Regn med oss nr 2 - Helgelandskraft

More documents

Recommendations

Info

Arild Inge Markussen Markedssjef Ekstraordinære høye kraftpriser Statnett som er systemansvarlig i Norge, dvs de har det overordnede ansvar for koordinering, planlegging og drift av det samlede kraftnettet, har valgt å dele Norge inn i 4 prisområder (kraftprisområder). Inndelingen skjer for å kunne håndtere store og langvarige flaskehalser i regional- og sentralnettet. Det innebærer blant annet at Nord Norge er et eget prisområde. 17. desember i 2009 og 8. januar i år fikk vi priser i Nord Norge som lå himmelhøyt over systemprisen på Nordpool. For en gjennomsnittskunde med forbruk på ca. 25.000 kWh/år tilsvarer det en ekstra strømregning på i underkant av kr 200,- pr dag i de nevnte to dagene. De ekstraordinære høye områdeprisene i Nord Norge kan forklares med 1) sprengkulde i hele Skandinavia ga høyt strømforbruk 2) lav kapasitetsutnyttelse av kjernekraftproduksjon i Sverige 3) førte til i gangkjøring av oljekraftverk i Sverige med meget høye oppstartskostnader. Vi har ikke underskudd av kraftproduksjon i Nord Norge, men fordi vi har overføringslinjer til Sverige og vi i disse to dagene importerte kraft fra Sverige får vi samme områdepris her som i Sverige. I kraftbransjen er det mange som er oppgitt over stabilitet og pålitelighet til kjernekraftproduksjonen i Sverige og den blir av flere karakterisert som en Ekstra Joker Nord trekning. For å bedre situasjonen for våre kunder i Nord må vi fjerne flaskehalsene i sentralnettet ved å bygge nye kraftlinjer mellom Midt- og Sør Norge og mellom Sør Norge og Sverige. T il tross for at vi er flere kraftomsetnings selskap som stiller spørsmål ved måten markedet fungerer på, er det en generell oppfatning av at Norge har et av de mest velfungerende kraftmarkedene i Europa. Bare flere overføringslinjer kan få ned prisen Krafthandlerne Kåre Sæther (t.v.) og Rune Jørgensen ser ikke noe alternativ til markedsbasert strømpris. I et markedsbasert kraftmarked er det ikke alltid like lett å forstå hvorfor strømprisene varier så mye som de har gjort i vinter. Men enkelt sagt er det summen av tilbud og etterspørsel som avgjør. Ved et par tilfeller var spotprisen ekstremt høy, helt oppe i 12 kroner per kWh. Forklaringen var at etterspørselen (forbruket) på det tidspunktet var så høy at dyre reservekraftverk måtte startes opp for å dekke etterspørselen. Kåre Sæther og Rune Jørgensen jobber med krafthandel i HelgelandsKraft på heltid. Likevel innrømmer de at det kan være vanskelig å forklare på en enkelt måte hvilke faktorer som bestemmer kraftprisene. Som oljeprisen – Noen ganger kan det være enklere å sammenligne med olje, som jo er en annen energikilde. Kanskje er det lettere å forstå hvordan ulike faktorer som etterspørsel, lagerbeholdninger, kriger, naturkatastrofer, osv sender oljeprisen opp og ned. I prinsipp er det tilsvarende faktorer som avgjør prisen på elektrisk kraft, forklarer de. Hver time fastsettes ny spotpris. 17. desember i fjor var spotprisen ekstremt høy. En del av forklaringen var at flere svenske kjernekraftverk var uten av drift samtidig som det var uvanlig kalt i hele Norden. Dermed ble etterspørselen så høy at det var nødvendig å starte opp oljefyrte reservekraftverk for å dekke forbruket. Men hva er da forklaringen på at strømprisen varier så mye fra område til område i Norge? Områdepris Det enkle svaret er transport, altså overføringslinjer. Om en produsent tilbyr strøm for 30 øre i et område, nytter det ikke å kjøpe tilbudet i naboområdet hvis det ikke finnes linjekapasitet til å transportere strømmen. Men for å være helt ærlig er vi ikke det minste glad for områdeprising, dette er vanskelig å håndtere for oss som krafthandlere, og konkurransevridende for selgerne våre. Kraftoverskudd Men Helgeland har kraftoverskudd? I de fleste tilfeller er det riktig, men noen ganger har vi behov for import av kraft til vårt område også. Men like viktig er det å se på kraft som en ressurs, og det gagner hele regionen at ressursen kan selges på et åpent marked. Det vil for eksempel være umulig å bygge ut vindkraft på Helgeland hvis det ikke finnes mulighet til å eksportere kraften til kjøpere i andre områder. Alternativt prissystem Ser dere noe alternativ til markedsbasert prissystem? Egentlig ikke. Strøm er, og må være, en ressurs som prises etter tilbud og etterspørsel. Hva skulle ellers insitamentet til ny kraftutbygging være hvis utbyggerne ikke kan fristes med en mulighet til avsetning og fortjeneste? spør Sæther og Jørgensen. ■ 2
Fem på gata Hva mener du om Regn med oss? Frostrøyk når Inge Øygård (t.h.) snakker med Willy Næstby. De sikrer strøm til alle uansett vær og vind Hver dag har HelgelandsKraft om lag 100 mann i arbeid for å sikre strømforsyning til alle privatkunder og bedrifter på Helgeland. Og det hjelper ikke om det er snøstorm eller 30 minusgrader; oppstår det feil må skadene utbredes snarest mulig. – Klart det kan være ufyselig å arbeide ute noen dager i året. Men vi klarer oss stort sett bedre enn utstyret vi arbeider med. Leverandørene av utstyr fraråder oss å arbeide med kabler når det blir kaldere enn 10-15 minusgrader, forteller lederen for montasjegjengen i Mosjøen, Bård Svendsen. Retter uansett – Forkaringen er enkel. I sterk kulde blir kabelen stiv, og da kan det fort oppstå bruddskader i isolasjonen. Men oppstår det brudd eller annen feil, utbedrer vi selvsagt skaden uansett værforhold. – En stor del av arbeidet vårt består av forebyggende vedlikehold. Vi har prosedyrer for ulike kontroller. Så fort vi oppdager skader eller svakheter, prøver vi å utbedre feilen før det oppstår strømbrudd fram til abonnentene, sier Svendsen. Brudd i sjøkabel Dagen dette intervjuet ble laget skulle Svendsen hatt folk i Hattfjelldal for en planlagt vedlikeholdsjobb. Men dagen før oppsto et alvorlig strømbrudd i Brønnøy. – Abonnentene merket knapt feilen fordi vi kjørte i gang aggregat umiddelbart. Men montasjefolkene i Brønnøy arbeidet til langt på natt. Dagen etter omdisponert vi folk fra Mosjøen for å bistå dem. Med avansert utstyr fant vi brudd i en sjøkabel. Altså måtte vi ut med lekter og heise kabelen om bord for å utbedre skaden. Det er både tungt og iskalde når Skjøting av sjøkabel kan være bitende kaldt om vinteren kulingen pisker opp sjøen i 10 minusgrader. Dette er et klassisk eksempel på jobber som bare må gjøres – uansett vær. 30 kuldegrader – I vinter pågår omlegging av E6 over Majavatn. For oss betyr det nesten daglige omlegginger av både lavspent og høyspent etter hvert som vegarbeidet skrider fram. Det har ikke bare vært enkelt når termometeret har vist under 30 kuldegrader. Men vi tar selvfølgelig hensyn, kler os godt og legger inne pauser slik at folk får varme seg. Heldigvis har vi svært få skader, og sykefraværet kan nesten ikke bli lavere. ■ Arne Haugen (t.v.) og Kenneth Myrnes har utstyrt seg med tykke luer under hjelmen. Taiwo Karlsen, Brønnøy – Jeg var ikke klar over at HK gir ut et slikt kundeblad. Mulig jeg har mottatt det, men i så fall har det gått rett i dunken. Margunn Ebbesen, Brønnøy – Som kunde synes jeg det er bra å bli informert om ting som rører seg i energisammenheng på Helgeland. Jeg er blant de som blar gjennom Regn med oss. Hans Ivar Slottøy, Sømna – Regn med oss er interessant og gir et bra innblikk i hva som skjer i vårt område. Håper det fortsetter å komme ut. Rita Johansen, Vega – Veldig bra kundeinformasjon. Regn med oss er et eksempel til etterfølgelse for andre store bedrifter på Helgeland. Flere burde informere kundene sine like godt. Arnt Mathias Arntzen,Vevelstad – Omtale av lokale virksomheter på Helgeland fenger meg spesiell. Slik sett kunne det kanskje vært kortere reportasjer for å få med så mange som mulig. 3
Page 1: HelgelandsKraft informerer REGN MED
Page 5 and 6: Jeg jobber i HK Navn: Trond Skaland
Page 7 and 8: Nytt fra web Skriver hovedfagoppgav

Regn med oss nr 2 - Helgelandskraft

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?