Lokal energiutredning for 2005 - Skagerak Energi AS

Lokal energiutredning for 

Porsgrunn Kommune 

2005 

Innhold

Skagerak Energi AS 

Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. 

Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: 

• Skagerak Nett 

• Skagerak Kraft 

• Skagerak Varme 

• Skagerak Elektro 

• Nota 

Og med deleierskap i følgende selskaper: 

• Fjordkraft (48 %) 

• Naturgass Grenland (30 %) 

• Perpetum Energi og Miljø (80 %) 

• Energimåling (85 %) 

• Miljøbil Grenland (67 %) 

• Småkraft (20 %) 

• Thermokraft (17 %) 

• Vestfold Trafo Energi (34 %) 

• Energi og Miljøkapital (35 %) 

• Telenor Cinclus (34 %) 

• Ella (4 %) 

Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, 

Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %. 

Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kV) og 

distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kV) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes 

regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets 

utstrekning er 1.294 km og med 66 transformatorstasjoner. 

Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i 

Vestfold. Distribusjonsnettet består av 4.263 km høyspenningsledninger og kabler, 7.252 stk 

fordelingstransformatorer og 10.044 km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca. 

176.000 nettkunder og forsyningsområdets totale areal er 3.562 km². 

I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en 

lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 

2

Skagerak Nett AS Forsyningsområde 

3

Sammendrag 

Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold 

og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av 

NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig 

oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i 

konsesjonsområdet. 

Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise 

hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk 

over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. 

Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et132kV gjennomgående nett 

med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd 

distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og 

distribusjonsnettet i kommunen. 

Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002, 2003 og 2004 og 

gjennomsnittet av de 4 årene gir et årsforbruk på 2315,0GWh. Av dette brukte Den store 

industrien 1817,12 GWh. Av de øvrige energibærerne er det benyttet petroleum, gass og 

ved. Det årlige energiforbruket er i størrelsesorden 5219,9GWh, og her utgjør elektrisitet 

44,4%, petroleum 9,6%, gass 29,5%, kull 16% og ved 1,6%. 

Dersom en holder den store kraftkrevende industrien som Hydro, Norcem og Eramet 

utenfor, sitter en igjen med det en kan kalle det alminnelige totale energiforbruk på 

595,84 GWh. 

Det er under utvikling et fjernvarmenett for Porsgrunn sentrum. Dette skal utnytte spillvarmen 

fra industrien på Herøya. 

Porsgrunn kommune, ved bystyret, håndterte i sak 05/05, møtedato 10.02.05,- høring om 

tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor Skagerak Varmes konsesjonsområde i 

Porsgrunn. Vedtaket konkluderte med at.. 

”Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer 

innenfor konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500m2, må tilknytte 

seg det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring, 

rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til 

hele sitt oppvarmingsbehov. 

Kommunen kan, etter å ha innhentet uttalelse fra konsesjonæren, unnta enkelte bygg fra 

tilknytningsplikten.” (Sit. vedtekt i medhold av reglene i Plan- og bygningsloven §§3 og 4 og 

66a). 

Denne vedtekten vil ha stor betydning for Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på 

sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt. 

Norcem arbeider nå med en oppgradering av fabrikken med tanke på å redusere bruken av 

kull og å legge til rette for å ta i mot større mengder avfall. Målet er å redusere bruken av kull 

fra 90.000 – 35.000 tonn/år. 

4

1 Innhold 

Porsgrunn Kommune ...............................................................................................................1 

Skagerak Energi AS.................................................................................................................2 

Skagerak Nett AS Forsyningsområde ......................................................................................3 

Sammendrag............................................................................................................................4 

1 Innhold ..............................................................................................................................5 

2 Bakgrunn og Formål..........................................................................................................6 

3 Dagens lokale energisystem .............................................................................................7 

3.1 Kort om kommunen....................................................................................................7 

3.2 Elforsyning .................................................................................................................8 

3.3 Energibruk................................................................................................................11 

3.4 Oppvarmingssystemer .............................................................................................12 

3.5 Lokal energiproduksjon............................................................................................13 

3.6 Fjernvarme...............................................................................................................13 

3.7 Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet .................................................14 

3.8 Kart som viser flatebelastningen..............................................................................15 

3.9 Indikator for energibruk...............................................................................................16 

3.10 Energi gradtall..........................................................................................................16 

4 Forventet utvikling ...........................................................................................................17 

5 Vurdering av alternative varmeløsninger ........................................................................17 

5.1 Norcem Brevik ........................................................................................................17 

5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser........................................................................18 

5.3 Utbygningsområder..................................................................................................18 

5.3.1 Varmeløsninger ................................................................................................19 

5.3.2 Forslag til videre arbeid ....................................................................................19 

6 Referanselister og linker .................................................................................................20 

7 Vedlegg 1 Energiforbruk .................................................................................................21 

8 Vedlegg 2 Energibruk Prognose 2005-2010 ...................................................................23 

Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...........................................................................................25 

Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere ......................26 

Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter – virkemiddel og støtteordninger ...........42 

5

2 Bakgrunn og Formål 

I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for 

elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver 

kommune i konsesjonsområdet. 

Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen 

om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på 

dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 

Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise 

hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med 

statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. 

Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for 

utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen 

etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av 

fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi 

økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk 

energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. 

De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store 

reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på 

tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. 

Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? 

Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 

1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere 

kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder 

byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er 

vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker 

vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 

2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke 

energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at 

satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra 

med 10 TWh innen 2010. 

Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på 

fornybare kilder. 

3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. 

Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere 

og oppruste vannkraftanleggene våre. 

4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge 

opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av 

gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av 

naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både 

direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en 

forsvarlig måte. 

5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, 

ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha 

en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske 

kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. 

For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. 

6

3 Dagens lokale energisystem 

3.1 Kort om kommunen 

I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik. I 1887 kom 

den første produksjonen fra Porsgrund Porselænsfabrik A/S som var blitt etablert på 

Porsgrunnselvas breddekant. I årene mellom 1910 og 1920 kom det også flere 

etableringer innen jern- og metallindustri. Men det som fikk størst betydning for 

utviklingen av byen var Norsk Hydro som i 1927 anla sitt store fabrikkanlegg på Herøya 

og startet produksjon av kunstgjødsel. 

I Brevik har Norcem vært hjørnestensbedrift med sin betydelige sement-produksjon helt 

siden navnet var A/S Dalen Portland Cementfabrik fra begynnelsen av 1900-tallet. 

Bedriften har i årtier gjort seg nytte av de store kalkforekomstene i området. 

Folketall 

Folketall og beregnet utvikling 01.01.2005: 33616 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

33323 33616 33742 33884 34016 34151 34273 

293 293 126 142 132 135 122 

0,88 % 0,87 % 0,37 % 0,42 % 0,39 % 0,40 % 0,36 % 

Bosteder innbyggereBosteder innbyggereBosteder innbyggereBosteder innbyggere 

Bjørkedal 256 Skoglia 224 Hovet sør 407 Hovenga øst 541 

Bakke 90 

Skavrakåsen 

nord 356 Hovet midtre 379 Hovenga sør 338 

Skavrakåsen 

Oklungen-Marka 159 sør 335 Hovet nord 498 Kjølnes 189 

Lanner 143 Kjørholt-Bakke 56 1 Rønningen midtre 340 Bjerketvedt 251 

Langangen 576 Heistad 494 Grønli 361 01 Bjørndalen 175 

Valler-Moheim 413 Dalen 228 Skrukkerød 476 Fredbo 658 

Enger-Trekanten 232 Blekebakken 123 Rønningen sør 158 Lahelle 102 

Tveten nord 589 Åsen 335 Flåtten nord 487 Sentrum nord 647 

Eidanger 394 Brevik sentrum 389 Sundjordet nord 406 Moldhaugen 711 

Tveten sør 415 Øya 344 Sundjordet sør 419 Sentrum sør 319 

Nystrand 475 Sætre sør 332 Rønningen nord 303 Sentrum vest 314 

Lillegården-Døvik 302 Sætre nord 293 Frednes 193 Skipperåsen 87 

Bergsbygda 206 Herøya nord 5 Jønholt 266 Knardalstrand 273 

Bjønnes 30 Klevstrand 457 Jønholtdalen 264 Knardalstrand nedre 169 

Øyene 370 Herøya sør 495 Kirkehaugen 328 Uoppgitt bosted 25 

Ås-Stranda- 

Kjørholt 231 Bakke 398 St Hansåsen 216 

Versvik-Rød 10 Jordet 242 Bjørntvedtjordet 501 

Skjelsvikdalen 15 Herøyaåsen 175 

Porsgrunn sentrum 

øst 271 

Hvalsåsen 424 Mauråsen 244 Hagebyen 181 

Skrikaråsen 224 Skrapeklev 374 Bjørntvedt 675 

Skjelsvik 376 Raskenlund 293 Myrene nord 136 

Brattås vest 518 

Raskenlund 

sør 179 Myrene midtre 367 

Brattås øst 358 Stridsklev nord 422 Myrene sør 171 

Løvsjø 319 4 Stridsklev øst 198 Bråten 406 

Brånan 289 Korpelia nord 215 Osebakken nord 483 

Stridsklev 

Valen 102 midtre 308 Borgåsen 499 

Lundedalen 7 Korpelia sør 268 Sandtaket 291 

Grava 406 

Stridsklev 

sentrum 246 Liane 569 

Lundeåsen 611 Hovholt 473 Osebakken sør 346 

Lunde 431 Stridsklev sør 221 Hovenga nord 315 

7

3.2 Elforsyning 

I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på 

NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det 

produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til 

Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. 

Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132kV gjennomgående nett 

med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd 

distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og 

distribusjonsnettet i kommunen. 

Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002, 2003 og 

2004. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av temperatur og 

pris. Uttaket til det alminnelige forbruket (uten Hydro) har en jevn nedgang fra 2001 til 

2003, mens det i 2004 har hatt en oppgang. Gjennomsnittet av de fire årene gir et 

årsforbruk på 497,88 GWh. 

Den store industrien hadde i 2001 et uttak på 2344,3 GWh, men en betydelig nedgang 

frem til 2004 hvor uttaket var på 1631,8 GWh. Det var Hydro Industripark som hadde 

en markert nedgang i sitt uttak. Norcem og Eramet hadde bare små variasjoner i sitt 

uttak i den perioden. 

Høyspenningsnettet har driftsspenningene 11 og 22kV. Det er 11kV forsyning av 

Porsgrunn sentrum, Vestsiden og Eidanger-halvøya. Den gamle bykjernen i Porsgrunn 

forsynes fra trafostasjonene Roligheten og Myrene. Den delen av høyspentnettet som 

går nordover mot Skien er bygd sammen med høyspentnettet derfra, og dette forsynes 

fra transformatorstasjonene Hauen og Klyve. 

Fra Hovholt går det to kurser med 22kV til Lillegården. Her fordeler nettet seg med en 

kurs mot Oklungen, en kurs mot Bergsbygda og ut til øyene og en kurs til Nøklegård 

og inn i linjen som kommer fra Larvik (Bergeløkka). 

Ved Nøklegård kunne en tidligere koble nettet sammen med nettet fra Larvik, men den 

delen av høyspentnettet som kommer fra Larvik driftes fortsatt med 11kV. Fra linjen til 

Nøklegård går det en avgrening til Tvedalen. I Tvedalen møter en 22kV-nettet fra 

Dolven trafostasjon i Larvik, og i dette punktet kan nettet fra Porsgrunn og nettet fra 

Larvik kobles sammen og fungere som en gjensidig reserve. Høyspentnettet til 

Oklungen er bygd for 22kV, men driftes med 11kV. 

Høyspentnettet i Bergsbygda driftes med 22kV, men på grunn av de 11kV-sjøkablene 

som forsyner ut over øyene er det satt opp en overgangstransformator for 

nedtransformering til 11 kV. Også denne delen av nettet møter nettet fra Larvik og kan 

fungere som en gjensidig reserve for forsyningen på øyene. 

Stolpediagrammet nedenfor viser forbruket, men uten den store industrien på nettnivå 

2, og er satt sammen av årene 2001-2004 og gjennomsnittet av disse. Gjennomsnittet 

av de fire årene gir et el-forbruk på 497,88 GWh pr. år. Av dette bruker husholdningene 

52,4 % og industrien 9,1%. 

8

Elektrisitetsforbruket 2001 - 2004, ekskl. nettnivå 2 

GWh 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

Husholdninger 52,4 % 

Off. tjeneste 15,1 % 

Privat tjeneste 22,6 % 

Prim. Jord-/skogbruk 0,4 % 

Fritidsbolig 0,5 % 

Industri og bergverk 9,1 % 

Fjernvarme 0,0 % 

0 

2001 2002 2003 2004 Gj.snitt 

4år 

År 

Stolpediagrammet nedenfor viser elektrisitetsforbruket i årene 2001 - 2004 inkl. uttaket 

på nettnivå 2. Når dette forbruket regnes inn blir fordelingen på de forskjellige 

kundegrupper helt forskjellig fra stolpediagrammet hvor nettnivå 2 ikke er med. Andelen 

som brukes i husholdningen blir på 11,3 % og industrien 80,4 %. 

Elektrisitetsforbruk i GWh i 2001- 2004 inkl. nettnivå 2 

3000 

GWh 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 








0 

2001 2002 2003 2004 

Årstall 

9

Ukemiddeltemperaturer 

25,0 

20,0 

15,0 

Temp. 

10,0 

5,0 

0,0 

-5,0 

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 2 25 27 2 31 3 35 37 3 41 4 45 47 4 51 

2002 

2003 

2004 

-10,0 

-15,0 

Uke nr. 

10

3.3 Energibruk 

I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleum, gass, kull og ved som energibærere i det 

stasjonære forbruket. Energiforbruket vil variere fra år til år og for å få et riktigere bilde 

av det totale energiforbruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale 

forbruk, er det behov for flere års sammenfallende statistikk. 

Det er bare for året 2003 det er tilgjengelig statistikk for alle energibærerne, og 

energiforbruket dette året er 654,17 GWh, uten forbruket til den store industrien på 

nettnivå 2. 

For elektrisitet har vi statistikk for 2001-2004 mens for de øvrige energibærerne har vi 

statistikk for årene 2000-2002-2003. 

Dersom en tar gjennomsnittet av elektrisitetsforbruket for årene 2001 - 2004 og legger 

sammen med gjennomsnittet av årene 2000,2002 og 2003 for de øvrige 

energibærerne, kan det gi en indikasjon på et normalforbruk. 

I tabellen og diagrammet for fordelingen av energiforbruket på de forskjellige 

kundegrupper benyttes gjennomsnittet av el-forbruket for årene 2001-2004 og de 

øvrige energibærerne 2000-2002-2003. Stolpediagrammet nedenfor viser energibruk 

fordelt på de forskjellige kundegrupper, men ekskl. nivå 2. En har her tatt som en 

forutsetning at det i hovedsak er den store industrien, som i tillegg til å bruke store 

mengder elektrisitet, også bruker de store mengdene med petroleum, gass og kull. 

Energibruk, gjennomsnitt (4 år for el, 3 år for øvrige) 

ekskl. nettnivå 2 

300,00 

GWh 

250,00 

200,00 

150,00 

100,00 

50,00 








0,00 

El.gjs2001- 

2004 

Petroleum Gass Ved Kull, koks 

Energibærere 

Det totale energiforbruket (inkl. den store industrien) 

Stolpediagrammet nedenfor viser det totale energiforbruket fordelt på energibærere og 

kundegrupper. Denne fordelingen viser at industrien bruker 89,1% og husholdningen 

6,6% av det totale volum. Det årlige forbruket varierer, men en gjennomsnitt av årene 

2000,2002 og 2003 gir et årsforbruk av gass i industrien på 1538,5 GWh, kull 

812,5GWh, petroleum 472,2GWh og el. 2315,1 GWh, til sammen 5219,9 GWh. 

11

Energibruk gjennomsnitt av 3 år ( inkl. nivå 2 - uten året 1991) 

2500,00 

2000,00 

1500,00 

1000,00 








500,00 

0,00 

El-forbruk Petroleum Gass Ved kull 

Energibærer 

3.4 Oppvarmingssystemer 

Det er 14710 boliger i Porsgrunn og ca 11600 (34%) innbyggere har sin bolig i 

området mellom grensen mot Skien - Stridsklev, ca. 7600 (23%) i området Stridsklev - 

E18, ca. 8300 (25%) i området Skjelsvik - Heistad og ca. 2100 (6%) i Brevik. De som 

bor i spredt bebyggelse utgjør ca 12% av innbyggerne. 

Det er 11844 som har gitt opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse 

boligene har 67,7% to eller flere systemer for oppvarming og i 52% av boligene er det 

ovn for fast brensel. Det er 25,8% av boligene som kun har elektrisk oppvarming og 

5,9% har installert system for vannbåren varme. 

Oppvarmingssystem i 

boliger 

Ett system 

Elektriske ovner/varmekabler 3054 25,8 % 

Vannbåren radiatorer/ i gulv 324 2,7 % 

Ovn for fast brensel 271 2,3 % 

Ovn for flytende brensel 134 1,1 % 

Ett system, annet 45 0,4 % 

Sum med ett system 3828 32,3 % 

Flere systemer 

Elektriske og ovner for fast brensel 5887 49,7 % 

Elektrisk og ovner for flytende 

brensel 875 7,4 % 

Elektrisk og ovner for fast og 

flytende brensel 873 7,4 % 

Vannbåren og et eller flere andre 

systemer 381 3,2 % 

Sum med flere systemer 8016 67,7 % 

Sum boliger som har oppgitt 

varmesystem 11844 100,0 % 

antall 

12

3.5 Lokal energiproduksjon 

Det er i dag bare ett lite kraftverk i drift i Porsgrunn. Kraftverket eies av Porsgrunn 

kommune, og ligger i Pasadalen. Dette er et biogassanlegg som utnytter metangassen 

i avfallsanlegget. Anlegget ble satt i drift i 2003, og har en kapasitet på 150kW. 

Teoretisk kan produksjon komme opp i ca 1,3 GWh. 

Naturgass 

Naturgass Grenland planlegger et gassrør fra Herøya og langs Skienselva opp mot 

Down-Towen Røret blir lagt i samme grøft som fjernvarmerøra som skal legges av 

Skagerak Varme. 

Gassrøret vil krysse Skienselva og gå videre på Vestsida i Porsgrunn og videre til 

Klyve og Kjørbekk i Skien. Fra denne stamledningen vil Naturgass Grenland forsyne 

kunder med naturgass. 

Naturgass Grenland har ikke planer om gassnett i Porsgrunn sentrum. 

3.6 Fjernvarme 

I januar 2001 fikk Skiensfjordens kommunale kraftselskap konsesjon for å bygge og 

drive et fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Konsesjonen er senere overført til Grenland 

Fjernvarme AS, nå Skagerak Varme AS. Selskapets styre vedtok utbygging i sitt møte i 

juni 2004, og byggestart ble iverksatt i januar 2005. 

Konsesjonen gjelder området fra Herøya og inn til Porsgrunn sentrum med 

sykehusområdet, samt ut mot Kjølnes. Varmeproduksjonen vil i hovedsak være basert 

på spillvarme fra Yara Porsgrunn fullgjødselfabrikk 4 på Herøya, der lavtrykks 

spilldamp vil overføre varme til fjernvarmeforsyning via en varmeveksler. For spisslast 

og reserve vil det monteres varmeveksler mot 5 bar primærdampkretsen på Herøya.. 

Skagerak Varme har fått tilsagn om 11 mill. NOK i støtte fra Enova til å realisere dette 

prosjektet. 

Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig 

varmeleveranse og er sammensatt av: 

• Kommunale bygg 4,0 – 5,5 GWh 

• Andre offentlige bygg 6,0 – 7,5 GWh 

• Eksisterende næringsbygg 4,0 – 5,5 GWh 

• Borettslag 1,5 – 2,0 GWh 

• Diverse nye byggeprosjekter 3,0 – 6,5 GWh 

• Gatevarme 1,5 – 3,5 GWh. 

Oppstart fjernvarmeleveranse vil bli oktober 2005. Det regnes med at leveransen i 

2006 vil bli ca 18 GWh og i 2007 23 GWh. Fjernvarmeleveransen vil erstatte lokale elog 

oljekjeler i Porsgrunn. 

Sett i forhold til dagens situasjon hvor alle de aktuelle byggene har lokale olje- og/eller 

elkjeler vil etablering av fjernvarme bidra til en betydelig reduksjon av CO2, SO2, NOx 

og partikler. Konsesjonssøknadens beregninger viser en reduksjon på over 6 mill. kg 

CO2/år, ca 10 000 kg SO2/år og 6 000 kg NOx/år. 

13

3.7 Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet 

Sentrum 11600 

innb. 

Oklungen 719 

innb. 

Stridsklev 

7600 innb. 

Langangen 

719 innb. 

Skjelsvik – 

Heistad 8300 

Brevik 2100 

innb. 

11/22kV-nettet i Porsgrunn 

14

3.8 Kart som viser flatebelastningen 

15

3.9 Indikator for energibruk 

Forbruk i kWh 

Brukergruppe 

husholdning 2002 2003 

Elektrisitet 266 270 000 244 140 000 

Ved, treavfall 57 700 000 57 700 000 

Gass 400 000 500 000 

Petroleum,olje 17 500 000 20 800 000 

Sum 341 870 000 323 140 000 

Antall personer 33 122 33 204 

Forbruk pr person 10 322 9 732 

Forbruk pr person Norge 10 114 9 460 

Dataene er ikke 

temp.korrigert 

3.10 Energi gradtall 

Normal energi gradtall (graddagtall): 

Sted \ Årsperiode 1961-1990 1971-2000 

Vestfold fylke 3987 3848 

Melsom i Vestfold 4057 

Energi gradtall (graddagtall): 

Sted \ År 2001 2002 2003 2004 

Melsom i Vestfold 4173 4084 3733 3672 

Normal energi gradtall (graddagtall): 

Sted \ Årsperiode 1961-1990 1971-2000 

Telemark fylke 3987 3848 

Gvarv i Telemark 4310 

Energi gradtall (graddagtall): 

Sted \ År 2001 2002 2003 2004 

Gvarv i Telemark 4189 3958 3899 3886 

16

4 Forventet utvikling 

Som grunnlag for beregningen av det fremtidige forbruket er det tatt utgangspunkt i tabellen 

med gjennomsnittsforbruk for årene 2001, 2002 og 2003 når det gjelder elektrisitet og 1995, 

2000 og 2001 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser en generell vekst på 1% 

for alle kundegrupper. Stolpediagrammet nedenfor er tatt ut fra tabellen med det totale 

energiforbruket. 

Energibruk 

6000,00 

5000,00 

GWh 

4000,00 

3000,00 

2000,00 

1000,00 

Kull, koks 

Ved 

Gass 

Petroleum 

Elektrisitet 

0,00 

Basis 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

År 

5 Vurdering av alternative varmeløsninger 

5.1 Norcem Brevik 

NORCEM - brensel og energisparetiltak 

Oppgradering av fabrikken til BAT-standard (best anvendelige teknikk) vil kunne 

redusere bruken av kull fra 90.000 t/år til 35.000 t/år og de tilhørende netto CO2- 

utslippene. Derfor legges det til rette for å kunne ta imot større mengder alternativ 

brensel (bla farlig avfall og FAB). 

Endring av driften ved fabrikken (og konsesjonssøknaden) omfatter bla. følgende 

større endringer: Mengden alternative brensler, til erstatning av fossile brensler, økes 

fra ca 30 % til ca. 60 %. Foredlet avfallsbasert brensel (FAB, herunder 

husholdningsavfall) økes fra 30.000 tonn/år til 90.000 t/år og forbrenning av farlig avfall 

(tidligere benevnt spesialavfall) fra dagens tillatte 31.000 t/år til 50.000 t/år. 

Ombygging av innmatingssystemet for alternative brensler skal gi økt kapasitet. Målet 

er at ca. 90 % av termisk energi i kalsinatoren skal komme fra alternative brensler. 

Dette vil redusere forbruket av fossile brensler. 

Ombyggingen av ovnssystemet vil kunne muliggjøre forbrenning av bildekk i framtida, 

så tillatelsen til å brenne bildekk søkes opprettholdt. 

Dessuten søkes det om å brenne inntil 50.000 tonn (fast og flytende) farlig avfall. Deler 

av økningen kan komme fra impregnert trevirke dersom det er forsvarlig. Det er videre 

ønskelig å øke bruken av biobrensler, f.eks. slam. 

Deler av energien (tilsvarende ca 300.000 GJ/år) i avgassen fra Ovn 6 benyttes til 

oppvarming og tørking av råmaterialene i råmelsmølleriet. Alternativt brensel forventes 

å redusere forbruket av kull tilsvarende ca. 1.300.000 GJ/år. Dette vil bli svært viktig 

ved et framtidig system for handel med CO2-kvoter. 

17

5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser 

I Porsgrunn leveres det årlig (2003) ca 7.500 tonn energiholdig restavfall (inklusive 

matrester) fra den kommunale renovasjon til Norsk Gjenvinning. For tiden leveres dette 

videre til forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette avfallet kunne, enten etter 

noe behandling eller utbedringer av innmatingsanordningen på Norcem, vært benyttet 

som 

alternativt brensel for kull i sementproduksjonen i Brevik. 

Gjennom den kommunale renovasjon innsamles ca 55 tonn spesialavfall per år. 

Avfallsmottaket på Pasa mottar årlig (2004) ca 1.200 tonn trevirke av ulikt slag, som 

omlastes og transporteres videre til Grinda i Larvik. 

Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet 

til ca 18.000 kubikkmeter. Ved disse beregninger ble det foreslått en årlig 

avvirkning på 16.000 kubikkmeter, hvorav et kvantum på 4 - 5.000 

kubikkmeter anslås kan nyttes til ved. 

I sum transporteres det ut 8700 tonn avfall som representerer en energimengde på 17 

GWh og andelen tilvekst ved på 5000m3 utgjør en energimengde på ca 13 GWh, til 

sammen 30 GWH. 

5.3 Utbygningsområder 

Boligbehov. 

Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav, ca 100 boliger per år i de siste 4 

årene. En større del av dette er fortetting av enkeltboliger innenfor tettbebyggelsen. 

Spredt bebyggelse har vært vesentlig mindre enn de 80 boliger som bystyret vedtok i 4 

lokalsamfunn for perioden. Men planer for ca 30 boliger er under behandling. 

Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger 

nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over 

livsløpstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange forholdsvis små 

omsorgsboliger i forholdsvis store grupper. 

Botettheten forutsettes å gå ned, dvs færre personer i husholdningene, særlig med 

økning i 1 persons husholdninger. En moderat nedgang til 2,3 personer/bolig fra 

dagens tetthet på ca 2,5 legges til grunn for beregningene. 

Det forutsettes tettere boligformer. Andelen nye frittliggende eneboliger forutsettes å 

være liten. Porsgrunn har i dag en stor andel eneboliger. I boligområdene regnes 2 

boliger per daa som et gjennomsnitt, lekeareal, veger m.m. inkludert. I en del områder 

vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere. 

Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca 13.000 

boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til 2015. I forhold til de anslag som brukes 

på landsbasis er vårt forslag forholdsvis lavt. 

Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til 2015. 

18

Byutviklingsmønster. 

Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre 

formål til boligformål, fornying av eksisterende områder og fortetting må utgjøre en 

vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med, 

men det forutsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas 

i bruk. 

Boligområder. 

Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt 800 daa til boligformål. I tillegg 

kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha forholdsvis betydelige arealreserver. 

Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen. 

• Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er 2255. De fordeler seg på 

lokalsamfunn/boligområder som angitt nedenfor. 

• SUNDJORDET – GRØNLI; 10 boliger. 

• SENTRUM – MYRENE (Bratsberg bruk, Bjørntvedt øst, Brannstasjonstomta); 300 

boliger. 

• OSEBAKKEN – HOVENGA (Hovenga – Liane, Gartnerløkka, Kullhusbakken, 

Teknikergata, Kjølnes); 400 boliger. 

• VESTSIDEN (Skipperåsen, Lahelle, Klyvejordet, Frydentopp, Reperbanen (ved 

Langgt.); 250 boliger. 

• STRIDSKLEV – HOVET (Flåtten, Hovholt sør, Stridsklev senter, Hovholt øst, 

Hovholtåsen); 80 boliger. 

• EIDANGER – TVETEN (Asalund rest, Ulverødåsen, Valler, Mule); 200 boliger. 

• ØYENE (Skolelia nord); 25 boliger. 

• HEISTAD - BRATTÅS – SKJELSVIK (Østvedt, Grava, Skjelsviken, Skavrakåsen – 

Løkka, Tangen – Valen, Skavrakåsen IV, Brattås VIII, Brattås sør, Skavrakåsen - 

Grava V, VI,VII, VIII); 430 boliger. 

• BREVIK (Øya, Hills veg); 25 boliger. 

• HERØYA (Klevstrand); 40 boliger. 

• BJØRKEDAL (Haugtun, Kvestad – Fosse, Bjørkedal stasjon, Grønsholt); 70 boliger. 

• OKLUNGEN (Sætrehaugen, Brentås, Lønnegården); 25 boliger. 

• LANGANGEN (Halvarpåsen, Lysås, Liåsen, Bråten); 200 boliger.BOLIGER OG 

AREAL 

• BERGSBYGDA – BJØNNES (Lillegården, Døvik, Røraåsen, Vissevåg); 200 boliger. 

Områder for fritidsbebyggelse. 

Noe fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas 

hensyn til holdningene i RPR for Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på 

del av Solvik, Nordstrand – Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet 

(Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya). 

Industri- og næringsområder. 

En del omgjøring av arealbruken fra næring til boligformål forutsettes på Vestsiden og 

Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen 

med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene 

ligger hovedsakelig ved sentrum/Herøya, Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner. 

Totalt foreligger det et arealpotensiale på ca 1.500 daa til utvikling. Eksisterende 

områder omfatter områder på i alt ca 4.500 daa. 

5.3.1 Varmeløsninger 

Det er ikke lagt føringer på valg av oppvarmingssystem for noen av 

utbygningsområdene. 

5.3.2 Forslag til videre arbeid 

Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med 

kommunen i 2. halvdel av 2006. 

19

Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de 

energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 

6 Referanselister og linker 

Referanser 

1. Klima og energiplan for 

2. Kommuneplan for 

3. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 

4. Perpetum AS www.perpetum.no 

5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 

6. Skagerak Varme 

7. Naturgass Grenland AS naturgassgrenland.no 

8. REN 

Andre linker til energistoff: 

1. Enova www.enova.no 

2. Enøk-sentrene i Norge www.enøk.no 

3. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 

4. Småkraftverk potensiale www.nve.no 

20

7 Vedlegg 1 Energiforbruk 

Porsgrunn kommune 

Tabell 1 

Energibruk, gjennomsnitt (4 år for el, 3 år for øvrige) 

Brukergrupper Prosent 

El.gjs2001- 

2004 Petroleum Gass Ved 

Kull, 

koks Sum 

Husholdninger 56,4 % 260,67 18,10 0,40 57,17 0,00 336,34 

Off. tjeneste 13,7 % 75,21 6,03 0,17 0,00 0,00 81,41 

Privat tjeneste 21,5 % 112,29 14,90 0,77 0,17 0,00 128,13 

Prim. Jord- 

/skogbruk 0,4 % 1,89 0,27 0,00 0,00 0,00 2,15 

Fritidsbolig 0,5 % 2,72 0,00 0,00 0,00 0,00 2,72 

Industri og 

bergverk 7,6 % 45,10 0,00 0,00 0,00 0,00 45,10 

Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 100,0 % 497,88 39,30 1,33 57,33 0,00 595,84 

Fordeling i 

prosent 83,6 % 6,6 % 0,2 % 9,6 % 0,0 % 100,0 % 

Tabell 1A Energiforbruk i GWh 2003 ekskl. nettnivå 2 

Brukergrupper Prosent El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum 


Off. tjeneste 13,2 % 70,59 8,4 0,1 0 0,0 79,09 


Prim. Jord- 

/skogbruk 0,3 % 1,49 0,4 0 0 0,0 1,89 

Fritidsbolig 0,5 % 3,04 0 0 0 0,0 3,04 

Industri og bergverk 11,3 % 43,55 0 0 24,2 0,0 67,75 

Fjernvarme 0,0 % 0,00 0 0 0 0,0 0,00 

Sum 100,0 % 470,70 46,50 1,50 82,10 817,3 600,80 

Fordeling i 

prosent 78,3 % 7,7 % 0,2 % 13,7 % 136,0 % 100,0 % 

Tabell 2 Elektrisitetsforbruk i GWh 2001-2002-2003-2004 

Brukergrupper Prosent 2001 2002 2003 2004 Sum Gj.snitt 4år 


Off. tjeneste 15,1 % 79,99 77,53 70,59 72,72 300,83 75,21 


Prim. Jord- 

/skogbruk 0,4 % 2,1 1,99 1,49 1,96 7,54 1,89 

Fritidsbolig 0,5 % 2,14 3,05 3,04 2,65 10,88 2,72 

Industri og 

bergverk 9,1 % 48,55 46,66 43,55 41,63 180,39 45,10 

Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 0,00 

Sum 100,0 % 526,91 510,42 470,70 483,48 1991,51 497,88 

Tabell 3 Petroleum i GWh 2000-2002-2003 

Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum 

Gj.snitt 

3år 

Husholdninger 3,8 % 16 17,5 20,8 54,3 18,10 

Off. tjeneste 1,3 % 4 5,7 8,4 18,1 6,03 

Privat tjeneste 3,2 % 13,1 14,7 16,9 44,7 14,90 

Prim. Jord- 

/skogbruk 0,1 % 0,1 0,3 0,4 0,8 0,27 

Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Industri og bergverk 91,7 % 623,6 295,1 380,1 1298,8 432,93 

Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Sum 100,0 % 656,8 333,3 426,6 1416,7 472,23 

Tabell 4 Gass i GWh 2000-2002-2003 

21


Gj.snitt 

3år 

Husholdninger 0,0 % 0,3 0,4 0,5 1,2 0,40 

Off. tjeneste 0,0 % 0,3 0,1 0,1 0,5 0,17 

Privat tjeneste 0,0 % 0,4 1 0,9 2,3 0,77 

Prim. Jord- 

/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00 


Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Sum 100,0 % 1625,5 1422,0 1567,9 4615,4 1538,47 

Tabell 5 

Ved, treavfall i GWh-2000-2002-2003 


Gj.snitt 

3år 

Husholdninger 70,0 % 56,1 57,7 57,7 171,5 57,17 

Off. tjeneste 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Privat tjeneste 0,2 % 0,1 0,2 0,2 0,5 0,17 

Prim. Jord- 

/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

Industri og bergverk 29,8 % 31,5 17,3 24,2 73 24,33 

Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 

%um 100,0 % 87,7 75,2 82,1 245 81,67 

Tabell 6 Kull, kullkoks, petrolkoks i GWh 2000-2002-2003 


Gj.snitt 

3år 

Husholdninger 0 0 0 0 0,00 

Off. tjeneste 0 0 0 0 0,00 

Privat tjeneste 0 0 0 0 0,00 

Prim. Jord- 

/skogbruk 0 0 0 0 0,00 

Fritidsbolig 0 0 0 0 0,00 


Fjernvarme 0 0 0 0 0,00 

Sum 100,0 % 845,2 774,9 817,3 2437,4 812,47 

Tabell 7 Elektrisitetsforbruk i GWh 2001-2002-2003-2004 inkl. nettnivå 2 

Brukergrupper Prosent 2001 2002 2003 2004 sum 

gj.snitt 2001- 

2004 


Off. tjeneste 3,2 % 79,99 77,53 70,59 72,72 300,83 75,21 


Prim. Jord-/skogbruk 0,1 % 2,1 1,99 1,49 1,96 7,54 1,89 

Fritidsbolig 0,1 % 2,14 3,05 3,04 2,65 10,88 2,72 

Industri og bergverk 80,4 % 2392,9 1714,7 1668,4 1673,4 7449,29 1862,32 

Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 100,0 % 2871,21 2178,42 2095,50 2115,28 9260,41 2315,10 

Tabell 8 Energibruk gjennomsnitt av 3 år, 4 år for el.forbruk inkl. nettnivå 2 

Brukergrupper Prosent El-forbruk Petroleum Gass Ved kull Sum 


Off. tjeneste 1,6 % 75,21 6,03 0,17 0,00 0,00 81,4 


Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % 1,89 0,27 0,00 0,00 0,00 2,2 

Fritidsbolig 0,1 % 2,72 0,00 0,00 0,00 0,00 2,7 

Industri og bergverk 89,4 % 1862,32 432,93 1537,13 24,33 812,47 4669,2 

22

Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,0 

Sum 100,0 % 2315,1 472,2 1538,5 81,7 812,5 5219,9 

Fordeling i prosent 44,4 % 9,0 % 29,5 % 1,6 % 16 % 100 % 

Kunder i Fellesnettet på nettnivå 2 

GWh 

Tabell 9 kV 2001 2002 2003 2004 sum gj.snitt 

Hydro Industripark Porsgrunn 132 1633,30 937,20 880,10 900,80 4351,40 1087,85 

Eramet, Porsgrunn Porsgrunn 11 525,10 542,80 548,90 570,10 2186,90 546,73 

Norcem, Porsgrunn Porsgrunn 11 185,90 188,00 195,80 160,90 730,60 182,65 

48,55 46,66 43,55 41,63 

2344,30 1668,00 1624,80 1631,80 1817,23 

8 Vedlegg 2 Energibruk Prognose 2005-2010 

Generell årlig økning i 

energiforbruk 1 % 

Årlig befolkningsøkning 0,87 % 0,37 % 0,42 % 0,39 % 0,40 % 0,36 % 

Tabell 10 Årlig energiforbruk(GWh) fordelt på energibærere, prognose frem til 2010 

Brukergrupper Basis 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Elektrisitet 2315,10 2358,63 2391,12 2425,15 2458,90 2493,31 2527,21 

Petroleum 472,23 481,11 487,74 494,68 501,57 508,58 515,50 

Gass 1538,47 1567,39 1588,98 1611,60 1634,03 1656,89 1679,42 

Ved 81,67 83,20 84,35 85,55 86,74 87,95 89,15 

Kull, koks 812,47 827,74 839,14 851,09 862,93 875,01 886,90 

Sum 5219,94 5318,09 5391,33 5468,06 5544,17 5621,75 5698,18 

Tabell 11 Elektrisitetsforbruk (GWh), prognose frem til 2010 

Brukergrupper 

gj.snitt 4 

år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Husholdninger 260,67 265,58 269,23 273,06 276,87 280,74 284,56 

Off. tjeneste 75,21 76,62 77,68 78,78 79,88 81,00 82,10 

Privat tjeneste 112,29 114,40 115,98 117,63 119,27 120,94 122,58 

Prim. Jord-/skogbruk 1,89 1,92 1,95 1,98 2,00 2,03 2,06 

Fritidsbolig 2,72 2,77 2,81 2,85 2,89 2,93 2,97 

Industri og bergverk 1862,32 1897,34 1923,47 1950,85 1978,00 2005,68 2032,94 

Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 2315,10 2358,63 2391,12 2425,15 2458,90 2493,31 2527,21 

Tabell 12 Petroleum (GWh), prognose frem til 2010 

Brukergrupper 

gj.snitt 3 



Off. tjeneste 6,03 6,15 6,23 6,32 6,41 6,50 6,59 



Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Industri og bergverk 432,93 441,07 447,15 453,51 459,82 466,26 472,60 

Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 472,23 481,11 487,74 494,68 501,57 508,58 515,50 

Tabell 13 Gass (GWh), prognose frem til 2010 

23

Brukergrupper 

gj.snitt 3 



Off. tjeneste 0,17 0,17 0,17 0,17 0,18 0,18 0,18 



Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 


Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 1538,47 1567,39 1588,98 1611,60 1634,03 1656,89 1679,42 

Tabell 14 Ved, treavfall (GWh), prognose frem til 2010 

Brukergrupper 

gj.snitt 3 



Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 



Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 


Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 81,67 83,20 84,35 85,55 86,74 87,95 89,15 

Tabell 15 Kull, kullkoks, petrolkoks (GWh), prognose frem til 2010 

Brukergrupper 

gj.snitt 3 



Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 



Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 


Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum 812,47 827,74 839,14 851,09 862,93 875,01 886,90 

24

Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis 

25

Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 

1. Bioenergi 

Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. 

Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: 

• Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, 

rivningsvirke) 

• Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, 

trepulver). 

• Biogass (metangass). 

• Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). 

Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og 

næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, 

varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m 

Pelletskamin 

Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov 

for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. 

I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over 

anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer 

uforedla og foredla biobrensel. 

Energi Anvendelsesområde Prisnivå 

pr. kWh. 

Pelletskjel for boliger 

Tørr ved 

Industriflis, tørr 

Briketter 

Pellets 

Punkt-varme i boliger 0-140 

øre 

Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 

øre 

Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 15-20 

øre 

Varme i bolig, bygg og fjernvarme 25-50 

øre 

Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue 

Økonomi 

Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, 

brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. 

Kostnadseksempel: 

Investering: 

Kjel for vedfyring inkl akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000 ,- 

Energipris ved: 0-100 øre/kWh 

Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kW: 900.000,- 

Energipris pellets storkunder: 30 øre/kWh. 

2. Biogass 

26 

Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna

Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og 

CO 2 . Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. 

Biogass kan produseres av 

• Husdyrgjødsel 

• Avfall fra næringsmiddelindustrien 

• Kloakkslam i renseanlegg 

• Våtorganisk avfall fra husholdninger 

• Avfallsdeponier 

Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er 

oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- / 

varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. 

Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med 

etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til 

forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort 

forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative 

kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og 

forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store 

klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. 

Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler 

og olje. 

Tekniske forhold: 

Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. 

• Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare 

• Ikke giftig 

• 1 m 3 tilsvarer ca 5 -6 kWh. 

Økonomi 

Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til 

bedriften / bygget. 

Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens 

alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig 

energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 

27

3. Naturgass 

Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne 

”rikgass”, og er en blanding av tørrgass og våtgass. 

Gassen foredles og selges som ”naturgass”. 

Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til 

flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. 

Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i 

Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. 

Det er konkrete planer for etablering av distribusjons-nett i 

Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass 

transportert fra Vestlandet. 

Prismessig er naturgass svært gunstig, men store 

investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal 

for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt 

transportkostnader for gassen krever kunder med stort 

forbruk. (Industri, større bygg og virksomheter.) 

Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan 

benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av 

vann 

i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, 

med mer. 

Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad 

sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon 

i utslipp av CO 2 i forhold til olje. 


LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt 

Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I 

gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til 

gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og 

bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) 

Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og 

installasjoner forøvrig. 

• Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5- 13,8 vol % 

• 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kWh. 

• Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og 

eksplosjonsfare. 

Økonomi 

Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem 

til bedriften / bygget. 

Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og 

kundens alternative energipris. Gass-selskapet vil tilby 

konkurransedyktig energipris i de områder man finner 

interessante for gassleveranser. 

28

4. Propangass 

Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en 

rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i 

sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, 

gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med 

mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. 

Propan har renere forbrenning sammenlignet med 

ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass 

og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder 

bruksområder og forbrenning. 

Propangass har blitt benyttet av industrien i en 

årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for 

flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan 

installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, 

og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir 

også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større 

tankanlegg. 


LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved 

moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring 

• Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank 

og installasjoner forøvrig. 

• Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2–10 vol % 

• 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kWh. 

• Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi 

utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av 

gassens nedre brennverdi) 

• Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan 

gå ut gjennom yttervegg 

Økonomi 

Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, 

propanprisen og vedlikeholdskostnadene. 

For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og 

vedlikehold av alt utendørs utstyr. 


For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent 

oppvarmingssystem. 

Investering: 

Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og 

forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: 

85.000,- 

Gasspris: 

Gassprisen er svært avhengig av avstand til gasselskapets tankanlegg. 

Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst 

2004 ligger prisen på 5-6 kr/kg levert boligkunde i Tønsberg. Dette 

tilsvarer ca 40 øre/kWh ved en årsvirkningsgrad på 95 %. 

29

5. Fyringsolje 

Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og 

er ikke en fornybar energikilde. Norsk 

Petroleumsinstitutt mener at fyringsoljer har et 

ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert 

kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. 

Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som 

fjernet. 

Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i 

sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. 

Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel 

med oljebrenner, oljetank samt nødvendig 

automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel 

krever, i motsetning til bruk av for eksempel 

elkjel, tilgang til pipe. 

120,00 

100,00 

80,00 

Variasjon i olje- og elpriser i 2003 

El.kjele uprioritert 

Oljepris n=80% 

Fastkraft 

Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å 

øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og 

mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft). 

Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i 

fyrrom med biokjele og varmepumpe. 


• 1 l olje tilsvarer ca 10 kWh i teoretisk 

brennverdi. 

• Gamle oljekjeler har virkningsgrader mellom 60 og 75 % 

• Nye kjeler har virkningsgrader opp mot 90 % 

øre/kWh 

60,00 

40,00 

20,00 

0,00 

01.jan 

08.jan 

15.jan 

22.jan 

29.jan 

05.02 

12.feb 

19.feb 

26.feb 

05.03 

12.03 

19.03 

26.mar 

02.apr 

09.apr 

16.apr 

24.apr 

01.mai 

08.mai 

15.mai 

22.mai 

29.mai 

05.jun 

13.jun 

Dato 

Svingninger i elog oljepris 2003 

20.jun 

27.jun 

04.jul 

06.okt 

14.okt 

21.okt 

28.okt 

04.nov 

uke50 

Økonomi 

Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, 

kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. 


For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem 

Investering: 

Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og 

forbruksvann: ca 80.000,- 

Oljepris: 

Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er 

knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst 2004 ligger prisen på 5,5 

kr/liter levert boligkunde i Tønsberg. Dette tilsvarer ca 60 øre/kWh ved en 

årsvirkningsgrad på 90 %. 

Oljekjelens oppbygning 

For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum. 

30

6. Elektrisitet 

Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende 

formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming 

og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må 

derfor produseres når den skal benyttes. 

For å produsere elektrisitet kan alle 

energiressurser benyttes, men det er stor forskjell 

på hvor mye av energien vi klarer å omforme til 

elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og 

teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra 

nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All 

storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp 

av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives 

rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller 

vind. Den er koblet til en generator som produserer 

elektrisitet. 

Hitra vindmøllepark 

I Norge ble det i 2001 produsert 122 TWh elektrisitet. 

I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft 

(99,5 %). 

Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden 

er fra ikke-fornybare energiressurser, gir 

elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og 

andre forurensende utslipp, samtidig som de ikkefornybare 

energiressursene blir brukt opp. Derfor bør 

elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der 

elektrisitet er nødvendig som til motordrift og 

belysning. 

Regulert vassdrag 

I Norge blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av 

bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler 

tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra 

varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en 

nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til 

oppvarming. 

Elektrisk vifteovn 

Økonomi 

Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, 

elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. 


Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem 

Investering: 

Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: 25.000,- 

Elektrisitetspris: 

Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Høsten 

2004 ligger elektrisitetsprisen til forbruker rundt 75 øre/kWh. 

Elektrisk panelovn 

31

7. Solenergi 

Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet 

av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens 

årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold 

og Telemark er i området 1100 kWh/m² pr. år, og på en 

god skyfri junidag omlag 8,5 kWh/m² pr. dag, mens det en 

overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m² 

pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 

W/m² til nær null. 

Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv 

utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. 

Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller 

solfangere. 

Solcellepaneler 

‣ Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. 

Ytelsen er maksimalt ca 80 W/m 2 , ?? og i 

forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å 

utnytte solceller i områder der et elnett er 

tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest 

på hytter. 

‣ Solfangere omdanner solenergien til varme, via 

vann eller evt. luft. Ytelsen er maksimalt ca 7- 

Solfangere på tak 

800 W/m 2 , ?? Vann, evt. luft, sirkuleres i 

solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, 

varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er 

en relativt rimelig investering og kan være et 

konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og 

annen energi. 

Solfangere kan brukes til oppvarming av vann i 

sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. 

Solenergien kan dekke 20-30 % av varmebehovet over 

året, resten må dekkes av en annen varmekilde. 

Lønnsomheten blir best i bygg som har stort 

varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som 

Klosterenga Borettslag, Oslo 

sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og 

lignende. 

Økonomi 

Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere 

bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og 

driftskostnadene. 

For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal 

på 20 m 2 . 


For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent 

oppvarmingssystem 

Investering: 

Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr : ca 

60.000,- 

Energidekning: 7.000 kWh/år ”gratis” solenergi. 

Homannsberget camping, Svelvik 

32

8. Varmepumpe 

En varmepumpe henter varme fra omgivelsene 

og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre 

oss denne varmen. Det unike med 

varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger 

mer energi i form av varme enn det den tilføres 

av drivenergi. 

Salget av varmepumper økte betydelig i 2003, 

energibesparelsen for disse anleggene er 

beregnet til ca 675 GWh. Tidligere installerte 

varmepumper gir en besparelse på om lag 

1290 GWh. 

Av 55.000 solgte varmepumper i 2003, var 51.500 stk 

av typen luft – luft varmepumper. 

Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmingsog 

kjølebehov på en energieffektiv måte. 

Utnyttelse av varmepumper til oppvarming er avhengig av 

en lett tilgjengelig varmekilde og et egnet distribusjonssystem 

for å avgi varmen. Varmepumpa kan hente lagret 

varme fra sjø, fjell, jord, grunnvann, uteluft, avtrekksluft i 

ventilasjonsanlegg m.v. Etter å ha hevet temperaturen til 

om lag 30-50 °C avgis varmen til bygget. 

Vann-vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for 

å avgi varmen igjen, mens uteluftbaserte varmepumper 

blåser varmen ut i rommet gjennom en vifte og er derfor 

også egnet for montering i eksisterende boliger med 

elektrisk oppvarming. 

For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig 

varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og 

riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda 

gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmingsog 

kjølebehov i bygningen 

Vann vann varmepumpe 

Økonomi: 

Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader 

(vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). 

Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. 

Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært 

avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi 

varmepumpen leverer pr tilført kWh i drivenergi. 

Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, 

type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler. 

Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi 

Luft-luft kr. 25.000 7.000 kWh/år ca 4.000 kWh 

Vann-vann 4 kW kr. 70.000 15.000 kWh/år ca 10.000 kWh 

Vann-vann 350 kW kr.1.500.000 750.000 kWh/år ca 480.000 kWh 

33

9. Fjernvarme / nærvarme 

Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for 

varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor 

det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til 

kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er 

det som regel et eget rom der utstyret for 

fjernvarmetilkoblingen står. Dette er en kundesentral. I 

kundesentralen er det en varmeveksler der kundens 

vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til 

kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. 

Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir 

derfor betydelig lavere investering. 

Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at 

elog oljefyring erstattes av mer miljøvennlig energi. 

De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av 

nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og 

støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til 

redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at 

fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare 

energiressurser. 

Energiressurser brukt i fjernvarmeproduksjon, 

2000. 

Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i 

hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne 

levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. 

Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er 

kostnaden for produksjon av varmen og prisen på 

de brensler man skal konkurrere mot (olje og el). 

Pelletsfyrt varmesentral i nærvarmenett, Kirkebakken, 

Horten. 

For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til 

fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som 

etablerer seg i fjernvarmeområdet kan få 

tilknytningsplikt dersom kommunen krever det ihht 

PBL §66a. 

Økonomi 

Varmeprisen i et fjernvarmenett skal konkurrere med 

kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og 

elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et 

gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. 

Pelletskjell i varmesentral, Kirkebakken 

Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for 

kostnaden med eget fyrhus. 

34

10. Spillvarme 

Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte 

overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder 

f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. 

Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et 

fjernvarmenett. 

Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye 

Avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 

og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er 

tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en 

varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. 

Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. 

For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må 

den samles i bedriften og som oftest overføres til 

vann i varmevekslere for distribusjon i 

fjernvarmenett. 

Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er 

jo allerede produsert og kan erstatte annen 

energiproduksjon fra f.eks olje eller el. Det er 

imidlertid en usikker energikilde. Dersom man 

bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må 

man være forberedt på at produksjonen av 

spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom 

produksjonen faller helt bort, må man investere i en 

ny varmesentral for fjernvarmenettet. 

Esso Slagentangen har mye 

spillvarme 

Herøya Industripark har mye 

spillvarme 

Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet ”gratis”. Det vil imidlertid være 

nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, 

ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. 

Økonomi 

Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative 

energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte 

beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. 

Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget 

fyrhus. 

35

11. Vannbåren varme 

Et vannbårent oppvarmings-system gir stor fleksibilitet. Man 

kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, 

varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og 

elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for 

vannbåren varme. Dersom man har flere energikilder til 

disposisjon kan man til enhver tid benytte den energikilden 

som er rimeligst. 

Når det gjelder vannbåren varme skiller man gjerne mellom 

høy- og lavtemperatur varmesystemer. I et system med 

høye temperaturer (60-80 grader) benytter man gjerne 

radiatorer eller varmluftsvifter som varmekilder. I et 

lavtemperatur anlegg (25-40 grader) benytter man gulv-, 

vegg-, eller takvarme. Man har da store varmeflater som er 

skjult i konstruksjonen. Det finnes også lavtemperatur 

radiatorer med større varmeflate. 

Legging av vannbåren gulvvarme 

Fordeler med lavtemperatur varmeanlegg: 

• Fleksibel møblering 

• Ingen berøringsfare, ingen støvforbrenning 

• Godt egnet ved bruk av fornybare energikilder som 

solvarme og varmepumper 

• Godt inneklima og god komfort 

For å oppnå god komfort og lavt energiforbruk er det viktig 

å ha riktig styringssystem for varmeanlegget. Anlegget 

deles opp i ulike soner som styres uavhengig av 

hverandre. Dersom det kreves en rask regulering av 

varmen bør man ikke legge varmerør i tunge 

konstruksjoner som trenger tid for oppvarming og nedkjøling. 

Radiator 

Økonomi 

Kostnadene for et vannbårent varmeanlegg er større enn for 

tradisjonelle panelovner. Et vannbårent varmeanlegg er imidlertid 

en forutsetning for å kunne utnytte rimeligere energikilder (olje, 

uprioritert el, varmepumpe eller bioenergi) og kan således redusere 

byggets driftskostnader. 

Hvor stor besparelsen blir avhenger av hvor høy elektrisitetsprisen 

blir i fremtiden, sammenlignet med andre energikilder som kan 

benyttes i sentralvarmeanlegget. 

12. Utnyttelse av mindre vannfall 

36

Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og 

begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har 

frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det 

interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. 

Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge 

hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4 - 8 TWh. 

Små vannkraftverk deles inn i tre typer: 

(1000 kW = 1 MW) 

• Mikrokraftverk 0 - 100 kW effekt 

• Minikraftverk 100 til 1000 kW effekt 

• Små kraftverk 1 -10 MW effekt 

Minikraftverk Sagfossen, Siljan 

Behandlingsrutiner – offentlige myndigheter: 

NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. 

Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer 

inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og 

bygningsloven, Energiloven og Laks- og 

innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så 

små at de ikke er konsesjonspliktige etter 

vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må 

vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og 

Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området 

sammen med en kommunal representant før saken 

behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av 

Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike 

eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og 

Generator Sagfossen, Siljan 

friluftliv) som har interesser knyttet til vassdragene. 

Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, 

og om det er behov for utarbeidelse av en 

reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag 

er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. 

Økonomi 

Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av 

denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, 

tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av 

levert elektrisitet (øre/kWh) varierer med markedets tilbud og 

etterspørsel. (Norpool kraftbørs) 

Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og 

vedlikeholdskostnadene samt skatter og avgifter. Foruten 

investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, 

trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i 

overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet 

og planleggingskostnader. 

Ved en netto kraftpris på 15-20 øre/kWh vil en investering på opp 

mot 2 kr pr. kWh kunne gi lønnsomhet. 

Med ”grønt sertifikat” vil man få betalt 5-6 øre/kWh mer enn prisen 

på kraftbørsen. 

13. Prissammenligninger 

37

De angitte prisene er selve energien og omfatter ikke investering i nødvendig utstyr for å 

kunne utnytte de ulike energikildene. 

Prisen for de ulike energislagene varierer over året. Man betaler også for transport av 

energien. For elektrisitet er det nettleien. For de andre energibærerne kommer transport med 

bil eller i rør, kostnaden varierer med avstand fra selskapets lager. Prisene som er angitt 

under er innhentet høsten 2004 med levering i Tønsberg. 

Siden prisene varierer mye avhengig av innkjøpt mengde, er det satt opp to tabeller, en for 

boliger og en for næringsbygg med et større forbruk. Alle priser er inkl mva. 

Boliger, ca 20.000 kWh 

Energikilde Pris [øre/kWh] Antatt virkningsgrad % Forutsetninger 

Elektrisitet 75 100 Kraftpris 34 øre/kWh + nettleie 

Fyringsolje 63,5 85 3000 l tank, 5,4 kr/l 

Parafin 84 75 1200 l tank, 6,3 kr/l 

Gass 49 95 1200 l tank, 5-6 kr/kg 

Pellets 56 80 Småsekk, 16 kg 34,-. Henting. 

Næringsbygg, ca 800.000 kWh, 200 kW 

Energikilde Pris [øre/kWh] Antatt virkningsgrad % Forutsetninger 

Elektrisitet, 60 100 Fastkraft, effekttariff 

uten reserve 

Elektrisitet, 

med reserve 

49 100 Utkoblbar overføring 

12 timer utkobling 

Fyringsolje 50 85 Basert på snitt 2003 inkl rabatt 

Gass 41 95 Basert på gasspris 5 kr/kg 

Pellets 39 80 Levert i bulk, 1450,- pr tonn 

38

14. Enøk 

Fra og med 1.1.2002 opphørte nettselskapenes ansvar for enøkarbeidet i kommunene, ved 

at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova 

SF i Trondheim. Enovas arbeid finansieres ved at alle el-kunder betaler en Enova-avgift på 

1øre/kWh. 

Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima 

inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur 

og tilstrekkelig ventilasjon. 

Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et 

enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer 

totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det 

samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. 

Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye 

potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene 

indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50 % økning i 

energiprisene. 

Enøk i boliger 

Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av 

store eneboliger, leiligheter og hybler, - i alle aldersklasser og tilstander. 

På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen er anslått til ca 19 % i 

1995. 

Eldre hus har gjerne større sparepotensial enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser. 

Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. % 

Bygg oppført før 1955 46 

Bygg oppført 1955-1980 45 

Bygg oppført 1981-1997 9 

Av kakediagrammet framgår det at oppvarmingen står 

for over 40 % av energibruken i boligene, for eldre hus 

er denne andelen enda større. 

Den eksisterende bygningsmassen er derfor viktig i 

enøk sammenheng i forbindelse med rehabilitering. 

Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i forbindelse 

med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøkmuligheter 

reduseres betydelig. 

Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige 

beboer kan gi en besparelse på 10-30 % av 

energikostnadene. 

‣ Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av 

gulv, tak og vegger. 

‣ Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing. 

‣ Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig 

tilgjengelige steder. 

‣ Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av 

temperaturen. 

‣ Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. 

‣ Hold innetemperaturen på 19-22 °C. For hver grad du senker innetemperaturen, 

sparer du ca. 5 % av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre 

innemiljø. 

‣ Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. 

‣ Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. 

Gratis svartelefon-tjeneste for enøkråd hos Enova: 800 49 003 

Enøk i næringsbygg 

39

Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en 

stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har 

gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor 

kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med 

hensyn til energiforbruket. 

I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge: 

Energiforbruk Enøkpotensiale 

(TWH) (TWh) 

Kontor og forretningsbygg 15 3,9 

Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 

Hotell og helsebygg 4 0,7 

Industri- og lagerbygg 6 1,2 

Samlet 30 6,8 

Enøkpotensialet er i snitt ca 23 %. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er 

det samme i denne kommunen. 

For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves: 

‣ Engasjement - Målsettinger – Enøkplan - Økonomi 

Aktuelle enøktiltak i næringsbygg: 

‣ Etablere energiledelse. Et organisatorisk 

tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner, 

oppfølging og rapportering i forhold til 

energibruk. 

‣ Etablere energioppfølgingsystem (EOS). 

Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via 

SD-anlegg eller lignende. 

‣ Opplæring og informasjon. Dette er svært 

viktig i forhold til å inneha den nødvendige 

kompetanse og motivasjon for å drifte 

byggene optimalt mht. energibruk. 

kWh/m 2 

350,0 

300,0 

250,0 

200,0 

150,0 

100,0 

50,0 

Spesifikt energiforbruk i 

kommunens bygninger 

Disse administrative tiltakene alene vil 

ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer. 

0,0 

Ramnes barneskole 

Revetal ungdomsskole 

Fon skole 

Kirkevoll skole 

Ramnes idrettshall 

Adm.bygg 

Legekontor 

Ramnes sykehjem 

Retek 

‣ Utarbeide enøkplan. En overordnet plan 

Eksempel fra Enøkplan 

som samler hele bygningsmassen, 

vurderer energibruk i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver 

strategi, tiltak og økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen 

større eiendomsbesitter. 

‣ Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak. 

Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. enøkplanen. Rangering av 

aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid. 

‣ Gjennomføre lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av 

produktleverandør (eks. SD-anlegg) eller av tredjepart. 

Enova SF har støtteordninger for å etablere energiledelse i kommuner og hos større 

byggeiere. 

40

Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak: 

Type tiltak 

Automatikk for energistyring 

Utskifting av armatur/utstyr 

Isoleringstiltak 

Varme- og ventilasjonsanlegg 

Ufordelt (vannsparing/annet) 

Kilde. NOU 1998:11 

Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeratferd. Disse holdningstiltakene er 

nesten gratis å gjennomføre. 

Endret brukeradferd: 

•Slå av lyset, PC´n, skjermen, kopimaskinen, printeren, 

osv. 

•Passe på utlufting / oppvarming 

•Senke temperatur? 

•Nattsenking. 

•Tidsstyringer 

•Energiriktige innkjøp. 

•Konkurranser - premiering? 

•Involver elevene på skolene! 

Nybygging 

Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense 

energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i 

terrenget, utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige 

nivå på energiforbruket. 

Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom 

energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og 

byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i 

bygninger. 

41

Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter – virkemiddel og støtteordninger 

1. STØTTEORDNINGER FOR ALTERNATIV ENERGI OG UTREDNINGER 

1.1 Generelt 

Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, 

mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for 

tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: 

1.2 Enova SF 

Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kWh på nettleia. Dette gir ca kr. 600 

mill/år til energiomlegging. Enova gir finansiell støtte gjennom en rekke støtteprogram. Støtte 

blir gitt i hht egne kriterier for hvert program. Enova krever gjerne kontraktsfestet sparte kWh 

(eller konvertering til fornybar energi) pr. støttekrone og støtte blir gitt til de beste prosjektene 

i konkurransen om midlene. For mange av programmene er det krav om fornybar energi. Det 

er søknadsfrist og tildeling av midler 4 ganger pr år. De mest aktuelle programmene er: 

Varme, produksjon og distribusjon. 

Hvem kan søke: 

♦ Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og videreutvikle sin 

forretningsvirksomhet innen varmeleveranser til bygningsoppvarming og industriell 

prosessvarme 

♦ Byggeiere som ønsker å bygge lokale energisentraler i tilknytning til egen 

bygningsmasse. 

♦ Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler 

Hvilke krav stilles: 

♦ Varmeleveransen skal være basert på fornybare energikilder, som jomfruelige 

biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell 

spillvarme og varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i form av 

prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet. Prosjekter som støttes 

må representere varig leveranse av fornybar varmeenergi. Fornybar varmeleveranse 

må være på over 0,5 GWh / år. 

Støttebeløp: 

♦ Enova kan støtte prosjekter slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal 

avkastning for varmebransjen. 

Varme, foredling av biobrensel. 


♦ Næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel med biobrensel. 

Hvilke krav stilles / produksjonsomfang pr år: 

♦ Minimum 10 GWh for uttak av skogsvirke 

♦ Minimum 60 GWh for foredling av pellets og briketter. 


♦ Inntil 40 % støtte til anleggsutstyr for uttak fra skogen, transport, flishogging, terminal, 

tørking og lager. Inntil 25 % støtte til anleggsutstyr til videreforedling til pellets og 

briketter. 

42

Energibruk – bolig, bygg og anlegg. 


♦ Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer med mål om 

energisparing eller omlegging til fornybar energi 

Prioritering av prosjekter: 

♦ Prosjekter som har en plan for oppnåelse av kontraktsfestet energiresultat. 

♦ Prosjekter som har en plan for gjennomføring av konkrete tiltak for å redusere 

behovet til elektrisk oppvarming og/eller overgang til fornybare energikilder. 

♦ Prosjekter med ledelsesforankring i prosjektaktivitetene. 

♦ Prosjekter med dokumentasjon som viser muligheter for indirekte energiresultater. 


♦ Støtter inntil 40 % av merkostnadene ved planlegging og utvikling av energieffektive 

bygg. Vanligvis 0,2 til 0,5 kr/spart kWh (eller kWh omlagt til fornybar energi) 

Energistyring bedrifter i nettverk 


♦ Små og mellomstore bedrifter (SMB) med årlig energibruk over 0,5 GWh pr. år. 


♦ Som forutsetning for støtte fra programmet legger Enova opp til kontraktsfestede 

måltall for redusert energibruk for de prosjekt som innvilges støtte. Dessuten 

forventes det at bedrifter som innvilges støtte rapporterer relevante energidata til det 

webbaserte registeret nevnt over, én gang per år i minst 5 år etter endt 

prosjektperiode. 


♦ Inntil 50 % støtte til å etablere energioppfølgingssystem og gjennomføre 

enøkanalyser. 

Kommunal energi- og miljøplanlegging 


♦ Kommuner, interkommunale selskaper og eventuelt andre kommunale/regionale 

interessefellesskap. 


♦ Energiutredningene gir et utmerket utgangspunkt for utarbeidelse av kommunale 

energiplaner eller varmeplaner. Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å 

videreføre idéer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom energiutredningen. 


♦ Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. 

Støtten utbetales ved fremleggelse av sluttrapport for prosjektet. 

Mer informasjon på www.enova.no 

Enova gir pr. i dag ingen støtte til private boligeiere. Det er opprettet en gratis svartjeneste 

for privatpersoner, tlf 800 49 003. 

43

1.3 Husbanken 

I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken 

ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt 

tilrettelegging for auka tryggleik. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, 

sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra 20 000 - 580 000 kroner, 

avhengig av tiltak. Det gis dessuten tillegg for miljøsatsing til boligprosjekt med særlig høye 

miljøambisjoner, f.eks. lavenergi boliger. Slike prosjekter vil bli skjønnsmessig premiert. 

1.4 Innovasjon Norge 

Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra 

Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon 

Norge har fått en rolle i gjennomføringen av ”Bioenergiprogrammet”. Satsingsområde er 

brenselsleveranser og verdiskaping basert på råstoff fra landbruket, alt fra uttak av skog til 

videreforedling av brensel til leveranser av ”ferdig varme”. Bioenergiprogrammet støtter 

følgende: (Kilde Andreas Sundby, Innovasjon Norge). 

♦ Produksjon og videreforedling av biobrensel 

♦ Ferdig varme, ”gratis konsulent” til forstudier og forprosjekt: 

Inntil kr. 30.000 og maks 50 %. 

♦ Investeringstøtte inntil 25 % til fysiske investeringer. 

♦ Investeringstøtte inntil 50 % til pilotanlegg. 

♦ Inntil 50 % støtte til ”myke investeringer”. 

Mer informasjon på www.invanor.no 

1.5 Vestfold og Telemark Fylkeskommuner – regionale utviklingsmidler 

Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet 

nivå. Av Fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir 

naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på 

bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. 

Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon 

Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode 

prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging 

å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet 

(Innovasjon Norge har ansvaret for disse) 

Mer informasjon på www.telemark-fk.no 

1.6 Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 

Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved 

blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i 

samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke 

til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. 

Mer informasjon på www.fylkesmannen.no/fmt 

1.7 Kommunene i Vestfold og Telemark 

Kommunene i Vestfold og Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått 

tildelt midler til ”Kulturlandskapspleie” fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være 

en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til 

en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. 

Mer informasjon på www.navn.kommune.no 

44

2. KOMMUNEN SINE VIRKEMIDDEL 

2.1 Generelt 

Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan 

og Bygningsloven. § 2- Formål: ” Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning 

av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og 

vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved 

særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og 

bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet.” 

Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, 

dersom det er politisk vilje til det. 

Kommuneplanen. 

I kommuneplanen kan energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller 

bærekraftig utvikling / LA21-arbeidet. De målene kommunen setter seg for utviklingen på 

dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne 

vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for 

miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret i en 

overordnet kommuneplan. 

Reguleringsplaner. 

I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av 

energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er 

tilfredsstillende. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om bruk av vannbåren varme, men en 

kan sette krav til at ulike energiløsninger skal vurderes. 

Utbyggingsavtaler. 

Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også 

energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av 

infrastruktur og lignende. 

Byggesaksbehandling. 

Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I 

forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for 

det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. 

Temaplaner. 

Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er 

eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en 

energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av 

kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. 

Tilknytingsplikt for fjernvarme. 

Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, 

kan kommunen ved vedtekt (§66a i PBL) vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst 

aktuelt for områder med større energileveranser. (Grense 10 MW for konsesjonsplikt) 

45

Revidering av Plan og Bygningsloven. 

Det er oppnevnt et Planlovutvalg som i flere år har arbeidet med endringer i PBL for å 

bringe den mer i samsvar med ønsket om bærekraftig utvikling. Dette vil trolig føre til 

endringer også på de forhold som har med energi å gjøre, slik at kommunens 

styringsmulighet på dette området blir styrket. Ny plan og Bygningslov kan en forvente 

er ferdig i 2006 / -07. 

Innføring av EU sitt direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF) 

Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ, og har som målsetting å medvirke til økt 

energieffektivitet i bygningsmassen. Det er forventet at lover og forskrifter blir klare i 

løpet av 2006 og at tiltakene trer i kraft i løpet av 2007. Tiltakene er: 

• Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og i større bygninger som skal 

renoveres 

• Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil 

inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, 

miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en 

tiltaksliste og dokumentasjon. 

• krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 

• regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alternativt andre tiltak som gir samme 

effekt 

• regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg 

3. HVA KAN EN UTBYGGER GJØRE 

En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel 

fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. 

Kontakt med kommunen 

Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet 

energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og 

kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan 

kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / 

godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 

50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. 

Kontakte en energirådgiver 

En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage 

en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har ”Sentral 

godkjenning”, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En 

energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. 

Kontakte Enova SF 

Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på 

bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i 

første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall 

må kommunen stå som søker. 

Finne en samarbeidspartner 

Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral 

og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å ”selge” prosjektet til en 

profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til 

de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med 

større aktører som for eksempel Skagerak Varme, mens mindre prosjekter kan være best 

egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i 

Innovasjon Norge – ”Bondevarmeprogrammet”. 

46

4. KONSULENTER – ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER 

Nedenfor har vi listet opp noen rådgivere som har kompetanse på alternative 

energiløsninger. Listen er ikke utfyllende! 

4.1 Generelt 

Noen tradisjonelle VVS-konsulenter har kunnskap om alternativ energi og prosjektering. 

4.2 Konsulenter - lokale 

Norsk Enøk og Energi AS (Tidl. Perpetum / Enøksenteret) Tønsberg tlf 33 37 84 40 

Tradisjonell og fornybar energi. Utredninger, forprosjekt, rådgivning og detaljprosjektering. 

Varmeplaner, klima- og energiplaner. 

4.3 Konsulenter – dekker hele landet 

Sweco Grøner, Lysaker tlf 67 12 80 00 

Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 

Multiconsult AS, Oslo tlf 22 51 50 00 


Norconsult AS, Sandvik tlf 67 57 10 00 


Norsk Energi, Oslo tlf 22 06 18 66 


Energigården, Brandbu tlf 61 33 60 90 

Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger 

ENERCON AS, Nittedal tlf 67 07 05 94 

Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 

Siv. Kjell Gurigard, Lillehammer tlf 905 20 861 

Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 

Thermoconsult, Drammen tlf 32 21 90 50 

Varmepumper. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 

5. LEVERANDØRER – ALTERNATIV ENERGI 

Nedenfor er det listet en del leverandører som leverer løsninger for alternativ energi. Listen 

er ikke utfyllende! 

5.1 Generelt 

Stort sett alle rørleggerbedrifter leverer utstyr for energiproduksjon basert på alternativ energi 

i mindre skala. De som er angitt under leverer anlegg for større skala. 

5.2 Leverandører - lokale 

Skogenergi AS, Skien tlf 35 56 93 03 

Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler 

Hallenstvedt Import Salg, Andebu tlf 33 44 00 41 

Leverer kjelanlegg og utstyr for produksjon av bioenergi, samt ved, pellets, briketter og flis 

Bergsli AS, Skien tlf 35 50 35 00 


Fønhus Maskin AS, Larvik tlf 33 16 56 50 


47

Innkjøpsringen A/S, Tjodalyng tlf 33 19 95 53 


Biogas AS, Sandefjord tlf 33 48 21 60 

Biogassanlegg, utstyr for kraft-/ varmeproduksjon, små kjelanlegg 

Fønhus Maskin AS, Larvik tlf 33 16 56 50 


5.3 Leverandører – dekker hele landet 

Tangen Automasjon A/S, Vestfossen tlf 918 23 104 


Normann Etek AS, Oslo tlf 22 97 52 20 

Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi og varmepumper, samt ferdige varmesentraler 

SGP Biovarme AS, Sandvika tlf 67 52 21 50 


6. LEVERANDØRER – VARME BASERT PÅ ALTERNATIV ENERGI 

Nedenfor har vi listet en del leverandører som leverer ferdig varme basert på alternativ 

energi. De står for bygging og drift av varmesentral og fjernvarmenett. Listen er ikke 

utfyllende! 

Skagerak Varme, Porsgrunn tlf 35 93 50 00 

Bio Varme AS, Oslo tlf 22 31 49 60 

Skogenergi AS, Skien tlf 35 56 93 03 

Eiker BioEnergi AS, Hokksund tlf 907 51 987 / 918 23 104 

Statoil Norge AS, Hamar tlf 22 96 27 98 

7. STØRRE LEVERANDØRER – BIOENERGI 

Norpellets AS, Andebu tlf 33 44 25 00 

Produserer og leverer pellets og tørr flis (fra fabrikk) 

Løvenskiold – Fossum tlf 35 50 43 50 

Leverer briketter 

Bergene Holm AS, Larvik tlf 33 15 66 20 

Leverer flis av ulike kvaliteter (fra fabrikk) 

Statoil Norge AS, Hamar tlf 22 96 27 98 

Leverer pellets (fra fabrikk) 

Norsk Biobrensel AS, Åmli tlf 37 25 26 00 

Leverer briketter (fra fabrikk) 

Det er utover disse en rekke mindre, lokale leverandører av flis, pellets, briketter og ved. 

48

Lokal energiutredning for 2005 - Skagerak Energi AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?