Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

KLART SVAR Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». Av Hilde Gunn Avløyp hga@jus.no Forhandlingsleder (ansv. stat) Midlertidig i staten: Rettigheter som den jeg vikarierer for? «Jeg lurer på følgende: Jeg er midlertidig ansatt ved et trygdekontor. Jeg går i et 11 mnd vikariat for en som er i fødselspermisjon. Jeg har tidligere hatt korte midlertidige kontrakter i trygdeetaten. Så vidt jeg forstår, har jeg sterkere rettigheter som vikar for en spesifikk fast ansatt enn jeg hadde på midlertidig kontrakt. Stemmer dette? Jeg lurer spesielt på om regler om oppsigelse og oppsigelsestid. Hun jeg vikarierer for, er førstekonsulent. Jeg er tilsatt som konsulent. Er dette tillatt når jeg vikarierer for en spesifikk person? Håper du kan svare på spørsmålene på grunnlag av de opplysningene jeg her gir. På forhånd takk! Mvh Øyvind.» Hei, vi har fått ganske mange henvendelser i det siste vedr. midlertidige stillinger i staten, og jeg skal prøve å svare så utfyllende som mulig på spørsmålene dine. Når du har en tidsbegrenset arbeidsavtale, vil den sette rammen for dine rettigheter som ansatt i virksomheten. Ditt arbeidsforhold vil være basert på en tidsbegrenset periode, såkalt midlertidighet, og i dette tilfellet et vikariat. Det betyr at tjenesten din opphører når arbeidsavtalen din utløper, se tjenestemannsloven § 7 nr 2. Oppsigelsesfrister følger enten av nr 2 tredje setning eller av reglene i §§ 8-10, avhengig av hvor lenge den midlertidige tjenesten varer. Hovedregelen for ansettelse er fast stilling, med mindre det finnes hjemmel for midlertidig ansettelse, se § 3 nr. 2. I utgangspunktet skiller ikke lovens regler om rettigheter i arbeidsforhold på om det er et engasjement eller vikariat som er hjemmel for en midlertidig stilling. Se for eksempel § 10 nr. 2 som gir seks måneders oppsigelsesfrist for «midlertidig tjenestemann» uten å skille mellom engasjement eller vikariat. Det spesielle med et vikariat som grunnlag for midlertidig stilling er imidlertid at det skal være mulig å vise til hvem du vikarierer for. Det betyr ikke at du må utføre de samme oppgavene eller få de samme betingelsene som den du vikarierer for, men at arbeidsgiver skal kunne vise til hvem du til enhver tid vikarierer i stillingen til. Dersom du vikarierer for flere, enten fordi det er to eller flere ansatte med redusert stilling som er borte eller fordi vikariatet ditt 52 Juristkontakt 8 • 2004
Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhandlingsleder (ansv. kommune) «Særlig selvstendig stilling»: skal dekke to eller flere stillinger der de ansatte er borte vekselsvis, skal arbeidsgiver uansett kunne vise til hvem du til enhver tid vikarierer for. Selv om du vikarierer for en bestemt person, er det ingen selvfølge at du blir ansatt i den samme stillingskoden eller får den samme lønnen. Det er heller ikke selvsagt at du får de samme arbeidsoppgavene eller at du har den samme kompetansen som den du vikarierer for. Forutsatt at det skjer en ansettelse på samme nivå som den som er i fødselspermisjon, vil det ofte være avgjørende hvilke oppgaver man ønsker løst i vikarperioden og hvilke betingelser vikaren blir tilbudt, eventuelt klarer å forhandle seg frem til, som avgjør hvilken stillingskode eller lønn man ansettes i. På saksbehandlernivå kan derfor en førstekonsulent som går ut i permisjon gjerne oppleve at stillinger blir utlyst som en konsulent eller rådgiver, avhengig av hvilken kompetanse virksomheten ønsker å få inn og/eller hvilke lønnsmidler man har å forholde seg til. Unntaket er når stillingen er bestemt med en fast stillingskode, f.eks. når det er fastsatt at en bestemt stilling innen et kontor skal være rådgiver 1434. I slike tilfeller kreves det forhandlinger mellom partene, enten i virksomheten eller på et høyere nivå, dersom stillingen skal få endret stillingskode og man kan ansette andre enn en rådgiver. Dette gjelder uansett om ansettelsen skal være fast eller midlertidig. Hvem skal ha betalt for overtid? I Arbeidsmiljøloven står det at alle arbeidstakere har krav på et overtidstillegg på minimum 40 prosent. Arbeidstakere som utfører arbeid av ledende art og andre som har en «særlig selvstendig stilling», er unntatt. Sekretariatet får ofte henvendelser med spørsmål om hva som ligger i begrepet «særlig selvstendig stilling». I Aftenposten 12. september 2004 kan vi lese følgende: «Det betyr blant annet at du selv har ansvaret for arbeidsdagen din og innholdet i det du gjør. Du bør selv bestemme arbeidstid og hvordan du løser arbeidsoppgavene. Når sjefen neste gang minner om at alle på kontoret skal være på jobb mellom åtte og fire, kan du nærmest slå i bordet med en overtidsliste. Et vesentlig krav til en «særlig selvstendig stilling» er at arbeidstager selv kontrollerer sin egen arbeidstid. Får du ikke det, må arbeidsgiver betale for din fritid.» Advokat Runar Homble i advokatfirmaet Jareld anbefaler i samme artikkel at flere tar tak i denne problemstillingen under forhandlinger ved ansettelse. Han mener også at selv om mange har akseptert bortfall av overtidsgodtgjørelse i ansettelseskontrakten, er de ikke bundet av dette hvis stillingen ikke reelt er en «særlig selvstendig stilling». Du bør sjekke fakta, og hvis du finner at stillingen din ikke er en «særlig selvstendig stilling», kan du kreve overtidsgodtgjørelse uansett om du har sagt fra deg retten til dette i arbeidsavtalen eller ei. Ut ifra ovenstående definisjon skal mange flere ha betalt for de timene som jobbes utover normal arbeidsdag. Juristkontakt 8 • 2004 53
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7 and 8: Er lover og regler bare noe som kan
Page 9 and 10: Utvalg foreslår felles lovgivning
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17 and 18: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 19 and 20: Høyesterett i USA har fastslått a
Page 21 and 22: Thurgood Marshall Federal Judiciary
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31 and 32: for at disse forholdene ikke «i de
Page 33 and 34: «Selv om det skulle legges til gru
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39 and 40: Møtelederens vanligste tabber •
Page 41 and 42: tid på juridiske problemstillinger
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60: HVA SKJER? What’s in it for me? -

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?