Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

– Spørsmålet er hva som skal tilfredstille kravet til en vanskelig livssituasjon. Det som fremstilles som rettigheter, er vagt og flertydig. Vi er i det hele tatt veldig skjønnsopptatt i Norge, på godt og vondt. Det kommunale selvstyret og budsjettsituasjonen blir ofte det bestemmende, sier Hjort. Profesjoner og posisjoner Han opplever at det er et stort udekket rettshjelpsbehov. – Trygdesaker er omfattet av ordningen med fri rettshjelp, men det er satt en stykkprisgrense på syv timer. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye arbeid dette kan dekke. Men det er jo bedre enn ingenting, slik det er i sosialsaker, sier han. – I saken der en suicidal psykiatrisk pasient ble utskrevet, skjedde det uten noen oppfølging. Det endte tragisk nok med at han tok livet av seg. De pårørende klaget saken inn for Fylkesmannen og vant fram der. Vanligvis er heller ikke dette området innenfor fri rettshjelp, men jeg søkte og fikk innvilget fem timer. Jeg brukte for øvrig ett år på i det hele tatt å få ut alle papirene i saken, forteller han. Erfaringene han har gjort med det offentlige byråkratiet, oppsummerer han slik: – Byråkratiet har et utviklingspotensial. Dette fant jeg ut gjennom de ti årene som ombud og nå som advokat. – Men hva med jurister i forvaltningen. Skal ikke de være garantister for at folks rettssikkerhet blir ivaretatt? – Det er ikke profesjonene som bestemmer holdningen i de fleste tilfeller. Det er mer posisjonene, sier han. Helge Hjort har erfart de ulike tilsynsorganene har veldig forskjellig praksis. – En del av dem kan man lure på om det i det hele tatt er noen vits i å gå til. Da vi i 1990 så på klagesaker til fylkesmannen i Oslo om sosialhjelp, viste det seg det hadde kommet inn 1973 klager og at det var omgjort vedtak i bare to av dem. Jeg opplever at også Helsetilsynet kan være meget tilbakeholdne. Når det gjelder trygdesaker, er situasjonen bedre. Trygderetten har vel en omgjøringsprosent på rundt 35, forteller han. Som helseog sosialombud i Oslo frem til 2001 vurderte advokat Helge Hjort å gå til kollektiv rettssak mot Oslo komme på vegne av byens pleietrengende (foto: Ole-Martin Gangnes). Vurderte rettssak mot kommunen Da Helge Hjort gikk av som helseog sosialombud i 2001, avslørte han at han hadde vurdert å gå til kollektiv rettssak mot Oslo kommune på vegne av byens pleietrengende. Han brukte eksempler fra to bydeler for å beskrive hvordan de trakk tilbake hjemmehjelpstjenester som var gitt etter lovbestemte vedtak. Det fikk heller ingen konsekvenser for bydelene og kommunen da Fylkesmannen fant inndragelsen av tjenestene ulovlig. – Vi har ikke vunnet gehør for en erstatning i det hele tatt, selv om vi har forsøkt fra flere synsvinkler. Den eneste muligheten jeg ser, er å gå rettens vei. Men sjansene er små, og sakene er ressurskrevende for de enkelte eldre, sa han til Dagbladet den gang – Tanken om å gå til en kollektiv rettssak mot myndighetene har streifet meg, men med en viss beklagelse har jeg slått den fra meg. Det er bare én lovbryter som er så heldig at han uten konsekvenser kan bryte loven på denne måten, og det er den offentlige myndighet. Når en bydel kan gjøre urett på denne måten, krever det stor avstand til dem det faktisk går utover, sa Helge Hjort. 8 Juristkontakt 8 • 2004
Utvalg foreslår felles lovgivning Et lovutvalg, ledet av professor Jan Fridthjof Bernt, leverte nylig fra seg forslag til harmonisering av den kommunale helseog sosiallovgivningen. Her foreslås det felles regler for saksbehandling og enklere klageadgang. Ansvarsfraskrivning kan også bli vanskeligere. Den som fyller vilkårene etter Kommunehelsetjenesteloven eller Sosialtjenesteloven, har rettskrav på nødvendig hjelp fra kommunen. Med rettskrav menes i denne sammenheng at tjenestemottaker kan kreve at fylkesmannen pålegger kommunen å oppfylle sin ytelsesplikt, og at han eller hun om nødvendig kan bringe saken inn for domstolene som kan gi dom for at plikten til å gi en tjeneste skal oppfylles. Det er her tale om rettslige forpliktelser som kommunen – på samme måte som i forhold til kontraktsparter eller ved erstatningssansvar – ikke kan unndra seg under henvisning til manglende budsjettmessig dekning«, heter det i NOU 2004:18. Lettere å klage Utvalget leverte i oktober fra seg forslagene til helseog omsorgsminister Ansgar Gabrielsen. Utvalgets mandat har vært å utrede og foreslå tiltak for bedre harmonisering av de kommunale helseog sosialtjenestene. Utvalgets foreslår: • Felles lov for de kommunale sosialog helsetjenestene. • Felles regler for saksbehandling, overprøving og kontroll med slike avgjørelser, med utgangspunkt i Forvaltningslovens regler. • Forenkling av klagereglene ved at alle vedtak om tildeling av tjenester etter utkastet kan påklages til én instans – fylkesmannen. Utvalget forslår også at kommunen skal oversende klagen til fylkesmannen innen fire uker etter at den er fremsatt, selv om klagen ikke er ferdigbehandlet fra kommunens side. • Utvidelse av kravene om journalføring og dokumentasjon, som i dag er begrenset til helsepersonell, til også å gjelde sosialtjenestepersonell. • Fylkesmannens overprøvingskompetanse utvides til å gjelde alle sider av vedtaket på lik linje med det som ellers gjelder ved klagebehandling. • Tjenestemottakere som mottar flere tjenester, skal ha rett til ett vedtak som gjelder det samlede tjenestetilbudet • De rettslige skillene mellom tjenester i og utenfor institusjon fjernes, slik at et fleksibelt og samordnet tjenestetilbud for tjenestemottakerne sikres. • Innføring av krav om faglige minstestandarder for både sosialog helsetjenester. • Kommunen har en selvstendig plikt til å utarbeide individuell plan for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenestetilbud. Trenede jurister Hvilke konsekvenser dette får, er usikkert. Utvalget presiserer at det ikke foreslår noen nye rettigheter, men at det dreier seg om en presisering av eksisterende rettigheter. Utvalget begrunner forslaget om å lage en felles lov for de kommunale sosialog helsetjenestene på denne måten «Hovedformålet med en felles lov er å etablere et regelverk som er oversiktlig og lett å bruke og forstå for både tjenestemottakere og tjenesteytere. Det er videre en viktig målsetting å hindre ulikheter i regelverket eller i praktiseringen av dette som skaper vansker for samordning av, og samhandling mellom, de ulike Jan Frithjof Bernt er professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og leder av lovutvalget for kommunale sosialog helsetjenester (foto: Magnus Vabø). tjenestene. Her er det en utfordring å unngå at loven blir for stor og uoversiktlig, eller så abstrakt, generell eller teknisk at det blir vanskelig å utlede klare rettslige virkninger av reglene for andre enn trenede jurister», skriver utvalget. Det foreslås også å lage faglige minstestandarder: «Tjenestemottakerne er i stor utstrekning personer i en livssituasjon som gjør det vanskelig for dem å ivareta sine interesser Juristkontakt 8 • 2004 9
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7: Er lover og regler bare noe som kan
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17 and 18: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 19 and 20: Høyesterett i USA har fastslått a
Page 21 and 22: Thurgood Marshall Federal Judiciary
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31 and 32: for at disse forholdene ikke «i de
Page 33 and 34: «Selv om det skulle legges til gru
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39 and 40: Møtelederens vanligste tabber •
Page 41 and 42: tid på juridiske problemstillinger
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51 and 52: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 53 and 54: Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forh
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60:
HVA SKJER? What’s in it for me? -
show all

Juristkontakt 8 - 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?