Last ned Skagerak Energis årsrapport 2006 - Skagerak Energi AS

Hovedtall - Skagerak Energi KonsernEnhet 2006** 2005* 2004 2003 2002 2001Resultat:Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 2 662 210 1 903 064 1 937 358 1 852 257 1 981 368 1 738 683Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 2 603 145 1 865 616 1 865 552 1 782 781 1 921 641 1 633 399Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele 1.000 kr 1 814 914 1 106 918 1 158 525 955 323 1 195 217 868 727Driftsresultat Hele 1.000 kr 1 397 654 709 236 760 633 569 787 829 712 519 821Resultat før skatt Hele 1.000 kr 1 372 686 668 994 706 882 564 021 729 876 391 908Årsresultat Hele 1.000 kr 842 542 405 697 434 209 308 124 459 195 236 948Kontantstrøm:Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 1 542 611 890 653 856 271 892 101 980 057 755 150Utbytte for året til eier Hele 1.000 kr 3 894 999 217 000 154 000 230 000 230 000 45 445Likviditetsbeholdning Hele 1.000 kr 184 090 539 953 226 394 114 051 83 582 139 310Investeringer:Avskrivninger Hele 1.000 kr 417 260 397 682 397 892 385 536 365 505 348 906Vedlikeholdsinvesteringer Hele 1.000 kr 138 968 168 920 158 241 232 416 319 327 145 863Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele 1.000 kr 188 821 180 557 212 979 316 232 160 862 207 074Investeringer i eierandeler Hele 1.000 kr 28 540 47 870 81 915 2 762 51 182 41 658Skagerak skal væreden viktigste kilden til etpulserende og kraftfulltlokalsamfunn.Balanse 31.12:Eiendeler Hele 1.000 kr 9 992 008 10 197 934 10 107 391 10 175 794 10 311 684 9 870 992Egenkapital Hele 1.000 kr 3 811 137 7 841 341 7 630 020 7 407 532 7 500 443 7 271 248Rentebærende gjeld Hele 1.000 kr 3 206 509 917 590 1 114 537 1 460 482 1 308 457 1 068 783Sysselsatt kapital Hele 1.000 kr 7 407 328 8 042 474 8 371 534 8 613 097 8 667 963 8 411 900Anvendt kapital Hele 1.000 kr 7 570 502 8 140 610 8 447 427 8 695 694 8 703 060 8 484 997Nøkkeltall:Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 18,1 % 8,5 % 9,0 % 6,6 % 9,7 % 6,2 %Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 10,4 % 4,4 % 4,6 % 3,1 % 4,8 % 1,8 %Totalrentabilitet før skatt 3) % 14,2 % 7,2 % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 %Totalrentabilitet etter skatt 4) % 8,8 % 4,5 % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 %Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 23,6 % 8,8 % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 %Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 14,5 % 5,3 % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 %Driftsmargin 7) % 52,5 % 37,3 % 39,3 % 30,8 % 41,9 % 29,9 %EBITDA-margin 8) % 68,2 % 58,2 % 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 %Egenkapitalandel 9) % 38,1 % 76,9 % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 %Likviditetsgrad 1 10) 0,3 1,2 1,3 1,5 1,4 0,9Rentedekningsgrad 11) 21,3 14,1 10,7 8,2 10,9 4,7Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,5 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1Skatteprosent 13) % 38,6 % 39,4 % 38,6 % 45,4 % 37,1 % 39,5 %HMSÅrsverk 31.12 Antall 733 718 657 721 759 859Sykefravær % 4,5 % 4,2 % 4,7 % 4,4 % 4,8 % 4,6 %Skadefraværsfrekvens (H1) 1,5 4,2 4,8 1,5 2,7 9,6Skadefrekvens (H2) 9,5 14,1 12,7 5,9 6,9 15,8Alvorlige miljøbrudd 0 0 0 0 0 0Skagerak KraftOppnådd pris øre/kWh 38,59 23,37 24,63 32,59 22,30 18,76Oslopris øre/kWh 39,65 23,31 24,61 29,39 19,84 18,60Produksjon årsmiddel GWh 5 148 5 016 5 016 4 986 4 908 4 908Produksjon (etter pumping og tap) GWh 5 000 5 006 4 946 4 052 5 142 5 880Produksjon i % av årsmiddel % 97 % 100 % 98,6 % 81,3 % 104,8 % 119,8 %Installert ytelse MW 1 310 1 303 1 303 1 303 1 270 1 270Magasinbeholdning Twh 2,8 2,7 2,4 2,2 1,8 2,6Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 45 44 44 44 40 40Produksjonskostnad/kWh 8,05 7,84 7,91 8,37 7,63 7,45Mindreverdi forvaltning og sikringshandel Hele 1.000 kr 0 -43 162 -116 832 -252 810 -165 154 -160 535Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele 1.000 kr -273 608 -120 815 -127 800 -167 842 -101 820 -75 984Skagerak NettNettkapital Hele 1.000 kr 2 817 934 2 857 415 2 829 656 2 804 702 2 663 259 2 567 581Avkastning nettkapital % 6,3 % 6,1 % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 %Innteksramme Hele 1.000 kr 827 326 755 293 808 711 843 125 844 427 759 078Mer/Mindreinntekt pr. 31.12. Hele 1.000 kr -35 758 152 633 346 018 428 882 253 503 211 538Mer/mindreinntekt, årets endring Hele 1.000 kr 183 915 210 824 82 864 (175 379) (41 965) -Overføringsnett km 18 154 18 154 17 975 17 975 17 501 18 063Levert energi GWh 6 417 6 358 6 590 - - -Andel levert energi % 92,1 % 90,9 % 92,2 % - - -Antall nettkunder Antall 175 394 175 017 175 018 174 899 175 948 175 078InnholdSkagerak Energi................................... 4Skagerak Kraft.....................................12Skagerak Nett......................................20Forretningsutvikling............................ 28Årsberetning....................................... 34Årsregnskap........................................ 42English Summary................................. 721. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital)Sysselsatt kapital = Varige driftsm.+ imm. eiend.+ ford. + varer -avs. for forpl.-bet.bar skattannenrentefri gjeld+ avsatt ikke bet utbytte2. (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/Gjennomsn anvendt kapitalAnvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap3. ((Resultat før skatt + (finanskostnader))*100 / Gjennomsn. totalkapital4. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital5. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital6. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital* Skagerak Elektro er inkludert i tallene for 2005** Skagerak Varme og Energimåling er inkludert fra 01.01.067. (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter8. (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter9. (Egenkapital * 100) / Eiendeler10. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld11. (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk.- bet. bar skatt / Finanskostnader)12. Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital)13. Skattekostnader/Resultat før skatt

OrganisasjonStatkraft Holding66,62 %Skien kommune15,20 %Porsgrunn kommune14,80 %Bamble kommune3,38 %KonsernetSkagerak EnergiGeneralforsamlingStyreSkagerak EnergiSkagerak Energi er et stort konsern innen energiforsyning i Norge. Konsernet er enbetydelig kraftleverandør, en nettleverandør som sikrer strøm til 175 000 kunder,en viktig arbeidsgiver i sin region og en drivkraft for flere spennende satsinger iGrenland og Vestfold.Årsrapporten gir en status for Skagerak Energis virksomhet per 31.12.2006.Årsberetningen og årsregnskapet er de viktigste delene av rapporten, men denpresenterer også et utvalg av virksomhetens viktigste aktiviteter innenfor hvertforretningsområde.Skagerak Kraft ASSkagerak Nett ASForretningsutvikling•Småkraft AS 20 %•Nota AS 100 %•Skagerak Linjeteam AS 100 %•Skagerak Elektro AS 100 %•Fjordkraft AS 48 %•Telenor Cinclus AS 34 %• Skagerak Varme AS 100%•Energimåling AS 85 %•Norsk Enøk og Energi AS 16%•Miljøbil Grenland AS 67 %•Censitel AS 40 %•Energi og Miljøkapital AS 35 %•Naturgass Grenland AS 30 %•Vestfold Trafo Energi AS 34 %•Thermokraft AS 17 %06Skagerak Årsrapport 20063

Skagerak EnergiBader i utbytte fraSkagerak EnergiEierposten i Skagerak Energi har gjort kommunene Skien,Porsgrunn og Bamble i stand til å bygge skoler, sykehjem,kulturhus og idrettsanlegg uten store lån. I tillegg tilførerSkagerak arbeidsplasser og industriutvikling i Grenlandområdet.FRITIDSPARK AV UTBYTTEUtbytte fra Skagerak har gitt dissebadeenglene mulighet til å kose seg ibassenget i Skien fritidspark.ORDFØRER I:– Jeg tror folk oppfatter Skagerak som er solidbedrift og en ansvarlig samfunnsaktør, sier ordførerRolf-Erling Andersen i Skien.ORDFØRER II:– Skagerak oppfattes som en slags livsforsikringfra eierkommunene, sier ordfører Øystein Beyer iPorsgrunn.ORDFØRER III:– Skagerak er en del av identiteten vår, det erkjent og kjært, trygt og dyktig, sier ordfører AnneMargrete Blaker i Bamble.Eierne i Skagerak Energi vedtoki 2006 å ta ut fire milliarder avegenkapitalen i selskapet, penger somhadde «hopet seg opp» gjennom flereår med høye inntekter og nøkternutbyttepolitikk. Dette kom på toppen avdet ordinære utbyttet på 419 millionerkroner.En tredjedel av potten tilfaller de treeierkommunene Skien, Porsgrunn ogBamble, noe som trygger tjenestetilbudetog gir rom for nyinvesteringer andre norskekommuner bare kan drømme om.Så bra er økonomien at Skien-ordførerRolf-Erling Andersen (Ap) i mars 2007foreslo å dele ut 1000 kroner i utbytte tilhver hustand i kommunen.Bedre tjenestetilbud– Skien kommune har en reserve på énmilliard kroner. Bare renteinntektene gjøross i stand til å bruke 70 millioner kronerekstra årlig på tjenester og prosjekterdet ellers ikke hadde blitt noe av, sierAndersen.Han sikter blant annet til bygging av totrenye skoler og en fritidspark.I Porsgrunn kommune har politikernesatt av over 450 millioner kroner til nyttkulturhus, skole, sykehjem, utviklingav Campus Kjølnes og vedlikehold avoffentlige bygg.– Nå ser vi hvor stor nytte vi har aveierskapet vårt, sier Øystein Beyer (Ap)ordfører i Porsgrunn.Bamble kommune eier en betydeligmindre post i Skagerak, men nok til at detdrypper noen titalls millioner her og der.– Uten Skagerak hadde alle tjenestenevåre vært litt dårligere. Vi hadde blantannet hatt færre omsorgsplasser og mindrekulturbudsjett, fastslår ordfører AnneMargrete Blaker (Ap).Fra gatelys til milliarderI SKK-tiden ble kraft ansett som enoffentlig tjeneste, og kommunenes«utbytte» var begrenset til gratis gatelys. I2006 var driftsresultatet i Skagerak Energinesten 1,4 milliarder kroner. Ordførernemedgir at det tok tid før lokalpolitikerneinnså verdien av eierpostene sine.Det er ingen spøk å være kommunalbørsspekulant heller. Da Statkraft kjøpteseg opp i Skagerak i 2001, fikk de treeierkommunene ut 1,47 milliarder kronersom ble satt i fond. Kort tid etter stupteaksjekursene, og debatten gikk høyt omkommunene overhodet burde utsette segfor en slik risiko.– Heldigvis valgte vi å sitte stille, og nåhar verdien av fondet vårt i Porsgrunnvokst fra 670 til 840 millioner kroner,forteller Beyer.De tre kommunene er blitt flinke til åsamarbeide om forvaltningen av Skagerakgullet,blant annet ved å innhenteekspertise fra meglerhus og advokater.Forvaltningen er forankret i en felleseierskapsmelding som revideres hverkommunestyreperiode.– Vi har skjønt at tredjedelen vår er mestverdt når vi holder sammen, konkludererBeyer.«Lokal livsforsikring»Skagerak Energi har røtter tilbake til 1912,og ordførerne mener selskapet fortsatt stårsterkt i folks bevissthet.– Skagerak oppfattes som en slagslivsforsikring for eierkommunene oginnbyggerne. Det refereres stadig tilselskapet når det er behov for bedre veier,nye sykehjemsplasser, arbeidsplasser ogliknende, sier Beyer.– Selskapet er en del av identitetenvår, det er kjent og kjært, trygt og dyktig,mener Blaker.Ved siden av det direkte økonomiskeutkommet av energivirksomheten, erSkagerak med på å trekke industriellkompetanse til Grenlands-området.Satsing på teknologi, samarbeid medhøyskolemiljøet og lokalt næringsliv gjørdet lettere å holde på unge talenter somvokser opp i regionen.– Jeg tror folk flest oppfatter selskapetsom en solid bedrift og en ansvarligsamfunnsaktør, sier Andersen.Ordførerne berømmer også majoritetseierStatkraft for godt samarbeid og lydhørhetoverfor lokale interesser.Tilbake til kommuneneUtbyttet til de tre Grenland-kommunenehar økt i takt med strømprisene. Er detikke et tankekors at kommunen skal hagigantinntekter av å selge strøm til sineegne innbyggere?– Jeg tror folk flest forstår at strømer blitt en handelsvare. Det er ikke barestrømprisene som øker, også bil og bolig erblitt dyrere. Hvis ikke vi hadde eid aksjenei Skagerak Energi, hadde noen andre gjortdet. Da er det bedre at overskuddet tilfallerkommunene, mener Blaker.Men hva ville hun gjort om hun fikkvære konsernsjef i Skagerak Energi for éndag?– Da ville jeg satset videre på gasskraftog bredbånd, sier Blaker.– Mens jeg ville engasjert meg endasterkere i å få universitet til Grenland, blantannet ved å opprette et universitetsfond,tilføyer Beyer.Som for øvrig er godt fornøyd med denmannen som står ved roret i dag.Skagerak Årsrapport 200610 11

SkagerakKraft“ Vi nådde en milepæl i 2006 da vileverte inn konsesjonsøknaden forgasskraftverket på Herøya ”Finn Werner Bekken, energidirektørSkagerak Kraft AS er et heleid datterselskapav Skagerak Energi AS, og er ansvarlig forSkagerak Energis produksjonsvirksomhet.Årsproduksjonen i 2006 var 5 TWh, som er4,1 prosent av Norges produksjon av kraft.Skagerak Årsrapport 200612 13

Skagerak KraftVerdens behov for elektrisk energi øker irekordfart, særlig i Kina og India. Bare i Kinasettes det i drift et nytt kullfyrt kraftverk hver uke.Økende økonomisk vekst krever elektrisk energi tilproduksjon av varer og tjenester, som igjen krevermer energi til drift av alle mulige goder som kjøleskap,flatskjermer, kjøpesentre osv. Klimaeffekten av deøkte utslippene, i form av høyere temperatur, skaperigjen behov for mer energi til kjøling i store deler avverden. Dette er en viktig driver bak forbruksveksten ielektrisk energi i befolkningstette områder. Så vel USAsom Europa har en aldrende elektrisk infrastruktur,som vil kreve store reinvesteringer for å opprettholdeleveringssikkerheten et moderne samfunn er avhengigav. Sammen med utbyggingen i Kina, India og øvrigeland med høy økonomisk vekst fører dette til svært høykapasitetsutnyttelse i leverandørindustrien og stigendepriser på alt fra råvarer til komponenter og tjenestersom brukes i elektrisk infrastruktur.Norden og kraftpriserNorge har overføringsledninger som forbinder vårtkraftsystem med Sverige, Finland og Danmark.Norden er et av få steder i verden som har etvelfungerende flernasjonalt marked for elektriskkraft. Ingen land tjener mer på dette enn Norge.Med en innenlandsk kraftproduksjon som i praksiser helt avhengig av nedbør, har vi enkelte våte årstore overskudd som vi kan selge til gode priser tilvåre naboland. Andre år er tørre, og vi kan da kjøpeenergi vi trenger fra land som kan øke produksjonenfra kull, gass- eller kjernekraftverk. 2006 har i detteperspektivet vært både typisk og svært spesielt.Blant annet på grunn av alvorlige feil i flere svenskeatomkraftverk oppsto en mangelsituasjon i Norden,som drev prisene på kraft oppover. Norge benyttetreservene i magasinene til å hjelpe våre svenskenaboer med strøm i denne perioden. Samtidig inntraffen langvarig svikt i nedbøren i Norge som bidro til åpresse prisene ytterligere opp. En periode på høstenvar det stor bekymring i offentligheten for en muligmangelsituasjon i 2007 (”strømkrisen”). Utover høstenkom imidlertid svenske atomkraftverk i drift igjen,Norge begynte å importere strøm og i tillegg øktenedbøren. Kraftsituasjon og priser normaliserte seg,og som nasjon har vi tjent godt på å selge og kjøpestrøm, selv om nettoeksport har vært ubetydelig.Temperaturer og nedbør de siste to månedene i2006 var høyere enn noen tidligere registreringtilbake til 1930, og er en vesentlig forklaring på atprisene på slutten av året ble svært mye lavere enngjennomsnittsprisen for 2006.UtslippskvoterSom en del av forberedelsene til å gjennomføremålsettingen om reduserte utslipp av klimagasser, erdet etablert et system for handel med utslippskvoteri EU. Kraftproduksjon i Europa står for den størsteandelen av utslippene, og må kjøpe kvoter for den delav utslippene som overstiger tildelingen av gratiskvoter.Vinteren 2006 var kvoteprisene betydelig og bidro til atkraftprisene lå på et høyt nivå i Europa og Norden. Pågrunn av fellesmarkedet i Norden blir prisen på strømfra norske vannkraftverk like høy selv om disse ikkeslipper ut CO 2. I mai kollapset imidlertid kvoteprisenefordi landene i EU hadde tildelt altfor høye gratiskvotertil kraftprodusentene. Kvoteprisene ble liggende på etlavt nivå, og bidro resten av året i liten grad til økning ikraftprisene.Produksjon og forbruk i NorgeI 2006 var vannkraftproduksjonen på 121,1 TWh. Detteer nær midlere produksjonsevne, men ca. 17 TWhlavere enn i 2005. I Norge stiger strømforbruket medom lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm tilca. 50 000 hustander. Økt folketall er den viktigsteårsaken ved siden av økt økonomisk aktivitet ogvelstand. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) viser at forbruket i alminnelig forsyningvar på 88,4 TWh i 2006, med korrigering fortemperaturforskjeller. Det innenlandske totalforbruketi 2006 var på 122,0 TWh, som er 4,0 TWh, eller 3,2prosent lavere enn i 2005.ProduksjonsvirksomhetenSkagerak Kraft AS er et heleid datterselskap avSkagerak Energi AS, og er ansvarlig for SkagerakEnergis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i2006 var 4971 GWh, mot 5006 GWh i 2005. Dette er4,1 prosent av samlet produksjon i Norge. Selskapethar i dag 45 hel- eller deleide kraftverk fordelt på åttefylker i Sør-Norge.Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap, med enegenkapital på 1.713 millioner kroner etter et eieruttakpå 2.600 millioner kroner i 2006. Totalkapital i selskapeter på 5.537 millioner kroner. Selskapet hadde 92ansatte fordelt på 84 årsverk pr. 31.12.2006. Selskapetsledelse sitter i Porsgrunn. Skagerak Kraft skal være enregional eier og driver av kraftverk, og ambisjonen erå vokse innenfor dette feltet. Driften av kraftverkeneoptimaliseres kontinuerlig i samarbeid med blant andreStatkraft og Vannkraft Øst.Ny vannkraft og større rehabiliteringerI 2006 ble Grunnåi kraftverk i Seljord kommune satti drift. Anlegget har en årsproduksjon på 54 GWh ogSkageraks eierandel er 55 prosent. I Kragerøvassdragetpågår for tiden bygging av nytt Vafoss kraftverk.Anlegget erstatter den gamle stasjonen fra 1920, ogårsproduksjonen i den nye stasjonen vil øke med 11GWh til 25,5 GWh. I Tinnelven pågår ombygging avGrønvollfoss kraftverk fra 1933. Her vil nye turbiner oggeneratorer øke årsproduksjonen med 15 GWh til 175GWh.Det arbeides også med små og store prosjekteri vassdrag hvor Skagerak allerede har betydeligproduksjon. Det største prosjektet er Sauland kraftverkmed en årsproduksjon på 207 GWh. Her samarbeidervi også med Notodden kommune og Tinfos AS. I 2006er det søkt om fritak fra samla plan, som er første skritti den omfattende prosessen som kreves ved størrevannkraftutbygginger.Gasskraftverk og gassrørSiden 2003 har Skagerak Kraft arbeidet med planer ombygging av et gasskraftverk i Grenlandsområdet. Enmilepæl ble nådd i 2006 ved at konsesjonssøknadenfor kraftverket ble levert. Det er foretatt utredningervedrørende synergier med Herøya Industripark og Yara. Det er ogsåarbeidet med planer om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold isamarbeid med Fortum Power and Heat og Østfold Energi. Forhåndsmeldingfor dette prosjektet ble levert i desember. Begge prosjektene planlegges medCO 2-fangst, og Skagerak har deltatt i Aker-Kværner prosjektet ”Just Catch”,som har som mål å redusere kostnadene knyttet til CO 2-fangst.I 2006 er planene for gassrøret mellom Kårstø og Østlandet kommet etgodt stykke nærmere realisering. Planene omfatter også en forlengelsetil Vest-Sverige og Danmark. Forstudien som Gassco la frem på høstenkonkluderte med at de tekniske og økonomiske forutsetningene for årealisere prosjektet er tilstede. Gassco har også arbeidet med et avtaleverksom legger rammene for finansiering av røret og transport av gass. Flereinteressenter har tilkjennegitt vilje til å finansiere deler av røret, ogSkagerak Energi er klar til å undertegne en intensjonsavtale om inntil 20prosent eierandel. Så langt er det også kartlagt kjøpere av gass for ca. 40prosent av kapasiteten i røret.Samarbeid med StatkraftI løpet av 2006 har Skagerak Kraft og Statkraft utdypet sitt samarbeid.Driftssentralfunksjonen for Skageraks kraftverk er flyttet til Statkraftssentral på Dalen, og driftsamarbeidet i Uvdal og Øst-Telemark er videreført.Oppbygging av et felles kompetansesenter for kraftverksrelaterteingeniørtjenester i Porsgrunn pågår. Samarbeid om markedsanalyser og salgav porteføljetjenester til eksterne er også videreutviklet.RekordresultatSelskapets driftsresultat ble 1.262 millioner kroner av en samlet nettodriftsinntekt på 1.675 millioner kroner for året 2006. Driftsresultatet er646 millioner kroner bedre enn tilsvarende for 2005, og fremkommersom et resultat av høye kraftpriser, god vanndisponering og vellykketprissikringsstrategi.Skattekostnaden for 2006 utgjorde 502 millioner kroner og årsoverskuddetetter skatt ble 761 millioner kroner. Årets resultat er det beste i selskapetshistorie.Stort behov for kraft i NorgeEn rapport fra Statnett viser at det er forventet underskudd på krafti Norge i tiden fremover. Et eventuelt gasskraftverk på Herøya kanbidra til å løse dette problemet.I normalår og tørrår må Norge importere strømfra utlandet. I et år med normal nedbør harNorge et kraftunderskudd på 7 TWh. Dettetilvarer omtrent det årlige forbruket for 350 000husstander – eller i underkant av kapasiteten tildet planlagte gasskraftverket på Herøya.I rapporten “Synergier mellom gass ogkraft i Midt-Norge og på Østlandet” fraStatnett i desember 2005 går det fram atoslofjordområdet har liten egenproduksjon avkraft, høyt kraftforbruk og kontinuerlig behovfor import av kraft fra Sverige. Det forventesogså underskudd på kraft i Norge i tidenframover. På sikt vil østlandsområdetbli mer sårbart for driftsforstyrrelser,og ny kraftledning fra Vestlandeteller ny produksjon i områdetvil være nødvendig for å bedreforsyningssikkerheten.Rapporten fra Statnett viser atetablering av et gasskraftverki Grenland vil gjøre en nykraftledning fra Vestlandet tilØstlandet overflødig, og dessuten gi lavereinvesteringskostnader og større tapsbesparelser.VENTER PÅ GASSKRAFT:Skagerak planlegger bygging av gasskraftverk på Herøya,og utreder nå synergier med bl.a. Yara.Skagerak Årsrapport 200614 15

Skagerak KraftVerdens førsteFULL GASS PÅ HERØYA: Skagerak Energiplanlegger et miljøvennlig gasskraftverk påHerøya utenfor Porsgrunn.konsesjonsøknad forCO 2 -fritt gasskraftverkSkagerak Energi planlegger å bygge et miljøvennlig gasskraftverk på Herøya utenforPorsgrunn. Første trinn av kraftverket kan være i drift fra 2010, og fullt utbygd vilkraftverket forsyne opptil 400 000 husstander med strøm.I slutten av juni 2006 blekonsesjonssøknaden oversendtNorges vassdrags- og energidirektorat(NVE). Utredningene har vist atgasskraftverket ikke vil gi skadeligeeffekter på helse eller miljø.– Så vidt vi vet er dette det førstefullskala gasskraftverket med CO 2-fangsti verden som søker konsesjon. SkagerakEnergi gikk tidlig ut og flagget interessefor CO 2-rensing, og har ledet an i Norgenår det gjelder å være tydelig på atdette er noe en ønsker å gjøre, ikkenoe en tvinges til av myndighetene.Skagerak skal ha stor honnør for at desøker konsesjon med CO 2-rensing, sierEinar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO– Zero Emission Resource Organisation.Tidenes miljøtiltakGasskraftverket på Herøya vil haet tilhørende anlegg for fangst avklimagassen karbondioksid (CO 2) frakraftverket. CO 2er i seg selv ikkehelseskadelig, men økte mengderklimagass i atmosfæren kan føre til øktgjennomsnittstemperatur og endring avklimaforholdene på jorda.– Å rense så store volum naturgassfor CO 2som Skagerak skal gjøre,har en betydelig egenverdi. Itillegg muliggjør CO 2-rensing avgasskraftverket at store utslippskilderi Grenland også kan renses. Om et sliktprosjekt blir gjennomført, kan CO 2-mengder tilsvarende hele den norskepersonbilparken bli fjernet.TIDENES MILJØTILTAK: EinarHåndlykken i miljøstiftelsenZERO mener Skageraks planerom gasskraftverk kan blitidenes miljøtiltak i Norge.Dette vil i tilfelle bli tidenes miljøtiltak iNorge, understreker Håndlykken.CO 2kan brukes som trykkstøtte forøkt oljeproduksjon på norsk sokkel.Gassen pumpes ned i oljebrønner for åøke trykket og presse mer olje opp. Idag brukes store mengder sjøvann ognaturgass til dette formålet. Bruk avCO 2til oljeutvinning representerer enbetydelig økonomisk verdi.Skagerak Årsrapport 200616 17

Skagerak Kraft– Ei utbyggingså skånsam somden kan gjerastSkagerak Energis nye Grunnåi kraftverk i Seljord i Telemark har enårsproduksjon tilsvarende forbruket til godt og vel 2000 husstander,og det med kun moderate landskapsmessige inngrep.– Ei utbygging så skånsam som denkan gjerast. Dette er ein gledensdag for meg som har fylgt arbeidet medå få konsesjonane på plass sidan 1984, saordfører John Kleivstaul i Seljord til avisaVarden på åpningsdagen 12. mai 2006.Rent kraftverkGrunnåi er en skånsom utbygging, hvorselve stasjonen er plassert 400 meter innei fjellet og skjemmende kraftlinjer ikkeer å se. Elvestrekningen som utnyttesligger svært utilgjengelig til, og med eninntaksdam som fylles i løpet av barenoen timer er reguleringsgraden så lav atGrunnåi regnes som et rent elvekraftverk.Vassdraget ligger hovedsakelig i Seljordkommune i Telemark, og er en del avSkiensvassdraget. Grunnåi har sitt utspringi Slåkåvatn på Lifjell og har sitt utløp iVallaråi i Flatdal. Tilsiget til vassdragetkommer fra Lifjellområdet mot sørøst,og det totale nedslagsfeltet er på 64,5kvadratkilometer.Kraftverket utnytter fallet i det vel 2kilometer lange Grisejuvet, hvor vannetblir ledet inn i fjellet. På toppen er detbygget en 10 meter høy og 30 meter langbetongdam, hvor ca. 20 dekar skogsmarker satt under vann.Produserer for 2000 husstanderKraftproduksjonen er beregnet til 54GWh i året, noe som tilsvarer forbruket tilgodt og vel 2000 husstander. Grunnåi vilbli betjent av Sundsbarm kraftverk, somligger ca. 3 kilometer nærmere Seljordsentrum.Skagerak Energi, gjennom det heleidedatterselskapet Skagerak Kraft, hartilsammen 45 hel- og deleide kraftverki 7 fylker i Sør-Norge. Den samledeårsproduksjonen er på ca. 5 TWh,tilsvarende det årlige kraftforbruket til omlag 250 000 norske husholdninger.ÅPNINGSDAGEN:Ordfører John Kleivstaul i Seljord (t.h.) og tidl.energidirektør Karsten Fretheim i SkagerakKraft på åpningsdagen.Skagerak Årsrapport 200618 19

SkagerakNettSkagerak Nett er et heleid datterselskap avSkagerak Energi AS. Selskapet har ansvarfor konsernets distribusjon av elektrisitet.Virksomheten har områdekonsesjon for heleVestfold, samt de fire Grenlands-kommuneneSkien, Porsgrunn, Bamble og Siljan.“ Vårt mål er å være et av landetsmest veldrevne nettselskaper, og vihar allerede leveringskvalitet bedreenn landsgjennomsnittet “Kjetil Mikelborg, nettdirektørSkagerak Årsrapport 200620 21

Skagerak NettSkagerak Nett eier og drifter rundt 90prosent av alt regionalnett i Vestfold ogTelemark.Selskapet prosjekterer, bygger, vedlikeholderog drifter luftlinjer, kabelnett og tilhørendeinstallasjoner på lavspent- og høyspentnivå,fra 230/400V og opp til 132 kV. Skagerak Netthar ca 175 000 kunder og selskapets nett har entotalstrekning på rundt 17 500 km. Transportertenergi i 2006 endte på 6538 GWh, en nedgang på3,5 prosent fra året før. Skagerak Nett hadde 326ansatte pr 31.12.2006 og har sitt hovedkontor påKullerød i Sandefjord, med avdelinger i Tønsberg,Larvik, Porsgrunn og Skien.Skagerak Nett har monopol på overføring av strøminnenfor sitt konsesjonsområde og er underlagtmyndighetenes monopolkontroll. Dette betyr atdet er myndighetene ved NVE som bestemmerhvor mye inntekter selskapet skal ha og dermedhvilke tariffer forbrukerne i vårt område skalfaktureres. I løpet av 2006 har selskapet tatt igjentidligere for lite fakturerte inntekter, noe somga grunnlag for å senke tariffene for alminneligehusholdninger og mindre næringsvirksomhetermed 7,5 prosent for året 2007.Skagerak Netts mål er å bli et av landetsmest veldrevne nettselskaper både tekniskog administrativt. Selskapet har alleredenådd noen av sine delmål, blant annetved at leveringskvaliteten er bedre ennlandsgjennomsnittet. Gode økonomiske resultateri form av effektiv ressursbruk er også nødvendig,og vil være i fokus i årene framover for å sikre atselskapet er i stand til å opprettholde et forsvarlignivå på drift og investeringer i en moderne ogsikker nettinfrastruktur.170 millioner i investeringerSkagerak Nett investerte for 170 millioner kroneri 2006. Dette fordeler seg med henholdsvis59 millioner kroner på reinvesteringer og 111millioner kroner på nyinvesteringer. De størstepostene gjelder investeringer i oppgraderingerav eksisterende transformatorstasjoner oginvesteringer i helt nye transformatorstasjoner.De siste årene har selskapet investert sværtstore summer i nettet i Vestfold og Telemark.Til sammen er det brukt 1,5 milliarder kronerfor å øke leveringssikkerheten og oppgraderenettinfrastrukturen til en moderne standardsom kan gi grunnlag for effektiv drift. På detteområdet har selskapet ikke fulgt trenden ellersi nettsektoren i Norge, og vi er nå i en fasehvor selskapet kan redusere investeringer iårene framover, i motsetning til mange andrenettselskaper som må øke sine investeringer. ForSkagerak Nett er dette gunstig, da vi oppleverhøykonjunktur og svært høye priser på materiellog entreprenørarbeid.Fokusområder i 2006Skagerak Nett har i 2006 fokusert på åeffektivisere sin organisasjon og det ergjennomført et omstillingsprosjekt som harredusert antall ansatte med 76 i løpet av 2006.Fra 2001 og fram til 2006 har selskapet redusertantall ansatte fra 620 til 320, til tross for atselskapet i hovedsak bruker egne ansatte tildrifting og bygging av nettet.For å kunne forvalte en svært viktig ogverdifull infrastruktur har selskapet ogsåbrukt mye ressurser på å videreutvikle sittnettinformasjonssystem. Dette danner grunnlagfor mer effektiv driftsstyring, vedlikehold ogprosjektering. I tillegg har selskapet fokusertpå å gjennomføre såkalte LCC (Life Cost Cycle)-analyser for nettinfrastrukturen. Dette skaldanne grunnlag for bedre beslutninger knyttet tilnår selskapet må reinvestere i nettet.Avkastning på 6,3 prosentSkagerak Nett AS hadde netto driftsinntekter på794 millioner kroner i 2006, mot 780 millionerkroner i 2005. Driftskostnadene ble gjennomeffektivisering redusert med 23 millioner kroner,til 584 millioner kroner i 2006. Driftsresultatetfor virksomheten økte med fire millioner kronerfra 2005 til 177 millioner kroner i 2006. SkagerakNett hadde ved utløpet av året en nettkapital på2 818 millioner kroner, og avkastningen på dennevar 6,3 prosent.ServiceinnstiltFornøyde kunder har høy prioritet i SkagerakNett, og selskapet jobber kontinuerlig med åfinne gode løsninger for sine kunder.Ny inntektsregulering fra 2007Før nyttår kom NVE med sin nye modell forinntektsrammer gjeldende fra 2007. Måleter som før, at inntektsrammen over tid skaldekke kostnadene ved drift og avskrivningav nettet, samt gi en rimelig avkastning påinvestert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse ogutvikling av nettet. Bakgrunnen for at prinsippetmed inntektsrammer ble innført i 1997, varet ønske om å stimulere til effektiviseringav nettselskapene. Inntektsrammene skulleda sørge for høyere avkastning til de someffektiviserte. Samtidig fikk kundene en delav effektiviseringen i form av redusert nettleiegjennom at inntektsrammene hvert år bleredusert med et effektivitetskrav. Hele veien harinntektsrammene blitt fastsatt ut fra selskapenesregnskapstall og effektivitetskravene beregnetmed en såkalt DEA-modell.NVEs nye modell innebærer betydelige endringer,men bygger likevel på gammel tankegang.Inntektsrammene fastsettes ut fra regnskapstall,og effektivitet beregnes med DEA-modellen.Bransjen har akseptert den nye prinsippmodellen,men er svært kritisk til at DEA blir brukt tilnormeringen, fordi den mener regnskapstallikke kan brukes til å sammenligne selskapeneseffektivitet, og at selskapene har sågrunnleggende forskjellig kostnadsstrukturat det er umulig å sammenligne selskapeneseffektivitet fra år til år.Skagerak Nett har bidratt i utredningenav en alternativ modell for beregning avkostnadsnorm. SINTEF har skrevet en rapportsom konkluderer med at DEA bør erstattesav en modell av denne typen som baserer segpå å definere sammenlignbart oppgavevolumselskapene imellom, og deretter fordelesum inntektsramme ut fra andel av samletoppgavevolum. Skagerak Nett vil i tiden framoverjobbe aktivt for å få en alternativ modell på plassså snart som mulig, og helst før 2010.AVBRUDDSTATISTIKK FOR 20062006 2005Antall rapporteringspunkt 7 119 7 120Levert energi (MWh) 6 551 250 6 447 238Antall avbrudd 15 169 13 697Varighet (timer) 13 244 17 387ILE (MWh) 497,327 582,7Antall avbrudd/rap.pkt 2,13 1,92Varighet/rap.pkt (timer) 1,86 2,44Varighet/avbrudd (timer) 0,87 1,27ILE/LE 0,000076 0,000090Nettets oppetid 99,979 % 99,972 %NETTLEVERANDØR:Skagerak Nett transporterer strøm til både privatehusholdninger og næringsliv i Vestfold og Grenland.Skagerak Årsrapport 200622 23

Skagerak NettEl-sikkerheti støtetÅrlig besøker over 8000skoleelever Skagerak Energi. Derlærer de å bruke elektrisk utstyrpå en sikrere måte. Brannvesenetskryter av Skageraks innsats forel-sikkerhet.– Noen som har lyst til å prøve å få strøm gjennom kroppen, spøren entusiastisk Torleif Lunga.Det er tirsdag morgen i undervisningsrommet hos SkagerakEnergi. 22 niendeklassinger er kommet med buss fra Langesundskole i Bamble for å få opplæring i kraftforsyning og el-sikkerhet.De tøffeste guttene blir brått musestille. Tanken på å få kroppenkoblet til strømnettet frister ikke.– Det er ikke dødelig, altså, forsikrer Lunga.Etter at læreren har meldt seg, strekker også Birthe Roangarmen nølende i været. Så har vi i det minste to frivillige. Menførst skal det handle om krafthistorie og høyspentledninger.Følger strømmenHvert år kommer 340 skoleklasser på besøk tilSkagerak i Porsgrunn, Larvik, Sandefjord og Tønsberg.Undervisningsopplegget er tilpasset læreplanen og består av treskoletimer i 6. klasse og 9. klasse, samt egne arbeidshefter. Deeldste elevene skal gjennom temaene energi,STRØMUNDERVISNING:Torleif Lunga i Skagerak Energi underviserårlig 340 skoleklasser i el-sikkerhet.Skagerak Årsrapport 200624 25

Skagerak Nettel-sikkerhet og enøk/miljø.– Dette gjør vi for å lære elevene åomgås strøm med forsiktighet, men ogsåfor at de skal bli kjent med sitt lokalekraftselskap, forteller Lunga.I første time får elevene blant annet viteat det går hele 420 000 volt gjennomhøyspentkablene ut fra kraftverket, forat ikke spenningstapet skal bli for stortpå den lange veien ut til forbrukerne.Underveis transformeres strømmen flereganger, før den ender opp som 230 volt iveggen hjemme i Langesund.Trafo-tagging– Er det mange av dere som har klatretpå taket av en trafostasjon?Halve klassen rekker opp hånda.– Dere har kanskje sett at det står«Høyspenning livsfare» utenpå? Jeg kanberolige dere med at det hadde værtpiggtråd rundt hvis det var farlig å berøreboksen. Men dere må aldri prøve å åpneden, formaner Lunga.Det hører heldigvis til sjeldenheteneat barn og unge blir skadet i berøringmed strøm. Derimot er det et evigproblem at strømboksene blir skadet avunge taggere. Hvert år bruker Skageraktitusenvis av kroner på å fjerne taggingpå trafostasjoner, ofte etter klage franaboene.– Dette er penger vi kunne bruktpå å utbedre nettet, for eksempel tilLangesund, påpeker Lunga.Den rike verdenElevene får vite at Norge er verdenssjette største produsent av vannkraft.De fjelløse danskene, derimot, harbare et bittelite vannkraftverk, mener til gjengjeld store på kullkraft. Ogmens Sverige bygger ned kjernekraftensin, planlegger Finland flere nyekjernekraftverk.– En fjerdedel av verdens befolkningsom bruker tre fjerdedeler av verdensenergiproduksjon. Er det rettferdig, spørLunga.– Ja, svarer en av gutta med et bredtglis.– Ok, da skal vi teste det ut etterpåved at du får én bolle og de andre fårtre, humrer Lunga, mens gliset på nestbakerste rad stivner.Litt oppdragende samfunnsfag er detogså plass til i fysikktimen.I neste time får elevene prøve seg somelektrikere. De skal montere et støpselpå en skjøteledning. For mange er detførste gang de skrur sammen noe somhelst – dagens mobiltelefoner og pc-erinviterer ikke akkurat til eksperimenter.Etter monteringsjobben får eleveneteste at det faktisk går strøm gjennomledningen.ForebyggendeEtter boller og brus, står el-sikkerhetpå timeplanen. Elevene får se en filmom forebygging og slukking av brann.Torleif Lunga viser fram apparater somhar smeltet eller tatt fyr av seg selv. Hanminner alle om å trekke ut kontakten påkaffetrakteren og skru av tv-en helt, ikkebare med fjernkontrollen.Brann påfører enkeltpersoner ogfamilier store tap og lidelser, og kostersamfunnet milliarder hvert år. OmSkageraks undervisningsopplegg kanbidra til å unngå én eneste brann, er detantagelig verdt innsatsen.Brannvesenet roserSkageraks arbeidBrannvesenet i Porsgrunn berømmerSkagerak Energi for selskapetsundervisningsopplegg i el-sikkerhet.– 40 prosent av brannene i Norgeoppstår i elektrisk utstyr, ofte grunnetfeil bruk. Derfor er denne undervisningenveldig viktig, sier brannmester Mari Bjørgeved forebyggende avdeling i Porsgrunnbrannvesen.Hun mener det er positivt at elevene får den første dosen i 6. klasse, nårmange begynner å være en del alene hjemme. Når de kommer tilbake og fårfrisket opp kunnskapen i 9. klasse, er det mye som fortsatt sitter.– Mange elever tar med seg kunnskapen hjem, og er flinke til å «oppdra»sine egne foreldre, forteller Bjørge. Hun roser Skagerak Energi for å tilby etsystematisk undervisningsopplegg for skoleelevene.Hva synes du om besøkethos Skagerak?Liv Marit Hafredal Tvervik– Gøy at vi fikk gjøre noe selv.Jeg visste at det er farlig å puttefingrene i kontakten, men nå harjeg også lært at det er farlig åtørrkoke gryter også.Susanne Heibø– En kjempebra dag! Viktig å lærehva vi skal gjøre hvis noen fårstrøm gjennom kroppen. Det vargøy å montere kontakten, menjeg tror ikke jeg skal bli elektrikerlikevel.Simen Tobias S. Stalder– Jeg synes det var et fintundervisningsopplegg. Moro ågjøre noe praktisk, og spennendeå lære hvordan elektriske tingfungerer. Nå kan jeg skifte sikringselv hjemme.FULL KONSENTRASJON:Birthe Roang fikk prøve seg som elektrikerog forsøker her å montere et støpsel på enskjøteledning.Skagerak Årsrapport 200626 27

ForretningsutviklingI 2005 opprettet Skagerak Energivirksomhetsområdet Forretningsutvikling.Skagerak Forretningsutvikling engasjererseg i investeringer i ny virksomhet ogrestruktureringer hvor Skagerak-konsernet harindustriell kompetanse og komparative fortrinn.“ Forretningsutvikling skal være et vesentligvirkemiddel for realisering av vår visjon om å væreet regionalt kraftsenter for næringsutvikling”Nils Arne Bakke, konserndirektørSkagerak Årsrapport 200628 29

ForretningsutviklingSkagerak Forretningsutvikling er et egetresultatområde med resultatansvar på linjemed Skagerak Kraft og Skagerak Nett. SkagerakForretningsutvikling arbeider etter følgendeoverordnede mål og strategier:• Skagerak Forretningsutvikling skal bidra tilverdiutvikling for eiere og ansatte gjennom aktivtlederskap i forhold til industrielle prosjekter,nyetablerte virksomheter, virksomheter utskiltfra eksisterende kjernevirksomhet, samtgjennom oppkjøp, salg, fusjoner og fisjoner.Skagerak Forretningsutvikling vil bidra aktivt tilrestruktureringer innen bransjen og selskapetskjerneområder, der det er strategisk riktig.• Skagerak Forretningsutvikling investerer primært iprosjekter og selskaper med langsiktig tilhørighettil kjernevirksomheten. Men det investeres også iengasjementer hvor Skagerak-konsernet kan gi etindustrielt bidrag i en begrenset periode, men hvordet på lengre sikt kan være riktigere med andreeiere.• Skagerak Forretningsutvikling utøver lederskapgjennom prosjektledelse i større initiativ ogstyredeltakelse i selskapene de er engasjert i, ogutøver i tillegg en aktiv rolle som coach for ledelseni selskapene og er en aktiv bidragsyter i utviklingenav selskapene (inkludert produktutvikling,salgsaktiviteter, fusjoner, oppkjøp etc.).Tilnærmingen er basert på ”hands-on” lederskap,langsiktighet og industriell tenkning.• Skagerak Forretningsutvikling er ikke etinvesteringsfond eller ventureselskap. Dennetype verktøy kan være egnede virkemidler i noensammenhenger, og Skagerak Forretningsutvikling erderfor bl.a. engasjert som største aksjonær med 35prosents eierandel i Energi- og Miljøkapital AS.• Den store bredden i engasjementene gjør atavkastningskravene fastlegges prosjektavhengig.Utøvelse av forretningsutvikling etter Skagerakmodellener krevende og stiller betydelige kravtil riktig ledelse, organisering og kompetansefor å lykkes. Samtidig viser erfaringer fra andreorganisasjoner at tilsvarende tilnærminger har vært etkraftfullt virkemiddel for verdiskapning.Hovedaktiviteter i 2006Skagerak Forretningsutvikling har organisert satsingeninnen fire strategiske områder:• Sluttbruker• Nisjer innen energisektoren• Regional infrastruktur og ny energi• Entreprenør og installasjonHovedaktiviteter innen hvert område er beskrevetnedenfor.I tillegg er selskapet engasjert gjennom venturefondetEnergi- og Miljøkapital, som potensielt er investert ialle disse områdene.Videre har Forretningsutvikling hatt ansvaretfor konsernets engasjement i Statkraftalliansensinnovasjonssamarbeid INNOSA. Dette samarbeidetomfatter blant annet en rekke FoU- ogsåkornaktiviteter innen de fire områdene, samt kursogannen opplæringsvirksomhet i innovasjon.SluttbrukerSkageraks deleide selskap, Fjordkraft (48 %), erselskapets virkemiddel for salg av strøm til forbrukerog bedriftsmarkedet. Fjordkraft er Norges neststørste kraftomsetningsselskap med ca. 325 000kunder. Selskapet hadde i 2006 et godt år med etresultat på 59 millioner kroner etter skatt. Dettegir en fortjenestemargin på ca. 130 kroner perkunde. Prissammenlikninger med de vanligstestrømavtalene hos de 20 største leverandørene tilnorske husholdninger, viser at Fjordkraft har værtblant de fem billigste leverandørene i 2005 og 2006.Sammenliknet med prisen fra Hafslund Strøm har detvært 735 kroner billigere å være kunde hos Fjordkrafti 2006, og sammenliknet med Topp 10-garanti fraNorges Energi har det vært 260 kroner rimeligere åvære Fjordkraft-kunde (tall ved årsforbruk på 20 000kWh). Skagerak ønsker å rendyrke selskapets profilsom en uavhengig kraftomsetter som selger enkleog forståelige produkter, og som oppfattes å værepå kundens side i et marked som av mange opplevesuoversiktlig og vanskelig å forstå.I 2006 har det også vært arbeidet med et prosjektfor en mulig omfattende satsing på utbygging av etbredbåndtilbud basert på optisk fiber til sluttkundeneinnen Grenland og Vestfold. En beslutning om detteforventes i løpet av første kvartal 2007.Nisjer innen energisektorenDet største engasjementet innen dette områdeter eierposten i Telenor Cinclus (34%), som levererautomatisk måleravlesning og systemer for AMM(Automatic Meter Management), basert på trådløskommunikasjonsteknologi. I løpet av 2006 harselskapet etablert seg som den ledende aktøreni Norden innen dette området. Selskapet har enkontraktsmasse på ca. 1 million målerpunkter, med ensamlet kontraktsverdi på ca. 3 milliarder kr. Selskapeter inne i en hektisk vekstfase og positive resultaterforventes først fra 2008.Som et ledd i satsingen innenfor AMM er Skagerakogså medeier i elektronikkselskapet Censitel (40%),som utvikler og selger sensorer og integrerte systemerfor tilleggstjenester basert på en trådløs AMMinfrastruktur. Selskapet kan i dag tilby bl.a. systemerfor energiovervåkning, sikkerhet m.m. Ettersomutrullingene av AMM-løsninger til energisektorenskyter fart forventes en meget sterk vekst i Censitelsmarked.Nota AS leverer tjenester innen målerverdihåndtering,avregning, fakturering og innfordring (MAFItjenester)til energibransjen. Selskapet utviklerog selger også tilleggstjenester innen AMM og ersamarbeidspartner med Telenor Cinclus.Norsk Enøk og Energi AS (NEE) er etkonsulentselskap innen enøk. Skagerakfusjonerte i 2006 det deleide datterselskapetPerpetum (80%) inn i NEE og fikk med detteen 16 prosents eierandel i NEE. Dette blegjort som ledd i en snuoperasjon i PerpetumAS, som hadde flere år med negativeregnskapsresultater bak seg. NEE levereret godt resultat i 2006, og fusjonen ansesvellykket.Regional infrastruktur og ny energiDet viktigste selskapet innen dette områdeter Skagerak Varme AS. Virksomhetsområdeter å utvikle, bygge og drifte effektivefjernvarmesystemer og andre anlegg forsikker, effektiv og miljøriktig produksjon ogdistribusjon av termisk energi. Det ble i altlevert 12,7 GWh fjernvarme fra selskapetsanlegg i 2006.Hovedutbyggingen av fjernvarme iPorsgrunn fortsatte i 2006 og ble avslutteti desember. Det er bygget 9,5 km rørtraséfra Herøya til Porsgrunn sentrum ogKjølnesområdet, samt en sidegren opptil sykehuset. I alt er nå 32 bygg/anleggtilknyttet fjernvarme. Det forventes her enøkning i levert energi fra 9,25 GWh i 2006til 19,75 GWh i 2007.Utbyggingen av fjernvarme ved Kaldnes iTønsberg fortsatte i perioden. Seks boligblokker(230 leiligheter) og ett kontorbygger nå tilkoblet fjernvarmeforsyning.Selskapet vurderer en større utbyggingi Tønsberg samt prosjekter i Skien ogSande med investeringsstart i 2007.Disse prosjektene utgjør ferdig utbyggetfjernvarme-leveranser på over 100 GWhog investeringer på om lag 250 millionerkroner.Det har også vært omfattendeprosjektaktiviteter relatert til LNG ogbiovarme i løpet av 2006.Entreprenør og installasjonSkagerak Elektro vedtok i desember 2005 etambisiøst vekstprosjekt for perioden 2006-2009. I 2009 er målet at Skagerak Elektrohar omlag 200 medarbeidere og leverer enomsetning på ca. 250 millioner kroner medet resultat på ca. 12 millioner kroner etterskatt. I 2006 ble planen overoppfylt, meden vekst i omsetning på ca. 50 prosent ogen tilnærmet tredobling av driftsresultatettil 9,4 millioner kroner. For å nå dette harselskapet økt antall ansatte fra 62 til 105.De fleste nyansatte kommer fra SkagerakNett AS, som i løpet av året har gjennomførten planlagt kapasitetsreduksjon. Markedetfor Skagerak Elektros tjenester forventeså være sterkt i de nærmeste årene, ogmålene i vekststrategien anses derforvære realistiske. For 2007 vil tilgangenpå kvalifisert arbeidskraft være denstørste utfordringen, og veksttaktenforventes derfor å bli noe lavereenn vekststrategiens ambisjon. Detinvesteres betydelig i å videreutvikleselskapet som en kompetansebedrift,hvor en høy andel montører med flerefagbrev, høy kvalitet i leveransene ogyrkesstolthet er bærende verdier.Linjeteam er et annet selskap innendette området. Selskapet ble etablerti 2004 med målsetting om å bli enledende leverandør av stolpeskjøt ogstolpeskift for lav- og høyspentstolpermens stolpene er under spenning.Etter betydelige tap i 2005, ble deti 2006 gjort endringer i ledelsen oggjennomført en strategiprosess forvurdering av strategi og organiseringav denne satsingen. Denne prosessenforventes konkludert i første kvartal2007.FJERNVARME: I Porsgrunn sørger Skagerak for varme igågata, til glede for både to- og firbeinte.Skagerak Årsrapport 200630 31

ForretningsutviklingInternasjonaltteknologisamarbeidmed TelenorSAMMEN OM KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI:Skagerak Energi eier 34 prosent i Telenor Cinclus og samarbeider med selskapet omtoveiskommunikasjon. Fra venstre: Konsernsjef Hans August Hanssen i SkagerakEnergi, administrerende direktør Jan-Tore Meren i Telenor Cinclus, konserndirektørNils Arne Bakke i Skagerak Energi og direktør Ivar Grothe i Telenor Cinclus.Skagerak Energi og Telenor samarbeider om løsninger for toveiskommunikasjon.I løpet av knappe to år har samarbeidet bidratt til å skape Nordens ledendeaktør på automatisk måleravlesning.I juni i 2005 innledet Skagerak Energi etomfattende samarbeid med Telenor. Denene delen av samarbeidet innebærer atSkagerak Nett installerer løsninger fortoveiskommunikasjon blant egne kunder.Samtidig eier Skagerak Energi 34 prosentav selskapet som leverer løsningene,Telenor Cinclus.– Telenor er en solid internasjonalaktør og har lang erfaring med bruk avkommunikasjonsløsninger. Samarbeidetåpner for økt effektivitet og forenklingved avregning av våre nettkunder, samtmulighet til å tilby kundene flere nyetjenester. Samtidig vil vi som deleier bidratil å påvirke utviklingen i et spennendeog raskt voksende teknologiselskap,sier Nils Arne Bakke, direktør forforretningsutvikling i Skagerak Energi.Ledende i NordenTelenor Cinclus er i sterk vekst oghadde i 2006 et betydeliggjennombrudd iSverige. I det svenskemarkedet harmyndighetenevedtatt at allehusstander skalha automatiskmåleravlesninginnen 2009.Avtalene TelenorCinclus harinngått i Sverige,inkluderer leveranser tilenergiselskapet Fortum ogE.ON.Kontraktene omfatter installasjonav kommunikasjonsenheter i totalt énmillion svenske husstander. Om laghalvparten av disse skal installeres iløpet av 2007. Prosjektenes størrelsegjør at de byr på store utfordringer,både teknologisk og logistikkmessig.Installasjonsprosjektet vil pågå frammot myndighetenes tidsfrist i 2009.Avtalene gjør at Telenor Cinclus har enkontraktsbase med en omsetningsverdipå over tre milliarder kroner.– Skagerak har gitt oss verdifullkompetanse om energibransjen, og eren viktig bidragsyter under utviklingenav vår teknologi. Som både kunde ogeier har de på under to år vært medpå å bygge opp Telenor Cinclus tilNordens ledende leverandør påløsninger for automatiskmåleravlesning, sieradministrerende direktør Jan ToreMeren i Telenor Cinclus.Enklere for kundenSamtidig som SkagerakEnergi er en aktiv eier,er også Skagerak enbetydelig kunde avTelenor Cinclus.For å testeteknologien i eget nett,ble det i 2006 gjennomført et forprosjektder 1000 kommunikasjonsenheter erinstallert ute hos nettkundene.Erfaringene fra prosjektet viserat enhetene har god stabilitet ogkommunikasjon for innsamling av dataer god. I sum bidrar løsningen til å gjøremåleravlesning enklere for forbruker,samtidig som Skagerak Nett får øktkvalitet på målerdata.Telenor Cinclus arbeider nå medutviklingen av en ny generasjonkommunikasjonsterminaler. Videreutrulling i Skagerak Nett er utsatt til disseterminalene foreligger. Disse ventes å blilansert mot slutten av 2007.Utvikler nye tjenesterSkagerak planlegger å bruke teknologientil Telenor Cinclus innenfor områdersom gir merverdi for Skagerak Nett.Dette innebærer forenklet registreringog rapportering av leveringskvalitetog automatisk styrt tilkobling ellerfrakobling av anlegget. Skagerakvil også utrede muligheten for å tilbynettkunder strømstyringssystemer ogalarm- og varslingsanlegg. Slike tjenestervil bli utviklet og testet i 2007.Glad for å slippeavlesningenSkagerak-kunden Liv EvaGundersen gleder seg over atteknologien har overtatt ansvaretfor avlesning av strømmåleren oginnsending av målerdata.Liv Eva Gundersen fra Porsgrunn erblant de første nettkundene til Skageraksom har fått installert en løsning fortoveiskommunikasjon i sikringsskapet.Denne teknologien sørger for at hun ikketrenger å huske på lese av strømmenannenhver måned. Teknologienhetenleser automatisk av strømmåleren tilGundersen hver eneste måned og senderautomatisk informasjonen om forbrukettil Skagerak Nett.– Jeg måtte krysse av i kalenderen forå huske på å lese av måleren i rett tid. Nåslipper jeg dette. Det synes jeg er sværtErfaringenefra testene og tempoet iutrullingen av løsninger for automatiskmåleravlesning vil være avgjørende fornår slike tjenester kan tilbys kundene.behagelig, sier Gundersen.Gundersen er en av 1000 kunder hosSkagerak Nett som i løpet av 2006 harfått systemet for toveiskommunikasjoninstallert i sine sikringsskap. Et systemsom etter hvert mange flere vil få gledeav.Målet er at alle 176 000 kundenei Skagerak Nett skal få løsninger fortoveiskommunikasjon.NYTT AVLESNINGSSYSTEM: Liv Eva Gundersener en av 1000 kunder av Skagerak Nett som harkunnet glede seg over at strømavlesningen nåskjer automatisk.Skagerak Årsrapport 200632 33

ÅrsberetningSPONSES:Karoline Dyhre Breivang og Inger Sofie Heieraasi Larvik Håndballklubb er stolte over å spille medSkagerak på brystet.Skagerak Årsrapport 200634 35

ÅrsberetningÅrsberetning 2006Virksomhetens artSkagerak Energi er et regionalt, vertikalt integrertenergikonsern. Foretaket driver produksjon av elektriskkraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge ogtransmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfoldog Telemark. Foretaket driver videre salg av strøm tilsluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, der Skagerakeier 48 prosent. I tillegg deltar foretaket i ulike virksomheterknyttet til energiforsyningen, herunder gassdistribusjon ogfjernvarmeprosjekter.Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune,der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har ogsåproduksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor,med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten.Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontori Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg,Larvik, Porsgrunn og Skien. Forretningsutvikling erkonsernets tredje virksomhetsområde, som forvalterkonsernets øvrige investeringer. Disse er strukturert i de fireområdene sluttbruker, infrastruktur og ny energi, nisjer ogelektroentreprenør.Redegjørelse for selskapets årsregnskap ogkonsernregnskapetResultatKonsernets driftsresultat ble 1 398 mkr av en samletomsetning på 2 662 mkr. Driftsresultatet for konsernet er689 mkr bedre enn for 2005 og fremkommer som resultatav en sterk økning i engrosprisene på kraft og stabileresultater fra nettvirksomhet. Resultat etter finansposter ble1 373 mkr mot 669 mkr i 2005. Resultat etter skatt ble 843,mkr mot 406 mkr forrige år.Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 18,1 prosentog netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 1626 mkr.Styret er svært godt fornøyd med årets resultat ogresultatene av de forbedringstiltak som er gjennomført iforhold til utvikling og effektivisering av virksomhetene.InvesteringerKonsernet investerte totalt 328 mkr i varige driftsmidler i2006 sammenlignet med 349 mkr i 2005. I tillegg investertekonsernet 29 mkr i eierandeler i 2006.Skagerak Kraft investerte i løpet av året 117 mkrsom inkluderer blant annet Grunnåi kraftverk med15 mkr, utvidet slukeevne i Grønnvollfoss med 17mkr, nytt kraftverk i Vafoss med 17 mkr og 7 mkr igasskraftprosjektet. I tillegg investerte Skagerak Kraft ASca 10 mkr i aksjer i Småkraft AS, der vi eier 20 prosent.Skagerak Nett investerte 170 mkr, herav 59 mkr ireinvesteringer og 111 mkr i nyanlegg. Det ble ikkegjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet avåret.Skagerak Energi AS investerte ca 12 mkr i driftsmidler, samtca 18 mkr i eksterne eierandeler.KapitalforholdKonsernets totalkapital ved utløpet av året var 9 992 mkr,hvorav egenkapitalen utgjorde 3 811 mkr. Konsernetstotalkapital har vært stabil siden etableringen av selskapeti 2001. Det ble i løpet av 2006 besluttet et eieruttak på4 mrd kroner fra selskapet. Av dette beløpet ble 3 475mkr utbetalt i 2006 gjennom ekstraordinært utbytte ognedsettelse av overkursfond. De resterende 525 mkr skalutbetales våren 2007, som ordinært utbytte for 2006 itillegg til utbytte av årets resultat. Avsatt utbytte for 2006er således 944 mkr.Konsernets langsiktige rentebærende gjeld er på 3 121mkr pr. 31.12.06, mot 918 mkr. ved starten av året.Låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding (durasjon)er ved årsskiftet på 2,39 år. Gjennomsnittelig lånerente iporteføljen (inkl rentesikringer) er på 4,7 prosent p.a., mot5,9 prosent ved forrige årsskifte.Konsernets egenkapitalandel er ved årsskiftet 38 prosentmot 77 prosent ved inngangen til året.LikviditetKonsernets likviditetssituasjon er fortsatt god, selv omselskapets gjeld har økt vesentlig i løpet av 2006. Gjennomåret er konsernets netto likviditetsbeholdning vesentligredusert som følge av eieruttaket. Ved utgangen avåret har selskapet 700 mkr i finansiell reserve gjennomkassekreditter.Årsresultat og disponeringerKonsernets resultat etter skatt ble 843 mkr. Årsresultatet iSkagerak Energi AS ble 4 170 mkr. Styret foreslår ovenforordinær generalforsamling at årets overskudd i SkagerakEnergi AS disponeres slik:Til utbytteTilføres annen egenkapitalSum disponert944 mkr3 226 mkr4 170 mkrStyret foreslår et normalt utbytte på 50 prosent av åretsresultat, mens 525 mkr av utbyttet er resterende del av eteieruttak på 4 mrd besluttet i 2006.Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapetsfrie egenkapital, som lovlig kan deles ut som utbytte,3 117 mkr.Fortsatt driftI samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det atforutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunnfor antagelsen ligger resultatprognoser for år 2007, ogkonsernets langsiktige strategiske prognoser for årenefremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiellstilling.Arbeidsmiljø og personaleDet gjennomføres årlige målinger av organisasjon ogledere blant samtlige ansatte i konsernet. Siste måling blegjennomført våren 2006 og viste generelt gode resultater,på linje med tidligere år. Disse resultatene legges tilgrunn for oppfølging og utvikling av ledere. Konsernet ergodkjent IA-bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt.Personalpolitikken er basert på de fire kjerneverdiene,åpenhet og tydelig kommunikasjon, utvikling og fornyelse,inspirasjon og arbeidsglede og ivaretakelse og å bry seg om.Ved utgangen av året har konsernet 759 fast ansatte somutfører 733 årsverk. Dette er det samme antallet som vedutgangen av år 2005.2006 2005Ansatte pr. 31.12. Antall årsverk Antall årsverkNett 320 315 387 376Energi 180 168 161 149Kraft 95 89 90 82Nota 41 40 39 38Linjeteam 10 10 10 10Varme 2 2 2 2Elektro 103 101 62 62EMAS 8 8 8 8Sum pr. 31.12. 759 733 759 727HMS er et prioritert område i konsernet, og det pågår etkontinuerlig forbedringsarbeid også i samarbeide medStatkraft. Det rapporteres månedlig til selskapsledelse ogstyrer om sykefravær, skader og uønskede hendelser.FraværTotalt sykefravær ble 4,5 % i 2006, som er 0,2 % høyereenn i 2005. Økningen skyldes en marginal økningi korttidsfraværet. Fraværsutviklingen følges nøyeopp gjennom interne rutiner i forhold til de ansattesarbeidssituasjon. Konsernet er ikke kjent med at fraværetskyldes forhold i arbeidssituasjonen.SkaderAntall skader er redusert sammenlignet med 2005. Antallskader med fravær er lavere enn i 2005, det samme erantall fraværsdager grunnet skade. I 2005 hadde vi enSkaderSkader medfraværFraværsdagergrunnet skade2006 2005 2006 2005 2006 2005Konsern 13 21 2 5 5 78alvorlig skade med strømgjennomgang. Det er iverksatttiltak for å forhindre nye tilsvarende hendelser. Rapporterteskader som ikke førte til fravær, er å karakterisere somførstehjelpskader/små skader.LikestillingKonsernet er i en mannsdominert bransje, men arbeiderfor en bedre representasjon av kvinner i alle sjikt iorganisasjonen. Det har i liten grad vært endringer iorganisasjonen som har muliggjort vesentlige endringer iløpet av 2006. Konsernet er opptatt av å gi like mulighetertil ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrigearbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller sosial, etnisk ogkulturell bakgrunn.2006 2005Ledelse Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner TotaltDirektører 9 1 10 8 1 9Daglig leder 4 0 4 4 0 4Seksjonssjefer 18 2 20 16 0 16Avdelingsledere 32 6 38 33 6 39Sum 63 9 72 61 7 68Gjennomsnittslønn2006 2005Menn Kvinner Menn KvinnerLedelse 606 621 568 156 570 501 483 458Øvrige 360 004 333 599 347 206 315 072Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Avkvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte.Ytre miljøVannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensendeutslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn vedutbygging og drift av anleggene, og virksomhetene hargode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall.Det har i løpet av 2006 ikke forekommet miljøbrudd medkonsekvens i konsernet. I Skagerak Kraft har det vært5 tilfeller av mindre miljøbrudd. For alle tilfellene er detiverksatt tiltak for å unngå lignende hendelser.Forretningsområde KraftproduksjonKonsernets kraftproduksjon foregår i det heleide datterselskapetSkagerak Kraft AS, som har hel- og deleidekraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogalandog Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaretfor 24 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på 2.677GWh i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapetstotale midlere årsproduksjon er 5.148 GWh.Skagerak Kraft produserte 5 000 GWh i 2006, mot 5 006 GWhi 2005. Spotprisen (ref. Oslo, dvs. Skageraks prisområde) blei perioden 39,65 øre/kWh, mot 23,31 øre/kWh i 2005. Ensterk økning i prisene og tilnærmet samme volum medførteat samlede inntekter fra egen kraftproduksjon økte fra 1 019Skagerak Årsrapport 200636 37

ÅrsberetningSTYRET I SKAGERAK ENERGI 2006: Fra venstre: Rolf Erling Andersen (styrets nestleder), Jon Brandsar (styrets leder), Kristin Steenfeldt-Foss, Ragnvald Nærø,Gunnar Møane, Heidi Marie Petersen, Laila Pettersen, Hans-Martin Gullhaug og Grete Skotte.mkr i 2005 til 1 736 mkr i 2006. Driftskostnadene i SkagerakKraft økte fra 392 mkr i 2005 til 416 mkr i 2006, og denneøkningen forklares i hovedsak av økt eiendomsskatt på12 mkr. Samarbeid med andre selskap med driftsenheter isamme eller nærliggende vassdrag har gitt ønskede resultater.Driftsresultatet i Skagerak Kraft endte i 2006 på 1 276 mkr,mot 616 mkr i 2005.Selskapet har ved utgangen av året en magasinbeholdningpå 2,8 TWh, mot 2,7 TWh ved utgangen av 2005.Svært lite tilsig fra juni til og med oktober førte til lavmagasinfylling i november, men høyt tilsig på slutten avåret og lav produksjonen pga. høye temperaturer ga normalmagasinfylling ved årets slutt.Samlet kraftproduksjon i Norge ble i 2006 på 120,4 TWh.Det er en nedgang på hele 17 TWh fra 2005, og om lag 1TWh mindre enn i et normalår. Av produksjonen var 98,6prosent vannkraft, 0,6 prosent vindkraft og 0,8 prosenttermisk/bio. Tilsiget ble 110 TWh (93 prosent av normal).Gasskraftverk og gassrørledningSiden 2003 har Skagerak Kraft arbeidet med planer ombygging av et gasskraftverk i Grenlandsområdet. En milepælble nådd i 2006 ved at konsesjonssøknaden for kraftverketble levert. Det er foretatt utredninger vedrørende synergimed Herøya Industripark og Yara. Det er også arbeidet medplaner om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold isamarbeid med Fortum Power and Heat og Østfold Energi.Forhåndsmelding for dette prosjektet ble levert i desember.Begge prosjektene planlegges med CO2-fangst, og Skagerakhar deltatt i Aker-Kværner prosjektet ”Just Catch” som harsom mål å redusere kostnadene knyttet til CO2-fangst.I 2006 er planene for gassrøret mellom Kårstø og Østlandetkommet et godt stykke nærmere realisering. Planeneomfatter også en forlengelse til Vest-Sverige og Danmark.Forstudien som Gassco la frem på høsten, konkludertemed at de tekniske og økonomiske forutsetningene for årealisere prosjektet er tilstede. Gassco har også arbeidetmed et avtaleverk som legger rammene for finansieringav røret og transport av gass. Flere interessenter hartilkjennegitt vilje til å finansiere deler av røret, og SkagerakEnergi har undertegnet en intensjonsavtale om inntil 20prosent eierandel. Så langt er det også kartlagt kjøpere avgass for ca. 40 prosent av kapasiteten i røret.Forretningsområde NettKonsernets nettvirksomhet drives av det heleidedatterselskapet Skagerak Nett AS, som har hovedkontor iSandefjord kommune. Selskapet driver regionalnettsanleggi Vestfold og Telemark, og distribusjonsnett i hele Vestfoldog Grenland. Selskapet har 175 394 kunder og leverte6 417 GWh til disse kundene gjennom regional- ogdistribusjonsnettet i løpet av 2006.Avregning, måling og fakturering er skilt ut i et egetselskap, Nota AS, som eies av Skagerak Energi. I tillegg erkundeservicefunksjonen overført til morselskapet. Som enkonsekvens av dette, samt en betydelig nedbemanning, erantall årsverk redusert fra 503 ved inngangen til 2004, til390 ved inngangen til 2005, videre til 376 ved inngangen til2006 og 315 ved inngangen til 2007.Driften av nettvirksomheten har i 2006 forløpt stabiltmed svært høy leveringssikkerhet. Alle drifts- oginvesteringsoppgaver er gjennomført til planlagt tidog innen planlagte kostnadsrammer. Det er i løpet avåret gjennomført en omfattende nedbemanning ogomstillingsarbeid som følge av nye vedlikeholdsrutinerog justert strategi for reinvesteringer. Dette arbeidet ergjennomført i tett samarbeid med resten av konsernet oghar hatt meget positiv effekt for flere av selskapene.Netto driftsinntekter i nettvirksomheten falt fra 782 mkri 2005 til 768 mkr i 2006 som en konsekvens av redusertinntektsramme fra NVE. Driftskostnadene ble gjennomeffektivisering redusert fra 633 mkr i 2005 til 613 mkr i2006, og driftsresultatet for virksomheten økte marginaltfra 149 mkr i 2005 til 155 mkr i 2006. Skagerak Nett haddeved utløpet av året en nettkapital på 2 818 mkr og enavkastning på denne på 6,3 prosent i 2006.ForretningsutviklingForretningsområdet omfatter de virksomheter konserneter engasjert i og som ikke er organisert i Skagerak KraftAS eller Skagerak Nett AS. De største posisjonene ereierandelene i Fjordkraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS,Telenor Cinclus AS og Skagerak Varme AS.Fjordkraft AS (48 prosent) hadde et godt år i 2006 derSkagerak innarbeidet 28 mkr som vår andel av resultatet.Fjordkraft AS selger strøm til privatmarkedet og bedrifterover hele landet. Selskapet har hatt positiv utvikling iantall kunder og i målt kundetilfredshet, og har hattkonkurransedyktige priser gjennom året. Skagerak Energibetjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettområde ved sinkundeservice-enhet i Porsgrunn.Nota AS (100 prosent) leverer tjenester innenmålerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring(MAF-tjenester) til energibransjen. Virksomheten starteti 2005 ved at oppgaver og kompetanse ble overført fraSkagerak Nett AS til et eget selskap. Nota AS leverertjenester til nettselskap, kraftleverandører og andre aktøreri energibransjen. Nota AS gjennomfører et omfattendeendringsprogram fra å være en intern tjenesteyter til å blien markedsorientert leverandør. Selskapet er i tillegg sterktinvolvert i satsingen som Skagerak konsern gjør innenfortoveiskommunikasjon (TVK) og automatisk måleravlesning(AMR). Selskapet hadde et positivt driftsresultat på 1,5 mkri 2006.Skagerak Varme AS (100 prosent) driver et mindrefjernvarmeanlegg i Horten kommune, og bygger et størrefjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Utbyggingen har pågåttgjennom 2005 og 2006 og forventes ferdigstilt i løpet av2007. Samlede investeringer i Porsgrunn vil bli om lag 60mkr frem mot år 2010, hvorav ca 52 mkr er investert t.o.m2006. Driftsresultatet for 2006 ble minus 1,5 mkr.Telenor Cinclus AS (34 prosent) utvikler og selgertjenester innen toveiskommunikasjon (TVK) og automatiskmåleravlesning (AMR) i Norge og Norden. Skagerakhar inngått avtale om utrulling av teknologien i egetnettområde. Skagerak har innarbeidet et underskuddpå 19 mkr som vår andel av resultatet for 2006. Detforventes også et underskudd fra driften i 2007 og etarbeidskapitalbehov knyttet til leveranse av store volumer.Selskapet har vunnet flere vesentlige kontrakter i Sverige ogarbeider med flere andre anbud som følge av det offentligepåbudet om automatisk måleravlesning i Sverige.Skagerak Elektro AS (100 prosent) har hatt en stabilog positiv utvikling de siste årene. Selskapet levererdifferensierte elektroentreprenørtjenester motprivatmarked, industri, elverk og bygg- og anlegg.Selskapet vedtok i 2005 en ambisiøs strategi for vekst innenutvalgte områder og har realisert disse ambisjonene for2006 samtidig som lønnsomheten i virksomheten er god.Driftsresultatet for 2006 var 9,2 mkr, mot 3,2 mkr i 2005.Markedsmessig og finansiell risikoMarkedsrisikoSkagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisikogjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I etvannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne varierebetydelig og dette kan gi store utslag på Skageraks resultat.Normalt vil stort tilsig og høy produksjon medføre laverepris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping avsvingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulertved at inntektene fastsettes av NVE.Rente og valutarisikoSkagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser.Produsert kraft selges over kraftbørsen NordPool, derprisene løpende noteres i Euro, mens oppgjør tilbys i Euroeller NOK. Skagerak har valgt å motta oppgjør i NOK.Konsernet har i løpet av 2006 økt sin rentebærende gjeldbetydelig, og endringer i rentemarkedet har derfor størreeffekt på konsernets totale økonomi enn tidligere.KredittrisikoKredittrisiko knyttet til salg av kraft er knyttet tilSkagerak Årsrapport 200638 39

Årsberetningmotpartsrisiko mot kraftbørsen NordPool, som vurderessom svært begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriftener spredt på svært mange små motparter, og med godemuligheter til å begrense tapene.LikviditetsrisikoKonsernet har gode likvide reserver gjennom avtalerom trekkmuligheter mot Statkraft i tillegg til egnedriftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.Aksjonær- og børsforholdSelskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, Porsgrunnkommune med 14,80 prosent, Bamble kommune med 3,38prosent og Skien kommune med 15,20 prosent.Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger derfor OsloBørs sine forskrifter om informasjon.Foretakets utsikterBransjen og selskapets utsikter avhenger i betydelig gradav hvordan rammevilkårene utvikler seg innen de ulikeforretningsområdene. Det har vært knyttet stor spenning tilhvordan nettreguleringen vil bli for perioden 2007 – 2011.Dette er i hovedsak avklart, men det foreligger fortsattusikkerhet for hvordan dette vil slå ut for Skagerak Nett forinntektsrammeperioden.Det er i løpet av 2006 etablert og videreutviklet en rekkeinitiativ innen forretningsutvikling for konsernet. Detforventes betydelig vekst innen området i årene somkommer, særlig basert på prosjekter i områdene gass,elektroentreprenør, toveiskommunikasjon og utviklingav nye produkter mot sluttbrukermarkedet. Statkrafthar i løpet av 2006 i betydelig grad tydeliggjort sineambisjoner også nedstrøms i energibransjen, og har varsleten sterkere konsernstrategi innen dette området i tidenfremover. Skagerak tror det ligger gode muligheter forvekst, nye forretningsmuligheter og bedre koordinering avforretningsvirksomhetene i Statkraft, Trondheim Energiverkog Skagerak Energi, og vil bruke betydelige ressurser pådette arbeidet fremover.Skagerak ønsker å utnytte sin finansielle og industrielleposisjon til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen avenergiforsyningen. Dette krever et fortsatt godt samarbeidog tett dialog med regionalt næringsliv og energibransjen.Selskapet har unike forutsetninger for å spille en viktig rollei langsiktige gode løsninger både finansielt og industrielt.Styret mener selskapet er godt posisjonert for fortsatt godinntjening i 2007 og i årene fremover. Det knyttes likevelusikkerhet til utviklingen av kraftprisen.Selskapets fremtidsutsikter vurderes som svært godefordi etterspørselen etter elektrisk kraft stadig stiger, ogprisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraftsvært konkurransedyktig. Utsiktene til lønnsomhet innennettvirksomheten på lang sikt vurderes også som gode,basert på det effektiviseringsarbeidet som er gjennomførtog planlagt.Porsgrunn, 6. mars 2007Jon Brandsarstyrets lederRolf Erling Andersenstyrets nestlederHeidi M. PetersenKristin Steenfeldt-FossHans-Martin GullhaugRagnvald NærøGunnar MøaneLaila PettersenGrete SkotteHans August HanssenkonsernsjefSkagerak Årsrapport 200640 41

ÅrsregnskapNY START:Fernando De Ornelas og de andre spillernepå Odd Grenland gleder seg til en nysesong på nye Skagerak Arena.Skagerak Årsrapport 200642 43

ÅrsregnskapResultatregnskapBalanseSkagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS2006 2005 2004 Note 2006 2005 2004Driftsinntekter1 578 114 912 106 906 208 Kraftsalgsinntekter 3, 4 0 0 0829 143 787 913 826 263 Nettinntekter 5 0 0 0254 953 237 141 204 887 Andre driftsinntekter 1, 6 141 637 130 368 130 4162 662 210 1 937 160 1 937 358 Brutto driftsinntekter 141 637 130 368 130 41659 065 71 544 71 807 Overføringskostnader 0 0 02 603 145 1 865 616 1 865 551 Netto driftsinntekter 141 637 130 368 130 416Driftskostnader358 206 372 458 341 684 Lønn og andre personalkostnader 7, 20 95 617 107 019 87 439417 260 397 682 397 892 Avskrivninger 12, 13 20 992 18 766 24 36035 567 34 392 37 732 Erstatninger og konsesjonsavgifter 8 0 0 0394 457 351 848 327 610 Andre driftskostnader 9 64 817 57 641 47 2541 205 490 1 156 380 1 104 918 Sum driftskostnader 181 426 183 426 159 0531 397 654 709 236 760 633 Driftsresultat -39 789 -53 058 -28 637Finansposter7 754 7 956 915 Inntekt fra datter- og tilknyttet 14 4 257 411 315 323 312 620selskap28 172 20 830 35 740 Finansinntekter 10 31 769 46 839 70 51060 894 69 028 90 406 Finanskostnader 10 57 553 66 102 71 365-24 969 -40 242 -53 751 Netto finansposter 4 231 627 296 060 311 765Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 Note 31-12-06 31-12-05 31-12-04EIENDELERAnleggsmidler958 783 911 332 959 925 Immaterielle eiendeler 11, 12 37 112 9 039 08 094 696 7 816 907 7 846 717 Varige driftsmidler 13 207 835 222 927 222 043163 174 98 136 75 893 Aksjer i datter- og 14 6 536 565 6 410 349 6 349 603tilknyttet selskap185 097 261 200 260 725 Øvrige finansielleanleggsmidler15, 20 3 052 692 449 864 1 055 3199 401 749 9 087 575 9 143 260 Sum anleggsmidler 9 834 204 7 092 179 7 626 965Omløpsmidler9 224 2 835 2 232 Varer 0 0 0374 989 538 782 704 676 Fordringer 11, 16 579 684 347 548 364 64721 957 19 265 30 829 Investeringer 17 21 957 19 265 30 829184 090 539 953 226 394 Bankinnskudd, kontanterog lignende18 62 080 414 877 111 801590 259 1 100 835 964 131 Sum omløpsmidler 663 720 781 690 507 2779 992 008 10 188 410 10 107 391 SUM EIENDELER 10 497 924 7 873 869 8 134 2421 372 686 668 994 706 882 Resultat før skattekostnad 4 191 837 243 002 283 128530 144 263 297 272 673 Skattekostnad 11 21 812 -134 15 337842 542 405 697 434 209 Årsresultat 4 170 025 243 136 267 7914 129 -64 -43 Herav minoritetens andel838 413 405 761 434 252 Herav majoritetens andelOpplysninger om:Avsatt utbytte 944 000 203 000 217 000Skagerak Årsrapport 200644 45

ÅrsregnskapBALANSEKONTANTSTRØMOPPSTILLINGSkagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 Note 31-12-06 31-12-05 31-12-04EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapital2 696 087 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 19 2 696 087 2 995 652 2 995 652399 211 3 199 646 3 416 646 Overkursfond 19 399 211 3 199 646 3 416 6460 217 000 Ikke registrert19 0 217 000kapitalnedsettelse3 095 298 6 412 298 6 412 298 Innskutt egenkapital 3 095 298 6 412 298 6 412 298705 520 1 423 856 1 212 471 Annen egenkapital 19 3 154 514 385 808 345 672705 520 1 423 856 1 212 471 Opptjent egenkapital 3 154 514 385 808 345 67210 319 5 187 5 251 Minoritetsinteresser 19 0 0 03 811 137 7 841 341 7 630 020 Sum egenkapital 6 249 812 6 798 106 6 757 970Gjeld1 025 062 545 414 603 116 Avsetning for forpliktelser 11, 20 108 799 29 439 32 8963 121 481 917 590 1 114 357 Annen langsiktig gjeld 21, 24 3 025 334 779 880 867 4924 146 543 1 463 004 1 717 473 Langsiktig gjeld 3 134 133 809 319 900 38885 028 0 0 Rentebærende gjeld 22 93 751 0 191 994536 282 233 582 172 493 Betalbar skatt 11 18 507 12 840 9 8531 413 018 650 483 587 405 Annen rentefri gjeld 23 1 001 721 253 604 274 0372 034 328 884 065 759 898 Kortsiktig gjeld 1 113 980 266 444 475 884Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 2004Kontantstrømmer fraoperasjonelle aktiviteter1 372 686 668 994 706 882 Resultat før skatt 4 191 837 243 002 283 127-5 657 -7 601 -9 412 Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler -4 035 -5 467 -8 992417 260 397 682 397 892 Avskrivninger 20 992 18 766 24 360-1 920 342 -1 135 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt -2 759 -1 925 -4 418-240 214 -168 764 -237 956 Betalt skatt -9 566 -7 353 -18 9071 542 155 890 653 856 271 Netto tilført fra årets virksomhet 4 196 469 247 023 275 170-43 098 -4 175 25 168 Endring i lager, debitorer og kreditorer 745 11 906 -11 0907 411 10 323 7 620 Utbytte fra tilknyttet selskap 0 0 0-7 754 -7 956 -915 Inntekt fra tilknyttet selskap 0 0 0214 512 219 840 116 220 Endring i andre kortsiktige poster -215 725 -18 455 -33 722-87 197 -17 522 -39 721 Endring i andre langsiktige poster -38 937 43 608 -7 1961 626 029 1 091 163 964 643 Netto kontantstrøm fraoperasjonelle aktiviteter3 942 552 284 082 223 162Kontantstrømmer frainvesteringsaktiviteter-327 789 -349 477 -371 220 Investeringer i varige driftsmidler -12 438 -19 742 -15 88211 320 4 360 77 481 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 9 712 77 66 384-40 870 -31 800 -8 000 Utbetaling av lån til andre foretak -35 870 -21 000 -8 000-28 540 -47 870 -73 915 Investeringer i andre foretak -43 140 -46 260 -77 9151 372 23 555 18 241 Salg og innbetalinger fra øvrigeinvesteringer1 372 23 555 18 3376 180 871 2 347 069 2 477 371 Sum gjeld 4 248 113 1 075 763 1 376 272-384 507 -401 232 -357 413 Netto kontantstrøm frainvesteringsaktiviteter-80 364 -63 370 -17 0769 992 008 10 188 410 10 107 391 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 10 497 924 7 873 869 8 134 242Jon Brandsarstyrets lederPorsgrunn, 6. mars 2007Rolf Erling Andersenstyrets nestlederHeidi M. PetersenKontantstrømmer frafinansieringsaktiviteter-3 691 999 0 5 238 Egenkapitaltransaksjoner -3 691 999 0 02 300 000 0 0 Opptak av ny langsiktig gjeld 2 393 751 0 0-11 081 -196 767 -346 125 Nedbetaling av kortsiktig / langsiktig gjeld -54 546 -279 606 -27 721-203 000 -217 000 -154 000 Utbetalt utbytte -203 000 -217 000 -154 0000 0 0 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld -2 659 190 578 970 62 133Kristin Steenfeldt-FossHans-Martin GullhaugRagnvald Nærø-1 606 080 -413 767 -494 887 Netto kontantstrøm frafinansieringsaktiviteter-4 214 985 82 364 -119 588Gunnar MøaneLaila PettersenGrete Skotte-364 558 276 164 112 343 Netto endring i betalingsmidler -352 797 303 076 86 498548 648 263 789 114 051 Betalingsmidler pr. 01.01. 414 877 111 801 25 303184 090 539 953 226 394 Betalingsmidler pr. 31.12. 62 080 414 877 111 801Hans August HanssenkonsernsjefSkagerak Årsrapport 200646 47

ÅrsregnskapRegnskapsprinsipperRegnskapsreglerÅrsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapslovenog god regnskapsskikk i Norge (GRS).Skagerak Energi AS inngår i konsernregnskapet til StatkraftAS (www.statkraft.no).Skagerak Energi vil fra og med 2007 avleggekonsernregnskapet i tråd med IFRS. I prinsippbeskrivelsener det i tillegg til beskrivelsen av konsernets gjeldenderegnskapsprinsipper etter GRS, også gitt beskrivelse av deendringer som følger av overgang til IFRS. Kommentareneknyttet til IFRS er presentert i kursiv.På de områdene hvor konsernets regnskapsprinsipper måendres etter IFRS, og der IFRS løsningene er forenlige medGRS, har Skagerak Energi valgt å endre regnskapsprinsippogså etter GRS. Prinsippendringene er implementert fra01.01.06 og er nedenfor beskrevet nærmere for de respektiveområder.KonsernregnskapsprinsipperDatterselskaperKonsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatetog den samlede økonomiske stillingen for morselskapetSkagerak Energi AS og dets kontrollerende eierandeleri andre selskaper presentert som én økonomisk enhet.Selskapenes interne omsetning og mellomværende, samtgevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellomselskapene, er eliminert.I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor SkagerakEnergi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse.Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året inkluderesfra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Ved oppkjøplegges avtaletidspunktet til grunn for fastsetting av kostprissamt mer- eller mindreverdianalyser. Opptjente resultaterog andre endringer i egenkapitalen, inkludert eventuellerenter på vederlaget, i perioden fra avtaletidspunktet tilgjennomføringstidspunktet regnskapsføres direkte motegenkapitalen. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineresmot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdierutover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapetseiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn debalanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- ellermindreverdier. Eventuell mer- eller mindreverdi som ikkekan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser,behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt pågoodwill.Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene SkagerakKraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Nota AS, SkagerakElektro AS, Skagerak Linjeteam AS, Grunnåi kraftverk AS,Skagerak Varme AS og Energimåling AS.Også etter IFRS vil konsernregnskapet inkludere selskapenehvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmendeinnflytelse. Konsolideringsreglene vil også være de samme.Deleide kraftverkKraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak Energidriver, men der andre er medeiere, og verk andre driver,men der Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført etterbruttometoden i henhold til Skagerak Energis eierandel.Produsert kraft, med unntak av konsesjons- og frikraft,disponeres av medeierne direkte.Det er ingen forskjell mellom GRS og IFRS ved behandlingenav deleide verk som faller innunder reglene omfelleskontrollert eiendel i IAS 31.Tilknyttede selskaper og felleskontrollertevirksomheterEierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig,men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etteregenkapitalmetoden. Konsernets andel av selskapets resultatetter skatt, korrigert for merverdiavskrivninger og eventuelleavvik i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i konsernetsresultatoppstilling. I balansen er investeringen klassifisertsom anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert forakkumulerte resultatandeler og mottatte utbytter.Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper ogfelleskontrollerte virksomheter er de samme som for kjøp avdatterselskaper.Det er ingen forskjell mellom GRS og IFRS ved konsolideringav konsernets tilknyttede selskap. Det samme gjelderfelleskontrollert virksomhet, da man vil velge å benytteegenkapitalmetoden etter IAS 31.Vurderings- og klassifiseringsprinsipperUsikkerhet i estimaterRegnskapet er basert på forutsetninger og estimater sompåvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser,inntekter og kostnader. Beste estimater ved tidspunkt foravleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tallkan avvike fra opprinnelige estimater.ReklassifiseringEnkelte poster for tidligere år er reklassifisert for å væresammenlignbare med årets regnskap.Prinsipper for inntekts- og kostnadsføringInntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas vedopptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet.Inntekter fra krafthandel regnskapsføresnetto. I selskapsregnskapet inntektsføres utbytte ogkonsernbidrag fra datterselskap i opptjeningsåret. Ikonsernregnskapet inntektsføres resultater fra tilknyttedeselskaper i opptjeningsåret. Utbytte fra andre selskaperinntektsføres etter kontantprinsippet. Gevinst/tap ved salgav ordinære anleggsmidler behandles som driftsinntekter eller-kostnader.Etter IFRS blir regnskapet mer balanseorientert, og detnorske sammenstillingsprinsippet vil ikke bli videreført.Eiendeler og gjeld blir definert opp mot hver enkelt standard,og poster som ikke tilfredsstiller definisjonene, vil ikke kunnebalanseføres.Bruk av virkelig verdi blir mer utbredt etter IFRS. Etter GRSblir finansielle instrumenter i all hovedsak regnskapsførtved levering. Skagerak Energi har finansielle instrumentersom omfattes av IAS 39 og som skal balanseføres til virkeligverdi med verdiendring over resultat. For Skagerak Energigjelder dette for finansielle kraftkontrakter, finansiellerentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler.Inntektsføring av krafthandelKraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsertvolum multiplisert med salgspris.Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføresi henhold til levering. Renteinntekter fra forskuddetklassifiseres som driftsinntekter.Skagerak Energi vil etter IFRS balanseføre finansiellekontrakter til virkelig verdi med verdiendring over resultat.NettinntekterMed virkning fra 1997 har Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) innført en inntektsrammereguleringfor nettvirksomheten som skal gi dekning for netteiersfaktiske kostnader. NVE fastsetter hvert år en maksimalinntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammenreduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5prosent. I tillegg kan netteier bli pålagt individuelleeffektivitetskrav.Hvert år beregnes en mer- eller mindreinntekt somutgjør differansen mellom faktiske tariffinntekter ogtillatte inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer- ellermindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld tileller fordring på nettkundene. Akkumulert mer- ellermindreinntekt renteberegnes i henhold til fastsatt rente fraNVE.Reguleringsmodellen inneholder også maksimums- ogminimumsgrenser for avkastning på regnskapsførtnettkapital. Grensene gjelder innenfor en reguleringsperiodepå fem år.Fra 2001 ble ordningen «kvalitetsjustert inntektsramme»(KILE) innført. Ordningen medfører en mulig justeringav inntektsrammen ved endringer i leveringskvaliteten.Justeringer som følge av ordningen behandles som endringeri mer- eller mindreinntekt.Mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som korreksjon avnettinntektene. Resultatført nettinntekt etter fratrekk foroverføringskostnader fra overliggende nett vil således tilsvaretildelt inntektsramme fra NVE justert for eventuell effekt avKILE-ordningen.Etter IFRS vil ikke merinntekt og mindreinntekt kvalifiseresom balanseposter, og det er således kun fakturerte inntektersom vil bli resultatført løpende. Den samme endringen gjelderogså for mer-/mindreinntekt knyttet til KILE-ordningen.AnleggskontrakterFor anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføringi takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregningsmetode). Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnaderpå balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. Foranleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres detavsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontaktfestetproduksjon. Det er dattersekapet Skagerak Elektro AS somhar anleggskontrakter.Offentlige tilskuddOffentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskapsmessigbehandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet erment å dekke.ErstatningerKonsernet betaler erstatninger til grunneiere for å fåbruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatningertil andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende.Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger ogdels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levereerstatningskraft. Tidligere ble kun engangserstatninger oginnløsing av årlige erstatninger balanseført sammen medanleggsinvesteringen. Etter IFRS er det krav om å avsettefor alle fremtidige forpliktelser knyttet til evigvarendeerstatninger og frikraft til grunneiere. Dette er også en tillattløsning etter GRS. Skagerak Energi har derfor valgt å endreregnskapsprinsippet for årlige erstatninger og frikraft tilgrunneiere også etter GRS. Nåverdien av denne forpliktelsener derfor avsatt for i balansen, med en tilsvarendeøkning i balanseført verdi av anleggsinvesteringen.Avsetningen vurderes til amortisert kost, økningen avanleggsinvesteringen er klassifisert som tomt.Implementeringseffekten av prinsippendringen er beregnet til293 millioner kroner, og balanseført pr 01.01.06.Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil detikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling averstatninger etter IFRS.KonsesjonsavgifterDet blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til statog kommuner for den økning av produksjonsevnenSkagerak Årsrapport 200648 49

Årsregnskapsom innvinnes ved regulering og vannoverføringer.Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper.KonsesjonskraftDet blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner tilmyndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. For enkeltekonsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansieltoppgjør, der Skagerak Energi faktureres for forskjellenmellom spot- og konsesjonsprisen. Mindreverdien ved salgav konsesjonskraft i forhold til spotpris er presentert i egennote.Foreløpig vurdering av regnskapsmessig behandling avkonsesjonskraft etter IFRS tilsier at det ikke vil bli endring iregnskapsprinsipp på dette området.Pensjonskostnader for konsernets enheterNorsk regnskapsstiftelse vedtok i november 2005 en generelladgang for norske selskaper til å anvende IAS 19 i stedetfor reglene i NRS 6 Pensjonskostnader med virkning fraog med regnskapsåret 2005. Dette er regulert gjennomfastsettelse av NRS 6A: Anvendelse av IAS 19 under norskregnskapslovgivning.For å harmonisere regnskapsprinsippene har Skagerak Energivalgt å implementere IAS 19 også etter GRS, med virkningfra 01.01.06. Den vesentligste forskjellen i forhold til tidligereregnskapsprinsipp vedrørende pensjoner, er at konsernet vedovergang til IAS 19 har valgt løpende føring av estimatavvikdirekte mot egenkapitalen. Ved implementeringstidspunktet01.01.06 ble ikke balanseført estimatavvik og planendringerfor konsernets ordninger på 62,8 millioner kroner ført somøkning i pensjonsforpliktelsen med motpost i redusert annenegenkapital og utsatt skattefordel.Pensjonsordningene for konsernets enheter er ytelsesplaner.Skagerak Energi er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning.Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov omtjenestepensjonsordning.Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn ogandre personalkostnader, og består av summen av periodenspensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnedeforpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene.Virkning av planendringer som gis med tilbakeverkendekraft, det vil si hvor opptjeningen av rettigheten ikke eravhengig av videre tjenestetid, føres mot resultatet direkte.Effekt av planendring som ikke gis med tilbakevirkende kraftperiodiseres over gjenværende opptjeningstid. Estimatavvikføres direkte mot egenkapitalen.Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger erklassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelserfor underfinansierte ordninger er klassifisert somavsetning for forpliktelser under langsiktig gjeld.Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil detikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling avpensjoner etter IFRS.Forsknings- og utviklingskostnaderUtgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter tilutvikling balanseføres i den grad det kan identifiseresen fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av enidentifiserbar immateriell eiendel.VedlikeholdsutgifterGjennomført vedlikehold ble tidligere kostnadsført løpende.Etter IFRS er det krav om balanseføring av periodiskvedlikehold, med avskrivning over perioden frem til nestetilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Dette erogså en tillatt løsning etter GRS. Skagerak Energi har derforvalgt å endre regnskapsprinsippet for periodisk vedlikeholdogså etter GRS, med virkning fra 01.01.06. Dagligvedlikehold kostnadsføres fortsatt løpende.I forbindelse med prinsippendringen er det gjort engjennomgang av de siste årenes avsluttede samt pågåendevedlikeholdsprosjekter, der disse er vurdert etter de nyeprinsippene. Basert på denne gjennomgangen er detbalanseført en implementeringseffekt for prinsippendringenpå 9,7 millioner kroner ved økt verdi av varigedriftsmidler, med motpost egenkapital og utsatt skatt.Implementeringseffekten er balanseført pr 01.01.06.Prinsippendringen vil medføre en reduksjon i andredriftskostnader, og en økning i årlige avskrivninger. De førsteårene vil reduksjonene i andre driftskostnader være størreenn økningen i avskrivninger. På sikt er disse effekteneforventet å utligne hverandre.Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil detikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling avvedlikehold etter IFRS.EiendomsskattEiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag avfaktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnaderog betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk.Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på sammegrunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkti verkets produksjon time for time, multiplisert medspotprisen i den korresponderende timen. For leveranser avkonsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris.Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontereforegående fem års netto driftsinntekter i kraftverketmed fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommernåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskiftingav driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra0,2 prosent til 0,7 prosent eiendomsskatt til den enkeltekommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnadmed unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår somreduksjon i nettinntekter.SkatterSelskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon,er underlagt de særskilte reglene for beskatning avkraftforetak. Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt,naturressursskatt og grunnrenteskatt.Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler.Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbarskatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skattberegnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsattskatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidigeforskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessigverdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring.Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad deter sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skattknyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen.Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skattog beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverketsgjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsener satt til 1,3 øre per kWh. Overskuddsskatt kan avregnes motbetalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskattensom overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med rentertil senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt(rentebærende fordring).Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 27prosent av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkeltkraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlagav det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisertmed spotprisen i den korresponderende timen. For leveranserav konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter oversyv år brukes faktisk kontraktpris. Den beregnede inntektenreduseres med faktiske driftskostnader, avskrivningerog en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagetsnetto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årligpå grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene ikraftverket multiplisert med en normrente fastsatt avFinansdepartementet. Den aktuelle normrenten er for 2006fastsatt til 7,2 prosent.Eventuell negativ grunnrenteinntekt per kraftverk kanfremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt isamme kraftverk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbareunderskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidigeforskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det ersannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt i overskueligfremtid. Tidligere ble tidshorisont for beregning avutsatt grunnrenteskattefordel satt til 20 år, mens den fra1.1.06 er endret til 10 år. Det ble tidligere benyttet enestimert faktisk grunnrenteskattesats som er beregnetsamlet for de kraftverkene hvor det er sannsynliggjortpositiv grunnrenteinntekt. Fra 1.1.06 er prinsippet endretslik at det benyttes nominell grunnrenteskattesats.Implementeringseffekten av disse endringene er balanseførtpr 1.1.06 med 8,7 millioner kroner som reduserer utsattgrunnrenteskattefordel og egenkapital.Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil det ikkeoppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling av skattetter IFRS.Klassifisering og vurdering av eiendeler oggjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisertsom anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert somomløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år,klassifiseres som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktigog langsiktig lån er analoge kriterier lagt til grunn.Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrivestil virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke væreforbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisklevetid avskrives planmessig. Langsiktige lån balanseførestil pålydende, korrigert for eventuell uamortisert overellerunderkurs. Omløpsmidler vurderes til det laveste avanskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktige lån balanseførestil nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.Etter IFRS vil begrepsbruk som omløpsmidler oganleggsmidler ikke lenger eksistere, men erstattes av korteog langsiktige poster (current og non-current). Ett års skillegjelder også etter IFRS.Etter GRS har det vært en valgfrihet i forhold til klassifiseringav neste års avdrag som kortsiktig eller langsiktig gjeld.Skagerak Energi har tidligere lagt til grunn det sistealternativet, men etter IFRS er det krav om at neste årsavdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld.Foreslått, ikke vedtatt utbytte og konsernbidrag kan visessom gjeld etter GRS. Under IFRS vises foreslått utbytte ogkonsernbidrag som egenkapital inntil vedtak av utdelingenhar funnet sted.Immaterielle eiendeler. Utgifter til immaterielle eiendeler,herunder fallrettigheter og goodwill, er balanseført tilhistorisk kost i den utstrekning kriteriene for balanseføringer oppfylt. Goodwill ved erverv av virksomheter avskriveslineært over forventet økonomisk levetid. Vannfallsrettigheteravskrives ikke, da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdieneanses som evigvarende.Etter IFRS vil det ikke lenger være avskrivning av goodwill ogandre immaterielle eiendeler med ”ubestemt levetid”, mendisse vil testes for nedskrivning en gang i året.Varige driftsmidler. Investeringer i produksjonsanleggog andre varige driftsmidler blir balanseført og avskrevetlineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunktetdriftsmidlet blir satt i ordinær drift. Påløpte kostnader til egneinvesteringsarbeider i konsernet balanseføres som anleggunder utførelse. Anskaffelseskost består kun av direktehenførbare kostnader. Byggelånsrenter på større investeringerblir beregnet og balanseført.Skagerak Årsrapport 200650 51

ÅrsregnskapVedrørende balanseføring av fremtidige erstatninger ogfrikraft til grunneiere henvises det til beskrivelse under”Erstatninger” ovenfor.IFRS stiller strengere krav til dekomponering av varigedriftsmidler, noe som vil kunne medføre endringer i årligeavskrivninger. Dekomponering av konsernets varigedriftsmidler der dette er relevant etter kriteriene etter IFRS ergjennomført pr 01.01.06, da disse kriteriene også er forenligemed GRS. Resultateffektene ved endringer i avskrivningene erderfor reflektert i det avlagte regnskapet for 2006 etter GRS.Anleggsaksjer og andeler. Alle langsiktige investeringerbehandles til kostmetoden i selskapsregnskapet. Mottattutbytte behandles som finansinntekt. I konsernregnskapet erinvesteringer der man ikke har bestemmende eller betydeliginnflytelse vurdert til anskaffelseskost.Etter IFRS vil investeringer der man ikke har bestemmendeeller betydelig innflytelse vurderes til virkelig verdi ogverdiendringene føres mot egenkapitalen. I de tilfeller derinvesteringene er inngått for handelsformål, vil verdiendringføres over resultat.Lagerbeholdning/reservedeler. Innkjøpte standardvarerog reservedeler knyttet til driften klassifiseres somomløpsmidler, og vurderes etter FIFO til laveste verdisprinsipp.Magasinbeholdninger. Magasinert vann balanseføres ikke.Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note.Kjøp av vann balanseføres frem til produksjonstidspunktet.Magasinert vann vil heller ikke balanseføres etter IFRS.Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer oppførestil pålydende etter fradrag for avsetning til forventettap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuellevurderinger av de enkelte fordringene.Kortsiktige finansielle plasseringer. Aksjer, obligasjoner,sertifikater og lignende klassifisert som omløpsmidler ervurdert til markedsverdi.Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert somlangsiktige forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt medlevering av den leveransen forskuddet er ment å dekke. Detberegnes hvert år en kalkulatorisk rente av forskuddet som erklassifisert som driftsinntekt.Usikre forpliktelser. Usikre forpliktelser blir regnskapsførtdersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommertil oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning avoppgjørsverdi.For å kunne balanseføre en avsetning for usikre forpliktelser,stiller IFRS krav til at det eksisterer en juridisk eller faktiskplikt, at det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil fåøkonomiske konsekvenser, og at denne forpliktelsen kanberegnes basert på pålitelige estimater.Avsetninger til restrukturering. Ved vedtak omrestruktureringstiltak gjøres en avsetning av forventedeutgifter knyttet til gjennomføringen av tiltaket. Avsetningener basert på beste estimat og revurderes ved hverperiodeavslutning. Utgifter som påløper under gjennomføringav restruktureringen, føres løpende mot avsetningen.Langsiktig gjeld. Opptakskostnader regnskapsføres ihenhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) forfastrentelån.ValutaBalanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagenskurs. Valutaeffekter føres som finanskostnad eller -inntekt.Øvrige valutaderivater vil etter IFRS balanseføres til virkeligverdi, med verdiendring over resultat.RenterRenteinstrumenter periodiseres på tilsvarende måte somrenter på rentebærende gjeld og fordringer. Urealiserttap eller gevinst på fastrenteposisjoner som er knyttet tilrentebærende balanseposter, regnskapsføres ikke, da deansees å utgjøre en del av sikringsforholdet.Ved fortidig tilbakebetaling av lån (tilbakekjøp) resultatføresgevinst og tap. Swapper knyttet til lån som er nedbetalt, blirnormalt kansellert. Gevinst og tap på disse blir resultatførtsammen med underliggende lån.Rentederivater vil etter IFRS balanseføres til virkelig verdi,med verdiendring over resultatet.Prinsipper for kontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i denindirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstillingentar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å kunnepresentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinærdrift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten.Kontantstrømoppstillingen vil bli utarbeidet etter sammeprinsipp etter IFRS.Generelt om IFRSDet er av EU vedtatt at alle børsnoterte selskaper innenforEU-området må ta i bruk “International Financial ReportingStandards” (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØSavtalengjelder disse reglene også for norske børsnoterteselskaper. Rapportering etter IFRS skjedde senest medvirkning fra 1.1.05 for selskaper som er utstedere avbørsnoterte egenkapitalinstrumenter, og senest med virkningfra 1.1.07 for utstedere av børsnoterte gjeldsinstrumenter.Som utsteder av børsnoterte gjeldsinstrumenter gjennomutstedelse av obligasjoner, har Skagerak Energi valgtå rapportere etter IFRS fra 1.1.07. Skagerak Energisførste årsregnskap avlagt i henhold til IFRS vil væreårsregnskapet 2007, men med sammenligningstall for 2006.Åpningsbalanse etter IFRS vil i samsvar med dette etablerespr 1.1.06. Etter hvert som det i 2007 rapporteres kvartalstalletter IFRS, vil det gis sammenligningstall etter IFRS fortilsvarende kvartal i 2006.De endelige og reviderte tallene vil foreligge i årsregnskapetfor 2007. Frem mot avleggelsen av årsregnskapet for2007 kan det skje at nye standarder innføres, eksisterendestandarder kan endres, og det kan komme nye fortolkningerog uttalelser innenfor eksisterende standarder.IFRS 1IFRS 1 “First-Time Adoption of International ReportingStandards” beskriver hvordan implementering av IFRS skalskje. IFRS skal i utgangspunktet anvendes retrospektivt,hvilket innebærer at regnskapet skal utarbeides somom IFRS alltid hadde vært benyttet. Det er de sammeregnskapsprinsippene som skal legges til grunn iåpningsbalansen og i alle perioder som vises i det førsteIFRS årsregnskapet. Dette er de regnskapsstandarder som ereffektive ved avleggelse av det første IFRS årsregnskapet, detvil si 31.12.07.IFRS 1 gir enkelte forenklede overgangsregler i kravene tilretrospektiv anvendelse av IFRS. Skagerak Energi vil benytteseg av opsjon til ikke å fullt ut omarbeide regnskapsføring avtidligere konserndannelser og investeringer som om IFRS blebenyttet da konserndannelsene og investeringene skjedde.Andre forholdEtter IFRS kan man velge mellom å presentereresultatregnskapet etter art eller etter funksjon. SkagerakEnergi har valgt å videreføre dagens oppstillingsplan inndeltetter art. Kravene til oppstillingsplaner etter IFRS er for øvrigrelativt overordnede. Skagerak Energi har derfor valgt i størstmulig grad å videreføre eksisterende oppstillingsplan, menmed enkelte regnskapslinjer i tillegg.Skagerak Årsrapport 200652 53

ÅrsregnskapNOTER TIL REGNSKAPET (alle tall i hele 1.000 kroner)NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONERSkagerak Kraft AS mottok i 2005 erstatninger på til sammen kkr 11.570 som inngår i andre driftsinntekter, i 2004 vartilsvarende på kkr 66.300.NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDENett Produksjon Annet/eliminering Konsern2006 2005 2004 2006 2005 2004 2006 2005 2004 2006 2004 2003Netto driftsinntekt768 064 781 994 821 463 1 692 196 1 008 133 1 038 431 142 885 75 489 5 658 2 603 145 1 865 616 1 865 552Driftskostnader 376 430 408 784 451 603 262 439 241 351 245 489 149 362 108 563 9 935 788 231 758 698 707 027Avskrivninger 236 172 224 225 224 305 153 667 150 864 149 227 27 421 22 593 24 360 417 260 397 682 397 892Driftsresultat 155 462 148 985 145 555 1 276 090 615 918 643 715 -33 898 -55 667 -28 637 1 397 654 709 236 760 633NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTERSkagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris(Oslo-pris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene.KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20041 771 550 1 063 357 1 128 765 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 014 733 2 874 2 551 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0-273 608 -120 815 -127 800 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 00 -43 162 -116 595 Prissikring 0 0 065 439 9 852 19 287 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 01 578 114 912 106 906 208 Sum 0 0 01) Gjennomsnittlig årspris (Oslo-pris) var 396,47 kr/MWh i 2006, 233,12 kr/MWh i 2005 og 246,06 kr/MWh i 2004. Konsernintern inntekt motSkagerak Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien.2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft.3) Inkluderer gevinst/tap på trading, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring av tapsavsetninger, estimatavvik ogutvekslingskontrakter med utlandet.Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser tilkonsesjonskraftavtagere til selvkost/OED pris:NOTE 5 NETTINNTEKTERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20041 189 163 1 179 781 1 104 297 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0-215 625 -228 729 -136 207 Endring mer-/mindreinntekt 0 0 028 714 25 000 30 000 KILE 0 0 0-166 724 -188 676 -173 227 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0-7 426 -7 379 -7 814 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0828 102 779 997 817 049 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 01 041 7 916 9 214 Andel overføringsinntekter deleide kraftverk 0 0 0829 143 787 913 826 263 Sum 0 0 0Ordningen med KILE opphører fra 31.12.2006 og inngår fom 2007 i ordinær inntektsramme. Akkumulert mindreinntekt KILEer derfor inntektsført i sin helhet i 2006 med kkr 28.714, inntektsføringen i 2005 var på kkr 25.000 og i 2004 på kkr 30.000.I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett ogdistribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.RegionalnettDistribusjonsnett2006 2005 2004 2006 2005 2004Netto driftsinntekter 400 170 409 613 393 873 959 196 905 039 958 583Driftskostnader 332 623 331 961 305 980 847 271 817 580 866 021Driftsresultat 67 547 77 652 87 893 111 925 87 459 92 562Nettkapital 765 451 783 478 738 354 2 052 483 2 073 937 2 091 301Avkastning nettkapital 8,7 % 10,2 % 11,4 % 5,4 % 4,2 % 4,6 %NOTE 6 ANLEGGSKONTRAKTERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 200419 144 19 755 0 Inntektsført på iganværende anleggskontrakter 0 0 0-16 627 -17 258 0 Kostn. knyttet til opptjent inntekt / tapsavsetninger 0 0 02 517 2 497 0 Netto resultatført på igangværende anleggskontrakter 0 0 0Opptjent ikke fakturert inntekt på iganværende414 1 621 0 anleggskontrakter inkl. i kundefordringer 0 0 02 513 365 0 Forskuddsfakt. produksjon inkl. i annen kortsiktig gjeld 0 0 0Tall i GWh 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016Faste salgsavtaler 738 738 738 738 738 738 738 738 738 563NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJONMagasinbeholdningProduksjon31-12-06 31-12-05 31-12-04 Maks. kapasitet 2006 2005 2004 MiddelTall i TWh 2,8 2,7 2,4 3,7 5,0 5,0 4,9 5,1Produksjon i 2006 endte på noe under midlere produksjon. Tilsiget har vært over normalt.NOTE 7 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 2004319 939 290 379 266 651 Lønn 65 248 58 087 46 20345 017 49 298 44 328 Arbeidsgiveravgift 9 483 11 718 6 15425 166 65 076 66 137 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 6 647 20 777 20 72822 355 23 297 19 097 Andre ytelser 14 978 16 437 14 35414 861 13 973 14 993 Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk 0 0 0-69 132 -69 565 -69 521 Balanseførte lønnskostnader -739 0 0358 206 372 457 341 684 Sum 95 617 107 019 87 4390 0 0 Herav årets avsetning til restrukturering 0 0 0730 718 689 Gjennomsnittlig antall sysselsatte årverk 159 145 119Skagerak Årsrapport 200654 55

Lønn og andre ytelser – ledende ansatte Lønn Naturalytelser“Samlet godtgjørelse”Hans August Hanssen, konsernsjef 1 173 136 1 309Robert Olsen, økonomidirektør 970 122 1 093Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør 962 111 1 072Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør 953 118 1 071Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling 993 111 1 104Kjetil Mikelborg, nettdirektør 971 108 1 079Finn Werner Bekken, energidirektør 944 11 954Godtgjørelse til styretStyrehonorarJon Gunnar Brandsar, styrets leder 0Rolf Erling Andersen, nestleder 110Heidi Marie Petersen, styremedlem 75Ragnvald Arne Nærø, styremedlem 0Kristin Steenfeldt-Foss, styremedlem 0Hans Martin Olsen Gullhaug, styremedlem 75Gunnar Møane, styremedlem ansatterepresentant 75Grete Skotte, styremedlem ansatterepresentant 75Laila Pettersen, styremedlem ansatterepresentant 75“Periodisertpensjons-Pensjoner – ledende ansatte og styremedlem kostnad”Ledende ansatteHans August Hanssen, konsernsjef 144Robert Olsen, økonomidirektør 156Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør 230Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør 192Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling 207Kjetil Mikelborg, nettdirektør 136Finn Werner Bekken, energidirektør 124Rolf Erling Andersen, nestleder i styret 45Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift.For ansatterepresentantene er det kun oppgitt styrehonorar.Statkraft mottok styrehonorar på kr 112.500 på vegne av deres representanter i styret.Administrerende direktør har avtale om lønn i ett år etter fratreden fra sin stilling, samt rett til å gå av med pensjon fra fylte60 år. Det foreligger ingen tilsvarende avtaler for øvrige medlemmer av konsernledelsen eller styret.Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som ervist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder.Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer.Til opplysning har alle ansatte i Skagerak-konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse.Lån til øvrige ansatte er kkr 259.Konsernledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note20. Denne ordningen gir en estimert pensjon på 66 % inkludert ytelser fra Folketrygden, av et pensjonsgrunnlag inntil12G fra og med fylte 67 år. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon.56Skagerak Årsrapport 200657

ÅrsregnskapNOTE 8 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20043 121 3 049 3 005 Erstatninger 0 0 032 446 31 343 34 726 Konsesjonsavgifter 0 0 035 567 34 393 37 731 Sum 0 0 0NOTE 9 ANDRE DRIFTSKOSTNADERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 200470 604 59 795 36 693 Materiell 2 675 2 936 2 087120 240 91 082 115 258 Fremmedytelser 40 851 34 674 19 9124 264 8 127 4 007 Tap på fordringer -31 -53 2054 537 45 484 43 840 Kostnader deleide kraftverk 0 0 063 341 51 330 39 592 Eiendomsskatt produksjon 0 0 081 471 96 030 88 220 Øvrige driftskostnader 21 322 20 084 25 235394 457 351 848 327 610 Sum 64 817 57 641 47 254Honorar til revisor fordeler seg som følger:KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 2004964 916 1 020 Lovpålagt revisjon 297 215 22915 41 25 Andre attestasjonstjenester 0 4 00 49 401 Skatte- og avgiftsrådgivning 0 23 68150 575 715 Øvrige tjenester 91 251 3061 129 1 581 2 162 Sum 388 493 603Selskapene i Skagerak-konsernet byttet revisor i løpet av 2005, til Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS (Telekraft AS harfortsatt Ernst & Young AS). Godtgjørelse til Deloitte i 2005 beløp seg til kkr 446 for konsernet og kkr 110 for SkagerakEnergi AS, og gjaldt i sin helhet lovpålagt revisjon. Resterende honorar til revisor i 2005 og 2004, er betalt til tidligererevisor Ernst & Young AS.NOTE 10 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20040 0 0 Konserninterne renteinntekter 14 442 32 394 57 93923 039 12 457 25 601 Andre renteinntekter 12 310 6 268 3 2872 404 7 852 9 563 Tap(-)/gevinst finansielle omløps-/2 404 7 851 9 601anleggsmidler0 -1 500 -1 600 Nedskriving finansielle aksjer 0 -1 500 -1 6002 729 2 021 2 176 Andre finansinntekter 2 613 1 826 1 28428 172 20 830 35 740 Finansinntekter 31 769 46 839 70 510KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20040 0 0 Konserninterne rentekostnader 0 0 053 607 59 165 76 904 Rentekostnader egne lån 57 410 65 269 70 0086 685 8 514 11 531 Rentekostnader deleide kraftverk 0 0 0602 1 349 1 972 Andre finanskostnader 143 834 1 35860 894 69 028 90 406 Finanskostnader 57 553 66 102 71 36558Skagerak Årsrapport 200659

ÅrsregnskapNOTE 11 SKATTERKonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 2004368 056 163 601 174 533 Betalbar skatt alminnelig inntekt 18 621 12 380 7 817167 568 67 786 58 651 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 017 684 22 063 35 010 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 3 940 -12 444 8 147-31 720 12 521 -4 556 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 08 556 -2 674 9 035 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år -749 -70 -627530 144 263 297 272 673 Resultatført skattekostnad 21 812 -134 15 337KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 2004384 352 187 318 197 927 28 % skatt av resultat før skatt 1 173 714 68 041 79 276-3 415 -2 739 -2 977 Effekt skattefrie inntekter inkl. utbytte -1 151 313 -66 401 -67 1074 803 1 085 3 952 Effekt ikke fradragsberettigede kostnader 160 -1 704 770 0 10 641 Effekt av endrede skatteregler 0 0 3 7188 556 -2 674 9 035 For lite/for mye avsatt skatt tidligere år -749 -70 -627167 568 67 786 58 651 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0-31 720 12 521 -4 556 Endring utsatt skatt grunnrente 0 0 0530 144 263 297 272 673 Resultatført skattekostnad 21 812 -134 15 33738,6 % 39,4 % 38,6 % Effektiv skattesats 0,5 % -0,1 % 5,4 %Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregningav overskuddsskatt.Skagerak Energi AS2006 2005 2004Resultat før skattekostnad 4 191 837 243 002 283 127Ikke fradragsberettigede kostnader 663 1 216 276Skattefrie inntekter inkl. utbytte -4 111 832 -243 493 -239 668Endring av midlertidige forskjeller -14 071 43 489 -15 819Årets skattegrunnlag 66 597 44 214 27 916Skattesats 28 % 28 % 28 %Beregnet overskuddsskatt 18 647 12 380 7 817Skatteeffekt av avgitt aksjonærbidrag -2 640 -2 040 -463Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2 500 2 500 2 500Balanseført betalbar skatt 18 507 12 840 9 853Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen:KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04-6 993 -7 306 -6 841 Omløpsmidler -188 40 9950 0 -28 Kortsiktig gjeld 0 0 0-90 899 -114 995 -151 939 Anleggsmidler -27 348 -27 727 -28 387-317 482 -65 551 -72 550 Pensjonsforpliktelser -98 836 950 43 934-85 102 -78 757 -114 821 Andre langsiktig poster -6 172 -5 544 -4 379-500 476 -266 609 -346 179 Midlertidige forskjeller og fremførb. -132 544 -32 281 12 163underskudd-140 131 -74 650 -96 930 Utsatt skatt / skattefordel (-) -37 112 -9 039 3 40628 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 %Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil fåskattbare overskudd.KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04769 981 712 050 739 465 Midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0-401 230 -225 818 -178 520 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0368 751 486 232 560 945 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 099 563 122 556 110 035 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 027 % 25 % 20 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 %1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme i betalbargrunnrenteposisjon innenfor en 10-årsperiode.NOTE 12 IMMATERIELLE EIENDELERKonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04614 299 611 422 616 829 Fallrettigheter 0 0 0140 131 74 650 96 930 Utsatt skattefordel 37 112 9 039 0204 353 225 260 246 166 Goodwill 0 0 0958 783 911 332 959 925 Sum 37 112 9 039 0Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11.Konsern Fallrettigheter Goodwill SumAnskaffelseskost 01.01.06 611 422 381 847 993 269Tilgang 2006 2 877 0 2 877Avgang 2006 0 0 0Anskaffelseskost 31.12.06 614 299 381 847 996 146Akk. avskrivning 31.12.06 0 177 494 177 494Balanseført verdi 31.12.06 614 299 204 353 818 652Årets avskrivninger 0 20 907 20 907Avskrivningssatser 0 % 4 - 20 %Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 og kjøp av nettanlegg (inntektsramme) i2002, 2003 og 2004.Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill.Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift,reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten.Goodwill fra tidligere oppkjøp i Vestfold, henført til nettvirksomheten, avskrives over 25 år; dvs med 4 % årlig.NOTE 13 VARIGE DRIFTSMIDLERSkagerak Energi ASAnlegg underutførelseBygg ogannen fasteiendom Løsøre SumAnskaffelseskost 01.01.06 116 257 057 79 580 336 753Tilgang 2006 2 177 0 10 261 12 438Overført fra anlegg under utførelse 0 0 0 0Avgang 2006 -16 -9 342 -583 -9 941Anskaffelseskost 31.12.06 2 277 247 715 89 258 339 249Akk. avskrivning 31.12.06 0 66 489 64 957 131 446Reverserte nedskrivinger 31.12.06 31 31Balanseført verdi 31.12.06 2 277 181 225 24 332 207 835Årets avskrivninger 0 8 420 12 572 20 992Skagerak Årsrapport 200660 61

ÅrsregnskapKonsern Nettanlegg KraftanleggAnleggunderutførelseBygg ogannen fasteiendom Løsøre SumAnskaffelseskost 01.01.06 5 326 884 7 985 959 314 382 299 787 331 567 14 258 579Prinsippendring ved IFRS implementering 9 699 9 699Balanseførte byggekostnader 6 217 6 217Tilgang 2006 47 512 75 934 132 701 15 964 60 799 332 910Overført fra anlegg under utførelse 109 289 133 348 -244 172 824 711 0Avgang 2006 -72 757 -144 -16 -9 342 -43 464 -125 724Anskaffelseskost 31.12.06 5 420 627 8 201 314 202 895 307 232 349 613 14 481 680Akk. avskrivning 31.12.06 2 422 245 3 687 122 0 69 052 208 564 6 386 983Balanseført verdi 31.12.06 2 998 382 4 514 192 202 895 238 179 141 048 8 094 696Årets avskrivninger 190 220 152 092 0 10 206 43 835 396 353Avskrivningssatser 3 - 4 % 1 - 3 % 0 % 0 - 2 % 10 - 33 %Det er i anskaffelseskost 01.01.06 innarbeidet tall for Skagerak Varme AS og Energimåling AS.Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponereandel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnetsom deres relative andel av uttak av kraft.Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives avSkagerak:Andres andelerSundsbarm 8,50 %Bagn 20,00 %Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk:EierandelVarigedriftsmidlerAndreeiendelerLangsiktiggjeldKortsiktiggjeldSira Kvina 14,60 % 707 334 3 285 -1 887 -9 354 699 378Otraverkene 1) 20,39 % 58 484 -13 389 -2 268 42 827Otra Kraft 31,40 % 348 502 38 823 -82 555 -29 389 275 381Skollenborg 2) 82 792 345 -1 567 -2 153 79 417Finndøla 50,00 % 93 063 2 313 -366 -1 538 93 472Otteraaens Brugseierforening 3) 212 375 -8 392 -10 445 193 538Hekni 33,33 % 132 189 132 189Svelgfoss 23,36 % 163 683 163 683Folgefonn 14,94 % 179 318 179 318Sundsbarm 91,50 % 372 300 372 300Bagn 80,00 % 132 410 132 410Eliminering -8 392 8 392Sum 2 482 450 36 374 -99 764 -55 147 2 363 9131) Skagerak dekker 16.95% av anleggskostnadene. Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene.2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 %av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg.3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter ogkostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene.Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke, da de er uvesentlige.SumAndelene er i resultatet medtatt med følgende beløp:ØvrigeSira Kvina Otra Kraft kraftverk Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004Kraftsalgsinntekter 6 833 6 378 8 543 21 754 22 473 22 513Andre driftsinntekter 3 708 4 313 2 187 10 208 13 793 13 267Overføringskostnader 15 972 15 103 13 519 44 594 38 027 37 837Netto driftsinntekter -5 431 -4 412 -2 789 -12 632 -1 761 -2 057Lønn og andre personalkostnader 7 709 1 291 5 890 14 890 13 973 14 993Avskrivninger 22 132 14 633 48 438 85 203 84 527 84 477Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 271 5 566 9 656 22 493 21 989 25 458Andre driftskostnader 7 684 8 142 35 293 51 119 48 068 47 192Sum driftskostnader 44 796 29 632 99 277 173 705 168 557 172 120Driftsresultat -50 227 -34 044 -102 066 -186 337 -170 318 -174 177Finansinntekter 3 454 170 3 624 238 271Finanskostnader 555 5 158 972 6 685 9 129 12 236Netto finansposter -555 -1 704 -802 -3 061 -8 891 -11 965Netto -50 782 -35 748 -102 868 -189 398 -179 209 -186 142NOTE 14 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAPAksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet.HovedkontorEierandelAndelstemmerBalansef.verdiÅretsresultat KonsernbidragMottatt/avgitt brutto konsernbidrag i Skagerak Energi AS fordeler seg som vist over under aksjer i datterselskaper.UtbytteAksjer i datterselskaper:Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 760 954 -100 000 -3 000 000Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 125 306 -50 000 -1 100 000Nota AS Porsgrunn 100 % 100 % 25 286 1 531 0 0Skagerak LinjeTeam AS Porsgrunn 100 % 100 % 18 081 -2 795 1 214 0Skagerak Elektro AS Porsgrunn 100 % 100 % 30 500 6 942 0 0Skagerak Varme AS Porsgrunn 100 % 100 % 34 913 -1 810 1 400 0Energimåling AS Skien 80 % 80 % 5 982 221 0 0Aksjer i tilknyttedeselskap:Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 097 58 612 0 -7 411Telenor Cinclus AS Bærum 34 % 34 % 32 000 -55 220 0 0Cencitel AS Horten 40 % 40 % 3 200 -609 0 0Vestfold Trafo Energi AS Stokke 34 % 34 % 4 112 1 429 0 0Naturgass Grenland AS Porsgrunn 30 % 30 % 4 888 -720 0 0Energi og Miljøkapital AS Skien 35 % 35 % 28 000 198 0 0Sum 6 536 565Aksjer i datterdatterselskap:Grunnåi Kraftverk AS Porsgrunn 55 % 55 % 6 485 9 101 0 0Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 876 26 0 0Energimåling AS Skien 5 % 5 % 400 221 0 -170Aksjer i tilknyttedeselskap i datterselskap:Småkraft AS Bergen 20 % 20 % 16 498 -8 291 0 0Skagerak Årsrapport 200662 63

ÅrsregnskapAksjer i tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balanseført verdiFjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 100 244Telenor Cinclus AS Bærum 34 % 34 % 9 062Småkraft AS Bergen 20 % 20 % 16 498Cencitel AS Horten 40 % 40 % 2 947Vestfold Trafo Energi AS Stokke 34 % 34 % 4 348Naturgass Grenland AS Porsgrunn 30 % 30 % 3 374Energi og Miljøkapital AS Skien 35 % 35 % 26 701Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2006.Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, erbehandlet etter kostmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 15.NOTE 15 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLERSpesifikasjon av andre aksjer og andeler:1) Regnskap 2005FjordkraftASTelenorCinclus ASSmåkraftASCencitelASVestfoldTrafoEnergi ASNaturgassGrenland ASEnergi ogMiljøkapital ASInngående balanse 79 540 10 840 7 756 98 136Anskaffelseskost 3 200 4 112 4 888 28 000 40 200Innarbeidet resultatandel-9 -230 -1 298 -1 368 -2 905tidligere år pr. 01.01.2006Kapitalinnskudd 0 17 000 10 400 0 0 0 0 27 400Estimert resultatandel 2006 28 134 -18 775 -1 658 -244 466 -216 69 7 776Estimatavvik 2005 -19 -3 0 0 0 0 0 -22Mottatt utbytte -7 411 0 0 0 0 0 0 -7 411Utgående balanse 100 244 9 062 16 498 2 947 4 348 3 374 26 701 163 174KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-040 0 0 Lån gitt til konsernselskap 2 911 000 248 810 819 78077 467 77 467 77 467 Egenkapitalinnskudd i egne77 467 77 467 77 467pensjonskasser104 297 66 620 35 400 Øvrige langsiktige lån og fordringer 61 141 23 882 1 5060 36 566 45 536 Pensjonsmidler 0 19 807 62 8433 333 80 547 102 322 Andre aksjer og andeler 3 084 79 898 93 724185 097 261 200 260 725 Sum 3 052 692 449 864 1 055 319Eierandel Resultat 2005 Egenkapital Balanseført verdiAndre aksjer og andeler eid av morselskapet:Miljøbil Grenland AS 1) 67 % 9 2 840 400Thermokraft AS 17 % 850Norsk Enøk og Energi AS 16 % 1 776Øvrige aksjer 58Sum morselskap 3 084Andre aksjer og andeler eid av datterselskap:Bøfossane AS 1) 25 % -24 692 125Øvrige aksjer 123Sum 248Sum konsern 3 333Aksjeposter i selskaper med lavere egenkapital enn balanseført verdi, er ikke nedskrevet som følge av forventning omfremtidig inntjening.SumNOTE 16 FORDRINGERKonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-040 0 0 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 572 856 339 720 333 056253 578 237 723 216 888 Kundefordringer 1 229 166 15 137106 803 96 499 89 735 Periodiserte inntekter 1 159 600 701-35 757 97 633 316 018 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 00 55 000 30 000 Akk. KILE mindreinntekt 0 0 014 545 15 681 15 362 Forskuddsbetalte kostnader -6 453 2 837 5 2690 0 0 Fremførbar naturressursskatt 0 0 031 283 28 841 23 530 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 04 537 7 405 13 143 Øvrige kortsiktige fordringer 10 893 4 225 10 483374 989 538 782 704 675 Sum 579 684 347 548 364 647Spesifikasjon av mer-/mindreinntekt:KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-0484 232 287 961 407 947 Akkumulert mindreinntekt 1.1. 0 0 00 0 0 Tilgang rammer gjennom kjøp av anlegg 0 0 0-2 996 0 8 047 Korreksjoner fra tidligere år, jf. NVE 0 0 0-81 236 -287 961 -415 994 Tilbakeført mindreinntekt 0 0 028 714 25 000 30 000 Årets mer-/ mindreinntekt KILE-ordning 0 0 0-131 393 59 232 257 961 Årets mer-/ mindreinntekt 0 0 0-102 679 84 232 287 961 Akkumulert mer- (-)/mindreinntekt (+) pr 31.12 0 0 068401 58 057 20 935 Akkumulerte renter mindreinntekt 1.1. 0 0 00 0 0 Tilgang renter mindreinntekt gjennom kjøp av anlegg 0 0 0-3 795 0 21 978 Korreksjoner fra tidligere år, jf. NVE 0 0 00 0 0 Tilbakeførte renter av mindreinntekt 0 0 00 0 0 Tilbakebetalte renter av merinntekt i året 0 0 02 522 0 0 Årets renter KILE-saldo 0 0 0-206 10 344 15 144 Årets renter mindreinntekt 0 0 066 922 68 401 58 057 Akkumulerte renter mer- (-) /mindreinntekt (+) 31.12.0 0 0-35 757 152 633 346 018 Sum akk. mer- (-) / mindreinnt. (+)31.12. i balansenNOTE 17 INVESTERINGERSpesifikasjon av aksjer for omsetning:0 0 0KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-0421 957 19 265 15 939 Aksjer 21 957 19 265 15 9390 0 14 890 Obligasjoner 0 0 14 89021 957 19 265 30 829 Sum 21 957 19 265 30 829Antall Anskaffelseskost Markedsverdi31.12.2006Expert Eilag ASA 4 438 0 444Skien Aktiemølle ASA 174 900 5 830 21 513Sum 5 830 21 957Skagerak Årsrapport 200664 65

ÅrsregnskapNOTE 18 BUNDNE LIKVIDE MIDLERKonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-044 016 2 275 277 Skattetrekksmidler 1) 0 0 045 522 29 340 18 767 Andre bundne midler 0 0 049 538 31 615 19 044 Sum bundne midler 0 0 0Aksjefordeling Antall Pålydende BalanseførtSkien kommune A-aksjer 455 679 0,9 410 111Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 0,9 399 889Bamble kommune A-aksjer 100 000 0,9 90 000Statkraft Holding AS B-aksjer 1 018 524 0,9 916 672Statkraft Holding AS C-aksjer 977 128 0,9 879 415Sum 2 995 652 0,9 2 696 0871) Pr. 31.12.2006. er det Skagerak Elektro AS, Nota AS, Skagerak LinjeTeam AS, Energimåling AS og Skagerak Varme AS som har skattetrekksmidler.For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti.NOTE 19 EGENKAPITALSkagerak Energi ASAksjekapital OverkursfondAnnen egenkapital består i sin helhet av tilbakeholdt overskudd.IkkeregistrertkapitalnedsettelseAnnenegenkapitalEgenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 385 808 6 798 106Estimatavvik pensjon 01.01.06 0 0 0 -12 108 -12 108Egenkapital pr. 01.01.06 2 995 652 3 199 646 217 000 373 700 6 785 998Kapitalnedsettelse -299 565 -2 800 435 -217 000 0 -3 317 000Estimatavvik pensjon 31.12 06 -70 212 -70 212Ekstraordinært utbytte -374 999 -374 999Årets resultat 4 170 025 4 170 025Avsatt utbytte -944 000 -944 000Egenkapital pr. 31.12.06 2 696 087 399 211 0 3 154 514 6 249 812KonsernAksjekapital OverkursfondIkkeregistrertkapitalnedsettelseSumAnnenegenkapital Minoritet SumEgenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 1 423 856 5 187 7 841 341Implementeringseffekt 01.01.06-Skagerak Varme AS 0 0 0 -7 703 0 -7 703-Energimåling AS 0 0 0 897 1 275 2 172-Estimatavvik pensjon 01.01.06 0 0 0 -51 508 -46 -51 554-Periodisk vedlikehold 0 0 0 6 983 0 6 983-Utsatt skatt grunnrente 0 0 0 -8 727 0 -8 727-TS fra kost- til egenkap-metode 0 0 0 -2 906 0 -2 906Egenkapital pr. 01.01.06 2 995 652 3 199 646 217 000 1 360 892 6 416 7 779 606Kapitalnedsettelse -299 565 -2 800 435 -217 000 0 0 -3 317 000Estimatavvik pensjon 31.12 06 -174 786 -226 -175 012Ekstraordinært utbytte -374 999 0 -374 999Årets resultat 838 413 4 129 842 542Avsatt utbytte -944 000 0 -944 000Egenkapital pr. 31.12.06 2 696 087 399 211 0 705 520 10 319 3 811 137Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kr 900.Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte.Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser :• Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapetskraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien ogPorsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene.• Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhetog/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall avC-aksjene.NOTE 20 AVSETNING FOR FORPLIKTELSERKonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04315 082 102 117 118 086 Pensjonsforpliktelser 98 836 18 857 18 90999 563 122 556 110 035 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 00 0 0 Utsatt skatt 0 0 3 406215 626 228 794 241 139 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0300 049 0 0 Forpliktelse fallrettigheter 0 0 094 742 91 947 133 856 Andre avsetninger for forpliktelser 9 963 10 582 10 5821 025 062 545 414 603 116 Sum 108 799 29 439 32 896Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser:KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04-1 120 630 -864 290 -800 637 Pensjonsforpliktelser brutto -373 800 -290 485 -283 779844 483 744 106 679 465 Pensjonsmidler i pensjonskassene 287 178 264 754 300 788-276 147 -120 184 -121 172 Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) -86 622 -25 731 17 0090 67 677 65 461 Ikke resultatført tap/gevinst(-) av0 29 012 29 262estimatavvik-29 134 -423 -2 245 Arbeidsgiveravgift - sikrede ordninger -9 908 0 0-9 801 -12 618 -14 593 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -2 306 -2 330 -2 337-315 082 -65 548 -72 549 Netto balanseførte pensjonsmidler -98 836 951 43 934(-forpliktelser)-315 082 -102 117 -118 086 Pensjonsforpliktelser -98 836 -18 857 -18 9090 36 566 45 536 Pensjonsmidler 0 19 807 62 8432006 2005 Personer omfattet av pensjonsordninger: 2006 2005749 706 -Ansatte 180 151479 473 -Pensjonister 271 271206 206 -Øvrige (sluttede med fripoliser) 83 83Skagerak Årsrapport 200666 67

ÅrsregnskapSpesifikasjon av estimatavvik ført mot egenkapitalen:KonsernSkagerak Energi AS2006 200662 754 Est.avvik pr. 1/1-06 ført mot EK (impl eff IAS19) 16 815243 073 Est.avvik pr. 31/12-06 ført mot EK 97 518305 827 Totalt est.avvik ført mot egenkapitalen for 2006 114 333NOTE 21 ANNEN LANGSIKTIG GJELDKonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04400 000 453 310 539 780 Obligasjonslån 400 000 453 310 539 780320 000 320 000 401 800 Gjeld til kredittinstitusjoner 320 000 320 000 320 000101 481 144 280 172 777 Langsiktig gjeld deleide kraftverk 5 334 6 570 7 7122 300 000 0 0 Langsiktig gjeld Statkraft-konsern 2 300 000 0 03 121 481 917 590 1 114 357 Sum 3 025 334 779 880 867 492Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi:2006 2005 2004Korte renteplasseringer 19 % 19 % 21 %Obligasjoner 40 % 41 % 44 %Aksjer / hedgefond 27 % 25 % 21 %Eiendomsfond 5 % 5 % 3 %Utlån til ansatte 9 % 10 % 11 %Sum 100 % 100 % 100 %Spesifikasjon av pensjonskostnad:KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 200422 847 20 467 19 765 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter 5 493 5 039 3 898i året36 872 37 368 39 339 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 12 330 12 677 16 05859 719 57 835 59 104 Årets brutto pensjonskostnad 17 823 17 716 19 956-33 753 -31 499 -34 973 Forventet avkastning på pensjonsmidler -12 199 -11 424 -15 7900 39 109 37 475 Resultatført tap/gevinst(-) av0 13 355 13 343estimatavvik4 481 4 586 9 500 Arbeidsgiveravgift 2 181 2 148 4 157-5 281 -4 955 -4 969 Tilskudd fra ansatte -1 158 -1 018 -93825 166 65 076 66 137 Årets netto pensjonskostnad 6 647 20 777 20 728Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden, inkl. rentesikringer, er 4,68 % pr. 31.12.2006. Markedsverdien på gjeldener kkr 25.645 høyere enn bokført verdi pr. 31.12.2006. Låneporteføljen har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,39 år.Skagerak Energi AS har langsiktige lånerammer hos morselskapet Statkraft AS. Det er trukket med 2,3 milliarder kroner pr.31.12.2006.NOTE 22 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELDSkagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 200.000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2006 eller iløpet av året. Skagerak konsern hadde pr. 31.12.2006 trukket kkr 84.916 i Statkrafts Cash Pool.NOTE 23 ANNEN RENTEFRI GJELD2007 2008 2009 2010 2011Avdragsplan Skagerak Energi konsern 22 478 15 286 11 816 6 465 4 220KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-040 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 6 488 918 83070 172 72 266 65 755 Leverandørgjeld 8 254 6 446 9 462190 177 188 475 139 526 Skyldige offentlige avgifter 3 466 4 036 2 74187 772 76 920 79 801 Periodiserte kostnader 31 126 32 047 37 445944 000 203 000 217 000 Avsatt utbytte 944 000 203 000 217 00055 147 45 133 39 648 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 065 750 64 689 45 675 Øvrig kortsiktig gjeld 8 387 7 157 6 5591 413 018 650 483 587 405 Sum 1 001 721 253 604 274 037Økonomiske forutsetninger:KonsernSkagerak Energi AS2006 2005 2004 2006 2005 20044,40 % 4,50 % 5,10 % Diskonteringsrente 4,40 % 4,50 % 5,10 %20,00 % 25,00 % 25,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 20,00 % 25,00 % 25,00 %4,00 % 2,70 % 3,30 % Lønnsregulering 4,00 % 2,70 % 3,30 %4,00 % 2,40 % 2,90 % Regulering av løpende pensjoner 4,00 % 2,40 % 2,90 %4,00 % 2,40 % 2,90 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 4,00 % 2,40 % 2,90 %Forventet frivillig avgang2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 %0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 %0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 0,00 % 0,00 % 0,00 %6,00 % 4,50 % 5,70 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 4,50 % 5,70 %NOTE 24 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVARPantstillelser:Morselskapet har pr 31.12.2006 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet med egne driftsmidler. For konsernettotalt utgjør samlet pantegjeld kkr 93.659, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 300.000 pr. 31.12.2006.Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier, banklån ogobligasjonslån.Garantiansvar:Skagerak Energi AS har avgitt garantier på til sammen kkr 319.519, hvorav kkr 271.387 er pga vårt eierskap i TelenorCinclus AS. Øvrige garantier er i forbindelse med kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse, ansattes billånsordning,leasing av biler i Skagerak Linjeteam AS og til et veglag som Skagerak Kraft AS deltar i.Skagerak-konsernet har totalt kkr 443.000 i bankgarantier som ikke er balanseført. Bankgarantier i forbindelse medElsamforskuddet utgjør kkr 403.000 og skyldig skattetrekk kkr. 26.000. Resterende kkr. 14.000 skyldes handel på NordPool og øvrige garantier.Skagerak Årsrapport 200668 69

ÅrsregnskapNOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTERNOTE 28 ANDRE FORHOLDFinansielle instrumenter ikke vurdert til virkelig verdiValuta- og renteavtalerI kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medførefremtidige tap eller gevinster.KonsernSkagerak Energi AS31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-045 914 11 996 -11 939 Rentebytteavtaler 5 914 11 996 -11 9394 528 -5 688 6 487 Rente- og valutabytteavtaler 4 528 -5 688 6 487-41 Valutaterminer -4110 401 6 308 -5 452 Sum virkelig verdi 10 401 6 308 -5 452-39 0 0 Bokført verdi -39 0 0Valuta- og renteavtaler regnskapsført som sikring pr. 31.12.2006 har ingen anskaffelseskost.Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhvertid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå.NOTE 26 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKOI sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handelmed kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko.MarkedsrisikoSkageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennomegen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi storeutslag på resultatet.RenterisikoFinansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering tilgrunn ved styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for fastrenteandel i låneporteføljen er som følge av dette satttil 25 %. Strategien angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum15 %, og maksimum 35 %. Detlegges videre til grunn at lang rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for åoppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper),fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument.ValutarisikoSkagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner,såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool, derprisene løpende noteres i Euro, mens oppgjøret mottas i norske kroner, man er derfor indirekte eksponert for endringer ivalutakurser. Skagerak valutasikrer ikke denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg.ForfallsrisikoFinansieringsansvaret for Skagerak ligger hos Statkraft. Ansvaret er nedfelt i strategidokumenter og i en rammeavtale mellomStatkraft AS og Skagerak Energi AS.NOTE 27 NÆRSTÅENDE PARTERSkagerak Energi har eierskap i 16 datterselskap/tilknyttede selskap. Eierandeler i selskapene er presentert i note 14 og 15.Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp.Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det eretablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår.Skagerak Årsrapport 200670 71

English summarySummary of annual reportThe nature of operationsSkagerak Energi is a major group in power supplies in Norway.Statkraft owns 66.62 per cent of the shares and the localmunicipalities in the Grenland region own 33.38 per cent. Thegroup has 759 employees distributed on a total of 733 man-years.Skagerak Energy’s activities are focused on the production, salesand transmission of electrical power and other energy forms, andactivities linked to these; such as gas distribution and districtheating. Skagerak does not sell electrical power directly to endusers, but is a shareholder in the power sales company Fjordkraft.The group has proprietary interests in a number of companiesboth on the regional and the national level.Financial informationThe group’s operating results for 2006 was NOK 1,398 million ona total turnover of NOK 2,662 million. The result after financialliabilities was NOK 1,373 million compared to NOK 669 millionin 2005. The board’s proposal to the annual general meeting wasthat this year’s turnover shall be divided as follows: NOK 944million as dividends and NOK 3,226 million shall be transferred asequity capital.The investment performance on book capital employed was 18,1per cent and the net cash flow from operations accounted forNOK 1,626 million. The group’s total capital at the end of the yearwas NOK 9,992 million, of which the equity capital accounted forNOK 3,811 million. The group’s total capital has been stable sinceits establishment in 2001.Skagerak KraftThe group’s power production is operated by the fully ownedsubsidiary company Skagerak Kraft AS, which fully andpartially owns power plants in the Telemark, Buskerud, Oppland,Hordaland, Rogaland, Aust-Agder and Vest-Agder counties.Skagerak Energi has operational responsibility for 24 power plantswith an average annual production of 2,677 GWh in differentlocal municipalities in the Telemark and Buskerud counties. Thecompany’s average annual production is 5,148 GWh.Skagerak Kraft produced 5,000 GWh in 2006, compared to 5,006GWh in 2004. The spot price (reference Oslo, which is Skagerak’sprice area) was 39,65 øre/kWH compared to 23,31 øre/kWh in2005. Higher prices led to an increase in income from power salesfrom NOK 1,019 million in 2005 to 1,736 million in 2006. SkagerakKraft’s operating costs increased from NOK 392 million in 2005to NOK 416 million in 2006. Skagerak Kraft’s operating result wasNOK 1,276 million in 2005 compared to NOK 616 in 2005.At the end of the year, the company’s hydro reserves were 2,8TWh, compared to 2,7 TWh at the end of 2005.Skagerak Kraft has since 2003 developed plans for building agas power plant in the Grenland region. In 2006 a milestonewas reached when the company submitted a licence applicationfor building a gas power plant with CO2 handling at HerøyaIndustrial Park. The company is also developing plans for a gaspower plant with CO2 handling at Slagentangen in VestfoldCounty in cooperation with Fortum Power and Østfold Energi.The plans for a gas pipeline between Kårstø and Eastern Norwayhave come closer to a realisation in 2006. These plans also includean extension to Western Sweden and Denmark. Skagerak Energihas signed a letter of intent of up to 20 per cent share in thepipeline.Skagerak NettSkagerak’s network operations are managed by the fully ownedsubsidiary company Skagerak Nett AS. The company operatesthe regional network in the Vestfold and Telemark counties, andthe distribution network in the Vestfold County and the Grenlandregion. The company has 175,000 customers and supplied 6,417GWh to these customers through the regional network and thedistribution network in 2006.From January 2006, invoicing and metering has been conductedby Skagerak Energi’s fully owned subsidiary company, Nota AS.In addition to this, the customer services were transferred to theparent company at the same time. As a consequence of this, inaddition to a considerable staff reduction, the number of manyearshas been cut from 503 in January 2004 to 390 by January2005, 376 by January 2006 and 315 by January 2007.Net operating income in network activities dropped from NOK782 million in 2005 to NOK 768 million in 2006 as a consequenceof the Norwegian Water Resources and Energy Directorate’sreduction of the maximum allowed revenue. Increased efficiencyreduced operating costs from NOK 633 million in 2005 to NOK613 million in 2006, and the operating profits for these activitiesincreased marginally from NOK 149 million in 2005 to NOK 155million in 2006. At the end of the year, Skagerak Nett had a totalcapital of NOK 2,818 million and a return rate of 6.3 per cent in2006.Business developmentThis area of operations comprises those activities SkagerakEnergi is engaged in which are not organised by Skagerak Kraftor Skagerak Nett. The largest positions are the holdings inFjordkraft AS (48 per cent owned), Nota AS (100 per cent),Skagerak Elektro AS (100 per cent), Skagerak Varme AS (100 percent) and Telenor Cinclus AS (34 per cent).The group’s prospectsThe group’s prospects are considered to be very good, as thedemand for electricity is increasing steadily and the price fornew production capacity makes developed hydropower verycompetitive. The long-term prospects for profitability in networkoperations are also good, based on the efficiency improvementsthat have been achieved.Throughout 2006, several initiatives have been establishedunder business development for the group. Considerable growthis expected in this area in the near future, especially basedon projects in areas such as gas, electric contracting, two-waycommunication and development of new products aimed at theend-user market.Skagerak wishes to utilize its financial and industrial position toplay an active role in further development of energy supplies inour region. This calls for a continued good cooperation and a closedialogue with the regional industry and the energy business. Thegroup has a unique opportunity to play an important role in goodlong-term solutions, both financially and industrially.The board’s expects further positive development for the groupin 2007 and in the years to come. However, there are alwaysuncertainties about the development of market conditions.Skagerak Årsrapport 200672 73

AdresserSkagerak Energi hovedkontorStorgaten 159, 3915 PorsgrunnPostboks 80, 3901 PorsgrunnOrg.nr: 980 495 302Telefon: 35 93 50 00Telefaks: 35 55 97 50Skagerak Kraft AS hovedkontorStorgaten 159, 3915 PorsgrunnPostboks 80, 3901 PorsgrunnOrg.nr: 979 563 531Telefon: 35 93 50 00Telefaks: 35 55 97 50Skagerak Nett AS hovedkontorØstre Kullrød 3, 3241 SandefjordPostboks 1013, 3204 SandefjordOrg.nr: 979 422 679Telefon: 35 93 50 00Telefaks: 33 41 34 01Kundekontor: 815 33 933Feilmelding: 815 20 050epost: firmapost@skagerak.nowww.skagerakenergi.noRÅDGIVNING OG DESIGN:APELAND INFORMASJON