19.02.2015 Views

Juristkontakt 8 - 2004

Juristkontakt 8 - 2004

Juristkontakt 8 - 2004

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no<br />

Forhandlingsleder<br />

(ansv. kommune)<br />

«Særlig selvstendig stilling»:<br />

skal dekke to eller flere stillinger der<br />

de ansatte er borte vekselsvis, skal<br />

arbeidsgiver uansett kunne vise til<br />

hvem du til enhver tid vikarierer for.<br />

Selv om du vikarierer for en bestemt<br />

person, er det ingen selvfølge at du blir<br />

ansatt i den samme stillingskoden eller<br />

får den samme lønnen. Det er heller<br />

ikke selvsagt at du får de samme arbeidsoppgavene<br />

eller at du har den<br />

samme kompetansen som den du vikarierer<br />

for. Forutsatt at det skjer en ansettelse<br />

på samme nivå som den som<br />

er i fødselspermisjon, vil det ofte være<br />

avgjørende hvilke oppgaver man ønsker<br />

løst i vikarperioden og hvilke betingelser<br />

vikaren blir tilbudt, eventuelt<br />

klarer å forhandle seg frem til, som<br />

avgjør hvilken stillingskode eller lønn<br />

man ansettes i. På saksbehandlernivå<br />

kan derfor en førstekonsulent som går<br />

ut i permisjon gjerne oppleve at stillinger<br />

blir utlyst som en konsulent eller<br />

rådgiver, avhengig av hvilken kompetanse<br />

virksomheten ønsker å få inn<br />

og/eller hvilke lønnsmidler man har å<br />

forholde seg til.<br />

Unntaket er når stillingen er bestemt<br />

med en fast stillingskode, f.eks.<br />

når det er fastsatt at en bestemt stilling<br />

innen et kontor skal være rådgiver 1434.<br />

I slike tilfeller kreves det forhandlinger<br />

mellom partene, enten i virksomheten<br />

eller på et høyere nivå, dersom stillingen<br />

skal få endret stillingskode og<br />

man kan ansette andre enn en rådgiver.<br />

Dette gjelder uansett om ansettelsen<br />

skal være fast eller midlertidig.<br />

Hvem skal ha<br />

betalt for overtid?<br />

I Arbeidsmiljøloven står det at alle arbeidstakere<br />

har krav på et overtidstillegg på minimum 40<br />

prosent. Arbeidstakere som utfører arbeid av<br />

ledende art og andre som har en «særlig selvstendig<br />

stilling», er unntatt. Sekretariatet får ofte<br />

henvendelser med spørsmål om hva som ligger<br />

i begrepet «særlig selvstendig stilling».<br />

I Aftenposten 12. september <strong>2004</strong> kan vi lese følgende:<br />

«Det betyr blant annet at du selv har ansvaret for arbeidsdagen din og innholdet i<br />

det du gjør. Du bør selv bestemme arbeidstid og hvordan du løser arbeidsoppgavene.<br />

Når sjefen neste gang minner om at alle på kontoret skal være på jobb mellom<br />

åtte og fire, kan du nærmest slå i bordet med en overtidsliste. Et vesentlig krav til en<br />

«særlig selvstendig stilling» er at arbeidstager selv kontrollerer sin egen arbeidstid.<br />

Får du ikke det, må arbeidsgiver betale for din fritid.»<br />

Advokat Runar Homble i advokatfirmaet Jareld anbefaler i samme artikkel at<br />

flere tar tak i denne problemstillingen under forhandlinger ved ansettelse. Han<br />

mener også at selv om mange har akseptert bortfall av overtidsgodtgjørelse i<br />

ansettelseskontrakten, er de ikke bundet av dette hvis stillingen ikke reelt er en<br />

«særlig selvstendig stilling».<br />

Du bør sjekke fakta, og hvis du finner at stillingen din ikke er en «særlig selvstendig<br />

stilling», kan du kreve overtidsgodtgjørelse uansett om du har sagt fra<br />

deg retten til dette i arbeidsavtalen eller ei.<br />

Ut ifra ovenstående definisjon skal mange flere ha betalt for de timene som<br />

jobbes utover normal arbeidsdag.<br />

<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 53

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!