RAMMETILLATELSE DELVIS GODKJENNING

Byggesakskontoret
Delegasjonssak nr: FBR UFR 19/11
Bergersen Arkitekter AS
Postboks 2682
N-7415 TRONDHEIM
RAMMETILLATELSE
DELVIS GODKJENNING
Vår saksbehandler
Toril Nordal
Vår ref.
10/38165
oppgis ved alle henvendelser
Deres ref.
Dato
02.02.2011
Tungavegen 51, rammetillatelse for ombygging til 7 leiligheter, tilbygg og fasadeendring
Byggested: Tungavegen 51 Gnr./Bnr.: 15/28
Ansvarlig søker: Bergersen Arkitekter AS
Tiltakshaver: Bård Bjørklund
Bygningssjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Trondheim kommunes delegasjonsreglement,
behandlet og fattet vedtak i påfølgende sak.
Innledning
Deres søknad om tillatelse til tiltak, trinnvis søknadsbehandling, er mottatt byggesakskontoret
20.10.2010.
Tegninger mottatt byggesakskontoret samme dato, 22.10.10 og 29.10.10 ligger til grunn for
behandlingen av søknaden.
Søknaden gjelder oppgradering og innvendig endring av eksisterende bygning med nye tilbygg mot
nord og sør. Begge tilbygg har en grunnflate på ca. 32 m² og er planlagt i en etasje med flatt tak og
terrasse. Tilbyggene er plassert i samme posisjon sentralt på begge langsider, henholdsvis mot tunet
og mot hagesiden.
Forhåndskonferanse er avholdt 30.09.08.
Planstatus
Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 27.09.2007. Eiendommen er vist som
eksisterende tettbebyggelse og fremtidig grøntstruktur.
Eiendommen omfattes også av R 1079a, ” Reguleringsplan for området Brøsetvegen,
Bromstadvegen-ny veg til Tungaområdet- ny veg til universitetsområdet ”. Aktuell reguleringsplan
er stadfestet 07.03.68. Eiendommen er regulert til boligformål og regulert fellesavkjørsel.
Bygningen er klassifisert i klasse C, dvs. er av antikvarisk verdi.
Postadresse:
TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Postboks 2300 Sluppen
7004 TRONDHEIM
Besøksadresse:
Erling Skakkes gate 14
Telefon:
+47 72542500
Telefaks:
+47 72542511
Organisasjonsnummer:
NO 989 091 565
E-postadresse: byggesak.postmottak@trondheim.kommune.no
Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byggesak/
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 2
Nabovarsel
Naboer og gjenboere er varslet på lovbestemt måte. Det er innkommet merknader fra eier av
eiendommene Tungavegen 37, 49 og 55.
Nabomerknadene
Nabo i Tungavegen 37 sier at: Området har en egenart som i størst mulig grad må forsøkes
ivaretatt. Området framstår i dag som en ”grønn lunge” på Strindheim med spredt bebyggelse og
betydelige parkmessige grøntområde. Tungavegen 51 er en vesentlig del av dette nærmiljøet, og
spesielt den foreslåtte omgjøringen av det karakteristiske gårdstunet til parkeringsplass er helt
klart forringende og dermed uønsket for Tungaparken. Samme nabo anfører at en: oppdeling vil
medføre økt belastning på nærmiljøet. Dette gjelder generell botetthet og den ekstra
trafikkbelastningen dette medfører. I tillegg til miljø og støyforhold, er også sistnevnte knyttet til
trafikkavvikling- og sikkerhet i krysset Tungavegen- Bromstadvegen. Nabo sier det er ønskelig med
en restriktiv praksis i forbindelse med denne og fremtidige søknader om bruksendring, av- og
fradeling, etc., uansett hva søkers motivasjon måtte være. Nabo avslutter sin merknad med at han
ikke har noe som helst å bemerke til bruken av eiendommen som hybelhus de seinere årene, men
ser med bekymring på ringvirkninger av den omsøkte endringen.
Nabo i Tungavegen 49 viser til merknader i forbindelse med opprinnelig søknad og sier at denne
opprettholdes. Nabo sier at beliggenheten til Tungavegen 51, som ligger høyere enn Tungavegen
49, gjør at en heving med opptil 0,5 meter medfører at nr. 49 får redusert sol/lys på sin veranda.
Avstanden mellom bygninger, fra Tungavegen 51 til nedenforliggende nabobygg, Tungavegen
49,er i dag på ca 24 meter og vil etter endring være ca 20 meter. Avstanden fra tilbygget til
tomtegrense er oppgitt til ca. 5 meter. Den totale avstanden mellom byggene tilsier en relativt
romslig situasjon, selv etter endring. Tunga gård ligger imidlertid omtrent 5 meter høyere i
terrenget noe som innebærer at man kan få utsyn over og se ned på de nedenforliggende
eiendommene fra gårdens nordfasade og at dette kan bli noe forverret etter tilbygging. Tilbygget
som kommer nærmere tomtegrense omfatter imidlertid kun en mindre boenhet. Den øvrige del av
bygningen holder eksisterende fasadeliv. Etter byggesakskontorets oppfatning vurderes imidlertid
ikke dette å utgjøre en større ulempe enn det man må påregne i en bysituasjon.
Nabo i Tungavegen 55 sier blant annet at han selv: ”bodde i ”slottet” etter godseier Finne på
gården i 10 år før det ble revet av økonomiske årsaker i 1960. Det huset som nå ønskes ombygget
ble planlagt og bygget av min far, som bolig for oss, og fortsatt som internat for gårdens
sesongarbeidere på grasmelfabrikken. (Kokkelag og storkjøkken). Min far var veldig opptatt av at
et nytt hus som skulle erstatte bygget fra 1867 skulle se ut som en trønderlån som stilmessig
innpasset seg trønderlåna med klokketårn (matklokka) som den gang ikke var like forfalt og skulle
rives. Dette bygget ble revet i to omganger i 1974 og 1978 og ble erstattet i tilnærmet samme stil
slik det ser ut i dag. Jeg stiller meg undrende hvis restene av gårdstunet på et av Trøndelags største
gods fra 1800 tallet blir tillatt ”ødelagt” med tilbygg i containerstil. Ved opprinnelig søknad i to
etasjer var det jo tross alt en bygningsstil som ikke så ut som gjensatte arbeidsbrakker som er kledd
inn. Jeg var i utgangspunktet enig med byantikvarens uttalelse i brev datert 21.10.2008 ref.
08/319559/L41, der det framkommer at tilbygg på tvers burde ta utgangspunkt i lånformen. Det var
på det grunnlaget jeg ikke hadde innvendinger på opprinnelig forslag. Nabo sier at han selv har
vært veldig engasjert i regulering og byggesaker i Trondheim. Nabo sier han har erfaring i at saker
som er blitt politisk behandlet etter lovendring om skjerping av estetiske krav i byggesaker i 1997,
ikke har gitt rom for ”slike stilbrudd som er vist i denne saken”.
Nevnte nabo avslutter med å stille seg spørrende til tiltakshavers ønsker og planer for
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 3
bygningsmassen og parken omkring og han håper at de verdiene som ligger der ikke blir ødelagt.
Tiltakshavers og søkers kommentarer til merknader
Tiltakshaver sier at det ikke er riktig at huset kun har vært funksjonærbolig, men at det opprinnelig
hadde en leilighet som ble brukt som funksjonærbolig for Bøndenes salgslag, en liten leilighet til
bruk for bestyrerinne av huset og 10 hybler som ble brukt til sesongarbeidere. Gjennom de ti årene
nåværende eier har eid huset har det stort sett vært leid ut til studenter og unge i etableringsfasen.
De sier at tiden er inne for en større oppgradering av hele huset, og at de planlagte endringene vil gi
større stabilitet og færre leietakere å forholde seg til. De sier at det i løpet de siste ti årene har
skjedd store forandringer på Tunga. De peker på at naboeiendommen Tungaveien 49 har fått
påbygg i form av en ny etasje som blant annet har resultert i at sjøutsikt fra nr. 51 er borte. I tillegg
sier tiltakshaver at det har kommet et nytt boligfelt med samme innkjørsel fra Bromstadvegen, og
som må bruke deres vei i sørenden av tunet for å komme til sine boliger. De sier at slik husene er
plassert er det allerede i dag fullt innsyn fra både første og andre etasje til naboens uteplass i nr. 49.
Tiltakshaver kan ikke se at tunet blir forringet som følge av tilbyggene. Tiltakshaver kan heller ikke
se at trafikksituasjonen blir forverret med det omsøkte tiltaket. En bruksendring fra 10 hybler og 2
leiligheter til 7 små leiligheter vil ifølge tiltakshaver ikke bety store endringer og de mener at et
tilbygg som omsøkt ikke vil forverre situasjonen. Tiltakshaver sier om takvinduene at dette bidrar
til bedre lys og økt romfølelse for leiligheter i andre etasje.
Til slutt sier de at de stiller seg undrende til at naboer sår tvil om motiv for tiltaket. De sier at det i
en stor og levende by må påregnes forandringer i takt med tiden og at deres tiltak er innenfor
gjeldende grenser. De presiserer at tilbygget er lite med henblikk på den store tomta de faktisk eier.
Når det gjelder merknad fra nabo i nr. 51 sier tiltakshaver at naboens henvisninger til oppvekst og
barndom med tilknytning til eiendommen Tungavegen 51 ikke er relevant i denne sammenhengen.
Byggesakskontorets vurdering
I forhåndskonferanse ble det redegjort for at bygningen er oppført som hybelhus for Bøndenes
salgslag. I kommunens arkivmateriale er det dokumentert at bygningen opprinnelig er godkjent som
funksjonærbolig med hybelavdeling. En større funksjonærleilighet, en mindre leilighet for bestyrer
samt 11 hybler. I kommunens Web-matrikkel er det registrert at det er 6 boenheter i bygget i dag.
Det omsøkte tiltaket bidrar til en økning av bruksarealet ved at det etableres to tilbygg i en etasje;
ett på hver av husets langsider. Loftsetasjen får en hemsløsning der de tre boenhetene i andre etasje
får tilleggsareal. Planløsning blir endret og huset får til sammen 7 boenheter. Dette gir et økt
parkeringskrav samt andre krav til utomhusareal, jf. kommuneplanens arealdels bestemmelse
§ 7.
Det er vist plass for 12 biloppstillingsplasser på tunet, i tråd med krav. Naboer har pekt på at økt
trafikk kan medføre problem mht. trafikksikkerhet bl.a. i krysset ved utkjøring til Bromstadvegen.
Kommunen ser at en eventuell økning i antall beboere kan medføre en mulig økning i trafikken med
sjanse for økt konfliktnivå. Det er imidlertid ikke gitt at en endring som omsøkt nødvendigvis vil
resultere i flere beboere og økt trafikk. Det å endre fra 11 hybler og 2 leiligheter til 7 boenheter vil
ikke nødvendigvis resultere i flere biler. Det er uansett en forutsetning at sikt ved utkjøring til
Bromstadvegen er tilfredsstillende slik at det ikke oppstår trafikkfarlige situasjoner.
Dagens bygning er en kopi av en tradisjonell trønderlån og er ca. 8 x 25 meter. Bygget er oppført i
1961. Bygningen er symmetrisk oppbygd med to inngangsparti på tunsiden. Dagens fasader er
plane, dvs. uten noe form for utbygg eller annet som bryter denne karakteren. Eksisterende bygning
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 4
er i to etasjer og har saltak. Nevnte takform er typisk for trønderlåna. De omsøkte tilbyggene har en
utstrekning på omtrent 8 X 4 meter. De er nå planlagt i en etasje med takterrasse.
Tidligere omsøkte og avslåtte byggesak innebar to etasjer med valmtak med samme mønehøyde
som eksisterende hovedvolum. Nevnte tilbygg på hver av langsidene, som ble avslått, innebar en
vesentlig fasadeendring som etter byggesakskontorets oppfatning bidro til en vesentlig endring og
svekking av bygningens karakter. Tilbyggene ble vurdert som dominerende i forhold til bygningen i
seg selv og sine omgivelser.
De nå omsøkte tilbyggene i en etasje har grunnflate med samme utstrekning som tidligere avslåtte.
Det at tilbyggene nå er planlagt i en etasje gjør at det opprinnelige bygningsvolumet i større grad
blir opprettholdt og karakteren mindre svekket.
Det reduserte omfanget gjør tilbyggene vesentlig mindre dominerende enn de tidligere omsøkte.
Det blir fremdeles lånformen som danner hovedvolumet og blir mest fremtredende.
Den omsøkte eiendommen er oppført som funksjonærbolig med leiligheter og hybler og har aldri
vært i bruk som en tradisjonell trønderlån knyttet til stedbunden næring; gårdsdrift. Bygningen er
klassifisert i klasse C, dvs. er av antikvarisk verdi. Det at en bygg er antikvarisk verdifullt tilsier at
dette har en verdi som gjør at det skiller seg fra den alminnelige bebyggelsen. Byggesakskontoret
har derfor vurdert om de planlagte tiltak som omsøkes svekker denne verdien.
Parkering
Av kommuneplanens arealdel § 7 om uterom og parkering følger at det per boenhet eller 70 m²
BRA til bolig skal være minimum 1,5 parkeringsplass for bil og minimum 1,5 plass for sykkel.
Dagens bolig har et areal på ca. 400 m² BRA til boligformål og dermed et krav på 9
parkeringsplasser hvis man legger kommuneplanens arealdel til grunn for beregningen (1,5 plass
per 70 m² BRA til boligareal). Med 7 planlagte boenheter vil det bli et krav på 11 parkeringsplasser,
dvs. 2 ekstra plasser i tillegg til dagens situasjon, hvis det legges 1,5 plass per boenhet til grunn
(7 X 1,5).
Etter byggesakskontorets oppfatning innebærer ikke dette en dramatisk endring i forhold til dagens
situasjon. De planlagte parkeringsplassene er lagt opp slik at det eksisterende tunet med dagens
avkjørsel opprettholdes mest mulig slik det er i dag. Eksisterende avkjørsel/parkering har en noe
annerledes trase` enn hva reguleringsplanens østre del viser.
Dispensasjon
Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra reguleringsplanen ved at planlagte tilbygg blir liggende i
område som er vist som avkjørsel i gjeldende plan. I tillegg krever tiltaket dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel for anlegg av parkeringsplass i fremtidig grønstruktur.
En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i
formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningsloven § 19-2. Bare i
helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende.
Bebyggelsen har en åpen og parkmessig karakter og intensjonen som er nedfelt i kommuneplanens
arealdel og reguleringsplanen er at det skal være slik, at tunet og området omkring bygget skal være
ubebygd og bevare sin åpne karakter. Med unntak av en sone rundt huset er den øvrige del av
arealet som omkranser gårdsbygningen vist som fremtidig grøntstruktur nettopp for å bevare denne
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 5
parkmessige åpenheten og tunsituasjonen.
Slik det fremstår vil avkjørselen måtte justeres noe som følge av tilbygg mot tunet. De planlagte
tilbyggene ligger innenfor det areal som på kommuneplanens arealplankart er vist som
boligområde, nåværende tettbebyggelse. Noe av det viste parkeringsarealet vil også ligge innenfor
dette formålet mens resterende parkeringsplasser vil bli liggende i område regulert som fremtidig
grønstruktur. Dagens biladkomst og parkering foregår også i dette området da det ikke er mulighet
for noe annet idet bolighuset ligger som en ”øy” i grønstrukturen.
Prosjektet er redusert i omfang i forhold til tidligere søknad; antall boenheter er mindre og
bygningsvolumet redusert. Dette har betydning i forhold til påvirkning av området; hagen, tunet og
øvrige omgivelser.
Byggesakskontoret legger i vurderingen avgjørende vekt på at bygget tidligere er godkjent brukt til
2 leiligheter og 11 hybler med tilhørende krav om areal til parkering og uteopphold. En endring til 7
boenheter med vesentlig forbedring av bokvaliteten vurderes å kunne bidra til en ryddigere og mer
stabil situasjon. Byggesakskontoret vurderer at det ikke innebærer en dramatisk økning i utnyttelsen
av eiendommen som går på bekostning av ”grønne” eller antikvariske verdier. Ved en hensynsfull
anlegging av de ekstra parkeringsplassene som kreves ut over dagens situasjon anser ikke
byggesakskontoret at hensynet bak reguleringsplanen og kommuneplanen blir vesentlig satt tilside.
Det er av vesentlig betydning at det ikke blir foretatt noen endring av terrenget eller fjernet trær i
det område som er regulert som grøntstruktur da dette utgjør et areal der det er av vesentlig
betydning å ivareta landskapet. Det skal derfor ikke være byggetiltak i disse områdene. Søker og
tiltakshaver sier at eksisterende trær skal tas vare på og tunet forsterkes gjennom det omsøkte
tiltaket. Byggesakskontoret forutsetter at forannevnte blir ivaretatt slik at tunkarakteren blir
opprettholdt på best mulig måte.
På bakgrunn av ovennevnte vurdering finner byggesakskontoret å kunne dispensere fra
reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel for det omsøkte tiltaket.
Loftsstue og kjellerstue
Av plan- og bygningsloven § 29-5 følger bl.a: Bygning med oppholdsrom for mennesker skal
prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder
utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv. blir oppfylt.
Av byggteknisk forskrift, TEK 10, følger av § 13-12 (2) at: Rom for varig opphold skal ha vindu
som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Av § 13-13 følger at: Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med
mindre virksomheten tilsier noe annet.
Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven § 29-5 og TEK §§ 13-12 og 13-13.
På tegninger av kjelleretasje står det påført kjellerstue på to rom. Det foreligger ikke dokumentasjon
i kommunens arkiv som viser at disse tidligere er godkjent. Så vidt byggesakskontoret kan se er kun
hobbyrom godkjent som oppholdsrom i kjeller. De to rommene som er benevnt som eksisterende
kjellerstue vurderes derfor ikke tidligere å være omsøkt og anses derfor å være en del av
foreliggende søknad. De aktuelle rommene har begge kun ett høytsittende kjellervindu. Vindu i
kjellerstue mot øst har etter omsøkte endring kun lys og utsyn mot vangen i planlagt utvendig trapp.
Dette gir rom uten tilfredsstillende lys og utsyn slik det følger av loven. Slik det fremgår av
fasadetegninger har heller ikke den andre kjellerstua rom med tilstrekkelig lys og utsyn. Etablering
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 6
av kjellerstue i disse to rommene forutsetter dispensasjon fra plan- og bygningsloven om forsvarlig
planløsning og teknisk forskrift om lys og utsyn. Det foreligger ikke vedlagt snitt-tegning av kjeller.
Originale snittegninger i byggesaksarkivet viser en takhøyde på 2,20 m i kjeller og oppriss av ny
fasade viser relativt flatt terreng der kjellervinduer ikke er synlig over terrenget.
De to rommene som er vist som kjellerstue vurderes dermed å være i strid med plan- og
bygningsloven § 29-5 og teknisk forskrift § 13-12 og § 13-13 om lys og utsyn. Byggesakskontoret
har tidligere hatt en viss praksis for å akseptere dispensasjon fra nevnte forskriftskrav ved redusert
lys og utsyn for mindre tilleggsareal på loft og kjeller, hvis hovedparten av boenheten har
tilfredsstillende forhold.
Veiledning til TEK 10 har imidlertid presiseringer når det gjelder forståelse av tilfredsstillende
utsyn som innebærer en skjerping i forhold til hvordan byggesakskontoret tidligere har tolket det
aktuelle forskriftskravet om utsyn.
Slik det fremgår av tegningsmaterialet vil imidlertid de to aktuelle rom i kjeller ha nærmest totalt
mangel på lys og utsyn. Det er heller ikke indirekte lys fra andre rom som bidrar til å høyne
romkvaliteten. Byggesakskontoret vurderer derfor at hensynene bak bestemmelsen om lys og utsyn
er satt tilside og ulempen ved å gi dispensasjon vurderes som større enn fordelene. På bakgrunn av
forannevnte finner ikke byggesakskontoret å kunne dispensere fra forskriftskrav vedrørende lys og
utsyn for kjellerstue.
Det er planlagt loftsstue som tilleggsareal for underliggende tre boenheter som nås med intern trapp
fra oppholdsrom i andre etasje. Deler av bjelkelaget er åpnet opp mellom andre etasje og loft. Det er
kun foreslått vindu i den skrå takflaten. Dette oppfyller ikke kravene til oppholdsrom om utsyn slik
det følger av TEK § 13-13 med veiledning. Av veiledningen følger at: Rom for varig opphold skal
ha tilfredsstillende utsyn. Tilfredsstillende utsyn oppnås når vindusflater hindrer innestengtfølelse
og gir person som oppholder seg i rommet god kontakt med det fri både sittende og stående. Som
preaksepterte ytelser gjelder: For at person som sitter skal kunne ha god kontakt med det fri, må
rom ha vindu i vertikal yttervegg og med underkant vindu maksimum 090 m over underliggende
gulv.
Loftsstue oppfyller ikke disse kravene. Byggesakskontoret legger imidlertid vekt på i vurderingen
at dette er et supplement til underliggende boenheter og at det er et areal som kommer i tillegg til de
øvrige rom som har tilfredsstillende lys og utsyn. Den noe åpne planløsningen, indirekte lys og
takvinduene gir en følelse av romlighet som gjør at ekstraarealet kan ha en viss kvalitet som
supplerende oppholdsareal.
Etter byggesakskontorets vurdering anbefales det å se på en løsning som gir mindre avstand fra
gulv til underkant av vindusflate for å sikre bedre utsyn fra loftsetasjen.
På bakgrunn av ovennevnte finner byggesakskontoret å kunne dispensere fra plan- og
bygningsloven § 29-5, TEK 10 § 13-12 og § 13-13 for lys og utsyn for etablering av loftsstue.
Byantikvaren
Det foreligger uttalelse fra byantikvaren som i e-post datert 01.06.10 sier at han ”har ingen
avgjørende innvendinger mot etablering av tilbygg som vist på tegninger datert 25.mai 2010. når
det gjelder takvinduer, bør størrelsen ikke overstige 78 X 140 cm.”
Vindusutforming
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 7
Endelig avklaring rundt vindusutforming forutsettes avklart med byantikvaren.
Bodplass
Det følger av teknisk forskrift TEK § 12-10 at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av
klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. I veiledning til teknisk forskrift står
bl.a. at følgende skal minst være oppfylt:
a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass
på minimum 3 m² BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod
være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap.
b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr,
barnevogner m.m.
Det er vist sportsbod i kjeller for hver av boenhetene. Innvendig bod er imidlertid ikke vist for noen av
enhetene. Det er imidlertid sannsynliggjort at det er mulig å få til en etablering av innvendige boder
innenfor bygningsmassen. Dette må dokumenteres ved søknad om igangsettingstillatelse.
Fjernvarme
Ansvarlig søker sier at de har vært i kontakt med Trondheim Energi angående mulighet for
tilkobling til fjernvarmenettet. I følgebrev til søknad sies at tiltaket vil tilknyttes fjernvarmenettet.
Byggesakskontoret har ingen ytterligere vesentlige innvendinger til det omsøkte tiltaket og arbeidet
kan igangsettes.
Plassering og høydefastsettelse
Situasjonsplan, planer og snitt mottatt 22.10.10 skal legges til grunn for utstikking og
høydefastsettelse. I enkelte tilfeller kan det være behov for mindre justeringer i forbindelse med
påvisning i marken. Begrunnelse for justering av plassering må sendes byggesakskontoret uten
ugrunnet opphold.
Lokal godkjenning for ansvarsrett
I samsvar med søknad om ansvarsrett tildeles ansvarsrett til:
Bergersen Arkitekter AS med organisasjonsnummer 933 911 632 for følgende ansvarsområde:
Ansvarlig søker, tiltaksklasse 2
Ansvarlig prosjekterende, innen arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 2
Sivilingeniørene Harboe og Leganger AS med organisasjonsnummer 893 747 982 for følgende
ansvarsområde:
Ansvarlig prosjekterende, innen konstruksjonsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2
Firesafe AS med organisasjonsnummer 958 249 799 for følgende ansvarsområde:
Ansvarlig prosjekterende, innen brannsikkerhet, utarbeidelse av brannstrategi, tiltaksklasse 2
Foretaket har sentral godkjenning for ansvarsrett med godkjenningsområder som er dekkende for
omsøkte ansvarsområde. Foretaket oppfyller kravene i byggesaksforskriftens (SAK10) tredje del
(Godkjenning og ansvar).
Ansvarlige foretak skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelser gitt i
eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 8
VEDTAK:
SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK GODKJENNES FOR ENDRET
PLANLØSNING TIL 7 BOENHETER SAMT TILBYGG.
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel
samt reguleringsplan. Det vises til ovennevnte begrunnelse.
SØKNAD OM ETABLERING AV KJELLERSTUE AVSLÅS
Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven § 29-5 og TEK 10 § 13-12 og
§ 13-13. Det vises til ovennevnte begrunnelse.
Det vises til plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4.
Tiltaket må ikke igangsettes før det foreligger igangsettingstillatelse.
Informasjon fra byggesakskontoret
Byggesakskontoret gjør oppmerksom på at alle relevante myndighetskrav må kunne dokumenteres
innfridd. Vi velger likevel å gjøre oppmerksom på følgende momenter, uten at dette kan anses som
en fullstendig oppramsing. Følgende må innsendes ved søknad om igangsettingstillatelse:
- Reviderte tegninger som viser at krav om innvendig bodplass er ivaretatt
- Revidert tegning av kjelleretasje
Klagerett
Vedtaket kan påklages av alle involverte parter innen 3 uker. For nærmere orientering, se vedlagte
melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak.
Gebyrer og avgifter
Gebyrer og avgifter i samsvar med utstedte fakturaer skal betales. Gebyrer og avgifter må også
betales hvis vedtaket påklages.
Melding om igangsatt arbeid
Byggesakskontoret ber Dem vennligst melde fra om når arbeidene settes i gang. Dette kan gjøres
ved hjelp av et elektronisk skjema som finnes på: www.trondheim.kommune.no/byggesak.
Velg her menyen ”Melding om igangsatt / ferdigstilt arbeid”.
Bygg- og anleggsavfall
Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet må innsendes før ferdigattest kan gis,
jf. SAK10 § 8-1.
Ildsted
Dersom det skal installeres nytt ildsted, må dette meldes til Trondheim kommunale feiervesen.
Kontroll
527/11

TRONDHEIM KOMMUNE
Byggesakskontoret
Vår referanse
10/38165
Vår dato
02.02.2011
Side 9
Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med gjennomføringsplanen og foretakets eget system.
Kontrolldokumentasjonen skal oppbevares i kontrollforetaket og fremstilles på en måte som gjør
den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn.
Bortfall av tillatelse
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme
gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Tilsvarende gjelder for dispensasjon. Fristene kan ikke
forlenges, jf. plan- og bygningsloven § 21-9.
Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse
Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jf. plan- og
bygningsloven § 21-10.
Med hilsen
TRONDHEIM KOMMUNE
Lisbeth Glørstad Aspås
bygningssjef
Toril Nordal
saksbehandler
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Vedlegg:
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak
Kopi med vedlegg:
Bård Bjørklund, Tungavegen 51, 7047 TRONDHEIM
Steinar Vidvei, Tungavegen 55, 7047 TRONDHEIM
Torgeir Welo, Tungavegen 37, 7047 TRONDHEIM
Stein Are Ystmark, Tungavegen 49, 7047 TRONDHEIM
527/11