Juristkontakt 8 - 2004

Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no
Forhandlingsleder
(ansv. kommune)
«Særlig selvstendig stilling»:
skal dekke to eller flere stillinger der
de ansatte er borte vekselsvis, skal
arbeidsgiver uansett kunne vise til
hvem du til enhver tid vikarierer for.
Selv om du vikarierer for en bestemt
person, er det ingen selvfølge at du blir
ansatt i den samme stillingskoden eller
får den samme lønnen. Det er heller
ikke selvsagt at du får de samme arbeidsoppgavene
eller at du har den
samme kompetansen som den du vikarierer
for. Forutsatt at det skjer en ansettelse
på samme nivå som den som
er i fødselspermisjon, vil det ofte være
avgjørende hvilke oppgaver man ønsker
løst i vikarperioden og hvilke betingelser
vikaren blir tilbudt, eventuelt
klarer å forhandle seg frem til, som
avgjør hvilken stillingskode eller lønn
man ansettes i. På saksbehandlernivå
kan derfor en førstekonsulent som går
ut i permisjon gjerne oppleve at stillinger
blir utlyst som en konsulent eller
rådgiver, avhengig av hvilken kompetanse
virksomheten ønsker å få inn
og/eller hvilke lønnsmidler man har å
forholde seg til.
Unntaket er når stillingen er bestemt
med en fast stillingskode, f.eks.
når det er fastsatt at en bestemt stilling
innen et kontor skal være rådgiver 1434.
I slike tilfeller kreves det forhandlinger
mellom partene, enten i virksomheten
eller på et høyere nivå, dersom stillingen
skal få endret stillingskode og
man kan ansette andre enn en rådgiver.
Dette gjelder uansett om ansettelsen
skal være fast eller midlertidig.
Hvem skal ha
betalt for overtid?
I Arbeidsmiljøloven står det at alle arbeidstakere
har krav på et overtidstillegg på minimum 40
prosent. Arbeidstakere som utfører arbeid av
ledende art og andre som har en «særlig selvstendig
stilling», er unntatt. Sekretariatet får ofte
henvendelser med spørsmål om hva som ligger
i begrepet «særlig selvstendig stilling».
I Aftenposten 12. september 2004 kan vi lese følgende:
«Det betyr blant annet at du selv har ansvaret for arbeidsdagen din og innholdet i
det du gjør. Du bør selv bestemme arbeidstid og hvordan du løser arbeidsoppgavene.
Når sjefen neste gang minner om at alle på kontoret skal være på jobb mellom
åtte og fire, kan du nærmest slå i bordet med en overtidsliste. Et vesentlig krav til en
«særlig selvstendig stilling» er at arbeidstager selv kontrollerer sin egen arbeidstid.
Får du ikke det, må arbeidsgiver betale for din fritid.»
Advokat Runar Homble i advokatfirmaet Jareld anbefaler i samme artikkel at
flere tar tak i denne problemstillingen under forhandlinger ved ansettelse. Han
mener også at selv om mange har akseptert bortfall av overtidsgodtgjørelse i
ansettelseskontrakten, er de ikke bundet av dette hvis stillingen ikke reelt er en
«særlig selvstendig stilling».
Du bør sjekke fakta, og hvis du finner at stillingen din ikke er en «særlig selvstendig
stilling», kan du kreve overtidsgodtgjørelse uansett om du har sagt fra
deg retten til dette i arbeidsavtalen eller ei.
Ut ifra ovenstående definisjon skal mange flere ha betalt for de timene som
jobbes utover normal arbeidsdag.
Juristkontakt 8 • 2004 53