lokalhistorisk-magasin-2014-01

plukket ut av sporet og fikk smurt skiene sine. Hadde Sverre
Stensheim fått litt hjelp til å smøre så hadde han vunnet. Han
gikk inn til tredjeplass. Vi hadde klistervoks på baklomma.
Men det hjalp ikke. I et så langt løp er man avhengig av hjelp.
Korte staver
– De raskeste på en 15 kilometer i dag går 10 minutter fortere
enn det vi gjorde. Det er ikke bare ski, sko, staver og klær som
har blitt lettere og bedre. Underlaget og skisporet er også noe
helt annet enn det vi gikk på. Skisporene tråkket vi selv. Vi
gikk ofte tre i bredden når vi var på samlinger. Nå er det bare å
kjøre ut en maskin som er fem meter bred og så er det steinhardt
med en gang.
– Jeg var egentlig for tung til å gå i dårlige spor. Var det dårlige
spor kunne jeg sparke rett gjennom. Skuter til å kjøre løyper
fikk vi ikke før i 1971. Stavene vi brukte var kortere enn i
dag. Det hadde sammenheng med underlaget. Når vi satte ned
stavene gikk de helt i bunn. Med lange staver hadde det blitt
mye å dra opp igjen av snøen. I dag går de på harde og faste
løyper med spor som er så glatte at løperne nesten ikke er
nedpå med skiene. Harald ler.
Sotsji
– Jeg var så heldig at jeg fikk jobb i Jobu da jeg sluttet. For Jobu
skulle jeg selge motorsager og skogsutstyr. Det var flott med
fast lønn. Der var jeg i 25 år til jeg ble pensjonist. Den jobben
var også innenfor skogen. Jeg ble dessuten brukt som instruktør
på Sjetlein landbruksskole for skogbrukselever. Jeg kjente
jo arbeidet i skogen.
26 27
Lokalhistorisk magasin 1/14
Tema: Idrett og lokalhistorie
Over: NM på
ski, Røros 1961.
Vinneren av 50
kilometeren
Harald Grønningen
i prat
med med Kong
Olav. Foto:
NTB Scanpix.
Høyre: Grønningen
deltar i
sankthansmoro
på Trøndelag
Folkemuseum,
Sverresborg
1960. Foto:
Schrøder. Sverresborg/Digitalt
museum.
Skisporene tråkket vi selv. Vi gikk ofte tre i
bredden når vi var på samlinger. Nå er det
bare å kjøre ut en maskin som er fem meter
bred og så er det steinhardt med en gang.
Det nærmer seg OL i Sotsji. Harald snakker glødende om
deltagere fra alle nasjoner. Han har fortsatt full oversikt over
hvem som er i form og hvem som kan ta en pallplass. I ettertid
vet vi at det gikk veldig bra for Norge også under disse lekene,
om vi ser bort fra langrenn på herresiden.
Vi går ut for å ta noen bilder. Harald
henter skiene han brukte under OL i Innsbruck
i 1964. Med de skiene tok han sølv
på både 15 og 30 kilometer. Hurtigruta seiler
forbi nede på fjorden under oss. Det var
i disse bakkene Harald hadde sine harde
intervalløkter før de store mesterskapene
ute i verden.
Under: Grønningen deltar i Vikarennet i Oslo,
november 1965. Foto: Leif Høel, Dgbladet. Norsk
folkemuseum / Digitalt museum.
Kulturvernkonferansen 2014
Hva skal vi med gamle dager?
Det var stappfullt hus, høyt engasjement og god stemning da
Kulturvernforbundet arrangerte Kulturvernkonferansen 2014.
I programmet spurte de: “Hva skal vi med gamle dager?”
Svaret lød unisont fra flere av foredragsholderne: Vi trenger
fortiden for å skape fremtiden. Kulturvern handler nemlig ikke
om å fryse fortiden, men om å forvalte samfunnsutviklingen.
Eller som Andreas Hompland sa i sitt kåseri: “Å ikke vite hvor
man kommer fra er som å vandre i fjellet i tjukk skodde.”
Over 160 deltakere fra kulturvernorganisasjoner, forvaltning
og museer var møtt opp for å debattere kulturarv, omtrent
to tredjedeler av dem fra Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner.
Både Riksantikvaren, Norsk kulturråd, Norsk Kulturminnefond
og Stortingets energi- og miljøkomité var representert.
Knut Olav Åmås
Statssekretær Knut Olav Åmås, fra Kulturdepartementet,
åpnet konferansen med
innlegget «Kulturvern, kulturpolitikk og
samfunnsutvikling». Han understreket at
kulturvernorganisasjonene har en viktig
rolle i det norske samfunnets kulturelle
infrastruktur og er en forutsetning for
demokratiet. Åmås sa også at Kulturdepartementet
har merket seg at alle Kulturvernorganisasjonene
ønsker en tydelig
departementstilknytning og fast drifts -
støtte.
Over venstre: Kåre
Willoch. Over høyre:
Kulturvernforbundets
leder, og her også
debattleder, Jan Solberg.
Høyre: Andreas
Hompland. Alle foto:
Kulturvernforbundet.
Debatt
Riksantikvar Jørn Holme, Museumsforbundets Liv Ramskjær
og Kulturvernforbundets Dag Hundstad holdt hvert sitt innlegg
om sine respektive «søyler» innenfor kulturvernet, og den påfølgende
diskusjonen om arbeidsdeling og gjensidig samarbeid
mellom disse tre søylene var engasjert og konstruktiv. I paneldebatten
etter pausen fikk publikum høre mer fra kulturvernets
«fotfolk» om hva organisasjonene gjør for kulturarven og hva
som motiverer de frivillige. Ola Fjeldheim fra For tids minne-
Stappfullt hus i Oslo militære samfund. Foto venstre:
Kulturvernforbundet. Høyre: Marthe Glad Munch-Møller.
foreningen, Kyrre Kverndokk fra Norsk Folkeminne lag og
Terje Planke fra Viken Kystlag satt i panelet og ga publikum et
godt innblikk i hva som driver kulturver nerne.
Kåre Willoch
Kåre Willoch avsluttet konferansen med et personlig kåseri om
viktige samfunnsendringer i hans levetid. Willoch selv åpnet
foredraget med å si at han heller ville ha protester enn spørsmål,
men svarte villig vekk på spørsmål om kringkastingsmonopol,
politisk påvirkning og vilkår for kulturvernarbeid. I
forkant hevdet enkelte i forsamlingen at Willoch var et kulturminne
i seg selv,
sågar verneverdig,
men Willoch beviste
at “vern
gjennom bruk” er
den beste strategi,
også når det gjelder
kloke hoder og
skarpe tunger.
Dato for Kulturvernkonferansen
2015 er allerede bestemt:
hold av lørdag 14. mars! Formålet med disse konferansene
er å samle kulturvernarbeidere fra de frivillige organisasjonene,
museene og forvaltningen til diskusjon, nettverks -
bygging og erfaringsutveksling.
Tekst: Kulturvernforbundet.
Småstoff
Lokalhistorisk magasin 4/13