Overflatebehandling - Bygg uten grenser

byggutengrenser.no

Overflatebehandling - Bygg uten grenser

Workshop

Etterbehandling av

betongoverflater

Tekster og presentasjoner fra workshop

15. februar 2012

1


Begreper og beskrivelser – standarder 1504

Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s

INNHOLD

NS-EN 1504

Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Definisjoner, krav,

kvalitetskontroll og evaluering av samsvar»

NS-EN 1504 består av ti deler som dekker store deler av arbeider innenfor betongrehabilitering.

3 ........................... Begreper og beskrivelser -standarder 1504

Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s

Presentasjonen finner du her

Hensikten med overflatebehandling er primært å forebygge og hindre nedbrytning av

betongen.

Estetikk er underordnet

8 ........................... Betonggulv -Behandling

Trond Helgedagsrud, Mapei AS

Presentasjonen finner du her

11 .......................... Etterbehandling av betong med maling

Per Frode Rismark, Sika Norge AS

Presentasjonen finner du her

15 .......................... Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi

Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS

Presentasjonen finner du her

NS-EN 1504-1:

NS-EN 1504-2:

NS-EN 1504-3:

NS-EN 1504-4:

NS-EN 1504-5:

NS-EN 1504-6:

NS-EN 1504-7:

NS-EN 1504-8:

NS-EN 1504-9+NA:

NS-EN 1504-10+NA:

Definisjoner

Systemer for overflatebehandling

Reparasjon av bærende og ikke-bærende formål

Lim for konstruktive formål

Injeksjon i betong

Forankring av armeringsjern

Korrosjonsbeskyttelse av armering

Kvalitetskontroll og vurdering av samsvar

Allmenne regler for bruk av produkter og systemer

Bruk av produkter og systemer på byggeplass og kvalitetskontroll

av utførelsen

18 .......................... Estetisk lasering av betongoverflater

Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS

Presentasjonen finner du her

NS-EN 1504 omtaler/omhandler følgende om overflatebehandling:

• Definisjoner/begrep

• Bruksområder

• Krav til egenskaper

• Prøvemetoder

• Noen få krav til utførelse

• Krav til kontroll og dokumentasjon

• Krav til kompetanse

Artiklene i dette kompendiet er skrevet av forfatterne alene og samlet av byggutengrenser.no for bruk som underlag

for workshop 15.februar 2012. Dokumentet gir kun korte sammendrag av de enkelte temaene og ytterligere detaljer

må hentes i eksisterende standarder og produktveiledninger.

Hydrofoberende impregnering (HI)

Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10

Behandling som skal gi betongen en vannavstøtende overflate. Porer og kapillarer får en

innvendig overflatefilm (hinne), men blir ikke fylt. Det blir ingen film på betongens overflate og

liten eller ingen endring av dens utseende.

2 3


Hydrofoberende impregnering er et materiale i væske-, krem- eller gelform som trenger inn i

betongen og danner en vannavvisende hinne på poreveggene i betongen. Dette bidrar til å

redusere overflatespenningene som så bidrar til at betongen blir vannavvisende.

Eksempel: Silan- og siloksanbaserte produkterer. Produktene er enten uten løsemiddel, vannbaserte

eller basert på kjemiske løsemiddel.

NS-EN 1504-9+NA

Standarden omhandler hele prosessen ved betongrehabilitering fra tilstandsanalyse til vedlikehold

og reparasjon. Standarden belyser ulike utbedringsprinsipper.

Denne standarden definerer når de ulike overflatebehandlingssystemene kan brukes for å ivareta

et reparasjonsprinsipp

Prinsipp 1: Motstand mot inntrengning (H, I og C)

Prinsipp 2: Fuktighetskontroll (H, I og C)

Prinsipp 5: Økning av fysisk motstand (I og C)

Hydrofoberende Impregnering

Impregnering (I)

Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10

Behandling av betongen som skal redusere overflateporene og styrke overflaten. Porer og kapillarer

blir helt eller delvis fylt.

Impregnering er en behandling som reduserer betongens overflateporøsitet og forsterker overflatesjiktet.

Impregneringen trenger inn i poresystemet, hvor det ved reaksjon eller herding dannes

et produkt som helt eller delvis fyller porene. En får vanligvis en tynn ikke kontinuerlig film på overflaten.

Eksempel: Ulike typer silikater som danner tettende utfellinger eller en- og tokomponente materialer

i epoksy, polyuretan eller metakrylat som herder etter inntrengning i poresystemet

Belegg ( C )

Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10

En behandling som gir betongoverflaten et sammenhengende beskyttende lag (0,1 til 5 mm).

I NS 3420 defineres:

Tynnfilmbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse mindre enn 1 mm

Tykkfilmsbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse større enn 1 mm

Impregnering

Eksempel: De vanligste hovedmaterialene som benyttes i filmdannende belegg er lateks, akryl,

sement, polyuretan, epoksy og metakrylat

Belegg

Prinsipp 6: Motstand mot kjemikalier (I og C)

Prinsipp 8: Øking av motstand (H, I og C)

NA-dokumentet definerer kompetansekrav til produksjonsleder, formann/bas, kontrolleder og kontrollør.

NS-EN 1504-2

Denne standarden angir hvilken egenskaper de ulike overflatebehandlingssystemene alltid skal

oppfylle (minimumskrav), samt hvilke tilleggsegenskaper som kan være aktuelle.

For hver egenskap angir standarden prøvemetode samt krav til resultat.

For hydrofoberende impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:

• Inntregningsdybde

• Vannabsorpsjon og alkalibestandighet

• Uttørkingshastighet

For impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:

• Slitestyrke (kun prinsipp 5)

• Kapillær absorsjon og vannpermeabilitet

• Slagseighet (kun prinsipp 5)

• Heftfasthet (prinsipp 1 og 5)

• Inntregningsdybde

For belegg skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:

• Slitestyrke (kun prinsipp 5)

• Karbonatiseringsbremsende effekt (kun prinsipp 1)

• Vanndamppermeabilitet (for prinsipp 1, 2 og 8)

• Kapillæraborpsjon og vannpermeabilitet

• Motstand mot sterke kjemiske angrep (kun prinsipp 6)

• Slagseighet (kun prinsipp 5)

• Heftfasthet

4 5


NS-EN 1504-10+NA

Standarden omhandler krav til utførelse og kontroll av arbeidene ved betongrehabilitering.

Denne standarden omhandler følgende forhold av betydning for overflatebehandling:

• Krav til underlaget før påføring

• Behandling av riss

• Porefylling

• Krav til temperaturforhold

• Krav til kontroll (omfattende)

Totalt svært lite krav til utførelse (lite å hente for å beskrive arbeidene).

NS-EN 1504-10

Prøving og kontroll ved utførelse av overflatebehandling er grundig omtalt.

Krav til kontroll ved overflatebehandling omfatter:

• Renhet av underlaget

• Identitetskontroll

• Fuktighet i underlaget

• Temperatur i underlaget

• Omgivelsestemperatur

• Luftfuktighet

• Nedbør, vind, etc

• Duggpunkt

• Våtfilmtykkelse

• Beleggets dekningsgrad

• Inntrengningsdybde for impregneringer

• Heftfasthet

NS 3420-L:2010

NS 3420 kap LY benyttes til å beskrive betongrehabiliteringsarbeider.

Forbehandling er omtalt i kap LY1, mens overflatebehandling er omtalt i kap LY7.

Kap. LY1 omhandler følgende forbehandlingsmetoder:

• LY1.1 Mekanisk forbehandling

• LY1.2 Kjemisk forbehandling

• LY1.3 Termisk forbehandling

Forbehandling er definert som behandling av overflaten for å gjøre den egnet for

overflate behandling eller påføring av puss/påstøp

Overflatebehandling i NS 3420-L:2010

• LY7.1 Referansefelt

• LY7.2 Overflatebehandling

• LY7.21 Hydrofoberende impregnering

• LY7.22 Impregnering

• LY7.23 Filmdannende belegg – tynnfilm

• LY7.24 Filmdannende belegg – tykkfilm 1-5 mm

• LY7.25 Filmdannende belegg – tykkfilm > 5 mm

• LY7.26 Kombinasjonssystem

• LY7.29 Annen type

Krav til utførelse

NS-EN 1504-10 og NS 3420 kap LY omhandler omtrent ikke krav til utførelse av arbeidene ved

betongrehabilitering. For det konkret prosjektet må krav til utførelse angis i beskrivelsen. Det kan

være aktuelt å stille krav til følgende forhold ved overflatebehandling:

• Påføringsteknikk

• Tildekking

• Avtrekking

• Fukt og temperatur i underlaget

• Fukt og temperatur i omgivelsene

• Krav til underlaget

• Behov for porefylling

• Krav til ferdig flate

• HMS-tiltak

• Referansefelt

Veiledning til NS 3420 kap LY

NS 3420 kap LY angir ikke tekniske krav til materialer og utførelse, kun henvisning til europeiske

standarder.

Ved beskrivelse av rehabiliteringsarbeider eller overflatebehandlingsarbeider, må det angis krav til

utførelse og kontroll av arbeidene samt supplerende krav til materialer.

RIF, NB og NFB har nå i felleskap utarbeidet en veiledning til NS 3420 kap LY med tekniske

krav som kan legges til grunn for betongrehabilteringsarbeider, der forbehandling og overflatebehandling

er omtalt i egne kapitler.

Publikasjonen vil foreligge våren 2012.

Oppbygging av publikasjonen

• a) Omfang og prisgrunnlag

• b) materiale

• c) utførelse

• d) toleranse

• e) prøving og kontroll

• x) mengderegler

• y) spesifiserende tekst

6 7


Innledning

Denne presentasjonen kommer kort inn på ulike aspekter i forbindelse med gulv og behandling av

gulvflater.

Først og fremst vil denne teksten ta utgangspunkt i at underlaget er et støpt betonggulv, men dette

er ikke noe absolutt krav. I mange sammenhenger kan andre typer underlag kunne fungere, men

man må da være spesielt oppmerksom på forhold som vil innvirke på overflatebehandlingen en

gang i framtiden.

Noen begreper:

Fugefrie gulv

SL belegg

Betonggulv - Behandling

Trond Helgedagsrud Mapei AS

Gulv uten andre fuger enn de som er i undergulvet.

Self levelling, ofte benyttet for epoksy og polyuretanbelegg

Vi kan da for eksempel dele inn gulv etter bruksområde;

• Næringsmiddel

• Kjemisk industri

• Industri og Lager

• Landbruk

• Parkering

• Design

I tillegg til dette ser vi at betonggulv med en annen overflateløsning enn keramiske fliser benyttes i

private hjem. Dette kan stort sett plasseres inn under punktet «design».

Med denne tilnærmingen så kan de fleste som har et gulv som skal ha en overflatebehandling føle

at de hører til under et punkt og dermed snevre inn utvalget av løsninger en god del.

Metoder og materialer

Overflatebehandling av gulv blir i hovedsak behandlet med en type plastbelegg; termoplast eller

herdeplast . Herdeplast i denne sammenheng er polyuretan eller epoxy samt vinylester, termoplast

er metametylakrylat (MMA) eller akryl som det kalles til daglig Disse har ulike egenskaper og

kan formuleres for å oppnå ulike egenskaper. Dette kan være kjemikaliebestandighet, elastisitet,

diffusjonsåpenhet etc. Plastmaterialene kan påføres gulvflaten som impregnering, maling, SL-belegg,

Slurrybelegg, Kompaktbelegg, Steinteppe, mørtelbelegg m.fl.

Kompaktbelegg

Slurrybelegg

Diffusjonsåpent

Elastisitet

Belegg med epoksy og farget sand som glattes med galttemaskin

Herdeplastbelegg med tilslag som legges med nivårake eller brett

En overflatebehandling som kan slippe igjennom et annet stoff uten.

(på gulv fortrinnsvis vanndamp)

Evnen til å ta opp bevegelse uten å bli varig deformert

Det er mulighet til å ha innfarging i plast eller i tilslaget (sanden) noe som gir et stort register av

valgmuligheter.

Det er viktig å være oppmerksom på at plast blir nedbrutt av UV-belastning i større eller mindre

grad. Dette kommer som oftest tilsyne i form av gulning. Noen produkter er vel å merke mer UVbestandige

enn andre. Dette er viktig å ha med seg i prosjekteringsfasen. Dette blir veldig synlig

dersom man må innpå og gjøre en reparasjon på et gulv etter en viss tid.

E-modul

Glasstemperatur

Brukstid (potlife)

Åpen tid

Bruksomerådene:

E-modul er forholdet mellom fasthet og forlengelse og forteller noe

om motstandsevnen et materiale har mot elastisk deformasjon. Jo

hløyere E-dul jo stivere er materialet.

Over denne temperaturen endrer egenskapene til materialet seg vesentlig.

Tiden fra et produkt blandes til det må være applisert

Tiden fra produktet er påført til det har størknet, betydning ved

påføring «vått i vått».

Det er flere årsaker til at et gulv blir overflatebehandlet. F. eks. ønske om et spesielt utseende,

beskytte mot inntrengning, økt fysisk motstand, økt kjemisk bestandighet, økt elektrisk

ledningsevne for å nevne noen.

En overflatebehandling skal som regel fylle en funksjon dette kan være relatert til ulike forhold

avhengig av bruksområde. Funksjonskravet til en overflatebehandling i en klesbutikk er ganske

annerledes enn i et slakteri. Så ofte vil næringsområde gi et sett med funksjonskrav.

De aller fleste plastmaterialer er i dag løsemiddelfrie evt. Kun vann som løsemiddel. Der det er et

løsemiddel er tørrstoffinnholdet av en viss betydning fordi dette forteller noe om hvor mye som ligger

igjen på flaten når løsemiddelet har fordampet.

Videre er de fleste av disse materialene minst to-komponente og da har leverandørenes anvisninger

for blandingsforhold, blandingstid, brukstid, åpentid osv.

Andre materialer som benyttes til overflatebehandling av gulv er silikat (vannglass). Både Natriumog

Kaliumsilikat kan benyttes. Metoden benyttes fortrinnsvis på nystøpte betonggulv og kalles

poreblokkerende behandling. Vannglasset påføres til overskudd og det vil skje en kjemisk reaksjon

med ureagert materiale i cement slik at overflaten blir tettere og får en økning av fasthet.

Denne metoden danner ikke noen film på overflaten og er spesielt godt egnet på gulv med tunge

punktlaster og verksted der det sveises osv.

Sliping og polering av betong, mørtel eller epoksy har blitt en populær løsning i mange sammenheng.

Overflatebehandlingen som da benyttes skal da i hovedsak fremheve det visuelle inntrykket,

men også forsegle og gjøre flaten renholdsvennlig. Epoxy som planslipes og poleres trenger

ingen ytterligere overflatebehandling.

Hardbetong blir ikke omtalt i denne omgang.

8 9


Detaljer

Detaljeløsninger er det som ikke synes så godt , men gjør at den ferdige løsningen framstår som

«veldig bra» der dette er ivaretatt. Eller som ubrukbar dersom de ikke er ivaretatt.

Dette kan være fall mot sluk, hulkiler mot vegg/oppkanter, avslutning mot fugeneser, sluk etc.,

dilatasjonsfuger i gulvet osv.

Etterbehandling av betong med maling

Per Frode Rismark, Sika Norge AS

Kravene

Det er funksjonskravet som i stor grad styrer valg av system eller løsning. Det er derfor veldig

viktig å være ærlig og realistisk når det settes opp en kravspesifikasjon. Siden disse beleggene

benyttes i produksjonsområder vil det også være viktig å tenkte på drift og vedlikehold samt evt.

Reparasjoner allerede under prosjekteringen.

Et krav som ikke er beskrevet i noen norsk standard som er veldig viktig på gulvflater er sklisikring.

Her må det beskrives spesielt. I mange tilfeller opplever man at sklisikringen ikke ble som forventet.

«Gulvet er altfor glatt» eller «Gulvet er umulig å holde rent». Om mulig vil det være gunstig å legge

et prøvefelt av en viss størrelse som danner grunnlag for hvordan sluttresultatet skal være.

For sklisikring av gulv er det flere varianter av tilslag å velge i både mhp. type og dimensjon.

Begge deler vil ha stor innvirkning på det ferdige resultatet

I standardverket er overflatebehandling av betong tatt inn i NS-EN 1504 del 2. Både på horisontale

og vertikale flater. Standarden dekker ikke alle bruksområdene så det er fortsatt nødvendig med

tilleggsbeskrivelser for å spesifisere spesielle funksjonskrav. Som et veldig bra hjelpemiddel kommer

det i sommer en veiledning i bruk av NS 3420 del LY sammen med material- og utførelseskravene

i NS-EN 1504 serien.

Pris/levetid

Innen overflatebehandling av gulv er det et stort spenn også når det kommer til hva et belegg

koster og hvor lenge det vil vare. For å ta det siste først så vil alle belegg ha behov for vedlikehold.

Det er derfor viktig å ta hensyn til drift og vedlikehold i prosjekteringsfasen.

Dette er i stor grad materialintensive løsninger, dvs. materialandelen av overflatebehandlingen

er stor i forhold til arbeidsandelen. Som en følge av dette er konsekvensen av feil valg ofte svært

kostbare.

Her som i mange andre sammenhenger er det slik at den dyreste løsningen ikke alltid er den

beste, men den billigste er som regel den dårligste. For å få en avstemming mellom kostnad og

levetid blir derfor det vanskelige spørsmålet «hva er godt nok».

Med krav til overbehandlingen av betong forstår vi oftest de krav som stilles i produktstandardene

for de egenskaper et produkt eller funksjon skal oppfylle. I Norge vil Norsk Standard være

retningsgivende. I det etterfølgende vil vi ta for oss de viktigste krav som bør stilles til

malingers/systemers beskyttende/estetiske egenskaper. For et godt resultat er det også viktig

å være klar over betydningen av rengjøring, forbehandling og utførelse.

De grunnleggende fysiske lovene for fasadebeskyttelse er:

• Kapillærabsorpsjon

• Vanndamppermeabilitet

• Karbondioksidpermeabilitet

• Vedheft

I tillegg vil andre viktige krav ha stor betydning for den enkelte konstruksjons levealder, avhengig

av belastning.

Disse er:

• Motstand mot klorider og gasser

• Rissoverbyggende egenskaper

• Vannavvisende egenskaper

• Aldringsegenskaper

• Estetiske krav

• Porers betydning for malingsfilmens beskyttende evne

• Helse, miljø og sikkerhet

• Vedlikeholdsbehov

Avhengig av de krav beslutningstaker har til malingen er det klart at byggherren, arkitekten, den

rådgivende eller den utførende ikke nødvendigvis har sammenfallende vektlegging av utvelgelseskriteriene.

En viktig forutsetning ved valg av maling er produktløsningens bestandighet over tid.

For å sikre at malingen bibeholder sitt utseende må de grunnleggende fysiske lovene også ivaretas.

Nedenfor vil vi ta for oss de viktigste krav som iflg. NS EN 1504-2 må stilles til malingen.

Kapillærabsorpsjon

På betong stilles krav til malingen om lav kapillærabsorpsjon. Dette vil sikre betongen mot nedfukting,

økt inntrengning av karbondioksid, klorider og gasser.

10 11


Inndeling av malinger etter vannabsorpsjon*

Klasse Vannabsorpsjonskoeffisient

Testmetode

I w < 0,1 kg/m 2 * h 0,5 NS EN

1062-3

Klassifisering

som

Vanntett

Malingkategorier

Silikonharpiksmalinger, Dispersjonsmalinger,

Polymerisatmalinger

Vannavstøtende 2-komp. Silikatmalinger Kalk- og

Vannhemmende Dispersjonsmalinger

II w=0,1-0,5 kg/m 2

*h 0,5 sementmalinger og hydrofobering/

impregnering av disse

III w=0,5-2,0 kg/m 2

*h 0,5

IV w > 2,0 kg/m 2 *h 0,5 Vannpermeabel

(dekorasjonsmaling)

* (etter H.Weber)

Vanndamppermeabilitet

2-komp. Silikatmalinger, Dispersjonsmalinger,

Kalkmalinger, Sementmalinger

En malingfilms tetthet, i dagligdags tale benevnt diffusjonsåpenhet har betydning for hvordan

malingen går sammen med betongunderlaget (eller pusslaget). Vanndamppermeabiliteten (vanndampdiffusjonsåpenhet)

sier noe om en malingfilms evne til å puste (fuktbalanse). For tette malinger

vil kunne medføre oppmagasinering av fuktighet bak malingsfilmen med senere frostsprengning

og dertil avflassing som følge.

Kravene for malinger i NS EN 1504-2 testes etter metode NS EN ISO 7783. Her er kravet

S d < 5 m. Som det fremgår av nedenstående tabell vil en maling opp mot kravet 5 m være svært

tett, mens et produkt med S d < 1 m vil være betydelig mer diffusjonsåpen.

Inndeling av malinger etter vanndamppermeabilitet*

Klasse Vannabsorpsjonskoeffisient

I S d < 0,1 m Mikroporøs og

vanndamppermeabel

Testmetode Klassifisering som Malingkategorier

Silikonharpiksmalinger

2-komp. Silikatmalinger med og uten

hydrofobering, Kalk- og Sementmalinger

med og uten hydrofobering,

Dispersjons-silikatmalinger,

Polymerisatmalinger

II S d < 0,1-0,5 m Vannavstøtende Dispersjonsmalinger,

Polymerisatmalinger

III S d < 0,5 - 2,0 m Vannhemmende Polymerisatmalinger,

Dispersonsmalinger

IV S d > 2,0 m Vannpermeabel

(dekorasjonsmaling)

Oljemalinger,

Herdeplaster

Karbondioksidpermeabilitet

Med en stadig økende forurensning fra biler og industri har fokuseringen på bestandighet mot

gasser, og i særdeleshet Karbondioksid, vært stor. Krav til CO 2 -bremsende egenskaper for en

malingsfilm er derfor viktig, idet CO 2 ved hjelp av fuktigheten som trenger inn i betongen nedbryter

betongens pH-verdi og medfører at betongen mister sine beskyttende egenskaper. Resultatet blir

at oksygen og fukt trenger inn til armeringen som ruster.

Krav til malingers karbonatiseringsbremsende egenskaper testes ved hjelp av metode NS EN

1062-6 hvor kravet i dag er S d > 50 m.

Vedheft

Vedheft til underlaget er et av de viktigste parameterne for en vellykket overflatebehandling. Det

skilles klart mellom vedheftskrav på vertikale og horisontale flater. Likeledes er det forskjeller i

krav til vedheft for fleksible system (for eksempel revneoverbyggende elastiske malinger) og stive

system (vannbaserte eller løsningsmiddelholdige malinger).

Krav til vedheft for malinger måles i h.t. NS EN 1542 ved avtrekksprøve. For fleksible system er

kravet > 0,8 MPa. For stive system er kravet > 1 MPa.

Øvrige krav

Av andre krav som er viktige, eksempelvis i marine miljøer er bestandighet mot klorider. Store

byggherrer som Statens Vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket osv. kan sette krav til overflatebehandlingens

egenskaper som er forskjellige fra mer urbane bygningskonstruksjoner.

Krav til revneoverbyggende egenskaper stilles hvor det forventes at malingen kan bli utsatt for

bevegelser eller ekstra belastninger. Med de klimatiske forhold vi har her til lands er denne type

malinger svært egnet til å stå imot termiske forskjeller. Mange store konstruksjoner i Norge er behandlet

med revneoverbyggende malinger, så som Havnelageret og Ingeniørenes Hus i Oslo.

For en byggherre er kravet til vær- og aldringsbestandighet svært viktig og fremsettes ofte som

en forventning om lengst mulig levetid før malingen må gjenbehandles. Malinger kan testes m.h.t.

aldringsbestandighet etter NS EN 1062 ved varmealdring eller kunstig aldring.

Estetiske krav

Estetikk er ofte et subjektivt forhold, og er derfor i forbindelse med overflatebehandling et tema

som man kan bli uenig om tolkningen av. Årsaken kan være at beskrivelsene ikke er gode nok til

å beskrive de ønskede estetiske krav, eller byggherren ”tror” at han pr. automatikk også får oppfylt

de estetiske krav sammen med de beskyttende egenskapene. Forståelsen av hvor viktig underlaget

er for det estetiske resultatet må bedres blant alle aktørene. Først da vil vi kunne redusere

mange uoverensstemmelser med hensyn til utseende på den ferdige overflatebehandlingen.

Rengjøring og porefylling av underlaget før maling vil bidra til en penere, jevnere og mer ensartet

overflate. Dette vil bli behandlet i de neste punkter.

Anbefaling og krav til at det ved det enkelte prosjekt oppsettes prøvefelt før igangsettelsen av

malerarbeidet er en suksessfaktor for å skape enighet om de estetiske forventninger og krav.

* (etter H.Weber)

Rengjøring

Spesielt ved eldre betongoverflater er nødvendigheten av å rengjøre gammel betong viktig for et

12 13


godt malingsresultat. Både olje, fett og løse partikler fjernes ved steamrensing. For å fjerne

gammel maling foretas dette enten ved sandblåsing eller ved kjemisk rensing. Fremstår betongoverflaten

som skadet renses denne eksempelvis ved høytrykksvasking eller annen egnet metode.

Rengjøring av betongoverflaten vil åpne porene i overflaten for en sikrere etterfølgende

poresparkling.

Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi

Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS

Porers betydning for malingfilmens beskyttende evne

Porer forekommer ofte i betongoverflater, og vil fremme både karbonatisering og kloridinntrengning

ved at porene oppsamler fuktighet. I tillegg vil naturligvis porene vanskeliggjøre et tilfredsstillende

overflatebeskyttelsesresultat med hensyn til den beskyttende evnen, variasjon i underlaget

og utseendet. En malingsfilm på 100-300 µ er ikke i stand til å utjevne eller bygge tilstrekkelig

malingslagstykkelse over sandkornene, eller ved ”helligdager”, og gir redusert eller utilstrekkelig

beskyttelse mot aldring.

Hva er nanoteknologi ?

Begrepet Nanoteknologi referer til det vitenskaplige feltet som jobber med meget små strukturer,

normalt under 100 nanometer.

En nanometer (nm) er en milliarddel av en meter (10- 9 m).

Om en ser for seg at jorden er en meter i diameter, ville en nanometer tilsvare størrelsen til et eple!

Iflg. Fagekspertise vil mengden av porer i en betongoverflate redusere enhver malingfilms beskyttende

evne betydelig, avhengig av mengden porer pr. areal flate. Det er derfor helt nødvendig at

betongoverflater før påføring av en overflatebeskyttende behandling, blir porefylt.

Vedlikeholdsbehov

Vedlikeholdsbehovet for malinger bør inkorporeres i FDV-dokumentasjonen for bygget. Årlig inspeksjonsrutiner

som dokumenteres vil kunne avdekke skader eller behov for ekstra tiltak. Det kan

være ønskelig å be om en driftsveiledning fra materialleverandøren.

Utførelsen

Kvaliteten på utførelsen, både hva gjelder rengjøring, evt. poresparkling og riktig valg av maling

gjenspeiler det resultatet som fremkommer. Uklare eller diffuse krav og forventninger vil også ha

betydning for det endelige resultatet.

Sluttord

Nye egenskaper ved bruk av nanoteknologi

Materialer på nanonivå har unike egenskaper sammenlignet med materialer på vanlig, bulk, eller

til og med molekylnivå. Det er nå utviklet en 3. generasjons impregnering til blant annet betong

ved bruk av nanoteknologi . Denne type impregnering gir betongoverflater nye egenskaper.

Idag finnes nanoteknologiprodukter som gjør betong vannavstøtende, selvrensende og selvsteriliserende.

De funksjonskrav som er omtalt som grunnleggende, vil gjelde for alle malinger eksponert

utendørs. For innvendige malinger/lasurer vil de fysiske belastninger være begrensede. Det vil

naturligvis forekomme at det er nødvendig å stille andre krav enn de her nevnte, avhengig av konstruksjonstype

og bruksområde. Krav til dokumentasjon til materialer/systemer, samt referanser

vil fortsatt være viktige parametre for gode resultater.

Henvisninger:

/1/ NS EN 1504-9

/2/ Prof. Klopfer

14 15


Hvor finner vi nanoteknologi?

De unike egenskapene som opptrer på nanonivå kan være nyttige og brukes innen nær sagt alle

produktområder. Blant annet utvikles nanomaterialer som kan gi sterkere armering, bedre ledningsevne

og mer effektiv vannavstøting. Slike materialer er allerede på full fart inn i produkter som

sportsutstyr, klær, kosmetikk og byggematerialer. Ofte kreves kun små mengder nanomaterialer

for å forbedre et produkt.

Hvorfor nanoteknologi på betongoverflater?

Nanobaserte emulsjoner, oppløst i rent vann, oppfører seg helt forskjellig fra hvilken som helst

1. generasjon impregnering, som for eksempel Vannglass (Natriumsilikat/kaliumsilikat) , eller 2.

generasjons impregnering, der silan/siloxan og silikonbaserte sammensettinger som oftest er oppløst

i løsemidler som er petroleumsbasert, dearomatisert mineralsprit eller nafta. Dette er helse &

miljøskadelige stoffer.

Impregneringer oppløst i overnevnte skadelige løsemidler danner ofte en film, dvs. at partiklene

binder seg til hverandre, og man får det man kaller en polymer (Polysiloxane). Denne polymeren

påvirkes negativt av blant annet fryse-tineprosesser og UV-stråling.

En god nanobasert emulsjon bør kunne dokumenteres helse & miljøvennlig (Low VOC). En viktig

egenskap med den nye teknologien er at man kan slippe å bruke farlige tilsetningsstoffer.

Impregnering bør ikke lage en ”plastfilm” på overflaten, da dette vil gå ut over diffusjonsåpenheten.

Diffusjonsåpenhet er en svært viktig egenskap for å unngå skader i konstruksjonen.

Etter påføring av vannbaserte nanoemulsjonen, vil vannet fordampe. Nanopartiklene vil kun binde

seg til underlaget, ikke til hverandre i en sammenhengende kjede (Ingen polymer). Dette innebærer

at impregneringen allerede er «brutt opp» etter herding. Da har man en impregnering som

fryse-tineprosesser og UV-stråling ikke kan påvirke. Ved at partiklene ikke binder seg til hverandre,

men kun til underlaget, oppnår man den høye diffusjonsåpenheten, som er avgjørende for langvarig

effekt.

Viktige egenskaper:

• Det estetiske utrykket av fasaden opprettholdes. En behandlet fasade kan ikke skilnes fra

en ubehandlet fasade. Det er kun ved eksponering av vann at man ser forskjell ved at vannet

støtes bort, og overflaten holder seg lys.

• Overflaten bør opprettholde minimum 94 - 96% av diffusjonsåpenheten/pusteegenskapen

etter påføring. Lav diffusjonåpenhet kan skade konstruksjoner.

• Nanoemulsjonen trekker inn i porestruktur på nanonivå, og bli en del av selve underlaget.

• Produktet bør ikke redusere vedheft til andre produkt som for eksempel: murpuss, fliselim,

silikon (til f.eks. tetting mellom fasadeelement), maling eller antigraffitibehandling .

Det finnes Impregneringer basert på nanoteknologi som i all hovedsak kun skal påføres en gang,

noe som er positivt i kostnadssammenheng. Det er ofte det utførende arbeidet som utgjør hoveddelen

av en impregneringsjobb. Man trenger heller ikke å evakuere bygninger når en bruker helse

og miljøvennlige nanoemulsjoner. PH-nøytrale impregneringer virker ikke korroderende, og man

slipper å dekke til vinduslister og vindu. Dette er også kostnadsbesparende. Ofte trenger man da

bare å bruke lift på jobben, i stedet for å rigge stillas.

Er pusteevne viktig?

En meget viktig fordel med teknologien er pusteevnen til behandlede overflater. Nanoteknologiimpregneringer

på betong fungerer på samme måte som GoreTex membraner gjør på tekstiler. Ved

at underlaget får puste, vil ikke fuktighet bli stående i materialet. Vannet i underlaget blir tvunget

over i dampform og slipper ut, men fuktighet fra utsiden slipper ikke inn. Dersom fuktighet blir

stående i underlaget kan man få problemer som frostspreng, korrosjon på armering, betong som

går i oppløsing o.l.

Ved å hindre vanninntrenging løser man mange av vedlikeholdsutfordringene for mineralske underlag

som betong, tegl, mørtel, puss, fuger, naturstein o.l:

• Frostskader. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten unngår man frostsprengsproblemer

• Salt- og kalkutslag. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten startes heller ikke prosessene

med salt- og kalkutslag, og man får et finere estetisk uttrykk på overflaten. Ofte opplever

man at relativt nye bygg er tilsmusset med salt- og kalkutslag.

• Groe. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten reduserer man også grunnlaget for groe.

Vannbasert nanoemulsjon,

fremtidens impregnering.

I stedet for å forsegle porene, ”kler” nanopartiklene porene på nanonivå, og er så små at de blir

en del av selve underlaget. Dette sørger for at vann og korroderende væsker blir skjøvet bort ved

hjelp av kjemisk kraft. Denne teknologien gir blant annet behandlede overflater en motstandsdyktig

effekt mot UV stråling, noe som blant annet gjør at overflaten ikke “gulner”.

16 17

kalk/saltutslag


Estetisk lasering av betongoverflater.

Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS

ødelegge variasjonen. Betongen blir derfor farget i stedet for malt.

Gjennomsiktigheten til lasuren tillater den dynamisk nyansen på betongoverflaten å skinne

gjennom. Lasering for å gi homogenitet av grå og hvite overflater er mest utbredt.

Bruk av hvit sementbasert betong i BREEAM prosjekter vil fremover bli vanskelig pga. høyrer co2

påvirkning i produksjonen av hvit sement enn grå sement.

Lasering av betongoverflater har de siste 10 år økt markant i Europa.

I takt med mer bruk av eksponert betong samt sammensmelting av arkitektur, design og kunst har

forventning til homogenitet i betongoverflater fra arkitekter og byggherrers side økt.

Betongleverandører og utførende entreprenører har til tider hatt utfordringer med og følge denne

økte forventningen.

Eksponerte betongoverflater, både eksterne og interne er i økende grad et viktig designelement i

moderne arkitektur. Den spesielle sjarm eksponert betong gir ligger i den unike variasjon på overflaten

som oppstår i støpeprosessen. Men noen gange kan denne variasjon bli for stor.

Retusjering

Lasur er spesielt egnet for å slette feil på overflaten. Overganger mellom støp, reparasjoner,

forskjellig farge på betonglevering gir alle anledning til å retusjerer.

Kilde: betonlasur.de

Vi skal her illustrere 3 områder hvor lasurteknikk ofte anvendes:

Homogenisering – Retusjering – Design

Homogenisering

Bruk av lys/hvit betong er ikke alltid like vellykket. Overflatene blir ofte skjoldet og får store farge

variasjoner, hjørner og overganger blir ikke skarpe og fylt helt ut.

Etterrepresjoner av disse blir veldig synlig.

Skal dette dekkes av maling eller lasur?

Sammenlignet med betongmaling så dekker ikke lasur på samme måte variasjonen på overflatene.

Hvor maling danner en heldekkende overflate sette lasur farge på betongoverflater uten å

18 19


Design

De fleste lasurprodukter kan blandes i henhold til både RAL og NCS. Dette gir grenseløse design

muligheter. Noen produsenter kan også justerer pigmentinnholdet slik at utrykket kan gå fra transparent

til dekkende.

Lav pigmentering

om byggutengrenser.no

byggutengrenser.no er et bransjeorgan opprettet for å inspirere og informere om riktig bruk av mur og

betong. 68 virksomheter i mur- og betongbransjen er eiere av dette prosjektet.

Målsettingen til byggutengrenser.no er å inspirere og informere om de endeløse mulighetene som er

tilstede ved bygging i mur eller betong.

På byggutengrenser.no finner du et område under “Inspirasjon” med over 500 prosjekter, som viser de

grenseløse mulighetene med bruk av mur og betong.

Høy pigmentering

Vi vil lage et område rettet mot behandling av betongoverflater, og ser på muligheten til å lage en

“kunnskapsbase” på dette området. Har du innspill til både praktisk og faglig informasjon vi bør ha fokus på

i denne sammenheng, så setter vi pris på at du tar kontakt med oss.

Hva finner du ellers hos oss?

Silikatlasur og akryllasur

Silikat lasur er mineralsk basert og reagerer kjemisk i betongen slik at den blir en del av betongen.

Den trekker inn og legger ikke i overflaten.

Akryllasur kan ligge både i og på betongen. Nyere teknologi har gjort det mulig å skape

penetrerende effekt selv i vannløselig form.

breeam, , mur og betong mot brann, inspirasjon

skateparker, murhus, funkis, arkitekt,

betongoverflater, studieturer

fordeler med mur og betong, termisk masse, miljø

utemiljø, studenter, belegningstein, betonginteriør,

lavt vedlikeholdsbehov, energibruk

Fordel:

• En beskrevet pigmentløsning fra staten løser en del utfordringer i etterkant.

• Ingen diskusjoner i etterkant mellom arkitekt og entreprenør om betongens utseende.

• Easy to clean løsning.

• Støvbinding og impregnerende effekt.

E-post: post@byggutengrenser.no

www.byggutengrenser.no

Postadresse:

Pb 147 Lilleaker

0216 Oslo

Følg oss på:

20 21

More magazines by this user
Similar magazines