekar tidligere ledet, har ifølge 

etterretningskilder VG referer til, bygd opp et nettverk av terrorrelaterte celler i Norge 

og flere europeiske land. Italienske myndigheter mener Ansar al-Islam har samarbeidet 

med al-Qaida om å rekruttere arabiske frivillige i Norge, Italia og Tyskland til å kjempe 

mot amerikanerne i Irak. 

«Ifølge vitneprovene til en rekke Ansar-medlemmer 

som er pågrepet i Europa de siste tre 

årene, har Ansar al-Islam i samarbeid med 

en gruppe ved navn Al-Tawhid w’al-Jihad 

(Enhet og hellig kamp) etablert et omfattende 

cellenettverk i Italia, Tyskland, 

Nederland, Spania, Norge, Belgia og 

Storbritannia», skriver VG. 

Britisk husokkupant 

ble millionær 

Husokkupanten George Weiss tjente seg styrtrik 

da han solgte leiligheten han ikke hadde 

betalt husleie for på 21 år. Toromsleiligheten i 

Hampstead i London gikk for den nette sum av 8,5 millioner 

norske kroner. Weiss vant en juridisk tvist om leiligheten fordi 

det ikke hadde vært noen form for kontakt med huseieren på over 12 år. Dermed var leiligheten 

rettmessig hans. Den 64 år gamle Weiss flyttet inn i leiligheten i 1969, skriver avisen 

The Sun ifølge Nettavisen. Han sluttet å betale husleie i 1983 fordi leiligheten begynte å forfalle. 

64-åringen har ikke snakket med huseieren siden 1990. 

Dørum fikk rapport 

om sexkjøp 

En arbeidsgruppe ledet av professor dr. juris 

Ulf Stridbeck har sett på erfaringene med 

kriminalisering av sexkjøp i Sverige og 

avkriminalisering i Nederland. De leverte 

nylig sin rapport til justisminister Odd Einar 

Dørum. «Lovgivningen har ikke oppnådd alle 

sine tilsiktede virkninger. Håndhevingen har 

hatt sine svakheter og mørketallet er fortsatt 

stort. I tillegg har loven uønskede virkninger 

som at kunder ikke ønsker å stå 

fram som vitner for å avsløre tvang, vold og 

menneskehandel. De prostituerte er ikke 

like synlige i gatebildet som tidligere. 

Antallet prostituerte og kunder på gata har 

blitt redusert med cirka 41 prosent. Men det 

finnes fortsatt prostitusjonsstrøk i de tre 

store byene i Sverige. Og det forekommer 

prostitusjon innendørs som ikke er synlig og 

forstyrrende. I tillegg har loven uønskede 

virkninger. Men sexkjøpsloven i kombinasjon 

med holdningskampanjer har vært vellykket. 

Regjeringen har markedsført sexkjøpsloven 

som en normlov som skal endre folks 

holdninger. 81 prosent er positive til loven», 

konkluderer flertallet i utvalget 

Outsourcer advokatoppgaver 

Såkalt outsourcing av jobber til lavkostland 

foregår også i den juridiske verden. Flere av 

USAs største advokatfirmaer ønsker å la 

juridisk rutinearbeid foregå i India, Sør- 

Korea, Australia og andre steder. General 

Electric har en avdeling med 30 advokater i 

India, melder CNN. En rekke selskaper som 

tilbyr å overta juridisk arbeid, har dukket 

opp. En av dem er Chicago-baserte 

Mindcrest. De tilbyr dokumentadministrasjon 

og juridisk research opp til 70 prosent 

billigere enn det amerikanske advokater 

kan gjøre det for selv. Jobben gjøres i India. 

Selskapet planlegger å doble sin stab av 

indiske jurister, men fenomenet har sine 

begrensninger. Ikke minst fordi lovgivningen 

om nasjonal advokatgodkjenning setter 

snevre grenser for hva slags juridisk arbeid 

utlendinger kan gjøre. Reglene kan strekkes; 

General Electric har en amerikansk 

advokat som fagansvarlig for den indiske 

avdelingen. 


Ordkrig mellom Russland og 

nye EU-stater 

Skal Russland betale for lidelser de baltiske 

folkene gjennomgikk under 40 års okkupasjon 

av Sovjetunionen? Eller skal de tre tidligere 

Sovjetrepublikkene betale Russland 

for veier og annet som ble bygget opp under 

Sovjettiden. Det er argumentene i en diplomatisk 

ordkrig mellom Russland og de 

baltiske landene. Moskva mener Estland, 

Litauen og Latvia skylder Russland 60 

millioner dollar. 

Landene svarer med et motkrav, der 

Litauen alene krever 100 millioner dollar i 

erstatning. Litauens president har antydet at 

Russland burde stilles for en internasjonal 

rettsinstans og har bedt en kommisjon med 

jurister og historikere om å samle relevant 

materiale. Ingen tror at noe av dette vil bli 

alvor, men at det egentlig handler om hvordan 

forbindelsen mellom EU og Russland 

skal håndteres, melder Sveriges Radio. 

Studerer seg syke 

En av fem studenter ved Universitetet i Oslo 

har helseplager på grunn av studieforholdene, 

viser en undersøkelse. 74 prosent av 

studentene svarte i undersøkelsen at de blir 

plaget med dårlig luft, mens 65 prosent 

svarte det samme om støy. Samtidig rapporterer 

en av fem studenter om smerteplager 

relatert til studiesituasjonen. De vanligste 

plagene er hodepine, smerte i nakke, skulder, 

rygg, allergiplager og mageplager, 

melder Universitas. 

Forening mot piratkopiering 

En forening kalt Norwegian Anti- 

Counterfeiting Group (NACG) er etablert 

for å kjempe mot piratkopiering. De skal 

blant annet påvirke myndigheter til å innføre 

strengere lovgivning og sanksjoner. 

NACG utgjør den norske avdelingen av The 

Global Anti-Counterfeit Group. 

– Informasjon om utvikling av piratkopier, 

hvor de kommer fra og 

hvem som importerer 

dem er svært viktig for å 

unngå at piratproduktene 

når markedet. Slik 

informasjon har også vist 

seg nyttig for å koordinere 

aksjoner i flere land, sier 

advokat Kristine Madsen i 

Bull & Co i en pressemelding. 

Advokatfirmaet har 

vært en av initiativtakerne til 

den norske avdelingen. 

Dagdrømmer under møter 

En av åtte av deltagere i en undersøkelse 

innrømmer at de dagdrømmer minst tre 

ganger i løpet av et times langt jobbmøte. 

Ofte er det sex eller penger de drømmer 

om. Undersøkelsen er foretatt blant kontoransatte 

i Storbritannia, skriver Personell today ifølge 

Ukeavisen ledelse. Det er tre ganger så sannsynlig at en mann drømmer om 

sex i løpet av et møte enn at en kvinne vil gjøre det samme. 42 prosent av dem mellom 

18 og 30 år fortalte at de dagdrømte om regninger og penger. Dette avtar imidlertid med 

alderen. Bare 26 prosent av dem over 30 «falt ut» fordi de tenkte på penger. 

Ullevål sykehus versting på åpenhet 

Ullevål universitetssykehus i Oslo er det desidert verste enkeltforetak i hele Helse-Norge når 

det gjelder åpenhet i forvaltningen. Det er resultatet av en undersøkelse gjennomført av 

Norsk Redaktørforening, gjengitt i fagbladet Journalisten. Det er svært store forskjeller i 

holdningen til og praktiseringen av offentlighetsloven ved landets helseforetak. 

Undersøkelsen ser på hvor mange saker de enkelte helseforetakene behandler bak lukkede 

dører og hva slags type saker det dreier seg om. På verstingtoppen troner Helse Øst når det 

gjelder regionene. På den positive siden er det Helse Sør og Sykehuset i Buskerud som får 

ros. Også Helse Bergen, Sykehusapotek Nord, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Akershus 

universitetssykehus får hederlig omtale. 

Advarer mot skriftlig bevisførsel 

Mange peker på Sverige når det er snakk om effektivisering av rettssystemet. Advokat Halvard 

Helle mener det er feil å holde det svenske systemet fram som et godt eksempel. 

– I Sverige ser det ut til å gå for raskt i svingene. Det oppstår flere Bjugn-skandaler der 

enn i Norge. I Sverige baseres mye av saken på skriftlig bevisførsel. Men man får ofte en mye 

riktigere oppfatning av saken når vitnene møter opp fysisk og forklarer seg for retten. Muntlig 

bevisførsel er et viktig rettsprinsipp som vi ikke må bevege oss bort fra, sier han til Stavanger 

Aftenblad 

Utpekt av synsk – må i politiavhør 

En synsk kvinne pekte ut en person i TVNorge-programmet «Fornemmelse for mord». Derfor 

ville politiet innkalle den utpekte kvinnen til politiavhør i forbindelse med et bildrap. Advokat 

Sverre Næss er sjokkert over at politiet innkaller «en helt tilfeldig kvinne» til avhør etter bildrapet. 

– Dette er aldeles bak mål, og svært pinlig for politiet, sier advokaten til Romerikes Blad. 

Han råder kvinnen til ikke å stille opp. – Hun bør i alle fall være klar på å få vite grunnlaget 

for avhøret. Men hadde det vært meg ville jeg nektet å stille opp, sier han. 

Petersen vil granske Solheim 

UD har bedt Regjeringsadvokaten undersøke om UDs fredsmekler Erik 

Solheims deltakelse i den såkalte Majorstua-kanalen strider mot tjenestemannsloven. 

Det skriver Dagbladet. Den tidligere SV-lederen har dannet et 

utenrikspolitisk forum, Majorstua-kanalen, sammen med den tidligere statssekretæren 

for Ap, Espen Barth Eide. Forumet arbeider med å samkjøre SVs 

og Aps utenriks- og sikkerhetspolitikk for å legge til rette for regjeringssamarbeid. 

Det skal ha vakt sterk irritasjon i UDs ledelse at en tjenestemann i UD 

engasjerer seg politisk mot den sittende regjeringen på fritiden. Også UDmannen 

Bård Hopland skal tidligere ha deltatt. Men ifølge hans ektefelle, 

Sp-leder Åslaug Haga, trakk han seg ut fordi «han begynte å bli urolig 

med hensyn til sin jobb i UD», skriver Dagbladet. 


Krigen mot terror for retten: 

USAs Høyesterett 

bremser Bush 

Den 28. juni var jeg til stede da USAs Høyesterett traff avgjørelse i tre saker som var så viktige 

at man uten å overdrive kan si at rettssikkerheten i landet sto på spill. Alle sakene gjaldt 

presidentens rett til å internere personer som kunne defineres som «enemy combatants» og 

om de internerte hadde rett til å få prøvet for domstolene om interneringen var lovlig. 

Felles var også at sakene ble prøvet som begjæringer om «writ of habeas corpus». Dette 

er en ordre fra domstolen om at en som er fengslet, skal fremstilles i et rettsmøte hvor lovligheten 

av fengslingen prøves. 

Av Svein Kristensen 

I alle sakene var det et viktig poeng at 

Kongressen, etter 11. september 2001, 

vedtok en resolusjon som presidenten 

fullmakt til å bruke all nødvendig makt 

mot land, organisasjoner og grupper 

som han fant har planlagt, gitt tillatelse 

til, begått eller bistått i al Qaedas terrorangrep 

mot USA denne datoen. 

Alle de tre avgjørelsene som er referert 

her er av media med rette blitt tolket som 

nederlag for Bushadministrasjonen. Fangenes 

plassering på Guantanamo var gjort 

bevisst nettopp med sikte på at de ikke 

skulle ha adgang til å få interneringen 

rettslig prøvet. Avgjørelsene viste videre at 

Bushadministrasjonen ulovlig hadde forsøkt 

å frata både amerikanske borgere og 

utlendinger den grunnleggende retten til 

å få rettslig prøvet langvarige fengslinger. 

De omtalte avgjørelsene finnes på 

www.supremecourtus.gov under «Recent 

decisions». 

Hamdisaken 

Den første saken gjaldt Yaser Esam 

Hamdi som er amerikansk statsborger, 

men som likevel ble klassifisert av myndighetene 

som «enemy combatant». Han 

hadde angivelig kjempet på Talibans side 

mot amerikanske tropper i Afghanistan. 

Han ble tatt til fange av Nordalliansen en 

gang i løpet av 2001 og så overført til 

amerikanerne. Etter opphold i Guantanamo 

og Virginia, ble han holdt fengslet i 

South Carolina. 

Hamdi krevde blant annet at han 

skulle få oppnevnt advokat og at avhørene 

av ham skulle opphøre. Han ba 

videre retten slå fast at han ble holdt 

fengslet i strid med grunnloven og at han 

skulle løslates. Han bestred at han hadde 

kjempet mot USA i Afghanistan. 

Det eneste beviset som ble fremlagt 

mot Hamdi, var en rapport (affidavit) fra 

en spesialrådgiver i forsvarsdepartementet, 

Michael Mobbs. 

Høyesterett ga ikke en generell definisjon 

av uttrykket «enemy combatant», 

men la for den foreliggende saken til 

grunn at begrepet dekket en som deltok 

i eller støttet styrker som var fiendtlig til 

USA eller koalisjonspartnerne i Afghanistan, 

og som hadde deltatt i den væpnede 

konflikten med USA der. 

Høyesterett kom til at Kongressen 

gjennom sin resolusjon etter 11. september 

hadde gitt presidenten fullmakt til å 

internere «enemy combatants» som gikk 

inn under beskrivelsen ovenfor. Den 

typen internering det var snakk om, 

hadde til hensikt å hindre at de som ble 

tatt til fange i stridighetene, skulle få anledning 

til å fortsette den væpnede kampen 

mot USA. Det dreide seg med andre 

ord verken om gjengjeldelse eller straff. 

Interneringen kunne i følge Høyesterett 

vare så lenge det faktisk var stridigheter 

i Afghanistan som involverte amerikanske 

styrker. At Hamdi var amerikansk 

borger, hindret ikke at han kunne klassifiseres 

som «enemy combatant». 

Rettens flertall fant at Hamdi, som 

amerikansk borger internert som 

«enemy combatant», hadde rett til å få 

det faktiske grunnlaget for interneringen 

prøvet av et upartisk avgjørelsesorgan. 

Hvis ikke, ville reglene for rettferdig rettergang 

være brutt. Myndighetene hadde 


Høyesterett i USA har fastslått at fanger med status «enemy combatants» har rett til å få prøvet 

sin sak for en domstol, selv om de befinner seg på Guantanamobasen. 

lov til å benytte rapporten fra spesialrådgiveren 

i forsvarsdepartementet som 

bevis til tross for at det dreide seg om 

«hearsay evidence». Hamdi hadde på sin 

side krav på å bli informert om det faktiske 

grunnlaget for klassifiseringen som 

«enemy combatant», og han hadde krav 

på å imøtegå myndighetenes anførsler på 

dette punktet foran et nøytralt avgjørelsesorgan. 

Høyesterett utelukket ikke at 

dette kunne være et militært tribunal. 

Ankedomstolens avgjørelse ble opphevet, 

og saken ble besluttet hjemvist til 

videre behandling i de underordnede 

domstolene. 

Hamdi er nå besluttet løslatt av myndighetene 

etter at han hadde sittet fengslet 

i rundt tre år. Han måtte frasi seg sitt 

amerikanske statsborgerskap og flytte til 

Saudi Arabia. 

Padillasaken 

Den andre saken gjaldt også en amerikansk 

borger, Jose Padilla. Padilla ble pågrepet 

av FBI etter å ha fløyet fra Pakistan 

til Chicago. Han ble først holdt fengslet 

som et «material witness». Mens hans begjæring 

om løslatelse fortsatt var til behandling 

for domstolene, ble han erklært 

å være en «enemy combatant» av presidenten 

og internert av militære myndigheter. 

Padillas sak ble avvist fordi den var 

anlagt for feil domstol. Det viktige med 

avgjørelsen var imidlertid at Høyesterett 

aksepterte at presidenten hadde fullmakt 

til å internere amerikanske borgere som 

var utpekt som «enemy combatants», 

selv om pågripelsen skjedde på amerikansk 

jord. I tillegg lå det implisitt i avgjørelsen 

at Padilla, i likhet med Hamdi, 

hadde rett til å få lovligheten av interneringen 

prøvet for domstolene. Prøvingsretten 

var begrenset til hvorvidt klassifiseringen 

som «enemy combatant» var 

riktig. 

Guantanamosaken 

Den tredje saken var den mest kjente, 

nemlig Guantanamosaken, hvor Shafiq 

Rasul med flere saksøkte myndighetene 

for å få overprøvet lovligheten av interneringen 

på Cuba. Det som skilte denne 

saken fra de to foregående, var at saksøkerne 

ikke var amerikanske borgere, 

men internert som «enemy combatants». 

Et hovedspørsmål i saken var om 

noen amerikansk domstol hadde jurisdiksjon 

over basen. På forespørsel ville 

nok enhver distriktsdomstol i USA benekte 

å ha jurisdiksjon der. Det var tre 

elementer som var viktige å vurdere i 

forbindelse med dette spørsmålet. Hvordan 

skulle man fortolke leieavtalen 

mellom USA og Cuba angående basen, 

hvordan skulle man fortolke habeas corpusreglene, 

og hvordan skulle man forstå 

den mest sentrale Høyesterettsavgjørelsen 

på dette området, nemlig Johnston 

v. Eisentrager? 

Saksøkerne i sakene var to australske 

statsborgere og 12 fra Kuwait som alle 

ble tatt til fange under kampene mellom 

USA og Taliban. De hadde sittet fengslet 

siden begynnelsen av 2002. 

De to australierne, Mamdouh Habib 

og David Hicks, fremsatte blant annet 

krav om å bli løslatt, få oppnevnt advokat 

og få slippe videre avhør. De 12 kuwaitiske 

borgerne krevde å få informasjon 

om hva de var siktet for, samt å få 

møte familien. I tillegg ba de om å få 

oppnevnt advokater og få sin sak prøvet 

for domstolene eller et annet upartisk 

tribunal. Sakene ble avvist både i distriktsdomstolen 

hvor den ble anlagt, og 

av ankedomstolen med den begrunnelse 

at de ikke hadde jurisdiksjon over saker 

fra Guantanamobasen. 

Loven sier at de føderale distriktsdomstolene 

kan prøve habeas corpussøksmål 

som ligger innen deres respektive 

jurisdiksjoner. Det er geografisk 

jurisdiksjon det er tale om, eller vernetingsreglene 

som vi ville sagt på norsk. 

Det fremgikk av Padillasaken ovenfor at 

søksmål i utgangspunktet skulle tas ut 

ved vernetinget til leder av den anstalten 

hvor fangen var internert. 

Ordlyden i leieavtalen mellom Cuba 

og USA angående Guantanamobasen (fra 

1903) var av viktighet i saken. I følge avtalen 

har USA full jurisdiksjon og kontroll 

over basen på varig basis hvis landet 

ønsker det. Men området skulle fortsatt 

ligge under cubansk suverenitet. 

Bushadministrasjonen erkjente under 

saken at en amerikansk borger på mari- 


nebasen hadde rettslig adgang til å 

anlegge habeas corpus søksmål i de 

føderale domstolene. Høyesterett 

fant imidlertid at loven ikke skilte 

mellom amerikanske borgere og utlendinger 

på dette punktet. Høyesterett 

påpekte videre at heller ikke 

myndighetene hadde bestridt at de 

amerikanske føderale domstolene 

hadde jurisdiksjon over de som 

styrte interneringsanstaltene på 

Guantanamobasen og det var deres 

verneting som var avgjørende. 

I et «common law» system som 

det amerikanske har prejudikater 

stor betydning. Det prejudikatet 

forsvarsdepartementet hadde stolt 

på da de etablerte interneringsanstalten 

på Guantanamo, var Eisentragersaken. 

I den saken hadde Høyesterett 

kommet til at de amerikanske domstolene 

ikke hadde fullmakt til å utstede 

«a writ of habeas corpus» for 

21 tyske statsborgere som var blitt 

tatt til fange av amerikanske styrker 

i Kina under den annen verdenskrig. 

De hadde fått sine saker prøvet 

for et militærtribunal, var blitt 

funnet skyldig og ble holdt fengslet 

i Landsbergfengselet i det okkuperte 

Tyskland. 

Høyesterett kom imidlertid til at 

det var flere forhold som skilte 

Guantanamosakene fra Eisentragersaken, 

og fant derfor at den ikke 

var bundet til å komme til det 

samme resultatet. 

Høyesterett fant det ikke nødvendig 

å ta stilling til sakens videre 

gang, men nøyde seg med å slå fast 

at de føderale domstolene i USA 

hadde jurisdiksjon for å avgjøre 

lovligheten av interneringen som 

kunne vise seg å skulle vare nærmest 

på ubestemt tid. 

Ankedomstolens avvisning av 

saken ble omgjort, og distriktsdomstolen 

ble pålagt å vurdere i første 

instans saksøkernes krav. Avgjørelsen 

ble avsagt med disens 6-3. 

Artikkelforfatteren er dommer 

i Oslo Tingrett. 

Domstoladministrasjonen 

i USA 

Mens Norge fikk sin uavhengige domstoladministrasjon i 2001, ble 

The Judicial Conference of the United States (JCUS) etablert alt i 

1922. Det er dette organet som trekker opp de store linjene for 

administrasjon av domstolene. 

JCUS er sammensatt av domstolslederne 

i appelldomstolene (tils. 13) og en 

førsteinstansdommer fra hver av de 12 

regionene (circuits) som domstolsvesenet 

i USA er oppdelt i. I tillegg er domstolsleder 

for Court of International 

Trade med. The Judicial Conference består 

dermed av 26 dommere og ledes av 

Høyesterettsjustitiarius. Det amerikanske 

rettsvesenet er med andre ord atskillig 

mer dommerstyrt enn det norske. 

I styret for den norske domstoladministrasjonen 

er dommerne i mindretall, og 

ikke engang lederen er dommer. 

Mye av arbeidet i JCUS gjøres 

gjennom komiteer, mer enn 20 til sammen. 

Medlemmene oppnevnes av Høyesterettsjustitiarius. 

Som eksempel kan 

nevnes The Committee on International 

Judicial Relations som består av syv 

dommere. 

Under seg har JCUS et betydelig byråkrati, 

The Administrative Office of the 

United States Courts (heretter: Domstoladministrasjonen). 

Innstiller til Kongressen 

JCUS har en lang rekke oppgaver. Blant 

annet skal den godkjenne domstolenes 

samlede budsjett etter at dette er forberedt 

av Domstoladministrasjonen og 

budsjettkomiteen. JCUS er videre involvert 

i endringer av lovgivning som kan influere 

på domstolenes arbeide, og styre 

Domstoladministrasjonen i spørsmål 

som gjelder ansatte, regnskap, finansielle 

forhold og teknologisk utvikling. 

JCUS har i tillegg ansvar for å utvikle 

prosessreglene, men disse må også 

godkjennes av Høyesterett og Kongressen. 

I denne forbindelse legges det vekt 

på å få enhetlig praksis i de forskjellige 

domstolene. 

Hvis JCUS mener det er behov for 

flere dommerembeter, skal den gi innstilling 

om dette til Kongressen. 

Det er videre JCUS’ ansvar å utarbeide 

etiske regler og sørge for at dommerne 

etterlever disse. En disiplinærsak 

starter med en klage som først behandles 

av domstolleder for appelldomstolen 

i den aktuelle regionen. Han/hun kan avvise 

klagen hvis det ikke er anført forhold 

som gjelder opptreden i strid med 

de etiske reglene. Flertallet av saker blir 

avvist på dette stadium. Hvis saken ikke 

blir avvist, må domstolsleder oppnevne 

en spesiell etterforskningskomité, bestående 

av dommere, for å undersøke 

saken. Komiteen skal videre lage en 

skriftlig rapport med innstilling til regionens 

«judicial council». 

«The judicial council» har kompetanse 

til å undersøke saken videre eller 

treffe de tiltak som den mener er riktig, 

f.eks: 

• Anmode dommeren om å trekke seg 

frivillig. 

• Bekrefte at dommeren ikke er i stand 

til å utføre arbeidet som dommer. 

• Gi ordre om at dommeren ikke blir 

tildelt flere saker for en viss periode. 

• Gi dommeren en reprimande. 

• Treffe andre tiltak som man mener 

er nødvendige. 

Hvis dommeren har gjort noe kriminelt, 

vil saken via JCUS kunne overføres 

til Kongressen som kan besluttet å 


Thurgood Marshall Federal 

Judiciary Building i Washington 

inneholder bl.a. The Federal 

Judicial Center, den amerikanske 

domstoladministrasjonens 

forsknings- og etterutdanningsavdeling. 

iverksette en såkalt impeachmentprosess 

for å avskjedige dommeren. 

Når det gjelder Domstoladministrasjonen, 

er altså dette det utøvende organ 

i forhold til JCUS. Kontoret skal således 

iverksette de vedtakene JCUS 

treffer. Lederen for Domstoladministrasjonen 

har imidlertid delegert ansvaret 

for mange lokale administrative saker til 

domstolene selv. Dette er en relativt ny 

utvikling som har medført at den enkelte 

domstol kan handle med forholdsvis 

stor grad av selvstendighet. 

Få føderale domstoler 

De føderale domstolene i USA, som 

JCUS og Domstoladministrasjonen 

administrerer, består av13 ankedomstoler 

og 94 distriktsdomstoler. Hvis 

noen synes antallet er lite i et stort land 

som USA, bør en huske på at langt de 

fleste sakene avgjøres i de statlige 

domstolene. De føderale domstolene 

kan bare prøve saker som grunnloven 

uttrykkelig har bestemt at skal prøves 

her, eller som er tillagt dem ved annen 

føderal lov. 

I utgangspunktet kan de føderale 

domstolene prøve saker hvor de føderale 

myndigheter er part eller hvor føderale 

lover eller grunnloven er grunnlag 

for søksmålet. De kan også avgjøre saker 

hvor det er tvist mellom to enkeltstater 

eller mellom USA og et annet 

lands myndigheter. 

Føderale domstoler kan også prøve 

saker hvor de har såkalt «diversity jurisdiction». 

Slik jurisdiksjon foreligger hvis 

partene i saken har tilhørighet i forskjellige 

delstater. Sakens tvistegjenstand 

må imidlertid være på over $ 75.000. 

For øvrig er reglene for jurisdiksjonen 

kompliserte og omfattende, og det 

ville føre for langt å redegjøre ytterligere 

for dem her. 

Hver føderal dommer i USA kan ansette 

en sekretær og to «lawclerks». De 

sistnevnte har juridisk utdannelse og 

kan derfor hjelpe dommeren med å 

finne frem til relevant lovstoff, samt 

skrive utkast til avgjørelse i enkelte saker. 

Dette er en arbeidssituasjon norske 

dommere i underinstansene bare kan 

drømme om. 

Eget kompetansesenter 

I 1967 ble The Federal Judicial Center 

(heretter FJC) etablert. Dette er Domstoladministrasjonens 

forsknings- og 

etterutdanningsavdeling. FJC har sitt 

eget styre som også ledes av Høyesterettsjustitiarius. 

Styret består for øvrig 

av lederen for Domstoladministrasjonen 

og syv dommere som er valgt på The 

Judicial Conference. Senteret har 140 

ansatte. FJC er ansvarlig for kursing av 

dommerne samt de øvrige ansatte i de 

føderale domstolene. Senteret skal også 

drive forskning innen områder som 

domstoladministrasjon, saksbehandling, 

budsjett og teknologi. 

FJC arbeider også mye med å lage 

manualer og veiledninger av forskjellige 

slag. Avdelingen har et godt bibliotek 

som særlig skal være oppdatert på litteratur 

om administrasjon av domstoler. 

FJC skal også tilrettelegge kontakten 

mellom det amerikanske rettsvesenet og 

jurister i andre land. Det var derfor 

denne avdelingen jeg hadde kontakt med 

da jeg fikk anledning til å være «Foreign 

Visiting Judicial Fellow» i Washington i 

sommer. FJC gav uttrykk for at de var 

interessert i fortsatt kontakt med norske 

dommere. Ikke minst ansatte i Domstoladministrasjonen 

i Trondheim burde 

kunne ha mye igjen for et besøk der. 

Federal Judicial Center holder til i 

Thurgood Marshall Federal Judiciary 

Building som ligger vis a vis Union 

Station i Washington, bare 15-20 minutters 

gangvei fra Capitol Hill. Nettstedet 

er www.fjc.gov. 

Advokat – kontorfellesskap 

Vi har ledig plass for 1 advokat, fortrinnsvis med egen portefølje i vårt 

kontorfellesskap i Grensen 3 i Oslo. Funksjonelle og praktiske lokaler. 

Meget sentralt beliggende. Lave felleskostnader. 

Henvendelse advokat Jakobsen eller advokat Mo, tlf. 22 33 51 05. 


«Påvirket» i veitrafikklovens forstand: 

–Villfarelse bak enkelte 

tiltalebeslutninger 

Den siste tiden har jeg prosedert flere saker der spørsmålet om å være påvirket i veitrafikklovens 

forstand har stått sentralt. Det synes å herske en del villfarelse bak uttaket av tiltalebeslutninger 

i slike saker. Dette knytter seg til situasjoner der en bilfører har inntatt narkotika 

før kjøringen og man skal vurdere om kjøringen er straffbar og bør bringes inn for domstolene. 

Særs uheldig er det at en rekke slike saker fremmes for domstolene uten at det er 

oppnevnt forsvarer som kan imøtegå anklagen (1). 

Av advokat John Christian Elden (H) 

Innledningsvis er det grunn til å minne 

om at veitrafikklovens § 22 setter straff 

for to ulike situasjoner: 

Den ene situasjonen er de som fører 

motorvogn med mer enn 0,2 ‰ i blodet 

(eller 0,1 mg/l luft ved utåndingsprøve) 

(2). Dette kaller vi på folkemunne å kjøre 

bil i alkoholpåvirket tilstand. Begrepet er 

imidlertid juridisk noe misvisende. En 

som har en promille på 0,2 vil aldri være 

påvirket. Lovgiver har imidlertid bestemt 

at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen 

og vil derfor straffe den som inntar 

alkohol før kjøring. Det er et politisk 

valg. I selve lovteksten er dette «løst» ved 

å gi en legaldefinisjon som sier at man 

ved slik alkoholmengde «regnes som påvirket 

(ikke edru) i forhold til bestemmelsene 

i denne lov». Straffesaker etter 

alkoholinntak før kjøring er derfor normalt 

svært ukompliserte, dersom man 

først har rett gjerningsmann. 

Den andre situasjonen som rammes, 

er de som fører motorvogn i påvirket tilstand 

«av annet bedøvende eller berusende 

middel». For denne gruppe saker 

har man ingen særskilt legaldefinisjon av 

ordet «påvirket». Det har også her vært 

drøftet politisk om man bør innføre slike 

grenser – i alle fall for illegale rusmidler. 

Dette kan ha mye for seg – det er vanske- 

lig å se at det skal være mye greiere å 

kjøre bil etter inntak av en rusdose hasj 

enn etter en halv pils. 

På den annen side er det neppe riktig 

å straffebelegge syke personer som både 

er avhengig av å ta sine medisiner, samt 

å kjøre bil, og der de er under oppfølgning 

av sin lege med fortløpende vurderinger 

av hvilket inntak som er forsvarlig 

i forhold til bilkjøring uten at kjøreadferden 

blir svekket (3). 

Kanskje er den rettspolitiske løsning 

nulltoleranse mot illegale stoffer og fortsatt 

konkret vurdering opp mot foreskrevne 

legemidler. Det rettslige poeng 

er uansett at det per i dag ikke er noe 

slikt generelt forbud overhodet, og det er 

verken politiets eller domstolenes oppgave 

å søke å straffesanksjonere noe lovgiver 

ikke har belagt med straff (4). Det 

antas at antallet straffesaker både ved 

politidistriktene og domstolene for så 

vidt er store nok med det som lovgiver 

allerede har gjort straffbart. 

Det er denne siste situasjon jeg her 

vil komme noe nærmere inn på. For enkelhetens 

skyld vil jeg i det følgende 

kalle både påvirkning av legale som illegale 

rusmidler for narkotikapåvirkning 

da det ikke skilles her etter dagens lovgivning. 

Ingen fast norm for påvirkning 

I en grunnleggende avgjørelse i Rt 1991 s 

997, der påtalemyndigheten anket en frifinnende 

dom i sak med forutgående hasjinntak, 

fastslår Høyesterett at: 

«Frifinnelsen bygger på en konkret vurdering 

av om tiltalte var påvirket av berusende 

eller bedøvende stoffer under kjøringen. Vegtrafikkloven 

har ingen fast norm for når man skal 

regnes som påvirket ved annet enn alkoholpåvirkning.» 

Denne avgjørelse bygger blant annet 

på en tidligere frifinnende dom i Rt 1986 

s 613, der herredsrettens flertallsbegrunnelse 

stadfestes som riktig jus: 

«Rettens flertall finner etter dette at det 

ikke kan være riktig å anse tiltalte påvirket i 

den forstand vegtrafikkloven § 22 første ledd 

bruker dette begrepet. Påvirkning forutsetter 

der en reduksjon av kjøreferdigheten, og det 

foreligger ikke i dette tilfellet, tross medikamentene, 

brukt etter legens anvisning, for å gi en 

positiv stimulerende effekt.» 

Den nyeste avgjørelsen der Høyesterett 

har fått spørsmålet på spissen var saken 

i Rt 2001 s 882 der den sakkyndige 

ved Folkehelseinstituttet (5) mente narkotikainntaket 

gjorde at den siktede var 

påvirket. Dette var imidlertid i seg selv 

ikke nok til å oppfylle vilkårene for 

straff, og Høyesterett fastslo blant annet: 


«Ved sin lovanvendelse tar lagmannsretten 

utgangspunkt i at veitrafikkloven § 22 første 

ledd ikke inneholder bestemmelser om når 

man skal regnes som påvirket ved inntak av 

annet berusende eller bedøvende middel enn 

alkohol, og at det avgjørende er om føreren etter 

en helhetsvurdering er påvirket under kjøringen. 

Lagmannsretten viser i denne forbindelse 

til avgjørelsen i Rt-1996-763 og gjengir 

de elementer i helhetsvurderingen som her ble 

trukket frem: Foruten blodkonsentrasjonen må 

«kjøringen, klinisk undersøkelse, tilstand ved 

pågripelsen, forklaringer av pågrepne og vitner 

eller andre forhold ... også peke i retning av 

påvirkning. Hvor meget som kreves i tillegg, vil 

avhenge av blodkonsentrasjonen av virkestoffet 

i det berusende eller bedøvende middel som 

påvises inntatt.» Lagmannsretten presiserer at 

det må foretas en individuell vurdering og at 

det ved denne vurderingen må has «for øyet at 

rusaktive stoffer virker ulikt med hensyn til påvirkning 

på forskjellige personer, og at enkelte 

kan ha opparbeidet toleranse mot påvirkning.» 

Lagmannsretten har her gitt uttrykk for en 

korrekt oppfatning av innholdet i veitrafikkloven 

§ 22 første ledd. Jeg nevner at lovens vilkår 

«påvirket av ... annet berusende eller bedøvende 

middel» innebærer at inntaket av slike 

midler må ha ført til nedsettelse av kjøreferdigheten, 

slik det fremgår av forarbeidene til den 

tidligere regel i motorvognloven § 17, jf. Innstilling 

III fra Edruelighetskomiteen av 1947 side 

23.» 

Alle disse uttalelser og vurderinger er 

knyttet til spørsmålet om hva som ligger i 

straffbarhetsvilkåret «påvirket» i vtrl § 22. 

Noe nærmere et absolutt svar – særlig 

hvis man skal sammenligne med svekkelsen 

i kjøreegenskaper som følger av 

alkoholinntak – kommer man imidlertid 

ikke med dette. 

Det er derfor nærliggende å se hen 

også til andre lovbestemmelser og lovforarbeider 

som omtaler spørsmålet. 

Betydningen av annen lovgivning 

Straffelovens § 422 setter forbud mot å 

føre skip i beruset tilstand(5b). I Rt 1965 

s 259 er «beruset» definert nærmere: 

«Straffelovens § 422 annet ledd retter seg 

bl.a. mot fører av skip som «beruser seg under 

tjenesten eller når denne forestår». Beruselse 

betegner en langt sterkere innflytelse av alkohol 

enn den blotte påvirkning og grensen her er 

flytende og vil avhenge av individuelle forhold. 

Jeg henviser herom til Harbitz: Rettsmedisin 

324, hvorav fremgår at alkoholkonsentrasjonen 

må være langt høyere enn den som er aktuell 

i nærværende sak for at det kan fastslåes 

med sikkerhet at beruselse foreligger når man 

bare har blodprøve som grunnlag for avgjørelsen. 

Under henvisning hertil kan jeg ikke se 

at herredsretten har tolket loven uriktig når 

den har funnet at tiltalte ikke var beruset i 

lovens forstand på tross av at herredsretten legger 

til grunn at tiltalte under tjenesten hadde 

en alkoholkonsentrasjon på antagelig opptil 

1.6 promille.» (6) 

Så langt kan man altså legge til grunn 

at «beruset» krever noe mer enn «den 

blotte påvirkning», men hvor meget 

mer? Spørsmålet tangeres i Rt 1980 s 

1154, der det heter (7): 

«Det er på det rene, som fremholdt av de 

tidligere voterende, at den som er påvirket, ikke 

dermed uten videre kan anses som beruset. Beruselse 

forutsetter en sterkere grad av påvirkning. 

Men når straffelovens § 422 for å kunne 

anvendes stiller krav om beruselse, henviser 

den ikke til noe presist kriterium som kan beskrives 

uavhengig av selve lovbestemmelsen. 

Avgjørelsen av om en skipsfører er beruset i 

forhold til § 422, må – slik jeg ser det – skje på 

grunnlag av en formålsbestemt tolkning av bestemmelsen, 

hvoretter det ikke bare legges vekt 

på graden av påvirkning, men også på om påvirkningen 

ved sin innflytelse på sanse- og bevegelsesapparatet 

og den kritiske sans gjør 

ham uskikket til å utføre tjenesten om bord.» 

Ordet beruset, i den forstand at man 

ikke «bare» må være påvirket, men at det 

må være i en slik grad at det har «innflytelse 

på sanse- og bevegelsesapparatet», 


har paralleller til den vurdering som følger 

av de krav til vurderinger Høyesterett 

setter etter veitrafikkloven til «nedsettelse 

av kjøreferdigheten». 

I påtalepraksis er tommelfingerregelen 

at man ikke vurderer tiltale for beruset 

føring av skip før alkoholpromillen 

overstiger 1,5 (8). 

At denne grensen utgjør en terskel i 

relasjon til alkoholpåvirkningens betydning 

for kjøreferdighetene, er også lagt 

til grunn i lovforarbeidene knyttet til 

straffutmålingen i promillesaker. Etter 

vtrl § 31 er straffen nokså skjematisk inndelt 

i fire grupper når det gjelder alkohol. 

Dette er 0,2-0,5; 0,5-1,0; 1,0-1,5 og 

over 1,5. De første straffegrupper representerer 

ikke normalt sett en påvirket 

sjåfør; dette er først tilfelle ved de høyere 

promiller. Det heter således om gruppen 

over 1,5 ‰ (9): 

«Det er først ved promiller over 1,5 at risikoen 

ved kjøring øker dramatisk. Etter departementets 

syn må det her som den alt overveiende 

hovedregel fortsatt reageres med ubetinget 

fengselsstraff.» 

Faredeliktet og risikoen for svekket 

kjøreadferd etter narkotikainntaket står 

sentralt ved vurderingen av om vilkåret 

«påvirket» er oppfylt. 

For tankeeksperimentets del er det 

derfor ikke unaturlig å si at man før man 

kan påvise «påvirkning» i veitrafikklovens 

forstand med nedsettelse av kjøreferdigheten, 

vil nærme seg et sammenligningsgrunnlag 

mot alkohol på nærmere 

1,5, og i alle fall ikke nærme seg 

under 1,0. Men det vil uansett ikke være 

nok for domfellelse på egne ben uten 

støttebevis. I praksis har man sett eksempler 

gjennom media på personer med 

alkoholtilvenning som har hatt promille 

opp mot 4,0 uten å fremstå som påvirket. 

De fleste ville da vært døde. 

Kravet til bevisets styrke 

Kravet til påvirkningsgrad må ikke 

sammenblandes med kravet til bevisets 

styrke. Her gjelder det alminnelige strafferettslige 

bevisprinsipp om at enhver 

rimelig tvil skal komme den tiltalte til 

gode. Det er sjelden tiltalebeslutninger 

blir tatt ut med mindre den sakkyndige 

utredning fra Folkehelseinstituttet konkluderer 

(10) med at «de fleste som har 

slikt inntak» enten «med all sannsynlighet 

var påvirket» eller at det er «høy grad 

av sannsynlighet for påvirkning». Kommer 

man ned til grad 3 om at det er 

«overveiende sannsynlighet for påvirkning 

der de fleste som blir gitt denne 

konklusjon vil være påvirket», vil dette 

normalt ikke være tilstrekkelig til domfellelse 

(11). 

På samme måte skal bevisbyrdereglene 

benyttes dersom den sakkyndige 

uttalelse er klar, men det etter vurdering 

av komparentopplysningene som fremgår 

ved avhør av vitner på stedet, polititjenestemannens 

rapport, legen som tar 

klinisk undersøkelse m.v. frembyr rimelig 

tvil om faktisk påvirkning. Heller 

ikke her er det tilstrekkelig at «de fleste» 

vil være påvirket ved tilsvarende narkotikainntak. 

Sakkyndige uttalelser 

skal ikke avgjøre 

En faktor som her er sentral, og som ikke 

skal vurderes i den sakkyndige uttalelse 

fra Folkehelseinstituttet, er blant annet 

den siktedes personlige situasjon og tilvenning/toleranse 

til narkotiske stoffer. 

Den Rettsmedisinske Kommisjon (12) har 

i en kritisk uttalelse fra 2000 (13) uttalt at: 

«Som kjent mener ellers kommisjonen at 

den rettstoksikologiske sakkyndige i alminnelighet 

bør begrense seg til en vurdering med 

basis i analyseresultatene, og overlate til domstolen 

å foreta en samlet vurdering med utgangspunkt 

også i sakens øvrige fakta.» 

Dette synet skal senere være fulgt 

opp i slike uttalelser, som følgelig inneholder 

en generell vurdering av det påviste 

narkotikainntak knyttet opp mot 

«folk flest». Dette er en endring fra tidligere 

praksis der SRI-rapportene til tider 

fremsto som en dom med vurderinger 

der man trakk inn andre opplysninger 

fra saksdokumentene enn de rene analyseresultatene. 

Slike vurderinger ble 

stanset fordi man da overtok domstolens 

rolle, på samme måte som man i sikringssaker 

ikke ønsket de rettssakyndiges 

vurering av gjentagelsesfare fordi 

dette skulle ligge til domstolens skjønn. 

Heller ikke i retten skal Folkehelseinstituttets 

eventuelle sakkyndige vitne gi en 

slik totalvurdering; og dersom det likevel 

gjøres, skal konklusjonen i så fall forelegges 

DRK før domsavsigelse (14), som 

igjen vil vise til den ovenfor nevnte refererte 

uttalelse fra 2000 om at slik vurdering 

ikke skal gis. 

Behovet for slik bevisvurdering fra 

domstolens side sto også sentral i den 

ovenfor nevnte dom i Rt 2001 s 882: 

«Den rettsmedisinske kommisjon ga 20. 

november 2000 en uttalelse, der dr. Mørlands 

tre erklæringer ble vurdert i sammenheng. 

Kommisjonen ga uttrykk for at Mørland hadde 

lagt tilfredsstillende premisser for at amfetaminkonsentrasjoner 

som de aktuelle «vanligvis 

vil ledsages av påvirkning». Kommisjonen 

kunne imidlertid ikke se at det var gitt «premisser 

som basert på analyseresultatene i tilstrekkelig 

grad kan underbygge en slutning om tilnærmet 

100% sannsynlighet for påvirkning». 

Etter kommisjonens oppfatning burde ikke 

blodkonsentrasjonen «tillegges vesentlig vekt 

ved bedømmelsen av påvirkningsgrad i enkelttilfeller» 

før «man kjenner graden av individuell 

variasjon».» 


Toleranse og tilvenning 

For domstolenes praktiske vurdering av 

betydningen av tilvenning og toleranse 

til narkotiske stoffer, har avdelingsingeniørene 

Tormod Bønes (Kripos) og 

Sverre Kjeldsen (SRI) i 1982 avgitt en 

sakkyndig vurdering (15): 

«Toleranse består i at kroppen vennes til 

stoffene, slik at for å oppnå den ønskede virkning, 

må dosene stadig økes. En etablert morfinist 

kan således måtte innta så store mengder 

morfin for å oppnå en tilfredsstillende virkning, 

at en tilsvarende dose ville være dødelig 

for en ikke-tilvent person. En tidobling av dosen 

er ikke uvanlig.» 

Om man således regner med at de 

fleste som benytter narkotiske stoffer 

ikke gjør dette for første gang når de fører 

motorvogn, men har ulik tilvenning 

over opptil flere år, vil de fleste etter den 

praktiske og rettslige vurdering som skal 

foretas av domstolene, ikke være påvirket 

i veitrafikklovens forstand, selv om 

de har en narkotisk mengde i kroppen 

som «for de fleste» tilsier at man var påvirket 

på en sammenligningsgrad med 

alkohol som ligger under 1,5 ‰. Særlig 

gjelder dette når også bevistvilen skal 

komme den tiltalte til gode. 

Skal man overhodet bruke domstolenes 

tid til å vurdere slike saker, må det i 

alle fall være et minimumskrav at det føres 

gode bevis i form av klinisk legeundersøkelse 

og vitneførsel knyttet til kjøringen 

som gjør at rettens aktører kan 

føle seg overbevist om at de konkrete 

kjøreegenskapene var så svekket som 

følge av narkotikainntaket at man kan 

regnes som «påvirket». En god begynnelse 

er at politiet sørger for at rapporten 

fra tjenestemennene på stedet er så utfyllende 

og grundig at man kan si noe om 

kjøreadferden som supplement til de 

kliniske og analytiske undersøkelser. 

Dette vil i bedre grad skille de saker som 

skal påtales, fra de som skal henlegges 

enn en blott og bar lesning av sakkyndige 

uttalelser. 

Forfatteren (f 1967) er advokat (1993) med møterett 

for Høyesterett (1999) og opptrer ofte 

som forsvarer i straffesaker. Han har tidligere 

vært tilknyttet Institutt for Offentlig Rett ved 

Universitetet i Oslo og foreleser bl.a. på Politihøgskolen 

og i Advokatforeningen. 

1 

2 

3 

4 

5 

5b 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

Etter strpl § 96 har man ikke automatisk krav på forsvarer i påvirkningssakene. 

Lovgrunnen er at dette normalt er «enkle» saker. Lovgrunnen slår 

ikke til i narkotikapåvirkningssakene, men strpl § 100, 2. ledd kan gis anvendelse 

av domstolene. Det gjøres ikke ofte, og så vel påtalemyndigheten som 

domstolen bør være oppmerksom på at dette kan være et nødvendig behov. 

I Rt-2000-1035 er fastslått at dette er to sidestilte alternativer, slik at det 

ikke kan kreves at en som har over 

0,1 mg/l i utåndingsprøven også må ha 0,2 ‰ i blodet. 

Legen er etter FOR-1984-07-13-1467 pålagt å melde fra til Fylkeslegen 

dersom helsetilstanden tilsier at pasienten ikke lenger kan føre bil. 

Hvis rusmiddelet er illegalt, kan forholdet selvsagt uansett straffes etter 

legemiddellovens § 24 eller straffelovens § 162. 

Tidligere Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI). 

Lovbestemmelsen er vedtatt endret ved lovendring 2. juli 2004 som ennå 

ikke er i kraft. Bestemmelsen er vedtatt fjernet til fordel for en ny bestemmelse 

i sjølovens §143 som gjør det straffbart å føre skip med over 0,2 ‰. 

I Ot.prp 59 for 2003-2004 heter det om narkotikapåvirkning til sjøs: «Dersom 

en person har inntatt et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, 

omfattes han derimot av forbudet dersom han karakteriseres som 

«påvirket», jf nr. 3. I forhold til slike stoffer er det vanskelig å innføre en fast 

promillegrense fordi påvirkningsgraden vanligvis er vanskelig å måle. 

Det samme gjentas senest i Rt 2001 s 44, der en promille på 1,65 ble 

omdiskutert. 

Fra tredjevoterende dommer Aaslands votum, som får tilslutning av 

flertallet i Høyesterett. 

Med mindre «skipet» er så lite at det omfattes av fritidsbåtloven der det er 

satt en lovbestemt grense på 0,8 ‰ (LOV-1998-06-26-47 § 33) selv om man 

ikke er påvirket. 

Or prp nr 65 1987-88 side 29, 1. spalte. 

Folkehelseinstituttet opererer med 5 grader for påvirkning fra «liten sannsynlighet» 

til «med all sannsynlighet», og vil i alle sakkyndige uttalelser gi 

en av disse konklusjonene. 

Se Rt 1996 s 763 sammendraget: «Herredsretten hadde ikke anvendt bevisreglene 

i straffesaker korrekt når domfellelsen var basert på den sakkyndiges 

konklusjon om at tiltalte med overveiende grad av sannsynlighet var 

påvirket av hasj under kjøringen.» 

Samtlige sakkyndige uttalelser som gis til politiet eller retten, skal etter 

strpl § 147 av den sakkyndige straks oversendes Den Rettsmedisinske 

Kommisjon, som skal gå gjennom og kvalitetssikre uttalelsen slik at den kan 

brukes i en straffedomstol. 

Uttalelse av 18.10.2000 i DRK sak 993624 

(Ringerike politidistrikts sak 2918/99). 

Se strpl § 147, 2. ledd. 

NOU 1982:25 om narkotikalovbrudd m.v., vedlegg 1 om stoffkunnskap s 59 flg.

Gammel svensk skandalehistorie på nytt: 

Justisministeren, 

statsministeren 

og bordellet 

En politirazzia mot et bordell i Stockholm rystet Sverige på slutten av syttitallet. En regjeringskrise 

brøt ut da det viste seg hvem som stod på kundelisten, men det hele ble dysset ned. 

Nå blåser en ny bok liv i saken. Det var de tidligere statsministrene Palme og Fälldin som 

mørkla, hevdes det i boken. 

Men dette er også historien om hvordan en avis kunne knebles. 


I september i år havnet en gammel skandale 

fra 1970-tallet på forsidene av svenske 

aviser. Det dreier seg om den såkalte 

Geijer-affæren, der justisministeren i den 

svenske Palme-regjeringen ble knyttet til 

opprullingen av et bordell. 

Grunnen er lanseringen av boken 

«Makten, Männen, Mörkläggningen» av 

forfatteren Deanne Rauscher og den 

avdøde journalisten Janne Mattsson. 

I boken navngis en rekke personer, først 

og fremst politikere, som påstås å ha vært 

kunder av en eksklusiv bordellvirksomhet 

i Stockholm på 70-tallet. Boken hevder 

at høytstående maktmennesker i 

datidens Sverige beskyttet hverandre da 

politiet slo til mot bordellet og beslagla 

kundelister. 

Forlaget innrømmer at det utsetter seg 

for søksmål ved å navngi påståtte kunder, 

men hevder at kildegrunnlaget er godt. 

Flere av de navngitte personene slår tilbake 

og sier at forfatterne farer med løgn. 

Forfatterne har intervjuet politifolk, 

politikere og prostituerte – og de hevder 

å ha hørt på flere timer med hemmelige 

avlyttingsopptak. De jobbet med boken 

i tre år. Rauscher har også bakgrunn som 

sosialarbeider og hevder å kjenne prostitusjonsmiljøet 

godt. 

Forfatterne får hard medfart for å 

viderebringe navn på påståtte kunder, 

men ifølge Deanne Rauscher er det ikke 

navngivningen som er interessant i 

boken. 

– Det er heller mekanismene som virker 

innen politi, politikk og media for å 

dementere og mørklegge saker som kan 

skade maktmennesker, sier hun til 

svensk TV4. 

Kvinnen som drev bordellet, fikk i sin 

tid en fengselsstraff på to år. To av de 

prostituerte skal ha vært i 14-års alderen. 

Men kundene ble aldri avslørt. 

«Mamma Mia» 

Det er en gammel historie som dras fram 

igjen. En historie som forårsaket et voldsomt 

rabalder i samtiden. 

Vi skal tilbake til 70-tallets Sverige. 

Lydsporet sørger svenskenes store musikalske 

eksportartikkel ABBA for. I 1976 

strømmer hiten «Mamma Mia» ut av 

radioene. På kino går «Slipp fangene fri, 

det er vår!», der fengselssystemet i den 

moderne velferdsstaten får svi. Det er 

snart Riksdagsvalg, og valgkampen er 

i gang. Olof Palme har vært statsminister 

siden 1969, men utfordres av en borgerlig 

koalisjon. 

Det er i mai politiet i Stockholm slår 

til mot et hus i Birger Jarlsgatan sentralt 

i byen. Politiets spaning har vist at det 


Olof Palme (t.v.) og 

Thorbjörn Fälldin 

beskyldes i en ny bok 

for å ha bidratt til mørklegging 

av den såkalte 

Geijer-affæren på 1970- 

tallet (foto: FLT- 

PICA/Scanpix). 

drives et bordell på denne adressen. 

Etterforskningen av saken leder til en av 

Sveriges største politiske skandaler. 

Det blir nemlig beslaglagt materiale 

som viser at toppsjefer i store selskaper, 

kulturpersonligheter, professorer, leger 

og advokater er kunder på bordellet. 

Det er også snakk om at navn på 

sentrale politikere skal befinne seg på 

listen. 

Kvinnen som driver virksomheten, 

har 40 kvinner «ansatt», og politiet avhører 

28 av dem. Det viser seg at sexhandelen 

har foregått på bordellet, på hoteller 

og hjemme hos kunder. 

Dette var for øvrig før sexkjøp ble 

kriminalisert i Sverige. Det skjedde 25 år 

senere. 

«Alarmen gikk gjennom maktens 

korridorer. Säposjefer (overvåkningspolitiet 

i Sverige), politikeres pressesekretærer 

og lojale tjenestemenn arbeidet 

under høytrykk for å dysse ned og 

feie under teppet», hevder forfatterne av 

«Makten, Männen, Mörkläggningen». 

Dette er også like før valget, og det 

politiske miljøet er ekstra sensitivt. For 

første gang siden krigen risikerer Sosialdemokratene 

å gå på et valgtap. 

Det viser seg at det er forbindelse 

mellom bordellet og i alle fall én politiker. 

I all hemmelighet orienteres stats- 

minister Olof Palme av Rikspolitisjefen 

om at hans egen justisminister er innblandet 

og at han kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. 

Justisministeren heter Lennart 

Geijer. Den 67-årige juristen har sittet 

som statsråd i syv år. 

Daværende Säposjef Hans Holmer, 

mannen som senere skal etterforske drapet 

på Olof Palme, får også fatt I rapporten. 

Det samme gjør partiveteranen 

Thage G. Petersson. Ifølge Peterssons memoarer 

kom Palme fram til at «vi låter 

den här skiten ligga till efter valet». 

Og det er akkurat det som skjer. Ikke 

noe kommer ut. 

Kvinnen som drev bordellet, blir det 

samme året dømt til to års fengsel for 

«grovt kobleri». 

«Dancing Queen» 

Saken roer seg, og kundene kan puste 

lettet ut ettersom ingen av dem ble trukket 

inn. 

Boken hevder at resultatet av politietterforskningen 

blir en offisiell og 

barbert versjon. Opplysninger fra eieren 

og jentene på bordellet utelates, og ingen 

stilles til ansvar for å ha utnyttet to prostituerte 

som var under seksuell lavalder. 

Samtidig går valget i 1976 sin gang. 

Sosialdemokratene taper valget, og en 

borgerlig koalisjonsregjering, ledet av 

Thorbjörn Fälldin, kommer til makten. 

Bordellsaken er ikke lenger noen nyhetssak. 

I løpet av sommeren har ABBA fått en 

monsterhit på verdensbasis med singelen 

«Dancing Queen». Volvo produserer 

biler som aldri før. Men under overflaten 

bobler det fortsatt. 

Journalisten Peter Bratt i avisen 

Dagens Nyheter fortsetter å jobbe med 

bordellsaken. Bratt er forøvrig en av 

journalistene bak IB-saken tre år tidligere. 

Den andre er Jan Guillou . 

Kriminologiprofessor og forfatter Leif 

GW Persson har kommet over dokumenter 

som nettopp viser at Geijer ble vurdert 

som en sikkerhetsrisiko. Han kunne 

bli utsatt for utpressing, mente politiet. 

Informasjonen tilflyter Bratt på Dagens 

Nyheter. 

I november slipper Dagens Nyheter 

sensasjonelle nyheter om bordellsaken. 

Men det skal ikke vare lenge. 

«Take a chance on me» 

Da skriver Dagens Nyheter at rikspolitisjef 

Carl Persson i 1976 henvendte seg til 

daværende statsminister Olof Palme og 

fortalte at justisminister Lennart Geijer 

hadde en forbindelse med en av jentene 

som jobbet på bordellet. Det sies ikke at 

Geijer har kjøpt sex på bordellet, men 


Den röda lilla stugan – 

det svenske 70-tallets 

idylliske naivitet visste 

lite om hvordan makteliten 

kunne manipulere 

informasjonsstrømmen 

til folkhemmet (foto: Bo 

Lind/Swedish Travel & 

Tourist Counsil/imagebank.sweden.se). 

avisen hevder at politiet mente at Geijer 

representerte en sikkerhetsrisiko. Men 

avisen tar feil i noen av detaljene i saken, 

samtidig som den tidligere justisministeren 

nekter for noen som helst forbindelse. 

Olof Palme protesterer også kraftig på 

at han skal ha fått en slik orientering fra 

Rikspolitisjefen og krever et dementi fra 

avisen. Palme blir stående uimotsagt. 

Presset blir voldsomt. 

Etter 48 timer tilbakeviser avisen saken 

og ber Geijer om unnskyldning. Det 

utbetales også en erstatning. Den offisielle 

forklaringen er at saken inneholder 

feil. I en egen ramme på avisens lederside 

trykkes en forsikring fra Olof Palme 

om at hele historien er tull. Peter Bratt 

blir omplassert i avisen og satt til å redigere 

lokalstoff. 

Problemet er at ettertiden har vist at 

historien er sann. Man klarte å kneble en 

avis som brakte ubehagelige nyheter. Ironisk 

nok gir Lennart Geijer erstatningssummen 

til et stipendfond for undersøkende 

journalistikk. 

I mai 1978, året etter oppslaget i 

Dagens Nyheter, slår en ny bombe ned. 

En granskning utført av «Justitiekanslern» 

viser at det er et faktum at Rikspolitisjefen 

i august 1976 hadde levert et 

hemmelig dokument til statsminister 

Olof Palme, der seks politikere og embetsmenn 

pekes ut som kunder på bordellet. 

Men hvem disse er, holdes hemmelig. 

Det er TV-programmet Studio S 

som avslører at det eksisterer et notat fra 

Rikspolitisjefen. 

Thorbjörn Fälldins regjering får skandalen 

i fanget, og Fälldin lover først å 

rydde opp ved å få frem alle fakta i saken. 

Men etter noen dager ombestemmer 

han seg. Han truer også med å 

trekke seg fra svensk politikk. 

Den 9. mai 1978, da hadde det stormet 

rundt saken i fire dager, gikk Fälldin 

på talerstolen i den svenske Riksdagen å 

fortalte at han nektet å oppgi navnene på 

listen fra Rikspolitisjefen. 

– Jeg kunne se at det inneholdt løgner. 

Jeg fant nemlig mitt eget navn på 

kundelisten. Jeg har ikke tenkt å bidra til 

ryktespredning ved å oppgi noen av de 

andre navnene, sier Fälldin om saken i 

ettertid. 

Og ABBA hadde suksess med singelen 

«Take a chance on me». 

«Gimme! Gimme! Gimme!» 

Det har senere kommet frem, gjennom 

utredningen fra 1978 og i Rikspolitisjef 

Perssons memoarer, at oppslaget i Dagens 

Nyheter i hovedsak var korrekt. 

Og i 1991, da en del av dokumentene 

ble frigitt, ble det avslørt at den tidligere 

justisministeren hadde blitt utpekt av 

kvinnen som drev bordellet, en prostituert 

og en kunde. Noen av jentene var 

polske, og det var mistanke om at de 

jobbet for den polske etterretningstjenesten. 

Rikspolitisjefen vurderte det som et 

sikkerhetspolitisk problem. Det var 

blant annet frykt for lekkasjer om 

svensk våpeneksport 

Spørsmålet mange stiller, er hvilke 

krefter som var i sving da Dagens Nyheter 

ble tvunget til å trekke hele saken. 

Hvem som trakk i trådene? 

I svensk presse mener man at håndteringen 

av saken må forstås i lys av den 

tiden. Dagens åpne mediesamfunn er 

bedre enn det som var i «folkhemmet», 

der den politiske eliten klarte å dysse 

ned ubehageligheter, hevdes det. 

Et tiår begynte å nærme seg slutten. 

På radio gikk ABBAs «Gimme! Gimme! 

Gimme! (A Man After Midnight)». 


Og menn som dukket opp etter midnatt, 

hadde den kvinnelige riksdagsrepresentanten 

som anonymt stod fram i 

svensk presse i fjor, sett mye av. Hun fortalte 

da at hun hadde jobbet som prostituert 

på et bordell i ungdommen. 

Kvinnen hadde hatt både en statsråd og 

andre menn i fremstående posisjoner 

som kunder, opplyste hun. 

– Statsråden fortalte ikke hvem han 

var. Han var som alle andre gubber, sa 

hun den gang. 

Politikeren stod fram i dokumentaren 

«Sex til salgs for rike menn» på svensk 

TV3. 

– Jeg var ung og blåøyd uten noen 

perspektiver. Kundene mine var menn 

i høye stillinger. Det fantes både kjente 

journalister, politisjefer en statsråd blant 

kundene, fortalte hun. 

Kvinnen fortalte at også andre kjente 

politikere besøkte bordellet. De skal ikke 

ha vært redde for å bli avslørt. Da hun 

begynte i Riksdagen, møtte hun flere 

kjente fjes fra fortiden, hevdet hun. 

En av kvinnene som står frem i boken, 

var 14 år da hun solgte sex. Blant 

annet til en kjent svensk, avdød kulturjournalist, 

hevder hun. Hun sier også at 

hun solgte seg til politikere. 

Men kan vi stole på disse kvinnenes 

opplysninger om konkrete navn, spør 

man seg i Sverige nå. 

«Waterloo» 

Kritikere av boken mener navngivningen 

av påståtte sexkunder overskygger historien 

om det som skjedde for å mørklegge 

saken. Og det er ingen tvil om at det er 

akkurat navngivningen som har fått mest 

oppmerksomhet ved lanseringen avboken 

i Sverige. 

– Uansvarlig uthengning, skriver anmelderen 

i Dagens Nyheter. 

Han mener det meste dreier seg om 

muntlige påstander uten håndfaste bevis. 

En tidligere politiker som pekes ut 

som horekunde i boken, slår kraftig tilbake. 

I Rauscher og Mattssons bok hevdes 

det at han i 1974 feiret Lucia-dagen 

på et bordell i Saltsjöbaden. Ifølge forfatterne 

var flere høytstående politikere, 

kulturpersonligheter og byråkrater med 

på den utradisjonelle Lucia-festen. 

ABBAs gjennombruddslåt «Waterloo» 

gikk i så fall på høy rotasjon på festen. 

På svensk TV nylig imøtegikk han 

anklagene. Politikeren hevder han kan 

bevise at han var i USA på det tidspunktet 

orgien skal ha funnet sted, og sier 

han vil vurdere å gå til en domstol dersom 

alle de navngitte mennene i boka 

gjør felles sak. 

Politifolk som den gang jobbet med 

saken, forteller i dag at de kjente seg 

motarbeidet under etterforskningen. 

Noen slo av lyset. 

– Det var som en rullgardin ble 

trukket ned, sier den tidligere Säpokontorsjefen 

Olof Frånstedt til avisen 

Aftonbladet. 

Han sier at det var koblingen mellom 

polske spioner, viktige forsvarsfolk og 

politikere som gjorde saken alvorlig. 

Säpo jobbet med kriminalpolitiet på 

saken, men ifølge Frånstedt fantes det 

ingen vilje til å gå til bunns i saken. 

Tidligere kriminalinspektør Ove Sjöstrand 

sier følgende til Aftonbladet: 

– Det tok mange år før jeg kunne se 

på politikere på TV uten å bli kvalm. 

Han forteller at påtalemyndigheten ga 

beskjed om at navn på kunder ikke 

skulle fremkomme i dokumenter. 

– Jentene ble hengt ut med både fødselsår 

og adresse, mens kundene bare 

skulle kalles kunde1, kunde2 osv, sier 

Sjöstrand til Aftonbladet. 

«The Visitors» 

Thorbjörn Fälldin satt som statsminister i 

bare to år, da Regjeringen, som bestod av 

tre partier, sprakk i oktober 1978 etter uenighet 

i kjernekraftspørsmålet. Krisen ble 

løst ved at det ble dannet en ren Folkpartiregjering 

i ett år. Fälldin kom imidlertid 

tilbake og satt som statsminister fram til 

1982. Etter den politiske karrieren ble han 

blant annet sjef for det svenske Televerket. 

I 1982 overtok igjen Olof Palme frem 

til han ble skutt og drept i 1986. 

Rikspolitisjef Carl Persson forlot politiet 

i 1978. Han ble «landshövding» i 

Halmstad. 

Lennart Geijer trakk seg tilbake. Han 

døde i 1999. Geijer huskes som en justisminister 

som arbeidet for å minske bruken 

av fengselsstraff og bedre soningsforholdene 

i fengslene. Han var også justisminister 

i en periode da Sverige utviklet 

seg liberalt i forhold til synet på sex og 

pornografi. 

– Fordommer og tabuforestillinger 

har lenge hemmet et naturlig og åpent 

syn på seksuallivet og dets ytringer. En 

radikal forandring har imidlertid inntruffet 

den senere tid, skrev han i et direktiv 

til en utredning om seksualforbrytelser 

i 1972. 

De siste tonene fra 70-tallets Sverige 

døde ut med ABBAs siste plate «The 

Visitors» utgitt i 1981. Gruppen ble oppløst 

like etter. 

80-tallet banket på døren med blant 

annet drapet på Palme og Bofors-affæren. 

Justisminister Anna-Greta Leijon 

gikk av i kjølvannet av «Ebbe Carlssonsaken» 

(Carlsson, som i sin tid var pressesekretær 

for Lennart Geijer, startet en 

oppsiktsvekkende privatetterforskning 

av Palme drapet), Volvo ble «solgt», 

økonomien gikk dårlig og Sverige lå 

nede for telling. 

Men Sverige kom tilbake. I likhet 

med historien om bordellet, justisministeren 

og statsministrene. 

ap • ro• 

pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no 


SIVILOMBUDSMANNEN 

Dispensasjonsvurderingen etter 

planog bygningsloven § 7: 

Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

Forståelsen av 

vilkåret «særlige 

grunner» 

Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak om å gi dispensasjon fra avstandskravet i 

planog bygningsloven § 70 nr. 2 første ledd for innbygging (tetting) av hull mellom en 

fellesbrygge og fastlandet. Fylkesmannen syntes å ha begrenset sin vurdering av de hensyn 

som gjorde seg gjeldende i saken, og ombudsmannen ba derfor om at saken ble behandlet 

på ny. 

Ombudsmannen nyanserte og utdypet sine tidligere formulerte utgangspunkter 

vedrørende forståelsen av lovvilkåret «særlige grunner», jf. planog bygningsloven § 7. 

Saken gjelder ... Vels søknad om tiltak på eksisterende fellesbryggeanlegg 

på en eiendom i Hvaler kommune. Eiendommen 

er etter det opplyste uregulert, men er i kommuneplanens 

arealdel avsatt til byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse. 

I 1996 ble det gitt dispensasjon fra pbl. § 17-2 for oppføring av 

dagens bryggeanlegg. Av sakens dokumenter fremgår det at 

den omsøkte eiendommen ligger som en smal kile mellom 

sjøen og naboeiendommen. 

Motbør hos fylkesmannen 

Hvaler kommune ga tillatelse til utbedring og innbygging (tetting) 

av hull på fellesbryggen. Søknaden om innbygging av hull 

mellom bryggen og den tilstøtende fjellskråningen ble begrunnet 

ut fra sikkerhetsmessige årsaker. Fylkesmannen i Østfold 

opphevet kommunens vedtak og sendte saken tilbake for ny 

behandling der. 

I senere vedtak ga kommunen dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel for riving og nybygg av brygge på eiendommen, 

samt dispensasjon fra pbl. § 70 nr. 2 for sikring av hull inn 

mot fjellet. Kommunen satte bl.a. som vilkår for tillatelsen at 

bryggens totale areal ikke skulle overstige 50 kvm og at bryggen 

ikke ble tillatt tatt i bruk til varig opphold. Det ble også stilt 

vilkår om at annenhver planke «fra land og ca 1,5 meter ut skal 

fjernes for å vanskeliggjøre utstrakt bruk av bryggen med stoler, 

bord og lignende». 

Kommunens vedtak ble deretter påklaget av en nabo og 

opphevet av fylkesmannen fordi «begrunnelsen fra søker ikke 

er tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de interesser avstandskravet 

i planog bygningsloven § 70 nr. 2 skal ivareta». Det går 

frem av klagevedtaket at unntakene i pbl. § 70 nr. 2 annet ledd 

ikke kom til anvendelse i saken, da eieren av naboeiendommen 

ikke hadde gitt samtykke og «da tiltaket ikke kan betegnes som 

garasje, uthus eller lignende». 

Ved dispensasjonsvurderingen etter pbl. § 7 la fylkesmannen 

til grunn at saken gjaldt en søknad om utbedring av eksisterende 

brygge, og viste til at en dispensasjon fra avstandskravet 

i pbl. § 70 nr. 2 «først kan gis når det blir vanskelig å få 

til en annen egnet løsning på grunn av stedlige forhold». Ved 

den konkrete vurderingen av om det ut fra sikkerhetsmessige 

årsaker var behov for å utvide bryggen inn mot land (og nabogrensen), 

kunne fylkesmannen på bakgrunn av tegninger 

og bilder ikke se at «det vil være vanskelig å etablere en tilfredsstillende 

løsning i større avstand enn 4 meter» til nabogrensen. 

Advokaten klaget på lovanvendelsen 

En advokat klaget på vegne av … Vel til ombudsmannen. Han 

anførte bl.a. at fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig anvendelse 

av pbl § 70 nr. 2 og subsidiært at «det er lagt til grunn 

en altfor streng fortolking av kriteriet «særlig grunn» i relasjon 

til pbl § 7». Advokaten viste i denne forbindelse til at tiltaket 

ikke berører de «nabointeresser som vanligvis gjør seg gjeldende 

i slike saker og som har vært motiverende for avstandsbestemmelsene 

i pbl. § 70 nr. 2, 1.ledd» og ga samtidig uttrykk 


for at disse forholdene ikke «i det hele tatt er trukket inn i forbindelse 

med Fylkesmannens behandling av klagesaken». 

Etter advokatens oppfatning skal dispensasjonsspørsmålet 

vurderes opp mot de hensyn som ligger til grunn for den bestemmelse 

det er aktuelt å fravike, og når de strenge avstandskravene 

er knyttet til den vanlige situasjonen i tettbygd strøk, 

blir fylkesmannens «rettsanvendelse i tilknytning til kravet om 

«særlig grunn» for streng i et område som dette». Advokaten 

føyde videre til at det er en «betydelig avstand mellom det 

aktuelle bryggeanlegg og bebyggelsen på naboens eiendom», 

at det er høydeforskjeller og at «anlegget er godt skjermet fra 

bebyggelsen og den private sfære rundt denne». Han mente at 

fylkesmannen ville ha kunne iakttatt disse forholdene dersom 

det var blitt avholdt befaring i området. 

Klagen ble forelagt fylkesmannen. Som følge av at fylkesmannen 

i sin dispensasjonsvurdering etter pbl § 7 ikke syntes å 

ha vurdert om de hensyn avstandskravet i pbl § 70 nr. 2 skal 

ivareta, om noen blir skadelidende dersom bryggen blir oppført 

som omsøkt, ble fylkesmannen blant annet bedt om å 

redegjøre nærmere for forholdet til hensynene bak avstandskravet 

i denne saken, samt angi hvilke konkrete nabointeresser 

som eventuelt blir skadelidende dersom bryggen tillates bebygd 

nærmere nabogrensen enn fire meter. Fylkesmannen ble 

i denne forbindelse bedt om å kommentere advokatens opplysninger 

om de faktiske forholdene knyttet til bryggen og naboeiendommen. 

Fylkesmannens kommentar 

Fylkesmannen uttalte blant annet: 

«Deler av de hensynene som § 70 skal ivareta er i denne saken 

mindre aktuelle, vi tenker da på brannhensyn, høyder og 

lysforhold. Det er derfor først og fremst de miljømessige forhold 

for nabo som bør tillegges vekt. Det er ikke bryggen i seg selv 

og bruken av denne som adkomst til eiendommene som er konflikten 

i denne saken, men den muligheten den utvidete bryggen 

gir for opphold nær nabogrense. Sett på bakgrunn av at 

dette er en fellesbrygge for flere eiendommer vil forholdene 

ligge til rette for at mange samler seg på stedet. Dette vil nødvendigvis 

føre til at naboeiendom blir belastet, selv om hytten 

i dette tilfelle ligger vel 20 meter fra grensen. Opphold andre steder 

på nabotomten kan være mer utsatt. Ulemper vil heller ikke 

alltid være avhengig av direkte innsyn fra alle deler av nabotomten. 

Dette må etter vår mening også vurderes ut fra andre forhold. 

Det skal tas såkalt tilbørlig hensyn til naboers interesser. 

Hvaler kommune har, som tidligere nevnt, i sitt vedtak bl.a. 

satt krav om fjerning av annenhver planke for å redusere muligheten 

for plassering av stoler med mer for å unngå mer varig 

opphold på bryggen. Vi kan vanskelig forstå den logiske 

sammenhengen med først å tillate en stor brygge med mulighet 

for langvarig opphold, for deretter å sette krav om fjerning av 

deler av plankene man skal bevege seg på for å unngå dette. 

Når fylkesmannen i denne saken har opphevet kommunens 

vedtak om dispensasjon skyldes det derfor at vi ikke kan se at 

det foreligger noen vesentlige grunner til å dispensere fra avstandskravet 

ut fra det formålet bryggen skal betjene, nemlig å 

sikre adkomst til eiendommen via sjøveien.» 

«Det følger av pbl § 7 at kommunen kan gi dispensasjon 

"etter søknad". Slik jeg ser det, må 

det da, sett i sammenheng med forarbeidene til 

bestemmelsen, stilles visse minstekrav til den 

grunn som anføres for at dispensasjon skal gis. 

Den må være tilstrekkelig spesifisert og klart 

angitt, og den må være relevant i den forstand 

at den må ligge innenfor de rammer planog 

bygningsloven gir anvisning på.» 



Ombudsmannens uttalelse 

I min uttalelse hadde jeg følgende merknader: 

«Saken reiser spørsmål om fylkesmannens vurdering av om 

pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, slik den lød før endringen 

ved lov 25. april 2003 nr. 26, kommer til anvendelse i saken, 

samt den nærmere dispensasjonsvurderingen fylkesmannen 

foretok i vedtaket 28. januar 2003. I likhet med fylkesmannen 

har jeg ikke vurdert det omsøkte tiltakets forhold til kommuneplanens 

arealdel. 

- - - - - 

Dispensasjonsvurderingen etter pbl. § 7 

Dersom det i saken legges til grunn at kommunen med utgangspunkt 

i pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, jf. § 84, ikke 

kunne godkjenne oppføringen av bryggen for den del som 

gjelder innbyggingen mot fjellet, oppstår spørsmålet om tillatelse 

kunne gis etter pbl. § 7. 

Fylkesmannen la som nevnt til grunn at begrunnelsen fra 

søkeren ikke var tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de 

interesser avstandskravet i planog bygningsloven § 70 nr. 2 

skal ivareta. Velforeningens advokat har på den annen side 

fremholdt hit at fylkesmannen har lagt til grunn en «altfor 

streng fortolking» av kravet til «særlige grunner» i pbl. § 7. 

Pbl. § 7 første ledd første punktum lyder: 

«Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom 

ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad 

gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser 

i denne lov, vedtekt eller forskrift.» 

For å kunne dispensere fra lovens avstandskrav på fire meter, 

må det således foreligge «særlige grunner». Dette innebærer 

som utgangspunkt at ingen har krav på å få innvilget en dispensasjonssøknad. 

I forarbeidene (Ot.prp. nr. 56 (1984–85) s 

101), er følgende uttalt om lovvilkåret: 

«Uttrykket «særlige grunner» må ses i forhold til offentlige 

hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som 

kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til arealog 

ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller 

der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble 

utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente 

en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold 

vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. 

I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og 

reell vurdering av de faktiske forhold i saken. 

Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon 

vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt 

fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De 

særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge 

innenfor rammen av loven. 

De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til 

gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor 

ikke være en kurant sak å fravike disse. Bygningsrådet må heller 

ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at 

den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. 

Ved unntak fra planer skal bygningsrådet ta relevante 

planleggingsomsyn etter kapitlene om kommuneplan og reguleringsplan. 

Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning 

i planprosessen er det viktig at endringer i planene av 

betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter 

de regler som er fastlagt i kapitlene om kommuneplanlegging 

og reguleringsplaner. Hensynet bak planvurderingene og de 

ulike bestemmelser vil også være av betydning for praktiseringen 

av dispensasjonsbestemmelsen.» 

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at lovvilkåret «særlige grunner» 

innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante 

grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av 

en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom 

overfor de hensyn forbudsbestemmelsen i loven eller reguleringsplanen 

og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er 

ment å ivareta. Dette utgangspunktet synes å ha fått bred tilslutning 

innenfor planog bygningsretten. Det er imidlertid grunn 

til å nyansere og utdype dette noe, idet utgangspunktet i praksis 

synes å bli oppfattet til å gi anvisning på en vektnorm, der 

de grunner dispensasjonssøknaden støtter seg på må være mer 

tungtveiende enn de hensyn som ligger til grunn for den relevante 

forbudsbestemmelsen. 

Det følger av pbl. § 7 at kommunen kan gi dispensasjon «etter 

søknad». Slik jeg ser det, må det da, sett i sammenheng med 

forarbeidene til bestemmelsen, stilles visse minstekrav til den 

grunn som anføres for at dispensasjon skal gis. Den må være 

tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må være relevant 

i den forstand at den må ligge innenfor de rammer planog 

bygningsloven gir anvisning på. Ut over dette alminnelige utgangspunktet, 

er det neppe rom for å kreve at dispensasjonsgrunnen 

alene skal være mer tungtveiende enn eller på annen 

måte «slå ut» de øvrige hensynene i saken. Dersom minstekravet 

er oppfylt, beror det ellers på planog bygningsmyndighetenes 

vurdering om de hensyn som gjør seg gjeldende for og 

imot medfører at dispensasjon skal gis. 

Det kan være noe tvil og uenighet om vurderingen etter pbl. 

§ 7 gir anvisning på et såkalt rettsanvendelsesskjønn, det vil si 

om det hører til selve rettsanvendelsen å avgjøre om «særlige 

grunner» er til stede i den enkelte sak. Tradisjonelt har dette 

blitt regnet som et rettsanvendelsesskjønn. Grensedragningen 

og overgangen til det såkalte frie skjønnet, vil imidlertid være 

flytende, og det kan reises spørsmål om vurderingskriteriet i § 

7 er så vagt og ubestemt at det hører under forvaltningens «frie 


«Selv om det skulle legges til grunn at det 

i den enkelte sak hører til forvaltningens 

«frie skjønn» å avgjøre om det foreligger 

«særlige grunner», setter planog bygningsloven 

selv grenser for hvilke hensyn 

det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen.» 

skjønn» å avgjøre om fakta i en enkeltsak kan henføres under 

bestemmelsen. Dette har ikke bare en side mot domstols- og 

ombudsmannskontrollen, men også mot intensiteten i fylkesmennenes 

behandling av klager på kommunenes dispensasjonsvedtak, 

jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Jeg viser i 

denne forbindelse til en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsrett 

10. mai 2004 (04-002974ASI-ALAG), der lagmannsretten etter 

en bred gjennomgang av spørsmålet på side 15 konkluderte 

med at vurderingen etter pbl. § 7 ikke er et rettsanvendelsesskjønn, 

med den følge at retten ikke hadde kompetanse til å 

«avgjøre direkte om det foreligger særlige grunner» som talte 

for å innvilge dispensasjonssøknaden i den underliggende saken. 

Konklusjonen står i strid med det som i en rekke uttalelser 

har vært lagt til grunn herfra og for så vidt også den rettsoppfatning 

som er sterkt forankret i fylkesmennenes praksis knyttet 

til bestemmelsen. Lagmannsrettsdommen gir grunn til tvil 

om spørsmålet og jeg finner det i mangel av avklarende høyesterettspraksis 

vanskelig å konkludere sikkert på dette punktet. 

Spørsmålet er likevel av en mer teoretisk karakter og har i 

praksis mindre betydning, idet utgangspunktet for ombudsmannens 

kontroll med forvaltningens vedtak etter pbl. § 7 

gjennomgående vil være om de hensyn som er vektlagt fremstår 

som saklige og relevante i forhold til den lovbestemmelse 

eller den plan det vurderes å fravike, jf. saken inntatt i årsmeldingen 

for 2003 s. 297. Jeg viser for så vidt til det som er gjengitt 

ovenfor fra forarbeidene, der det fremgår at de «særlige grunner 

som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor 

rammen av loven». Så lenge planog bygningsmyndighetene på 

en uttømmende måte har løftet frem og vurdert de saklige hensynene 

som gjør seg gjeldende i den konkrete saken, vil det 

ved spørsmålet om det foreligger særlige grunner uansett måtte 

være et visst spillerom i forhold til den vekt de ulike momentene 

skal tillegges i dispensasjonsvurderingen. 

Dersom forvaltningen har lagt vekt på usaklige hensyn ved 

dispensasjonsvurderingen, vil man i tråd med den ulovfestede 

myndighetsmisbrukslæren raskt være over i en vurdering av 

om det er tatt utenforliggende hensyn ved avgjørelsen. Selv om 

det skulle legges til grunn at det i den enkelte sak hører til forvaltningens 

«frie skjønn» å avgjøre om det foreligger «særlige 

grunner», setter planog bygningsloven selv grenser for hvilke 

hensyn det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen. 

Denne vurderingen er en typisk lovtolkingsoppgave, 

www.medlemsradgiveren.no 

Medlemsrådgiveren 

gir svar på dine 

bank- og 

forsikringsspørsmål… 

Som medlem i Den Norske Advokatforening, 

har du enkel tilgang til gunstige priser på 

bank- og forsikringstjenester i 

DnB NOR-konsernet. 

Besøk hjemmesidene til din 

forening og klikk inn 

på Medlemsrådgiveren. 

Her har du alle bank- og forsikringstjenester 

samlet på ett sted. 

... eller ring 04700 

Her treffer du rådgivere med god faglig 

kompetanse på de produkter og tjenester 

avtalen omfatter, og de kan medlemsbetingelsene. 

Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalene 

mellom din forening og 

DnB NOR-konsernet, med noen av sine 

produktleverandører: 

Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade 

og Vital Forsikring (liv/pensjon). 

Medlemsrådgiveren gjør hverdagen 

din litt enklere 



«Slik saken fremstår her etter de undersøkelser 

som er foretatt, kan det likevel 

reises spørsmål om det er foretatt en 

konkret og reell vurdering av de faktiske 

forholdene i saken.» 

og er ikke forbeholdt forvaltningen selv. Jeg viser i denne forbindelse 

til det som fremgår på side 350 i Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 

(7. utgave). 

Så over til denne saken. Kommunen har lagt til grunn at det 

foreligger slike særlige grunner som loven krever. Fra kommunens 

faktiske vurdering i vedtaket 16. mai 2002 siteres: 

«Administrasjonen har besiktiget området. Bryggen ligger 

ca 30 meter fra hytten. Området er preget av vegetasjon og av at 

terrenget er kuppert. Bryggen er ikke til noen visuell sjenanse 

for bruken av hytten. Kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling 

har i denne sammenheng uttalt at allmennheten har 

rett til å gå langs denne strandstrekningen, noe som også er 

fastslått i en byrettsdom mellom naboene om dette temaet. 

Området ved og rundt bryggen er for øvrig også avsatt til fellesareal 

av grunneieren under utparselleringen av tomtene i 

området. Naboene i området har således også hatt all mulighet 

til å innrette seg til at dette området er åpent for allmennheten. 

Vi kan i denne sammenhengen heller ikke se at naboens anførsel 

om at bryggen er til sjenanse for bruken av et område 

mellom hytta og bryggen skal føre frem.» 

Kommunen ga videre uttrykk for at den ikke kunne se «at 

tiltaket på noen måte skulle få negative konsekvenser for ift 

bruken/utnyttelsen av naboeiendommen», og at det er «svært 

lite sannsynlig at det skulle kunne bli innvilget dispensasjon 

for å bygge noen nye konstruksjoner helt nede ved sjøen på 

dette stedet». Kommunen fant at den valgte løsningen var god 

i forhold til både sikkerhet og estetikk/terrengtilpasning, og 

fant derfor ikke grunn til å vurdere nærmere alternative sikringsmuligheter. 

Kommunen viste for øvrig til at formålet 

«sikring av området mellom bryggen og land» er et «klart 

relevant moment» etter planog bygningsloven. Kommunen 

mente på denne bakgrunnen at det forelå «overvekt av positive 

argumenter i saken», under forutsetning av at de fastsatte 

vilkårene for dispensasjonen ble akseptert. Fylkesmannen 

kom derimot til at lovens krav ikke var til stede, og på bakgrunn 

av fylkesmannens vedtak og undersøkelsen herfra, legger 

jeg til grunn at dette i hovedsak skyldes at fylkesmannen 

ikke kunne «se noen vesentlige grunner til å dispensere fra 

avstandskravet ut fra det formålet bryggen skal betjene». Fylkesmannen 

synes i vedtaket 28. januar 2003 ikke å ha vurdert 

om de hensyn avstandskravet i pbl § 70 nr. 2 skal ivareta, blir 

skadelidende dersom brygga blir oppført som omsøkt. Fylkesmannen 

har imidlertid på spørsmål herfra gitt uttrykk for at 

deler av de hensynene avstandskravet skal ivareta er mindre 

aktuelle i saken, bortsett fra de ulemper naboen vil ha av den 

muligheten den utvidede bryggen vil kunne gi for opphold 

nær nabogrensen. 

Saksbehandlingen her er som nevnt skriftlig og bygger på 

en gjennomgang av sakens dokumenter og annet skriftlig materiale. 

Det er således vanskelig å danne seg et klart bilde av de 

faktiske forholdene i saken, som terrengforhold og grad av 

sjenanse for naboen. Slik saken fremstår her etter de undersøkelser 

som er foretatt, kan det likevel reises spørsmål om det 

er foretatt en konkret og reell vurdering av de faktiske forholdene 

i saken. Fylkesmannen synes ikke i tilstrekkelig grad å ha 

vurdert hvordan hensynene bak avstandsbestemmelsen gjør 

seg konkret gjeldende i denne saken, heller ikke hvilke konkrete 

nabointeresser som blir skadelidende dersom bryggen tillates 

bebygd nærmere nabogrensen. Fylkesmannen later heller 

ikke til å ha tatt i betraktning at det her tale om å anvende forbudet 

i § 70 nr. 2 første ledd i et tilfelle, på en brygge, som ligger 

utenfor bestemmelsens tradisjonelle virkeområde som er 

mellom bygninger. Jeg viser videre til at nabohensynet vil være 

ett av flere momenter i den helhetsvurderingen som skal foretas 

etter pbl. § 7, mens hensynet i større grad vil være en del av 

den interesseavveining som må gjøres ved en eventuell godkjennelse 

etter pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b. Som følge 

av at kommunen, som foretok befaring, har trukket frem 

allmennhetens rett til bruk av den omsøkte eiendommen, stiller 

jeg spørsmål om ikke forholdet til friluftsloven i større grad 

burde ha vært avklart da fylkesmannen valgte å overprøve 

kommunens vurdering i saken. 

Etter forvaltningsloven § 34 annet ledd skal klageinstansen 

legge vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved prøving av 

det frie skjønn. Det rettslige innholdet av pbl. § 7, sett på bakgrunn 

av lovens avstandskrav, fordrer uansett en vurdering av 

en rekke relevante hensyn og en nærmere skjønnsmessig avveiing 

der det ofte og reelt sett bør ligge til rette for lokale vurderinger. 

Det kan da reises spørsmål om den noe rettsteoretiske 

uenighet om rubriseringen av lovkriteriet «særlige grunner» 

som fritt skjønn eller som rettsanvendelsesskjønn bør være avgjørende 

for å anvende de legislative hensyn knyttet til særskilt 

vektlegging av kommunalt selvstyre som forvaltningsloven § 34 

annet ledd uttrykkelig bare viser til for så vidt gjelder såkalt 

fritt skjønn. Etter mitt syn kan derfor mye tale for at fylkesmannen 

i denne saken, hvor kommunen har løftet frem og vurdert 

hensynene bak avstandskravet i planog bygningsloven, og der 

fylkesmannens innvendinger ikke primært synes forankret i nasjonale 

eller regionale overordnede hensyn, burde ha vært noe 

mer tilbakeholden med å overprøve kommunens vurdering, 

herunder av sikkerheten. 

Det er videre noe uklart om fylkesmannen mener at den 

anførte dispensasjonsgrunnen må være mer tungtveiende enn, 

eller på annen måte «slå ut», de øvrige hensynene i saken, jf. 

det som er sagt ovenfor, og videre, i hvilken grad dette i så fall 

har fått betydning for fylkesmannens konklusjon i dispensasjonssaken. 

På denne bakgrunnen synes fylkesmannen etter min oppfatning 

å ha begrenset sin vurdering av de hensyn som gjør seg 

gjeldende i saken på en slik måte at det knytter seg «begrunn 

et tvil til forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven 

§ 10 annet ledd. Jeg ber derfor fylkesmannen vurdere saken på 

ny i lys av det som fremgår ovenfor.» 


Opptatt av menneskerettigheter? 

Nå kan du abonnere på STRALEX, et elektronisk 

oppslagsverk med sentrale rettsavgjørelser fra Den 

europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg! 

STRALEX er en omfattende og brukervennlig 

domsbase, med sammendrag på norsk og gode 

søkemuligheter. 

Vi feirer lanseringen og tilbyr 20% rabatt det første 

året, ved bestilling innen 31.12.04 

STRALEX - norske sammendrag av de 

viktigste dommene fra Strasbourg. 

Gå inn på: www.stralex.no 


Leder og jurist – jurist og leder 

Juristkontakts lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin. 

Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innenfor ledelsesfaget. 

Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter. 

Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre 

forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot 

dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker 

organisasjonen. 

Både artikkelforfatterne og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien. 

Hør av deg på nj-post@jus.no. 

Når du leder møter: 

Utbyttet er 

møtelederens 

ansvar 

Vi bruker mye tid på møter. Fryktelig mye tid. Ansvaret for at dette blir nyttig bruk av tid 

– eller bortkastet tid – ligger i stor grad hos møtelederen. Men hva skal til? 

Skikkelig forberedelse og myndig styring av ordvekslingen er selvsagt helt nødvendig, 

men det er også avgjørende at du som møteleder gjør det klart for deltakerne hva dere 

sammen skal oppnå. 

Av Jøran Kristensen 


Mange av møtene vi deltar i, er for dårlig 

organisert og gjennomført. Utbyttet er 

derfor ofte dårlig i forhold til hvor mye 

tid som brukes. En av de viktigste årsakene 

til dette er mangel på retning i 

møtet – fordi vi har svært ulike forventninger 

til hva vi skal oppnå med møtet. 

En annen viktig faktor er at møtet blir 

inneffektivt pga. uro og ukonsentrerte 

møte deltakere. Dette er det imidlertid 

mulig å gjøre noe med. 

Huskelisten 

• Forbered møtet ved å gjennomgå alle 

temaene du ønsker å ta opp og nødvendigheten 

av dem. Tenk igjennom 

hva du ønsker å oppnå med hver sak 

på møtet, og gi informasjon til alle 

deltakerne før møtet om hvordan de 

kan være med å bidra til å løse de 

ulike temaene. 

• Begynn og avslutt møtet til avtalt tid. 

• Legg opp til et mer strukturert møte 

dersom det er en større gruppe som 

deltar. En liten forsamling krever ikke 

like stor oppmerksomhet i forhold til 

strukturering. 

• Ha realistiske forventinger til hvor 

mye som er mulig å oppnå på slike 

møter. 

• Start med saker som kun er til informasjon. 

Bruk ikke mye tid til å diskutere 

slike saker dersom det ikke skal 

tas viktige avgjørelser. 

• Etter informasjonssakene bør man 

begynne med den saken det er viktigst 

å diskutere seg fram til løsninger 

på. 

• Søk og krev alles mening. Vær bestemt 

på dette, og takk for alle innspill 

deltakerne kommer med. 

• Lag en oppsummering av møtet i 

form av referat, handlingsplan eller 

liknende 

• Oppsummér hvilke avgjørelser som 

er tatt på møtet. Hva kom dere til 

enighet om? 

• Gå gjennom ansvarsfordelingen for 

videre oppfølging av oppgavene ved 

avslutningen av møtet. 

Forbered deg godt 

er særdeles viktig for å effektivisere møter. 

Man kan spare mye tid ved å slippe å 

gå gjennom sakspapirer og informasjon 

dersom deltakerne har lest dette på forhånd. 

Agendaen bør også være sendt ut 

på forhånd, slik at deltakerne kommer 

med en forståelse for og forventning til 

hva som skal skje på møtet. 

Møteinnkallelsen bør sendes til alle 

deltakerne så tidlig som mulig. Denne 

bør inneholde: 

• Dato, når og hvor 

• En liste over møtedeltakerne 

• Agenda 

• Kopier av sakspapirer, rapporter og 

andre dokumenter 

Det er som regel en del administrative 

forberedelser til møter som er viktige, 

men disse kan delegeres til andre. 

Bestilling av rom, servering og forfriskninger, 

sjekking av at nødvendig utstyr 

er på plass, utsendelse av agenda og 

sakspapirer og andre praktiske gjøremål 

kan du gjerne overlate til andre. 

Som møteleder bør du også på forhånd 

ha tenkt igjennom en regi for møtet. 

Hva slags saker skal dere gjennom? 

Hva er en hensiktmessig arbeidsmåte i 

forhold til de ulike delene av møtet? En 

vanlig feil ledere gjør er at de ikke skifter 

arbeidsmodus når man jobber med ulike 

typer saker. 

Eksempelvis må man skille mellom 

kreativ og analytisk diskusjon. Kreativt 

arbeidsmodus trenger et annet format og 

en annen ledelse enn analytisk arbeidsmodus. 

Videre er det viktig å beholde 

disiplinen i de ulike delene av møtet. Når 

man har rapporteringsrunde, skal man 

ikke diskutere innlegg. Når man idémyldrer, 

skal man ikke ta beslutninger. 

Effektiv gjennomføring 

I starten av møtet må du presisere hva 

dere skal oppnå på møtet, når møtet skal 

være ferdig og eventuelt justere agendaen 

hvis den er urealistisk. Hvis det 

etableres en felles forståelse av hva som 

skal oppnås med møtet, er det lettere å 

unngå avsporinger og irrelevante innspill 

og diskusjoner. Avbryt innspill og vis til 

hensikten hvis møtet sporer av. 

Under møtet er det viktig at du er 

oppmerksom på din rolle og hvor mye 

du snakker. Hvis møtet ikke er et rent 

informasjonsmøte, bør du passe på at du 

ikke dominerer møtet helt. Alle bør få 

slippe til og si sin mening. De mest forsiktige 

deltakerne bør oppmuntres til å 

delta, samtidig som de som er særlig 

frempå, blir holdt styr på. Vær oppmerksom 

på: 

• Å tillate bare én diskusjon om 

gangen. 

• Å avslutte agendapunkter og diskusjoner, 

slik at ulike temaer holdes fra 

hverandre. 

• Å holde kontroll på tiden; ikke la 

møtet dra ut i lang tid. 

• Å uttrykke forståelse og respekt for 

ulike innspill. 


Avslutt saker med vedtak 

Gjennom hele møtet bør man etterstrebe 

å nå klare vedtak. På den måten er det 

enklere å bli enige om hva som skal gjøres 

i etterkant og av hvem. Ulike måter å 

komme til enighet på kan være: 

• Avstemning. Dette kan hjelpe usikre 

deltakere til å ta et standpunkt. Her er 

det viktig å være oppmerksom på at 

det ofte vil oppstå en vinn/tap situasjon. 

• Konsensus. Å få en beslutning hvor 

alle er enige, er selvsagt det mest 

ønskbare, men også det vanskeligste. 

Derfor egner dette målet seg best for 

saker som man har god tid til å diskutere 

og som ikke trenger raske avgjørelser. 

• Avgjørelse fra lederen. Dette er en 

beslutningsform som tar kort tid og 

dermed er meget effektiv. Her er det 

viktig at de andre deltakerne på 

møtet føler at du som leder har hørt 

på deres synspunkter og tatt disse til 

etterretning før du har tatt avgjørelsen. 

Viktig ved avslutningen 

Det er viktig å avslutte møtet ordentlig. 

Dette innebærer å unngå løse tråder eller 

uklarhet omkring videre oppfølging. 

Som leder bør du oppsummere møtet og 

konkludere kortfattet og forstålig. Dersom 

dere ikke rakk gjennom hele agendaen, 

bør dere enten avtale et nytt møte 

med én gang eller bli enige om hvem 

som får ansvaret for å fullføre arbeidet 

som ikke ble ferdig. 

De fleste møter bør avsluttes med utarbeidelse 

av et referat, en handlingsplan 

eller en annen form for konkretisering. 

Lager man ikke en slik oppsummering, 

reduseres sannsynligheten for at avgjørelser 

tatt på møtet blir fulgt opp og omsatt 

i handlinger. En oppsummering bør 

inneholde følgende elementer: 

• Hvilke spesifikke avgjørelser resulterte 

møtet i og hvilke oppgaver må 

gjøres for å følge opp avgjørelsene? 

• Hvem har ansvaret for hva? 

• Når skal oppgavene være utført? 

Ha realistiske tidsrammer slik at oppgavene 

faktisk blir gjort og på en god 

måte. 

Det viktige referatet 

Oppsummeringen skal sikre en felles 

forståelse hos alle tilstedeværende og 

ikke tilstedeværende av hva som skal 

gjøres, av hvem og når. Den bør sendes 

ut til deltakere og berørte parter som en 

del av referatet. Et referat innholder i tillegg 

til punktene over også følgende: 

• Møtedeltakere 

• Mål for møtet 

• Nøkkeltemaer som ble diskutert 

• Avgjørelser som ble fattet 

• Veien videre eller handlingsplan 

• Datoer for neste møte eller oppfølginger 

• En takk til de som deltok 

En god huskeregel for referatet er at 

det bør skrives slik at folk som ikke var 

på møtet kan forstå hva som hendte der. 

Oppfølging i etterkant 

Det hender at deltakere viser misnøye 

i løpet av et møte av ulike grunner. Disse 

er det viktig å følge opp for å hindre at 

problemstillinger, som ofte er enkle, vokser 

i omfang og kompleksitet. I uformelle 

samtaler i etterkant av møter bør du 

være forberedt på å måtte konfrontere 

vedkommende personlig i forhold til 

hans ego og holdninger. 

En leder måles sjelden ut fra hva 

han/hun sier, men ut fra hva hun/han 

gjør. Du bør handle på bakgrunn av beslutningene 

fattet på møtet og vise at du 

tar disse alvorlig. 


Møtelederens vanligste tabber 

• Mangelfull innkalling. Sene innkallinger og mangelfull 

informasjon er eksempler på dette. Og selv om man får 

anledning til å forberede seg til møtet, hender det at informasjonen 

er for saksspesifikk, slik at det er vanskelig å 

forstå helheten og forberede seg ordentlig. 

• Uklare forventninger. Lederen sørger ikke for at deltakerne 

har felles oppfattelse av og forventninger til resultatet av 

møtet. For få ledere sørger for å avklare dette ved oppstarten 

av møtet. Ved å avklare hensikten med møtet og agendaen 

vil møtet oppleves mer meningsfylt og motiverende 

for deltakerne. 

• Dårlig prioritering. Under selve møtet skilles det ofte ikke 

mellom uvesentlige saker og viktige langsiktige spørsmål. 

Sett av tid til de viktige sakene. 

• Én møteleder – flere roller. Møteleder klarer ikke å veksle 

mellom ulike roller/stiler i de ulike fasene av møtet. Å lede 

et kreativt idémyldringsmøte krever en helt annen lederstil 

enn et informasjonsmøte. Ulike møter krever ulik tilnærming, 

men like fullt en klar hensikt. Lederen må f.eks. 

skifte mellom en løs og kreativ form, en strammere rapporteringsform 

og en inkluderende form i diskusjoner. 

• Mangelfull fordeling av oppgaver. Det slurves mye med å 

sjekke ut om alle har forstått konklusjonen på møtet, hva 

det er blitt enighet om og hva som skal gjøres til neste 

gang – av hvem. Dette kan være årsaken til at mange ikke 

husker hva som ble gjort og sagt på møtet og at det derfor 

oppleves som bortkastet tid. 

Juristkontakts lederskole er utarbeidet i samarbeid med AFF, et av landets største konsulentselskaper innenfor ledelse og 

organisasjonsutvikling. AFF er tilknyttet Norges Handelshøyskole. 

Artiklene i serien er bygget på AFFs ledelsesportal Leadership Network. Portalen er en kunnskapsbank, utviklet som en praktisk støtte for 

ledere med personalansvar. Tilgangen til portalen er abonnementsbasert. 

Artikkelforfatteren er konsulent AFF. Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no 

Oversikt over arbeidsretten 3. utgave 

Henning Jakhelln 

Oversikt over arbeidsretten kommer i ny, oppdatert 

utgave 8. november. Boken gir en samlet 

oversikt over arbeidsretten, og det er lagt vekt 

på å få frem hovedtrekkene og sammenhengen 

i regelverket. Fremstillingen er konkretisert 

ved hjelp av illustrerende eksempler fra 

rettspraksis og annen praksis. 

ISBN 82-04-10185-6 Kr 649,- 

Oversikt over arbeidsretten kan kjøpes i bokhandelen 

eller bestilles ved hjelp av kupongen. 

Ja, jeg/vi bestiller ......... eks. 

av Oversikt over arbeidsretten à kr 649,- 

Navn………………………………………………… 

Firma/organisasjon……………………………….… 

(fylles ut hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen) 

Adresse……………………………….....................… 

Postnr…………Poststed…………………………… 

Dato………… Signatur…………………………… 

Damm Undervisning, 0055 OSLO 

Tlf. 24 05 10 00 Faks 24 05 12 90 

www.damm.no/undervisning 

Porto tilkommer. Faks kupongen til Damm Undervisning 

ved Mie Bindner Klemetrud på 24 05 12 90, eller send 

informasjonen som e-post til mie.klemetrud@damm.no 


MENINGER 

Mer effektiv 

strafferettspleie 

«På tross av myndighetenes offensive satsing, er det klare indikasjoner på at strafferettspleien i Norge er på veg inn 

i et uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig. Større rettssaker tar mer og mer form av underholdning.» 

Av Nils Skaar 

I noen år nå har det foregått en viss opprusting 

av domstolene. Myndighetene 

har tilført ressurser både i form av nye 

stillinger, lokaler og teknisk utstyr. Det 

er også investert i etterutdanning. Det er 

satset tilsvarende på påtalemyndigheten, 

politiet, kriminalomsorgen og fengselsvesenet. 

Satsingen har i noen grad vist 

seg igjen som økt kapasitet, kortere ventelister 

etc. 

På tross av myndighetenes offensive 

satsing, er det klare indikasjoner på at 

strafferettspleien i Norge er på veg inn i et 

uføre som etter hvert kan bli ganske alvorlig. 

Større rettssaker tar mer og mer form 

av underholdning. Mediene og forsvarsadvokatenes 

roller blir mer fremtredende. 

Sakene prosederes utilslørt i TV og aviser, 

både før og under hovedforhandling. Private 

etterforskere av variabel kvalitet er i 

ferd med å bli ny sentral aktør. 

Tiden som går med til å avvikle hovedforhandlingen 

i straffesaker, øker 

uten noen målbar kvalitetsheving. 

Denne utviklingen må snus. En mer rasjonell 

gjennomføring av rettsmøtene vil 

være et like effektivt bidrag til avvikling 

av domstolenes ventelister som flere 

dommerstillinger. 

Domstolens posisjon svekkes ved at 

rettens administrator mister noe av styringen 

på prosessen. Folkets tillit svekkes 

og systemet står i fare for å miste den 

nødvendige troverdighet. Dette bør det 

gjøres noe med. 

Domstolene må profesjonaliseres 

Dagens opplyste publikum krever profesjonell 

behandling fra offentlige myndigheters 

side i alle sammenhenger. Profesjonell 

behandling og solide fagkunnskaper 

er et helt nødvendig fundament 

for tillit. I tillegg kreves effektivitet. Når 

offentlige tjenester skal produseres og leveres, 

må det derfor legges økende vekt 

på kvaliteten i innholdet og hurtigheten 

ved leveringen. Kravene til domstolene 

er – og bør være – ekstra strenge. 

Dommeren er den klart mest sentrale 

aktøren i strafferettspleien. Det er derfor 

av avgjørende betydning at det rekrutteres 

dommere av høy standard. Blant annet 

fordi vi har et lite fagmiljø i Norge, 

har det vært ansett som en styrke at 

domstolene har kunnet rekruttere dommere 

fra en rekke forskjellige fagmiljøer. 

Grunnvilkåret har vært juridisk embetseksamen. 

Det er grunn til å spørre om tiden nå 

er moden for en spesialisert utdanning. 

Skal det fortsatt være slik at «alle» jurister 

skal kunne søke dommerstillinger, 

må det i hvert fall stilles vesentlig strengere 

krav til tilleggsutdanning før tiltredelse 

og mer omfattende etterutdanning. 

Det er ikke gitt at juridisk embetseksamen 

kvalifiserer til å lede en hovedforhandling 

slik at den både blir og fremstår 

som tillitvekkende og effektiv. 

Ordningen med legdommere bør 

avvikles 

Det viktigste bidraget til mer profesjonelle 

domstoler vil likevel være å avvikle 

ordningen med legdommere, herunder 

også juryen. 

Hovedbegrunnelsen for å introdusere 

ordningen med legdommere var i sin tid 

folkets manglende tiltro til embetsverket. 

Begrunnelsen var sikkert holdbar da, 

men står ikke på egne ben i dag. Embetsverket 

representerer ikke lenger noen 

elite, verken kunnskapsmessig, økonomisk 

eller sosialt. Dommerne er for 

lengst steget ned fra «sin høye hest». 

Overfor en demokratisk skolert befolkning 

med god allmennutdanning kan 

domstolenes autoriteten bare opprettholdes 

ved at en godt trimmet organisasjon 

med høy kompetanse leverer solid fagarbeid. 

Legdommeren har ingen naturlig 

plass i en slik organisasjon. 

Det er på mange måter et paradoks at 

samtidig som kravene til faglig standard 

øker for fagdommernes vedkommende, 

endres kriteriene for utvelgelse av legdommere 

på en måte som lett gir motsatt 

resultat. Like mange av hvert kjønn er 

allerede et innarbeidet krav. Dessuten 

bør ungdommen være representert, alle 

sosiale lag, by og land etc. Kravet om variert 

etnisk bakgrunn er på vei. Det foretas 

undersøkelser som viser at gjennomsnittsinntekten 

blant legdommerne er 

høyere enn blant de som tiltales, at ungdomskriminelle 

dømmes av pensjonister 

etc. Ingen spør om legdommernes kvalifikasjoner. 

Antakelsen synes å være at 

alle myndige norske statsborgere med et 

rent rulleblad er kvalifiserte til å være 

dommer og til å delta ved avgjørelsen av 

et hvilket som helst spørsmål som forelegges 

domstolen. Det kan åpenbart ikke 

være riktig. 

Hertil kommer at legdommerne fungerer 

som sand i maskineriet gjennom 

en jevn strøm av søknader om fritak, 

sykdomsforfall etc. Den omfattende bruken 

av legfolk gjør dessuten systemet 

unødvendig tungvint. At det også har en 

økonomisk side, er knapt verd å nevne. 

Jurysystemet gir forsvarsadvokatene 

ekstra rom for å spille på fordommer av 

ymse slag, det være seg fordommer knyttet 

til kjønn, religion, etnisk bakgrunn 

e.l. Spillerommet blir ekstra stort fordi juryen 

slipper å begrunne sine avgjørelser. 

Det går dessuten med mye unødvendig 


tid på juridiske problemstillinger som er 

elementære for fagdommerne. I stadig 

flere saker må legdommerne ta standpunkt 

til komplekse spørsmål av f.eks. 

teknisk, økonomisk eller medisinsk art. 

Selv om det da bringes inn sakkyndige 

som kan bistå domstolen, kreves det ofte 

en intellektuell trening som mange legdommere 

mangler. Forsvaret i en slik 

straffesak kan da baseres på å skape usikkerhet 

og forvirring. En legdommer som 

ikke fullt ut forstår bevisføringen, har 

ikke noe annet valg enn å stemme for frifinnelse. 

Det er rett nok bedre at ti skyldige 

går fri enn at en uskyldig blir dømt, men 

det er like fullt ille at skyldige går fri. 

Advokatens rolle 

Tiden er også overmoden for å reetablere 

advokatens rolle. Det skal selvsagt ikke 

underslås at advokatene har en viktig og 

nødvendig rolle i strafferettspleien, men 

systemet er ikke tjent med at de overtar 

hovedrollen, slik de nå er i ferd med. 

Forsvarsadvokaten skal kontrollere at 

spillereglene følges og reagere når de 

brytes. Han skal også være tiltaltes talerør 

under prosessen, men saken skal 

prosederes i rettssalen, ikke på tinghustrappa. 

Det frie advokatvalget synes å ha blitt 

«en hellig ku». Advokatstanden markedsfører 

dette som en viktig rettssikkerhetsgaranti. 

Det er det ikke. Rettssikkerheten 

er ivaretatt når tiltalte får juridisk 

bistand av god faglig standard. Det ligger 

ingen ekstra rettssikkerhet i at bistanden 

ytes av en bestemt navngitt advokat med 

eller uten stjernestatus. Et personvalg fra 

tiltaltes side bør derfor vike når det gis 

en saklig begrunnelse, f.eks. at personvalget 

vil medføre utsettelse av hovedforhandlingen 

i saken. 

Det må være tilstrekkelig at tiltalte får 

velge blant de advokatene som er tilgjengelige 

på det tidspunkt saken kommer 

opp. Tiltalte bør også kunne henvises 

til å velge blant tilgjengelige advokater 

innenfor et naturlig avgrenset 

geografisk område. Hentes advokaten 

utenfor dette området, må det offentlige i 

hvert fall kunne nekte å betale de ekstrakostnadene 

det påfører saken. Det finnes 

regler om dette. Problemet er dels at de 

er for svake, dels at de ikke anvendes i 

tilstrekkelig grad. 

En tiltalt bør bare ha én forsvarsadvokat. 

Dette utgangspunktet er etter hvert 

blitt grundig uthulet. I litt større straffesaker, 

særlig de med høy medieprofil, synes 

det etter hvert å være mer regel enn 

unntak at det opptrer to advokater for 

hver tiltalt. Ikke bare aksepteres det at en 

tiltalt representeres av to advokater på 

samme tid, de oppnevnes til og med på 

det offentliges bekostning. Prosessen blir 

tilsvarende vidløftig. 

For noen år siden ble det etablert en 

ordning med bistandsadvokater for voldsofre. 

Det er vel og bra at voldsofre får juridisk 

bistand på det offentliges bekostning 

og at de på gitte vilkår får erstatning, 

men hele ordningen burde vært 

ivaretatt av forvaltningen. Dagens ordning 

er slik at den oppnevnte bistandsadvokaten 

møter i retten under hovedforhandlingen 

med visse prosessuelle 

rettigheter og prosederer fornærmedes 

erstatningskrav. Dette er også med på å 

gjøre prosessen mer vidløftig en nødvendig, 

samt forskyve fokus bort fra sakens 

hovedtema. Ofte er det heller ikke noe 

rimelig forhold mellom de utmålte erstatningene 

og bistandsadvokatenes salærkrav. 

Hvor er politijuristene 

i 

mediebildet? 

Politimester em. Knut Austad ba i 

siste nummer av Juristkontakt om 

svar på spørsmålet: Hvorfor deltar 

ikke Politiembetsmennenes 

Landsforening i samfunnsdebatten? 

Av politimester Ansten Klev, 

leder av Politiembetsmennenes 

Landsforening 

Det er for så vidt symptomatisk at spørsmålet 

stilles gjennom Juristkontakt, ikke 

gjennom foreningens eget blad Politiembetsmennenes 

Blad. Det viser noe av dilemmaet 

ved å komme til orde og bli hørt: 

Når Juristkontakt fremmer synspunkter 

på kriminalpolitikk og andre kontroversielle 

spørsmål om politimetoder etc,er det 

naturlig nok juristenes felles problemer 

og felles problemstillinger som først og 

fremst gis spalteplass. 

Dersom det er sprik mellom sentrale 

myndigheters syn og synet til fagorganisasjonene, 

går media til de største fagforeningene 

og gjerne de med kontroversielle 

meninger i vår etat. Da faller som oftest 

PEL igjennom. 

Politiembetsmennenes Landsforening 

har ofte meninger om kriminalpolitiske 

tiltak. Disse finnes som oftest i høringene 

vi besvarer, men blir sjelden referert i 

media, uansett hvor gode og velbegrunnede 

de er. Og skjer det en sjelden gang at 

vi siteres, kan vi oppleve at det kobles opp 

mot et intervju med formannen i Politiets 

Fellesforbund (PF) på en slik måte at det 

høres ut som vi er PFs underavdeling! Akkurat 

det skjedde for et par ukers siden. 

Det er nemlig PF og Arne Johannesen 

som i medias øyne representerer politiets 

ansattes syn i politidebatten og som derfor 

har interesse. Derfor blir vi ikke hørt, 

sitert eller invitert. Dette er dessverre virkeligheten 

som vi må forholde oss til. 

Dersom politijuristene blir vurdert som 

interessante av media, er det som oftest 

som påtalejurister. Og da er det advokater, 

statsadvokater og dommere som 

kommer til orde – deres synspunkter 

«slår» som oftest bedre. 


Høyesterett på 

villaveier? 

Høyesterett (kjæremålsutvalget) har 6.2.2004 avsagt en kjennelse med oppsiktsvekkende 

innhold innenfor et tema for de helt spesielt interesserte (Rt 2004 s. 221). 

Resultatet kan imidlertid ramme blindt, mange og økonomisk dramatisk. 

Av advokat Ole Løken, ansvarlig partner i Dalan Advokatfirma DA 

Kostnadene til opparbeidelse av offentlige 

veier og ledninger utgjør store deler 

av tomtekostnadene og eiendomsverdiene. 

Hvordan kostnadene skal fordeles 

og betales, er helt sentralt ved eiendomsutvikling 

og eiendomsomsetning. 

Utgifter til anlegg av offentlig vei, hva 

enten dette utføres av det offentlige eller 

av private, fastsettes og fordeles etter 

planog bygningslovens regler om refusjon 

(kap IX). (Eller ved avtaler – ofte basert 

på samme kriterier). 

Vedlikeholdsutgifter for private veier 

fordeles etter veilovens regler (veilovens 

§ 54) og som også gjelder ved utbedring. 

Høyesterett har overraskende anvist 

anvendelse av reglene om utbedring av 

private veier (veil. § 54) på anlegg av 

offentlig vei (pbl § 67) ved siden av planog 

bygningslovens fordelingsregler. 

Plan- og bygningsloven har helt spesielle 

og presise regler om hvordan utgifter 

til slik opparbeidelse kan fordeles og 

innkreves av andre eiere som har veiplikt 

til samme veistrekning. 

Disse regler fastsetter en betalingsplikt 

etter helt andre kriterier enn veilovens 

regel om fordeling relativt etter bruk. 

De lavere retter har lagt til grunn (det 

jeg har tatt som en selvfølge) at planog 

bygningslovens regler for anlegg av offentlig 

vei gjelder helt selvstendig og til 

fortrengsel av veilovens bestemmelser 

ved opparbeidelse av det som skal bli offentlig 

vei. 

Høyesterett anviser imidlertid alternativ 

anvendelse, slik at en i forhold til 

de som ikke er betalingsforpliktet etter 

planog bygningsloven, kan kreve betalingsdeltakelse 

etter veiloven. 

Dette gir både materielle og prosessuelle 

utfordringer og uløseligheter. 

Høyesterett gjør veilovens regler tilleggsanvendelige 

når veibruker ikke omfattes 

av planog bygningslovens veiutgiftsfordeling. 

Veiloven fordeler kostnadene på alle 

brukere og etter relativ bruk. Fordelingen 

skjer ved skjønn. 

Plan- og bygningsloven fordeler kostnadene 

helt uavhengig av bruk, og etter 

areal og utnyttelsesmuligheter – og unn- 


Meninger 

tar en rekke brukere fra betalingsplikt. 

Fordelingen skjer ved forvaltningsvedtak. 

Når offentlig vei anlegges i strøk også 

med etablert bebyggelse, er det normalt 

at noen eiendommer blir betalingsforpliktet 

etter planog bygningsloven og 

andre ikke. Etter Høyesteretts kjennelse 

vil situasjonen bli at samme veikostnader 

kan fordeles både ved kommunalt 

forvaltningsvedtak og ved rettslig 

skjønn, og etter forskjellige fordelingsprinsipper! 

De nåværende regler om refusjon etter 

planog bygningsloven kom inn i 

1986 som et ledd i forenklingsutvalgenes 

arbeid. Fordelingen og fastsettelsen ble 

flyttet fra skjønnsretten til forvaltningen. 

Nå kan vi få dobbelt opp. 

Høyesterett uttaler at veilovens regler 

kun kommer inn når det ikke foreligger 

(noen) betalingsplikt etter planog bygningsloven. 

Dette begrunnes ikke på annen 

måte enn ved å henvise til veilovens 

§ 54 som den alminnelige bestemmelse 

på området, og uttaler at denne må 

komme til anvendelse når det ikke er 

anledning til å kreve refusjon. Her virker 

det som om Høyesterett anvender 

veiloven fordi planog bygningsloven 

ikke får anvendelse. Dette må i tilfelle 

være uriktig, idet loven anvendes, men 

med det resultat at det foreligger betalingsfritak. 

Det ses imidlertid heller ingen rettslig 

begrunnelse mot alternativ anvendelse 

av veiloven, hvis f.eks planog bygningsloven 

gir en mye mindre betalingsplikt 

enn fordeling etter veiloven ville gi – når 

veilovens regler først kan brukes ved slik 

veiopparbeidelse. 

Ved vedtakelsen av nåværende refusjonsregler 

ble det med forenklings- og 

klargjøringsargumenter bestemt hvem 

som skulle være betalingsforpliktet. Det 

ble begrunnet vedtatt at bebygget eiendom 

ikke skulle belastes med refusjon. 

(Unntatt var bebygget eiendom som 

kunne bebygges mer eller som var tillatt 

bebygget med midlertidig dispensasjon 

fra veiopparbeidelsesplikten). Denne 

manglende betalingsplikt for bebygget 

eiendom fjernes nå helt av supplerende 

bruk av veilovens regler om betaling etter 

relativ bruk. 

Høyesteretts lovbruk medfører at 

den som pålegges en betalingsplikt etter 

pbl, fordi eiendommen kan bebygges 

noe mer, får en mindre betalingsplikt 

enn den fullt utbygde eiendom som etter 

pbl fritas pga manglende (eller oppfylt!) 

veiplikt. 

Mot forenklingsutvalgets forslag ble 

det begrunnet opprettholdt en begrensning 

i betalingsplikten til den verdiøkning 

veiopparbeidelsen medførte for 

eiendommen. Veiloven har ingen tilsvarende 

regel, og dette stortingsvedtatte 

betalingsvernet blir borte ved alternativ 

anvendelse av veiloven! 

Etter Høyesteretts opplegg skal den 

som kan være fri for betalingsplikt pga 

manglende verdiøkning, først delta i den 

forvaltningsmessige fordeling, for så å 

kreve lovbestemt takst for å fastslå at det 

ikke er betalingsplikt pga manglende 

verdiøkning, for så å få full betalingsplikt 

etter veiloven. 

Plan- og bygningslovens regler er 

meget kompliserte og ugunstige for 

veibygger. 

Hvis utbygger kan velge hvordan han 

vil kreve utgiftene betalt, vil han både 

materielt (andre må betale mer) og prosessuelt 

(han vil få en enkel skjønnsfastsettelse) 

komme best ut med fordeling 

etter veiloven. Alle utbyggere vil velge 

veiloven. Høyesterett kan i praksis ha 

opphevet planog bygningslovens kap. 

RING FOR BESTILLING: 

IX om refusjon i forhold til private veier 

som skal bli offentlige. 

Jeg ser også praktiske utfordringer. 

Kan en som utsettes for et ubehagelig 

stort refusjonskrav, møte dette med krav 

om veiskjønn for annen relativ fordeling 

eller for å få flere brukere å dele regningen 

med? Hvem vinner? 

Kommunen skal fordele alle utgiftene 

på de som er forpliktet etter planog 

bygningsloven. Hvis det kommer penger 

også fra andre brukere enn de lovforpliktede 

– hvem skal ha disse merpengene? 

Etter hvilken lovs fordelingsregler skal 

disse ekstramidler fordeles, eller kan utbygger 

bare beholde dette alene som en 

ekstrakompensasjon? 

Jeg kan egentlig ikke se hvordan det 

overhodet er mulig å fordele utgiftene etter 

veiloven for noen og etter planog 

bygningsloven for andre – for samme 

veistrekning! 

Høyesterett har ikke prøvet en spesielle 

situasjon. Høyesteretts anvisning er 

relevant nesten hver gang gammel privat 

vei skal oppgraderes. 

Nå går saken tilbake til tingretten – 

som har en oppryddingsjobb foran seg. 

DERES LEVERANDØR AV 

• Dommer- og advokatkapper 

(Dame-og herremodell) 

• Protokollførerkapper 

Kappen leveres i førsteklasses 

materialer med 

helforet forstykke 

Kr 3950,- 

inkl. mva 

Vi levere også slitesterke 

overtrekksposer for frakt/ 

oppbevaring av dresser og kapper, 

3 strørrelser fra 1m – 1,6m. 

VI UTFØRER OGSÅ 

• Forandring og reparasjon av kapper 

• Bytte av slagsilke 

Henda • 6530 Averøy 

Tlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01 

E-post: pallan.som@neasonline.no 


Svenske jusstudenter: 

– Det offentlige? Nei takk! 

Nyutdannede jurister i Sverige ønsker seg ikke jobb i offentlig sektor. Ifølge en undersøkelse 

kan landets stat og kommuner få vanskeligheter med å tiltrekke seg juridisk 

arbeidskraft. Og det kommer ikke bare av lønnsnivået… 


Stat og kommuner er en stor arbeidsplass 

for akademikere, også jurister. Men 

fortjent eller ikke – offentlig sektor har et 

image-problem blant jusstudentene. 

En godt betalt jobb i det private næringsliv 

lokker mer. 

Samtidig svarer bare 21 prosent at høy 

lønn er det viktigste. De trekker frem mulighetene 

for utvikling og læring. Hele 76 

prosent mener dette er det viktigste. 

Mange av de spurte tror dog at jobbsikkerheten 

er mindre i privat sektor. 

Man tror også at det å skaffe barn, kan gi 

et knekk i karrieren. 

Det er den svenske fagforeningen for 

jurister og økonomer, Jusek, som i den 

nye undersøkelsen «Där vil jag jobba!» 

har sett på framtidige juristers syn på arbeidsmarkedet 

og hvilke krav de stiller 

til arbeidsgivere. 

Tillitsvalgt for de kommuneansatte i 

Jusek, Erling Tidelius, synes det er synd 

at offentlig sektor har så dårlig rykte. 

– Dette er arbeidsgivere som kan tilby 

veldig interessante arbeidsoppgaver, 

men hvis man vil tiltrekke seg akademikere, 

må man se på lønnsnivået, sier han 

til sin egen organisasjon. 

Undersøkelsen viser også at juristene 

vil kombinere barn og karriere. Det er 

ikke aktuelt for dem å velge. I Sverige, 

som i Norge, er det overvekt av kvinner 

på de juridiske fakultetene. Kvinneandelen 

i undersøkelsen er på 62 prosent. 

Undersøkelsen ble foretatt i sommer, og 

samtlige av de spurte planlegger å ta avsluttende 

eksamen det nærmeste året. 

Her er noen av funnene: 

• 76 prosent synes mulighetene for utvikling 

og læring er det viktigste når 

man begynner i sin første jobb. 21 

prosent trekker fram lønn, og 46 prosent 

ønsker en fast grunnlønn. 

Ferdig med studenteksamen og klare for jusstudier – men svenske jusstudenter vil 

ikke jobbe i det offentlige (foto: Bengt af Geijerstam/Bildhuset/imagebank.sweden.se). 

• 65 prosent peker på hvordan mulighetene 

er for å kombinere yrkesliv og 

barn. Dette er et spørsmål der det er 

ganske stor forskjell på menn og 

kvinner. Litt over 50 prosent av mennene 

mener det er viktig, mens 73 prosent 

av kvinnene mener det er viktig. 

• 24 prosent av mennene synes det er 

viktig å få overtidsbetalt, mens 42 

prosent av kvinnene synes det 

samme. 

• Når det gjelder arbeidsgivers forretningsvirksomhet, 

mener 55 prosent 

at det er viktigst at det tas beslutninger 

som følger lover og regler. 

Bare fire prosent mener det viktigste 

er at virksomheten gir stort økonomisk 

utbytte for eierne. 

• De fleste ønsker å jobbe med allmenn 

jus og avtalerett. Strafferett og folkerett 

kommer som nummer tre og fire. 

Nederst på listen ligger patentrett, ITrett 

og transportrett. Det er også her 

en del kjønnsforskjeller. Det er f.eks. 

20 prosent flere kvinner enn menn 

som ønsker å jobbe med familierett. 

• Privat sektor, helst advokatkontor, er 

mest populært. Men også justis- eller 

utenriksdepartementet, domstolene 

og internasjonale organisasjoner kommer 

høyt opp. På bunnen ligger interesseorganisasjoner, 

kommuner og fylkeskommuner. 

Påtalemyndigheten 

kommer heller ikke særlig godt ut. 

• Bare fire prosent tror den første jobben 

kommer via en stillingsannonse i 

avisen. Studentene tror man selv må 

kontakte arbeidsgiver eller bruke eget 

nettverk. De mannlige studentene 

stoler oftere på det personlige nettverket. 

• 3 av 10 tror ikke at arbeidsoppgavene 

på den første arbeidsplassen vil motsvare 

utdannelsen. 

• Kvinnelige studenter forventer å få 

lavere lønn enn sine mannlige medstudenter. 

• Nesten annenhver student kunne 

tenke seg å starte eget firma. 

• 6 av 10 kvinner tror at foreldrepermisjon 

kan få negative følger for karrieremulighetene. 


Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har kontor i Stavanger og på Bryne. Til sammen 

arbeider det 11 advokater i firmaet. Firmaets hovedarbeidsområder er forretningsjus, 

fast eiendoms rettsforhold (planog bygningsrett, skjønn- og ekspropriasjonsrett, 

tingsrett, odelsrett, landbruksjus), erstatningsrett og bobehandling. Firmaet prosederer 

et stort antall saker for domstolene, hvor oppdragsgiver er bedrifter, kommuner/ 

offentlige etater og privatpersoner. 

På grunn av økende oppdragsmengde søker vi 

2 advokater/advokatfullmektiger 

til vårt Bryne-kontor. Den ene stillingen vil være et vikariat. 

For den faste stillingen er det ønskelig at søker har interesse for å 

arbeide med personskadeerstatningssaker. 

Det er ønskelig med relevant praksis, men også årets kandidater 

kan søke. 

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser og en variert og 

spennende hverdag i et hyggelig arbeidsmiljø. God anledning til 

prosedyre. Lønn etter avtale. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Carl Jerstad 

(Bryne-kotoret) eller advokat Anders Storaker (Stavangerkontoret), 

begge på telefon 51 55 44 10. 

Skriftlig søknad med cv og referanser sendes snarest til: 

Advokatfirmaet Haver & Co. Ans 

v/ Anders Storaker – Kirkegt. 2 – 4006 Stavanger 

eller per e-post: a.storaker@haver.no 

Se også firmaets hjemmeside på internett: www.haver.no 

Advokat/Advokatfullmektig 

Vi søker advokat/advokatfullmektig med interesse for 

strafferett/barnevern. Vi legger vekt på «stå på» – humør, 

effektivitet, selvstendighet og faglig dyktighet. 

Vi er syv advokater og en sekretær. 

Advokat med egen portefølje kan også være aktuell å ta inn 

i fellesskapet. 

Søknad sendes vårt kontor innen 26 november 2004. 

Advokat Atriet kontorfellesskap 

Advokat Reidar Steinsvik 

Pilestredet 17 

0164 Oslo 

e- mail steinsvik@advokat.org 

A D V O K A T F I R M A E T 

Kjær & Co 

Advokatfirmaet Kjær & Co DA beskjeftiger 10 personer, 

hvorav 8 advokater. Firmaet er et av de største advokatkontorer 

på Sørlandet og driver allsidig juridisk praksis. 

Firmaet har moderne lokaler sentralt beliggende 

i Kristiansand. Firmaet er tilknyttet det landsdekkende 

advokatsamarbeidet Advocatia. 

ADVOKAT/ 

ADVOKATFULLMEKTIG 

Vi søker advokat fortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede 

kan også søke. 

Vi legger vekt på faglig dyktighet, effektivitet, selvstendighet 

og «stå på»-humør. 

Vårt firma driver en variert praksis med hovedvekt på forretningsjus, 

fast eiendoms rettsforhold, samt bistand til privatpersoner 

m.v. God anledning til prosedyre. 

Partnerskap kan være aktuelt for den rette. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse 

til advokat Jens Arne Mosland eller advokat Thomas 

Engebretsen. 

Søknad merket «Advokat/advokatfullmektig» sendes vårt 

kontor innen 22. nov. 2004. 

Kopi av vitnemål og attester vedlegges. 

Advokatfirmaet Kjær & Co DA 

Dronningens gate 49, Postboks 153, 4662 Kristiansand S 

Tel. 38 00 66 66 – Fax. 38 00 66 67 

e-mail: advkjaer@advkjaer.o 

www.advkjaer.no 

Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av Norges alminnelige domstoler. Det finnes i dag 

93 domstoler med til sammen ca. 1700 årsverk. DA er domstolenes støttespiller og koordinerende serviceorgan. I tillegg har DA 

administrativ styringsfunksjon og tilsyn med domstolenes måloppnåelse. DA skal bidra til utvikling av domstolene slik at de er best 

mulig i stand til å møte utfordringene de stilles ovenfor. DA er lokalisert med 5 fagenheter i Trondheim,og en IT-enhet som skal 

flyttes fra Oslo til Trondheim i løpet av 2005. DA har i dag ca. 75 ansatte. 

Ved en av fagenhetene er det nå ledig lederstilling. Dette er 

Avdelingsdirektør ved juridisk enhet 

For lederstillingen kreves juridisk embetseksamen. Den som ansettes bør ha erfaring fra domstolene, 

men også annen relevant erfaring kan komme i betraktning. Vedkommende bør fortrinnsvis ha ledererfaring. 

Det stilles krav om høy faglig kompetanse og gode evner til kommunikasjon og samarbeid. Søknadsfrist 30.11.04. 

Annonse finnes på http://www.domstol.no/stillinger/ 

CICERO jn 


DOMMERFULLMEKTIG 

Gjennom den selvstendige 

stillingen og den 

høye faglige kvaliteten 

er domstolene samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

Domstolene bidrar til 

vern av den enkeltes 

rettigheter. Et viktig 

mål for domstolene er 

å skape tillit i befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv 

dømmende virksomhet. 

Domstolene har betydelige 

utfordringer i 

tilpasningen til nye 

samfunnsforhold og 

lovgivning, samt 

struktur- og oppgaveendringer. 

Faglig 

utvikling, innføring av 

ny teknologi og godt 

arbeidsmiljø vil ha 

stor oppmerksomhet 

framover. 

Dommerarbeidet stiller 

strenge krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

yrkes- og livserfaring. 

For domstolledere vil 

erfaring og interesse 

innenfor ledelse og 

personalrelaterte 

oppgaver bli vektlagt. 

Ved utnevnelsen vil 

det bli lagt vekt på å 

gjenspeile mangfoldet i 

befolkningen med hensyn 

til kjønn, alder, 

kulturell bakgrunn og 

erfaring. Kvinner oppfordres 

til å søke. 

Ledige dommerembeter 

Ett embete som lagdommer i 

Agder lagmannsrett 

Det blir ledig ett embete som lagdommer i 

Agder lagmannsrett fra 1. mars 2005. 

Domstolen blir ledet av en førstelagmann 

og har i tillegg en lagmann, administrasjonssjef, 

17 lagdommerembeter og 

10,8 saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler i Skien. 

Ett embete som tingrettsdommer i 

Eidsvoll tingrett 

Det blir ledig ett embete som tingrettsdommer 

i Eidsvoll tingrett med snarlig 

tiltredelse. 

Domstolen blir ledet av en sorenskriver, to 

tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger 

og sju saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler på Eidsvoll. 

Stilling som lagdommer lønnes 

med kr 645 000,- 

Stilling som tingrettsdommer lønnes 

med kr 590 000,-. 

Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd 

til Statens pensjonskasse for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen og 

være norske statsborgere. 

Den som blir utnevnt må finne seg i de 

bestemmelser som måtte bli truffet med 

hensyn til eventuelle endringer i embetets 

forretningskrets og organisering av 

embetet, herunder sammenslåing med 

andre embeter og eventuell endring av 

tittel som følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil offentlig 

søkerliste være tilgjengelig på 

www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetet 

fås ved henvendelse til: 

• Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver 

Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd.direktør 

Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00, 

eller til domstolleder ved den 

aktuelle domstol. 

Søknad med CV, vitnemål og attester 

sendes til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 16. november 2004. 

CICERO ts 

Ved Asker og Bærum tingrett er det ledig 

1 dommerfullmektigstilling. 

Tiltredelse 1. mars 2005. 

Embetet har full fagkrets med 12 dommere og 2 dommerfullmektiger. 

Nærmere opplysninger på tlf. 67. 57. 65. 01. sorenskriver 

Anne Austbø, eller på tlf. 67.57.65.80., avdelingsleder/- 

dommer Jens-Sveinung Wegner. 

Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Søknad sendes Asker og Bærum tingrett, 

Postboks 578, 1302 Sandvika 

innen 22. november 2004. 


Stilling som dommerfullmektig ved Fosen tingrett 

er ledig snarlig etter søknadsfristens utløp. 

Domstolen har full fagkrets med sorenskriver og to 

dommerfullmektiger. 

Rettskretsen betjener 8 kommuner: Frøya, Hitra, Ørland, 

Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. 

Politiattest vil bli innhentet. 

For nærmere opplysninger: 

henvendelse telefon 72 51 30 50. 

Søknadsfrist er 20. nov. 2004. 

Søknad med CV, bekreftede kopier av vitnemål og attester 

sendes 

Fosen tingrett, postboks 23, 7129 Brekstad. 


Ved Hedemarken tingrett blir det ledig stilling som 

dommerfullmektig med tiltredelse etter avtale. 

Embetet er en kollegial domstol med 4 dommere og 

2 dommerfullmektiger. Domstolen har full fagkrets, og den 

som ansettes vil få allsidig praksis. Embetets kontorsted er 

i Hamar. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Kjennskap til edb er 

nødvendig. Politiattest vil bli innhentet. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om 

dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, 

hvor utnevning skjer. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til dommerfullmektig 

Kristian Østby-Deglum eller sorenskriver 

Ola P. Svor på telefon 62 55 06 50. 

Søknad sendes innen 19.11.04 til Hedemarken tingrett, 

Hamar tinghus, 2326 Hamar. 


Skattedirektoratet 

Avdeling person har ansvaret for regelverks- og systemforvaltning på personbeskatningsog folkeregisterområdet. Avdelingen består av to 

seksjoner; seksjon for personbeskatning og folkeregistrering og seksjon for systemforvaltning. 

Seksjon for personbeskatning og folkeregistrering har ansvaret for regelverksforvaltningen innenfor ligningsforvaltnings-, personbeskatningsog 

folkeregistreringsområdet. Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger, avgir hørings- og fortolkningsuttalelser, er sekretariat for 

Riksskattenemnda og klageinstans i folkeregistersaker. Seksjonen har et godt fagmiljø med både yngre og mer erfarne medarbeidere, og er 

organisert i fem kontorer hvor hvert kontor har ansvar for nærmere avgrensede fagområder. 

Til seksjon for personbeskatning og folkeregistrering søker vi 

Skattejurister/rådgivere 

(seniorskattejurister/seniorrådgivere) 

Stillingene er i utgangspunktet knyttet til hele seksjonens arbeidsområde og vil ha oppgaver innenfor materiell 

skatterett, ligningslovproblematikk og reglene vedrørende folkeregistrering. Aktuelle arbeidsoppgaver vil 

blant annet være knyttet til regelverksutvikling, fortolkningsuttalelser, juridiske utredninger, høringsarbeid, 

utarbeidelse og ajourhold av rettledninger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell, enkeltsaksbehandling og 

saksforberedelse for Riksskattenemnda. Arbeidet vil til dels innebære deltakelse i /ledelse av arbeidsgrupper, 

utvalg mv. 

For alle stillingene søker vi personer som har: 

• juridisk embetseksamen med skatterett i fagkretsen 

• godt faglig skjønn 

• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• gode samarbeidsevner 

• evne til å arbeide både selvstendig og i team 

For rådgiverstillingen(e) kreves god kjennskap til og erfaring fra arbeid med skatterett. Det vil være en fordel 

med erfaring fra prosjektarbeid. For en av stillingene er det ønskelig med bakgrunn fra rettsinformatikk. 

I særlige tilfeller kan annen høyere utdanning kombinert med god skattefaglig erfaring kompensere for manglende 

juridisk embetseksamen. 

Vi kan tilby: 

• et hyggelig og engasjerende fagmiljø 

• varierte og utfordrende arbeidsoppgaver 

• gode faglige og personlige utviklingsmuligheter 

• fleksibel arbeidstid 

Skattejuriststillingene lønnes i ltr 37-52 (kr 283 300 – 365 200), mens rådgiverstillingene lønnes i ltr 45-55 

(kr 323 200 – 385 300) avhengig av kvalifikasjoner. For spesielt kvalifiserte søkere kan stilling som seniorskattejurist, 

ltr 53-81 (kr 372 000 – 668 300) eller seniorrådgiver, ltr 56-65 (kr 392 100 – 463 000) vurderes. 

Det gjelder spesielle regler for adgang til å inneha bistilling/bierverv eller næringsinteresser. Fra lønnen 

trekkes 2 % til Statens pensjonskasse. 

Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer 

med flerkulturell bakgrunn. Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres derfor spesielt til å søke. 

For nærmere opplysninger kontaktes kontorsjef Astrid M. Dugstad Tveter, tlf 22 07 72 90 eller kontorsjef 

Katharina Kvitvik, tlf 22 07 73 09. Se også www.skatteetaten.no for mer informasjon om Skattedirektoratet 

og skatteetaten. 

Søknad merket FP2004/5147 med cv og kopi av vitnemål/attester sendes Skattedirektoratet, Avdeling person, 

postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, innen 15. november 2004. 


Her er NJ 

(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Hør Carsten 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Smith i Tromsø 

For første gang inviteres alle NJ-medlemmer i Tromsø, 

og resten av Nord-Norge for den del, til felles faglig 

og sosial samling. Særlig håper arrangørene på et 

fruktbart møte mellom studentmedlemmer og 

yrkesaktive jurister. 

Initiativtakere er Eirik Andersen fra NJ- 

Stud og Tina Elisabeth Ravn fra NJ-P. De har 

fått med seg Ole Jørgen Ørjavik fra Tromsø 

Juristforening og inviterer til: 

Temakveld i Sparebanken Nord-Norges 

festsal (Rødbanken), inngang Fredrik Langes 

gate, torsdag 18. november kl 18.30. Etter lett servering 

vil tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith 

foredra om «Norsk rettspraksis i menneskerettighetenes 

gjennombruddstid». 

Påmelding innen 10. november til Solveig Dahl Kongsvik på e-post 

sdk@jus.no eller faks 22 11 51 18. Inngangspenger kr 50,- betales ved 

fremmøte. Foredraget er godkjent som to timers obligatorisk etterutdanning 

for advokater. Begrenset antall plasser – først til mølla… 

I forbindelse med besøket i Tromsø vil Carsten Smith få omvisninger 

i den nye tingretten og det nye juridiske fakultetsbygget. 

Enklere med AvtaleGiro 

Carsten Smith 

kommer til NJ 

temakveld i 

Tromsø (foto: 

Vera Solvang 

Graasteen). 

De av Norges Juristforbunds medlemmer som ikke har gått over til AvtaleGiro for å 

betale medlemskontingenten, får i disse dager tilsendt et nytt tilbud om å gå over til 

denne betalingsordningen. Den er enkel og sikker – og forbundet betaler varslingsgebyret. 

Du kan velge betalingsfrekvens selv innenfor gitte rammer, og fristen for å svare oss 

er 26. november. 

Mer informasjon på www.juristforbundet.no under «Medlemskap» eller ved henvendelse 

til Hilde Sandmoe hs@jus.no, telefon 22 03 50 03. 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Bensintilbud: 

Rabattkort hos Hydro Texaco 

Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 

Trygdejuristene ser 

på rettssikkerhet 

Trygdeetatens Juristforening inviterer til fagseminar 

for medlemmene mandag 29. november 

2004 under tittelen ”Rettssikkerhetens 

utfordringer!” Seminaret holdes på Hotell 

Bristol i Oslo. 

Programmet varer hele dagen, og ved siden 

professor dr.jur. Erik Boe blir det bidrag 

fra representanter for det danske Socialministeriet 

og Regjeringsadvokaten. 

Nytt styre i NJ-Stud 

Eirik Andersen, Universitetet i Tromsø fortsetter 

som leder av medlemsseksjonen for 

studentmedlemmer (NJ-Stud) etter årsmøtet 

1. oktober. Ny nestleder er Øystein Guvåg, 

Universitetet i Bergen. Med seg i det nye styret 

har de Audun Hellner, Universitetet i Oslo, 

Ørjan Hernes, Universitetet i Tromsø, Trine 

Aarnes Hvammen, Universitetet i Oslo og Roger 

Sporsheim, Universitetet i Bergen.

NJ-Forum: 

Hva er 

sosiale 

rettigheter 

verdt? 

Må man ha advokathjelp for å 

få det man har rett til? Hva er 

rettighetene våre verdt? 

Er juriststanden i forvaltningen 

tydelig nok? Er det behov for 

reformer? 

NJ-Forum, Norges Juristforbunds 

serie av debattmøter, setter fokus på 

rettigheter innenfor helseog sosialområdet 

– og stiller kritiske spørsmål 

rundt rettighetslovgivningens realiteter. 

Neste møte i NJ-Forum er lagt til 

tirsdag 23. november 2004 kl 14.30- 

15.30 i møtelokalene til Trafikanten, 

Jernbanetorget 1 i Oslo (inngang fra 

foten av klokketårnet foran 

Sentralbanestasjonen). Enkel bevertning 

fra kl 14.00. 

Blant meningsytrerne kommer 

Jan Frithjof Bernt, professor ved Det 

juridiske fakultet i Bergen og leder av 

lovutvalget for kommunale sosialog 

helsetjenester, og Helge Hjort, advokat 

og tidl. helseog sosialombud i 

Oslo. Flere detaljer følger på juristforbundet.no. 

Påmelding til Anne Wold på 

e-post aw@jus.no. Begrenset antall 

plasser. 

Styreseminar for 

kvinnenettverket 

Som en del av opplæringsprogrammet for kvinnelige jurister som ønsker å satse på lederoppgaver 

og styreverv, arrangerte kvinnenettverket ”Justitias Døtre” 14. oktober et seminar i styrearbeid. 

Blant foredragsholderne var Finn Hvistendahl, styreleder i Kredittilsynet og styremedlem 

i bl.a. Statoil ASA og Dyno Nobel ASA, Siri B. Hatlen, styreleder i Helse Øst, Statens 

Lånekassen og SIVA SF, og styremedlem i Kongsberg-gruppen ASA, Smedvig ASA, NTNU og 

Det Norske Teater, og Bjørn-Frode Jacobsen, leder av Damsgaard AS og nettverksleder i 

DamsgaardGruppen, samt hovedsamarbeidspartner for NJ/Kvinnenettverket med strategi, 

ledelsesutvikling, endringsledelse og teamutvikling/coaching som spesialfelt. 

På programmet sto bl.a. eierprinsipper og maktfordeling, styrets arbeidsform, statlig 

eierskap og foredragsholdernes egne, rike erfaringer fra styrearbeid. 

Finn Hvistendahl, Siri B. Hatlen og Bjørn- 

Frode Jacobsen var blant foredragsholderne 

på kvinnenettverkets seminar om styrearbeid. 

Mange, lærevillige og engasjerte deltakere på 

seminarets i styrearbeid som ble arrangert av 

Norges Juristforbunds kvinnenettverk 

(foto: Ole-Martin Gangnes). 


NJ-P temakveld: ADVOKATER OG MEDIA 

Styret i NJ-P inviterer medlemmene til 

temakveld i Oslo onsdag 17. november 

2004 kl 16.30. Advokat Brynjar N. Meling, 

Advokatfirma Sjødin, Meling & Co, 

Stavanger, foredrar om “Advokatens bruk 

av media - eller media bruk av advokaten?” 

Temakvelden arrangeres i 

Tostrupkjellerens Presseklubb, Karl 

Johansgt. 25, Oslo. Den blir godkjent som 

to timer obligatorisk etterutdanning. 

Deltakeravgiften er kun kr 150,- som 

inkluderer dagens middag og valgfri drikke 

til middagen. Avgiften betales ved 

fremmøte. Bindende påmelding. Beløpet 

vil bli innkrevd ved manglende fremmøte 

som ikke er varslet senest 12. november. 

Middagen serveres etter foredraget 

ca. kl 18.40. Garderoben er ubetjent. 

Påmelding innen 8. november 2004 til 

Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no. 

Ved for mange påmeldte gjelder først i 

tid best i rett. Dersom du ikke hører noe 

fra oss, er du kommet med. Det sendes 

ikke ut bekreftelse. Men dersom arrangementet 

skulle bli overbooket, blir det gitt 

tilbakemelding til dem som ikke kommer 

med. Vi håper at så mange som mulig 

finner tid og anledning til å møte. Vel 

møtt! 


Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Christl Kvam er 

gjenvalgt som leder av 

Akademikerne. 

Christl Kvam 

gjenvalgt i 

Akademikerne 

Christl Kvam ble enstemmig gjenvalgt som leder i Akademikerne. 

– Jeg er glad medlemmene gir meg tillit til å arbeide videre, sier 

hun. 

Christl Kvam (42) har sittet som leder i Akademikerne i to år. 

Tidligere har hun sittet fem år som nestleder. Hun er utdannet 

siviløkonom. 

Valg i Akademikerne er for toårsperioder. Også president i Den 

norske Lægeforening, Hans Kristian Bakke (43), ble gjenvalgt som 

nestleder i Akademikerne. 

I tillegg består styret av Synnøve Bøen, Samfunnsviternes 

fagforening, Gunnar Lyngstad, Den norske tannlegeforening, 

Kolbjørn Hagen, Forskerforbundet, Åsmund Knudsen, Tekna og 

Gry Hellberg Munthe, Norges Juristforbund. 

Akademikerne S har også valg ny ledelse. Knut Aarbakke fra 

Samfunnsviterne ble ny leder med Per Egeness fra Tekna som 

nestleder. 

Hold av 10. mars til Årskonferansen 

Norges Juristforbund følger opp vårens vellykkede Årskonferanse allerede neste år. 10. 

mars åpnes igjen døren i Gamle Logen i Oslo for forbundets faglige hovedarrangement. 

Programmet er ikke klart ennå, men hold av dagen, slik at du ikke går glipp av spennende 

temaer og gjester. Etter Årskonferansen 

samles Representantskapsmøtet 

2005 samme sted. 

Gamle Logen blir arena for 

NJs Årskonferanse også i 2005 

(foto: Ole-Martin Gangnes) 

NJ blir større og større 

Medlemsøkningen de siste månedene har vært både oppsiktsvekkende og gledelig – nå er 

medlemstallet i Norges Juristforbund oppe i 15.266 (per 21.10.04)! 

@ 

Send oss e-post adressen din! 

Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges Juristforbund sendes med e-post. 

For at du ikke skal gå glipp av noe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så 

snart som mulig. 

Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no. 

Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted. 

Og Norges Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd! 

Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg! 

NJ-kalenderen 

• Kvinnenettverket: Kurs i 

styrearbeid 15.-16. november 

2004, Oslo. 

• NJ-P temakveld, 17. november 

2004, Tostrupkjelleren, Oslo. 

• Politiembetsmennenes Landsforening 

(medlemsforening 

under NJ-S), tillitsvalgtkurs og 

årsmøte 17.-18.november 2004. 

• NJ-Stud/NJ-P temakveld, 18. 

november 2004, Sparebanken 

Nord-Norges festsal, Tromsø. 

• Kurs for tillitsvalgte: Konflikthåndtering, 

18.-19. november 

2004, Tyrifjord Hotell, 

Vikersund (statlig/kommunal 

sektor). 

• Trydeetatens Juristforening: 

Faglig medlemsseminar, 

29. november 2004, Hotell 

Bristol, Oslo. 

• Skatteetatens Juristforening, 

etatsforening under NJ-S, 

holder tillitsvalgtkurs for 

fylkestillitsvalgte på Clarion 

Airport Hotel Gardermoen 

7. desember 2004. 

• Norges Juristforbunds Årskonferanse 

og Representantskapsmøte 

10. mars 2005, 

Gamle Logen i Oslo. 

Mer om kursene og møtene finner 

du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen 

er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 


Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 451 eksemplarer 

(oktober 2004) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2005 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 

1 18.01 20.01 01.02 

2 15.02 17.02 01.03 

3 29.02 31.03 12.04 

4 26.04 28.04 10.05 

5 31.05 02.06 14.06 

6 16.08 18.08 30.08 

7 13.09 15.09 27.09 

8 18.10 20.10 01.11 

9 22.11 24.11 06.12 

Annonsepriser 2005 

Format 3-4 farger Sort Sort + 1 

Side 2 20 000 

1/1 side 18 800 12 000 14 000 

2/3 side 15 600 10 400 11 500 

1/2 side 13 800 7 000 8 800 

1/3 side 11 900 5 200 6 800 

1/4 side 10 200 4 500 5 800 

1/6 side 7 200 3 300 5 100 

1/8 side 4 500 2 100 2 900 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5% 


KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

Av Hilde Gunn 

Avløyp hga@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. stat) 

Midlertidig i staten: 

Rettigheter 

som den jeg vikarierer for? 

«Jeg lurer på følgende: Jeg er midlertidig ansatt ved et trygdekontor. 

Jeg går i et 11 mnd vikariat for en som er i fødselspermisjon. Jeg har tidligere 

hatt korte midlertidige kontrakter i trygdeetaten. Så vidt jeg forstår, har jeg 

sterkere rettigheter som vikar for en spesifikk fast ansatt enn jeg hadde på 

midlertidig kontrakt. Stemmer dette? 

Jeg lurer spesielt på om regler om oppsigelse og oppsigelsestid. Hun jeg 

vikarierer for, er førstekonsulent. Jeg er tilsatt som konsulent. Er dette tillatt 

når jeg vikarierer for en spesifikk person? 

Håper du kan svare på spørsmålene på grunnlag av de opplysningene jeg 

her gir. På forhånd takk! Mvh Øyvind.» 

Hei, vi har fått ganske mange henvendelser 

i det siste vedr. midlertidige stillinger 

i staten, og jeg skal prøve å svare 

så utfyllende som mulig på spørsmålene 

dine. 

Når du har en tidsbegrenset arbeidsavtale, 

vil den sette rammen for 

dine rettigheter som ansatt i virksomheten. 

Ditt arbeidsforhold vil være basert 

på en tidsbegrenset periode, såkalt 

midlertidighet, og i dette tilfellet et vikariat. 

Det betyr at tjenesten din opphører 

når arbeidsavtalen din utløper, se 

tjenestemannsloven § 7 nr 2. Oppsigelsesfrister 

følger enten av nr 2 tredje 

setning eller av reglene i §§ 8-10, avhengig 

av hvor lenge den midlertidige 

tjenesten varer. 

Hovedregelen for ansettelse er fast 

stilling, med mindre det finnes hjemmel 

for midlertidig ansettelse, se § 3 

nr. 2. I utgangspunktet skiller ikke lovens 

regler om rettigheter i arbeidsforhold 

på om det er et engasjement eller 

vikariat som er hjemmel for en midlertidig 

stilling. Se for eksempel § 10 nr. 2 

som gir seks måneders oppsigelsesfrist 

for «midlertidig tjenestemann» 

uten å skille mellom engasjement eller 

vikariat. 

Det spesielle med et vikariat som 

grunnlag for midlertidig stilling er imidlertid 

at det skal være mulig å vise til 

hvem du vikarierer for. Det betyr ikke at 

du må utføre de samme oppgavene eller 

få de samme betingelsene som den 

du vikarierer for, men at arbeidsgiver 

skal kunne vise til hvem du til enhver tid 

vikarierer i stillingen til. Dersom du vikarierer 

for flere, enten fordi det er to 

eller flere ansatte med redusert stilling 

som er borte eller fordi vikariatet ditt 


Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

«Særlig selvstendig stilling»: 

skal dekke to eller flere stillinger der 

de ansatte er borte vekselsvis, skal 

arbeidsgiver uansett kunne vise til 

hvem du til enhver tid vikarierer for. 

Selv om du vikarierer for en bestemt 

person, er det ingen selvfølge at du blir 

ansatt i den samme stillingskoden eller 

får den samme lønnen. Det er heller 

ikke selvsagt at du får de samme arbeidsoppgavene 

eller at du har den 

samme kompetansen som den du vikarierer 

for. Forutsatt at det skjer en ansettelse 

på samme nivå som den som 

er i fødselspermisjon, vil det ofte være 

avgjørende hvilke oppgaver man ønsker 

løst i vikarperioden og hvilke betingelser 

vikaren blir tilbudt, eventuelt 

klarer å forhandle seg frem til, som 

avgjør hvilken stillingskode eller lønn 

man ansettes i. På saksbehandlernivå 

kan derfor en førstekonsulent som går 

ut i permisjon gjerne oppleve at stillinger 

blir utlyst som en konsulent eller 

rådgiver, avhengig av hvilken kompetanse 

virksomheten ønsker å få inn 

og/eller hvilke lønnsmidler man har å 

forholde seg til. 

Unntaket er når stillingen er bestemt 

med en fast stillingskode, f.eks. 

når det er fastsatt at en bestemt stilling 

innen et kontor skal være rådgiver 1434. 

I slike tilfeller kreves det forhandlinger 

mellom partene, enten i virksomheten 

eller på et høyere nivå, dersom stillingen 

skal få endret stillingskode og 

man kan ansette andre enn en rådgiver. 

Dette gjelder uansett om ansettelsen 

skal være fast eller midlertidig. 

Hvem skal ha 

betalt for overtid? 

I Arbeidsmiljøloven står det at alle arbeidstakere 

har krav på et overtidstillegg på minimum 40 

prosent. Arbeidstakere som utfører arbeid av 

ledende art og andre som har en «særlig selvstendig 

stilling», er unntatt. Sekretariatet får ofte 

henvendelser med spørsmål om hva som ligger 

i begrepet «særlig selvstendig stilling». 

I Aftenposten 12. september 2004 kan vi lese følgende: 

«Det betyr blant annet at du selv har ansvaret for arbeidsdagen din og innholdet i 

det du gjør. Du bør selv bestemme arbeidstid og hvordan du løser arbeidsoppgavene. 

Når sjefen neste gang minner om at alle på kontoret skal være på jobb mellom 

åtte og fire, kan du nærmest slå i bordet med en overtidsliste. Et vesentlig krav til en 

«særlig selvstendig stilling» er at arbeidstager selv kontrollerer sin egen arbeidstid. 

Får du ikke det, må arbeidsgiver betale for din fritid.» 

Advokat Runar Homble i advokatfirmaet Jareld anbefaler i samme artikkel at 

flere tar tak i denne problemstillingen under forhandlinger ved ansettelse. Han 

mener også at selv om mange har akseptert bortfall av overtidsgodtgjørelse i 

ansettelseskontrakten, er de ikke bundet av dette hvis stillingen ikke reelt er en 

«særlig selvstendig stilling». 

Du bør sjekke fakta, og hvis du finner at stillingen din ikke er en «særlig selvstendig 

stilling», kan du kreve overtidsgodtgjørelse uansett om du har sagt fra 

deg retten til dette i arbeidsavtalen eller ei. 

Ut ifra ovenstående definisjon skal mange flere ha betalt for de timene som 

jobbes utover normal arbeidsdag. 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

17-11-1919, Olaf M. Hagen, 

sorenskriver 

80 år 

08-12-1924, Per Johan 

Skulstad, ass fylkesmann 

70 år 

17-11-1934, Karl Larsen, 

advokat 

13-12-1934, Christen Thorsen, 

advokat 

60 år 

21-11-1944, Jens Aga Sunde, 

advokat, Advokat Jens Aga 

Sunde 

24-11-1944, Christian 

Mevatne, advokat, Kvale & Co 

Advokatfirma ANS 

26-11-1944, Christian Wiig, 

advokat, Advokatene Christian 

Wiig & Co 

26-11-1944, Anstein 

Gjengedal, politimester, Oslo 

politidistrikt 

28-11-1944, Leidulv Digernes, 

advokat, Advokatforum 

29-11-1944, Erik Hasfjord, 

advokat, Advokat Erik Hasfjord 

05-12-1944, Ulf Nilsen, rådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

07-12-1944, Odd Jarl 

Pedersen, førstelagmann, 

Eidsivating lagmannsrett 

13-12-1944, Heidi Bache-Wiig, 

advokat, Advokatfirmaet 

Andersen & Bache-Wiig AS 

14-12-1944, Henrik Kr 

Brækkan, kommunaldirektør, 

Bodø kommune – Teknisk avd., 

plankontoret 

14-12-1944, Audvald Kvamme, 

advokat, Advokatene Tveit og 

Kvamme 

14-12-1944, Kai Kramer- 

Johansen, kontorsjef, 

Sivilombudsmannen 

50 år 

12-11-1954, Børge Krogsrud, 


Haavind Vislie AS 

13-11-1954, Leif Joachim 

Moltke-Hansen, advokat, 

Wiersholm, Mellbye & Bech 

Advokatfirma AS 

15-11-1954, Rolf Bech- 

Sørensen, advokat, 

Advokatfirma DLA Nordic DA 

15-11-1954, Oddmund Gamst, 

tingrettsdommer, Nord-Troms 

tingrett 

17-11-1954, Norleiv Arne 

Pedersen, advokat, DnB 

Eiendomsmegling A/S 

24-11-1954, Olav Andreas 

Bryge, advokat, Advokatene 

i Tollbodgada 

27-11-1954, Dag Erlandsen, 

advokat, Advokat Dag 

Erlandsen 

29-11-1954, Kjetil Hellner 

Omholt, statsadvokat, Vestfold 

og Telemark 

statsadvokatembeter 

29-11-1954, Vigdis Brenna, 

eiendomssjef, 

02-12-1954, Ann Mikalsen, 


Engeseth, Østvik & Mikalsen AS 

04-12-1954, Åse Johanne 

Texmo, advokat, 

05-12-1954, Torodd Veiding, 

politimester, Asker og Bærum 


07-12-1954, Lasse Heuthe 

Davidsen, advokat, Advokatene 

Morken & Davidsen 

09-12-1954, Berit M Havig, 

rådgiver, Skattedirektoratet 

10-12-1954, Ole Halvard 

Bondahl, advokat, Advokatene 

Bondahl, Strømman og Kvello 

12-12-1954, Øystein 

Ørjasæter, advokat, 

Advokatfirmaet Harris DA 

12-12-1954, Håkon Helsvig, 

advokat, Advokatene Helsvig 

og Nilsen 

13-12-1954, Tine Margrethe 

Odland, tingrettsdommer, 

Haugesund tingrett 

14-12-1954, John S. 

Gulbrandsen, advokat, 



Ansettelser og 

utnevnelser 

Akerø-Stueland, Jørgen, 

advokat, Hundvågadvokatene 

Arnesen, Hanne Helle, 

lagdommer, Agder 

lagmannsrett 

Askim, Anniken Fagerberg, 

advokatfullmektig, KPMG Law 

Advokatfirma DA 

Bakken, Nina, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Bartels, Ingvild, førstekonsulent, 

Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

Bendiksen, Knut Arvid 

Solborg, underdirektør, Oslo 

og Akershus skattefogdkontor 

Berg, Charlotte Sofie B., 

hotell- og restaurantsjef, 

Harahorn AS 

Bjørsnøs, Kari, rådgiver, 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 

Brogård, Therese, rådgiver, 

Fredrikstad trygdekontor 

Brown, Andreas, 

advokatfullmektig, Advokatene 

Johannesen, Riise & Co 

Bruås, Linda, rådgiver, 

Sjøfartsdirektoratet 

Bærøe, Per Christian, rådgiver, 

Finansdepartementet 

Bøe, Tron Reidar, rådgiver, 

Statens landbruksforvaltning 

Børjesson, Espen, 

advokatfullmektig, Adv. Mjell, 

Monssen, Pletten, Vegsund, 

Gytre & Kjeldsen, 

Christiansen, Kari Elisabeth, 

rådgiver, Den Norske 

Revisorforening 

Cordes, Jørg, rådgiver, Helseog 

omsorgsdepartementet 

Dale, Eirik, konsernjurist, 

Avinor AS 

Dale, Martin Holger, 

advokatfullmektig, Kluge 


Darell, Thomas E., 

advokatfullmektig, Advokat 

Thor Haugen 

Egelie, Kjetil Baustad, 

dommerfullmektig, Kragerø 

tingrett 

Enersen, Christian, 

advokatfullmektig, Norwegian 

Claims Link AS 

Engum, Anette, rådgiver, 

Fylkestrygdekontoret i Oslo 

Espeland, Ernst Inge Dahl, 

rådgiver, Fiskeri- og 

kystdepartementet 

Evensen, Alf Martin, 

statsadvokat, Vestfold og 

Telemark statsadvokatembeter 

Flatum, Camilla, advokatfullmektig, 

Skandinaviska 

Enskilda Banken AB 

Fulford, Stephen George, 

advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers DA 

Gilje, Tore Bjørnsen, advokat, 

Statoil ASA 

Gjersøe, Mari, advokatfullmektig, 

Advokat Bjørn 

Eriksen 

Gram-Knutsen, Tore Andrè, 


AdvokatCompagniet DA 

Grindem, Heidi Amlie, 


Larvik kommune – 

Kommuneadvokaten 

Grøtan, Monica, 

førstekonsulent, 


Gustad, Åge, politiadvokat, 

Politiets Utlendingsenhet 

Hagland, Birgitte, 


Konkurransetilsynet 

Halseth, Marianne, 

førstekonsulent, Fylkesmannen 


Halvorsen, Merete Lisbet, 

saksbehandler, Norges 

Kystfiskarlag 

Hasselberg, Clara, trainee, 

Post- og teletilsynet 

Hauge, Johannes, helseog 

sosialsjef, Luster kommune 

Hauge, Katrine Broch, 

rådgiver, Statens 

forurensningstilsyn 

Haugsnes, Astrid Seip, 

advokat, Advokatfirmaet Aksel 

Haugsnes AS 

Heffermehl, Andreas, 

dommerfullmektig, Oslo 

tingrett 

Heikvam, Svein Egil, advokat, 

Seland, Blikom & Co. 


Herstad, Jens Bernhard, 



Hodne, Eli, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Furustøl 

Holbek, Tor Ole S., skattejurist, 

Vest-Agder skattefogdkontor 

Holmen, Hans Olav, advokat, 

ConocoPhillips Norge 

Holmøyvik, Eirik, 

universitetslektor, 

Universitetet i Bergen, Det 

juridiske fakultet 

Horn, Christian Wetlesen, 

seniorrådgiver, Statens 

bygningstekniske etat 

Høgberg, Benedikte Moltumyr, 

univ Stipendiat, 

Universitetet i Oslo, Institutt 

for Offentlig rett 

Høgberg, Rune, statsadvokat, 

Rogaland statsadvokatembeter 

Istad, Nils Arild, rådgiver, 

Rikstrygdeverket 

Jarbekk, Eva Ingrid, advokat, 

Brækhus Dege Advokatfirma 

ANS 

Karlbom, Helge, dommerfullmektig, 

Tønsberg tingrett 

Kierulf, Anine, dommerfullmektig, 

Ringerike tingrett 


Jurister 

Kjellesvig, Marte Sofie, 

konsulent, Namsmannen 

i Moss 

Kløkstad, Heidi, politiadvokat, 

Salten politidistrikt 

Krane, Målfrid Irene, advokat, 

Advokatfirmaet Sinding AS 

Kristiansen, Thor Einar, 

advokat, Advokatene Thune og 

Kristiansen 

Kristoffersen, Gerd I., 

kontorsjef, Trygdedirektørens 

internrevisjon 

Kristvåg, Arnstein, rådgiver, 

Pasientombudet – Østfold 

Kroken, Nina, 

advokatfullmektig, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

Landmark, Sverre, 

markedsdirektør, Aspelin- 

Ramm Eiendom AS 

Lem, Unn Caroline, rådgiver, 

Sjøfartsdirektoratet 

Lie, Truls, førstekonsulent, 


Lind, Erik, dommerfullmektig, 

Ytre Sogn tingrett 

Lindstad, Morten, rådgiver, 

Sosial- og helsedirektoratet 

Longva, Trude, seniorrådgiver, 

Mattilsynet 

Mathisen, Sandra, advokat, 

Advokatene Launy & Co 

Mikkelsen, Guri, kontorsjef, 

Trygdedirektørens 

internrevisjon 

Myklebust, Lars Kristian, 

skattejurist, Bjørnefjorden 

likningskontor 

Myran, Vigdis, rådgiver, 

Statens forvaltningstjeneste 

Møllerløkken, Oddvar Myhren, 

førstekonsulent, Fylkesmannen 


Nilsen, Per Vidar, 

avdelingsdirektør, Oslo 

kommune - Utvikling- og 

kompetanseetaten 

Nyhus, Ellen, seniorrådgiver, 

Sivilombudsmannen 

Odner, Rolf, advokat, 

OsloAdvokatene AS 

Omholt, Per Thomas, førstekonsulent, 

Statens kartverk 

Onarheim, Asbjørn, 

politifullmektig, Hordaland 


Pedersen, Randi, førstekonsulent, 

Fiskeridirektoratet 

Region Troms 

Presthus, Anne Kieding, 


Advokatkontoret Fløien 

Ramberg, Hans Jørgen, 

advokat, Advocatus DA 

Rehman, Eitya, 


Advokatfirmaet Saeme 

Rekkedal, Espen, 

førstekonsulent, Nordre Aker 

trygdekontor 

Remøy, Cathrin, 

politifullmektig, Sunnmøre 


Rigland, Ole Kristian, utreder, 

Høyesterett 

Roll-Matthiesen, Inger, 

advokat, Posten Norge AS 

Rygg, Malin, 

dommerfullmektig, 

Nordhordland tingrett 

Sjølyst, Steinar, rådgiver, 

Nasjonal oppgjørsenhet 

Solberg, Marianne Hammer, 

rådgiver, Den Norske 

Kreftforening 

Solheim, Sine Lund, seniorrådgiver, 

Barne-, ungdoms- og 

familiedirektoratet (Bufdir) 

Stamnes, Marion, 



Stanghelle, Trude, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Stangnes, Dag, 

avdelingsdirektør, 

Utenriksdepartementet 

Stavnes, Kristin, 


Fylkesmannen i Hordaland 

Stenberg-Nilsen, Bente, 

advokat, Kommunenes 

Sentralforbund 

Stenseth, Emma Chr. Jensen, 

seniorrådgiver, 


Stenstrøm, Rune, 

politiadvokat, Midtre 

Hålogaland politidistrikt 

Storvik, Kristin, rådgiver, 

Domstoladministrasjonen 

Svarstad, Mari, 

førstekonsulent, Sosial- og 

helsedirektoratet 

Svendsen, Kjersti Katrine, 

dommerfullmektig, Indre Sogn 

tingrett 

Svensen, Mariann Asmundsen, 

kst tingrettsdommer, 

Stavanger tingrett 

Torgersen, Bente Helen, 

rådgiver, Trygdemisbruksteamet 

(TMT) Øst 

Trædal, Espen, 

advokatfullmektig, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

Tønder, Mette, namsfullmektig 

Viken, Elisabeth, rådgiver, 

Fylkesmannen i Hedmark, 

Helseavdelingen 

Welle, Cathrin, rådgiver, 

Landbruks- og 

matdepartementet 

Wennevik, Siri, advokat, 

Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Wiig, Ingunn, rådgiver, 

InfoConsensus AS 

Ørbeck-Nilssen, Malou, 

hr-sjef, IKEA AS 

Aalia, Terje, aspirant, 


Åsheim, Michael, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Nye medlemmer 

Akerø, Merete, Stavanger 

kommune – 

Kommuneadvokaten 

Andersen, Eskild, advokat, 

Advokat Eskild Andersen 

Arildsen, Inger-Johanne, 


Konkurransetilsynet 

Bakke, Gunnstein, rådgiver, 


Bang, Joachim, 

førstekonsulent, Direktoratet 

for arbeidstilsynet 

Bentsen, Jakob, konsulent, 

Bergen trygdekontor – 

Sentrum 

Berggrav, Bjørn-Erik, 




Bjerlestam, Jenny Kotz, 


Advokatfirma Storeng, Beck & 

Due Lund AS 

Borhaug, Eva, 

advokatfullmektig, Flerfaglig 

Fellesorganisasjon (2fo) 

Bratten, Ronny, cand.jur. 

Brunborg, Per Morten, 

innkjøper, Forsvarets 

Logistikkorganisasjon/ 

Investering 

Baardvik, Ellen, rådgiver, 

Kriminalomsorgen Region Øst 

Danielsen, Kristian Voie, 


Advokatfirmaet Hulaas 

Dæhlin, Magnus, 


Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus 

Edsberg, Tomasz, 

advokatfullmektig, Deloitte 


Enoksen, Eivind Berg, 

konsulent, Fylkesmannen 

i Rogaland 

Eriksen, Knut Espen, 

dommerfullmektig, Sandnes 

tingrett 

Eriksen, Åsmund, rådgiver, 


Farstad, Kristin, advokat, 

Vogt & Wiig AS Advokatfirma 

Fjeldheim, Jeanette, 


Danielsen & Co. 

Fjelnset, Sissel, 

avdelingsdirektør, Barne-, 

ungdoms- og familieetaten, 

Region Midt-Norge 

Flisnes, Elisabeth, 


Advokatfirmaet Odd H. Hovde 

& Anne Nerland Hovde ANS 

Fluck, Anne RohrTorp, 

førstekonsulent, Ringerike 

trygdekontor 

Flugund, Hans Edvin, 

førstekonsulent, Statens 

landbruksforvaltning 

Fløystad, Sigrid Toft, 


Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Gram-Johannessen, Haakon, 

rådgiver, NORAD 

Hafslund, Dag Eyvind, 

saksbehandler, Hedmark 

fylkesskattekontor 

Hagen, Ingrid Vesterhus, 


Advokat Eva Frivold 

Hasselberg, Ellen, konsulent, 

Oslo kommune – 

kemnerkontoret 

Hauge, Charlotte Fladmark, 

advokatfullmektig, Glosimot & 

Co Advokatfirma 

Haugsjå, Kristin Tandberg, 

skattejurist, Hedmark 


Hellesø, Ståle, 


Advokatfirmaet Schjødt DA 

Hesjedal, Kari, førstekonsulent, 


Hessen, Per Ivar, cand.jur. 

Hirsch, Petter, rådgiver, 

Mattilsynet 

Hoem, Lillian, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 

Holt, Lene, førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Vest- 

Agder 

Høyer, Tore Helseth, 


Advokatfirma Sjødin, 

Meling & Co. DA 

Haavardsen, Knut Dag, 

tingrettsdommer, Aust-Agder 

tingrett 


Jurister 

Ingolfsrud, Christian, 

konsulent, Oslo skifterett og 

byskriverembete 

Jansson, Agnete Velde, 

rådgiver, Sola trygdekontor 

Johannessen, Joachim, 

førstekonsulent, Oslo 


Johansen, Ketil, 

advokatfullmektig, Flerfaglig 

Fellesorganisasjon (2fo) 

Josefsen, Camilla, advokatullmektig, 

Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Karlsen, Hege Toft, 

advokatfullmektig, Gjensidige 

NOR Forsikring 

Kikvik, Sølvi Johanne, 

rettshjelper 

Kristensen, Monica Catrine 

Egeland, førstekonsulent, 

Trygdeetatens oppgjørsenhet 

Region øst 

Kristiansen, Camilla, cand.jur. 

Krogsveen, Linn, 

advokatfullmektig, Brækhus 

Dege Advokatfirma ANS 

Krokan, Per, politiadvokat, 

Troms politidistrikt 

Kvalheim, Cecilie, advokat, 

Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Langum, Beate Rygh, 

skattejurist, Hokksund 


Larsen, Erik Mæhlen, 

lovrådgiver, 


Lied, Tore, førstekonsulent, 

Molde trygdekontor 

Liland, Monica, konsulent, 

Fylkesmannen i Rogaland 

Lindemann, Axel, 

sosialkurator, Tromsø 

kommune - Sosialtjenesten 

Lodgaard, Torunn, cand.jur. 

Lunne, Amund, 

advokatfullmektig, Kluge 


Lyng, Kristin, cand.jur. 

Munkhaug, Turid, jurist, Bodø 

kemnerkontor 

Myklebust, Sylvia, 

politiadvokat, Rogaland 


Myrseth, Tone, kontorsjef, 

Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker 

Mørkve, Camilla Skøie, 

trainee, Advokatfirmaet 

Schjødt DA 

Nilsen, Joachim, 

førstekonsulent, Mattilsynet 

Nohlin, Olle, advokat, Advokatfirma 

Sjødin, Meling & Co. DA 

Nyvoll, May Britt, skattejurist, 

Bergen likningskontor 

Onarheim, Birgitta, 


Advokatfirmaet Øyvind Miller 

Osnes, Asgeir, rådgiver, Oslo 


Rognvik, Kristoffer Larsen, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Ruud, Tonje Rønneberg, 

førstekonsulent, Justis- og 

politidepartementet 

Skjeflo, Stig, førstekonsulent, 


Solli, Gunnhild 

Storbekkrønning, 


Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Sottinen, Tom, cand.jur. 

Stokkeland, Ingrid, 

førstekonsulent, Norsk 

Pasientskadeerstatning 

Strand, Vibeke Blaker, 

førstekonsulent, Barne- og 

familiedepartementet 

Tinnes-Rimehaug, Åsne, 

konsulent, Oslo kommune - 

kemnerkontoret 

Toftøy-Andersen, Vidar, 

cand.jur. 

Tronshart, Gro, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Sør-Trøndelag 

Tysnes, Turid Soma, rådgiver, 

Hordaland fylkesskattekontor 

Vogler, Veronika, cand.jur. 

Wendelboe, Dag, rådgiver, 

Fylkesmannen i Vestfold 

Aakervik, Alf Morten, 

skattejurist, Oppland 


Nye studentmedlemmer 

Algaard, Emil Grøttheim, 

Universitetet i Oslo 

Alshbib, Loubna, 


Anderssen, Natalia, 


Andreassen, Ramona, 

Universitetet i Bergen 

Angeltveit, Trond, 


Ausland, Simen, 


Barflod, Karoline, 

Universitetet i Tromsø 

Bergem, Terje, 


Bergquist, Christian, 


Bersvendsen, Tom Martin, 


Bjerkås, Synne Andersen, 


Bjørlo, Ann Mari, 


Bjørnebye, Andreas, 


Borgen, Ragne Kathrine 

Storsul, Universitetet i Tromsø 

Borgly, Lars Kristian, 


Breivik, André, 


Brekke, Hanne Haraldseide, 


Brekkland, Kathrine M., 


Brygard, Katrine, 


Brynildsrud, Karsten, 


Bråteng, Martin, 


Bråthen, Gina, 


Busch-Christensen, Cecilie, 


Bye, Magne Andreas Buaas, 


Bøgeberg, Lise, 


Børseth, Ingrid Moe, 


Culina, Chris, 


Eggen, Tine Harstad, 


Eide, Maren, 


Eliassen, Lars, 


Eliassen, Stine, 


Emaus, Vegard, 


Engen, Martin, 


Evensen, Nina, 


Evjenth, Torbjørn, 


Finstad, Frode, 


Foshaug, Bente, 


Foss, Britt Elin, 


Fossum, Bjørn Arve, 


Framnes, Lill-Iren Høyrem, 


Gahre, Stine, 


Gløersen, Christian Kvisgaard, 


Grøsfjell, Tom, 


Grøtt, Thale Hexeberg, 


Hannisdal, Olav, 


Haug, Magnus Røysem, 


Heia, Glenn Vidar, 


Hellenes, Øyvind, 


Hemsen, Mathias Nome, 


Henriksen, Morten, 


Hermansen, Ida Marie, 


Hernes, Kari, 


Hesselberg, Alexander, 


Hjermann, Rosmari, 


Holmen, Michael, 


Horstad, Stig, 


Hovbrender, Signe, 


Hvammen, Trine Aarnes, 


Hymer, Knut-Aleksander, 


Håland, Svein, 


Hårsaker, Kenth, 


Jensen, Ola M, 


Johansen, Eirik Pleym, 


Johansen, Jon Fredrik, 


Johnsen, Geir Helge, 


Johnsen, Morten Urdal, 


Johnston, Anita G., 


Kanestrøm, Kristoffer, 


Karlsrud, Ahn Cecilie, 


Kibsgaard, Jenny Therese 

Tynes, Universitetet i Bergen 

Kittilsen, Heidi Quamme, 


Kjær, Marie Therese, 


Kleiven, Margrete Mjølhus, 


Knudsen, Erik William 

Mowinckel, Universitetet i Oslo 


Jurister 

Kosberg, Ola Øvstedal, 


Koslung, Bendik, 


Kregnes, Aina, 


Krokås, Kenneth 

Andre Aasebø, 


Kyllo, Camilla, 


Lahn, Øyvind, 


Landfald, Peder, 


Larsen, Alisa, 


Larsen, Hjørdis, 


Laskemoen, Liv, 


Leonhardsen, Erlend, 


Lier, Jane Kongtorp, 


Lindtröm, Michael, 


Ludvigsen, John Kenneth, 


Lund, Linda, 


Lunde, Limita, 


Lunde, Marianne, 


Løvås, Marie Valia, 


Markhus, Anya Therese, 


Martinsen, Sindre, 


Mauritzen, Karen Våland, 


Melgård, Monica, 


Mellegård, Bente, 


Midtgaard, Ingrid, 


Mikalsen, Cathrine Hoff, 


Moe, Olav Kjetil, 


Monsen, Thomas, 


Montelius, Marie Helene, 


Motzfeldt, Ulrik, 


Negaard, Terese Astrid, 


Nielsen, Arne Valdemar, 


Nilsen, Petter Sveen, 


Nordstrand, Ann-Kristin, 


Norstrand, Jørn-André, 


Nytrøen, Anders Mortensen, 


Næssvik, Trine, 


O`Fahey, Dominic Michael, 


Pedersen, Maja Glad, 


Pesonen, Lill-Mari, 


Pilskog, Anders, 


Planterhaug, Eva, 


Pronstad, Heidi, 


Railo, Torge, 


Raknerud, Kjetil, 


Rashid, Mohammad Ahsan, 


Ravnestad, Stig, 


Riksen, Hege Ingeborg, 


Rivelsrud, Morten, 


Rognlid, Stian, 


Romundstad, Ragnhild, 


Rusiti, Kumrije, 


Røbech, Atle, 


Røraas, Øyvind, 


Røst, Alf-Anoton, 


Sand, Tonje Urdal, 


Senathirajah, Nirushanthy, 


Sharma, Sonika, 


Siljan, Guro, Universitetet i 

Oslo 

Skau, Helene, 


Skjelde, Sigurd, 


Skjengen, Line, 


Sletmoen, Gunhild, 


Slotterøy, Erik, 


Snefjellå, Ida, 


Snustad, Bente, 


Sohlberg, Maria, 


Solvang, Maria, 


Sortebekk, Anne Therese, 


Sotuyo, Isabel Angelica, 


Sporsheim, Roger, 


Stange, Therese Sørli, 


Steine, Mari Johanne, 


Steinsland, Beate, 


Stendal, Pål, 


Strømhylden, Rune, 


Søvik, Cecilie Wille, 


Thomassen, Gøril, 


Tiller, Thomas Blixt, 


ARBEIDSRETT 

Tomren, Kjetil Linge, 


Torkildsen, Ane Smestad, 


Tveten, Simen, 


Valeberg, Erik Teigen, 


Valhammer, Stig, 


Værnes, Tina Marielle, 


Wangsbro, Kristin, 


Wattø, Anette, 


Wiik, Kjartan, 


Woll, Camilla, 


Wroldsen, Markus, 


Waale, Lill Beate, 


Ødegaard, Julie, 


Økland, Marthe, 


Ørving, Tonje, 


Østgaard, Silje, 


Østvold, Line, 


Øygarden, Ingrid, 


Åmodt, Hege, 


Aas, Nina Marie, 


Aase, Tone, 


Aasen, Maren Sofie, 


Aasheim, Hans Martin, 


Rettigheter og plikter i arbeidsforhold av Jan Tormod Dege 

er den mest omfattende presentasjon av den individuelle arbeidsrett 

som er utgitt i Norge med omtale av ca. 2 200 dommer og kjennelser. 

Omfattende stikkordregister. Se nærmere www.dege.no 

Boken er en videreutvikling av Arbeidsgivers styringsrett Bind I-III. 

Kan kjøpes i din bokhandel; kr. 1190.- 

MINERVA 


NORGES JURISTFORBUND 

Kr 

250,- 

Nicolay Skarning 

Rettsmøtene 

skritt for skritt 

Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, 

vielser og partnerskapsinngåelser 

Endelig i salg igjen! 

Nicolay Skarning: 

Rettsmøtene skritt for skritt 

Kr 250,-, fritt tilsendt 

Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: 

ol@jus.no 

tlf 22 03 50 53

HVA SKJER? 

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse 

for å drive rettshjelpsvirksomhet 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Bensin 

Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort 

som gir 35 øre rabatt per liter på bensin 

og diesel. Søknadsskjema fås ved 

henvendelse til sekretariatet. 

Hotell 

Medlemmene får rabatter på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo, 

Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality 

Augustin i Trondheim og Clarion Hotel 

Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg 

ta med en ledsager uten tillegg i prisen. 

Årets medlemspriser finnes på 

www.juristforbundet.no. Nødvendig 

bookingkode oppgis av Jorunn Nagel 

Rygge jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du 

kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett 

i postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt kommer 

i postkassen 9 ganger i året med aktualiteter, 

medlemsinformasjon og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


B 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

JUS-kurs 

J 

Kursoversikt høsten 2004 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ..........................................................................................PÅMELDING TIL: 

251 11.-12. nov. Økonomiforståelse, Oslo ................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE! 

252 12.-13. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord ......................................mst@jus.no 

240 12.-13. nov. Nordic Lawyers Academy: Corporate Governance, København ................................efi@jus.no 

253 15.-16. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Bergen ....................................efi@jus.no 

254 16. nov. Sikkerhetsstillelse og finansiering - nyheter og ny lovgivning, Oslo ........................ijh@jus.no 

255 16. nov. Rettslig kontroll med forvaltningen, Bergen................................................................elh@jus.no VENTELISTE! 

256 17. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Oslo ..................................................bo@jus.no 

257 18.-19. nov. Effektiv argumentasjon – fordypningskurs, Oslo ........................................................efi@jus.no AVLYST! 

258 18.-19. nov. EU utvides -–skatt og avgift, Oslo................................................................................mst@jus.no 

259 18.-20. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø ................................ijh@jus.no 

261 22.-23. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ................................................bo@jus.no 

262 25.-27. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen ................................ijh@jus.no 

263 26.-27. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse 

i advokat/jurist rollen, Holmsbu ..................................................................................mst@jus.no AVLYST! 

264 29.-30. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden – NS 8405, Trondheim................................efi@jus.no 

265 30. nov. Håndtering av usikkerhet i prosjekter, Oslo ................................................................elh@jus.no 

266 2.-4. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo ....................................ijh@jus.no 

267 3.-4. des. Kurs i fiskerirettigheter, Bergen ......................................................................................efi@jus.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

249 5.-6. nov. Det årlige ajourføringskurset for Advokatassistenter DNA, Sandefjord ....................bo@jus.no 

207 8.-12. nov. Advokatassistent DNA, 2. samling, Oslo........................................................................bo@jus.no 

UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

304 48 Communicating Skills for Lawyers, London..................................................................bo@jus.no 

308 50 English for Legal Secretaries, London............................................................................bo@jus.no 

Kursoversikt våren 2005 

Program og 

detaljer finner du på 

www.juskurs.no 

21.-22. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord ........................................................................bo@jus.no 

24.-25. jan. Børsrettsdagene 2005, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no 

31. jan.-1.feb. Det årlige skatterettskurset, Oslo ..................................................................................bo@jus.no 

4.-5. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord ......................................................................ijh@jus.no 

10.-11. feb. Tingsrett, Sandefjord ........................................................................................................efi@jus.no 

28. feb.-1. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo ................................................................................ijh@jus.no 

9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ............................elh@jus.no 

11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ............................................................................ijh@jus.no 

20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirrett..............................................................elh@jus.no 

ADVOKATKURS VÅREN 2005 

001 19.-21. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. feb., Stavanger..........................efi@jus.no 

002 26.-28. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 2.-4. mars, Oslo ....................................efi@jus.no 

003 2.-4. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 9.-11. mars, Oslo ..................................efi@jus.no 

004 9.-11. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. mars, Oslo ................................efi@jus.no 

For program og detaljer, se www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?