Nettversjonen av kommuneplanen i à lesund 2007 til 2020

INNHOLD
1................INNholdsfortegnelse...................................................................................................................... 3
2............kommuneplanens samfunnsdel................................................................ 4
3................INNLEDNING............................................................................................................................................. 5
4................VISJON OG VERDIER............................................................................................................................... 6
5................OM KOMMUNEPLANLEGGING............................................................................................................. 7
6................SENTRALE TRENDER.............................................................................................................................. 8
7................FOKUSOMRÅDER..................................................................................................................................... 10
7.1..... Et bærekraftig Ålesund..............................................................................................................................10
7.2..... Folkevalgt styring og administrativ organisering .......................................................................................12
7.3..... Landsdelsenteret Ålesund..........................................................................................................................15
7.4..... Positiv befolkningsutvikling.........................................................................................................................16
7.5..... Næringsliv og sysselsetting........................................................................................................................18
7.6..... Boligbygging – nødvendig virkemiddel for vekst .........................................................................................19
7.7..... Store levekårsforskjeller i Ålesund og i regionen.....................................................................................21
7.9..... Kommunen – en attraktiv arbeidsgiver.........................................................................................................23
7.10... Økonomistyring for fremtiden.....................................................................................................................24
7.11... Brukermedvirkning......................................................................................................................................25
8................DE KOMMUNALE TJENESTEOMRÅDENE........................................................................................... 27
8.1..... Barn og unge...............................................................................................................................................27
8.2..... Heldøgnspleie og -omsorg...........................................................................................................................31
8.3..... Kultur og fritid...........................................................................................................................................33
8.4..... Tjenester tilpasset brukere med særlige behov...........................................................................................34
8.5..... Tekniske tjenester.......................................................................................................................................35
9............kommuneplanens arealdel........................................................................ 37
10.............. INNLEIING................................................................................................................................................. 38
11..............PLANSTATUS............................................................................................................................................. 39
11.1... Forhold til gjeldande kommunedelplanar, regulerings og bebyggelsesplanar ............................................39
11.2... Ny samla plan .............................................................................................................................................39
11.3... Hovudutfordringar.....................................................................................................................................40
12..............MÅLSETNING FOR AREALBRUKEN..................................................................................................... 41
12.1... Hovudmål....................................................................................................................................................41
12.2... Variert utbyggingsmønster.........................................................................................................................41
12.3... Fortetting og transformasjon............................................................................................................................................41
12.4... Optimal bruk av eksisterande infrastruktur.................................................................................................41
12.5... Miljøvenleg transport ...............................................................................................................................41
12.6... Vern av kulturminne, jugendbyen og grøntstruktur. ...................................................................................42
12.7... Auka fokus på gode estetiske kvalitetar.......................................................................................................42
13..............BUSTADBYGGING.................................................................................................................................... 43
13.1... Arealbehov i planperioden...........................................................................................................................43
13.2... Ledige areal i bydelane................................................................................................................................43
13.3... Forslag til nye areal...................................................................................................................................44
13.4... Retningsliner for utbygginga .....................................................................................................................44
13.5... Vedtekter om rekkefølgje i utbygginga........................................................................................................45
13.6... Kommunalt engasjement i bustadbygginga.....................................................................................................45
14..............OFFENTLEG AREAL................................................................................................................................. 46
15..............SENTERSTRUKTUR OG TRANSFORMASJONSOMRÅDE................................................................. 48
16..............NÆRING...................................................................................................................................................... 50
17..............INFRASTRUKTUR..................................................................................................................................... 52
18..............GRØNTSTRUKTUR................................................................................................................................... 55
19..............STRANDSONE............................................................................................................................................ 58
20..............VERN........................................................................................................................................................... 60
21..............RISIKO OG SÅRBARHEIT........................................................................................................................ 61
22..............PLANFORSLAG MED VEDTEKTER OG RETNINGSLINER................................................................ 62
Vedtatt av Bystyret i Ålesund i sak 24/08, 21. februar 2008. (ID 07/33418)
Sist opptrykt av hustrykkeriet 20. februar 2010. Design v/E.A.Tvergrov og Hege Kirkbak Ålesund kommune.
KOMMUNEPLAN FOR ÅLESUND 2007 – 2020
Samfunnsdelen og arealdelen
Forsidefoto Olav Helge Matvik: I 2007 ble det utlyst en tegnekonkurranse i skoler og
barnehager i Ålesund kommune. ”Hvordan ser fremtiden ut”, var tema. Det kom inn
mange, mange flotte bidrag. Tre ble trukket ut som vinnere og blir presentert her i
kommuneplanen med sine tegninger og tanker på bakerste side. Inne i dokumentet
på kapittelomslag presenteres vinnerne sammen med klassene sine. På forsiden står
Jan Fredrik Degirmenci 7 år, sammen med klassen sin 2c, på Flisnes skole i 2007.
3

Nana- Marie Dale Reichel, 12 år, sammen med klassen sin 7b på Aspøy skole i april 2008.
Foto Olav Helge Matvik Nytt i Uka
2
kommuneplanens samfunnsdel

3 INNLEDNING
Kommuneplanen er en samling av Ålesund kommunes
langsiktige og overordnede ambisjoner innenfor viktige områder
for samfunnsutvikling og utvikling av den kommunale
forvaltningen og tjenesteytingen. Kommunens visjon (se neste
side) har iboende seg et element om vilje og evne til vekst og
utvikling for Ålesund, samtidig som det er ønskelig at landsdelsenteret
Ålesund også preges av kvaliteter som er knyttet til
begrepene trivsel, trygghet og tilhørighet.
Kommuneplanen viser bystyret ambisjoner for utviklingen
av Ålesund, og for utviklingen av kommuneforvaltningen de
neste 10-15 årene. Intensjonen er at kommuneplanen skal
være bystyrets sentrale, overordnede og langsiktige styringsdokument
med det mål å skape forutsigbarhet, endringsvilje
og fremtidstro.
I de nærmeste årene forventes det at Ålesund kommune får store utfordringer knyttet til følgende områder som bystyret vil ha fokus
på i kommuneplanperioden:
• Å legge til rette for en bærekraftig utvikling; miljømessig, sosialt og økonomisk.
• Å styrke Ålesund som landsdelssenter.
• Å legge til rette for fortsatt befolkningsvekst, gjennom utbygging av infrastruktur, og gjennom tilpasning av volum og kvalitet
på de kommunale tjenestene.
• Å bidra til at det lokale og regionale næringslivet kan vokse og utvikle seg.
• Å effektivt utnytte de ressursene kommunen rår over (i hovedsak personellmessige ressurser, økonomiske virkemidler, bygg,
anlegg og areal.)
• Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre personale til prioriterte oppgaver.
• Videreutvikle samarbeid med andre offentlige myndigheter, nabokommuner, det lokale og regionale næringsliv og sist men ikke
minst videreutvikle samarbeidet med de utalllige frivillige lag, foreninger og organisasjoner i Ålesund.
Det skal utvikles et overordnet plansystem i Ålesund kommune hvor man går bort fra en statisk forståelse av virkeligheten og til et
plansystem som baseres på følgende:
• Planer skal viser ønsket utviklingsretning.
• Planer skal gi politisk handlingsrom. Forutsetninger kan endres og da må planer korrigeres.
• Usikkerhet og valgmulighet vil være sentrale planelementer.
Plan og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen tas opp til behandling minst en gang i hver bystyreperiode, slik at planen kan
justeres og omarbeides i tråd med det til enhver tid rådende flertall i bystyret.
Det er en viktig forutsetning at flertallet i bystyret står bak de mål og intensjoner som ligger i kommuneplanen, da dette vil skape
den nødvendige forutsigbarheten som både kommunens innbyggere, men også nabokommuner, potensielle innflyttere, potensielle
næringsetablerere og andre offentlige myndigheter etterspør.
Leseropplysning:
I denne planen er det viktig å være bevisst på bruken av begrepet Ålesund kommune. Begrepet Ålesund kommune gjelder kommuneforvaltningen
og de kommunale tjenesteenhetene. Begrepet Ålesund gjelder beskrivelser av det geografiske området innenfor
kommunegrensene, det vil si Ålesund som by og samfunn.
Sentrumsfoto 23. april 2007
5

4 VISJON OG VERDIER
4.1 Ålesund kommune sin visjon
Ålesund - et livskraftig landsdelssenter bygget på trivsel, trygghet og tilhørighet.
Sentrumsfoto 17. mai 2007
4.2 Ålesund kommune sine verdier
I 2004 tok rådmannen initiativ til å engasjere alle virksomhetsledere,
enhetsledere og kommunalsjefer med å utarbeide
et sett verdier som var særlig viktige. Dette betyr ikke at andre
verdier ikke er viktige, men de fire verdiene (se under) som
ble valgt var de som scoret mest blant lederne.
Ålesund kommunes verdigrunnlag gir uttrykk for holdninger
som alle ansatte og folkevalgte i Ålesund kommune skal
tilstrebe i det daglige virke overfor sine innbyggere, ovenfor
kommunens brukere, samarbeidspartnere og overfor hverandre.
Verdiene er et felles utgangspunkt og rettesnor for
vurderinger, valg og handlinger.
Respekt: Vi møter hverandre med romslighet og viser hverandre
tillit. Som mennesker er vi ulike, og det skal være rom for
andres meninger og holdninger.
Redelighet: Utøvelse av vårt arbeid handler ikke bare om hva
vi gjør, men også hvordan vi utfører det. Det fordrer derfor at vi
er ryddige, at vi er åpen, og at vis om kommune er entydige i
hvordan vi fremstår.
Initiativ: Vi oppmuntrer hverandre til å være resultatorienterte.
Vi utnytter den enkeltes kreativitet og kompetanse.
Humor og arbeidsglede: Arbeidsglede er drivstoffet i organisasjonen.
Vi har alle et ansvar for å bidra positivt til arbeidsmiljøet,
slik at medarbeidere og ledere blir engasjerte i forhold
til egne og til andres oppgaver.
6

5 OM KOMMUNEPLANLEGGING
5.1 Lovgrunnlaget
I Plan- og bygningslovens (§ 20-1 om kommunalplanlegging) står det blant annet (utdrag):
”Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske
og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en
langsiktig og en kortsiktig del.
Den langsiktige del omfatter:
• mål for utviklingen i kommunen,
retningslinjer for sektorenes planlegging og
• en arealdel for forvaltningen av arealer og
andre naturressurser.
Den kortsiktige del omfatter:
• samordnet handlingsprogram for sektorenes
virksomhet de nærmeste år.
Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske
og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring.
Minst en gang i løpet av hver valgperiode
skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet,
herunder om det er nødvendig å foreta endringer i
den.”
5.2 Plansystemet i Ålesund kommune
Kommuneplanen gir langsiktige og overordnede mål og
retningslinjer for viktige sider ved samfunnsutvikling og
utviklingen av det kommunale tjenestetilbudet.
Premissgivende bestilling/økonomiplan viser prioriteringer
og ressurstilgang og –bruk for de neste fire årene.
Driftsavtalene og årsbudsjettet viser prioriteringer og ressurstilgang
det kommende året.
Kommuneplan
(Samfunnsdel + arealdel)
Premissgivende bestilling
/Økonomiplan
Driftsavtaler
/Årsbudsjett
12 år eller lengre
tidshorisont (Langsiktig del)
4-årig tidshorisont
(Kortsiktig del)
1-årig tidshorisont
Årsmelding og årsregnskap er de dokumentene som blir
brukt for å evaluere driftsavtalene og årsbudsjettet.
I tillegg kan det utarbeides delplaner for avgrensede arealer
eller temaer. For noen fagområder er det også lovpålagt å utarbeide
slike delplaner. Som grunnlag for alle planene ligger div.
analyser, brukererfaringer, politiske innspill, statlige føringer
m.v.
5.3 Oppfølging, resultatmåling
og rullering
Kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp og konkretiseres
i premissgivende bestilling/økonomiplan, og deretter
i driftsavtaler/årsbudsjett. Det skal være en klar og åpenbar
sammenheng mellom driftsavtaler, premissgivende bestilling
og kommuneplanen.
I begynnelsen av ny valgperiode skal det utarbeides en
kommuneplanmelding som redegjør for hvordan kommunen
ligger an i forhold til målene i kommuneplanen, og endringer i
utviklingstrekk og utfordringer.
Kommuneplanmeldingen skal legges til grunn når bystyret
avgjør om det ved rulleringene av kommuneplanen skal gjøres
større endringer, eller kun mindre justeringer.
For å forstå forbindelsen mellom kommuneplanen og økonomiplan,
premissgivende bestilling, årsbudsjett og driftsavtaler
kan det henvises til budsjettreglementet for Ålesund kommune
(utdrag):”Formålet med utarbeidelse av økonomiplan og
årsbudsjett er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens
langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med
kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet
vil også avdekke kommunens bruk av ressurser og tilgang på
ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på
dagens nivå.”
Premissgivende bestilling gir føringer for prioriteringer mellom
tjenesteområder og tjenester/tiltak innenfor økonomiplanens
rammer, og redegjør for de utfordringer kommunen står
overfor i neste fireårsperiode.
Økonomiplanen beskriver det økonomiske handlingsrommet
i fireårsperioden, og vise om det er rom for vekst i perioden
eller om det må iverksettes tiltak for å redusere aktiviteten.
Gjennom økonomiplanen fastsettes rammene for økonomisk
utvikling av det enkelte tjenesteområde, og det gis nye føringer
for arbeidet med rullering av premissgivende bestilling.
5.4 Planprosessen
Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i gjeldende
kommuneplan fra 2003.
I tillegg er både innbyggere i ulike aldrer og livssituasjoner,
næringslivsaktører, andre offentlige aktører, folkevalgte og
ansatte i Ålesund kommune invitert til å komme med innspill.
Arealdelen tar sitt utgangspunkt i de gjeldende bydelsvise
arealplanene, vedtatte reguleringsplaner og i det vedtatte
planprogrammet.
Det er forutsatt en samlet offentlig høring av kommuneplanens
langsiktige del (både samfunnsdelen og arealdelen) med
politisk vedtak i bystyret 2007.
7

6 SENTRALE TRENDER
Å peke ut de elementer som vil påvirke Ålesund, innbyggerne og kommuneforvaltningen mest de neste 10-15 årene er
vanskelig. Under har vi valgt ut et sett trender som vi tror er sentrale og sannsynlige.
Globalisering og sentralisering
Fysiske avstander og landegrenser mister sin betydning,
økonomiske spilleregler på verdensmarkedet harmoniseres, og
verden fremstår i økende grad som ett marked.
Globalisering og sentralisering gjør at også makt og innflytelse
flyttes fra lokale til regionale, nasjonale eller internasjonale
arenaer.
I de siste 30-40 årene har Norge opplevd en økende påvirkning
av globale kulturimpulser. Media, reisevirksomheten og
innvandringen har satt og vil fortsatt sette sitt preg på norsk
kultur.
Utviklingen av et multikulturelt samfunn gir utfordringer,
men også muligheter for Ålesund.
Kamp om arbeidskraften
Vi opplever et økende press på arbeidskraftressursene med
dertil press på lønninger og priser. For å sikre arbeidskraft
er det bl.a. nødvendig med tiltak for å holde flere innenfor
arbeidslivet. Det er uklart om arbeidsinnvandring slik vi kjenner
den i dag, vil være en stabil langsiktig løsning. Kampen
om arbeidskraften vil være en viktig oppgave for Ålesund
kommune. I tillegg er det viktig med en langsiktig strategi for
ivareta kravene i det fremtidige kunnskapssamfunnet.
Nye trusselbilder
Mens trusselbildet tidligere gjerne var knyttet til sykdom,
nød, ulykker og krig har 11.september 2001 blitt symbolet på
en ny situasjon og et nytt trusselbilde. Dette har fått konkrete
lokale konsekvenser bl.a. gjennom nye omfattende sikkerhetstiltak
både ved regionens havneavsnitt og for eksempel ved
Ålesund Lufthavn Vigra. Globale helse- og miljøproblemer vil
også fortsatt være noe som skaper generell engstelse og frykt.
Stort potensiale i petroleumsindustrien,
og i marine og maritime næringer
En kystlinje på mer enn 20 000 km, nærhet til store naturressurser
som olje, gass og fisk, og i tillegg til sterke marine og
maritime næringsklynger, gjør at offshore, skipsfart og fiskerier
er viktig for den norske og den sunnmørske økonomien.
Særlig verdt å merke seg er de marine biologiske ressursene.
I 2004 ble det spådd at Norge vil kunne få en inntektsøkning
på 120 milliarder kroner per år i de neste 20 årene innen dette
området. En økning som vil erstatte den forventede nedgangen
i inntekter fra olje- og gassektoren. Samtidig er det viktig at
Ålesund og Ålesundregionen har en god bredde i type bedrifter
og arbeidsplasser.
Verdt å nevne er at Ålesund og Ålesundregionen også har et
betydelig vekstpotensiale i reiselivssammenheng.
Havneanløp juni 2005 Maritim kampanje Matfestivalen 2007 Springflo januar 2008 Sildefiske 2007 (Foto: Fiskebåtredernes Forbund)
8

Høykonjunkturen fortsetter de
nærmeste årene 1
Apotekertorget oktober 2006
H.M. Kongens Garde i Ålesund juni 2005
Den økonomiske utviklingen de neste årene vil preges av:
• Moderat vekst i internasjonal økonomi
• Renteoppgang på kort sikt, kanskje vedvarende økning
fram til 2009
• Enighet om avtakende vekst i privat konsum og brutto
nasjonalprodukt
• Moderat vekst i offentlig konsum
• Fortsatt sysselsettingsvekst, og arbeidsledigheten flater ut
rundt 3%.
• Tro på høyere lønnsvekst i 2007 og 2008
• Siden krona er i ferd med å svekkes, øker muligheten for
at inflasjonsmålet kan nås innen tre år
Befolkningsutvikling og .
befolkningens alderssammensetning
I den befolkningsprognosen 2 som legges til grunn for kommuneplanen
vil Ålesund få flere ”eldrebølger” frem mot 2020.
Prognosene viser at aldersgruppen 80-89 vil nå en topp i 2010,
og aldersgruppen 90 år og eldre vil nå en topp i 2015. Ser vi
gruppen 70 år og eldre under ett vil denne aldersgruppen nå en
topp mot 2020.
Eldrebølgen blir ofte satt i et problemorientert fokus. Et særpreg
for eldreomsorgen i vår tid er den store kvinnedominansen
som er forårsaket av at 80-årige kvinner etter de siste 40
årene har fått betydelig lenger levealder enn sine jevnaldrende
menn. Nasjonalt og lokalt er det store oppgaver innenfor fremtidig
eldreomsorg, men vel så viktig er det å ta på alvor at de
eldre er en ressurssterk gruppe å regne med i samfunnsliv og i
økonomisk sammenheng.
Den digitale revolusjonen
Denne revolusjonen har forandret vår hverdag og vår måte å
kommunisere på. I 2005 hadde 3 av 4 husstander hjemme-pc.
Det var over 2 mill fasttelefonabonnement og nesten 5 mill
mobiltelefonabonnement. Nye kommunikasjonsverktøy har
stor betydning for utvikling av kommuneorganisasjonen og de
kommunale tjenestene, og ikke minst i vår dialog med kommunens
innbyggere, brukere og samarbeidspartnere.
IT-lærlinger 2005
Kunstkvartalet KUBE 2006
Fokus på bærekraft
Det har blitt stadig større fokus på menneskeskapte klimaendringer,
de negative sidene ved forbrukssamfunnet,
forsøpling, forurensing, nord-sør-situasjonen og ulike sider
ved energi- og avfallsutviklingen. Det vil trolig komme flere
restriksjoner og flere særavgifter, samtidig som flere av naturog
miljøutfordringene trolig vil finne sin løsning bl.a. gjennom
utvikling av ny teknologi og ny kompetanse.
Viktig å skape seg et positivt renommé
”Ålesund” og ”Sunnmøre” har potensiale til å utvikle seg
som merkevarenavn. Dette vil i så fall komme regionens
innbyggere, næringsliv og kommuner til gode. Merkevarebyggingen
kan være et viktig virkemidler for å styrke den interne
fellesskapsfølelse i regionen, men også konkret i reiselivsutvikling
og arbeidskraftrekruttering.
Lokal entusiasme, kulturelle og næringslivsmessige
”fyrtårn”, særpreg, troverdighet vil kunne bidra til vekst og
utvikling i et langsiktig perspektiv.
Ekthet, estetikk og bærekraft bli være etterspurte kvaliteter.
1 Kilde: KS ”Konjunkturutsiktene for Norge”, 06.10.06.
2 For nærmere informasjon om prognosen
se kapittel 6.4 ”Positiv befolkningsutvikling”.
9

7 FOKUSOMRÅDER
7.1 Et bærekraftig Ålesund
Økonomisk
bærekraft
INNBYGGERE
INNBYGGERE
Miljømessig
holdbarhet
Sosial
holdbarhet
INNBYGGERE
7.1.1 Status og utfordringer
En bærekraftig utvikling defineres som en utvikling som
ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige
generasjoner klarer å ivareta sine 3 . Begrepet knyttes både til
miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
Ålesund kommune sluttet seg til Fredrikstaderklæringen
(fskap-sak 88/98)og har vært aktivt med i det nasjonale
programmet ”Lokal Agenda 21” som foregangskommune
(fskap-sak 193/99).
3 Kilde” Vår felles framtid” - rapporten fra Brundtlandkommisjonen 1987.
Målene i Fredrikstaderklæringen er:
• en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet
og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner.
• at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens
bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor
ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.
Ålesund kommune arbeider aktivt med konkrete miljømål
innen bl.a. grøntstruktur, energi, avfallsreduksjon, forurensning
og miljøvennlige innkjøpsordninger. Videre satser
kommunen på miljøsertifisering av kommunens virksomheter
(”Miljøfyrtårn”), som bl.a. vil føre til en mer miljøvennlig
utvikling.
Klima og energibruk er en av de største og mest alvorlige
miljøutfordringene verden står overfor. Skal en lykkes med å
snu utviklingen i en positiv retning må det også handles lokalt.
I denne sammenheng skal det utarbeides en ”Lokal klima- og
energiplan for Ålesund kommune” i 2007, etter initiativ fra de
folkevalgte.
Moa Svømmehall 2006
Markering: Ålesund Grønn Barneby juni 2007
10

”God helse”
"God Helse" er begrepet på en nasjonal satsing som Ålesund
kommune er med på, for å bedre helsen til innbyggerne. Målet
er at flest mulig lever et godt liv og mestrer sin egen livssituasjon.
Arbeidet for en bedre folkehelse er koordinert med ei
nasjonal satsing og vil i hovedsak skje på fem områder:
• Økt fysisk aktivitet
• Bedre psykisk helse
• Sunnere kosthold
• Redusert bruk av tobakk
• Ansvarlig rusmiddelkultur
Det settes ofte likhetstegn mellom miljøvern og naturvern.
Miljørettet helsevern setter mennesket mer i fokus. Helsesektorens
planer og tiltak har ikke i tilstrekkelig grad vært integrert
i de ordinære kommunale planprosessene. For å bedre på
dette er Ålesund kommune med i et nasjonalt prosjekt, med
tittelen ”Helse i plan”.
Tiltak og aktiviteter innenfor helsefremmende og forebyggende
arbeid har ofte vært prosjektbaserte. Det er behov for
nyorientering av helsetjenestene i kommunene, som bl.a. går
på å dreie fokus fra problem- og risikotenkning til å inkludere
helsefremmende faktorer..tjenester knyttet til barn og
unge, må se barn og unges helse i sammenheng med forhold
i oppvekstmiljø og samfunn..tverrsektorielt og tverrfaglig
samarbeid vil fortsatt et satsingsområde for helsetjenestene.
Universell utforming defineres som en utforming av produkter
og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for
tilpasning og spesiell utforming 4 .
Å ta universell utfordring på alvor og gjøre de riktige tiltakene,
er vel så mye knyttet til feil holdninger og manglende
kunnskap, som til begrensede økonomiske virkemidler.
Med tilgjengelighet menes altså ikke bare fysisk tilgjengelighet
knyttet til bygg, anlegg, transportmidler m.v., men også
tilgjengelighet til offentlig informasjon, til privat og offentlig
service og tilgjenglighet til ulike innendørs og utendørs
aktiviteter.
Hovedessensen er at om man legger til rette for funksjonshemmede
så bedrer dette også tilgjengligheten for funksjonsfriske.
4 Kilde: The Centre of Universal Design ved North Carolina
State University. USA.
Frivillig sektor
Mange av fellesskapets interesser ivaretas av frivillige lag
og organisasjoner. Disse gjør en god og prisverdig innsats.
Frivillig sektor spiller en viktig rolle både for demokratiet, for
tilbudet til innbyggerne og som samfunnsutvikler. Et allsidig
lag-, organisasjons- og foreningsliv er en nødvendig del i et
velfungerende og godt lokalsamfunn.
Lag og foreninger sitter på viktig kunnskap om lokalsamfunnet
og innenfor de felt de engasjerer seg i. Frivillig arbeid gir
også økt kunnskap og innsikt i demokratiske prosesser og politiske
saker, og skaper engasjement rundt samfunnsutviklingen.
Frivillige lag og foreninger gir bl.a. viktige aktivitetstilbud og
et sosiale fellesskap til innbyggerne gjennom diverse kulturarrangement,
omsorgstjenester, idrett osv.
Frivilligheten er i endring. Det blir større konkurranse om
folks tid, og resultatet er at frivillige ofte vil gjøre en tidsavgrenset
innsats avhengig av den enkeltes livssituasjon og alder.
Det er en trend at man vil delta i frivillig arbeid samtidig som
man ønsker å unngå utbredt møtevirksomhet og papirarbeidet i
form av søknader, regnskap, rapporter m.v.
Utsikt mot Hjørundfjordfjella ”10 Turmål! 2007”
Ålesund kommune skal
• integrere bærekraftig utvikling i kommunens planlegging og tjenesteutøvelse.
• preferere energivennlige og energibesparende løsninger.
• integrere universell utforming i kommunens planlegging og tjenesteutøvelse.
• integrere helsefremmende og forebyggende arbeid i alle deler av kommunens planlegging og tjenesteutøvelse.
• bidra til at frivillige lag, foreninger og organisasjoner har gode vilkår.
• Styrke det holdningsskapende miljøarbeidet.
• Bruke kommuneorganisasjonen som en aktiv markedskraft for eksempel i forbindelse med kommunale innkjøp av varer og
tjenester.
• Fremme miljøvennlige energiløsninger.
• Legge tyngre bærekraftføringer i stedsutviklingsprosessene.
• Kommunen, herunder de selskap kommune har eierinteresser i, skal være i første rekke, når det gjelder å ta bærekrafthensyn.
• Legge til rette for økt folkevalgt engasjement, gjennom bl.a. etablering av ny tverrpolitisk LA21-gruppe fra 2008 som skal videreutvikle
og samordne innsatsen for en bærekraftig utvikling i Ålesund.
• Øke forståelsen i befolkningen om helseskadelige og helsefremmende forhold.
• Etablere faste dialogarenaer for kommunen og de frivillige organisasjonene
MÅL STRATEGIER
11

•
7.2 Folkevalgt styring og administrativ organisering
Lokaldemokrati og folkevalgt styrinG..– lokale utfordringer
Maktutredningen (NOU 2003:19) beskriver et folkestyre i
forvitring. Partier og organisasjoner er ikke lenger like viktige
kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Samlet antall
partimedlemmer er halvert siden 1990, lokal partiaktivitet er
svak, større velgergrupper skifter parti fra ett valg til det neste,
valgdeltakelsen er synkende (se diagram under).
Den generelle politiske interessen er neppe redusert gjennom
de siste tiårene, men kanaliseres i større grad gjennom saksrettede
aksjoner og andre former for deltakelse enn gjennom
partipolitikk og brede medlemsorganisasjoner.
Fallende valgdeltakelse er en hovedutfordring for lokaldemokratiet.
Fallende valgdeltakelse kompenseres med
økende direkte politisk aktivitet – dvs underskriftskampanjer,
aksjoner, demonstrasjoner, direkte henvendelser til folkevalgte
representanter, og lignende.
Valgdeltakelse og deltakelse i lokalpolitikken er bl.a. avhengig
av hvilken påvirkning innbyggerne mener de folkevalgte
har i forhold til de kommunale tjenester som tilbys befolkningen.
Oppslutning om lokaldemokratiet er en forutsetning for
legitim maktutøvelse, og stadig flere tar til orde for å prioritere
disse problemstillingene. Det er derfor en sentral utfordring
for de politiske partiene å skape et bredt engasjement om at
lokalpolitisk arbeid er både interessant og viktig.
Dette for å sikre at utviklingen av samfunnet og fordelingen
av fellesgoder fortsatt skal skje gjennom folkevalgt styring.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
1945 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003
Foto fra valget av ungdomsråd og fra Stortingsvalget - begge gjennomført høsten 2009
12

7.2.1 Bestiller, utfører og mottakermodellen (bum)
BYSTYRET
Ordfører
KULTURKOMITÉ
Kultur, miljø
verdiskapning
OPPVEKSTMOMITÉ
Oppvekst, kompetanse
utdanning
VELFERDKOMITÉ
Velferd, helse
omsorg
KONTROLLUTVALG
FORMANNSKAPET
Byggesaksutvalg
BYDELSUTVALG
Andre råd/utvalg
RÅDMANN
3 kommunalsjefer
KOMMUNALE FORETAK
AKSJESELSKAP
POLITISK
SEKRETARIAT
FAG- OG FORVALTNINGSENHET
BESTILLERENHET
PLAN, ØKONOMI
OG RESSURSENHET
Kemneren
INTERNE VIRKSOMHETER
EKSTERNE VIRKSOMHETER
BRUKERORGAN
Merknad: Kommunens organisasjonsstruktur er under evaluering. (Konklusjonene fra denne evalueringen foreligger ikke pr
februar 2007.)
Politisk og administrativ struktur
Den politiske strukturen i Ålesund kommune er i hovedsak
delt inn i følgende: Bystyret er kommunens øverste folkevalgt
organ bestående av 61 representanter. Formannskapet består
av 15 representanter som oppnevnes av bystyret. Formannskapet
er kommunens faste utvalg for plansaker og driftsstyre.
Formannskapet behandler budsjett-/ økonomisaker og
behandler driftsavtalene. De tre komitéene (Kultur-, Oppvekstog
Velferdskomitéen) er bystyrets komitéer og behandler
premissgivende bestillinger, skal være politisk verksted.
komitéene har ubetydelig beslutningsmyndighet. I tillegg har
Ålesund bystyreoppnevnte bydelsutvalg, fagråd/-utvalg og
andre politiske uttaleorgan.
Administrativ organisasjonsstruktur er tilpasset prinsippene i
en bestiller-utfører-mottaker-organisering (BUM), og er delt i
to administrative styrings- og ledelsesnivå: Rådmannsnivå og
Virksomhetsnivå.
Rådmannsnivået ivaretar administrative oppgaver som
overordnet styring og ledelse, kvalitetsutvikling, planlegging,
saksbehandling og gir faglig og administrativ støtte til
virksomhetene
Virksomhetsnivået, med relativt fristilte virksomheter, ivaretar
bl.a. den direkte tjenesteproduksjonen overfor brukerne
og kommunens forvaltningsoppgaver. Noen virksomheter har
både drifts- og forvaltningsoppgaver.
Virksomhetene arbeider med grunnlag i driftsavtaler som beskriver
kravspesifikasjoner for tjenestene basert på et definert
nivå for tjenesteomfang, kvalitet og økonomiske rammer.
For å sikre styring og kontroll og gi administrativ og politisk
ledelse tydeligere signaler på hvordan de ulike virksomhetene
driftsmessig fungerer i forhold til hverandre, skal det utarbeides
kravspesifikasjoner og resultatindikatorer og sammen med
ulike former for benchmarking og konkurranseeksponering.
Brukermedvirkning og brukerdialog står sentralt både politisk
og administrativt når de kommunale tjenestene utformes,
organiseres og tilrettelegges. Internett blir en stadig viktigere
kommunikasjonskanal mellom kommunen og innbyggerne,
og det vil bli arbeidet for at en større del av tjenesteytingen og
tjenesteformidlingen også blir tilrettelagt via internett.
Administrativt vil det være en utfordring å synliggjøre på
hvilke områder brukerne har en reell medvirkningsmulighet.
Videre vil det være en utfordring å videreformidle dialogen
med brukerne/innbyggerne til politisk ledelse, når de legger
rammer for prissetting, kvalitet og omfang på tjenesteytingen
i kommunen.
13

MÅL
Lokaldemokratiet:
• Ålesund skal ha et velfungerende lokaldemokrati med folkevalgt styring av de kommunale fellesinteressene.
STRATEGIER
• Sørge for gode arbeidsvilkår for de folkevalgte.
• Sikre tett samhandling mellom kommunens politiske og administrative system og kommunens innbyggere.
• Sørge for meroffentlighet.
Kontrakt Ålesund kommune og Ålesund ballettskole
Åpning etterbehandlingsavdeling 2009
Foto Tore Hals: Stortingsvalget høsten 2009
MÅL
Kommuneforvaltningen
• Ålesund skal ha en velfungerende kommuneforvaltning dimensjonert etter sine oppgaver.
STRATEGIER
• Gjennomføre politiske vedtak.
• Utvikle et kvalitativt godt tjenestetilbudet.
• Videreutvikle arbeidsgiverrollen og sørge for å ha kompetente medarbeidere.
• Effektivisering av driftsoppgavene.
• Etablere velfungerende styrings- og kontrollsystemer.
• Sikre tett samhandling mellom kommuneforvaltningen,
de kommunale tjenesteyterne og kommunens innbyggere og brukere.
• Meroffentlighet.
14

7.3 Landsdelsenteret Ålesund
7.3.1 Status og utfordringer
Som den klart største by mellom Bergen og Trondheim og
”regionens motor” må Ålesund påta seg et særlig ansvar for
utviklingen i regionen. Både Ålesund kommune og Møre og
Romsdal fylke har et uttalt ønske om å utvikle og forsterke
Ålesund som landsdelsenter.
Ålesund skal være Nordvestlandets mest urbane, handlekraftige
og innovative by og bidra til at næringslivet, kulturlivet
og FoU-miljøet i regionen står sterkt både i et lokalt, regionalt,
nasjonalt og globalt perspektiv.
Ålesund er fortsatt for liten til å møte mange av de framtidige
utfordringene alene. Det synes å være et stort potensiale i
å utvikle det regionale samarbeidet både om generell samfunnsutvikling
og utvikle det interkommunale samarbeidet om
kommunale tjenester.
Ålesund sentrum februar 2009
• Ålesund - landsdelsenteret mellom Bergen og Trondheim.
Mye av suksessen i arbeidet med å videreutvikle Ålesund til et landsdelsenter vil ligge i om kommunene og næringslivet i regionen
støtter opp om en slik strategi. Ålesund er avhengig av å ha et velfungerende omland, på samme måte som omlandet er avhengig av
et velfungerende Ålesund som landsdelssenter. Ålesund må utarbeide strategier sammen med nabo-kommunene for å utvikle seg
ytterligere som landsdelssenter.
Skal man med rette kunne si at Ålesund er et reelt landsdelsenter må Ålesund score høyt med tanke på følgende storbyelementer:
• Ålesund må få et større og mer variert tilbud av arbeidsplasser, boliger, privat service, kultur,
utdanning (universitetsnivå) etc.
• Ålesund skal arbeide for å bevare og videreutvikle Jugendstilmiljøet og sørge for en byutvikling
som letter presset på Jugendstilbebyggelsen.
• Ålesund må foreta en arealøkonomisering i sentrumsnære områder, dvs. mer bypreget utbygging.
Dette gjelder både på Moa og rundt sentrum. Det er et mål at sentrum skal være det naturlig
lokaliseringssted for viktige funksjoner man ikke kan/vil duplisere, dvs. som man ikke kan plassere
to eller flere steder i kommunen.
• Ålesund må styrkes som knutepunkt i hovedkommunikasjonsmønsteret i regionen.
Stikkord er: Hamnsundsambandet som en naturlig del av Møreaksen, Hareidsambandet for
å knytte søndre deler av Sunnmøre til Ålesund, E-136 som den store eksportvegen for Ålesund og Sunnmøre, videreutvikling
av Ålesund Lufthavn Vigra og videreutvikling av Ålesundregionens havnevesen.
• Ålesund må satse sterkere på kompetansebaserte næringer og FoU, herunder støtte opp om
høyere utdanning og ha et aktivt forhold til byens studenter.
• Ålesund må bli et kulturelt tyngdepunkt med festivaler, konserter, utstillinger og andre type
arrangementer av regional, nasjonal og internasjonal interesse.
• Ålesund må i større grad bli arena for regionale og nasjonale beslutninger – både offentlige og private.
• Ålesund må være attraktiv som lokaliseringssted for hovedkontorer for større private firmaer,
og attraktiv for lokalisering og relokalisering av regionale og statlige funksjoner.
MÅL STRATEGIER
Disse elementene synes best å kunne realiseres gjennom en by- og regionutvikling basert på en aktiv folkevalgt
styring og helhetlig planlegging.
15

7.4 Positiv befolkningsutvikling
7.4.1 Status og utfordringer
Folketallet i Norge har økt med 9 % de siste 15 årene. I Møre
og Romsdal har veksten vært 3% og i Ålesund 14% i samme
periode. Veksten i folketalet har for Møre og Romsdal i første
rekke skjedd på Sunnmøre. Ålesund kommune har hatt en
gjennomsnittlig årlig vekst på 0,9 % i perioden 1991-2006.
Fødselsoverskuddet har i gjennomsnitt vært på 0,5 % pr år i
perioden, og gjennomsnittlig nettoinnflytting har årlig vært
på 0,4 % i perioden. Ålesund har hatt fødselsoverskudd i hele
perioden, men hadde netto utflytting 1991 og 1992 og i 2001.
At befolkningstallet for Ålesund vokser er positivt. Samtidig
gir vekst i befolkningen spesielle utfordringer for kommunen i
forhold til å kunne tilby god infrastruktur og gode tjenester.
Attraktivitet gjennom arbeidsplasser, boligtilbud, kulturtilbud,
fritidstilbud, kommunikasjoner, natur og miljø er noen av
hovedstyrkene til Ålesund og Ålesundregionen. Den økende
urbaniseringen som Ålesund opplever, gjør byen og regionen
ekstra attraktiv både for bedrifter og arbeidskraft.
Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten internt i
kommunen er i hovedsak knyttet til tilgangen av nye og brukte
boliger, og det er derfor viktig med folkevalgt styring av
hvilke type boliger som skal bygges, når de skal bygges, hvor
mange som skal bygges og hvor de skal bygges.
Det er ønskelig at den veksten Ålesund har hatt de siste årene
fortsetter og det legges til grunn en befolkningsvekst i kommuneplanperioden
(2008-2020) på ca 1% pr år i gjennomsnitt.
Den kommunale virksomhet vil bruke dette måltallet som
forutsetning for sin planlegging.
50000
45000
40000
35000
30000
25000
1985 1986 19871988 1989 19901991 1992 1993 1994 19951996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
50000
48000
46000
44000
42000
40000
38000
36000
34000
32000
30000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 105 2016 20172018 2019 2020
Grafen over viser befolkningsutviklingen fra 1985 og til 2006.
I 1985 var det i Ålesund ca. 35000 innbyggere og dette har
steget til snaut 41000 i 2006. Tallene er offisiell statistikk fra
Statistisk Sentralbyrå (SSB).
1
Grafen over viser prognosen over befolkningsutviklingen 2006-
2020, under forutsetning av at bl.a. boligbyggingen fremover
holder seg på et nivå som de siste 5 årene. Likeledes at flytteoverskuddet
inn til Ålesund holder seg på et nivå som de siste
5 årene. Prognosen viser at Ålesund kan vokse til drøye 45000
innbyggere i 2020. Dette kan sies å være en middelsalternativ.
20
1 Prognosen er blant annet basert på nettoinnflytting lik perioden
2001-2005 og boligbygging lik perioden 2001-2005.
15
10
5
0
-5
-10
Aspøy
Flisnes
Lerstad
Vik
Hessa
Larsgården
Skarbøvik
Volsdalen
Stokke
Åse
Diagrammet viser at det er stor forskjell mellom de opptaksområdene
som har vokst mest i perioden 2001-2006 (Blindheim,
16%) og den som har størst tilbakegang (Lerstad, –5%).
Befolkningens alderssammensetning varierer også fra bydel til
bydel.
Grimstad
Nørvasund
Emblem
Spjelkavik
Blindheim
Ellingsøy-arrangement i forbindelse med
bompengefritt samband 2009. Foto: Andreas Vollen.
16

BEFOLKNINGSSTATISTIKK 2001-2006 MED PROGNOSE 2010, 2015 OG 2020. HELE ÅLESUND
Prognose
Prognose %-vis endring %-vis endring
2001 2006 2010 2015 2020 2001-2006 2006-2020
0 år 562 546 533 553 579 - 3 % 6 %
1-5 år 2 698 2 715 2 728 2 756 2 869 1 % 6 %
6-12 år 3 770 3 762 3 774 3 768 3 859 0 % 3 %
13-15 år 1 420 1 686 1 604 1 700 1 694 19 % 0 %
16-19 år 1 858 2 043 2 334 2 260 2 299 10 % 13 %
20-24-år 2 623 2 640 2 762 3 070 3 054 1 % 16 %
25-59 år 18 885 19 548 19 905 20 367 20 982 4 % 7 %
60-69 år 2 936 3 389 4 130 4 838 5 053 15 % 49 %
70-79 år 2 814 2 640 2 470 2 700 3 461 -6 % 31 %
80-89 år 1 430 1 608 1 668 1 553 1 459 12 % - 9 %
90 år + 193 224 290 359 353 16 % 57 %
SUM 39 189 40 801 42 198 43 923 45 662 4 % 12 %
Kilde: 2001 og 2006 er reelle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og prognosen er egenprodusert basert bl.a. på en
nettoinnflytting frem til 2020 lik den nettoinnflyttingen som var i perioden 2001-2005. Prognosen baserer seg også på
en boligbygging frem mot 2020 tilsvarende boligbyggingen i perioden 2001-2005.
Tabellen over viser at i de siste seks årene fra 2001 til 2006
har vært vekst i alle aldersgrupper unntatt 0-åringer og gruppen
70-79 år. I gruppene 1-5 år, 6-12 år og 20-24 år har det
vært små bevegelser. I de andre gruppene har det vært stor
vekst, særlig i gruppen 13-15 år, 60-69 år og i de over 90 år.
Prognosen fremover til 2020 viser en nedgang i aldersgruppen
80-89 år, stagnasjon i gruppen 13-15 år, litt vekst i gruppene
0 år, 1-5 år, 6-12 år, 25-59 år. For gruppene 16-19 år, 20-24
år, viser prognosen god vekst. Gruppene 60-69 år, 70-79 år og
90 år og eldre får en betydelig vekst i h.h.t. denne prognosen.
Utfordringene for Ålesund:
• Legge til rette for fortsatt befolkningsvekst – helst
forutsigbar og stabil.
• Bedre geografisk fordeling av befolkningsveksten mellom
bydelene.
• Bedre koordinering av boligbygging opp mot ny og
bestående kommunal infrastruktur.
• Legge til rette for en mer ens alderssammensetning av
befolkningen bydelene imellom.
• ”Eldrebølgen” som kommer i slutten av planperioden.
• Ålesund skal ha en forutsigbar og jevn befolkningsvekst.
• Et samfunn med bl.a. stor fremtidstro, positiv image, gode offentlige og private tjenester, god infrastruktur, gode arbeidsplasser,
gode kommunikasjoner og gode rekreasjonsmuligheter, vil være et svært godt utgangspunkt for fortsatt befolkningsvekst.
Endringer i befolkningsutviklingen er avhengig av en mengde forhold og de aller fleste står utenfor kommunal påvikning.
Ålesund kommune har likevel påvirkningsmulighet gjennom å gjøre Ålesund attraktiv både overfor bestående bedrifter og
nåværende innbyggere, men også overfor bedrifter som vurderer å etablere seg her og overfor personer som vurderer å flytte til
Ålesund.
• Ålesund kommune som forvaltningsorgan og som tjenesteyter kan bidra til å legge til rette for en slik vekst. Som planmyndighet
kan Ålesund kommune i stor grad legge til rette for en ønsket boligbygging og samfunnsutvikling.
• Boligbygging som tema er såpass sentralt at det har fått et eget kapittel i kommuneplanen. Se kapittel 6.6. Boligbygging – nødvendig
virkemiddel for vekst.
MÅL STRATEGIER
17

7.5 Næringsliv og sysselsetting
Moa kjøpesenter 2007.Illustrasjonsfoto.
Klasse på Høgskolen i Ålesund 2006
7.5.1 Status 5
Utdanningsnivået i befolkningen i Møre og Romsdal er
stadig stigende, og blant kommunene i fylket er det Volda og
Molde som har den største andelen innbyggere med universitets-
eller høgskoleutdanning (28%). I Kristiansund og
Ålesund har henholdsvis 19 % og 24 % av befolkningen et
slikt utdanningsnivå.
Offentlig sektor er en sentral arbeidsgiver i Møre og Romsdal.
Om lag 36 % av arbeidsplassene i Møre og Romsdal er
enten statlige, fylkeskommunale eller kommunale.
Et annet sentralt trekk ved næringslivet i fylket er det sterke
innslaget av industriarbeidsplasser. Industriarbeidsplassene
utgjør 19 % av alle arbeidsplassene i fylket, og det er særlig
innenfor mekanisk industri, møbel- og skipsindustri at disse
arbeidsplassene finnes.
I 2004 arbeidet 16% av den yrkesaktive befolkningen innenfor
varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet.
Av andre sentrale utviklingstrekk i næringslivet og sysselsettinga
i Møre og Romsdal i perioden 2000 – 2004, er den positive
utviklingen med økt aktivitet og flere sysselsatte innenfor
reiseliv og kultur- og opplevelsestjenester.
Gode konjunkturer for stort sett hele næringslivet i regionen,
bl.a. god ordretilgang for verftene, gode tider for fiskeindustrien,
økt aktivitet i olje- og gassektoren og flere byggeprosjekt
er hovedforklaringene til økt sysselsetting i fylket og nedgang
i arbeidsløsheten.
Arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken i Møre og
Romsdal var i 2005 på 3,2 %, mens for Norge var tallet 3,5%.
I perioden 1984–2005 har arbeidsløsheten i Møre og Romsdal
variert frå 5,5 % i 1993 til under 2,0 % i 1987 og 1998. Ser
vi på kommunene viser statistikken store variasjoner..tallene
viser bl.a. at bykommunene Kristiansund og Ålesund har hatt
jevnt høyere arbeidsløshet i prosent av arbeidsstyrken enn det
Molde har hatt. Arbeidsinnvandring fra andre deler av landet
og fra utlandet har økt i Møre og Romsdal de siste årene og
kan forklare hvorfor ikke hele økningen i sysselsettingen har
gitt seg utslag i redusert arbeidsløshet.
I fylket var det i 2005 26% av arbeidstakere som krysset en
eller flere kommunegrenser på veg til arbeidsplassen. Ålesund
hadde i 2005 en innpendling på drøye 6200, og en utpendling
på snaut 3400 personer.
I motsetning til de fleste kommunene i Møre og Romsdal
har Ålesund kommune ikke tradisjon i å involvere seg aktiv
i næringsutviklings- og tiltaksarbeid hvor dette grenser opp
mot bedriftsrådgivning.
Ålesund kommune har intet næringsfond til bruk for
gründere eller til bedriftsrettede tiltak. Kommunen er også lite
proaktive i arbeidet med å få bedrifter til å flytte til Ålesund.
Kommunens viktigste oppgave overfor næringslivet blir i
størst mulig grad å bidra til gode vilkår gjennom rask og forutsigbar
saksbehandling, gjennom langsiktig planlegging og
gjennom tilrettelegging av arealer for utbygging.
I tillegg bruker Ålesund kommune den kompetansen og de
muligheter som finnes i regionale fora (for eksempel ÅRU
iks), i fylket og i nasjonale etablererordninger og andre statlige
rådgivnings- og støttetiltak overfor etablerere og næringslivet.
5 Statistisk kilde: M&R fylke, regional og næringsavdelinga.
MÅL
• Ålesund kommune skal være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for det lokale og regionale næringsliv.
STRATEGIER
• Utøve rask og forutsigbar saksbehandling.
• Fremme helhetlig planlegging og arealutvikling.
• Delta aktiv som nettverksbygger og samtalepartner overfor næringsliv og kommunale,
• regionale og nasjonale myndigheter.
• Promotere Ålesund og Ålesundregionen som et godt sted både for bestående næringsliv
• og fremtidige bedrifter.
• Legge til rette for gode og varierte bomiljøer, gode og varierte kultur- og fritidstilbud og
• gode og varierte utdanningstilbud, ved siden av et godt tilbud av kommunale tjenester.
• Avklare om Ålesund og Ålesundregionen skal utarbeide en felles næringslivsplan.
18

7.6 Boligbygging – nødvendig virkemiddel for vekst
7.6.1 Status og utfordringer
Å skaffe seg egnet bolig er et privat ansvar.
Det finnes likevel grupper og enkeltpersoner i samfunnet
som av økonomiske, helsemessige, sosiale eller kulturelle
forhold, har vanskeligheter med å skaffe seg bolig på det
ordinære boligmarkedet. Som hovedansvarlig aktør for vanskeligstilte
grupper på boligmarkedet er det formålstjenlig at
kommunen utnytter statlige virkemidler (for eksempel låne- og
tilskuddsordningene fra Husbanken) og samtidig disponere et
tilstrekkelig antall boliger som sikrer at også disse innbyggere
får et tilfredsstillende botilbud.
I Ålesund er det i all hovedsak markedet som har bestemt
hvor mange, hvor, når og hvilke typer boliger som skal bygges.
Dette har gitt store utfordringer for kommunen i forhold
til det å tilby likeverdig og tilfredsstillende infrastruktur og
tjenester i alle bydeler.
Boligkjøperen har i mange sammenhenger vært avskåret fra
å gjøre betydelig egeninnsats på eget hus, og har også i mindre
grad kunnet påvirke valg av hustype.
Til sammen tilsier dette at Ålesund kommune bør iverksette
en mer aktiv og langsiktig kommunal tomteervervspolitikk.
400
350
300
250
200
150
100
50
0
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Grafen over viser boligbyggingen i Ålesund fra 1984-2005. Etter
en bølgedal på begynnelsen av 1990-årene har boligbyggingen
steget opp mot 350 enheter i 2005.
Søstrene Ratviksveg 2006
Utbygging ved Nordkre kirkegård 2005
Myrland 2005
Sorenskriver Bullsgate 2005
19

• Boligbyggingen skal være folkevalgtstyrt for å sikre ivaretakelse av fellesskapets interesser, samtidig som grunneiere og utbygger
gis tilfredsstillende vilkår.
MÅL
• Ålesund skal ha tilstrekkelig med byggeklare arealer.
• Ålesund skal ha varierte og attraktive bomiljøer.
• Ålesund kommune skal gi vanskeligstilte grupper et tilbud om tilfredstillende bolig.
Bystyrets tillegg: ”Boligene skal være spredt rundt om i alle bydelene”.
• Ålesund kommunes boligstrategi skal bl.a. bygge på en forventning om fortsatt befolknings-vekst i Ålesund og nabokommunene,
endring i familieformer (flere småhusholdninger) og endring i mobilitet og livsmønstre.
• Ålesund og Ålesundregionen kan sammen tilby et urbant bymiljø og et bredt boligtilbud. Boligstrategien som blir valgt skal støtte
hovedstrategien om å forsterke Ålesund by sine urbane kvaliteter. Fremtidig utbyggingsmønster og utbyggingsstrategi skal
være med å bidra til utvikling av Ålesund som landsdelsenter.
Dette betyr at man skal prioritere å bygge sentralt, bygge flere mindre boliger, bygge tettere og bygge høyere og sørge for
fortetting i sentrale områder.
• Ålesund kommune skal prioritere boligsosiale oppgaver, og bidra til at flere boliger med livsløpsstandard blir bygd. Variasjon og
fleksibilitet i boligsammensetningen skal være med til at skape levende bomiljøer, og gi mulighet for at det kan gjennomføres
generasjonsskifter i nærmiljøet.
Boligbyggingen skal bidra til å sikre aktivitet, variasjon, trygghet, identitet og kvalitet i nærmiljøene.
• Så vel bebyggelse som utearealer, skal være preget av kvalitet og god arkitektur. Å bidra til vakre omgivelser skal vektlegges
da det har stor betydning for boligkvaliteten. Grønne omgivelser skal prioriteres i hvert nærmiljø da slike omgivelser fremmer
fysisk og mental sunnhet. Det er viktig, at det alltid sikres gode og trygge adkomstmuligheter og forbindelser mellom boområder.
I hvert nytt større boligfelt bør det legges til rette for selvbygging.
STRATEGIER
• Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv,
trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det skal legges vekt på å få til løsninger som kan gi
korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.
• Det er også viktig å drive arealøkonomisering. Sentrale arealer, for eksempel i nærheten av kollektivknutepunkt og/eller i sentra,
skal ha høyere utnyttelse enn mindre sentrale strøk.
Det er ulike modeller for hvordan kommunen kan få bedre folkevalgt styring på boligbyggingen.
En modell som er utprøvd i flere norske kommuner er ”Stavangermodellen” som daværende ordfører Arne Rettedal i Stavanger var
arkitekten og drivkraften bak.
Hovedelementene i ”Stavangermodellen” er:
• Kommunen lager oversiktsplan (kommuneplanens arealdel) hvor fremtidige utbyggingsområder vises.
• Kommunen gjennomfører forhandlinger med grunneierne, og kommunen erverver nevnte utbyggingsområder til strøkspris eller
inngår utbyggingsavtaler med grunneiere og/eller private utbyggingsfirma.
• Kommunen regulerer områdene.
• Kommunen tilrettelegger og selger de ervervede og byggeklare tomtene til utbyggerne til selvkost, eller enkelttomter opparbeides
fullt ferdig mht. teknisk infrastruktur av kommunen før salg.
Dette vil gi folkevalgte mer styring av utbyggingsmønsteret og byutviklingen. I tillegg vil det gi mer forutsigbarhet – for kommunen,
grunneiere, innbyggere og næringslivet. Det vil kunne gi en bedre ivaretakelse av helhetsperspektivet og større økonomisk rettferdighet
for grunneiere – i motsetning til en ”førstemann til mølla”-situasjon som synes å prege Ålesund.
Gjennom en slik aktiv utbyggingsstrategi forventes det også at nødvendig infrastruktur blir enklere og billigere å få etablert.
Rådmannen forutsetter at det i planperiodens første del blir igangsatt et arbeid for å tydeliggjøre kommunens bolig- og utbyggingspolitikk.
Bystyrets tillegg: Bystyret ber rådmannen utrede fordeler og ulemper ved at Ålesund kommune i større grad går over til arealplanlegging
og arealoppkjøp tilsvarende ”Stavangermodellen”.
20

7.7 Store levekårsforskjeller i Ålesund og i regionen
7.7.1 Status og utfordringer
Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkletindikatorer 2005 (SSB)
Kommune
Indeks
2005
Indeks
2000
Sosialhjelp
Dødelighet
Uføretrygd
Attføringspenger
Oversikt over innholdet i indeksen:
Indeks 2000: I kolonne 2 er vist indekstallet fra den tilsvarende undersøkelsen i 2000.
Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere 16 år og over. 2004.
Dødelighet i alt per 100 000 innbyggere. Årsgjennomsnitt 1999-2003. Alders- og kjønnsstandardiserte tall.
Uførepensjonister 16-49 år per 31.12. 2004 per 1 000 innbyggere 16-49 år.
Attføringspengetilfeller. Attføringspenger i løpet av 2004 per 1 000 innbyggere 16-66 år.
Voldskriminalitet. Siktelser etter bostedskommune/-bydel. Snitt for 2000 og 2001 per 10 000 innbyggere.
Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere 25-66 år. 1. kvartal 2005
Overgangsstønad. Mottakere i alt per 100 kvinner 20-39 år per 31. desember 2004.
Lav utdanning. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 30-39 år per
1. oktober 2003 (inngår ikke i indeksen).
Definisjonen av de ulike indikatorene i indeksen er nærmere omtalt under de andre nøkkeltallene. For hver indikator i
indeksen er kommunene og bydelene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen
tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommune eller bydelen tilhører
de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7
indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i
indeksen. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler.
Vold
Arbeidsledige
Overgangsstønad
Lav
utdanning
Molde 3,9 4,6 5 1 2 6 6 3 4 2
Kristiansund 9 9,3 9 8 8 9 9 10 10 4
Skodje 4,9 3,3 5 1 4 5 7 7 5 7
Sula 3,7 3,9 1 2 2 6 3 7 5 4
Giske 3,4 2,3 1 3 1 5 3 4 7 7
Haram 3 1,7 2 2 2 4 2 5 4 6
Ålesund 5,6 5,4 7 3 2 5 7 9 6 7
Ytre 8,1 8,6 10 6 3 9 10 10 9 8
Midtre 4,4 4,1 3 4 2 4 4 8 6 5
Indre 3,6 2,6 2 2 2 3 4 7 5 6
Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner
i utbredelsen av sosiale problemer. En bredere anlagt indeks
ville kanskje gitt mer relevante holdepunkter for hvordan gjennomsnittsborgerens
levekår varierer mellom ulike kommuner
og bydeler.
En slik utvidet indeks ville i mindre grad være egnet til å belyse
problemskapende forhold i kommunene.. også som en
indikasjon på geografiske forskjeller i sosiale problemer må
imidlertid indeksen tolkes med stor forsiktighet. Blant annet er
i indeksen alle problemene tillagt samme betydning, mens for
mange representerer arbeidsledighet det største levekårsproblemet.
Utdanningsnivået er ofte fremholdt som en god indikator
på materielle levekår, og kan supplere det bildet indeksen gir.
Levekårsstatistikken – med de svakheter den har – viser
viktige bydelsvise karakteristika, i tillegg til de kommunevise
forskjellene.
Det er verdt å nevne at indikatorene sier lite konkret om begrepene
som for eksempel lykke og livskvalitet. På den andre
siden; i visjonen til Ålesund står begrepet trygghet sterkt, og
flere av delindikatorene viser for eksempel at vi har en by hvor
det å skape trygghet i hverdagen for innbyggerne fortsatt er en
utfordring.
Nå viser tallene en sakte bydelsvis tilnærming i Ålesund.
Ytre bydel har bedret situasjonen de siste 5 årene. På den andre
siden har midtre og særlig indre bydel forverret sin indeks.
• Ålesund kommune skal arbeide for å bedre levekårene i bydelene.
• Spre kunnskap om indeksene og de forhold som skaper tallene – uten å stigmatisere.
• Legge til rette for gode oppvekstmiljøer i trygge og utviklende nærmiljøer.
• Styrke utdanningsnivået i kommunen gjennom grunnskole- og voksenopplæring, men også bidra til styrket utdanning på videregående
nivå, høyskolenivå og høyere nivå i samarbeid med fylket, høgskolen og FoU-miljø i regionen.
• Arbeide med integrering.
MÅL STRATEGIER
21

7.8 Samfunnssikkerhet – for et mindre sårbart Ålesund
7.8.1 Status og utfordringer
Fra tid til annen oppstår det kritiske situasjoner som det er
vanskelig å ha en stående beredskap for. Slike hendelser kan
være kjemiske utslipp, forurenset drikkevann, eksplosjoner,
brann, bortfall av strøm, trafikkulykker, ras, flom m.m.
Det ekstraordinære forberedende arbeidet, og utarbeiding
av beredskapsplaner, blir delvis utført, initiert og koordinert
gjennom den sivile beredskapen under rådmannen. Dette
arbeidet har de siste årene fått økt oppmerksomhet hos sentrale
myndigheter som følge av større ulykker og katastrofer.
Ålesund brannvesen er sentrale i forebyggingsarbeidet og beredskapen
innenfor brann- og eksplosjonsområdet, og innenfor
beredskapen mot akutt forurensing.
Hendelsene den 11.september 2001 i USA har også fått
konsekvenser for beredskaps-tekningen i Norge, noe som igjen
har fått konsekvenser for beredskapsarbeidet i Ålesund.
Konsekvensene av oljeutslipp langs Mørekysten er vurdert
som svært alvorlige, ikke minst av hensyn til det rike fuglelivet
langs kysten og viktige fiskeområder. Det Norske Veritas
har foretatt en sårbarhetsanalyse for skipstrafikken langs Norskekysten.
Analysen viser at sårbarheten ved miljøkatastrofer
langs kysten vil øke fremover mot 2015.
Foto: Fjelltunulykka 2008 (Politiet i Ålesund).
Rotvelte ved de nye rekkehusa på Kråmyra 2009
MÅL
• Ålesund skal være en trygg og robust kommune for de som bor, ferdes og arbeider her.
STRATEGIER
• Ålesund kommune skal ha en overordnet beredskapsplan for hele Ålesundsamfunnet.
• Det skal arbeides systematisk for å bygge opp og holde ved like kompetanse innenfor de aktuelle beredskapsområder. Krisestaben
og ansvarlige ledd øves for å håndtere kritiske situasjoner.
• All kommunal planlegging, herunder arealplaner, reguleringsplaner, boligplaner og lignende, skal vurderes i forhold til beredskapshensyn
før de kan godkjennes. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal legges til grunn ved slike vurderinger.
• Alle kommunale virksomheter skal innenfor sine områder arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser
eller kriser kan oppstå, og kunne redusere konsekvensene dersom de likevel inntreffer.
22

7.9 Kommunen – en attraktiv arbeidsgiver
7.9.1 Status og utfordringer
Ålesund kommune er en stor virksomhet, som utfører en
rekke forvaltnings- og myndighetsoppgaver på vegne av fellesskapet.
Samtidig er kommunen en betydelig leverandør av
tjenester. Et kjennetegn ved mange av tjenestene er at de er
arbeidskraftintensive. Ålesund kommune har pr 2006 rundt
2860 ansatte, fordelt på ca 2270 årsverk.
Behovet for tjenester vil øke i årene som kommer, bl.a. som
følge av den demografiske utviklingen som tilsier at antall
eldre i Norge vil øke i perioden fram mot 2020. Samtidig vil
veksten i arbeidsstyrken i Norge i årene framover bli begrenset.
En viktig utfordring for Ålesund kommune er å være en
attraktiv arbeidsgiver for å kunne møte framtidig konkurranse
om arbeidskraft. Kortsiktige og langsiktige utfordringer er å
rekruttere, beholde og få ansatte til å stå lenger i stillingene
sine.
Både de personlige og samfunnsmessige konsekvensene av
høyt sykefravær tilsier at Ålesund kommune må fortsatt må ha
fokus på sykefraværet. Det må utvikles langsiktige strategier
og iverksatte tiltak må følges nøye og effekten evalueres.
Begge motiv er ullustrasjonsfoto fra
tjenestene våre: © Anderson_variatons.no
• Ålesund kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver.
For å møte framtidig konkurranse om kvalifisert arbeidskraft skal Ålesund kommune som arbeidsgiver arbeide etter følgende strategier:
• Å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for potensielle søkere til stillinger i Ålesund kommune. Kommunen skal være en arbeidsplass
preget av god ledelse, med gode fagmiljø og muligheter for faglig og personlig utvikling. I tillegg skal det være fokus på et
mer inkluderende arbeidsliv, hvor ett av målene er å rekruttere personer med redusert funksjonsevne.
• Å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for å beholde ansatte. Dette ved å ha fokus på arbeidsmiljø, en livsfaseorientert personalpolitikk,
god ledelse og gode faglige miljø, likestilling og reduksjon av uønsket deltidsarbeid. I tillegg ha fokus på et mer inkluderende
arbeidsliv, hvor ett av målene er å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre ”utstøting” fra arbeidslivet.
• Å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for å få ansatte til å stå lenger i stillingene sine. Dette ved ha seniorpolitiske tiltak og fokus
et mer inkluderende arbeidsliv, hvor ett av målene er å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen.
• Ålesund kommune skal tilby konkurransedyktige betingelser både for å rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere.
MÅL STRATEGIER
23

7.10 Økonomistyring for fremtiden
7.10.1 Status og utfordringer
De økonomiske rammene for kommunens blir styrt av staten
gjennom fastsetting av skattøre, overføring av rammetilskudd
og tildeling av øremerkede tilskudd. Den kommunale handlefriheten
på inntektssiden består hovedsakelig av avgifter,
gebyrinntekter og eiendomsskatt.
Ålesund kommune har betydelige mindre i frie inntekter enn
sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Ålesund
kommune tilhører kommunegruppe 13 i KOSTRA (KOmmune
STat RApportering). Gruppen består av de 39 største
kommunene i landet utenom de 4 største byene.
Bakgrunnen for at Ålesund kommune mottar mindre frie
inntekter er at inntektssystemets kriterier (befolkningssammensetning,
arbeidsledighet, geografi mv.) tilsier at det skal
være rimeligere å produsere tjenester for innbyggerne i Ålesund
kommune enn for de andre kommunene. Dette innebærer
at det er nødvendig med strenge prioriteringer, og at utgiftene
til tjenesteproduksjon i gjennomsnitt må være lavere pr. innbygger
enn sammenlignbare kommuner.
Kommunens høye gjeld medfører at dette bildet forsterkes
ytterligere ved at en større del av inntektene må gå til dekning
av renter og avdrag enn det tilfellet er for sammenlignbare
kommuner. Det planlegges i tillegg store investeringer i årene
fremover, og dette vil gi en ytterligere forsterkning av dette
bildet gjennom økte utgifter til renter og avdrag.
Dette medfører at det økonomiske handlingsrommet for
Ålesund kommune er relativt begrenset, og det må være en
målsetting å opparbeide seg et slikt handlingsrom innenfor de
knappe ressursene kommunen har til rådighet.
Illustrasjonsfoto fra kassaoppgjør
pandemivaksineringa 2009 på Color Line stadion.
Utbedringer Moa helsehus mai 2005
MÅL
Ålesund kommune skal ha
• en sunn kommuneøkonomi som gir de folkevalgte handlefrihet.
• en fornuftig og bærekraftig økonomiforvaltning, der dagens økonomiske disposisjoner ikke reduserer valgmulighetene for fremtidige
folkevalgte.
STRATEGIER
• Øke evnen til å møte svingninger i inntektsnivået ved å budsjettere med et gjennomsnittlig årlig netto driftsresultat på 3 %.
• Avsette tilstrekkelig med midler til disposisjonsfond.
• Produsere varer og tjenester mest mulig kostnadseffektivt.
• Redusere lånegjelden ved at de årlige låneopptak skal ligge lavere enn avdragene på eksisterende gjeld.
• Tilstrebe en selvfinansieringsgrad på investeringene på minimum 25%.
• Godt vedlikehold av kommunens bygg og anlegg.
24

7.11 Brukermedvirkning
7.11.1 Befolknings- og brukerundersøkelsen fra 2006
I 2006 gjennomførte Norsk Gallup AS en befolknings- og brukerundersøkelse for Ålesund kommune. I undersøkelsen evaluerte et
utvalg av innbyggerne i Ålesund 45 kommunale tjenester, og de beskrev sin oppfatning om Ålesund som bosted. Undersøkelsen viste
at det var store variasjoner i innbyggernes evaluering.
Fremlegging av resultat fra
befolknings- og brukerundersøkelsen i 2006
Illustrasjonsfoto
fra Spjelkavik omsorgssenter 2006.
Høy tilfredshet med bostedet
Neste 90% er tilfreds med kommunens kvaliteter som
bosted, og befolkningen trives godt både i kommunen og i sitt
nærmiljø. Av de 30 ulike bostedskjennetegn som ble vurdert,
viste 24 forhold flere fornøyde enn misfornøyde innbyggere.
Blant de enkeltforhold ved bostedsvurderingen som kom
best ut, finner vi natur/frilufts-muligheter, utvalg av varer og
butikker, samt trygghet i bomiljøet.
Blant de forhold innbyggerne var minst fornøyd med finner
vi forhold knyttet til eldreomsorg, slik som dekningsgrad for
sykehjems- og institusjonsplasser, dekningsgrad når det gjelder
hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
De fleste er godt tilfreds med
det kommunale tjenestetilbud
Brukerne (de som har benyttet tjenesten i løpet av det siste
året) var i de fleste tilfeller positive til kvaliteten på de kommunale
tjenestene. For 37 av tjenestene var det flere fornøyde
enn misfornøyde brukere. Ingen forhold viste en majoritet av
misfornøyde brukere, men seks av forholdene har en majoritet
av misfornøyde innbyggere.
De kommunale tjenestene som kom best ut når det gjelder
brukertilfredshet var fysioterapitjenesten og barnehagetilbudet.
Andre tjenester som kommer godt ut er drikkevannsforsyning,
folkebibliotek og musikk/kulturskolen.
Brukerne var minst fornøyd med barnevernstjenesten,
vegvedlikeholdet og sosialtjenestene, tjenestene gitt av pedagogisk/psykologisktjeneste,
rådmannens stab og til tjenester
utført på sykehjemmene.
En ukritisk sammenligning på tvers av tjenestekategorier er
ikke ”rettferdig”. Ansatte ved sosialkontoret, tekniske tjenester
og i barnevernstjenesten har bl.a. som oppgave å treffe vedtak
som er upopulære hos brukerne, og kan derfor ikke uten videre
sammenlignes med rene servicetilbud, som for eksempel
biblioteket. Dette er en gjennomgående trend i denne type
undersøkelser.
Stabil tilfredshet
med den offentlige tjenesteproduksjon
Synet på kvaliteten på, og omfanget av, det kommunale
tjenestetilbudet har for Ålesund sin del vært stabilt siden
begynnelsen av 90-årene. På landsbasis observeres derimot en
synkende tendens for både den helhetlige vurderingen av det
offentlige tjenestetilbudet i kommunen, og særlig for den kommunale
tjenesteproduksjon.
Den fallende trenden reflekterer stort sett at andelen ”svært
fornøyde” reduseres til fordel for en økende andel ”fornøyde”.
Andelen ”svært misfornøyde” har holdt seg relativt konstant
gjennom perioden.
Størst tilfredshet
med faglig innhold, minst tilfredshet
med saksbehandlingstid og medinnflytelse
For enkelte tjenester ble også egenskaper knyttet til kvaliteten
i tjenesteproduksjonen vurdert. De ansatte var i de fleste
tilfeller den sentrale kvalitetsbærer. I forhold til tjenestens
faglige innhold gis de ansatte godt skussmål når det gjelder
faglig dyktighet.
Det samme gjelder personalets evne til å lytte til brukerne,
respekt i behandlingen, samt serviceinnstilling. Innbyggerne
var gjennomgående mindre tilfredse med saksbehandlingstid,
tilgjengelighet på informasjon, muligheter for medvirkning i
utformingen av tilbudet. For enkelte tjenester var innbyggerne
også mindre tilfreds med kvaliteten på de kommunale lokalene
(for eksempel skolebygg, barnehager m.v.).
Offentlige tjenester er bedre enn sitt rykte
Brukerne av de ulike offentlige tjenestene var i undersøkelsen
gjennomgående mer tilfredse enn ikke-brukerne, der
sistnevnte baserer vurderingen på deres generelle inntrykk av
tjenesten (”image”). For 28 av 34 tjenester der image måles,
var brukerne mer fornøyde enn ikke-brukerne. Størst positiv
forskjell mellom brukere og ikke-brukere fant vi i forhold til
tilbud til eldre, barnehagetilbudet samt flere kulturtilbud. Dette
bør ha som konsekvens at man iverksetter tiltak for å bedre de
kommunale tjenestenes image.
25

De eldste mest tilfreds
Vurdert ut i fra brukernes synsvinkel, og basert på tjenester
som er aktuelle for alle brukergrupper, fant vi i de fleste tilfeller
en stigende tilfredshet med stigende alder.
Kvinner var bare marginalt mer fornøyd enn menn når det
gjelder det kommunale tjenestetilbudet helhetlig sett.
Små regionale variasjoner
Innbyggere i Ytre, Midtre og Indre distrikt hatt gjennomgående
sammenfallende vurderinger, både når det gjelder
bostedet og den offentlige tjenesteyting. Samtidig skilte Ytre
distrikt seg ut ved lavere tilfredshet på enkelte område som
oppvekstmiljø og trygghet i nærområdet samt for enkelte
kulturtilbud. Innbyggere i Midtre distrikt viste derimot lavere
tilfredshet med eldreomsorgstilbudet.
”Den Gylde spaserstokk-midler” ga midler nok
til blant annet tur til Ivar Aasen-tunet i 2007
Synkende tilfredshet
eller stigende forventninger?
Den svakt fallende trenden som ble observert i befolkningens
tilfredshet med det kommunale tjenestetilbud, gjenspeiler en
tilsvarende utvikling for de fleste enkelttjenester. En nærliggende
tolkning er dermed at trenden reflekterer et økende
behov / økende forventning i befolkningen, og derav synkende
tilfredshet med tjenesteproduksjonen, snarere enn redusert
tjenestekvalitet. Dersom den synkende tilfredsheten hadde
vært knyttet utelukkende til den tekniske og faglige kvaliteten
på tjenesteproduksjonen, ville vi antakelig ha funnet større
variasjoner i utviklingstakten for de enkelte tjenester, enn det
som faktisk er tilfelle.
7.11.2 Brukerdialog
Styrket brukermedvirkning er viktig og sentralt for Ålesund
kommune.
For at brukerne skal få styrket sine muligheter for innvirkning
på kommunens tjenesteyting og gi tilbakemelding om
tjenestetilbudet er i samsvar med kommunens løfter om
behovsdekning, etableres tre typer brukerorgan:
• Brukerutvalg
• Samarbeidsutvalg
• Referansegrupper
Det etableres brukerorgan for hver egnet virksomhet og
brukerorganene forankres administrativt til den aktuelle virksomheten.
Likevel skal etablering av brukerorgan bare skje etter reelt
og uttalt behov fra brukerne selv.
Bystyret vedtar hvilke brukerorgan som skal opprettes og
reglement for de aktuelle brukerorgan.
Det skal gå fram av tjenestebestillingen hvordan brukermedvirkningen
skal ivaretas, både hvilke type brukerorgan
som skal etableres for virksomheten og hvordan en konkret
skal kartlegge opplevd kvalitet gjennom brukerundersøkelser,
brukerkonferanser o.a.
Glimt fra vannkampanje 2007
MÅL
• Det skal være høyt samsvar mellom innbyggernes forventninger til, og deres tilfredshet med, de kommunale tjenester.
STRATEGIER
• Etablere løpende dialog med brukere og innbyggere for øvrig.
• Utarbeide tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
• Gjennomføre brukerundersøkelser og tjenesteevalueringer.
26

8 DE KOMMUNALE TJENESTEOMRÅDENE
8.1 Barn og unge
Målgruppen er barn og unge i alderen 0 – 18 år. Tjenestene
leveres av barnehager, skoler, kulturskole, helsestasjoner og
barnevern. Det er både private og kommunale leverandører av
tjenestene.
8.1.1 Førskole - Status og utfodringer
I Ålesund er det til sammen 48 barnehager, hvorav 1/3 er kommunale
og 2/3 private/regionale/statlige barnehager.
Befolknings- og brukerundersøkelse fra 2006 viser at
brukerne er godt tilfredse med barnehagetjenesten. Undersøkelsen
vurderte også tilfredsheten med barnehagedekningen i
kommunen. Denne tilfredsheten kom midt på rangeringsskalaen,
og dermed i det nedre sjikt blant bostedsegenskapene. Med
andre ord; selv om mange er misfornøyd med barnehagedekningen
i Ålesund, er de som har barnehageplass godt fornøyd
med tjenesten.
Fordelingen av antall barnehageplasser:
Eier
Antall plasser 0,5 år
De kommunale barnehagene 505
Private barnehager inkl
2 statlige barnehager
Fordeling alder:
1 558
0 år 299
1-2 år 546
3.5 år 1 515
Utfordringene i årene framover:
• God geografisk fordeling av barnehagetilbud; fortrinnsvis
i brukerne nærmiljø, i nærheten av skoleanlegg eller
ved sentrale kommunikasjonsknutepunkt.
• Å utvikle et fleksibelt tilbudet tilpasset brukernes ønsker
og behov når det gjelder åpningstider
• Å sikre at alle barnehagene har omsorgstilbud tilpasset
det enkelte barns evne og funksjonsnivå
• Å etablere gode system for oppfølging av barnehagene
og sikre tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre kontroll,
tilsyn og oppfølging.
Nørve barnehage-barn i Borgundgavlen 2005
Ved hovedopptaket i august 2006 ble det registrert 229 barn
med avslag på søknad om barnehageplass. Størst var andelen i
aldersgruppen 0-2 år. Det er en utfordring for kommunen å nå
full barnehagedekning for alle aldersgrupper.
I Ålesund kommune defineres full barnehagedekning som
følgende: Full barnehagedekning er oppnådd når alle som
søker barnehageplass innen fristen for hovedopptaket får plass
i løpet av samme kalenderår.
Ålesund kommune skal
• ha full barnehagedekning.
• legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.
• sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning av barnehagene.
• være en aktiv og attraktiv barnehageeier.
Følgende skal prioriteres:
• Arbeidet med å etablere nye barnehager skal intensiveres til det er full barnehagedekning
• Det skal legges vekt på å utvikle et brukertilpasset tjenestetilbud
• Målrettet pedagogisk utviklingsarbeid gjennom å styrke og vedlikeholde pedagogisk kompetanse blant ansatte i barnehagene
• Barnehagene skal prioritere fysisk aktivitet og sunt kosthold
• System for tilsyn, kontroll og oppfølging av barnehagene skal utvikles.
Systemet skal sikre at nasjonale mål og krav legges til grunn for den enkelte barnehages arbeid.
MÅL STRATEGIER
27

8.1.2 Grunnskole status og utfordringer
Grunnskolen i Ålesund består av 14 kommunale barneskoler,
4 kommunale ungdomsskoler,1 kombinert kommunal
barne- og ungdomsskole, 1 alternativ kommunal ungdomsskole,
1 privat ungdomsskole og 1 privat kombinert barne- og
ungdomsskole.
Barneskoletilbudet rangeres i øvre midtsjikt på vurderingsskalaen
i befolknings- og brukerundersøkelsen i Ålesund
kommune 2006. Flesteparten av de forholdene som kommer
godt ut er knyttet til lærerressursene og det pedagogiske læringsmiljøet.
Minst tilfredshet er det med det fysiske læringsmiljøet,
slik som skolens inneklima, trafikksikkerhet knyttet til
skolevegene og skolenes bygningsstandard.
Grunnskolen i Ålesund har et personale med høy andel med
godkjent lærerutdannelse, og mange skoleledere og lærere
med lang erfaring. Ressursbruken i grunnskolen er nært knyttet
til utviklingen i antall elever og organiseringen innenfor
den enkelte skole. Antall elever i grunnskolen (6-15 år) har
økt fra 5.097 i 2000 til 5448 i 2006. Antall skoler har i samme
periode vært stabil. Antall lærere har i samme tidsrom økt fra
… til …..
Internasjonale og nasjonale undersøkelser har avdekket at
norske elever har svake resultater på flere sentrale fagområder.
Det er urovekkende mange som i løpet av grunnskolen ikke
har tilegnet seg grunnleggende leseferdigheter. Også når det
gjelder natur- og realfag er resultatene generelt sett svake. Det
er en utfordring at elevene har svært ulikt utbytte av opplæringen,
og at det er systematiske forskjeller mellom elevene,
avhengig av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn.
Hovedutfordringene :
• Sikre og dokumentere kvalitet i opplæringen
• Sikre at opplæring tilpasses den enkelte elevs evner og
forutsetninger og dermed redusere antall elever som får
enkeltvedtak om spesialundervisning.
• Sikre samsvar mellom barnetallsutviklingen og skolekapasiteten
i de ulike opptaksområdene.
• Utbedre skolebygg og utemiljø.
• Sørge for at ordningen med friere skolevalg gies et reelt
innhold.
• Legge til rette for fleksible løsninger både når det
gjelder bygg og organisering av undervisningen slik
at opplæringstilbud hele tida er i samsvar nasjonale
læreplaner
Illustrasjonsfoto
Utbygging Blindheim barneskole 2006
MÅL
Ålesund kommune skal;
• tilby sine skolelever og ansatte gode arbeidsforhold i lokaler tilrettelagt for en moderne og fremtidsrettet undervisning.
• sørge for en videreutvikling av Ålesundskolens kvalitet, og en videreutvikling av de ansattes kompetanse.
• ha resultater på de nasjonale prøvene/testene som ligger over landsgjennomsnittet.
• styrke foreldrenes rolle som samarbeidsparter og aktiv medspiller i skolen.
• styrke skolens systemarbeid og den tilpassede opplæringen.
• legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.
• sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning av barnehagene.
• være en aktiv og attraktiv barnehageeier.
STRATEGIER
Følgende skal prioriteres:
• Grunnskolene i Ålesund skal rustes opp og bygges ut slik at elever og ansatte får gode fysiske arbeidsforhold og lokaler tilpasset
dagens undervisningsmetoder
• Tilpasset opplæring skal være grunnlaget for all undervisning i Ålesunds-skolene.
• Kommunens skoler skal bidra aktivt i tverrfaglig arbeid, legge til rette for samarbeid med andre fagmiljøer og sikre en bredde i
egen kompetanse som kan ivareta både faglig og sosial utvikling hos elevene
• Tilrettelegging for et skolemiljø som stimulerer til økt fysisk aktivitet og sunt kosthold
• Skape et trygt miljø uten mobbing og med nulltoleranse for vold.
• Foreldrene skal sikres deltakelse i utvikling av den enkelte skole ved samarbeid i FAU og andre samarbeidsorgan
• Foreldre skal sikres kunnskap og informasjon om egne barns skolehverdag. Alle skolene skal ta i bruk elektroniske hjelpemidler
• Bystyrets tillegg: ”Med tanke på befolkningsutviklingen i kommunen og forventet utbygging på Ellingsøya, er det viktig
å legge til rette for en hensiktsmessig skolestruktur. Arbeidet med gjennomgangen av skolestrukturen på Ellingsøya
skal derfor ha høy prioritet.”
28

8.1.3 Kulturskole status og utfordringer
Kulturskolene skal være et kultur- og kompetansesenter innen estetiske fag både når det gjelder undervisning og utøvende tjenester.
Tilbudet skal være tilgjengelig for alle som ønsker det, selv om den primære målgruppen er barn/unge.
Kommunens kulturskole gir tilbud om undervisning i musikk,
billedkunst og teater. I tillegg driver virksomheten en
profesjonell strykekvartett og et musikkverksted. Kulturskolen
er en viktig samarbeidspartner og bidragsyter mht instruktør-,
dirigent- og musikertjenester for lag og organisasjoner i kommunen,
regionen og fylket. Skolen har også omfattende salg
av tjenester til Fagerlia videregående skole.
Skolen har 4 hovedbaser for sine aktiviteter , og i tillegg
tilbys det desentralisert undervisning ved ca 15 skoler og en
del barnehager i kommunen. Skolens egne lokaler er ikke godt
egnet til formålet. De er ikke tilrettelagt for aktivitetene, generelt
sett i dårlig stand og ikke tilpasset brukere med fysiske
funksjonshemminger.
Tilbudet er relativt mangfoldig, men begrenset sett i forhold
til målgruppen og registrerte behov og ønsker hos aktuelle
brukere. Sentrale føringer tilsier at ca 30 % av elevene i
grunnskolen skal ha tilbud om tjenester fra kulturskolen, nå får
ca 12 % slikt tilbud.
Samarbeidet med Fagerlia videregående skole forutsetter at
det satses på å opprettholde høy faglig kvalitet samtidig som
tilbudet må sikres mer hensiktsmessige lokaler. I tilknytning til
dette tilbudet er det også interessant å se for seg utvikling av
samarbeid på høyskolenivå med musikkfaglige miljøer utenom
kommunen. Et slikt samarbeid vil heve skolens tilbudet og
samtidig støtte opp under ei målsetting om å gjøre Ålesund til
et kulturelt senter i regionen.
Det registreres ei utvikling i retning av økt profesjonalisering
av amatør-aktiviteter som igjen fører med seg at orkestre,
korps, kor, teatergrupper mfl i økende grad er avhengig av
å kjøpe tjenester (dirigent og instruktørhjelp).En naturlig
samarbeidspart er kulturskolen, som både tilbyr instruktør- og
dirigenttjenester og samspill/samarbeid med profesjonelle
utøvere. Etterspørselen etter disse tjenestene vil vokse, dersom
disse fritidsaktivitetene skal overleve.
kommunen har følgende utfordringer:
• Utvikle bredden slik at eksisterende undervisningstilbud
blir komplettert og flere kunstuttrykk blir representert
– foto/film, kunst og handverk samt skapende skriving
(litteratur) er aktuelle satsingsområder.
• Utvikle skolen til et regionalt senter for kompetanse i
estetiske fag som kan være en aktiv bidragsyter i lokalt
kulturliv og kulturelle aktiviteter i Ålesund og kommunene
rundt.
• Sikre skolen hensiktsmessige lokaler som er tilpasset
virksomhetens egenart og behovet for videreutvikling
av tilbudet
• Øke kapasiteten slik at flere får benytte seg av tilbud
ved kulturskolen
Motiv fra samarbeidet elever og instruktører/lærere på generalprøven til Oliver Twist,
satt opp av Ålesund kulturskole våren 2007.
Ålesund kommune skal
• legge til rette for en utvikling av Ålesund kulturskole som sikrer bredde, mangfold og progresjon i det tilbudet skolen gir. Skolen
skal bli et regionalt kompetansemiljø for estetiske fag.
• legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.
• sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning av barnehagene.
• være en aktiv og attraktiv barnehageeier.
MÅL
• Gjennom rekruttering og faglig oppdatering skal kulturskolen sikres høy fagkompetanse innen for estetiske fag, slik at tilbudet blir
varierte både mht bredde og progresjon.
• Kulturskolens aktiviteter skal samles ett sted. Lokalene skal ta hensyn til skolens egenart og legges til rette for videre utvikling av
samarbeidet med Fagerlia videregående skole.
• Samarbeidet mellom Ålesund kulturskole og barnehager/grunnskoler i kommunen skal videreutvikles, slik at flere barn/unge får
opplæring/undervisning gjennom kulturskolen.
STRATEGIER
29

8.1.4 Helse- og omsorgstjenester til barn/unge status og utfordringer
Helse- og omsorgstjenester til barn og unge leveres av helsestasjoner og barnevern. Tjenestene er samlet under felles ledelse for å
sikre informasjonsflyt , god kommunikasjon og bredere faglig forståelse for de ulike oppgavene.
Gjennom tjenestetilbud skal kommunene ivareta behovet for forebyggende arbeid i forhold barn/unge, oppfølging av barn/familier
med spesielle behov og - når det er påkrevet – iverksette omsorgsovertakelser for å sikre at barn og unge som lever under forhold
som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg.
De siste årene har Ålesund kommune økt innsatsen både
når det gjelder barnevern, jordmortjeneste og tilbudet på
helsestasjonene. Dette til tross oppleves det fortsatt et press på
tjenestene. Blant annet fra skolene etterspørres mer samarbeid
om helsetjenester – særlig fra ungdomsskolene og videregående
skoler. Barnevernstjenesten klarer ikke å holde lovpålagte
fristene. Den har fremdeles problemer med å utføre sine
kjerneoppgaver. Antall meldinger om barn/unge som kan ha
behov for hjelp øker. Det kan være ei positiv utvikling da det
tyder på at barnevernet fanger opp barns/unges behov for hjelp
tidligere, blant annet fordi samarbeidsparter er blitt flinkere til
å melde. Veksten i saker har naturlig ført til at flere barn/unge
er blitt plassert i fosterhjem eller institusjon, og at det også er
blitt flere barn/unge med forebyggende tiltak i hjemmet.
Det er et mål å dreie innsatsen fra behandling og omsorgsovertakelser
til forebygging – dette gjelder både helsetjenester
og barnevern. Godt forebyggende arbeid kan:
• bidra til at barn med spesielle behov oppdages tidlig
og kan komme i gang med trening og behandling som
stimulerer til positiv utvikling
• motvirke at barn og unge må plasseres utenfor hjemmet
• bidra til utvikling av god helse i tidlige år og sikre at
gode helsevaner etableres tidlig i livet
Det er viktig å få kontakt med familier/barn/unge som trenger
hjelp så tidlig som mulig. Helsestasjoner, barnehager og
skoler har et særlig ansvar for å ta initiativ overfor foreldre når
de ser barn/unge som trenger hjelp. I spesielle tilfeller skal de
også sørge for å melde saker til barnevernet.
For barn/unge som er under omsorg er det viktig med nær
kontakt mellom kommunen og fosterhjem/institusjon. Kontakten
skal sikre at barnet får den omsorgen det skal ha, bidra
til trygghet og stabilitet mens barnet er kommunens ansvar
og gjøre det mulig å etablere oppfølging etter endt omsorg.
Dette arbeidet er det ikke mulig å prioritere høyt nok innenfor
dagens ressursrammer.
hovedutfordringer:
• Å få til en bedre samordning og koordinering av det
forebyggende arbeidet i forhold til barn/unge generelt
og spesielt i forhold til barn/unge i risikogrupper
• Sikre tilstrekkelig med ressurser til tjenestene, slik
at innsatsen både i forhold til forebyggende arbeid
og i forhold til oppfølging av barn under omsorg kan
styrkes.
Illustrasjonsfoto fra
Pendemivaksineringa 2009
Illustrasjonsfoto fra Moa helsestasjon 2007
MÅL
Ålesund kommune skal
• ha en helse- og omsorgstjeneste for barn/unge som preges av tidlig og tilstrekkelig hjelp til barn og familie.
• legge vekt på tverrfaglig arbeid og helhetlige løsninger i de tilbudene som gis.
• sikre brukere med spesielle behov god oppfølging.
• legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.
• sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning av barnehagene.
• være en aktiv og attraktiv barnehageeier.
STRATEGIER
• Gjennom rekruttering og faglig oppdatering sikre faglig bredde og tilstrekkelige ressurser både i det forebyggende arbeidet og i
forhold til barn/familier med spesielle behov
• Utvikle det tverrfaglige arbeidet sammen med skoler, barnehager, PPT og andre instanser for å sikre at barn og unge med spesielle
behov får en trygg og god oppvekst
• Unge voksne som barnevernet har hatt ansvaret for skal tilbys oppfølging og støtte til de er 23 år.
• Informasjon og holdningsskapende arbeid
30

8.2 Heldøgnspleie og -omsorg
Målgruppen er alle innbyggere fra 0 år og oppover. Tjenestene tilbys ut fra individuelle behov og leveres i hovedsak av kommunens
hjemmetjenester, sykehjem og dagsenter. For noen av tjenestene har kommunen også avtaler med private leverandører.
Illustrasjonsfoto 2008: © Anderson_variatons.no
8.2.1. Status og utfordringer
I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i
omsorgstjenesten nærmest fordoblet. Kostra-statistikk for
Ålesund kommune viser at aldersgruppen 0-66 år mottar
nesten like mye hjemmetjenester som aldersgruppen 80-89 år.
Hele 34 % av hjemmetjeneste ressursene går derfor til gruppen
som kalles for ”yngre eldre”, dvs de som er yngre enn 67 år.
Dette er en stor, økende og ressurskrevende gruppe. Gruppen
omfatter personer med psykisk og fysisk utviklingshemming,
psykiatri, rus, hjerneslag, trafikkskade, demens, arbeidsskade
og spesielle sykdommer (som MS, leddgikt m.v.)..tjenestene
disse brukerne får er mer omfattende enn tjenestene til gruppen
over 80 år.
Undersøkelser fra 2001 (Romøren 2001) viser at nesten
halvparten av de yngre brukerne mottar omsorgstjenester i
kombinasjon med andre tjenester. Utviklingen vil kreve økt
kompetanse og større faglig bredde med blant annet vekt på
rehabilitering, opptrening og aktiv omsorg. Mange av brukerne
vil ha behov for individuell plan og enda bedre tilrettelegging
for brukermedvirkning og brukerstyring.
På grunn av veksten i gruppen under 80 år som har behov
for tjenester, ser vi at det er ei stor utfordring å sikre tilstrekkelige
ressurser til den ordinære åpne omsorgen (praktisk og
personlig bistand) til eldre. Gruppen over 80 år vil vokse som
følge av at de store barnekullene etter krigen blir pensjonister.
Dette er pensjonister som vil ha en annen livsstil enn den vi
finner hos dagens pensjonister. De vil generelt sett både ha
høyere utdanning, flere ressurser og bedre helse enn dagens
eldre. I større grad enn dagens eldre vil de også være vant til
og forvente å kunne bestemme over egen tilværelse.
Demensutfordringen vil kreve en betydelig utbygging av
kapasiteten på tiltak og tjenestetilbud i årene som kommer.
Det blir i en slik sammenheng viktig å
styrke hele tiltakskjeden fra hjemmetjenester, dagtilbud og
avlastning for pårørende til spesialisthelsetjenestetilbud
En hovedutfordring for Ålesund kommune i tiden fremover
er å få til en optimal balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger,
dagtilbud og hjemmetjenester. Bruk av for eksempel
IKT, smarthusløsninger, telemedisin og ny omsorgsteknologi
kan bidra til å hindre institusjonalisering, gi brukerne større
uavhengighet av hjelpeapparatet og et bedre lokalt medisinsk
tilbud.
Pleie- og omsorgstjenesten bør ha en sterkere innretning i
forhold til helhetlige tjenestekjeder som kan bidra til større
inkludering og deltakelse i samfunnet, ikke minst i forhold
til skole, utdanning arbeid og sosiale aktiviteter. Dette betyr
krav til universell utforming av boliger, kommunikasjon og
omgivelser, utvikling av brukerstyrte ordninger og eierformer
og større grad av egenansvar, mestring og selvbestemmelse
også i spørsmål som berører helsevesenet.
31

Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et
større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Samtidig
med endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer
det ingen økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle
frivillige omsorgsytere.
De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet,
trygghet for brukeren, sosiale og kulturelle forhold som de
største svakhetene med dagens omsorgstilbud.
Det er derfor behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig
oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere
og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Det er også behov
for å sikre et tettere samarbeid med 2.linjetjenesten, slik at
brukerne kan oppleve en forutsigbar og ukomplisert overgang
fra sykehus og tilsvarende institusjoner til et kommunalt
tjenestetilbud.
Hovedutfordringer:
• Tilpasse tjenestetilbudet til ei brukergruppe med store
variasjoner i pleie- og omsorgsbehovet:.
- familier med barn med omfattende hjelpebehov .
- yngre voksne med sammensatt og til dels omfattende.
hjelpebehov.
- psykiatri.
- rus.
- aldring
• Sikre tilstrekkelige ressurser til den ordinære åpne .
omsorgen (praktisk og personlig bistand) til eldre.
• Utvikle et tjenestetilbud som er fleksibelt, differensiert
og har god kvalitet med vekt på brukermedvirkning,
tilpasset hjelp og trygghet for den enkelte bruker
STRATEGIER MÅL Illustrasjonsfoto fra Åsesjukeheim 2008
Foto: Andreas Vollen
Ålesund kommune skal ha
• et godt og variert tjenestetilbud med tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester
uavhengig av personlig økonomi og bosted.
• en omsorgstjeneste med vekt på forebyggende innsats.
Følgende skal prioriteres:
• Omsorgsboliger og bokollektiv skal være grunnelementet i et botilbud. Det skal velges fleksible løsninger som kan tilpasses ulike
gruppers behov. Sykehjem skal være et alternativ når øvrige tilbud ikke strekker til. Antall plasser i sykehjem skal tilsvare ca 20%
av befolkningen over 80 år.
• Åpen omsorg/hjemmetjenester skal være basistjenesten i kommunens tilbud til eldre som trenger praktisk og/eller personlig
bistand
• Avlastningstilbudet til familier med ansvar for tyngre pleietrengende skal bygges ut. Det skal etableres avlastningsplasser for eldre
i tilknytning til sykehjemmene. For barn bygges nye barnehager med avlastningsplasser og for ungdom/yngre voksne etableres
det avlastningsplasser i egne boliger eller tilsvarende.
• Samarbeidet med 2. linjetjenesten skal utvikles både for å sikre faglig bredde og for å skape trygghet og stabilitet for brukerne.
• Rekruttering og faglig oppdatering for å utvikle gode tverrfaglige miljøer som kan ivareta behovet for bredde i det faglige tilbudet
og sikre riktig dimensjonering av tjenestetilbudet
32

8.3 Kultur og fritid
Målgruppe er alle kommunens innbyggere. Tjenestene leveres delvis av kommunens egne virksomheter og delvis av andre offentlige
og private aktører. Det samlede tilbudet er omfattende og favner almene idretts- og fritidsaktiviteter, fritidsklubber, kino, teater,
konserter, gallerier, museer, bibliotek og lokalhistoriske samlinger. Kommunens engasjement er egne tiltak og tiltak i samarbeid med
andre aktører gjennom samarbeid eller tilskudd.
8.3.1 Utfordringer
Ålesund kommune har som strategisk mål å etablere byen
som landsdelsentret mellom Bergen og.trondheim. Å være
et landsdelssenter innebærer at myndigheter, næringsliv,
organisasjoner, ”mannen i gata”, dvs at de andre - de utenfor
Ålesund oppfatter oss som det. Det er flere faktorer som bidrar
til å skape denne oppfatningen: et allsidig næringsliv, en
omfattende handelsvirksomhet, en aktiv skoleby, et attraktivt
og levende bysentrum og ikke minst at byen har bredde, stor
aktivitet og høy kvalitet i kulturtilbudet. Skal kommunen nå
målet om å bli landsdelssenter må kultur- og fritidsaktiviteter
tillegges betydelig vekt.
Å skape merkevaren krever målbevisst arbeid over lang tid.
Det er heller ikke en oppgave kommunen klarer å løse alene.
Det er særdeles viktig å etablere er tett samarbeid med 3.
sektor, private næringsliv og nabokommuner, slik at alle bidrar
til målet.
Det er også viktig å velge ut de områdene innen kulturfeltet
som Ålesund kommunen skal må ta et særlig ansvar for -
alene eller i samarbeid med andre. Kommunen har følgende
hovedutfordringer:
Egnede lokaler
Kommunen mangler i dag både lokaler til hallidretter og
lokaler tilpasset de ”små” idrettene for eksempel bueskyting,
fekting, flere kampsporter, sportsdans, bedriftsidrett og generell
trimaktivitet. Dette betyr blant annet at barn/unge ikke
får tilbud om å delta i organisert fysisk aktivitet. Det gjør det
også vanskelig å utvikle aktiviteter slik at vi kan få lag/enkelt
utøvere på toppnivå nasjonalt.
Kino står foran store endringer i årene framover. Utviklingen
av ny teknologiske løsninger innebærer at maskiner og utstyr
må skiftes. I tillegg er dagens lokaler på Moa og Løvenvold
sterkt nedslitte og dårlig egnet til formålet. Skal kino være
en del av kulturtilbudet i Ålesund er det nødvendig å utvikle
nytt kinokonsept, og bygge nytt kinosenter – i kommunal eller
privat regi.
Kommunen har flere kulturhus men mangler likevel den
gode scenen for teaterkunst, dvs en scene som er fleksibel og
en sal som kan tilpasses ulike oppsettinger. Et samarbeid mellom
Ålesund teaterfestival, kommunen og privat næringsliv
har gjort det mulig å etablere prosjektet ”Teaterbyen Ålesund”.
Skal prosjektet lykkes i målsettingen om å gjøre teater til
en vanlig/hverdagslig kulturaktivitet i landsdelssenteret, må
teaterscenen på plass.
Forebyggende arbeid barn/unge
Forebyggende arbeid blant barn/unge har en sentral plass i
kommunens kulturarbeid, enten det gjelder egne kommunale
aktiviteter (fritidsklubber, allaktivitetshus med mer) eller
tilskudd til frivillige lag/organisasjoner som driver barne- og
ungdomsarbeid.
Det er en klar tendens til at det frivillige kulturarbeidet er under
press. Dette skyldes flere forhold blant annet er det færre
som deltar som frivillige i lederarbeid, og at økte forventninger/høyere
ambisjonsnivå bidrar til at frivillige trekker seg ut
som trenere/instruktører. Dette øker profesjonaliseringen av
slikt arbeid og lag/foreninger må i større grad kjøpe instruktører
og trenere.
For kommunen er det ei utfordring å utvikle egne tilbud slik
at de blir et godt alternativ for ungdom. Det er også ei utfordring
å sikre et nivå på tilskudd til frivillig arbeid, som gjør
det mulig for lag/foreninger å etablere stabile og gode tilbud.
Hovedutfordringer:
• Utvikle samarbeidet mellom privat næringsliv, 3. sektor
og Ålesund kommune, for å skape et godt grunnlag for
utvikling av landsdelssenteret
• Sikre barn og unge gode møtesteder og tilbud - basert
på trygghet, trivsel og tilhørighet, gjennom organiserte
og uorganiserte aktiviteter både i nærmiljø og i byens
sentre.
• Sikre tilstrekkelig og egnete lokaler til en rekke aktiviteter.
Ålesund kommune skal
• være et kulturelt tyngdepunkt på Nordvestlandet, mangfold og høy kvalitet skal prege tilbud og tjenester
• utvikle et kulturtilbud basert på et bredt offentlig engasjement i samspill med et frivillig organisasjonsliv og gjennom
nært samarbeid med privat næringsliv
• bidra til at barn og unge sikres gode oppvekstvilkår i nærmiljø og bysentrene
• Gjennom regulering og utbyggingen av Ålesund sentrum skal det legges til rette for etablering av lokaler
til kulturtilbud (kino, bibliotek, teater osv) fortrinnsvis i samarbeid med private aktører
• Samarbeidet mellom kommunen og 3. sektor skal videreføres både for å sikre tilbudet som frivillige lag/foreninger
gir og for å sikre utbygging av haller og andre treningsarenaer
• Kommunens tilbud til barn/unge skal legges til rette slik at det både sikrer aktiviteter i bydeler/nærmiljø og i bysentrum.
Fritidsklubber og allaktivitetshuset skal være grunnlaget i kommunens forebyggende arbeid
• Bystyrets tillegg: Det skal arbeides aktivt med opprusting og tilrettelegging av offentlige rekreasjonsområder
som badeplasser, lekeplasser og friområder i kommunen.
• Samarbeid med privat næringsliv skal prioriteres høyt, særlig for å sikre felles innsats i arbeidet med
å etablere Ålesund som landsdelsenter.
MÅL STRATEGIER
33

8.4 Tjenester tilpasset brukere med særlige behov
Målgruppen er innbyggere over 18 år, som har særlige behov for tilrettelegging av tilbud og/eller ivaretakelse. Tjenestene dekker
voksenopplæring, sysselsetting og dagtilbud for spesielle grupper, rusomsorg og sosiale tjenester.
8.4.1 Utfordringer
Opplæring for voksne
Voksnes rett til opplæring er lovfestet. Kommunene skal
sikre at det finnes tilbud om grunnskoleopplæring, slik at
alle har mulighet til grunnutdanning og til å oppdatere sin
kompetanse gjennom hele livet. De tradisjonelle områdene for
voksen opplæring er:
• Tilbud om grunnskoleopplæring
• Opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere og
flyktninger
• Vedlikeholdende (repeterende) opplæring for voksne
med psykisk utviklingshemming eller sterk funksjonshemming
• Rehabiliteringsprogram for personer med ervervet
skade – primært tale, syn og hørsel
Det er i dag ikke grunn til å tro at det vil skje store endringer
i den lovfestete retten til opplæring i årene framover.
Utfordringene vil derfor først og fremst være knyttet til å
tilpasse innhold i tilbudet og kompetansen til personalet til
endringer i målgruppen. Blant annet må det antas at behovet
for rehabiliteringsprogram og tilbud om språkopplæring til
innvandrere og flyktninger vil øke, mens behovet for vedlikeholdende/repeterende
opplæring og grunnskoleopplæring vil
gå tilbake. Dette følger av at den ordinære opplæringen og
andre tilbud til de sistnevnte målgruppene er blitt bedre.
Vernet arbeid, aktivisering og sysselsetting
Kommunen skal gi voksne med psykiatriske vansker,
psykisk utviklingshemming og/eller sterk funksjonshemming
tilbud om vernet arbeid, sysselsetting eller aktivisering..tilbudet
skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger og bidra
til et meningsfullt liv.
Gruppa som har behov for tilbud er svært sammensatt. Den
omfatter personer som med enkel tilrettelegging/instruksjon
utfører selvstendig arbeid (vernet arbeid) og personer som
alltid må følges av egen/egne hjelpere (sysselsetting/aktivisering).
I tillegg til tilbudet til voksne har kommunen også
etablert SFO for ungdom i videregående skole.
Behovet for de ulike tiltakene vil øke. Dette gjelder både
SFO og tilrettelegging for arbeid, aktivisering og sysselsetting.
Utfordringene framover er:
• Etablere et tydeligere skille mellom den gruppen som
har behov for vernet arbeid og den gruppen som trenger
et tilbud om sysselsetting/aktivisering. Gruppene har
behov for svært ulik oppfølging noe som bør gjenspeiles
i organiseringen og tilretteleggingen av tilbudene
• Sikre mangfold slik at det blir enklere å tilpasse tilbudet
til ulike grupper og til den enkeltes evner og forutsetninger.
I perioden vil det også være aktuelt å etablere
tilbud til pensjonistene blant disse brukerne
• Sikre midler til investering for utskifting og oppgradering
av maskinvarer og produksjonsutstyr. Maskiner og
utstyr er gammelt og til dels nedslitt. Flere maskiner er
gått ut av produksjon og det finnes ikke lengre reservedeler
til dem. Skal kommunen kunne videreføre et
tilbud om vernet arbeid må det legges til rette for systematisk
utskifting av utstyr og maskinvare framover
Råd, veiledning - sosial forebyggende arbeid
Fra 2008 skal Ålesund kommune være etablert i NAVkontor
i samarbeid med de statlige tjenestene trygd og arbeid.
Kontoret skal gi brukerne ei dør inn til kommunale og statlige
arbeids- og velferdstjenester. Formålet med reformen er å:
• Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
• Gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen
til brukernes behov
• Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Omleggingen innebærer at de fleste tjenestene kommunen
yter etter lov om sosiale tjenester tilbys som en del av NAVkontoret.
For kommunen vil det være ei utfordring i perioden
å bidra til at NAV utvikles i tråd med målsettingene. Det vil
også være ei utfordring å få det tverrfaglig arbeidet til å fungere
i sammen med øvrige kommunale tjenester. Skal tilbudet til
brukerne bli best mulig må NAV også utvikle gode rutiner for
dette samarbeidet. Endringene representerer ei stor omstilling
både for tjenesteytere og brukere, og forutsetter at strategier og
mål rettes mot å få samarbeidet til å fungere til beste for alle
involverte. Hovedutfordringene vil være å:
• Få etablert samarbeidet innad i NAV, slik at brukerne
sikres riktige tjenester
• Etablere gode rutiner for tverrfaglig arbeid mellom
NAV og øvrige kommunale tjenester
• Arbeide aktivt for at den bistanden som ytes, sikrer at
brukerne blir selvhjulpen og bidrar til at sosialhjelpsutgiftene
holdes på et lavest mulig nivå
• Sikre tilstrekkelig med faglige og økonomiske res.
surser til arbeidet med rusomsorgen – både hva gjelder
forebyggende arbeid, tilrettelegging for behandling og
ettervern.
MÅL
Ålesund kommune skal
• gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling og kvalifiserer
for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.
• legge til rette for at voksne med psykiske vansker, psykisk utviklingshemming og/eller sterk funksjonshemming får tilbud om arbeid
eller sysselsetting som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.
• sikre at voksne som trenger veiledning, rådgiving eller hjelp til tilrettelegging for å komme ut av en vanskelig livssituasjon skal få det.
STRATEGIER
• Tilbudet til brukerne skal skreddersyes i så stor grad som mulig.
• Tverrfaglig arbeid skal legges til grunn for valg av løsninger.
• Tjenestene skal sikres hjelpemidler, teknologi og produksjonsutstyr som gir grunnlag for økonomisk drift, videre utvikling og fremmer
den enkelte brukers mestring
• Kommunen skal være aktiv i NAV-arbeidet for å sikre at de kommunale ressursene blir brukt så effektivt som mulig
34

8.5 Tekniske tjenester
Målgruppe er alle innbyggerne i kommunen, private husholdninger og næringsliv. Tjenestene leveres av kommunale og private
virksomheter og dekker områder som vei/anlegg/park, vann/avløp/renovasjon, plan/bygning og kart/oppmåling.
8.5.1. Utfordringer
Vann avløp og renovasjon (var)
Vannforsyningen har problemer med store vannlekkasjer
og mye gammelt nett. Det må utarbeides plan for utskifting
og rehabilitering av gamle ledninger med høyt lekkasjetall,
som kan legges til grunn for arbeidet. Å øke sikkerheten mot
forurensing av drikkevannskilden er også en oppgave som må
prioriteres, i kombinasjon med fornying av vannrensingen.
Forsyningskapasiteten i vannbehandlingsanlegget og i ledningsnettet
er likevel god selv om lekkasjene er store. Også i
bruddsituasjoner og andre krisesituasjoner er kommunen sikret
vann gjennom reservemagasiner for rent vann, og gjennom
å kunne ta i bruk reservevannkilder. Kapasiteten på reservevannsforsyning
må avklares i forhold til varighet og mengde.
Kapasiteten i kommunens avløpsrenseanlegg er tidvis kritisk
som følge at for mye overvann blir videreført til renseanleggene.
Dette er vann som i større grad kan gå direkte til sjø
uten rensing, og det blir en utfordring å regulere dette bedre
gjennom tiltak på avløpsnettet. Mye gammelt avløpsnett er
også en stor utfordring, og planer for rehabilitering, separering
og utskifting av ledningsnett må utarbeides.
Kommunen har en god avfallsordning, med hensyn til innsamling
og avfallsbehandling gjennom forbrenning, deponering
og materialgjenvinning av husholdningsavfall. Utfordringene
framover blir å øke gjenvinningsgraden og at vi får øket
utsortering av avfallsfraksjoner gjennom miljøstasjoner og
kildesortering. Utbygging av og tilknytning til fjernvarmenettet
er også en viktig faktor i denne sammenheng, for å kunne
oppnå sentrale myndigheters mål for avfallsgjenvinning.
EU’s nye deponidirektiv vil innebære nye store investeringer
når deponiet i Bingsa må utvides.
Kapasiteten i forbrenningsanlegget er nådd, og uten utvidelse
kan det i regionen bli problemer med å få levert restavfall til
sluttbehandling. Samtidig er prisnivået så høgt ved Ålesund
forbrenningsanlegg at flere kommuner vurderer alternative
sluttbehandlingsløsninger. Ålesund forbrenningsanlegg skal
gjennomføre en konsekvensutredning og gjøre vedtak i 2007
om eventuell utviding av kapasiteten. Nytt sentralt lovverk
mht deponi og sortering av næringsavfall kan også komme til
å påvirke kapasiteten i sluttbehandlingen av avfall. Dette blir
utfordringer framover.
Innenfor VAR-området er det en utfordring å opprettholde
et velfungerende marked med plass til både større og mindre
aktører samt drift i egenregi. Ålesund kommune bør ta initiativ
til interkommunalt samarbeid når det gjelder drift og vedlikehold
av VA-nettet er
Innenfor dette fagfeltet er det i dag få om ingen aktører med
tilstrekkelig kompetanse til å kunne delta i eventuelle anbudskonkurranser.
Fysisk tilrettelegging og planlegging
Når det gjelder planarbeid har kommunen klart å behandle
private planforslag innen pålagte frister. Det er imidlertid for
liten kapasitet til egenproduksjon av planer. Dette gjelder
oftest store og viktige planområder som mangler reguleringsplaner
eller der eldre planer skulle ha vært rullert. Manglende
eller foreldede planer kan bremse utviklingen i et område, eller
medføre uheldige avgjørelser. Den dårlige kapasiteten til kommunens
egen produksjon blir i en del tilfeller en flaskehals.
Også når det gjelder byggesaker klarer kommunen å holde
lovpålagte, men høy byggeaktivitet har medført at arbeidssituasjonen
er svært presset. Andre viktige arbeidsoppgaver
er derfor blitt prioritere ned, noe som har ført til at kommunen
ikke har gjennomført det antall tilsyn som anbefales fra
sentralt hold. Revisjon av plan og bygningsloven er i gang og
trolig vil egenkontroll på en rekke områder i byggeprosessen
bli reversert og kommunens tilsynsplikt bli økt.
Det er hatt en opphopning av restanser av betalte, men ikke
utførte kart- og oppmålingssaker. Restansene representerer
derfor en ikke ubetydelig ”gjeldssituasjon” for kommunen.
En har greid å snu trenden noe, men skal restansene reduseres
hurtigere, må det settes inn ekstra tiltak.
Hovedutfordringer:
• Sikre ressurser slik at det blir mulig å øke produksjonen
av egne planer
• Øke antall tilsyn og kontroller for å sikre at kommunen
ivaretar sitt ansvar etter plan- og bygningsloven
Hovedutfordringer
• Sette i gang arbeidet med oppgradering og rehabilitering
av ledningsnettet
• Utvikle renovasjons- og avfallsordninger som ivaretar
kravet til bærekraft og mest mulig gjenvinning/resirkulering,
enten ordningen er offentlige eller private
35

Kommunale veier
Kommunene har ansvaret både for forvaltningsoppgaver/myndighetsutøvelse
og en rekke driftsoppgaver når det trafikale forhold,
anlegg/parker, friområder med mer. Driftsoppgaver gjelder i
hovedsak drift av parker og idrettsanlegg, oppfølging og veldikehold
av friområder, vedlikehold av veier og trafikkareal, utbygging
av veier/anlegg/parker og stell/renhold av byen og bysentrum.
Forvaltningsoppgavene må kommunen selv i vareta. Når det
gjelder driftsoppgavene er det, gjennom konkurranseutsetting av
oppgaver, etablert samarbeid med flere leverandører i tillegg til de
kommunale virksomhetene. Konkurranseutsetting av tjenester vil
også framover være et virkemiddel for kostnadseffektivisering av
driftsoppgaver. Det er derfor viktig å finne riktig balanse mellom
konkurranseutsetting og egen drift, for å sikre ressurser til beredskap
og mulighet til å komme raskt til i akutte situasjoner.
Hovedutfordringer
• Sikre kvalitet og god standard på kommunale veier og annet
trafikkareal
• Legge til rette gode og trygge trafikkløsninger i nærmiljø og
i områder hvor myke trafikanter ferdes
• Sikre at krav om universell utforming blir ivaretatt både ved
nyanlegg og ved oppgradering av eksisterende trafikkareal,
anlegg og parker
• Sikre tilstrekkelig med ressurser til ivaretakelse og stell av
parker og anlegg, og renhold av byen og bysentrum..
Foto fra bompengefritt samband Ellingsøya - 2009 : Andreas Vollen
Det er ei felles utfordring for de tekniske tjenestene å sikre
kompetanse og dermed grunnlaget for videre utvikling av
fagmiljøene.
MÅL
STRATEGIER
Ålesund kommune skal
• legge bærekraftperspektiv og krav til universell utforming til grunn for planlegging og utbygging
• sikre at vannforsyningen, avløphåndteringen har god regularitet, er av høy kvalitet, og akseptable kostnader og
tilbys til samfunnsøkonomisk riktig pris.
• sikre at alt avfall gjenvinnes i så stor grad som mulig
• legge til rette for trafikkløsninger som ivaretar de myke trafikantenes behov for å kunne ferdes sikkert langs veier og gater
• sikre innbyggerne tilgang til friområder og til områder for lek og fysisk aktivitet i sine nærmiljø.
Følgende skal prioriteres:
• Gjennom oppgradering og nyanlegg av fortau og gang- og sykkelstier skal barn og andre myke trafikanter sikres god, hensiktsmessig og
trygg ferdsel
• Gjennom fysisk planlegging og tilrettelegging skal tilgangen til friområder og områder for lek og fysisk aktivitet sikres
• Innenfor VAR-området skal kommunen tilrettelegge framtidsrettede og bærekraftige løsninger både ved utarbeiding av planer og ved
gjennomføring av utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter
• Det skal arbeides for at forurensingen i havna og fjordene (spesielt Aspevågen) får langsiktige og tilfredsstillende løsninger
• Samarbeid med gårdeiere, næringsliv, velforeninger og andre offentlige myndigheter for å gjennomføre tiltak som forhindrer forsøpling av
Ålesund sentrum, og gjør Ålesund til en renere by
• Det skal arbeides for å etablere interkommunalt samarbeid og fellesløsninger for renovasjon og avfallsbehandling. Ordningene skal bygge
på prinsippet om bærekraft og gjenvinning
• Arbeid med å sikre faglig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre oppgavene

Rebeca Gonzalez, 5 år sammen med andre barn fra Stokke barnehage i 2007
(foto: Olav Helge Matvik Nytt i Uka. )
9
kommuneplanens arealdel
Revidert etter bystyrevedtak 21.02.2008, tillegg og endringar vist med kursiv.

10 INNLEIING
10.1 Rettsverknad
Bystyret skal i løpet av kvar valperiode vurdere kommunen
sin arealplan og gjere endringar i denne om ein finn det
nødvendig. Planvedtaket i bystyret er bindande og kan ikkje
påklagast jamfør plan- og bygningslova (Pbl) § 20-5, 9.ledd.
Når arealdelen til kommuneplanen er godkjend kan byggeog
anleggsverksemd som er i strid med planen, ikkje settast i
verk ( Pbl § 20-6). Søknad om endring av eller dispensasjon
frå vedtatt arealbruk skal behandlast i det faste utvalet for
plansaker (Pbl § 7).
Til arealdelen kan det knytast vedtekter med mellom anna
krav om detaljplanar i byggeområda, utbyggingsrekkefølgje
og tilfredsstillande infrastruktur. I tillegg kan det utarbeidast
retningsliner til bruk i byggesaksbehandlinga.
I følgje miljøverndepartementet kan kommunen fastsette
arealbruken gjennom arealplan utan at grunneigar kan krevje
innløysing og erstatning. Det er berre i heilt særskilde tilfelle
at innløysing og erstatning kan bli aktuelt. Det er eit vilkåret
for å få erstatning at eigedomen ikkje lenger kan nyttast på
ein rekningssvarande måte, etter at kommunen har bandlagt
eigedomen og den ikkje er regulert innan 4 år.
Arealdelen ligg ut på kommuna si kartløysning på internett. Du finn desse på www.alesund.kommune.no
Søk ”kommuneplan” eller gå inn via snarveien ”kart”.
38

11 PLANSTATUS
11.1 Forhold til gjeldande ommunedelplanar, reguleringsog
bebyggelsesplanar
Vi har i dag 4 større arealplanar;
• Ellingsøya godkjend 05.03.98,
• Hessøya-Aspøya-Nørvøya godkjend 03.02.94,
• Nørvasund-Spjelkavik godkjend 28.11.91,
• Blindheim-Emblem godkjend 03.05.01.
I tillegg har vi 3 mindre delplanar; Ratvika godkjend 03.09.98,
Moa-området godkjend 07.10.93 og.tørla-Humla godkjend
06.02.03. Alle i målestokk 1:5000.
Kommunedelplan for E 136 Lerstad godkjend 14.06.07.
Hovudproblemstillinga her var ny innfartsveg. Planen er
nå innarbeidd i den nye samla arealplanen for kommunen.
Hovudtrekka i tidlegare godkjende kommunedelplanar blir
vidareført. Kommunedelplanane si juridiske verknad fell vekk
når arealplanen er stadfesta. Godkjende reguleringsplanar skal
framleis gjelde, med mindre det er uttrykkeleg sagt i vedtektene
at rettsverknaden av dei er sett til side.
11.2 Ny samla plan
Plankartet som no er utarbeidd, omfattar heile kommunen og
er i målestokk 1:20 000. Kartet var i utgangspunktet tenkt å
være grovmaska, men gjennom planprosessen har vi enda opp
med eit relativt detaljert digitalt plankart. Målsetninga var å
få ei oversikt over arealressursane i kommunen og legge ein
del hovudstrategiar for den framtidige utbygginga. Ein samla
plan gir høve til å sjå byggeareal, strandsone, frilufts- og
friområde i ein samanheng slik at det vert ei balansert vektlegging
av utbyggings- og verneinteressene. Planen skal vere eit
styringsverkty som kan møte den relativt fragmenterte utbyggingssituasjonen
som vi no har, med mange og til dels små
reguleringsplanar som gjer det vanskeleg å sjå konsekvensane
for omgjevnaden på sikt.
TILLEGG KAPITTEL 11.1
Bystyret gjorde i si behandling 21.02.08 følgande unntak frå rettsverknad, der arealbruken skal avklarast gjennom eigne reguleringsplaner
(desse areala er vist med skrå-skravur over foreslått arealbruk/vegsystem på revidert plankart):
• Arealet for firefeltsveg (E136) mellom Sundgata og Posthuskrysset (i planen vist som to felts veg, motsegn frå Statens Vegvesen)
• Vidare trasévalg (E136) sør for Rådhuset (i planen vist i Keiser Wilhelmsgate)
• Bustadområda merka R1 på Nedregården (i påvente av ROS-analyse Br. Sunde, Storulykkeforskrifta).
• Næringsområde g.nr. 25, b.nr. 209 og 231, Spjelkavik nordvest for Brødrene Sunde (i planen byggeområde for kontor, forslag
om plasskrevende forretning/lager)
Eiendommen Fjeldheim g.nr. 40 b.nr.6, Lerstad - Høgenakken. (i planen framtidig friområde, innspill om utvida bustadområde)
• G.nr. 23, b.nr. 21 og 2, ved Skothaugen (i planen LNF-område, innspill om boligområde og justert markagrense).
• G.nr. 118, b.nr. 45 Skarbøvik (i planen industri, forslag om industri/service)
• G.nr. 147, b.nr. 1 og 7 (parseller av denne) ved Kverve på Ellingsøya (på planen byggeområder til bustad, offentlig og friområder,
innspill om endret arrondering)
• G.nr. 151, b.nr. 6, Slotsvik, Ellingsøy (i planen LNF, innspill om større bustad- og naustområde)
• G.nr. 153, b.nr. 1 , Myklebust, Ellingsøy (i planen LNF, innspill om større bustadområde)
• G.nr. 155, b.nr. 4 og 5, Sperre på Ellingsøy (i planen LNF, innspill om auka areal til kontor, industri og småbåthamn.)
• G.nr. 158, b.nr. 3,5 og 7 og g.nr. 160 b.nr. 6, Bjørge, Ellingsøy ( i planen LNF, innspill om auka bustadområde nord for fylkesvegen).
• G.nr. 164, b.nr. 1, Taftasundet, Ellingsøy (i planen LNF, innspill om auka bustadområde).
• G.nr. 6, b.nr. 105, Ystebøen på Emblem (boligområde)
• Areala som inngår i det nye reguleringsforslaget for Flatholmen (hamneformål – i planen friområde og trafikkområde i sjø).
• G.nr. 37., b.nr. 1, sjøfrontområder mellom Martinvika og Nakkevika på Lerstad (innspill om naustområde – i planen framtidig
friområde).
• G.nr. 48, b.nr. 133, nausttomt Hatlane (i planen friområd, innspill om naust.)
• Område NFFFA, akvakultur og annen arealbruk i sjø Nes – Lorgja, Ellingsøya (innspill om å ta ut akvakultur)
39

Motiv frå sjøen Hatlane/Hatlevika.
11.3 Hovudutfordingar
I forhold til arealbruk ser vi følgjande utfordringar:
• Ålesund som landsdelssenter med tilrettelegging av areal til regionale kultur-, nærings- og offentlege funksjonar..
• Ålesund som turistmagnet med innfallsporten til verdsarvområdet, auka cruisbåtanløp og interesse for jugendbyen med det
nære omlandet..
• Å ta vare på industri og verksemder i den urbane delen av kommunen..
• Utbyggingsrekkefølgje i forhold til infrastruktur og kommunale tenester..
• Vedtekter som gir tilstrekkeleg gode rammer for byggesaksbehandlinga..
• Planlegging og utbygging av hovudvegnettet; med kryssløysingar Magerholm-Blindheim, parsellen Breivika-Lerstad, miljølokk
Volsdalen og endring av hovudvegen til sentrum til bygatestruktur Nørvøya-Aspøya..
• Planlegging og utbygging av sykkelnett..
• Behandling av private planar, for å kunne sjå heilskapen og planlegge god infrastruktur..
• Fremme barn og unges muligheter til lek og friluftsliv i nærmiljøet, både i skolen og i det offentlige rom..
• Forvalte og ivareta strandsona og markagrensa..
• Omdisponering av forretnings- og industribygg..
• Fortetting i byggeområde med utbyggingspress..
• Vern av jugendbyen, bygde kulturminne og grønstruktur..
• Grunneigarar og utbyggarar styrer utbygginga og ikkje dei folkevalde.
40

12 MÅLSETNING FOR AREALBRUKEN
12.1 Hovudmål
Hovudmålet med kommuneplanen sin arealdel er å legge til rette for at næringslivet og innbyggarane
i Ålesund skal kunne realisere ”Det gode liv” i eit berekraftig perspektiv. Samtidig vil vi at prinsippa
om universell utforming og førebygging av interessekonfliktar som kan innverke på helse og trivsel
til folk, skal vere berande i planlegginga
HOVUDMÅL
12.2 Variert
utbyggingsmønster
Utbyggingsmønsteret og byggeskikken er endra over tid.
Den tradisjonelle einebustaden på romslege tomter er i stor
grad historie..talet på einebustader er fallande og grunna
auka tomtekostnader, blir det no bygd mykje tettare enn før.
Tomtene er mindre og husa større enn tidlegare. Variasjonen
i bygningsutforming er liten og ofte er bygga dårleg tilpassa
tomtene. Dette gir monotone bustadområde, små og dårlege
uteareal og mange gonger brutale terrenginngrep. Det er
vanskeleg å kome i dialog med utbyggarane for å snu denne
trenden, særleg når den økonomiske gevinsten er styrande.
Det skal leggast til rette for ein betre balanse mellom konsentrert
utbygging og småhusbebyggelse. Vidare må det settast
strengare krav til leikeareal, felles uteareal og terrengbehandling.
Dette kan vi gjennomføre med krav om utbyggingsavtaler
innanfor byggeområda.
Det er eit mål at minimum 20 % av nye leilegheiter vert
tilrettelagt for småbarnsfamiliar (dvs bustader med minst 2
soverom) og 10 % for livsløpsstandard. Dette for å få ein betre
balanse i befolkninga i dei ulike byggeområda.
12.3 Fortetting
og transformasjon
Dei seinare åra har fleire industribedrifter flytta ut av kommunen,
og det har skjedd rasjonalisering av verksemder og
samordning/regionalisering av offentlege tenester. Endringane
har ført til at bygningane blir søkt omdisponert til nye funksjonar
til dømes leilegheiter, kontor og plasskrevjande varer.
Etterkvart som det minkar på areal i sentrale område og omstruktureringar
skjer i næringslivet, er det både ønskjeleg og
nødvendig å arbeide for fortetting og transformasjon. Det er
viktig at bygningar ikkje blir ståande og forfalle med dei negative
konsekvensane dette gir for omgjevnaden. Samstundes må
det leggast vekt på at bygg skal vere egna til den nye funksjonen
dei blir omdefinert til, slik at kvaliteten blir god. I aktuelle
område må det også vektleggast at utvendige endringar skal
tilpasse seg omgjevnaden, tilkomst, parkering, uteareal og
konsekvensar for omkringliggande bebyggelse i form av støy,
lys, luft, rom og trafikk.
Vi ser også at etterkvart som villaområde blir utbygd, er det
ein tendens til fortettingar med nye hus i hagane på dei gamle.
Enkelte plassar kan det ligge til rette for dette, medan det kan
skape problem andre stader. Det blir derfor viktig at slike type
fortettingar skjer i samsvar med ein del overordna reglar.
12.4 Optimal bruk av
eksisterande infrastruktur
For å kunne møte utfordingane i framtida og få til tilfredsstillande
løysingar må vi han ein optimal bruk av det som alt
er bygd. Det blir viktig å stramme inn den relativt fragmenterte
utbygginga som har skjedd dei seinare åra, slik at det blir
sett krav og gjennomført nødvendig bygging av infrastruktur.
Særleg vegsystemet i kommunen lider av at det er gitt for
mange løyve til utbygging med dårleg infrastruktur.
Vi ser også kor viktig dette er, særleg med tanke på dei diskusjonane
som no har vore i forhold til skulekapasitet i indre
bydel. Dette kan styrast gjennom fastsetting av utbyggingsrekkefølgje
i vedtektene til arealplanen og gjennom utbyggingsavtalar.
12.5 Miljøvenleg transport
Vidareutvikling av kollektivnettet både med buss- og hurtigbåtsamband,
saman med sykkelvegsatsinga vil ha mykje å seie
for miljøet og folkehelsa i forhold til støv, støy og luftforureining..tid
er ein viktig ressurs og det skal leggast vekt på at
bybussen skal kome seg fram i sentrumsgatene. Det er viktig
at det i framtidige bustadområde vert lagt vekt på tilgang til
kollektivtransport.
Med den nye bussterminalen på Moa er det lagt vesentleg
betre til rette for bussreisande. Saman med ombygging av hurtigbåtterminalen
på Skateflukaia og planlagd ny bussterminal
i sentrum, og betre reinhald av buss-skura - vil dette legge til
rette for bruken av kollektivnettet.
Det er også utarbeidd eigen plan for utbygging av sykkelvegnett
i kommunen. Etter høringsrunden er hovudaksen for
sykkel fra Skarbøvik via sentrum og Moa til Blindheim lagt
inn på arealplankartet. Det er prioritert å gjere tiltak i dei
sentrale delane der problema er størst. I denne samanheng er
det også viktig å utforme trygge skulevegar. Det faste utvalget
for plansaker har 18.02.08 gjort vedtak om igangsetting av
reguleringsarbeid for 3 prioriterte parseller (Steinvågbrua,
Borgundvegen – Volsdalen og ved Skuggenhaugen). Ein intensjonsavtale
om organisering og finansiering av sykkelsatingen
er planlagt framlagt til behandling våren 2008.
Utbygging må stimulerast rundt og nær kollektivknutepunkta.
MÅL
41

MÅL
12.6 Vern av kulturminne, jugendbyen og grøntstruktur.
Det har tidlegare blitt fokusert sterkt på jugendbyen og bevaring
av denne, medan andre kulturminne har kome litt i skuggen
av dette og ikkje blitt ivaretatt like godt. Det er eit mål å ta
vare på både automatisk freda kulturminne og andre bygningar
som er representative for si tid. Arealplanen skal vise eit utval
av viktige kulturminne som er verdt å ta vare på. I tillegg skal
det gjennom vedtektene stillast krav om særleg vurdering av
bevaring av desse kulturminna.
Parallelt med arealplanen blir det arbeidd med grøntstrukturplan
for kommunen. Arealplanen skal sikre viktige tur- og
grøntområde, og syte for at viktige snarvegar, trekkruter og
forbindelsesliner blir haldne opne eller etablert på nytt der det
manglar.
Bystyret gjorde her ei presisering i sitt vedtak 21.02.2008:
”For å sikre den alminnelige ferdsel på veger og stier i
friområdene våre også i fremtiden ønsker bystyret at stier og
adkomster til friområder i Ålesund kommune skal taes med i
kommuneplanen.”
På revidert plankart er derfor overordna eksisterende og
framtidige gangstier og turveger ajourført for heile planområdet.
12.7 Auka fokus på gode estetiske kvalitetar
Omgrepet estetikk gjeld våre sansande opplevingar. Estetiske
kvalitetar er knytt til eigenskapar og kjenneteikn ved t.d. bygningar
eller anlegg .Gode estetiske kvalitetar er knytt til det vi
opplever som vakkert, ønskjeleg, verdifullt og omhandlar verdiar
og ikkje kvantitative eigenskapar. Det er viktig å vere klar
over at estetiske opplevingar av eit bygg også vert påverka av
omgjevnaden og samanhengen det opptrer i.
Det er dokumentert at der både funksjonelle og estetiske
kvalitetar vert ivaretatt, anten det er i bygg, byrom/park eller
produkt, så opplever folk det som svært positivt. Kvalitetsmessig
god utforming av til dømes nærmiljø, byrom, bygningar
og gatemøblar er viktig for vår trivsel og måten vi opptrer og
bruker omgjevnaden vår på. Legg vi til rette gode møtestader
vil det gi mangfald av brukarar som skaper sosial kontroll og
vi vil kunne unngå hærverk, forfall, kriminalitet og uønska
aktivitetar.
God estetisk utforming av omgjevnaden vår skal vere eit
hovudmål i all plan- og byggesaksbehandling.
Slinningsodden. Byparken 17. mai 2006
42

13 BUSTADBYGGING
13.1 Arealbehov
i planperioden
13.2 Ledige areal i bydelane
Bustadbygginga dei siste 5 åra har vore stabilt høg, og utgjer
i gjennomsnitt 250 leilegheiter p.a. Med ein topp i 2005 på
342. Denne utviklinga ser ut til å bli vidareført i 2006.
Tabellen under viser byggeaktiviteten i kommunen i 2005,
fordelt på leilegheiter i opptaksområda for skulane. Av fordelinga
mellom bygningstypar ser vi at hovudtyngda av leilegheiter
er i tomannsbustader og blokker..talet på einebustader
er fallande. Byggeaktiviteten er jamt fordelt i kommunen, men
lav for Ellingsøya.
Med bakgrunn i utviklinga dei seinare åra, er det grunnlag
for å rekne med at byggeaktiviteten i snitt vil vere rundt 250-
300 leilegheiter pr år og at det i stor grad vil skje i form av
konsentrert utbygging..truleg vil det framleis bli ein relativ
jamn fordeling av byggeaktiviteten i kommunen, med ein
vekst for Ellingsøya når bompengane fell bort.
Basert på at det er ønskjeleg med ein viss vekst, at samansetning
av familiar endrar seg med og etterspurnaden etter mindre
leilegheiter framleis blir høg, tar vi utgangspunkt i at behovet
utgjer om lag 300 leilegheiter i året. Dette talet blir lagt til
grunn for å berekne arealbehovet i planperioden, sjølv om det
er vesentleg høgare enn i førre planperiode der det blei lagt
til grunn 200 leilegheiter pr år. Planperioden er på 12 år og vi
treng då areal til å kunne bygge 3600 leilegheiter.
Tabellen nedanfor viser ledige byggeareal oppgitt i tal leilegheiter
(oppteljinga er basert på forholdstal brukt i godkjende/
forslag til reguleringsplanar) og fordelt på opptaksområda for
skulane. I tabellen er det ikkje tatt omsyn til fortettingspotensiale
i: -etablerte byggeområde, som ombyggingar til dømes
av kontorbygg, butikklokale og tørkeloft i bygårder, gamle
bygg som blir rivne og nye blir bygd opp. Dette kan også utgjere
eit ganske stort potensiale, men som er svært vanskeleg
å berekne.
Under kolonnen uregulerte er det tatt med både området som
er under omregulering og areal som er lagt ut til bustadføremål
i arealplanen. I kolonnen byggeklare ligg nokre prosjekt som
har fått byggeløyve, men ikkje oppstarta.
Av tabellen ser vi at det i alle opptaksområda er det tilstrekkeleg
areal til å dekke behovet i 14 år dvs ut over planperioden,
og det utan at det vert lagt ut meir areal enn det som er
gjort i gjeldande kommunedelplanar. Utfordringa vert å gjere
areala byggeklare.
Tabell: Nye bustader/Leilegheiter i 2005
Opptaksområde
Bygård/
Blokk
Hessa 14 4 10
Skarbøvik 2 1 1
Aspøy 86 14 72
Volsdalen 10 2 8
Larsgården 12 6 6
Nørvasund 80 7 41 32 (studentb.)
Lerstad 5 1 4
Åse 10 3 2 5
Spjelkavik 68 9 12 47
Blindheim 35 8 17 10
Flisnes 12 7 5
Emblem 4 4
Grimstad 1 1
Vik 2 2
Stokke 1 1
SUM 342 48 114 180
Totalt Einebustad Tomannsbustad/anna
Tabell: Ledige bustadareal, rekna i tal leilegheiter/bueiningar
Opptaksområde
Regulert Uregulert Byggeklare Totalt
Hessa 150 300-350 68 568
Skarbøvik 68 68
Aspøy 22 22
Volsdalen 29 70 146 245
Larsgården 40 40
Nørvasund (165) 311 165 476
Lerstad 18 82 10 110
Åse (53) 116 53 169
Spjelkavik 470 130 90 690
Blindheim 220 180 70 470
Flisnes 187 170 20 377
Emblem 50 290 30 370
Grimstad 97 195 11 303
Vik 58 79 1 138
Stokke 82 83 28 193
SUM 1469 2056 714 4239
43

13.3 Forslag til nye areal
13.4 Retningsliner
for utbygginga
Retning Moa fra Nesvegen 2005
Fra Slinningsmarka mot byen.
På bakgrunn av at behovet for byggeareal er dekt i planperioden,
utan nye byggeareal, er det berre opna for justeringar der
det ligg naturleg til rette for det. Det er då lagt særleg vekt på å
utnytte etablert infrastruktur.
For Ellingsøya er alle område som før var lagt ut som
spreidd utbygging i landbruk-, natur- og friluftsområde, no
omgjort til reine byggeareal. I tillegg er det lagt ut nokre få
område som naturleg utvidingar i tilknyting til etablert infrastruktur.
Dette gjeld Årset, Vik, Kvalstein og Hoffland.
Bystyret vedtok 21.02.2008 dette tillegget: ”Ved utlegging
av boligareal er det viktig å se hen til hvor utbygging reelt sett
vil finne sted, og at det åpnes for flere områder til boligbygging
på Ellingsøya enn disse stedene.” Som det går fram av
lista unntak frå rettsverknad i kap. 10.1 er dette konkretisert
ved at det er opna for omregulering av 6 nærmere angitte
områder på Ellingsøy.
Bystyret opna også på same vis for reguleringsmessig
vurdering av nye bustadområder for eit utvida område kalt
Fjeldheim ved Lerstad – Høgenakken og eit avgrensa område
ved Skothaugen.
I indre bydel er bustadarealet ved Bjørkavollen utvida
relativt mykje. I tillegg er eit mindre areal nord for fylkesvegen
på Humla (Nilsgarden/Bøgarden) og ved Hjellhaugvegen
på Emblem, endra frå landbruk-, natur- og friluftsområde til
byggeareal.
Dei sørlege areala av Nedregården på Moa var tidlegare
LNF-område, dei er no omdisponert til bustadføremål. Her er
det etter høringsrunden gjort unntak frå rettsverknad, i påvente
av ei ROS-analyse i samband med Storulykke-forskrifta
knytt til Brødrene Sunde AS. (Se kap. 21.2)
Det er eit krav at det innanfor utbyggingsområda blir lagt til
rette for variert bustadtypar. Dvs bustadar som tilfredsstille
småbarnsfamiliane sine behov og ivareta ein del av einebustadane
sine fordelar og attraktive lettstelte bustadar med
livsløpsstandard for andre grupper. Det er svært ønskjeleg å
skape differensierte bustadmiljø tilpassa ulike aldersgrupper,
og elles tilpassa menneske med ulike bustadbehov/ønskjer.
Minimum 20 % av ny bustadmasse skal derfor tilretteleggast
for barnefamiliar (minimum 2 rom pr bustad/leilegheit) og 20
% med livsløpsstandard.
Kommunen si leikeplassnorm skal gjelde, i tillegg til krav
om opparbeiding og ferdigstilling av leikeapparat og benkar
på fellesareala samstundes med bruksløyve for bustadane.
Alle utbyggingsområde skal så langt mogleg universelt
utformast, dvs at i prinsippet kan alle bruke område same kva
funksjonsnivå ein har. Det skal grunngjevast viss dette kravet
ikkje kan oppfyllast.
Nye bygg skal tilpasse seg omgjevnaden i høgde, plassering,
fasade, takform, materialval og volum. Fargesettinga skal tilpassast
valøren elles i området. Grupper av hus og eller bygg
skal utformast individuelt slik at vi oppnår lokal variasjon og
identitet. Særeigne trekk i landskap, terreng og vegetasjon
skal takast vare på, og fylling eller støttemurer skal så langt
mogleg unngåast.
Det er viktig å være bevisst de mulighetene utbyggingsavtaler
gir for å kreve opparbeiding av nærmiljøene slik at de blir
gode å bo i for barn og unge. Eksempel kan være tilrettelegging
av sykkelstier og gode adkomster til friområder.
Det bør også sikres at grunnskoler i nærmiljøet har kapasitet
til å møte det ekstra behovet som utbygging av boligfelt
medfører. I nye boligfelt er det ofte småbarnsfamilier som
velger å bosette seg, og en konsekvens av dette er økt press på
skolene. Det bør ikke gis byggetillatelse for byggeprosjekter
der hvor skolekapasiteten ikke er god nok til å møte dette. Det
er derfor viktig at det sikres areal rundt skolene til utvidelse av
bygningsmasse og uteareal.
44

13.5 Vedtekter om rekkefølgje i utbygginga
Utbygging skal primært skje inntil kollektivknutepunkta og
i regulerte område med etablert infrastruktur. Det skal vere
etablert eller kunne etablerast tilfredsstillande veg, vass- og
kloakkløysingar. I dette ligg også kryssløysingar i forhold
til riksveg, gangvegsystem med over og undergang knytt til
riks- og fylkesvegar eller kommunale vegar. Det same gjeld
skulekapasitet og eventuelle nye behov for skuleskyss som
utbygginga måtte utløyse.
For å kunne godkjenne mindre utbyggingar i byggeområde,
må planane omfatte ei vurdering av den totale infrastrukturen i
område. Det må då samstundes avklarast deltaking i det framtidige
infrastrukturnettet eller avklarast kva denne utbyggar
skal dekke for si etappe.
13.6 Kommunalt engasjement
i bustadbygginga
Det er ønskjeleg at Ålesund kommune fører ein aktiv utbyggingspolitikk.
Grepa som må gjerast er nærare omtalt i kommuneplanens
samfunnsdel, men går i korte trekk ut på: .
for større feltutbyggingar er det kommunen som regulerer,
kjøper og tilrettelegg aktuelle byggeareal, alternativt inngår
utbyggingsavtalar med eigarar, for seinare å selje tomter til utbyggar
til sjølvkost, anten heile eller deler av feltet eller enkelt
tomter til sjølvbyggar.
Vegsundstranda. Utsikt på vei ned fra Sukkertoppen.
45

14 OFFENTLEG AREAL
14.1 Arealbehov i planperioden
Innanfor formålet offentleg areal skal behovet for areal til
skule (inklusiv uteareal), barnehage, kultur- og idrettsbygg,
høgskular, vidaregåande, sjukehus, helse- og omsorgssenter,
omsorgs- og psykiatribustader, utleigebustader, fengsel og
museum, dekkast.
I dei fleste bydelane er mange av desse funksjonane etablert.
Det er vedtatt eigne planar for skuleutbygging, barnehage og
omsorg. Det same gjeld langt på veg for dei statlege og fylkeskommunale
verksemdene slik som sjukehuset, høgskulen og
dei vidaregåande skulane.
Statlege og fylkeskommunale arealbehov
Sjukehuset har bygd ut store deler av sine areal dei seinare
åra og det minkar no sterkt på tilgjengeleg areal. Det er derfor
frå deira side sagt at arealet vest for Åse sjukeheim må bli
reservert for framtidige behov for deira verksemd.
Det har også vore ei større utbygging og samling av dei
vidaregåande skulane i fylket og i kommunen. Fagerlia har
fått større påbygg og Borgund vidaregåande er framleis under
utbygging.
Det er behov for fleire kistegraver i kommunen, men dette
behovet er svært vaskeleg å imøtekome då det er arealkrevjande.
Det er i hovudsak Hatlehol og Ellingsøy kyrkje og
gravstader som kan gi eit slikt tilbod. Elles er det urnelundar.
Det er lagt inn eit areal ved Moa kyrkje til ny urnelund.
Areal til nytt fengsel er drøfta i ÅRU og det er politisk semje
om å gå inn for forslag om å legge det utanfor kommunen – til
Haram.
Vidaregåande skule på Nørve bør ikkje leggast ut for sal på
den opne marknaden, men integrerast i Høgskulen sine planar.
Det må også vurderes i denne sammenheng om behovet som
Ålesund Kulturskoles kan dekkes i dette området.
Kommunale arealbehov
Det er gjort vedtak om å utvide Spjelkavik barneskule til 700
elevar og samstundes er det sagt at kommunen må reservere
eit større offentleg areal for ein mogleg framtidig skule i indre
bydel. Vidare er det gjort vedtak om oppgradering/rehabilitering
av Blindheim og Spjelkavik, og seinare Kolvikbakken
ungdomsskular og utbygging av Emblem skule til to parallellar.
Det er enno ikkje avgjort om ungdomsskulen på Grimstad
skal flyttast til Vik og barneskulen på Vik til ein stor barneskule
på Grimstad. Det er regulert eller avsett areal så langt det
er mogleg å reservere areal, i tilknyting til alle skulane. Ein
skal likevel vere merksam på at fleire skular har små uteareal
og er heilt avhengig av nærliggande friområde/grøne lunger/
skogholt for uteaktivitet. Dette gjeld mellom anna Volsdalen
og Aspøya. En må derforsikre disse arealene, og sørge for at
det er trygge adkomster.
Kommunen har behov for areal til fleire barnehagar viss vi
skal nå målet om full behovsdekning. I første omgang er det
behov for to barnehagar i Spjelkavik, to på Blindheim, ein
på Emblem, to i Vik og Stokke opptaksområde. Kvar barnehage
blir å bygge med 4 avdelingar og treng då eit areal på
minimum 4,5 da. Det bør derfor vere eit krav at det i samband
med regulering av større byggeområde blir sett av areal til
barnehagar.
Det er planlagt bygging av eit omsorgssenter i Hatlane på
kommunalt eigd tomt. I tillegg må det i planperioden sikrast
areal til eitt omsorgssenter til, og Kverve på Ellingsøya kan
vere aktuelt både for å dekke behovet på øya, men også avlaste
i bysentrum. På lengre sikt kan også Vegsund sjukeheim vere
aktuell for utviding.
Bystyret vedtok 21.02.2008: ”Det må sikres tomt for omsorgssenter
på Ellingsøya.”
Omsorgsbustader kan i stor grad byggast innafor område
som er regulert til bustadføremål og i samarbeid med private,
medan psykiatribustader truleg bør lokaliserast til offentlege
område og nær omsorgssenter. På strekninga Bogneset-Hatlane-Åse
er det behov for 6-8 bueiningar til psykisk utviklingshemma.
Andre arealkrevjande funksjonar som ikkje er fullt ut dekt, er
areal til idretts/fleirbrukshallar.
Sørneset - delar av Nørve, Jonsberget, Ørnetua
Oppsummert ser behovet minimum slik ut:
Ny skule indre bydel 25,0 da
Barnehagar indre bydel 22,5 da
Barnehagar Ellingsøy. ..9,0 da
Omsorgssenter Kverve 10,0 da
Omsorgsbustader.
..5,0 da
Idretts-/fleirbrukshallar 20,0 da
Sum
91,5 da
46

14.2 Ledige areal i bydelane
Tabellen nedanfor viser at fleire av bydelane ikkje har
arealreservar til offentleg formål og at dei tomtene som er
regulert til dels alt er disponert. Arealreservane rundt etablerte
skular varierer, men er i hovudsak liten. Nokre skuleområde
er fullt utbygd dvs det er ikkje rom for nye bygningar utan at
det reduserer eller går på bekostning av nødvendig uteareal.
Som nemnt er det ein del skular som har små uteområde og
som er avhengig av nærliggande friområde/ grøne lunger. Det
er viktig å vere merksam på dette, når areal som ligg inntil
skulane vert regulert, slik at ein ikkje reduserer eller øydelegg
dette supplementet til skulane. Dagens ubebygde areal rundt
skulane er ikkje med i tabellen under.
I dei planane som er i gang for sentrum og Liaaenområde på
Aspøya, vil det bli reservert areal til offentleg formål.
Bystyret har opna for sal av barnehagetomter på Hovdeland
og.tørla, og desse areala går dermed ut som disponible til
kommunalt bruk.
14.3 Forslag til nye areal
Det er lagt inn eit areal på om lag 6,5 da til urnelund ved
Moa kyrkje. Vidare er tidlegare LNF-område på Nedregården,
nordvestre del på ca 35 da, lagt ut til offentleg areal kombinert
med parkområde. Arealet ligg sentralt og skjerma i forhold
til trafikk og kollektivnett. Det har regulert tilkomst i dag.
Det regulerte arealet til barnehageformål som ligg innanfor
denne kvadranten, er litt lite til ein 4 avdelings barnehage og
bør kunne få tillagt noko areal. Inntil det er klarlagt om det er
behov for ny skule kan området nyttast til park. Ein ny skule
vil ha behov for eit areal på rundt 25 da og det vil då vere att
ca 10 da til ein park. Her som ved andre nye skoler må en også
etablere idrettshall som kroppsøvingsareal. Da vil en få god
utnyttelse av hallkapasiteten på dagtid. Veiene fra boområdene
og til skolene er kjente og trygge ferdselsårer for barn og
unge. Det er derfor viktig å samle de funksjonene som unge
vil ønske å oppsøke også i fritiden i nærhet til skolene.
I Blindheimsområdet vil vi foreslå at det på den austlegaste
delen av arealet mellom Blindheimshallen og Hatlehol
kyrkjegard, blir sett av areal til ein ny barnehage. Her vil det
vere enkel tilkomst og nærleik til andre aktivitetar. Området
er i dag sett av til friområde i gjeldande plan med tanke på
framtidige idrettsformål. Sjølv om eit areal på 4,5 da i området
blir tatt i bruk, vil det framleis vere tilstrekkeleg areal for
framtidige idrettsaktivitetar.
Nye areal:
Vik, barnehage.
Moa, urnelund..
Nedregården, skule og park
Blindheim, barnehage.
Sum
.5,5 da
.6,5 da
35,0 da
..4,5 da
51,5 da
Tabell: Ledige offentlege areal, oppgitt i dekar
Opptaksområde
Totalt
Regulert
Uregulert
Byggeklart
Planlagt bruk/eigar
Hessa 14,5 14,5 4 Barnehage/privat
Skarbøvik
Aspøy 1,6 1,6 Barnehage/privat
Volsdalen
Larsgården
Nørvasund
(Hatlane)
Lerstad
27,5 27,5 11 Barneh.,omsorg
11 da komm.
Åse 13,5 13,5 13,5
Spjelkavik
(Hovdeland,
Olsvika)
25 25 Barneh. + skule/
komm. Barnehage,
Nedregården
2,3 da /privat.
Blindheim 10 10 Barnehage/komm
Flisnes
Emblem 60 60 Udisponert og barnehage/privat
Grimstad 37 37 Udisponert og
omsorg/privat
Vik 7 7 Skule/privat
Stokke
SUM 196,1 129,1 67 30,1 37,3 kommunalt
Utsikt frå Emblemsfjellet.
47

15 SENTERSTRUKTUR OG
TRANSFORMASJONSOMRÅDE
15.1 Avgrensing og vekstretning
Ålesund skal vere landsdelssenteret mellom Bergen og
Trondheim. Dette skal utviklast ved å styrke kommunikasjonane
og det felles arbeids- og bustadmarknaden som ein alt
har. Den todelte senterstrukturen skal vidareutviklast ved at
bysentrum forsterke sine urbane kvalitetar og Moa befester sin
posisjon som det regionale handelssenter og samstundes utviklar
seg til eit fleirfunksjonssenter. Utviklinga av Moa skal
skje innanfor dei areala som er regulert til forretningsområde
i gjeldande reguleringsplan. Vekstretninga i sentrum vil i stor
grad bli på sørsida i form av transformasjon og fortetting frå
Liaaenområdet på Aspøya til Volsdalsberga.
Bydelssenteret på Ellingsøya skal etablerast på Vik, med
bydelshus og andre offentlege og private tenestefunksjonar.
Dei andre bydelssentra skal vere tilstrekkeleg store til å
dekke dei viktigaste behova for tenester som er i bustadområda
med m.a. daglegvarer og private tenester som t.d. tannlege,
fysioterapi med meir.
Utsikt frå Sukkertoppen.
15.2 Transformasjonsområde
Det har vore sterk etablering av forretningar med plasskrevjande
varer i Breivika slik som møblar, bilar, elektriske
artiklar og byggvarer. Det er svært viktig at vi held fast ved at
det i dette området ikkje skal opnast for detaljhandel, slik at vi
unngår utflyting og spreiing av handelen bort frå sentrale kollektivknutepunkt
– med auka bilbruk som resultat.
Det er også grunn til å drøfte nærare situasjonen med utflytting
av kontorverksemder til Breivika. Vi ser det som ein
fordel at kontor i større grad blei lokalisert til sjølve Moa slik
at dei ligg sentralt i forhold til kollektivknutepunkt. Ulempa
er at slik etablering også kan få konsekvens for sentrum ved
at fleire kontor flytter til Moa. Det er vanskeleg å skilje mellom
reine industriområde og område for plasskrevjande varer
og kontorlokale. Heile Breivika-området er derfor lagt ut
til kombinert bruk kontor/industri/plasskrevjande varer, slik
utviklinga har vore fram til no.
Andre aktuelle transformasjonsområde for plasskrevjande
varer og kontor er Spjelkavikbukta, avgrensa til tidlegare
industribygget til Elegante møbla. Arealet nord for Borgundfjordvegen
er avgrensa til kun kontor. Av omsyn det nære
naboskapet til Brødrene Sunde AS som er underlagt storulykkeforskriften,
er plasskrevende varer i Elegante-kvartalet her
tatt ut etter høringsrunden, etter utale frå Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Bystyrevedtaket 21.02.08
unntar Kontorområdet frå rettsverknad, med sikte på å opne
for plasskrevende varer. For begge områda avventes ei ROSanalyse
for Brødrene Sundes videre planer – forventa framlagt
våren 2008. (Se også kap. 21.2.)
Langs Borgundfjorden og vestover til renseanlegget er det i
dag ein del eldre industri og kontorlokale som det no vert søkt
om endring av til bustadformål. Desse bygga ligg inneklemd
mellom etablerte bustadområde og ei endring til bustadformål
er dermed naturleg og mindre konfliktfylt enn om industriverksemder
vert oppretthalden. Ved endring av desse areala er
det viktig at det ikkje blir for tett utnytting og at ein vinn igjen
deler av strandsona til allmenn ferdsel.
På nordsida av Hessa frå Slinningsodden og vestover har det
også skjedd, og er i ferd med å skje, endringar frå industri til
bustadføremål. M.a. flytta saltkompaniet til Flatholmen.
Sist men ikkje minst, er areala langs sørsida av bysentrum
frå Kvennaneset til Volsdalsberga aktuelle transformasjonsområde.
I tillegg er det også nokre areal på nordsida, slik som
Molovegen, Skansekaia og parkeringsarealet der vi i dag har
bobiloppstilling.
Det er først og fremst sørsida det blir arbeidd med, reguleringsmessig,
med plan for Prestebrygga, Stornespiren,
rutebilstasjonen til posthuskrysset og deler av rådhuskvartalet.
Reguleringsplan utarbeidd for Ålesund kommunale Eiendom
KL ligg føre til 1. gongsbehandling i april 2008. Liaaen
har laga eigen ”Mulighetsstudie” for Kvennanesområdet og
kommunen tar no opp igjen arbeidet med reguleringsplanen
for Aspøya. Det er også gjennomført idèdugnad i 2005 for
vegføring i sentrum, i regi av Botsfor (ressursgruppe for veg
og gateutforming i byer). I tillegg har det kome forslag om
utnytting av areala langs innfartsvegen frå Volsdalsberga og til
Meierikaia, og heilt nyleg også forslag om småbåthamn, hotell
og bustader på Bålholmen.
Gjennom arealplanen må vi drøfte og sjå samanhengande på..
areala lang sørsida av sentrum. Det er foreslått nokre hovudgrep
i plankartet. Viktige element som må drøftast er utsiktspunkt,
gløtt mot sjøen, samanhengande grøntdrag, gangvegsamband,
byen sett frå sjøsida, skala på bebyggelsen, høgde
og volum, tilpassing og eller kontrast, kva funksjonar vil vi ha
i dei nye byggeområda, ivaretaking av fellesrom/møteplassar,
tilgang til strandsona og etablering av nye grøntareal.
48

Moa.
Sentrum.
15.3 Bysentrum 15.4 Moa
Utvikling av bysentrum må sjåast i samanheng med det som
er sagt ovanfor om transformasjonsområde. Etablering av regionale/nasjonale
funksjonar som offentleg forvaltning, FOU
(forskning og utvikling), næring, kulturbygg og offentlege
møteplassar på areala i området Prestebrygga-Stornespirenrutebilstasjonen/rådhusplassen
er vel så viktig som bustadbygging.
Eit sentralt punkt er å gjere sjøfronten på sørsida allment
tilgjengeleg, med fysisk tilkomst til sjøen saman med større
opplevings- og aktivtetsareal. For utviklinga av byen er ein
avhengig av at det både blir satsa på urbane kvalitetar med god
møtestader i form av plassar, byrom og parkar, kulturbygg,
spesialbutikkar, kafèkultur og eit pulserande byliv..samstundes
som det må leggast til rette for at fleire barnefamiliar etablerer
seg og blir verande.
Mange hevdar at støy og uro frå barar og restaurantar gjer
at det blir vanskeleg å ha bustader i sentrum. Dette er til dels
rett, sett ut frå ein del klager som har kome i kjølevatnet av
røykelova med røykeplassar ute, anten i bakgårdane eller på
fortauet. Nokon meiner at slik type konfliktar skal vi unngå
ved å legge soner av byen utan bustader. Andre meine at vi
kan gjere noko med stengingstida til barar og restaurantar. Det
er ein viktig diskusjon, men vi ser det som vanskeleg å fjerne
bustader i deler av sentrum særleg sett på bakgrunn av den
auka utbygginga av mindre leilegheiter i bykjerna den seinare
tida.
Kvalitetane som jugendbyen har, tiltrekke seg mykje turistar
og bevar/ vern kontra utbygging er eit svært viktig tema som
må drøftast på nytt i samband med revisjon av verne- og
byformingsplanen.
Det må leggast til rette for å vidareutvikle nye tilbod slik
som bybad og ute-scener. I denne samanheng er vidare tilrettelegging
for cruisbåttrafikken med nye kai/pir viktig. Dette
er viktige tema for dei planane som er under utarbeiding for
området Stornespiren og Prestebrygga med rådhuskvartalet
og rutebilstasjonen. Området er vist som bybebyggelses i arealplanen
og har dermed stor fleksibilitet i formålsbruk. Vi har
også lagt ut forslag til ny pir for cruisebåtar i dette området.
Vi har vidare valt å vise større areal langs sjøfronten frå Volsdalsvågen
til Meierikaia som utfyllingsareal for bybebyggelse.
I seinare detaljplanlegging må mellom anna opningar
for gateløp og viktige siktliner ivaretakast. Det er også vist
mogleg småbåthamn og byggeareal rundt Bålholmen med ein
framtidig pir ved Meierikaia, slik forslaget er oppsummert i
Botsfor- rapporten.
Eit anna sentralt element for å få aktivitet i bybildet er å
legge til rette for å oppretthalde skulane i sentrum, både barneskulen,
vidaregåande skule, kunstskulen og dei private slik
som Bjørknes, Akademiet og BI.
Vi har redusert areal mot nord med om lag 20 da og gjort
desse om til idretts- og offentleg formål. Areala lengst
mot nord er framleis reservert for plasskrevjande varer og
bustadbygging. Med denne endringa er det likevel framleis
store ledige byggeareal på Moa, og det er viktig å avgrense
detaljhandelen til desse areala.. Sjølv om vi har redusert forretningsareala
totalt sett har vi kompensert noko ved å legge
opp til tettare konsentrasjon i dei sentrale delane.
I gjeldande reguleringsplan er det eit kunstig dele når det
gjeld høgde og formål. På nordsida er det lagt til rette for å
føre opp bygg med kombinerte funksjonar med ei høgde på
15 meter dvs dei 2 første etasjane med forretning og dei 3
neste etasjane med kontor og bustad. Dette er foreslått endra
slik at heile Moa, dvs sør og midtre del av Moa også får
muligheit til å bygge kombinerte bygg i denne høgda. Byggehøgda
i desse områda er i dag avgrensa til maks gesimshøgd
på 9,5 meter dvs 2 etasjar.
Etter høringsrunden er det tatt inn ei presisering i føresegnene
som opnar for forretning/kontor i dei to første etasjane,
bustad/kontor/forretning i 3. etasje og kontor/bustad over
dette.
Moa må vidareutvikle seg til i enda større grad å bli eit
fleirfunksjonssenter. Den positive utviklinga med blanding av
funksjonar som kyrkje, symjehall, kino, idrettsanlegg, ishall,
omsorgsbustader, parkområde, forretningar og kontor, må
stimulerast vidare. Større innslag av parkareal vil på sikt bli
viktig for å stimulere til bustadetablering. Det har i kommunedelplanen
for Lerstad vore drøfta ulike areal til parkformål i
nordre del av Moa, men dette er seinare gått bort frå. I staden
er det sett av areal til idrettsformål og urnelund som også er
viktige funksjonar og som gir området eit innslag av grønt.
Dei sørlegaste areala på Nedregården er i dag landbruk-,
natur- og friluftsområde. I dag er det golfklubben som bruker
området. Dette blir no foreslått endra til bustadføremål, offentleg
areal og parkområde. Den nordvestlegaste delen av arealet
eignar seg svært godt til kombinert barnskule og barnehagetomt
saman med ein park. Dette vil gi ein god overgang mellom
dei meir handelsbaserte funksjonane på Moa og dei meir
rolege bustadmiljøa.
15.5 Bydelssentera
For å kunne rekne eit område som bydelssenter bør det vere
litt fleire funksjonar enn berre daglegvarebutikk. Ut frå dette
kriteriet vil følgjande kunne definerast og reknast som bydelssenter
som bør få rom for å vidareutvikle seg; Blindheim,
Spjelkavik, Skarbøvik og Kverve. På sikt vil Vik bli bydelssenteret
på Ellingsøya, når allaktivitets huset blir etablert
saman med bibliotek og helsesenter.
49

16 NÆRING
Guiding av turister 2006.
16.1 Næringsutvikling i
kommunen
Byen er bygd opp på fiskeri og det er det som er vår identitet.
Ålesund vil profilere seg som Noregs fiskerihovudstad, og
fiskebåtar av ulike storleiker må framleis prege bybildet. Store
verksemder ligg sentralt i bysentrum og på Ellingsøya. Det er
viktig å sikre desse verksemdene både tilstrekkeleg areal og
gode kommunikasjonar.
Dei seinare åra har ein del typisk produksjonsindustri flytta
ut av kommunen eller blitt nedlagt, til dømes Elegante møbler
i Spjelkavika og Liaaen skipsverft på Kvennaneset. Det er
ikkje lenger aktuelt å etablere store arealkrevjande industribedrift
i sentrale byområde. Desse flyttar ut til nabokommunane
som kan tilby areal i område som ikkje er i konflikt med
etablert bustadbebyggelse.
Vi ser også ein tendens til at nye verksemder som kjem inn i
industriområda er av ein annan type enn tidlegare. Ofte meir i
retning av transport, spedisjon, lager, teknologi og kontorfunksjonar
og i liten grad typiske produksjonsbedrifter. I tillegg
til dette er det også ein stor grad av etablering av handel med
plasskrevjande varer. Det er stor etterspurnaden etter sentrale
tomter for etablering av kombinerte kontor og handelsfunksjonar.
Breivika er eit typisk døme på dette.
Bystyret vedtok 21.02.2008 følgende tillegg: ”Det er viktig
at verdien til behovet for mer areal tilknyttet eksisterende
industriaktivitet måles opp mot verdien av landbruksareal.
Dette for å unngå at man låser lite drivverdig landbruksareal
mot langt mer nytteverdig bruk av samme arealet til industriformål.”
16.2 Turisme/reiseliv
Kommunen har hatt ein svært positiv vekst innanfor denne
næringa og det er viktig å kunne legge til rette for vidare vekst.
Ålesund er ein av innfallsportane til verdsarvområdet Geirangerfjord.
Eit sentralt tema har mellom anna vore å kunne auke
kapasiteten på cruisbåttrafikken, betre overnattingskapasiteten
og etablere nye opplevingstilbod. Her blir vidare samarbeid
med nabokommunane også viktig. I samband med regulering
av området Stornespiren-Prestebrygga – rutebilstasjonen, vil
det blir gjort ei konkret vurdering av muligheita for å etablere
slike funksjonar.
Vidareutvikling av Volsdalsberga som eit regionalt kraftsentrum
som sports- og idrettsarena med nye funksjonar i
tillegg til stadion og storhallen, kan vere eit supplement i eit
reiselivsperspektiv.
16.3 Arealbehov i planperioden
Det er vanskeleg å fastsette arealbehovet i planperioden, men
vi vel å ta utgangspunkt i utviklinga dei seinare åra som viser
at tradisjonell industri flytter ut og at etablert bygningsmasse
vert omdisponert til annan bruk. Det er tomter som ligg opp
mot sentrale trafikk-knutepunkt som er etterspurt og ofte til
serviceindustri, byggvarer, lager, kontor, teknologibedrifter,
spedisjon, lager og plasskrevjande varer.
Vi ser ikkje behovet for å legge ut store ny industriareal for
nye produskjonsverksemder, då det ikkje lenger er etterspurnad
etter denne type areal. Medrekna transformasjonsområde
og dei arealreservane vi har, reknar vi med at behovet langt
på veg er dekt. Det vil sjølvsagt alltid vere vanskeleg å tilby
tomter eksakt der tiltakshavar ønskjer å etablere seg.
16.4 Deponiareal
I vedleggsheftet til planen er det gjort nærare vurderingar av
ulike areal til massedeponi. Som det går fram av vurderinga
har vi også vore i kontakt med nabokommunane Sula og
Skodje. Ingen av desse kommunane har funne høveleg areal av
det omfang som det er behov for til byggebransjen i regionen.
Administrasjonen vurderte i planprosessen 9 moglege
område, og rådde til Alvika som det beste alternativet, basert
på eit bearbeida forslag med skjerma vegløysing på nordsida
og ulike andre skjermings- og terrengtilpasningstiltak for
omkringliggande bustader, hytter og for fjernverknad.
Bystyret vurderte likevel konfliktene med omgjevnadene i
Alvika som så store at ein ikkje ville tilrå denne lokaliseringa
og fatta dette vedtaket 21.02.08: ”Bystyret viser til vedtak
om ikke å legge massedeponi i Alvika, etter en totalvurdering
av miljøbelastningene i området. Bystyret opprettholder sitt
vedtak. Bystyret er klar over at det er nødvendig å finne en løsning
for massedeponering. En ber derfor administrasjonen ta
ytterligere initiativ for eventuelt å framforhandle en avtale om
gradvis bruk av masseuttaksområdet i Bingsa, samt løsninger
med bruk av masse til tiltak som fyllinger og støyvoller, eksempelvis
i Flatholm-området eller høyst påkrevde støyvoller
langs riksvegen ved gravplassen på Hatleholen.”
Virksomhet for veg, anlegg og park arbeider også med
reguleringsplan for Gangstøvika, avgrensa til kommunal
deponering på grunn av nærliggande bustad- og skuleområde.
Arealet omfattar utfylling i sjøen utanfor gammalt deponiareal.
Det må etablerast molo med siltduk som samlar opp slam
for å unngå forureining i sjøen og tiltak for å hindre avrenning
frå overflaten av gammelt deponi. Deler av arealet i vest vil
også kunne vurderes disponert til friområde.
Bystyret fatta også her vedtak om anna bruk i Gangstøvika,
som kan kombinerast med ein avgrensa deponibruk slik nemnt
ovanfor: ”Arealet skal nyttes til øvelsesområde for Ålesund
brannvesen etter reguleringsplan og nærmere avtale mellom
partene.”
Gangstøvika er i dag uregulert, men er i arealplanen vist
som deponiområde. Ny reguleringsplan vil kunne gi føresegner
som nærmare fastsett bruken av området.
50

16.5 Ledig areal i bydelane
Tabellen viser ledige areal til industri- og næringsformål i
kommunen i bydelane. Handel og forretning er ikkje tatt med.
I fleire av områda er det mindre tomter som ligg inneklemd
mellom etablerte verksemder og for nokre plasser er dei ledige
areala kanskje mest for dei verksemdene som alt er etablert.
I ein del av områda er areala krevjande å gjere byggeklare
pga utfylling og sprenging. Mellom anna vil steinbrotet ikkje
kunne bukast til industriføremål før på svært lang sikt. Ein del
areal som ligg mellom anna på Grautneset og Olsvika vil kunne
tilretteleggast relativt raskt for utbygging. Av byggeklart
areal er klart det største området på Flatholmen, men dette er
primært for hamnebaserte verksemder. På Myrland er arealet
samansett av fleire tomter og nokre kanskje også reserveareal
for etablerte verksemder.
På Kvennaneset er det i dagens arealplan lagt ut om lag
90 da til industriføremål. Eigar av området ønskjer no ei
omdisponering av området slik at det kan byggast ut til blanda
formål , men der om lag 10 da framleis kan brukast til næring.
På Ellingsøya er det lagt ut store areal til næringsføremål
mellom anna var sentralhamna i si tid planlagd på Kverve vest
og nord. Desse areala krev svært store grunnlagsinvesteringar
i vegar og kaianlegg. Vi ser det som svært lite realistisk at
dette vert utbygd og i alle fall ikkje i denne planperioden. Det
bør i høyringssamanheng , saman med areal i Svorhamna på
nordsida av øya, vurderast om vi skal ta ut desse areala.
Det har tidlegare vore foreslått å legge ut Årsetmyrane på
Ellingsøya som industriareal, men grunna fylkesmannen si
motsegn i førre planperiode og at det ikkje er dokumentert behov
for arealet har vi heller ikkje i denne planperioden tatt det
med. Det er også usikkert kor godt egna det er for utbygging,
då det ikkje er gjort konkrete undersøkingar omkring djupna
på myrene.
På sørsida av Ellingsøya er det fleire større verksemder. Her
er det hovudsakleg er lagt ut reserveareal for etablerte verksemder.
Unntaket er Bjørge industriområde som har tilrettelagt
store byggeklare areal for nye verksemder.
16.6 Forslag til nye areal
Tabell: Ledig industri- og næringsareal, i da.
Tilrettelagt/Område
Regulert
Uregulert
Byggeklart
Totalt
Skarbøvik 14 14
Steinvågbrua (nord) 16 16
Kvennaneset 10 10
Flatholmen 234 234 234
Soreskriver Bullsgt 45 45 45
Gangstøvika 32 20 52
Grautneset 110 110
Breivika aust 45 45
Olsvika 78 78
Steinbruddet/Bingsa 60 60
Blindheimsbreivika 8 8 8?
Vegsund/Myrland 67 67 67
Flisnes 96 96
Langhaugdalen 30 46 76
Kverve sør 70 70
Kverve vest 80 80
Kverve sentralhamn 335 335
Svorshamna 110 110
Sperre 83 83
Bjørge 34 34 34
Stokke 10 10
SUM 864 319 388 1183
Bystyret vedtok 21.02.08 som før nemnt ei generell oppmoding
om å prioritere areal til industriverksemd framfor
landbruksareal ut frå høgare samfunnsmessig nytteverdi.
Desse areala er ikkje konkretisert i denne arealplanhandsaminga
og ein må kome tilbake til dette ved neste rullering eller
i avgrensa reguleringsplaner.
Bystyret vedtok også unntak frå rettsverknad for eit industriareal
på Sperre på Ellingsøya som utvidast for industri- og
kontorekspansjon og for ei påtenkt utviding av hamneareala
på Flatholmen vidare austover, der reguleringsarbeid no er i
gangstatt.
Det ligg også eit næringspotensiale ikkje minst for ulike
former for kunnskapsbasert verdiskaping, innafor transformasjonsområdene
som er omtala i kap. 15.1.
Kommunen har elles ikkje lagt ut nye industri- eller næringsareal
ut over dei som er regulert eller lagt ut i tidlegare
arealplanar.
Bjørge (Foto: Cahterine B. Hessen)
51

17 INFRASTRUKTUR
17.1 Vatn og avlaup
Vatn
Ålesund bystyre har , i vassforsyningsplanen, vedtatt at både
Brusdalsvatnet, Langevatnet og Røssevollvatnet skal nyttast
som vasskjelde. Det blei samstundes vedtatt at nedslagsfeltet
til Røssevollvatnet skulle klausulerast og at klausuleringsbestemmelsane
for Brusdalsvatnet skulle gjerast gjeldande fullt
ut for arealet på Rødset (250 daa). Klausuleringsområda er
vist på arealplankartet. Klausuleringsområdet var feil vist på
opprinneleg plankart, men er no retta opp.
For å sikre forsyninga på Fjelltun/Aksla er det planlagt basseng
ovanfor Aksla stadion. I tillegg til dette er det planar om
ny trykkaukestasjon i Olsvikskaret eller Hessaskare. Det er
også nødvendig med ny sjøleidning her.
Inste Hankane på.tørla vil få oppgradert leiningsnett i samband
med utbygging i området, der kommunen vil inngå eit
spleiselag med grunneiar/utbyggar.
Ellingsøy har privat vassverk, men det er drøftingar på gang
om eit spleiselag for leidning frå Flatholmen til Kverve i samband
med vidareføring av leidning til Giske.
Avlaup
Det er hovudsakleg 3 område som står att å bygge avskjerande
oppsamlings- og overføringsanlegg for, dette er Hessa
sør, strekninga Flisnes-Emblemsvåg og områdevis for Ellingsøya.
Overføringsanlegget i Skarbøvika er ferdig utbygd, men
utsleppet til Valderhaugfjorden skal sanerast og overførast
til hovudrenseanlegget RA 2 i Skutvikskaret. Alle tiltaka er
prioritert utbygd i 2006-2007.
For.tørla og Humla vil ein basere seg på at kommunen overtek
private utbygd avlaupsanlegg etter utbyggingsavtale med
grunneigar/utbyggar, og då som eit spleiselag.
17.2 Vegsystem og samferdselsprosjekt
Riksvegstrekningar
I gjeldande arealplan for Blindheim-Emblem var det lagt
opp til svært areal- og kostnadskrevjande toplansløysingar for
kryssa på riksvegen frå Blindheim til Magerholm.
Dette har vi no gått bort i frå, og med unntak av rundkøyringa
i Flisneskrysset, er det lagt opp til ordinære t-kryss og
over/underganger for viktige gangvegsamband. Det er heller
ikkje lenger lagt opp til eit samanhengande internvegsystem
på sørsida, då det er svært dyre løysingar med krevjande terrengmessige
forhold som gir få nye byggeareal.
Det er 14.06.2007 gjort vedtak om ein vidareutvikla hybridløysing
for E136 Lerstad, i ein kombinasjon mellom fjelltunnel
i vest og nedgravd betongtunnel i øst. Dette gir betydelig
betre miljømessige forhold for bydelen enn ei opa løysing.
Bystyret vedtok 14.02.2008 at brukerfinansiering om nødvendig
kan nyttast for å oppruste E 136 fra Oppland grense til
Ålesund sentrum, til dømes Måndalen – Våge, Tresfjordbrua
og Lerstad, helst som eit samla OPS-prosjekt.
Det er utarbeidd og godkjend planar for miljølokk i Volsdalen,
men på grunn av manglande midlar er lokket enno ikkje
bygd. Saman med ei utbygging av strekninga fra vest for
Lerstad til sentrum fra 2 til 4 felt inngår lokket i den siste parsellen
av E 136 som er omtalt i bystyrevedtaket og som derfor
også bør søkes tatt med i ei samle vegpakke.
Når det gjeld innfartsvegen til Ålesund sluttar vi oss til
konklusjonane i Botsforrapporten, der det går fram at denne
bør ombyggast til bymessig hovudgate frå Colorline Stadion
- og fram til posthuskrysset, og at ”Sunnmørsavenyen” blir
etablert som ei romsleg, stram gate med trerekke og gang/
sykkelfelt langs sjøfronten. Posthuskrysset blir utforma som ei
rundkøyring og får dermed betre kapasitet. Det må lagast nye
detaljplanar for heile denne strekninga. Rapporten konkluderer
elles med at Ålesund sentrum ikkje har nokon store trafikkproblem
og at utbygging i stor grad kan skje med dagens vegsystem,
med ei avlastningsbru over Brosundet til Aspøya.
Illustrasjonsfoto v/Christine Rørvik. Illustrasjonsfoto: E.A.Tvergrov.
52

Kommunen har lagt til grunn og vist på korrigert plankart
etter høringen at ein baserer seg på 4 gjennomgåande felt frå
Moa til Sundgatekrysset. Her er det vist påhugg for framtidig
Brosundtunnel og to felt i dagen vidare inn og gjennom
sentrum via Keiser Wilhelmsgate til ny avlastningsbru over
Brosundet.
Det er også vist framtidige tunnelinnslag både på Nørvøya,
Aspøya og Steinvågneset, for å reservere areal for tilslutning
til dei viste tunneltraséane for mogeleg framtidig Brosund- og
Steinvågsundtunnel. Desse innslaga må ikkje gjenbyggast slik
at ei framtidig utbygging blir hindra.
I bystyrevedtaket 14.02.2008 er forslaget om å gjere om
dagens 4 felts regulering frå Sundgata til Posthuskrysset til 2
felt unntatt frå rettsverknad. Grunnen er at Statens Vegvesen
har lagt inn motsegn mot dette, då dei meiner det framleis
er behov for å reservere plass til 4 felt her. Saka må løysast
gjennom det vidare planarbeid. Ein har også unntatt frå rettsverknad
trasévalget videre sør for Rådhuset og ny kryssing av
Brosundet, i påvente av reguleringsplan for Stornespiren og
Prestebrygga.
Arealplanen reserverer areal til ei framtidig undersjøisk
sambandet Ålesund-Sula, med tunnelinnslag ved Gåseidvika.
Forslaget er i samsvar med skisser utarbeidd av vegvesenet i
1986.
Eventuell realisering av Hamsundsambandet i perioden, vil
ikkje ha direkte følgjer for arealplanen.
Bomstasjonen på Kverve vert avvikla i 2009. Kryssområdet
vil då bli omlagt og det blir etablert ei større rundkøyring.
Fylkesvegstrekningar
Vi reiste spørsmål om det er behov for å vidareføre fylkesvegparsellen
på sørsida av Hessa , då den både er kostnadsog
arealkrevjande og ikkje gir tilgang til nye byggeareal. Den
er heller ikkje prioritert av vegvesenet. Etter politisk drøfting
på formannskapsnivå i høringsperioden er denne likevel
beholdt som før fram til Slinningsodden.
I planprosessen vart det gjort framlegg om å drøfte om det
framleis er aktuelt å behalde areal til bru/tunnel mellom Årset
og Hovdeland. Det er her ikkje kome innspill på å ta den ut,
og den ligg derfor fortsatt inne.
Det er lagt inn areal til gang- og sykkelveg langs fylkesvegen
på.tørla og Humla.
Kommunale vegar
Kommunen si norm for utforming av veg og gategrunn skal
nyttast i alle utbyggingsområde.
For å realisere ein del utbyggingsområde må ein del viktige
kommunale samlevegar på plass.
På Ellingsøya har dagens kommuneveg lav standard. Det
er nødvendig med både breiddeutviding, tilrettelegging med
gang- og sykkelveg og busslommer. Ved utlegging av nye byggefelt
må det stillast krav til oppgradering av vegsystemet.
I indre bydel er det mellom anna behov for ny tilkomstveg
på Flisneset (industrigate 1) og tilkomst til Emblemsvågen og
etablering av ny tilkomstveg til byggeområda i Blindheimsbreivika.
På Åse gjeld det samanbinding av vegsystema mellom dei
ulike byggeområda og opprusting av etablert vegsystem med
tanke på vidare utbygging. Dette gjeld også for deler av Breivika,
Lerstad, Skuggenhaugen og Gåseidneset.
I Hatlane er det mangelfulle vegsystem både knytt til Rørstadvegen,
Berge Barmensveg - Røykeriet og areala rundt
Klasgarden.
På Hessa er det særleg behov for utbetring av Kaptein Linges
veg.
17.3 Hamner og farled
Kystsoneplanen blei vedtatt i bystyret 1.12.05. Planen er
juridisk bindande for alle byggetiltak og faste instalasjonar.
Den viser mellom anna viktige frilufts- og naturområde knytt
til sjø, fiskeplassar, aquakulturområde, skipsleie – farled,
ankringsplassar og kablar. Arealplanen viser berre viktige
hovudskipsleier og område for aquakulturanlegg for å unngå
at plankartet blir for detaljert.
Det er etablert ny containerhamn på Flatholmen, og som før
nemnt er det i gang planarbeid for Stornespiren og Prestebrygga.
Bystyret vedtok som før nemnt å gjere unntak for rettsverknad
for det området som det no er sett i gang reguleringsarbeid
for utviding av hameanlegget på Flatholmen mot aust.
Fryselager og containerhamna i Skutvika vil bli vidareført
som i dag.
Skansekaia vil også bli vidareført med hamneaktivitet som
i dag, men det er tanker om å fornye og utvikle anleggene på
land, med innslag av andre formål (kontor m.m.) som kan
kombineres med fortsatt hurtigrutedrift og småanløp.
Cruisebåttrafikken bli vidareført på sørsida av byen og som
før nemnt må detaljane om ny pir vurderast i reguleringsplanarbeidet
for Stornespiren og Prestebrygga, men forslag til nye
pirar ved Prestebrygga og Meierikaia er vist i arealplanen.
Dei andre private hamnene i Breivika og Spjelkavikbukta
blir vidareført som i dag.
I hamneplanen er det framleis rekna med at ein har store
framtidige hamneareala på Kverve på Ellingsøya. Som før
nemnt er det svært kostnadskrevjande å bygge ut areala og det
er spørsmål om det vil vere aktuelt å realisere desse. Areala
ligg framleis inne på plankartet, men vi etterlyste ein diskusjon
om dei skal oppretthaldast for framtidige behov. Dette er ikkje
tatt opp i høringsrunden, og areala ligg framleis inne.
Fjelltunvegen. Illustrasjonsfoto E.A.Tvergrov.
53

17.4 Sykkelsatsing
I nasjonal transportplan er det sett fokus på statleg sykkelvegsatsing
i byar og større tettstadar.
I 2004 blei det utarbeidd eit planforslag for utbygging av
sykkelvegnett i kommunen. Etter høringsrunden for kommuneplanen
er hovudaksen for sykkel fra Skarbøvik via sentrum og
Moa til Blindheim nå lagt inn på arealplankartet.
Ei slik satsing blei då kostnadsrekna til om lag 130 mill. kr.
for full standard på heile strekninga. Det er prioritert å gjere
tiltak i sentrale parsellar vest og øst for bysentrum der ein
har dei verste flaskehalsane med dårlig trafikksikkerhet for
dei syklande. I denne samanheng er det også viktig å utforme
trygge skulevegar.
Det faste utvalget for plansaker har 18.02.08 gjort vedtak om
igangsetting av reguleringsarbeid for 3 prioriterte parsellar
(Steinvågbrua, Borgundvegen – Volsdalen og ved Skuggenhaugen).
Ein intensjonsavtale om organisering, finansiering
og framdrift av sykkelsatingen er planlagt framlagt til
behandling våren 2008. I utkast til avtale er det tatt sikte på ei
planleggingsfase i perioden 2008-2009, og deretter 3 toårige
gjennomføringsfaser fra 2010 til 2015.
17.5 Kollektivtransport
Kollektivplan for Ålesund og Giske ble utarbeida omkring
år 2000 og tar opp viktige tiltak for å få auke bruken av buss i
Ålesund og omegn. Sentralt i dette er etablering av bussterminalen
på Moa som kom på plass i 2006 og planane for ny stasjon
i sentrum der fastsetting av prinsippløysing blir tatt opp
i reguleringsarbeidet for Stornespiren - Prestebrygga. Vidare
å legge til rette for gode overgangsstader m.a. hurtigbåtkaia
og opprusting av haldeplassar og etablering av busslommer.
Dette arbeidet er godt i gang, mellom anna med ei omfattande
oppgradering med nye busskur i stål og glass.
For å betre forholda for brukarane av dei viktige hurtigbåtsambanda
til Hareid og Nordøyane, er det no godkjend plan
for bygging av ny pir med landgang, nytt venteromslokale og
med direkte overgang til buss på Skateflukaia. I planarbeidet
for Stornespiren og Prestebrygga skal det leggast til rette for
vidareutvikling av hurtigbåtsambandet til Langevåg.
Ålesund lufthamn er viktig for regionen og kommunen støtter
tiltak som er med på å auke tilbodet.
Parallelt med kommuneplanarbeidets avslutning har bystyret
14.02.2008 i sitt innspill til Nasjonal.transportplan 2010 –
2019 fattet følgende to vedtak angående høyhastighetstog og
bybane som også er relevante i kommuneplansammenheng:
10. ”Bystyret mener Ålesund bør følge utredningsarbeidet
for høyhastighetsbanenett i Norge med arm til Ålesund
med positiv interesse, i første rekke som et mulig fremtidig
miljøalternativ til fly. Dette må imidlertid ikke innebære
noen endring i arbeidet med de transportløsninger vi nå
arbeider for å få gjennomført på veg, sykkel, havn og
kollektivsiden. Inntil en helt ny kurs eventuelt er staket
ut på sentralt hold er det også viktig å arbeide for at den
livsnerven som flytilbudet over Ålesund lufthavn Vigra er
for byen og Sunnmøre stadig forbedres.
Bystyret er klar over at planarbeidet angående høyhastighetsbane
er inne i en aktiv fase og viser til at også
Deutsche Bahn er trukket inn i planleggingen. Å være en
pådriver i denne prosessen vil være viktig for utviklingen
av Ålesund som ”motor” i regionen. Bystyret ber derfor
rådmannen legge fram en sak for formannskapet 3. mars
der det vurderes hvordan Ålesund kan bidra praktisk og
økonomisk til det pågående planarbeidet.
11. Bystyret vurderer forslaget om en bybane i Ålesund
som lite realistisk. Det er riktigere å satse på Ålesund som
en god buss- og sykkelby.”
Formannskapet har seinare tatt initiativ for å støtte eit
utredningsarbeid for høghastigheitsbane til Ålesund. Føreliggande
arealplan har ikkje drøfta denne problemstillinga,
men dette kan være eit aktuelt tema for neste rullering.
Stasjonsplassering på Moa og i sentrum og trasévalg,
mellom anna om anlegga bør ligge heilt eller delvis i fjell
eller i dagen vil då være sentrale tema.
Illustrasjonsfoto syklar frå 2002.
Ny pir med landgang ferdig 2009.
54

18 GRØNTSTRUKTUR
18.1 Grense mot marka
Illustrasjonsfoto frå Emblemsfjellet 2002.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) definerer omgrepet
”Marka”, med kjenneteikn som at den omfattar dei viktigaste
områda for friluftsliv i kommunen og/eller regionen. Marka
grenser som regel opp mot byar og tettstader og har direkte
tilkomst herifrå. Marka har samanhengande utmarksområde
med skog og hei, med tilrettelegging som sti- og løypenett, utfartshytter
og så vidare. Kulturlandskapet utgjer ofte ein viktig
del av kvaliteten i randsona til marka.
Med bakgrunn i dette er det ingen tvil om at Aksla er å rekne
inn under denne kategorien, sjølv om mange helst nyttar omgreper
”fjellet-byfjellet-Aksla”, meir enn marka. Heile Aksla
er regulert i plan som blei godkjend i 1976 og det er svært viktig
at grensene ikkje blir uthula gjennom reguleringsendringar.
Vi meiner at også Sukkertoppen og ryggen austover til Hessaskaret
høyre med under denne definisjonen. Det same gjer
Hatlaåsen, Åsemulen, Holen og Emblemsfjellet.
Bystyret fatta 21.02.08 elles slikt vedtak:
”Grensa mot marka skal ha en naturlig tilpasning i
forhold til enkelttomter som grenser mot marka. Denne
justeringen skal skje ved utarbeidelse av reguleringsplaner
for de aktuelle områdene.”
Det er særleg viktig å avklare markagrensa for strekninga
Spjelkavika – Skåthaugen – Blindheim- Bjørkavollen –
Puskhola- Emblem. I desse områda er det press for å få utvide
byggeområda oppover mot fjellet. På Ellingsøya er det særleg
Kverveområdet viktig, men også resterande del av øya er
vurdert.
I planforslaget har vi lagt grensa slik det er naturleg ut frå
terrengmessige vurderingar, friluftsinteresser og etablerte byggeområde.
Mange stader har utbygginga nådd den grensa det
er naturleg å sette, der følgjer markagrensa dagens grense for
utbygging eller regulering. Dette gjeld for Aksla og Hatlaåsen-Åsemulen,
men også for grensa mot Emblemsfjellet frå
Spjelkavika over Skåthaugen til og med Skarpetegane. Her er
det etter høringsrunden gjort ei mindre justering på to stader,
(merknad 17 og 19 under Nørvasund – Spjelkavik).
Eit LNF- område på utsida av markagrensa nordvest for
Skåthaugen (merknad 18) er også av bystyret unntatt frå
rettsverknad, fordi eit meir avgrensa utbyggingsforslag enn
det som er omtalt i merknadsheftet, ikkje har blitt realitetsbehandla
som avtalt.
Ved Brusdalsvatnet går markagrensa nær vestgrensa for det
klausulerte nedslagsfeltet for drikkevasskjelda.
Frå Bjørkavollen og Puskhola til Emblem og Reiten er
markagrensa trekt høgare i terrenget, ovanfor innmarka på
Eikenosen og Røssevollen, og austover til Skjerva. Dette
området vurderast landskapsmessig som mindre sårbart mot
utbygging enn dei bratte og markerte fjellsidene mot vest ved
Skåthaugen, Skarpetegane og Puskhola. Områda med dei største
friluftsinteressene ligg ovanfor kulturlandskapet.
På sørsida av Ellingsøya følgjer vi i stor grad grensa for
dagens byggeområde dvs. om lag på kote 55-65. På nordsida
følgjer den i stor grad fylkesvege, med nokre unntak. Bakgrunn
for dette er at det vil medføre vesentlege inngrep å gå
høgare opp i terrenget.
18.2 Planjuridisk
konsekvens av markagrensa
Markagrensa skal vere den endelege grensa for utbygging.
Den er derfor sett slik at den skal gje rom for det vi kan sjå for
oss av utbygging fleire tiår fram i tid. Markagrensa skal vere
absolutt, det vil seie, ingen dispensasjonar skal bli gitt innanfor
denne grensa. Den er likevel ikkje til hinder for landbruksdrift
eller tilrettelegging av idretts- eller friluftstiltak som ikkje
kjem i konflikt med arealbruksformålet.
Det er viktig å merkje seg at areala utanfor markagrensa,
som er vist som landbruk-, natur- og friluftsområde, ikkje automatisk
er å sjå som framtidige byggeareal. Både landskapselement,
biologisk mangfald, natur og kulturlandskapsinteresser
kan gjere at areala skal vernast.
Marka og markagrensa er i plansamanheng ingen eigen
formålskategori. Gjennom retningslinene kan det fastsettast
reglar for arealbruken, men desse vil vere rettleiande og ikkje
juridisk bindande.
Emblemsfjellet er i si heilheit lagt ut til LNF-område, og for
markaområda på Emblemsfjellet gjeld i utgangspunktet dei
same juridisk bindande planvedtektene og retningslinene knytt
til LNF-område (m.a. jordlova) som utanfor markagrensa.
For Aksla og Hatlaåsen-Åsemulen er arealbruken styrt gjennom
reguleringsplan, som gjev ei sterkare juridisk/planmessig
styring enn det markagrensa gjer. Her vil markagrensa vere ei
ytterlegare forsterking av byggeforbodet, og ei understreking
av verdien som friområde.
55

18.3 Nære turområde – stier
og turveger
Nærturområde er definert, av DN, som vegetasjonskledd
område på meir enn 200 daa. Området skal vere tilknytt byggeområde
som til dømes bustadområde, skular og barnehagar,
og ligge i gangavstand frå desse. Dei er vanlegvis avgrensa av
vegar, bebyggelse eller dyrka mark og skal vere allment tilgjengeleg.
Det er den faktiske bruken av områda som er viktig
uavhengig av reguleringsstatus og eigedomstilhøve.
Etter denne definisjonen har vi følgjande viktige nærturområde
i kommunen: Kverveaksla, Myklebustfjellet, øyane
i Ellingsøyfjorden,.tueneset, Storhaugen, Byparken/Fjellstua,
Volsdalsberga, Husafjellet, Borgundgavlen, Bogneset,
Høgenakken, Åseåsen, Hatlaåsen, Lillevatnet, Brusdalsvatnet/Vass-stranda,
Spjelkavikvassdraget, Sandingane,.tørla,
Humla, Stavsethneset og Flisneset.
Mesteparten av desse områda (med unntak av Tørla og
Humla som er LNF) - er allereie regulert til offentlege friområde
(vist med mørk grønn farge på plankartet), og ein del av
desse også erverva av kommunen. Høgenakken og Nakkeåsen
på Lerstad har tidlegare vært LNF-område, men er no disponert
til framtidige friområde, vist på plankartet med ein lysare
grønfarge. Områda har same karakter og bruk som dei andre
omtalte nærturområda og dette er derfor ein meir naturleg
arealdisponering enn LNF no.
Bystyret gjorde også som omtalt før ei presisering om betydningen
av turveg og stinettet i desse områda 21.02.2008:
”For å sikre den alminnelige ferdsel på veger og stier i
friområdene våre også i fremtiden ønsker bystyret at stier
og adkomster til friområder i Ålesund kommune skal taes
med i kommuneplanen.”
På revidert plankart er derfor overordna eksisterende og
framtidige gangstier og turveger ajourført for heile planområdet.
Dette gjeld også der slike sammenbindende turveger til og
fra nærturområda går gjennom byggeområder i sentrale strøk
og dei større LNF-områdene på Emblemsfjellet og Ellingsøya.
18.4 Leikeområde
Arealplanen viser viktige leikeareal i tilknyting til bustadområda,
avgrensa til ein storleik på ca 1 da. Innanfor byggeområda
skal det ved seinare regulering, settast av tilfredsstillande
areal til felles leik og rekreasjon. Det skal også leggast til rette
for naturlege snarvegar mellom byggeområda og til leikeareala.
Bystyret fatta 21.02.08 elles slikt vedtak: ”Bystyret ber rådmannen
i videre rullering av kommuneplanen ha spesiell fokus
på oppfølging av lekeplassnormen.”
Dette vil nok også være et naturlig tema i grønnstrukturplanen.
Utvikling og skjøtsel av leikeareala er viktig. Areala som i
dag er mellombels nytta til parkering i sentrum bør tilbakeførast.
Kliprakvartalet er eit viktig leikeareal for barnefamiliane
i sentrum, og turnhallen med underetasjen er viktig for
idrettsaktivitetar. Dette slår også rapporten om Kliprakvartalet
fast, men det er enno ikkje tatt konkret stilling til kva som skal
skje med området.
18.5 Idrettsanlegg
Ut frå behovsvurdering nytta i hallsamanheng, skal dekninga
vere 1 hall pr 5000 innbyggar. Med dette som grunnlag har
kommunen behov for 4-6 nye hallar. Det er stor mangel i kommunen
og det må planleggast og settast av areal til nye haller. I
den samanheng er det viktig å tenkje sambruk med skulane for
å utnytte kapasiteten på dagtid.
I første omgang er det aktuelt å bygge hall i Larsgården i tilknyting
til skulen, men også i Hatlane er det eit behov. Her er
eit større område sett av til offentleg formål, der deler av det er
tenkt brukt til omsorgssenter og barnehage, men bør også omfatte
idrettshall. Utanom dette er det i tilknyting til Herd sitt
anlegg lagt til rette areal for ein framtidig idrettshall. I Osane
på Hessa er det regulert eit større friareal som er planlagt brukt
til idrettshall. På Ellingsøya er det planlagt hall i bydelshuset
på Vik. Arealet er vist som kombinert offentleg/friområde. I
tillegg til dette bør det kome ein ny hall i tilknyting til.emblem
skule/ idrettsanlegg.
Fleire av idrettsanlegga ligg i tilknyting til skuleområda
og er sett av til offentleg formål. For å få tydleggjort kor
idrettsanlegga ligg, er dei i planen skilt ut som friområde og
påført namn. Følgjande idrettsanlegg er endra frå offentleg til
friområde; Emblem, Rollonbana i Larsgården, Nørvebana og
Kirkemarka i Volsdalen.
Emblem Il.har behov for meir areal til sitt anlegg. Når
dei no tilrettelegg med kunstgrasbane har dei ingen ekspansjonsareal.
Dei ønskjer areal til treningsbane og delanlegg til
friidrett. Utviding må skje mot nord og inn på dyrka landbruksareal.
Så lenge gardsbruket er i drift er det ikkje mogleg
å innfri behovet i direkte tilknyting til dagens anlegg. Om
det er mogleg å tilpasse ein hall i samband med utbygging av
skulen til to-parallellar, bør vurderast nærare.
Hestesporten har i tillegg til anlegget på Lerstad, også etablert
seg på Emblem. Rideklubben på Emblem ønskjer å sette
opp ein ridehall i tilknyting til stallen på Akslen, og å etablere
ein ridesti i den delen av dagens lysløypetrase som ligg på
dyrkamarka nede i bygda. Ridestien er avhengig av avtaler
med grunneigarane. Ein ny ridehall vil krevje gode tilkomst
og parkeringsforhold med tanke på stemner og trening. Før
ei slik utbygging kan skje må området regulerast. Synspunkt
på ei slik etablering og mulig konflikt med nye bustadareal i
området kom inn i høringsrunden (merknad 20, Blindheim –
Emblem). Dette må løysast gjennom regulering. Våren 2008 er
reguleringsplan for boligområdet under behandling og det er
her lagt inn ei buffersone mot ridesenteret.
Det har vore framlagt ønskje om å reservere areal for ei
regattabane i Ellingsøyfjorden for Ålesund roklubb. Seilforeninga
ønskjer å få utvida sine areal i Nørvevika. Dette er ikkje
lagt inn i arealplanen, og må løysast som eigen reguleringssak.
Skatebane 2008.
56

18.6 Tilrettelegging og
grunnkjøp
Det blir no arbeidd systematisk med å kjøpe eller inngå
leigeavtaler for dei regulerte friområda i kommunen. Arbeidet
femner også om aktuelle område for statleg sikring dvs
område som har ein klar lokal eller regional verdi slik som til
dømes Aksla og Bogneset.
Dei største og mest brukte areala blir prioritertert først.
Graden av tilrettelegging vil variere, men det bør leggast
vekt på at så mange område som mogleg kan bli tilgjengeleg
for alle dvs universell utforming må vere målet.
18.7 Forslag til nye friområde
og endring av grenser
Som det går fram ovanfor er idrettsanlegga på Emblem,
Blindheim, Rollonbana i Larsgården, Nørvebana og Kirkemarka
i Volsdalen endra til friområde. Ut over dette er det lagt
inn parkareal kombinert med offentleg areal på nordvestre del
av Nedregarden.
På Moa nord er det lagt inn areal til framtidige idrettsformål,
i samsvar med godkjend kommunedelplan for Lerstad. Også
nye friområde i den tidlegare motorvegkorridoren på Lerstad,
bekkeåpning mellom Lerstadvannet og Lerstadvika og andre
mindre justeringar av friområde som blei gjort i Lerstadplanen
er lagt inn.
Som før nemnt er Høgenakken og Nakkeåsen på Lerstad
har tidlegare vært LNF-område, no disponert til framtidige
friområde.
I området Gåseid-Lerstad er det under arbeid eigen reguleringsplan
og forslaga til friområde er lagt inn i arealplanen.
18.8 Landbruk
Sjølv om vern om produktiv jord er eit nasjonalt mål, og
omdisponering av dei mest verdifulle jordressursane skal halverast
innan 2010, er det likevel ei kjensgjerning at landbruket
er på vikande front i kommunen. Det er i dag14 bruk som får
produksjonstillegg (dvs bruk som her ei omsetting på min 30
000,- kroner i året). Det er 4 bruk som driv i større skala, eitt
på Ellingsøya (kjøttproduksjon), 3 på Emblem og 1 på Humla
(mjølkeproduksjon).
Vi har 8 gardsbruk frå Flisnes til Hesseberg, eitt på kvar av
øyane.tørla, Humla, Svinøya og Lille Kalvøya og 8 bruk på
Ellingsøya.
Det er viktig at utbyggingsområda ikkje blir lagt for tett
inn på dei bruka som er i drift, slik at vi unngår konfliktar i
samband med gjødselspreiing, beiting og slått. Gardsbruka er
avgjerande for å halde landskapet ope og hindre gjengroing av
krattskog.
Verdifulle kulturlandskapsområde finn vi på Ystebøen,.tørla/
Humla og øyane i Ellingsøyfjorden og på Ellingsøya.
18.10 Kolonihagar
Ein interessant tanke har blitt lansert i kommuneplandebatten,
og det gjeld spørsmål om etablering av kolonihagar. Konseptet
er eit byfenomen og organiseringa varierer frå private til
offentlege tilretteleggarar. Opprinneleg var det dyrkingsparsellar
for matauk for bybuarar .
I dag er mange organisert gjennom Norsk kolonihageforbund,
men stadig fleire private aktørar kjem på banen.
Fellesnemnar for kolonihagane er at det er små parsellar
på rundt 250-300 m² med hytter på om lag 30 m². Dei
har fellesareal for biler og parkering. Ein del har også felles
sanitæranlegg. Det er ulik grad av organisering av tildeling av
parsellane.
Fleire bønder rundt omkring i landet har lagt til rette for
slike kolonihagar og vi er opne for at dette også kan vere
aktuelt her i Ålesund. Vi ser for oss at det kan vere aktuelt til
dømes på Ellingsøya og Emblem. Slik etablering er avhengig
av at grunneigar sjølv tek initiativ og vi foreslår derfor ikkje
konkrete areal i denne omgang, men oppmodar interesserte til
å kome med forslag.
Det er ikkje kome konkrete innspel til kolonihageområde i
høringsperioden. Kan hende treng dette ei lengre modningsperiode,
men det er framleis uttrykt klar politisk interesse for å
forfølge desse tankane.
18.11 Biologisk mangfald
Grøntstrukturplanen som er under arbeid parallelt med
arealplanen, viser aktuelle områder med høg verdi både av
artsrikdom for dyre- og planteliv og narturtypar. Mange av
desse områda er ikkje formelt verna. Målsetninga er å ta vare
på eksisterande mangfald ved at framtidige utbyggingar må ta
omsyn til dette og eventuelt også gjere eigne undersøkingar
om tilhøva på staden. Område med særleg høg verdi skal ikkje
nedbyggast.
Gardsdrift representert av to på Emblem.
18.9 Vassdrag
Det er viktig å ha fokus på vassdraga, då både bekkar og
elvar står i fare for å bli lagt i rør. Målsetninga må vere å
oppretthalde opne bekker og vassdrag, og å ta vare på kantvegetasjonen.
Døme på viktige bekker og elver er Storelva på
Emblem, Spjelkavikelva, Heimdalsbekken og Myklebustelva.
Byteelva (foto Arne Neuman)
57

19 STRANDSONE
Havna i Hatlane
Ellingsøy - Eidsvågen
Med Ålesund sin topografi skulle ein tru at det var rikeleg
med tilgjengeleg strandareal, men slik er det ikkje. Store deler
av strandsona er nedbygd i form av industri, kaier, naust og
småbåthamner, og ein del er også privatisert ved at bustadeigedomar
går heilt i strandkanten. Mange stader er også terrenget
både bratt og ulent slik at det ikkje er mogleg å ta seg fram
eller opphalde seg der. Det er derfor viktig å ta vare på dei
restareala som er tilgjengelege og å arbeide for å ta tilbake
område der industri eller andre verksemder legg ned og areal
vert omdisponert.
19.1 Badeplassar
Planen viser dei mest kjende og brukte badeplassane i
kommunen. Dette er Emblemsanden, Skråvika, Furholmen/
Ramsvika, Stafsethneset, Vegsundrabben, Årvika, Inste
Hankane, Sirivika, Sandingane, Svartskjeret, Snopenesvegen,
Holmeskjærsvika, Geileberga, Bogneset, Ratvika/Prinsen,
Olsvika, Nakkevika, Borgundgavlen/Skotberget, Volsdalsberga,
nordsida av Aksla,.tueneset, Slinningen, Naustberget,
Kverve, Remavika, Norvika, Vågneset, Ellingshaugen. Ikkje
alle er sikra gjennom kjøp eller avtalar og det er viktig at dette
arbeidet blir prioritert. Ny badeplass er lagt inn på Langøya
etter høringsperioden, i samband med ei større satsning på
fritidsbustader og båtbasert turisme der.
......................................................................................................................................
19.2 Naustområde
Naust er ein viktig del av kystkulturen vår og det er naturleg
at ein del av strandsona vert lagt ut til dette formålet. Frå
gamalt av har naust vore knytt til gardsbruka og utbygginga
har vore avgrensa til dette. I dag er det sterk auke i talet på
fritidsbåtar og det er ikkje mogleg å møte behovet for nausttomter,
viss vi samstundes skal ta vare på strandsona til bruk
for folk flest. Kanskje skulle vi gå bort frå naust som ”garasje
for båtar”, men at det blir meir som bod/lager for utstyr knytt
til båtbruken og at eitt naust vert bygd for fleire brukarar..dette
er idèar som bør vidareførast i reguleringssamanheng.
Det er hovudsakleg på Ellingsøya det er lagt ut nye naustareal,
då her ikkje har vore lagt ut areala i tidlegare planar. På
sørsida av Ellingsøya er det, særleg i austleg del, svært mange
fine klippfisktørkeplassar. Vi har lagt opp til at alle tørkeplassane
vert tatt vare på og naustareala er lagt utanom desse
områda.
Bystyret fatta 21.02.2008 dette vedtaka:”For å gjøre strandsonen
på Ellingsøy mer attraktiv og tilgengelig enn den er i
dag, skal det legges vekt på initiativ fra grunneiere som ønsker
å legge til rette for naustbygging, småbåthavner og andre
rekreasjonsmuligheter i strandsonen.”
På fleire stader på Ellingsøya utvida bystyret naustområdene
til å omfatte større areal. Dette er vist på revidert plankart. I
Hatlane og på Lerstad mellom Martinvika og Nakkevika blei
friområder unntatt rettsverknad for å kunne vurdere mulige
naustområder langs sjøfronten i eigne reguleringssaker – dette
er vist med skravur på plankartet.
19.3 Småbåthamner
Både talet på fritidsbåtar og storleiken på dei aukar raskt.
For å lette presset på strandsona må det leggast til rette for å
etablere fleire småbåthamner, og gjerne på areal som tidlegare
har vore disponert til industriformål. Hamnene bør vere for
minimum 20 plasser, ha god tilkomst og tilstrekkeleg parkering.
Ein del større hamner bør også ha areal til servicebygg
og båtopptrekk.
I arealplanen er det lagt ut nye småbåthamner på Grautneset,
Lerstadvika, Volsdalsvågen, Bålholmen, Meierikaia, Kvennaneset,
Ellingsøya ved det gamle ferjeleiet på Hoffland og
Grytebust.
Då det er under regulering ny småbåthamn i Kjerringsundet
på.tørla, blei det stilt spørsmål om den planlagde hamna i
Tørlevågen bør gå ut. Etter høyringa ligg begge framleis inne.
19.4 Ubebygde areal
Det er viktig å opne fjøra og kaikanten, slik at allmenta kan
få kontakt med sjøen gjennom overgangen mellom sjø og land.
Når vi ser på restareala i strandsona i forhold til terreng,
utbygde areal, regulerte byggeområde og areal lagt ut til naustformål,
ser vi at det etterkvart blir få område som er tilgjengelege
for almen ferdsel. Desse areal bør sikrast for all framtid
ved at dei blir regulert og kjøp av kommunen. Det er også
viktig å få etablert den regulerte kyststien, særleg frå Ratvika
til Spjelkavikbukta.
58

Hytte på ei av øyane i Ellingsøyfjorden.
19.5 Øyane
i Ellingsøyfjorden
Langøya i Ellingsøyfjorden
Dei siste åra har interessa for frådeling og bygging av hytter
på øyane auka. På bakgrunn av dette er det no viktig å drøfte
kva utvikling vi vil ha på øyane. Slik øyane ligg i dag representerer
dei ei gamal og viktig kysthistorie, med fine gardstun
og kaier som står som minnesmerke over blandingsbruka som
var næringsveg for familiane som budde her.
Spørsmålet no er om øyane har størst verdi som rekreasjonsområde
og minnesmerke over gamal kystkultur, eller om det er
viktigare/meir ønskjeleg å bygge dei ut på forretningsmessige
prinsipp med utleigehytter og sjølveigar hytter, småbåthamner
og andre fasilitetar. Eller noko midt i mellom.
I merknadsheftet til arealplanen er det gjort ei eiga vurdering
av situasjonen på øyane i Ellingsøyfjord med tanke på frådeling
og bygging.
Konklusjon frå administrasjonen si side, ut frå dei vurderingane
som er gjort, var at det er ønskjeleg å behalde alle øyane
som i dag - utan meir utbygging. Skjøtselen og vedlikehald av
gardstuna er jamt over bra og spesielt god på Lille Kalvøya.
Det er eit felles problem på alle øyane at utmarka gror igjen
som følgje av at den ikkje lenger er brukt som beitemark.
Vidare frådeling og bygging løyser ikkje dette problemet. Alle
bruka har fleire arvingar og med unntak av på lille Kalvøya,
er det allereie i dag blitt frådelt og eller bygd på fleire parsell
knytt til dei ulike bruka. På nokre av dei mindre holmane har
det skjedd eigarskifte gjennom sal på den opne marknaden.
Eigedomane er kjøpt med grunnlag i dagens arealbruk som
medfører byggeforbod. Det er altså ikkje nødvendigvis etterkomarar
av dagens eigarar som vert avskorne frå å bygge.
På bakgrunn av dette foreslo administrasjonen at det vert
bygge- og delingsforbod på alle øyar og holmar med unntak
av lille Kalvøya, der det vert opna for frådeling og bygging på
ein parsell på kvart av bruka som pr i dag ikkje har fått frådele
noko. Vilkåret må vere at hyttene vert lagt i god avstand frå tunet
og i utkanten av dyrkamarka og tilbaketrekt frå strandsona,
slik at dei i minst mogleg grad påverkar opplevinga av tuna.
Nye bygg skal tilpasse sitt formspråk til etablerte våningshus
og vere avdempa i farge samt detaljering.
Bystyret fatta 21.02.2008 eit vedtak som lyder som følger:
”Innkomne søknader om utvikling/oppføring av fritidsbolig/hytte
på gnr 142 bnr 1 – 3 (Langøya) og gnr 142 bnr 5
(Kavringen), skal likebehandles med grunneiere på Lille
Kalvøy/Fangstholmen, og legges derfor inn i planen.”
Dette vært tolka slik at det foreslåtte byggeforbudet ikkje
skal gjelde på Lille Kalvøy/Fangstholmen, Langøya og
Kavringen, der det vert opna for frådeling og bygging på ein
parsell på kvart av bruka som pr i dag ikkje har fått frådele
noko og på dei andre vilkåra som er nemnt ovanfor.
Etter høringsrunden foreslo administrasjonen i tillegg at eit
avgrensa areal til utleigehytter og småbåthamn blei lagt ut på
Langøya. Bystyret fatta 21.02.2008 dette vedtaket:
” Når det gjelder spesielt bruk av Langøya vil bystyret peke
på øyas store attraktivitet som rekreasjonsområde. Det gjelder
ikke bare å bevare uberørte områder for allmennheten,
men området er også attraktivt som opparbeidet friområde.
Det gjelder opparbeidelse av marinaområde, serviceområde,
opparbeidet badestrand og hytteområde. Bystyret
mener at området kan utvikles også i turismesammenheng
og ønsker at slike tanker som er presentert av grunneiere
blir en del av arealdisponeringen.”
Plankartet er no i samråd med forslagstiller, justert med ei
grov avgrensning av område for h.h.v. småbåthamn, badestrand
og fritidsbustader på del av Langøya.
19.6 Nye reglar for bygging
i strandsona
Det er store presset på bygging i standsona både med naust,
utlegging av flytebrygger og etablering av småbåthamner.
Naust og båtar vert stadig større og privatisering av strandsona
auka. Dette saman med mangelfulle reglar for bygging
i strandsona gjer det nødvendig å innføre nye reglar som skal
gjelde for heile kommunen.
Bystyret fatta 21.02.2008 eit vedtak som følger:
”Naust bør byggast i tradisjonell nauststil og det bør
også settast krav til utforming av nauststøene. Utlegging
av flytebrygger bør avgrensast. Det er sett krav om
regulering av småbåthamnene der særlig miljøforhold skal
vektleggast.”
Dette vert tolka slik at administrasjonen sitt framlegg om
maksimal mønehøgd 5 meter og arealgrense 50 m2 fell vekk,
og at høgde og areal her vert vurdert i kvart enkelt område.
Dei andre føresegnene om bruk og formgjeving, samt område
SN der ein tillet større naust (med 7 meter mønehøgd og 70
m2 grunnflate) vert oppretthalde som før.
59

20 VERN
20.1 Jugendbyen
Gjenreisningebebyggelsen etter bybrannen i 1904 i Jugendstil
er formelt verna gjennom reguleringsplanen for sentrum
stadfesta 17.03.2000. Her er all gjenreisningsbebyggelse og
trehusbebyggelse frå før bybrannen, samt noe nyare arkitektur
- regulert til spesialområde bevaring, med reguleringsbestemmelser
som gir juridisk heimel for vernet og for tilpassing av
ny bebyggelse. 10 særlig representative gjenreisningsbygningar
har eit enda sterkare vern gjennom statlig fredningsvedtak.
Før dette ble det i 1992 vedtatt ein verne- og byformingsplan
som gir meir detaljerte retningslinjer for endringar av
verneverdige bygningar, tilpasning av ny bebyggelse, gate- og
bebyggelsesstruktur, skilting m.m. Det har lenge vært eit sterkt
ønske om å få revidert denne, men ein har ikkje hatt kapasitet
til dette i ei periode med mange presserande planoppgåver og
stor byggeaktivitet.
1992-planen vart i stor grad utarbeidd av eksterne konsulentar.
Skal dette arbeidet gjenopptakast i 2008 trur administrasjonen
ein må gjere noko liknande. Viktig tema er ein grundig
statusrapport over jugendbebyggelsen sin tilstand (både
eksteriør og interiør), revidere retningslinene for tilpassing av
ny bebyggelse, drøfte er erfaringar med planen og bruk kontra
vern av jugendbygga.
20.3 Kulturminne
Det er i arealplanen vist registrerte og automatisk freda
kulturminne. I tillegg er det tatt med andre representative og
viktige kulturminne som det må takast omsyn til i samband
med bygging og regulering. I høyringsprosessen ønskjer vil
særleg innspel på dette utvalet, då det kan finnast både betre
og kanskje også viktigare objekt å ta vare på.
Generelt vil det i retningslinene blitt tatt inn krav om at
steingardar, gamle klippfisktørke-plassar, sauegeile, restar etter
gamle lødde steinvegar og –bruer skal takast vare på. Det er
viktig at det blir gitt rom rundt dei slik at kulturminne etter utbygging,
framleis gir ei oppleving av historia dei representerer
og gir meining både i seg sjølv og i forhold til omgjevnaden.
På store deler av Aksla er det både krigsminnesmerke og
andre kulturminne slik som damanlegga. Vi har ikkje vist alle
desse på plankartet, då det blir for detaljert. Det er likevel
viktige minnesmerke og kanskje kunne det vore aktuelt å lage
ei oversikt for bruk av skuleklasser og andre.
For å sikre desse kulturminna for all framtid må det gjerast
eigne vedtak om bevaring eller freding, gjennom reguleringsplanar.
Slik dei no er vist på kartet er det å oppfatte som eit
forslag til bevaring og må konkret vurderast i reguleringssamanheng
eller i byggesaksbehandlinga.
20.2 Bygningsmiljø
Trehusbebyggelsen på Aspøya er viktige bevaringsområde.
Det er laga eige forslag til bevaring og dette skal leggast til
grunn i byggesaksbehandlinga inntil bevaringsstatusen er
vedtatt i reguleringsplanen som er under arbeid. Det er også på
høg tid å revurdere Klipraplanen som er mangelfull i forhold
til bevaringsverdige objekt, særleg samanlikna med forslaga til
bevaring på Aspøya.
I høyringsrunden ba vi om synspunkt på å bevare trehusbebyggelsen
langs Borgundvegen frå Ålesund sjukeheim og heilt
inn mot bykjerna. Diskusjonen er viktig sett i lys av at det no
er opna for riving av Borgundvegen 151 og 153 og erstatte
dei med terrasseblokker. I samband med reguleringsarbeidet
for sykkelsatsinga med oppstart i 2008 på denne parsellen av
Borgundvegen, vil verneinteressene for bygningsmiljøet på
strekninga frå terrasseblokkene til Volsdalstunet bli vurdert.
På Hessa er m.a. ein del av Smith-husa i Skarbøvika foreslått
bevart saman med buda på Slinningsodden, som er eit viktig
landemerke. Hjellen notbøteriet på Spjelkavikneset har fått
tilskot frå fylket til bevaring og er lagt ut til spesialområde
i arealplanen og føresett regulert innan 4 år. Ut over dette
er nokre få gardstun i indre bydels vist som bevaringsverdige
m.a. Ellingsøya, Humla,.tørla, Puskhola, Eikenosen og
Ystebøen. I høringsrunden kom det inn ein del protestar mot
tilrådd vernestatus på gardstun og enkelthus der grunnlaget for
vernestatusen blei kritisert. Sidan det ikkje har vært mogeleg å
gå i detalj på dette no, er vernestatusen fjerna der
Ein del enkeltobjekt er alt regulert til bevaring slik som t.d
Volsdalstunet, Nedregården, Mittetfabrikken i Spjelkavika,
tyske anlegg på Sævollen med meir.
20.4 Naturvern
I kommunen er det 3 naturvernområde – Ratvikvatnet, Lerstadvatnet
og Veibustholmane. Alle områda er vist i arealplanen.
Nokre holmar i Ellingsøyfjorden (Grimstadholmane,
Naustholmen, Stokkeholmane, Droga og Gåseidholmane)
og Borgundfjorden (m.a. ved Humla og Bogneset) er viktige
hekkeplassar for kyst- og sjøfugl som er av regional og lokal
verneverdi. Vegsundholmane er foreslått freda av fylkesmannen,
og vil bli endeleg avgjort av regjeringa ved Kongeleg
resolusjon.
Det er også registrert verneverdige førekomstar av biologisk
mangfald (hekkeplassar for truga fugleartar, våtmark/myr og
vegetasjon). Forslag om tiltak vil bli fremja i grøntstrukturplanen.
Vegsundvågen (foto: Arne Neuman).
60

21 RISIKO OG SÅRBARHEIT
Fjelltunvegen 2009
Storneskaia og Rutebilstasjonen
I all arealplanlegging er det ei undersøkingsplikt med omsyn
til farar i utbyggingsområde. Areal som er utsett skal visast
med faresoner.
21.1 Natur og miljøforhold
Det er gjort undersøkingar som viser at vi har steinsprangfare
på sørsida av Hessa langs Sukkertoppen, Aksla i bysentrum
både sør og nordsida og Akslen på Emblem.
Problem med springflo er særleg knytt til bysentrum. Det er
få område som er utsett for flomfare, men av aktuelle område
er Storelva på Emblem med dam ved Røssevollvatnet, og
Spjelkavik-kanalen.
Ver og vindeksponerte område er særleg på nordvestsida av
Hessa i Drevika, Steinvågneset og austover til Molovegen.
21.2 Menneskeskapte forhold
Av risikofylt industri/verksemder som kan medføre ulykker
har vi oljetankanlegget i Skarbøvika og i Larsgården,
Sundolitt i Spjelkavika. Deponiområda i Bingsa og forbrenningsanlegget
på Grautneset..transformatorstasjon i Holen
og høgspentnettet fram til stasjonen (nordsida av Aksla og
Lerstad).
Under bystyrebehandlinga er bustadområde merka R2 på
Nedregården unntatt rettsverknad i påvente av ei ROS-analyse
for Sundolitt sitt anlegg..tidlegare blanda formål vest for
Sundolitt er no avgrensa til industri/kontor, mens plasskrevande
forretning går ut. Eit område nordvest for Sundolitt
som i gjeldende regulering er disponert til serviceindustri og
som i arealplanen er foreslått til Kontor er etter framlegg i
bystyre unntatt rettsverknad, med sikte på også å kunne opne
for plasskrevande forretning. Her foreligg rammesøknad for
kontor, forretnings- og lagerbygg som også avventer omtalt
ROS-analyse.
21.3 Strategiske område
Hamneområda i sentrum særleg Flatholmen og Prestebrygga/
Stornespiren kan vere aktuelle sabotasje/terrormål. Av bygg
kan vi nemne Colorline stadion.
Ålesundstunellane er viktige knutepunkt og fareområde med
omsyn til ulukker.
Brusdalsvatnet som er vasskjelde for kommunen, ligg nær
inntil trafikkert riksveg og ivaretaking av tryggleiken rundt
dette blir særleg vurdert i vassforsyningsplanen.
21.4 Forureiningskjeldar
I alle område der det tidlegare har vore industriverksemd,
bensinstasjonar, bilverkstad, tankanlegg, skipsverft, avfallsanlegg
eller anna bruk som kan medføre forureining, skal
det utførast grunnundersøkingar før eventuell utbygging.
Utbygging i område med forureina grunn krev særskilde tiltak
som skal avklarast med forureiningsmyndigheitene. Statens
forureiningstilsyn har registrert 9 lokalitetar i kommunen.
Informasjon om desse ligg på.sft.si nettside.
Støy og støvproblem er særleg i knytt til trafikk langs riksog
fylkesvegane, i tillegg vil vi særleg nemne skytebana
ved Bingsa, gocardbana i Olsvika, Ufo pukverk i Bingsa og
helikopterbasen ved sjukehuset. Dokumentasjon og tiltak for
å kome under godkjend nivå skal følgje regulerings- og byggesakene.
Støy knytt til hamnene må vurderast nærare der det
er aktuelt å etablere bustader.
61

22 PLANFORSLAG MED VEDTEKTER
OG RETNINGSLINER
22.1 Vurdering av innsende
forslag
Hovudtyngda av innsende endringsforslag gjeld Ellingsøya
og dernest indre bydel, Blindheim-Emblem. Dvs dei minst
urbane områda av kommunen og der arealreservane er størst.
Forslaga frå dei private grunneigarane går alle ut på å få lagt
ut meir byggeareal til bustadføremål og naust.
Etter bystyrebehandlinga 21.02.08 med endringar og unntak
frå rettsverknad er det no opna for ei meir omfattande utbygging
på Ellingsøya enn i opprinneleg planforslag, riktig nok
med atterhald om at den auka bustadutbygginga først kan skje
etter godkjende reguleringsplaner. For nausta vil ein kunne
gå rett på byggemelding etter dei retningslinene som ligg i
planen.
Arealplanen gir likevel no eit samla overordna perspektiv.
Enkeltpersonar sine interesser har i nokre tilfelle måtte vike til
fordel for samfunninteressene. Hovudvekta ligg at det er lagt
ut tilstrekkeleg byggeareal i planperioden, og at dei er lagt ut
på dei rette plassane ut frå infrastruktur, kapasitet på kommunale
tenester og behov. I dette ligg også ei vurdering av kva
område som skal vernast mot utbygging.
22.2 Administrasjonen sitt
forslag
Planforslaget baserer seg i stor grad på gjeldande planar,
og er til dels ein nøktern og realistisk plan. Den gir ei samla
oversikt over areala i kommunen i forhold til bygging og vern.
Planen gir grunnlag for drøfting og avklaring av viktige samfunnsspørsmål
som er knytt til arealbruken i kommunen.
Planen har hovudfokus på følgjande:
• Vidareføring av den todelte senterstrukturen
• Transformasjonsområde og behovet for byggeareal
• Grøntstruktur og strandsonevern, med forslag til markagrense.
• Styring av utbygginga i forhold til infrastruktur
22.3 Plankart med vedtekter og retningsliner
Plankartet er utarbeidd i digital form i målestokk 1:20 000.
Kartet følgjer som eige vedlegg saman med vedtekter og
retningsliner.
62