lokalhistorisk-magasin-2014-01

30 31
Lokalhistorisk magasin 1/14
Tema: Idrett og lokalhistorie
Tema: Idrett og lokalhistorie
Lokalhistorisk magasin 1/14
Venstre: Johan Evjen deltar i godt voksen alder i Skårarennet mellom Støren og Løkken i Sør-
Trøndelag. Evjen vant aldri femmila, men var langrennskarenes store muntrasjonsråd og sosiale
brobygger. Ukjent fotograf. Skimuseet, Holmenkollen. Over: Fra Finlands første femmil, 1893.
Juho Ritola til venstre. Han tok lengst matpause, men vant likevel suverent. Ukjent fotograf.
Begge bilder fra Thor Gotaas: Femmila. Skisportens manndomsprøve.
Over: Gjermund Eggen og Harald Grønningen konkurrerer med en rulleski
hver. Rulleskiene ble oppfunnet i 1930-åra, men ble først vanlig i
langrennsmiljøene i Norge et par tiår senere. Ukjent fotograf. Utlånt
av Gjermund Eggen.
Grubström, på 18. plass og ble slått med
en halvtime av vinner Karl Hovelsen.
Svenske ski og løpernes manglende
ferdigheter i kronglete, kupert skogsterreng,
gjorde det lenge umulig for dem å
vinne 50-kilometeren i Holmenkollen.
Målselv historielag
Finnene prøver seg
I Finland var såkalt flatlangrenn en egen
gren, og også eneste gren, fram mot
1920-åra. Rene stakerenn med lange ski
og lange staver var normen.
Både løyper og skiproduksjon måtte
legges om i forsøket på å vinne 50-kilometeren
i Holmenkollen.
Den som prøvde hardest het Tapani
Fredag 3. januar ble Vidkunn
Haugli tildelt Kongens fortjenstmedalje
under en seremoni
i peisestua på Høgtun
videregående skole. Det var
fylkesmann Svein Ludvigsen
og ordfører i Målselv Helene
Rognli som foretok overrek -
kelsen.
Målselv Historielag stod
for kveldens festmiddag, der
et femtitalls innbudte gjester
Niku. Han debuterte på femmila i Holmenkollen
i 1920, med ski som angivelig
var tilpasset Nordmarka.
Det stemte ikke, for lange ski og staver,
pluss feil smurning, gjorde at de to
fullførende finnene ble nummer 23 og
52. Niku og tre andre brøt. Ja, selv de to
som fullførte ville gi seg, men fullførte i
frykt for å få kjeft.
hadde det hyggelig sammen
med æresgjesten.
Vidkunn var i sin tid med på
å starte Målselv Historielag, og
ble i flere festtaler beskrevet
som et overskuddsmenneske
som aldri sier nei når noen trenger
å øse av hans kunnskaper.
Vidkunn har vært skolemann,
ordfører, lokalhistoriker og primus
motor i bygda i en mannsalder.
Han har forfattet flere
Under overrekkelsen av fortjenstmedaljen. Vidkunn Haugli flankert
av fylkesmann Svein Ludvigsen og ordfører Helene Rognli.
Neste side: Fra festmiddagen med et femtitalls gjester. Begge
foto: Historielaget.
Første utlending vinner i Holmenkollen
To år senere hadde finnene tilpasset skiene Nordmarka og også
trent på brå svinger og vanskelige utforkjøringer. En av finnene
på 50-kilometeren i Holmenkollen det året het Anton Colllin og
hadde drevet som tømmerhogger.
På femmila i Holmenkollen i 1922 følte han seg ukomfortabel
på ski og med korte staver. Men god smurning veide opp for
mye på en dag med vanskelige smurningsforhold.
I en motbakke tok han igjen selveste Thorleif Haug, som da
bind av Målselv Bygdehistorie, og innehar store historiekunnskaper
til glede for alle som er interessert i bygdas
historie.
For tiden leder han arbeidet med neste Landsskytterstevne
i Øverbygd, og er som vanlig glødende opptatt
av politikken i sitt parti Venstre. Vidkunn hadde
ønsket seg felespill fra Ragnild Furebotten som underholdning,
og hun stilte opp med flere nummer underveis
i festen. (Kilde: www.malselv.historielag.org).
Over: Veikko Hakulineni seirende i mål etter femmila i OL i Oslo i
1952. Han hadde aldri vært så sliten etter noe renn, men som han
selv uttrykte det: «Bananer og publikum hjalp meg». Ukjent fotograf.
Skimuseet, Homenkollen. Begge bilder fra Thor Gotaas: Femmila.
Skisportens manndomsprøve.
hadde fire seiere på rad og selvsagt var favoritt. Forskjellen i
feste syntes tydeligst i motbakkene. “Den eneste som gikk rett
opp, var Collin. Han løp som opp i en trapp, mens de andre
gikk på tvers i løse snøen for å komme opp. En hel del hadde
faktisk slått seg aldeles fordervet av anstrengelsene, og Collin
vant faktisk et par minutter i hver bakke,” skrev avisa Sportsmanden.
Anton Collin vant 50-kilometeren i Holmenkollen som første
utlending, foran Tapani Niku. Thorleif Haug kom på en for
ham skuffende sjuendeplass.
Det gjeveste er fortsatt femmila
Først da Sven Utterström kuttet skiene sine til norsk mal, 2,21
meter, sju og en kvart fot, var det mulig å vinne. Det viste
rennet i 1929. Dessuten hadde Utterström spesialtrent på vrient
terreng.
Senere fortsatte femmila å fascinere utøvere og publikum.
Den ble, og er fortsatt, selve klassikeren i langrennssporten,
den alle ønsker å vinne og det gjeveste, utenom OL og VM.
Thor Gotaas er folklorist og forfatter, og har skrevet flere
bøker om norsk skisport og –kultur, blant annet ”Femmila.
Skisportens manndomsprøve” (2013)