Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

nebasen hadde rettslig adgang til å anlegge habeas corpus søksmål i de føderale domstolene. Høyesterett fant imidlertid at loven ikke skilte mellom amerikanske borgere og utlendinger på dette punktet. Høyesterett påpekte videre at heller ikke myndighetene hadde bestridt at de amerikanske føderale domstolene hadde jurisdiksjon over de som styrte interneringsanstaltene på Guantanamobasen og det var deres verneting som var avgjørende. I et «common law» system som det amerikanske har prejudikater stor betydning. Det prejudikatet forsvarsdepartementet hadde stolt på da de etablerte interneringsanstalten på Guantanamo, var Eisentragersaken. I den saken hadde Høyesterett kommet til at de amerikanske domstolene ikke hadde fullmakt til å utstede «a writ of habeas corpus» for 21 tyske statsborgere som var blitt tatt til fange av amerikanske styrker i Kina under den annen verdenskrig. De hadde fått sine saker prøvet for et militærtribunal, var blitt funnet skyldig og ble holdt fengslet i Landsbergfengselet i det okkuperte Tyskland. Høyesterett kom imidlertid til at det var flere forhold som skilte Guantanamosakene fra Eisentragersaken, og fant derfor at den ikke var bundet til å komme til det samme resultatet. Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta stilling til sakens videre gang, men nøyde seg med å slå fast at de føderale domstolene i USA hadde jurisdiksjon for å avgjøre lovligheten av interneringen som kunne vise seg å skulle vare nærmest på ubestemt tid. Ankedomstolens avvisning av saken ble omgjort, og distriktsdomstolen ble pålagt å vurdere i første instans saksøkernes krav. Avgjørelsen ble avsagt med disens 6-3. Artikkelforfatteren er dommer i Oslo Tingrett. Domstoladministrasjonen i USA Mens Norge fikk sin uavhengige domstoladministrasjon i 2001, ble The Judicial Conference of the United States (JCUS) etablert alt i 1922. Det er dette organet som trekker opp de store linjene for administrasjon av domstolene. JCUS er sammensatt av domstolslederne i appelldomstolene (tils. 13) og en førsteinstansdommer fra hver av de 12 regionene (circuits) som domstolsvesenet i USA er oppdelt i. I tillegg er domstolsleder for Court of International Trade med. The Judicial Conference består dermed av 26 dommere og ledes av Høyesterettsjustitiarius. Det amerikanske rettsvesenet er med andre ord atskillig mer dommerstyrt enn det norske. I styret for den norske domstoladministrasjonen er dommerne i mindretall, og ikke engang lederen er dommer. Mye av arbeidet i JCUS gjøres gjennom komiteer, mer enn 20 til sammen. Medlemmene oppnevnes av Høyesterettsjustitiarius. Som eksempel kan nevnes The Committee on International Judicial Relations som består av syv dommere. Under seg har JCUS et betydelig byråkrati, The Administrative Office of the United States Courts (heretter: Domstoladministrasjonen). Innstiller til Kongressen JCUS har en lang rekke oppgaver. Blant annet skal den godkjenne domstolenes samlede budsjett etter at dette er forberedt av Domstoladministrasjonen og budsjettkomiteen. JCUS er videre involvert i endringer av lovgivning som kan influere på domstolenes arbeide, og styre Domstoladministrasjonen i spørsmål som gjelder ansatte, regnskap, finansielle forhold og teknologisk utvikling. JCUS har i tillegg ansvar for å utvikle prosessreglene, men disse må også godkjennes av Høyesterett og Kongressen. I denne forbindelse legges det vekt på å få enhetlig praksis i de forskjellige domstolene. Hvis JCUS mener det er behov for flere dommerembeter, skal den gi innstilling om dette til Kongressen. Det er videre JCUS’ ansvar å utarbeide etiske regler og sørge for at dommerne etterlever disse. En disiplinærsak starter med en klage som først behandles av domstolleder for appelldomstolen i den aktuelle regionen. Han/hun kan avvise klagen hvis det ikke er anført forhold som gjelder opptreden i strid med de etiske reglene. Flertallet av saker blir avvist på dette stadium. Hvis saken ikke blir avvist, må domstolsleder oppnevne en spesiell etterforskningskomité, bestående av dommere, for å undersøke saken. Komiteen skal videre lage en skriftlig rapport med innstilling til regionens «judicial council». «The judicial council» har kompetanse til å undersøke saken videre eller treffe de tiltak som den mener er riktig, f.eks: • Anmode dommeren om å trekke seg frivillig. • Bekrefte at dommeren ikke er i stand til å utføre arbeidet som dommer. • Gi ordre om at dommeren ikke blir tildelt flere saker for en viss periode. • Gi dommeren en reprimande. • Treffe andre tiltak som man mener er nødvendige. Hvis dommeren har gjort noe kriminelt, vil saken via JCUS kunne overføres til Kongressen som kan besluttet å 20 Juristkontakt 8 • 2004
Thurgood Marshall Federal Judiciary Building i Washington inneholder bl.a. The Federal Judicial Center, den amerikanske domstoladministrasjonens forsknings- og etterutdanningsavdeling. iverksette en såkalt impeachmentprosess for å avskjedige dommeren. Når det gjelder Domstoladministrasjonen, er altså dette det utøvende organ i forhold til JCUS. Kontoret skal således iverksette de vedtakene JCUS treffer. Lederen for Domstoladministrasjonen har imidlertid delegert ansvaret for mange lokale administrative saker til domstolene selv. Dette er en relativt ny utvikling som har medført at den enkelte domstol kan handle med forholdsvis stor grad av selvstendighet. Få føderale domstoler De føderale domstolene i USA, som JCUS og Domstoladministrasjonen administrerer, består av13 ankedomstoler og 94 distriktsdomstoler. Hvis noen synes antallet er lite i et stort land som USA, bør en huske på at langt de fleste sakene avgjøres i de statlige domstolene. De føderale domstolene kan bare prøve saker som grunnloven uttrykkelig har bestemt at skal prøves her, eller som er tillagt dem ved annen føderal lov. I utgangspunktet kan de føderale domstolene prøve saker hvor de føderale myndigheter er part eller hvor føderale lover eller grunnloven er grunnlag for søksmålet. De kan også avgjøre saker hvor det er tvist mellom to enkeltstater eller mellom USA og et annet lands myndigheter. Føderale domstoler kan også prøve saker hvor de har såkalt «diversity jurisdiction». Slik jurisdiksjon foreligger hvis partene i saken har tilhørighet i forskjellige delstater. Sakens tvistegjenstand må imidlertid være på over $ 75.000. For øvrig er reglene for jurisdiksjonen kompliserte og omfattende, og det ville føre for langt å redegjøre ytterligere for dem her. Hver føderal dommer i USA kan ansette en sekretær og to «lawclerks». De sistnevnte har juridisk utdannelse og kan derfor hjelpe dommeren med å finne frem til relevant lovstoff, samt skrive utkast til avgjørelse i enkelte saker. Dette er en arbeidssituasjon norske dommere i underinstansene bare kan drømme om. Eget kompetansesenter I 1967 ble The Federal Judicial Center (heretter FJC) etablert. Dette er Domstoladministrasjonens forsknings- og etterutdanningsavdeling. FJC har sitt eget styre som også ledes av Høyesterettsjustitiarius. Styret består for øvrig av lederen for Domstoladministrasjonen og syv dommere som er valgt på The Judicial Conference. Senteret har 140 ansatte. FJC er ansvarlig for kursing av dommerne samt de øvrige ansatte i de føderale domstolene. Senteret skal også drive forskning innen områder som domstoladministrasjon, saksbehandling, budsjett og teknologi. FJC arbeider også mye med å lage manualer og veiledninger av forskjellige slag. Avdelingen har et godt bibliotek som særlig skal være oppdatert på litteratur om administrasjon av domstoler. FJC skal også tilrettelegge kontakten mellom det amerikanske rettsvesenet og jurister i andre land. Det var derfor denne avdelingen jeg hadde kontakt med da jeg fikk anledning til å være «Foreign Visiting Judicial Fellow» i Washington i sommer. FJC gav uttrykk for at de var interessert i fortsatt kontakt med norske dommere. Ikke minst ansatte i Domstoladministrasjonen i Trondheim burde kunne ha mye igjen for et besøk der. Federal Judicial Center holder til i Thurgood Marshall Federal Judiciary Building som ligger vis a vis Union Station i Washington, bare 15-20 minutters gangvei fra Capitol Hill. Nettstedet er www.fjc.gov. Advokat – kontorfellesskap Vi har ledig plass for 1 advokat, fortrinnsvis med egen portefølje i vårt kontorfellesskap i Grensen 3 i Oslo. Funksjonelle og praktiske lokaler. Meget sentralt beliggende. Lave felleskostnader. Henvendelse advokat Jakobsen eller advokat Mo, tlf. 22 33 51 05. Juristkontakt 8 • 2004 21
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7 and 8: Er lover og regler bare noe som kan
Page 9 and 10: Utvalg foreslår felles lovgivning
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17 and 18: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 19: Høyesterett i USA har fastslått a
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31 and 32: for at disse forholdene ikke «i de
Page 33 and 34: «Selv om det skulle legges til gru
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39 and 40: Møtelederens vanligste tabber •
Page 41 and 42: tid på juridiske problemstillinger
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51 and 52: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 53 and 54: Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forh
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60: HVA SKJER? What’s in it for me? -

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?