Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

Krigen mot terror for retten: USAs Høyesterett bremser Bush Den 28. juni var jeg til stede da USAs Høyesterett traff avgjørelse i tre saker som var så viktige at man uten å overdrive kan si at rettssikkerheten i landet sto på spill. Alle sakene gjaldt presidentens rett til å internere personer som kunne defineres som «enemy combatants» og om de internerte hadde rett til å få prøvet for domstolene om interneringen var lovlig. Felles var også at sakene ble prøvet som begjæringer om «writ of habeas corpus». Dette er en ordre fra domstolen om at en som er fengslet, skal fremstilles i et rettsmøte hvor lovligheten av fengslingen prøves. Av Svein Kristensen I alle sakene var det et viktig poeng at Kongressen, etter 11. september 2001, vedtok en resolusjon som presidenten fullmakt til å bruke all nødvendig makt mot land, organisasjoner og grupper som han fant har planlagt, gitt tillatelse til, begått eller bistått i al Qaedas terrorangrep mot USA denne datoen. Alle de tre avgjørelsene som er referert her er av media med rette blitt tolket som nederlag for Bushadministrasjonen. Fangenes plassering på Guantanamo var gjort bevisst nettopp med sikte på at de ikke skulle ha adgang til å få interneringen rettslig prøvet. Avgjørelsene viste videre at Bushadministrasjonen ulovlig hadde forsøkt å frata både amerikanske borgere og utlendinger den grunnleggende retten til å få rettslig prøvet langvarige fengslinger. De omtalte avgjørelsene finnes på www.supremecourtus.gov under «Recent decisions». Hamdisaken Den første saken gjaldt Yaser Esam Hamdi som er amerikansk statsborger, men som likevel ble klassifisert av myndighetene som «enemy combatant». Han hadde angivelig kjempet på Talibans side mot amerikanske tropper i Afghanistan. Han ble tatt til fange av Nordalliansen en gang i løpet av 2001 og så overført til amerikanerne. Etter opphold i Guantanamo og Virginia, ble han holdt fengslet i South Carolina. Hamdi krevde blant annet at han skulle få oppnevnt advokat og at avhørene av ham skulle opphøre. Han ba videre retten slå fast at han ble holdt fengslet i strid med grunnloven og at han skulle løslates. Han bestred at han hadde kjempet mot USA i Afghanistan. Det eneste beviset som ble fremlagt mot Hamdi, var en rapport (affidavit) fra en spesialrådgiver i forsvarsdepartementet, Michael Mobbs. Høyesterett ga ikke en generell definisjon av uttrykket «enemy combatant», men la for den foreliggende saken til grunn at begrepet dekket en som deltok i eller støttet styrker som var fiendtlig til USA eller koalisjonspartnerne i Afghanistan, og som hadde deltatt i den væpnede konflikten med USA der. Høyesterett kom til at Kongressen gjennom sin resolusjon etter 11. september hadde gitt presidenten fullmakt til å internere «enemy combatants» som gikk inn under beskrivelsen ovenfor. Den typen internering det var snakk om, hadde til hensikt å hindre at de som ble tatt til fange i stridighetene, skulle få anledning til å fortsette den væpnede kampen mot USA. Det dreide seg med andre ord verken om gjengjeldelse eller straff. Interneringen kunne i følge Høyesterett vare så lenge det faktisk var stridigheter i Afghanistan som involverte amerikanske styrker. At Hamdi var amerikansk borger, hindret ikke at han kunne klassifiseres som «enemy combatant». Rettens flertall fant at Hamdi, som amerikansk borger internert som «enemy combatant», hadde rett til å få det faktiske grunnlaget for interneringen prøvet av et upartisk avgjørelsesorgan. Hvis ikke, ville reglene for rettferdig rettergang være brutt. Myndighetene hadde 18 Juristkontakt 8 • 2004
Høyesterett i USA har fastslått at fanger med status «enemy combatants» har rett til å få prøvet sin sak for en domstol, selv om de befinner seg på Guantanamobasen. lov til å benytte rapporten fra spesialrådgiveren i forsvarsdepartementet som bevis til tross for at det dreide seg om «hearsay evidence». Hamdi hadde på sin side krav på å bli informert om det faktiske grunnlaget for klassifiseringen som «enemy combatant», og han hadde krav på å imøtegå myndighetenes anførsler på dette punktet foran et nøytralt avgjørelsesorgan. Høyesterett utelukket ikke at dette kunne være et militært tribunal. Ankedomstolens avgjørelse ble opphevet, og saken ble besluttet hjemvist til videre behandling i de underordnede domstolene. Hamdi er nå besluttet løslatt av myndighetene etter at han hadde sittet fengslet i rundt tre år. Han måtte frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap og flytte til Saudi Arabia. Padillasaken Den andre saken gjaldt også en amerikansk borger, Jose Padilla. Padilla ble pågrepet av FBI etter å ha fløyet fra Pakistan til Chicago. Han ble først holdt fengslet som et «material witness». Mens hans begjæring om løslatelse fortsatt var til behandling for domstolene, ble han erklært å være en «enemy combatant» av presidenten og internert av militære myndigheter. Padillas sak ble avvist fordi den var anlagt for feil domstol. Det viktige med avgjørelsen var imidlertid at Høyesterett aksepterte at presidenten hadde fullmakt til å internere amerikanske borgere som var utpekt som «enemy combatants», selv om pågripelsen skjedde på amerikansk jord. I tillegg lå det implisitt i avgjørelsen at Padilla, i likhet med Hamdi, hadde rett til å få lovligheten av interneringen prøvet for domstolene. Prøvingsretten var begrenset til hvorvidt klassifiseringen som «enemy combatant» var riktig. Guantanamosaken Den tredje saken var den mest kjente, nemlig Guantanamosaken, hvor Shafiq Rasul med flere saksøkte myndighetene for å få overprøvet lovligheten av interneringen på Cuba. Det som skilte denne saken fra de to foregående, var at saksøkerne ikke var amerikanske borgere, men internert som «enemy combatants». Et hovedspørsmål i saken var om noen amerikansk domstol hadde jurisdiksjon over basen. På forespørsel ville nok enhver distriktsdomstol i USA benekte å ha jurisdiksjon der. Det var tre elementer som var viktige å vurdere i forbindelse med dette spørsmålet. Hvordan skulle man fortolke leieavtalen mellom USA og Cuba angående basen, hvordan skulle man fortolke habeas corpusreglene, og hvordan skulle man forstå den mest sentrale Høyesterettsavgjørelsen på dette området, nemlig Johnston v. Eisentrager? Saksøkerne i sakene var to australske statsborgere og 12 fra Kuwait som alle ble tatt til fange under kampene mellom USA og Taliban. De hadde sittet fengslet siden begynnelsen av 2002. De to australierne, Mamdouh Habib og David Hicks, fremsatte blant annet krav om å bli løslatt, få oppnevnt advokat og få slippe videre avhør. De 12 kuwaitiske borgerne krevde å få informasjon om hva de var siktet for, samt å få møte familien. I tillegg ba de om å få oppnevnt advokater og få sin sak prøvet for domstolene eller et annet upartisk tribunal. Sakene ble avvist både i distriktsdomstolen hvor den ble anlagt, og av ankedomstolen med den begrunnelse at de ikke hadde jurisdiksjon over saker fra Guantanamobasen. Loven sier at de føderale distriktsdomstolene kan prøve habeas corpussøksmål som ligger innen deres respektive jurisdiksjoner. Det er geografisk jurisdiksjon det er tale om, eller vernetingsreglene som vi ville sagt på norsk. Det fremgikk av Padillasaken ovenfor at søksmål i utgangspunktet skulle tas ut ved vernetinget til leder av den anstalten hvor fangen var internert. Ordlyden i leieavtalen mellom Cuba og USA angående Guantanamobasen (fra 1903) var av viktighet i saken. I følge avtalen har USA full jurisdiksjon og kontroll over basen på varig basis hvis landet ønsker det. Men området skulle fortsatt ligge under cubansk suverenitet. Bushadministrasjonen erkjente under saken at en amerikansk borger på mari- Juristkontakt 8 • 2004 19
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7 and 8: Er lover og regler bare noe som kan
Page 9 and 10: Utvalg foreslår felles lovgivning
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 21 and 22: Thurgood Marshall Federal Judiciary
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31 and 32: for at disse forholdene ikke «i de
Page 33 and 34: «Selv om det skulle legges til gru
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39 and 40: Møtelederens vanligste tabber •
Page 41 and 42: tid på juridiske problemstillinger
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51 and 52: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 53 and 54: Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forh
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60: HVA SKJER? What’s in it for me? -

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?