Juristkontakt 8 - 2004

Er lover og regler bare noe som kan betraktes som anbefalinger? Må man ha advokathjelp for
å få den hjelpen man har krav på? Maktutredningen konkluderte med at vi lever i rettighetssamfunnet.
Men er det i så fall bare den sterkestes rett?
Nylig samlet Advokatforeningen inn 6000 gratistimer fra landets advokater til TV-aksjonen
for å hjelpe på dette feltet. Hvorfor er det nødvendig?
– Helse- og sosialfeltet er et område der det er mulig for det offentlige å begå systematiske
lovbrudd, sier advokat Helge Hjort.
Han ble utskrevet fra psykiatrisk
sykehus, men kona advarte mot at han
kom til å ta livet av seg. Hun ble ikke
hørt. Kort tid etter begikk mannen selvmord.
Men til tross for at hun flere
ganger opplyste sykehuset om ektefellens
planer om å ta livet av seg, kom
ikke noe av det med i journalen hans.
Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte
med at det forelå brudd på kravet
til forsvarlighet og journalføring.
Sykehuset fikk kritikk. Tilbake sitter
en enke med stor mistro til «systemet».
Hennes advokat Helge Hjort har
opplevd at mange får seg overraskelser
når paragrafer møter virkeligheten i
saker som angår helse, sosial og trygd.
– Særlig i sosialsaker. Det er så å si
umulig å prøve disse sakene rettslig, sier
han til Juristkontakt.
Vagt og flertydig
Maktutrederne mener vi befinner oss i
rettighetens tid og at juristene er blitt en
betydelig maktfaktor.
Men advokat Helge Hjort tror ikke
utrederne har fått med seg hele virkeligheten.
Han jobber i dag for advokatfirmaet
Hestenes Dramer og har bak seg ti
år som helse- og sosialombud for Oslos
borgere.
Han påpeker at både pasientrettighetsloven,
forvaltningsloven og sosialtjenesteloven
gir rikelig rom for skjønn.
Retten til fri rettshjelp er snever, og lovbrudd
får ikke nødvendigvis så store
konsekvenser.
– Jeg har sagt det tidligere, men det
er mulig å begå systematiske lovbrudd
på dette området, sier han.
Rettighetene er heller ikke så klare
som mange tror. Han trekker bl.a. frem
mulighetene for å klage i sosialsaker.
Sosialtjenestelovens § 8-7, lyder slik:
«Fylkesmannen kan prøve alle sider av
vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie
skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre
vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.»
– Legg merke til setning nummer to.
Hvem kan si hva som er urimelig eller
ikke?, kommenterer han.
Og hva er det frie skjønnet i vurderingen
av en vanskelig livssituasjon? I
samme lovs § 5-2 heter det:
«Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv
om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk
hjelp til personer som trenger det for å
kunne overvinne eller tilpasse seg i en vanskelig
livssituasjon.»
– Helse- og sosialfeltet er et
område der det er mulig for
det offentlige å begå systematiske
lovbrudd, sier advokat
Helge Hjort (foto: Ole-
Martin Gangnes).
Juristkontakt 8 • 2004 7