Juristkontakt 8 - 2004

More documents

Recommendations

Info

SIVILOMBUDSMANNEN Ombudsmannens uttalelse I min uttalelse hadde jeg følgende merknader: «Saken reiser spørsmål om fylkesmannens vurdering av om pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, slik den lød før endringen ved lov 25. april 2003 nr. 26, kommer til anvendelse i saken, samt den nærmere dispensasjonsvurderingen fylkesmannen foretok i vedtaket 28. januar 2003. I likhet med fylkesmannen har jeg ikke vurdert det omsøkte tiltakets forhold til kommuneplanens arealdel. - - - - - Dispensasjonsvurderingen etter pbl. § 7 Dersom det i saken legges til grunn at kommunen med utgangspunkt i pbl. § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, jf. § 84, ikke kunne godkjenne oppføringen av bryggen for den del som gjelder innbyggingen mot fjellet, oppstår spørsmålet om tillatelse kunne gis etter pbl. § 7. Fylkesmannen la som nevnt til grunn at begrunnelsen fra søkeren ikke var tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de interesser avstandskravet i plan- og bygningsloven § 70 nr. 2 skal ivareta. Velforeningens advokat har på den annen side fremholdt hit at fylkesmannen har lagt til grunn en «altfor streng fortolking» av kravet til «særlige grunner» i pbl. § 7. Pbl. § 7 første ledd første punktum lyder: «Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift.» For å kunne dispensere fra lovens avstandskrav på fire meter, må det således foreligge «særlige grunner». Dette innebærer som utgangspunkt at ingen har krav på å få innvilget en dispensasjonssøknad. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 56 (1984–85) s 101), er følgende uttalt om lovvilkåret: «Uttrykket «særlige grunner» må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til arealog ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Bygningsrådet må heller ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ved unntak fra planer skal bygningsrådet ta relevante planleggingsomsyn etter kapitlene om kommuneplan og reguleringsplan. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer i planene av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter de regler som er fastlagt i kapitlene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Hensynet bak planvurderingene og de ulike bestemmelser vil også være av betydning for praktiseringen av dispensasjonsbestemmelsen.» Jeg har tidligere gitt uttrykk for at lovvilkåret «særlige grunner» innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn forbudsbestemmelsen i loven eller reguleringsplanen og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er ment å ivareta. Dette utgangspunktet synes å ha fått bred tilslutning innenfor plan- og bygningsretten. Det er imidlertid grunn til å nyansere og utdype dette noe, idet utgangspunktet i praksis synes å bli oppfattet til å gi anvisning på en vektnorm, der de grunner dispensasjonssøknaden støtter seg på må være mer tungtveiende enn de hensyn som ligger til grunn for den relevante forbudsbestemmelsen. Det følger av pbl. § 7 at kommunen kan gi dispensasjon «etter søknad». Slik jeg ser det, må det da, sett i sammenheng med forarbeidene til bestemmelsen, stilles visse minstekrav til den grunn som anføres for at dispensasjon skal gis. Den må være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må være relevant i den forstand at den må ligge innenfor de rammer plan- og bygningsloven gir anvisning på. Ut over dette alminnelige utgangspunktet, er det neppe rom for å kreve at dispensasjonsgrunnen alene skal være mer tungtveiende enn eller på annen måte «slå ut» de øvrige hensynene i saken. Dersom minstekravet er oppfylt, beror det ellers på plan- og bygningsmyndighetenes vurdering om de hensyn som gjør seg gjeldende for og imot medfører at dispensasjon skal gis. Det kan være noe tvil og uenighet om vurderingen etter pbl. § 7 gir anvisning på et såkalt rettsanvendelsesskjønn, det vil si om det hører til selve rettsanvendelsen å avgjøre om «særlige grunner» er til stede i den enkelte sak. Tradisjonelt har dette blitt regnet som et rettsanvendelsesskjønn. Grensedragningen og overgangen til det såkalte frie skjønnet, vil imidlertid være flytende, og det kan reises spørsmål om vurderingskriteriet i § 7 er så vagt og ubestemt at det hører under forvaltningens «frie 32 Juristkontakt 8 • 2004
«Selv om det skulle legges til grunn at det i den enkelte sak hører til forvaltningens «frie skjønn» å avgjøre om det foreligger «særlige grunner», setter plan- og bygningsloven selv grenser for hvilke hensyn det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen.» skjønn» å avgjøre om fakta i en enkeltsak kan henføres under bestemmelsen. Dette har ikke bare en side mot domstols- og ombudsmannskontrollen, men også mot intensiteten i fylkesmennenes behandling av klager på kommunenes dispensasjonsvedtak, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Jeg viser i denne forbindelse til en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsrett 10. mai 2004 (04-002974ASI-ALAG), der lagmannsretten etter en bred gjennomgang av spørsmålet på side 15 konkluderte med at vurderingen etter pbl. § 7 ikke er et rettsanvendelsesskjønn, med den følge at retten ikke hadde kompetanse til å «avgjøre direkte om det foreligger særlige grunner» som talte for å innvilge dispensasjonssøknaden i den underliggende saken. Konklusjonen står i strid med det som i en rekke uttalelser har vært lagt til grunn herfra og for så vidt også den rettsoppfatning som er sterkt forankret i fylkesmennenes praksis knyttet til bestemmelsen. Lagmannsrettsdommen gir grunn til tvil om spørsmålet og jeg finner det i mangel av avklarende høyesterettspraksis vanskelig å konkludere sikkert på dette punktet. Spørsmålet er likevel av en mer teoretisk karakter og har i praksis mindre betydning, idet utgangspunktet for ombudsmannens kontroll med forvaltningens vedtak etter pbl. § 7 gjennomgående vil være om de hensyn som er vektlagt fremstår som saklige og relevante i forhold til den lovbestemmelse eller den plan det vurderes å fravike, jf. saken inntatt i årsmeldingen for 2003 s. 297. Jeg viser for så vidt til det som er gjengitt ovenfor fra forarbeidene, der det fremgår at de «særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven». Så lenge plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte har løftet frem og vurdert de saklige hensynene som gjør seg gjeldende i den konkrete saken, vil det ved spørsmålet om det foreligger særlige grunner uansett måtte være et visst spillerom i forhold til den vekt de ulike momentene skal tillegges i dispensasjonsvurderingen. Dersom forvaltningen har lagt vekt på usaklige hensyn ved dispensasjonsvurderingen, vil man i tråd med den ulovfestede myndighetsmisbrukslæren raskt være over i en vurdering av om det er tatt utenforliggende hensyn ved avgjørelsen. Selv om det skulle legges til grunn at det i den enkelte sak hører til forvaltningens «frie skjønn» å avgjøre om det foreligger «særlige grunner», setter plan- og bygningsloven selv grenser for hvilke hensyn det lovlig kan legges vekt på ved dispensasjonsvurderingen. Denne vurderingen er en typisk lovtolkingsoppgave, www.medlemsradgiveren.no Medlemsrådgiveren gir svar på dine bank- og forsikringsspørsmål… Som medlem i Den Norske Advokatforening, har du enkel tilgang til gunstige priser på bank- og forsikringstjenester i DnB NOR-konsernet. Besøk hjemmesidene til din forening og klikk inn på Medlemsrådgiveren. Her har du alle bank- og forsikringstjenester samlet på ett sted. ... eller ring 04700 Her treffer du rådgivere med god faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter, og de kan medlemsbetingelsene. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalene mellom din forening og DnB NOR-konsernet, med noen av sine produktleverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring (liv/pensjon). Medlemsrådgiveren gjør hverdagen din litt enklere Juristkontakt 8 • 2004 33
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 8/04 6 26 22 18 Retti
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Juristforbundet stak
Page 7 and 8: Er lover og regler bare noe som kan
Page 9 and 10: Utvalg foreslår felles lovgivning
Page 11 and 12: Ryggen fri - Det er etter mitt syn
Page 13 and 14: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 15 and 16: EU delt i synet på asylleire EU-ko
Page 17 and 18: Ordkrig mellom Russland og nye EU-s
Page 19 and 20: Høyesterett i USA har fastslått a
Page 21 and 22: Thurgood Marshall Federal Judiciary
Page 23 and 24: «Ved sin lovanvendelse tar lagmann
Page 25 and 26: Toleranse og tilvenning For domstol
Page 27 and 28: Olof Palme (t.v.) og Thorbjörn Fä
Page 29 and 30: Og menn som dukket opp etter midnat
Page 31: for at disse forholdene ikke «i de
Page 35 and 36: Opptatt av menneskerettigheter? Nå
Page 37 and 38: Mange av møtene vi deltar i, er fo
Page 39 and 40: Møtelederens vanligste tabber •
Page 41 and 42: tid på juridiske problemstillinger
Page 43 and 44: Meninger tar en rekke brukere fra b
Page 45 and 46: Advokatfirmaet Haver & Co. Ans har
Page 47 and 48: Skattedirektoratet Avdeling person
Page 49 and 50: NJ-Forum: Hva er sosiale rettighete
Page 51 and 52: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 53 and 54: Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forh
Page 55 and 56: Jurister Kjellesvig, Marte Sofie, k
Page 57 and 58: Jurister Kosberg, Ola Øvstedal, Un
Page 59 and 60: HVA SKJER? What’s in it for me? -

Juristkontakt 8 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?