Nr.8 - Skolelederforbundet

Nr. 8 

Oktober 2010 • www.nslf.no 

Norsk klasse bygger skoler i Ecuador. 

Arbeidsrettsekspert: 

Om rektors rett og plikt til å 

styre. 

Marianne Aasen: 

Tonivå-kommuner en ulykke for 

Skole-Norge. 

Professor Andy 

Hargreaves: 

Om den fjerde retningen.

Vil du bruke 

mindre tid på administrasjon? 

Visma Oppvekst 

Datasystemer for enkel og god administrasjon av 

Skole – Barnehage – Kulturskole – Helsestasjon – PP-tjenesten 

Alltid oppdatert på nettet! 

visma.no/oppvekst

Skolelederen 

Nr. 8 – 2010 – 24. årgang 

Utgiver: 

Norsk Skolelederforbund 

Lakkegata 21, 0187 Oslo 

Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 

E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no 

Norsk Skolelederforbund er 

medlem av Yrkesorganisasjonenes 

s entralforbund. 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@nslf.no 

Sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Tlf: 23 33 92 00 

Godkjent opplag 2. halvår 2009: 

5934 eks. 

ISSN 082-2062. 

INNHOLD 

Leder......................................................................................................................... 4 

Tegneserie 

Rektors rett og plikt til å styre................................................................................5 

Juridisk sett har man styringsrett nok, men skolelederne er ikke 

gode nok til å utøve den, sier Bjørn Eriksen, ekspert i arbeidsrett. 

Den fjerde retningen................................................................................................8 

– Det nytter ikke å låne andres drømmer og mål, man må skape og 

eie sitt eget prosjekt, sa professor Andy Hargreaves på Nasjonal 

opplæringskonferanse. 

Rekruttering av skoleledere – 

fra teknisk prosess til omgivelsesorientering....................................................10 

Norsk klasse bygger skoler i Ecuador.................................................................12 

Bekkestua-klasse samlet 

inn penger til å bygge 

flere skoler i Ecuador! 

Mobbing i skolen kan avdekkes og stoppes......................................................15 

En forutsetning for å få gjort noe med de høye mobbetallene 

er at skolen fortløpende vet hva den skal gjøre noe med, 

skriver Paul Viktor Wiker i denne kronikken. 

Signerte artikler avspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og 

står for forfatterens egen regning. 

Annonser: 

Lars-Kristian Berg 

Brugata 14, 6. etg – 0186 Oslo 

Tlf: 22 17 35 23 

Fax: 23 16 34 31 

E-post: lakrismedia@ventelo.net 

- Tonivå-kommuner er den største ulykka som har rammet skole-Norge........18 

Skolelederen har intervjuet Marianne Aasen (AP) 

som er leder av Kirke-, utdanningsog 

forskningskomiteen. 

Humor på alvor.....................................................................................................20 

Utgivelsesplan 2010 

nr materialfrist utgivelse 

1 11.01 22.01 

2 08.02 18.02 

3 09.03 19.03 

4 14.04 26.04 

5 11.05 25.05 

6 08.06 18.06 

7 23.08 02.09 

8 28.09 11.10 

9 27.10 08.11 

10 25.11 07.12 

Ja til hjernekraft...................................................................................................21 

Blant rusavhengige er det mange forskjeller og ett fellestrekk: 

de mistrivdes på skolen, og følte ikke at de ble sett eller fikk brukt 

sine talenter der, skriver Kari Bu som er kulturredaktør i =Oslo. 

Hvorfor meldte du deg inn i NSLF?.....................................................................22 

Spørrespalten........................................................................................................23 

Forsidefoto: Ole Faye 

Skolelederen • 8-10 

3

Forbunds L E D E R E N 

Som forbundsleder får jeg mulighet til å delta på mange ulike arenaer. Det innebærer 

naturligvis å møte mennesker med hovedbeskjeftigelse innenfor oppvekst- og utdanningssektoren. 

Men ikke sjelden kommer jeg også i kontakt med representanter fra 

andre deler av arbeidslivet. Det er interessant å observere at samtalen ofte raskt dreier 

i retning av kvalitet på utdanning og betydning av ledelse. 

Så også i mitt møte med Arne Brimi på hjemmebane i Brimiland. Hans engasjement i 

forhold til utdanning av nye krefter i kokk- og servitørfag, kultur og reiselivsfag inspirerte 

nok flere enn meg. Han fortalte at han er helt avhengig av ungdom med talent og 

interesse, samt vilje og evne til hardt arbeid for å levere kvalitet. Han var ikke i tvil om 

at det er stort potensial for å heve yrkesfagenes status. Dette har naturligvis arbeidsgivere 

i offentlig og privat virksomhet ansvar for; det er jo der mulige læringsplasser 

finnes. Men nesten like mye ansvar har den enkelte av oss! Vi etterspør og forventer 

høy kvalitet på varer og tjenester. God kvalitet fordrer at den som leverer har tilstrekkelig 

kompetanse og utfører sitt arbeid med stolthet og arbeidsglede. Tilstrekkelig kompetanse 

har læreplassene og instruktørene ansvar for; at yrkesutøveren føler stolthet og arbeidsglede kan vi alle bidra til! 

Morgendagens behov for arbeidskraft er stadig tema i utdanningsog opplæringsdebatten. At utdanning på høyt nivå 

blir stadig viktigere, er hevet over tvil. Men det er kanskje grunn til å undres over om vi i denne debatten glemmer at 

Norge også har behov for dyktige og stolte yrkesutøvere i handels- og servicebransjen, helse- og omsorgsyrkene og i 

store og små håndverksbedrifter. Norge har lange og gode tradisjoner også innen kunst- og kulturliv; dette nyter blant 

annet turist- og reiselivsbransjen og deres kunder godt av. Det er derfor et tankekors at det i dag er svært få eller ingen 

søkere til læreplasser i flere av de tradisjonelle kunst- og håndverksfagene. 

Å heve et yrkes status krever innsats på flere hold. En god begynnelse er naturligvis å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår. 

I ungdomsskolen har rådgivningstjenesten den viktige oppgaven å formidle yrkesfagenes betydning for et bærekraftig 

og velfungerende samfunn. Å velge yrkesfag må verdsettes på lik linje med mer teoretiske utdannings retninger. Interesser, 

evner og anlegg må, sammen med samfunnets arbeidskraftbehov, være avgjørende for valget. Dyktige elev- og 

lærlinger må løftes frem som gode ambassadører for ulike fag. Betydningen av å utdanne dyktige og engasjerte faglærere 

og instruktører må heller ikke undervurderes. Og sist, men ikke minst, lærestedene må sikres moderne og gode lokaliteter 

og tilgang på tidsriktig materiell og utstyr. 

Å velge fremtidig yrke er ikke enkelt og muligheten for å ta nye valg senere i livet er nok viktig for mange. Flere enn 

meg har sikkert erfart at det var mer en tilfeldighet enn et reflektert valg som førte dem dit de er i dag. Det viktigste for 

de aller fleste er å finne glede i arbeidet og føle at det de bidrar med har betydning. En svensk undersøkelse som nylig 

ble offentliggjort, sier at arbeidsglede, trivsel og utfordringer å strekke seg etter faktisk betyr mer enn lønn for veldig 

mange. Den samme undersøkelsen vektlegger også lederens betydning for at medarbeiderne er stolte over å tilhøre 

arbeidsplassen og gleder seg til å gå på jobb. 

Det stiller store krav til ledere på alle nivå, men det er en oppgave det er vel verdt å arbeide for! 

Mats & Margrete 

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 

4 Skolelederen • 8-10

Rektors rett og plikt 

til styringsrett 

- Styringsretten er mye 

mer omfattende enn 

man tror. Juridisk sett 

har man styringsrett 

nok, men skolelederne 

er ikke gode nok til å 

utøve den, sier ekspert 

i arbeidsrett. 

Tekst: Tormod Smedstad 

Forskeren Bjørn Eriksen er en av de få 

her i landet som har doktorgrad i 

arbeidsrett. Han holder på med et forskningsprosjekt 

om rettspraksis i forhold 

til styringsrett – og hvordan dette faktisk 

håndteres i skolen. I den sammenheng 

har han intervjuet 19 rektorer. 

Han holdt foredrag om styringsrett på 

tillitsvalgtkurs i Norsk Skolelederforbund 

i begynnelsen av september. 

Arbeidsrettens særpreg 

Arbeidsrett kan i mange henseender 

sammenliknes med ordinær kontraktsrett; 

det å kjøpe bil og det å kjøpe 

arbeidskraft har mange likhetstrekk. 

Arbeidstaker gir en motytelse. 

Arbeidsretten har imidlertid særpreg på 

to punkter. Det ene dreier seg om 

arbeidsgivers styringsrett, det andre om 

arbeidsrettens dynamiske karakter. 

Arbeidsretten endrer seg fortløpende 

etter hvert som tiden utvikler seg. For 

20 år tilbake fikk en mann som bodde 

sammen med en annen mann ikke 

prestejobb. Samfunnets syn har endret 

seg – og arbeidsretten med det. En tendens, 

i følge Eriksen, er at arbeidstakers 

rettigheter har gradvis blitt sterkere. 

- Man skal utøve sin ledelse på saklig grunnlag. Alle beslutninger må tas til skolens beste; 

d.v.s. elevenes beste, sier BI-forskeren Bjørn Eriksen. Han er ekspert på arbeidsrett. 

Lovgivning 

Det er tre hovedlover som en skoleleder 

må forholde seg til: arbeidsmiljøloven, 

forvaltningsloven og opplæringsloven. Det 

er tre omfattende regelverk som må forvaltes 

i tråd med lovgivers forutsetninger. 

Du har en plikt som skoleleder til å 

utøve styring. Det er en ensom og utfordrende 

oppgave, men du må ta denne 

lovbestemte plikten. Den er delvis nedfelt 

i opplæringsloven, men skolelederskap 

betyr mer enn det som er litt forsiktig 

formulert der. Som skoleleder 

forvalter du fellesskapets midler. Du er 


5

leder på vegne av fellesskapet, og det 

tilsier også at du må utøve lederskap og 

styringsrett. 

Hva hvis en forgjenger i lederrollen ikke 

har gjort jobben han/hun burde gjøre? 

Det har utviklet seg en kultur som er 

vanskelig å rydde opp i – kan du la det 

passere? Nei, du kan ikke innføre en 

sedvane på ikke å gjøre jobben ordentlig 

… Du har plikt til å ta upopulære grep. 

Det kan være nødvendig å si opp medarbeidere 

eller gi advarsler. Hvis du ikke 

utøver ledelse, får ikke elevene den 

undervisningen de skal ha. Da når man 

ikke skolens formål, og her er målsettingen 

kjempehøy, jfr. formålsbestemmelsen. 

– Du kan ikke tilby elevene de 

nest beste lærerne; du må skaffe de beste 

du kan få tak i, sa Eriksen. 

En dom 

En skole hadde en klasse med kjempestore 

problemer. Læreren ble sterkt 

mobbet, spesielt av en elev. Læreren 

beordret eleven ut av klasserommet, 

men vedkommende nektet. Læreren tar 

fatt i eleven og får han ut med makt. 

Brukte han for mye vold? Ja, sa eleven. 

Nei, sa læreren. Eleven meldte lærerens 

voldsbruk til rektor, som umiddelbart 

gav læreren avskjed. Læreren brakte 

saken inn for domstolen og vant fram i 

Lagmannsretten. Retten sa at det kanskje 

var utøvet for mye vold, men skoleledelsen 

hadde vært klar over de store 

disiplinproblemene i klassen uten å 

gjøre noe. Læreren hadde blitt stående 

alene. Avskjeden ble derfor kjent ugyldig 

fordi skoleledelsen ikke hadde gjort det 

den var forpliktet til. 

Retten til å utøve styringsrett 

Det finnes ingen lov om styringsrett, 

den baserer seg på en ulovfestet regel. 

Den er vanskelig å lovfeste, og den vil 

også endre seg over tid i samsvar med 

samfunnsendringer. Det er tegn som 

tyder på at den gradvis og stykkevis er i 

ferd med å utvides noe. Styringsretten er 

vanskelig fordi det er interessemotsetninger. 

Arbeidsgiverne vil ha størst 

mulig styringsrett for å drive effektivt. 

De vil bruke lærerne mest mulig fleksibelt. 

Lærerne har interesse av at de har 

en forutsigbar og trygg stilling. Lovgiver 

og domstolene må balansere inter essene. 

– Styringsretten er mye mer omfattende 

enn man tror. Juridisk sett har man styringsrett 

nok, men skolelederne er ikke 

gode nok til å utøve den. Av og til er 

dere litt for konfliktskye, påpekte Bjørn 

Eriksen. 

Styringsretten er en restmyndighet. Det 

som er bestemt i lovgivning, tariffavtaler 

og arbeidsavtaler er bindende for begge 

parter. Man kan ikke tøye styringsretten 

der hvor lovgiver har bestemt én løsning. 

Det kan også være at ulovfestet 

rett begrenser styringsretten, jfr at man i 

Vestfold har hevd på fridag etter St 

Hans-aften, noe som ikke er lovfestet. 

Utøvelse av kontroll 

Eriksen hevder at skoleledere ikke er 

gode nok på å kontrollere. I intervjuene 

med 19 rektorer, var det bare to som 

opplyste at de jevnlig var inne i klassene. 

Man er forpliktet til å drive egenkontroll, 

og er skolen for stor, må kontrollen 

utføres på avdelingsledernivå. Lærerne 

skal kontrolleres. – De fleste lærere 

er kjempegode, men noen ligger ”under 

listen”. Lærere har – historisk sett – hatt 

et særlig godt stillingsvern. Dette kan ha 

ført til unnfallenhet fra ledere i forhold 

til å gjøre noe med de få som ikke fungerer. 

Så langt Eriksen har oversikt over 

er det ingen lærere som har blitt sagt 

opp fordi de er dårlige pedagoger. Dersom 

lederen skal gå til et slikt skritt, er 

imidlertid kontradiksjon et meget viktig 

prinsipp; Alle har krav på å bli hørt og 

være med i prosessen og få 

legge fram sitt 


syn. Det nakne diktat er sjelden noen 

god løsning! 

Man skal utøve sin ledelse på saklig 

grunnlag. Alle beslutninger må tas til 

skolens beste; d.v.s. elevenes beste. Alt 

må ses i forhold til det. 

Ansettelser 

Når det gjelder ansettelser, har rektor 

styringsrett til å bestemme om en stilling 

skal lyses ledig eller ikke – samt 

bestemme stillingens innhold. Hvilken 

kompetanse vil jeg ha? Det er en 

selvfølge at det drøftes med fagforeningen, 

men skolelederen har siste ord. 

Eriksens klare råd er at rektor må prøve 

ut den han/hun ansetter. Sett dem til 

teamarbeid og observer dem i undervisningssituasjon. 

Rektor er forpliktet 

til å ansette den som er best kvalifisert 

og da kommer en ikke utenom en 

observasjon av personlig egnethet. 

Faglig bakgrunn er ikke nok, en lærer 

må beherske klasserommet, må kunne 

ledelse, kommunisere og samarbeide 

godt. 

– Selv når det gjelder fortrinnsrett, skal 

rektor sørge for å ansette de som er best 

kvalifisert. Her skal en også sørge for å 

teste ut kvalifikasjonene; man må ha de 

personlige kunnskapene som skal til for 

å undervise, sa Bjørn Eriksen. Man må 

basere seg på dokumentasjon og håndfaste 

ting – ikke synsing og rykter. Hvis 

noen har en historie med mye sykdom 

over lang tid, kan det være vanskelig å gi 

den arbeidsprestasjon som skal til for å 

nå skolens formål til elevenes beste. Det 

er likevel (fylkes-) kommunen som har 

arbeidsgiveransvar. Om rektor velger 

ikke å anbefale ansettelse av en som har 

fortrinnsrett, kan han/hun overstyres. 

Advarsel og oppsigelse 

Advarsel og oppsigelse ligger ikke under 

rektors fullmakter, men han/hun har 

ansvaret for å sette en prosess i gang. 

Eriksen viste til eksempel på manglende 

prosess ved at man visste om udugelighet 

etter tre uker, og det likevel tok 

5–6 år før vedkommende ble sagt opp. 

Rektor må sørge for en god prosess som 

avsluttes innen rimelig tid. Det bør 

sjelden ta mer enn tre til fire måneder. 

Nedbemmaning 

Det er på det rene at avvik fra ansiennitetsprinsippet 

kan skje etter en vurdering 

av arbeidstakers kvalifikasjoner 

hensett til bedriftens behov. Om en 

skole har for mange lærere, har man rett 

og plikt til å nedbemanne. Her har rektor 

styringsrett, men det er viktig å 

drøfte kriteriene med organisasjonene. 

Eriksen mener at en bør følge det samme 

syn på kvalifikasjoner som er referert 

over – dog er det mulig å legge inn noen 

sosiale hensyn. For eksempel hvis en 

lærer er 60 år, kan det være vanskelig å 

skaffe seg ny jobb. Det gjelder også i 

denne prosessen at rektor må snakke 

med hver enkelt for å få mest mulig 

kunnskap. 

Arbeidsmiljølovens paragraf 

4.3 

Enhver arbeidstaker skal ha et godt 

arbeidsmiljø. Det kan være noen 

arbeidstakere som ikke er velfungerende 

– og det går utover de andre. Hvis noen 

har en klandrende oppførsel, må lederen 

gripe fatt i dette. Leder har en forpliktelse 

til å sørge for at alle har det ok. 

Ingen skal få utfolde seg slik at andres 

arbeidsdag blir ødelagt eller at folk gruer 

seg til å gå på jobb. Det er uhyre viktig 

ikke å godta at noen i anonym form 

klager på en kollega. Rektor må kreve at 

vedkommende står fram hvis han/hun 

skal ha krav på vern. Ingen må høre på 

anonyme beskrivelser; konflikthåndtering 

må skje i åpne rom blant de som er 

involverte. – Du kan aldri som leder 

love 100 % anonymitet. Enhver har rett 

til å forsvare seg mot anklager. Det er et 

grunnleggende demokratisk prinsipp, sa 

Eriksen. 

Rektors frie rom 

Som før nevnt begrenses rektors 

styrings rett også av tariffavtalene. I 

forhold til arbeidstidsbestemmelsene 

kan en si at rektor bare har styringsrett 

over 2/3 av årsverket. Rektor har full 

styringsrett over møter, fagfordeling, 

tidspunkt og timeplan. Det er en plikt å 

møte når man blir innkalt av sjefen. 

Rektor har ganske stort armslag i skolehverdagen. 

I alle viktige dagligdagse 

oppgaver har rektor full rådighet. Det 

skal drøftes, og noen ganger forhandles, 

men til slutt er rektor sjefen. n 


7

Professor Andy Hargreaves er nå ved 

Lynch School of Education ved Boston 

College – et college som har som formål 

å fremme sosial rettferdighet og forene 

teori og praksis i undervisningen. 

– Det er en tendens til at 

teknokratiet omformer 

moralske spørsmål om 

ulikhet og sosial rettferdighet 

til en teknisk 

utregning om forskjellen 

i elevprestasjoner som 

skolen og lærerne blir 

stilt til ansvar for, sier 

professor Andy 

Hargreaves. 

Den fjerde retningen 

Tekst og foto: Tormod Smedstad 

Professor Andy Hargreaves har skrevet 

uttallige bøker om kultur og om endring 

og ledelse i undervisningssektoren. På 

Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim 

tok han utgangspunkt i et kapittel 

han har skrevet i den nye boka Change 

Wars. Overskriften hans var The Fourth 

Way – den fjerde retningen. 

Norges dilemma 

Hargreaves startet med å peke på Norges 

dilemma: Vi har befolkning som er litt 

for lite ”sultne” på å lykkes med utdanning. 

Vi har høye investeringene i 

skolesektoren – og dårlige resultater, jfr 

internasjonale undersøkelser. Når det 

gjelder helse og sosiale forhold, skårer vi 

imidlertid høyt. Vi har en høy materiell 

velferd. Spørsmålet er hvordan vi skal 

klare å beholde denne hvis vi ikke lykkes 

med kunnskapsutviklingen. Hvis et 

samfunns drømmer blir å opprettholde 

status quo – vi vil fortsette å ha det slik 

vi har det nå – er det lett å stagnere og få 

tilbakegang. Norges utfordring er at vi 

ikke kan bygge ei framtid ved bare å 

satse på naturressurser. Framtida er 

avhengig av innbyggernes kunnskaper 

og innovasjonsevne. 

– Det nytter ikke å låne andres drømmer 

og mål, man må skape og eie sitt 

eget prosjekt, sa Hargreaves. Som et 

eksempel viste han til Finland. Når Finland 

hadde 19 % arbeidsledighet 

(1992), drømte de om å bli et kunnskapssamfunn. 

Svaret på utfordringene 

var utdanning. I Finland er det nå slik at 

de som er blant de 10 % beste på universitetene 

ønsker seg til læreryrket. Det 

har mest prestisje. Småskolen har høyest 

status. 

Et lite tilbakeblikk 

Anthony Giddens har i sin bok The 

third way: The Renewal of Social Democracy 

pekt på tre epoker i samfunnsutviklingen 

fra 1960. Den første epoken 

varte til slutten av 70-tallet og var preget 

av slagord som frihet og fleksibilitet. 

”Sex, drugs and rock and roll” er også et 

kjent omkved fra denne tiden. Profesjonene 

hadde en fri stilling; det var optimisme 

og innovasjon. Det var et opprør 

mot generasjonen før og sosial rettferdighet 

og feminisme stod på dagsorden. 

Lærere følte frihet til å gjøre ting på sin 

egen måte og lage sine egne planer. 


Prosessene var viktige, og det var ikke 

ønske om disiplin og system som sto 

øverst på dagsorden. 

Den andre epoken – fra 1970 til midten 

av 1990-tallet preges av økonomiske 

nedgangstider og mindre innovasjon. 

Det ble et fokus på markedsorientert 

konkurranse mellom skolene. Felles 

undervisningsstandarder og vurderingssystemer 

utviklet seg for å skape mer 

sammenheng og enhet. Tradisjon, konkurranse 

og kunnskap om, og kontroll 

av, resultater ble viktige elementer. 

Dette førte generelt sett til en midlertid 

heving av resultatene, men det viser seg 

at en bare klarte å opprettholde nivået 

en kort periode på ett til to år. Mange 

følte at tilliten til lærerne minsket proporsjonalt 

med økningen i nye 

arbeidsoppgaver. 

Den tredje retningen 

I den tredje retningen, som Giddens 

beskriver, ser vi et stort politisk trykk 

mot skolen. Det blir satt mål for den 

enkelte skole og klasse, men det er frihet 

i forhold til hvordan en skal nå målene. 

Skolering og praksistrening blir satt mer 

i system. Tilpasning av læring til den 

enkelte blir også et viktig tema: Hvordan 

kan du lære raskere og bedre, på måter 

som passer deg og din læringsstil? 

Et problem med det systemet som har 

utviklet seg er at det er de styrende 

organer som vet best hvordan skole skal 

drives. Selv om det kommer detaljerte 

sentrale instrukser, løser gjerne lærerne 

det på sin egen måte. Det er en utstrakt 

testing av lesing og matematikk, og det 

samles inn mye data om skolenes 

prestasjoner. Skoler sammenliknes med 

hverandre for å fremme konkurransen. 

Det er imidlertid lite fokus på hvordan 

en analyserer og handler i forhold til 

disse dataene. Det er en tendens til at 

teknokratiet omformer moralske 

spørsmål om ulikhet og sosial rettferdighet 

til en teknisk utregning om forskjellen 

i elevprestasjoner som skolen og 

lærerne blir stilt til ansvar for. Århundreskiftet 

markerte en overgang fra et 

felles ansvar i forhold til sosial utjevning 

til en forventning om at skolen skulle 

tette gapet i prestasjoner mellom elevgrupper 

fra forskjellige sosiale lag. Dette 

kan ikke løsrives i forhold til investeringer 

og politisk stasing på sosial utjevning 

i samfunnet forøvrig. 

Den fjerde retningen 

Hva er dine drømmer om hva du har 

lyst til å bli? spurte Hargreaves. – Ikke 

sett dere som mål å bli et nummer i en 

rangeringsordning. Finn ut hva dere 

ønsker å bli og forsøk å bli best til akkurat 

det, rådet professoren. Det kan være 

mål i det små: En skole i England som lå 

i et hardt presset sosialt område satte seg 

som mål å få fram latteren hos barna 

igjen. I det store: Da det amerikanske 

kvinnelandslaget i fotball falt fra sin 

topp-plassering, satte de seg som mål å 

heve statusen for kvinneidrett som 

sådan. En inkluderende og inspirerende 

visjon er utgansgpunktet. Oppdraget 

må klargjøres og være utfordrende. Det 

må sørge for at en løfter blikket – uten 

at det blir for altomfavnende. Det er 

også vesentlig å engasjere ”det brede lag” 

i utdanningens mål og mening. 

Hvordan skal utdanningen se ut i framtida? 

En bærekraftig skolepolitikk innebærer 

ikke sterke sentrale politiske føringer og 

involvering i detaljer, i følge Hargreaves. 

Læring og læringsarbeid må være fleksibelt. 

Lærer du noe som virkelig engasjerer 

deg, mister du sansen for tid og 

sted. – Det er et godt prinsipp å tilpasse 

undervisningen til eleven framfor å 

tilpasse eleven til undervisningen, sa 

Hargreaves. Han nevnte eksempelet 

med gutten som satt så ivrig og trommet 

på låret i timene, og ble vist ut 

uttallige ganger fra klasserommet. Det 

viste seg å være Mick Fleetwood – trommeslageren 

i den verdensberømte 

gruppa Fleetwood Mac. 

– Når noen andre setter mål for deg, 

istedenfor at du setter dem selv, vil det 

ofte føre til at man jukser for å nå 

målene, påpekte Hargreaves. Elevene 

må involveres i vurdering av sin egen 

læring; de er eksperter på hvordan 

de selv lærer! Profesjonelle lærere samarbeider 

med elevene, og de deler også 

sine praksiserfaringer med hverandre. 

Hvor dan kan vi lære av de gode eksemplene? 

God læring og undervisning tar 

hensyn til våre behov for å bli emosjonelt 

en gasjert, vår streben etter å bli 

bedre og ønsket om å se sammneheng 

og mening. n 

Alle stemmer er 

like viktige! 

ReSound modeX er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. 

Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modeX 

det beste utgangspunktet for aktiv læring. 

Brukervennlig ”grip-og-tal” knapp, høytlesingsfunksjon 

og ingen ytre antenner er noen av egenskapene 

modeX tilbyr. modeX-Studentmikrofoner er et svært 

godt alternativ når alle skal bli hørt. 

GN ReSound AS, telefon 22 47 75 30, 

info@gnresound.nowww.gnresound.no, www.resoundmodex.no 


9

Rekruttering av skoleledere – fra 

teknisk prosess til omgivelsesorientering 

Av Erik Duncan & Oddvar Haaland 

Rekruttering som fenomen knyttes i 

liten grad til norske elevers danning og 

læring sammenliknet med andre 

områder, som vurdering, klasseledelse 

og foreldresamarbeid. Dette er et paradoks, 

da all erfaring viser at god 

skoleledelse er avgjørende for arbeidet 

med kvalitetsutvikling i skolen (Utdanningsdirektoratet 

2007:40). I en masterstudie 

vi nylig gjennomførte viser våre 

funn at det finnes betydelige rasjonalitetsforskjeller 

rundt fenomenet rekruttering, 

avhengig av kommunens organisering. 

Studiens formål 

Formålet med vår fenomenlogiske masterstudie 

var å beskrive og forstå hvordan 

skoleledere rekrutteres. For å få mer 

kunnskap om rekruttering undersøkte 

vi hvordan rekruttering skjer i to større 

norske kommuner. Problemstillingen 

var: 

1. Hvordan kommuniserer kommuner 

sin tenkning og praksis relatert til 

rekruttering av skoleledere? 

2. Hvilke rasjonaliteter ligger til grunn 

for kommunens kommunikasjon 

relatert til rekruttering av skoleledere? 

For å gi svar på problemstillingen gjennomførte 

vi intervjuer i to større norske 

kommuner (i teksten kalt kommune 1 

og kommune 2) med rektorer, hovedtillitsvalgte 

og kommunalledere (skolesjef, 

personalsjef og rådgivere). Masteroppgaven 

fikk tittelen «Rekruttering av 

skoleledere. Kommunikasjon og rasjonaliteter 

– en fenomenologisk studie av 2 

tonivå-kommuner», og kan i sin helhet 

lastes opp på http://www.duo.uio.no. 

Skole 

info consensus 

- enkel 

vei til god 

informasjon! 

Tonivå-kommuner – en 

organisatorisk utfordring 

Mer enn halvparten av alle rektorene 

arbeidet i tonivå-kommuner i 2006 

(Møller 2006 i Utdanningsdirektoratet 

2007:29). Siden har også andre kommuner 

fjernet et forvaltningsnivå, 

skolefaglige avdelinger, med den konsekvens 

at skolesjefen er flyttet ut av linjen 

mellom rådmann og rektor. 

Møller og Fuglestad peker på at elevresultater 

i mye større grad enn tidligere 

nå forstås som et uttrykk for hvordan 

skolen fungerer. I så måte er det skolen, 

og spesielt skolens ledelse, som ansvarliggjøres. 

Møller hevder at det profesjonelle 

skjønnet som vi tidligere tilla 

lærerne, i stor grad har blitt korrigert av 

politisk retorikk og økt byråkratisering. 

Tillit er erstattet av krav til evaluering, 

rapportering og kontroll. Konsekvensen 

er at kvalitet i dagens skole er i ferd med 

å endre seg fra å være et faglig begrep til 

å bli et administrativt begrep. En av rektorene 

vi intervjuet beskriver endringene 

slik: 

«Altfor mange arbeidsoppgaver kommer 

inn fra høyre og venstre. Målstyring er jo 

uttalt, men jeg mener at nå driver vi 

resultatstyring. Elevundersøkelsen går. 

Uro i timene og elevmedvirkning skårer 

vi dårlig på. Dette innebærer at politikerne 

kjører pålegg til skolene for å gjøre 

noe med det. Så, om halvannet år kommer 

lesekartleggingen. Altså, dette her 

har endret seg radikalt i løpet av årene» 

Rasjonalitetsforskjeller mellom 

kommuner med og uten 

skolefaglige avdelinger 

Både vår og andres undersøkelser viser 

• Skole 

• Barnehage 

• Pleie og omsorg 

rasjonalitetsforskjeller mellom kommuner 

med eller uten skolefaglig avdeling. 

Kommuner med skolefaglige avdelinger 

viser seg å prioritere pedagogiske (kvalitetsutvikling) 

fremfor administrative 

lederroller (kvalitetssikring). 

I kommune 1, som i 2005 hadde fjernet 

fagsjefnivået i tonivåkommunen, 

opplevde vi en tydelig liberalistisk styringskultur, 

kjennetegnet av ”bedriftsspråk” 

og en resultatorientert innstilling, 

med stor grad av kontroll og 

kvalitetssikring. Selv om skolesektoren i 

kommunen hadde et sterkt faglig 

omdømme, ble rektorrollen kommunisert 

som en kommunal lederoppgave. 

Rektorrollen var kun en del av innholdet 

i stillingen resultatsenhetsleder (REleder), 

jamfør uttalelsen fra en av stabs - 

rådgiverne: 

”.. forventningene som rådmannen har 

til sine RE-ledere, og det har kanskje vært 

det som har endret den rektorrollen litt 

da. Fordi vi snakker fortsatt om RE-lederrollen 

og rektorrollen, og at rektorrollen 

bor inne i denne RE-lederrollen” 

Delegering av ansettelsesmyndighet 

(eksempelvis til ad-hoc grupper, som vi 

observerte i en av kommunene) og 

grunnleggende vekt på lokale forhold 

(som vi observerte i begge tonivå-kommunene), 

kan svekke kommunal helhetstenkning. 

Uten sentral kontroll over 

rekrutteringsprosessen kan det lett 

tenkes at arbeidsgiver blir utydelig i sine 

preferanser. Den tidligere skolesjefen i 

kommune 1, nå utdanningsdirektør i en 

nabokommune, uttalte i intervju: 

”Rekruttering av skoleledere er en altfor 

viktig oppgave å delegere. Det gjelder å 

ha kontroll på prosessen selv». 

Skolelederutdanning for 

inspektørrollen? 

Vår studie viste at overraskende mange 

lærere og andre ansatte (rådgivere, veiledere 

o.l.) som gjennomførte rektorutdanning 

søkte og ble forfremmet til 

inspektører, men tok ikke steget videre 


til rektorstillinger. Med teamledelse får 

de del i de fleste oppgavene likevel, men 

slipper ansvaret. En av rektorene vi 

intervjuet forklarte det slik: ”Jeg kan 

reflektere om meg sjøl. Med en gang jeg 

gikk over til rektorrollen så følte jeg at 

rygg dekningen forsvant. Du satt med det 

siste ordet, på en måte”. 

Skolelederutdanning bør derfor nå kandidatene 

som har en kombinasjon av 

analytiske og personlige ferdigheter 

(”drive” – viljen til å lede). Uten begge 

ferdighetene får man svake skoleledere, 

hevdet flere av våre informanter. For å 

nå søkere med flerkompetanser kan 

arbeidsgiver gjennomføre aktive tiltak, 

som talentspeiding og «silingsintervjuer», 

før en tildeler plasser i utdanningsprogram. 

Kommunikativt lederskap gir 

bedre rekrutteringsgrunnlag 

En nypublisert rapport fra Scottish 

Government belyser en tynn balansegang 

(eng.:»the tipping point») for 

norske rektorers skotske kollegaer. Det 

er ikke mulig å forstå rekruttering av 

skoleledere uten en omgivelsesorientering, 

eksempelvis gjennom også å belyse 

offentliggjøring av skoleresultater i 

lokalpressen, nye vurderingsverktøy 

eller inspektørers hverdager. 

Oppriktighet og kommunikativ (åpen) 

fremfor strategisk lederskap (åpen / 

skjult) fra sentralt nivå gir bedre forutsetninger 

for kulturbygging og rekruttering. 

Selv om den kommunale styringen 

av skolene i den senere tid er 

utformet i henhold til diskursen rundt 

New Public Management og har et 

fokus på ledelsesmessig ansvarlighet, 

synes både diskurs og praksis på lokale 

skoler å være av en annen type. Både 

ledergrupper og lærerne legger en stor 

innsats i å utføre et oppdrag basert på 

demokratiske verdier (Møller & Fuglestad, 

2006 i Utdanningsdirektoratet, 

2007, s. 28). 

Vår studie av to tonivå-kommuner viser 

likevel at skoleledere som opplever at de 

er del av ”tonivå-spillet”, kjennetegnet 

av instrumentell og strategisk retorikk 

fra kommunalt hold, selv adopterer 

individualistiske holdninger, jamfør 

”what`s in it for me?”. Eksempelvis 

svarte en av rektorene som hadde gjennomført 

BI-lederutdanning slik på 

spørsmål om management-utdanning 

ga flere individuelle karrieremuligheter: 

”Ja, det er klart. Og for meg er det mer 

aktuelt. Jeg ser jo at hvis det er spesifikt 

skoleledere en vil ha, så kunne kanskje 

det vært lurt å kjøre sånn som Oslo har 

gjort”. 

Tiltak for å bedre rekrutteringsflyten 

av skoleledere 

Ingen enkeltvise tiltak kan i seg selv snu 

den negative trenden. Istedenfor bør en 

rekke tiltak og prosesser gjennomføres 

parallelt. Det gjelder å kunne tilby 

p o t e n s i e l l e 

skoleledere en balansert, 

utfordrende 

og attraktiv 

yrkesposisjon, i 

motsetning til en 

rektorrolle som 

opp leves som altoverskyggende 

hva gjelder krav, 

ansvar og oppgaver. 

Etter lengre samtaler 

med skoleledere, 

ad ministra - 

t ive rådgivere og 

ledere i kommune 

1 og kommune 2, belyser vi flere tiltak. 

Primært viser vi til at mellom ledere 

trenger nettverk, hvor arbeidsgiver kan 

sette pedagogiske og organisatoriske 

spørsmål på agendaen. Møllers (2004) 

dybdestudie av tolv rektorer understreker 

at ufor melle nettverk har stor 

kraft som faglige fellesskap. Arbeid med 

mellomledernettverk, bestående av 

inspektører og SFO-ledere, kan gi større 

bevissthet om og eierskap til lederrollen, 

og således bedre rekrutteringsgrunnlaget. 

Omdømmebygging kan bidra til å profilere 

kommunen (arbeidsgiver) i et 

positivt lys. I et langsiktig perspektiv er 

det likevel grunnleggende at budskap og 

realitet samsvarer. «Window-dressing», 

fenomenet med å presentere kommunen 

som mer attraktiv enn det er 

hold for, kan i det lange løp bidra til å 

undergrave egne kommunikative strategier. 

Avslutningsvis vil vi advare mot å 

delegere rekruttering av skoleledere til 

nedsatte ad-hoc grupper. Det gjelder å 

ha kontroll på prosessen selv. n 

Skap engasjement 

hos foreldra! 

Kilder 

Duncan, Erik & Oddvar Haaland (2009). Rekruttering av skoleledere. 

Kommunikasjon og rasjonaliteter – en fenomenologisk studie 

av 2 tonivå-kommuner. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 

Møller, Jorunn (2004): Lederidentiteter i skolen. Oslo: Universitetsforlaget 

Scottish Government (2009): The Recruitment and Retention of 

Headteachers in Scotland. Report to the Scottish Government. 

Utdanningsdirektoratet (2007): Improving school leadership, Bedre 

skoleledelse. Nasjonal bakgrunnsrapport for Norge. Oslo 

Det er ein viktig del av skuleleiaren sitt arbeid å skape 

rom for eit godt samarbeid mellom skule og heim. 

Forsking viser at når foreldre engasjerer seg, 

blir elevane meir motiverte og gjer det 

betre på skulen. 

Bruk materiellet frå fug.no

Norsk klasse bygger 

De norske elevene ble godt mottatt. Her 

ser vi dem sammen med ecuadorianske 

venner foran den gamle skolebygningen. 

(foto: Ole Faye) 

IS-klassen ved Bekkestua 

ungdomsskole i Bærum 

er en internasjonal 

solidaritetsklasse. Den 

første i sitt slag. 

Tekst: Tormod Smedstad 

Har vi blitt for navlebeskuende og 

selvtilfredse? Bryr ungdom seg for lite 

om andre? Og hva skal vi i så fall gjøre 

med det? Det er lett å avvise problemstillingen 

og skylde på utviklingens 

skjeve gang. Sosiallærer Eivind Hiorth 

slo seg ikke til ro med det. Han hadde 

erfaring fra et vellykket solidaritetsarbeid 

gjennom et gospelkor han drev i 

Østerås menighet. Hvorfor ikke prøve å 

få satt dette i system i skolen? Han fikk 

med seg inspektør Andreas Dybwad på 

laget. Det ble gått en del runder med 

”lobbyvirksomhet” med kolleger, foreldre 

og politikere. Høsten 2007 startet 

den første internasjonale solidaritetsklassen 

på Bekkestua skole. Det var 30 

elever som søkte seg til klassen! 

Konkret bistand 

IS-klassen skal følge gjeldende læreplan 

– så det er på mange måter en helt vanlig 

klasse. Det er bare det at foreldre og 

elever har skrevet kontrakt med skolen 

om at de skal samle inn midler til å 

sponse et solidaritetsprosjekt – og at 

arbeidet med dette stort sett skal foregå 

utenom skoletid. Hiorth og Dybwad 

presiserer at det er foreldre og elever 

som står for all innsamling på kveldstid. 

Prosjektet ble etter hvert definert til å 

gjelde byggingen av en skole i Ecuador. 

Målet var å samle inn minst 150.000 

kroner til prosjektet i løpet av 8. og 9. 

klasse. 

– I tillegg er det et viktig prinsipp at 

elevene får se konkret hva de bidrar til, 

– det skaper nærhet og motivasjon. Vi 

ønsket derfor at hele klassen skulle reise 

til Ecuador – både som ledd i kulturutveksling 

og for å se prosjektet materialisere 

seg. Til dette trengtes ytterligere 

innsamling av 750.000,-. Avtalen var 

imidlertid slik at hvis elevene ikke klarte 

det siste målet – da ville alle midlene gå 

til solidaritetsarbeidet. Den første ISklassen 

bestod prøven med glans og 


skoler i Ecuador 

Det ble lagt opp til konkurranse, lek og samarbeid 

sammen med de norske gjestene. (foto: Ole Faye) 

samlet inn nesten 

1500.000,- kroner 

totalt, forteller Eivind 

Hiorth. Det betyr at 

750.000,- kroner 

kunne gå til støtteprosjektet, 

og at Bekkestua-klassen 

i realiteten 

støttet byggingen av 3–4 

skoler! I tillegg til de 

innsamlede pengene skyter 

NORAD til omtrent fire ganger 

beløpet dersom pengene går via en godkjent 

bistandsorganisasjon. 

Innsamling 

Klassen ble delt inn i 5 grupper med 6 

elever i hver. Hver gruppe hadde en 

forelder som sin voksenleder. Kreativiteten 

blomstret når det gjaldt hvordan 

Rektor Ingrid Sejersted 

synes IS-klassen er et 

spennende prosjekt 

og støtter det fullt ut. 

(foto: T. Smedstad) 

en kunne samle inn 

penger; kakelotterier, 

samle inn tomflasker, 

salg av fadderordninger, 

gatesalg, julemarkeder og salg 

av diverse tjenester. I tillegg har det 

vært en gruppe på tre foreldre som har 

jobbet med å få inn sponsormidler. 

Tomflaskeinnsamlingen bør nevnes 

spesielt. Klassen har opprettet avtaler 

med “leverandører” (= vanlige husstander), 

og i løpet av en kveld i 

måneden fyller de en kjempecontainer, 

som skolen har kjøpt inn. Det betyr 

30.000 kroner i kassa! De har også en 

egen sorteringssentral for flaskene. 

Ecuador 

På høsten i 10. klasse satte klassen kurs 

for Ecuador i to og en halv uke. Dybwad 

forteller at klassen hadde en vennskapsklasse 

i Ecuador, som de hadde hatt elektronisk 

kontakt med på forhånd. 

– Kulturutveksling og kunnskap om 

landet klassen samler inn penger til er 

en viktig del av målsettingen, sier 

Dybwad. For å øke språk- og kulturforståelsen 

er det en forutsetning at elevene 

i denne klassen valgte spansk som valgfag. 

Det ble en stor opplevelse – med et 

omfattende program. – Vi ble tatt vel i 

mot av vennskapsklassen som hadde 


13

Her er en stolt norsk klasse foran en av 

skolene de har samlet inn penger til å få 

bygget. (foto: Ole Faye) 

laget et fint program for oss, forteller en 

av de norske elevene. – Vi møtte mange 

hyggelige og imøtekommende mennesker, 

oppsummerte en gutt i IS-klassen. 

Besøket inkluderte også en rundreise 

i landet, fra Amazonas, via 

Andesfjellene og ut til Galapagos, for å 

samle inntrykk av natur og kultur. 

Å se med egne øyne hvor bra skoleprosjektet 

hadde blitt var fantastisk! Ja, faktisk 

hadde klassen samlet inn så mye 

penger at de kunne besøke to skoler som 

hadde mottatt støtte fra prosjektet. Det 

var viktig at skolene måtte bygges solid 

med betong. De var tidligere bygget 

med bambus, og det holder dårlig mot 

vær og vind. – De var veldig takknemlige 

for det vi hadde gjort. Jeg har aldri 

sett noen som har vært så glade, sa en av 

jentene i klassen. 

Et besøk i slummen i Guyaquil sto også 

på programmet. Elevene hadde fått 

beskjed om å kle seg fint for å vise 

respekt for menneskene de møtte – og 

stor var overraskelsen da mange av 

beboerne delte ut små gaver til dem! 

Det gjorde sterkt inntrykk å se at mange 

ikke hadde det så bra. Men også at 

mange hadde det bra til tross for at de 

må klare seg med lite. Elevene sa etterpå 

at det var dette møtet de husket best fra 

turen. 

fordi det i klassen var representert forskjellige 

livssyn. Men vi snakker om å 

bygge skoler, ikke kirker; så dette har 

løst seg fint. Det kan også nevnes solidaritetsklassen 

vekker oppsikt og interesse 

utenfor skolen, og mange kompetente 

gjesteforelesere har stilt opp gratis 

for å bidra med sine kunnskaper i 

undervisningen. 

Godt samhold 

Andreas Dybwad forteller at prosjektet 

har skapt et veldig godt og naturlig 

samarbeid mellom foreldre og barn i 

klassen. De har jobbet mye sammen på 

kveldstid og elevene har vært avslappet 

til å ha foreldrene i nærheten. Foreldrene 

har også blitt knyttet nærmere 

til skolen. Det blir valgt et styre for ISklassen, 

og den er registrert i Brønnøysundregisteret. 

Elevene er også 

fornøyd med klassen sin:– Vi har blitt 

mye bedre kjent med hverandre som 

klasse og har et veldig positivt klassemiljø 

fordi vi har et prosjekt sammen, 

sier en av elevene. 

Støtte fra rektor 

– Dette er et spennende prosjekt som 

jeg støtter fullt ut. Det å trekke noe av 

verden og virkeligheten inn i klasserommet 

stemmer bra med målene i lærerplanen. 

Vi har flotte ungdommer 

som gjerne bidrar når de får muligheten 

til det, sier rektor Ingrid Sejersted. Hun 

synes også det har vært et poeng å ivareta 

det engasjementet som lærerne bak 

prosjektet har vist. 

Et engasjement som Skolelederen til 

fulle fikk erfare i samtalen med Dybwad 

og Hiorth! De deler også gjerne ideene 

og erfaringene sine med andre. Ta gjerne 

kontakt med dem – ordføreren i Bærum 

har til og med satt av midler slik at de 

kan få drive slik informasjonsvirksomhet. 

Det er derfor kostnadsfritt å få dem 

på besøk! Det er laget en dvd og en nettside 

(www.isklassen.no) om prosjektet. 

En ny IS-klasse har startet opp dette 

skoleåret. De er i gang med å planlegge 

nye innsamlinger og nye innsamlingsprosjekter. 

n 

Samarbeidspartner 

Det har vært viktig for skolen å finne en 

bistandssamarbeidspartner som har lave 

administrasjonskostnader og som er 

NORAD-støttet. – Valget falt på 

Misjons alliansen, forteller Hiorth, og 

det er kanskje ikke helt uproblematisk 

Drivkreftene bak opprettelsen av IS-klassen ved Bekkestua er sosiallærer Eivind 

Hiorth og inspektør Andreas Dybwad. Det er laget pins og gensere i forbindelse med 

prosjektet. Containeren i bakgrunnen er det skolen som eier. Den fyller elever og 

foreldre opp med innsamlede tomflasker en gang i måneden – og har dermed samlet 

inn 30.000 kroner! (foto: T. Smedstad) 


KRONIKK 

Mobbing i skolen kan 

avdekkes og stoppes 

Mobbetallene holder seg stabile fra år 

til år. Hvorfor det, når skolen med 

kunnskap og innsats både kan 

avdekke og stoppe mobbing hvis den 

vil? 

En hovedgrunn til at mobbetallene forblir høye, er en generell 

manglende kunnskap om hvordan skolen i det daglige arbeidet 

kan avdekke mobbing, stoppe den, og forebygge slik at 

den ikke oppstår. En annen hovedgrunn er manglende eller i 

beste fall utydelige prioriteringer for å få til nødvendig 

endring. Å prioritere betyr å velge noe fremfor noe annet. Her 

kan både statlige myndigheter, kommuner og fylker som 

skoleeiere, samt skoleledere bli mer markante. 

Av: Paul Viktor Wiker 

Skjult mobbing 

Det foregår mye mer mobbing i skolen enn lærere og foreldre 

flest vet om. I den årlige elevundersøkelsen svarer en av fire 

elever at de opplever mobbing. De fleste bare en gang i blant, 

mens hver tjuende elev blir mobbet ukentlig eller oftere. 

En forutsetning for å få gjort noe med de høye mobbetallene 

er at skolen fortløpende vet hva den skal gjøre noe med. Det 

kan synes som en stor utfordring. Mye av mobbingen er skjult, 

og finner sted i visshet om at den med stor sannsynlighet kan 

forbli skjult. 

Mangelfull mobbelov 

En tredje årsak til høye mobbetall ligger i et mangelfullt 

lovverk. I følge mobbeloven (Opplæringslovens § 9a) så plikter 

læreren å handle dersom hun ”får kunnskap eller mistanke” 

om mobbing og undertrykkende atferd. Skolen har med andre 

ord ingen selvstendig plikt til å kartlegge aktivt og regelmessig 

hvordan enkelteleven har det og hva som skjer av mobbing og 

undertrykking. Slikt sett kan skolen med god samvittighet si 

at ”vi visste ikke”. Det er ikke godt nok. Skolen bør, med 

skoleleder i førersetet, ha et selvstendig ansvar for aktiv og 

regelmessig kartlegging av mobbing og annen destruktiv 

atferd. Skoleleder bør være initiativtager, pådriver, innsamlingssentral 

for informasjon og tilrettelegger for lærere. 

Skoleledere og lærere som forventer at holdningsarbeid skal få 

bukt med mobbe problemet, eller at den som blir mobbet skal 

si i fra om mobbing, forregner seg. Den som blir mobbet er 

ofte den siste til å si i fra. Holdningsarbeid er på sin side viktig 

for å normdanne, men er ikke et tilstrekkelig redskap for 

verken å forebygge eller å få slutt på mobbing. Arbeid mot

KRONIKK 

enkelt å ha vedvarende god innsikt i en 

elevgruppe. Og en god nyhet i trange 

økonomiske tider er at det ikke trenger 

å koste skolen spesielt mye. 

Den hyppige elevsamtalen 

Det kan fremstå som en selvfølgelighet, 

men er det ikke; serier av planlagte, 

hyppige og korte samtaler med enkelteleven 

gir informasjon som er helt 

avgjørende for å avdekke, stoppe og 

forebygge mobbing. Under fire øyne 

sier elever mye til voksne de har tillit til. 

Starter skolen med denne typen elevsamtaler 

tidlig i skoleløpet, blir det mindre 

rom for at mobbing, undertrykking 

og negative roller får utvikle seg. Når 

læreren har tilstrekkelig innsikt i elevgruppa, 

kan de fleste samtalene 

be grenses til mellom 3 og 10 minutter. 

Med en time definert tid i uka kan kontaktlæreren 

ha rukket å snakke med alle 

sine elever i løpet av få uker. 

mobbing i skolen er ene og alene et voksenansvar 

som krever aktiv voksenintervensjon. 

Dersom skolen ønsker det så er 

det ikke bare mulig, men også relativt 

De fleste lærere snakker med elever, 

både planlagt og ad-hoc. En utfordring 

er imidlertid at lærerens tid til fortrolige 

samtaler er begrenset, og at det ofte er 

noen få elever som får mye mer av denne 

Orden i rekkene mellom slagene? 

www.kinnarps.no 

Godt tilrettelagte pauseområder gir trivsel og effektivitet 

Det er viktig å ha noen rom som markerer at det er tid for pause og hvile. 

Rom som står i kontrast til klasserommet, som gir appetitt, og som får 

barn og voksne til å trives. Vil du også ha friskere og mer inspirerte elever og lærere? 

16 Skolelederen • 8-10 

Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00

tiden enn andre. Alle trenger å bli sett regelmessig. Derfor er 

det behov for en definert ukentlig tid, som ikke kan spises 

opp av alle andre gjøremål læreren har i en hektisk hverdag. 

Den korte jevnlige elevsamtalen er også et eminent verktøy 

for å bygge en-til-en relasjonen til enkelteleven, til å 

normdanne på hva som er riktig eller galt, korrigere uten å 

være anklager, og den kan gi et glimrende utgangspunkt for 

tilpasset opplæring. Med den hyppige korte samtalen kommer 

læreren også bedre i posisjon til å bygge egen autoritet 

og ledelse. Spesielt inn mot de mest utfordrende, negative 

eller glemsomme elevene, som allerede kan være vant til å bli 

pratet med ofte, kanskje med et negativt fortegn. Elever man 

har bygd en god relasjon til, har en mye høyere terskel for å 

utfordre lærerens autoritet. 

Skolebibliotekene møtes 

27. og 28. januar i Oslo 

- og DU er invitert! 

Reduser handlingsrommet 

Et rådende mantra i skolen må alltid være at ingen elev, 

uansett grunn, har rett til å ødelegge for andre eller gjøre 

andre vondt eller utrygge. Et hovedspor i mobbearbeidet 

bør derfor være å snevre inn elevers handlingsrom til å kunne 

gjøre noe negativt mot andre. Det gjøres bl.a. gjennom god 

organisering, voksnes tilstedeværelse, bygging av en enhetlig 

voksengruppe, fungerende back-up ordninger for å fange 

inn enkeltelever, samt vilje og evne til å få innsikt. 

Dersom læreren tar serier av korte samtaler over tid vil følgende 

meka nisme kunne gjøre seg gjeldende: Elevene kan 

oppfatte læreren som en ”allviter” som vet hva som foregår 

også der det ikke er voksne tilstede: i gym garde roben, på 

fotballbanen, på skolebussen, i friminutt, på internett, via 

mobiltelefon etc. Når elevene vet at lære ren ikke bare vil få 

vite, men også vil gripe fatt i negative forhold som blir 

avdekket, så faller mye mobbing og annen uønsket atferd 

bort. Sett lys på trollet og det sprekker. Forutsetningen er at 

de voksne i skolen har gjort forarbeidet godt nok. At de har 

konkretisert i fellesskap hva som er uakseptabelt, har synliggjort 

dette for både elever og foreldre, og sammen arbeider 

for å etablere felles ledelse over elevene. Lærere som står 

uforberedt eller alene kan gi elever som ønsker å mobbe et 

for stort spille rom. 

Elever som fortsetter å mobbe må bli ansvarliggjort. Elever 

har en frihet under ansvar, og misbruker en elev tilliten som 

blir gitt, må det også være en konsekvens. Markant og 

naturlig ansvarliggjøring vil i første omgang alltid være 

informasjon til, og dialog med hjemmet. Dersom mobbing 

ikke opphører bør eleven få redusert sin egen frihet til å 

kunne mobbe, slik at andre elever får en tryggere hverdag. 

Mangler skolen gode nok systemer for å avdekke, stoppe og 

komme i forkant av mobbing, er det skoleleders ansvar å 

innføre dette. Ingen skole kan over tid unnskylde at den 

mangler nødvendige strategier og systemer. Alle skoler kan 

tilegne seg innsikt og erfaringer på viktige områder som etablering 

av felles ledelse over elevgruppa eller bruk av 

elevsamtalen til både relasjonsbygging og kartlegging. Bare 

med aktiv og felles voksenintervensjon kan skolen bli et godt 

sted for alle. n 

Vi er godt i gang med planleggingen av brukermøtet for skolebibliotek 

i 2011, og kan love mange interessante og lærerike 

foredrag og innslag - basert på skolebibliotekenes egne ønsker! 

Du vil blant annet få høre mer om temaer som 

Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & 

Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialogmøter 

med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge 

oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig 

middag i hotellets utsøkte restaurant. 

Vi møtes på flotte Quality Hotel 33 på Økern i Oslo! 

Hotellet er nytt og moderne, og bærer preg av 60- 

tallets design, musikk og energi. I toppetasjen finnes 

relax avdeling med badstu, trimrom og flott utsikt! 

Du vil snart få invitasjon i postkassen din. Meld deg 

på og og se programmet i sin helhet på www.bibits.no 

(under Arrangementer). 

Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og 

gleder oss til å dele to innholdsrike dager Skolelederen med deg! • 8-10 

www.bibits.no 

17 

tamtam.no 

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo 

Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

intervju 

- Tonivå-kommuner er den 

største ulykka som har rammet 

Skole-Norge 

Hun legger ikke noe imellom, Marianne Aasen (Ap), leder for kirke-, 

utdanningsog forskningskomitéen på Stortinget. 

Av Modolf Moen 

På kontoret til Arbeiderparti-politikeren 

Marianne Aasen tårner tykke papirbunker. 

I hjørnet står en presskanne. Den 

ferske lederen for Stortingets utdanningskomité 

trenger koffein for å rekke 

over alle gjøremålene. Statsviteren og 

den tidligere journalisten Aasen trådte i 

2009 til som leder for kirke-forskningsog 

utdanningskomiteen, etter å ha blitt 

valgt inn på Stortinget fra Akershus. 

Aasen har allerede rukket å skaffe seg et 

ry som en frittalende skolepolitiker. 

Noen vil ha det til at hun uttaler seg vel 

bastant, andre roser henne for å være 

ærlig på hvor komplisert skolepolitikken 

er. 

- Jeg vet ikke om det nødvendigvis er et 

pluss. Men jeg liker ikke å svare ullent, 

sier Aasen. 

Tonivå-kommuner er en 

ulykke 

En av hennes fremste ambisjoner for 

Skole-Norge er, i følge Aasen selv, å 

jobbe for en hevet skolefaglig kompetanse 

hos skoleeier. Selv om hun 

innrømmer at dette kan være vel ressurskrevende 

i små kommuner, tror 

komitélederen at kompetanseheving blir 

et avgjørende grep for å bedre opplærings 

tilbudet. Den såkalte tonivåløsningen 

i enkelte kommuner, der rådmann 

i praksis er skolesjef, har hun liten 

sans for. 

- Jeg vil nærmest si at det er den største 

ulykka som har rammet Skole-Norge. 

Vi må være sikre på at kommunene har 

den nødvendige kunnskapen og kompetansen 

for å sørge for et godt skoletilbud, 

og dette gjøres best ved å ansette 

skolefaglig kompetente mennesker i 

kommuneadministrasjonen. 

- Rektor må avlastes 

Men det er ikke kun på skoleeiersiden at 

Skole-Norge behøver mer profesjonalisering, 

slik Aasen ser det. I likhet med 

Norsk Skolelederforbund mener hun at 

rektor og skolelederne lider under en alt 

for tung arbeidsbyrde. Flere yrkesgrupper 

inn i skolen er en god løsning, mener 

Aasen, og peker på at Oslo-skolen har 

lykkes med dette. 

- Det er klart at mange av de administrative 

funksjonene bør fjernes fra rektor. 

Hvordan ville det vært hvis Statoil-leder 

Helge Lund selv tok på seg ansvaret for 

helse- miljø- og sikkerhetsspørsmål på 

plattformene, og ikke delegerte ansvaret 

til plattformsjefene? spør Aasen med et 

smil om munnen. 

Hvis rektor ikke får tid til å lede læringsarbeidet, 

er det klart at dette rammer 

skoleresultatene, mener Arbeiderpartipolitikeren. 

Aasen mener likevel at 

skolelederrollens betydning for opplæringstilbudet 

er i ferd med å bli stadig 

mer vektlagt, og viser til rektorutdanningen 

som det beste eksemplet på 

dette. 

Like viktig som annen ledelse 

- At skoleverket innser betydningen av 

en god ledelse, er en veldig viktig 

utvikling. Skoleledelse er like viktig som 

all annen ledelse i samfunnet. Som rektor 

må du kunne skole, men lederegenskaper 

er også viktige. Innenfor for 

eksempel politiet eller helsesektoren har 

man erfaringsmessig forfremmet de 

dyktigste ansatte til ledere, såfremt de 

har de riktige personlige egenskapene, 

sier Aasen. 

Aasen mener at begrepet ”en lærende 

organisasjon” passer bedre til skoleverket 

enn en nesten hvilken som helst annen 

instans. 

- Skolene har mye til felles med innovative 

IKT-bedrifter, egentlig. Så hvordan 

skal man lede en lærende organisasjon? 

Til en slik leder må det settes krav om 

egenskaper som gjør andre mennesker 

gode, understreker komitélederen. 

Tidlig innsats er tidlig 

kunn skap 

Aasen er en tilhenger av å vektlegge 

kunnskap sterkere i skolen, helt ned i de 

laveste årstrinnene. Dette bør gjøres ved 

å endre ansettelsespolitikken i et langsiktig 

perspektiv, mener hun. 

- Vi må verdsette kompetanse hos lærerne. 

Å ansette noen med tung fordypning 

i nordisk til å undervise en førsteklasseklasse 

i norsk, kan være å fortrekke 

fremfor en kandidat med kun allmennlærerutdanning. 

Det vil ta tid å befri seg fra oppfatningen 

om at barneskolen er ”tantete”, mener 


Aasen, men det går an ved å ansette tyngre 

kompetente lærere. Tidlig innsats 

handler ofte om et sterkere trykk på 

læring, mener hun. 

Vil aldri lempe på 

teorikravene 

Aasen vil ikke høre snakk om at den 

norske skolen er for teoritung, og at 

dette er noe av årsaken til det høye frafallet 

fra yrkesfag i videregående. 

- Hovedårsaken til frafallet er at basisferdighetene 

er for dårlige. Elevene som 

faller fra er ofte for dårlige til å lese, 

skrive og regne, rett og slett. Hvis noen 

innbiller seg at det vil gå bra med disse 

uansett, fordi det finnes mange praktiske 

alternativer til skolen, tar de rett og 

slett feil. 

I følge arbeiderpartipolitikeren finnes 

det ikke den fagbedrift i dag som ikke 

setter krav til formell utdannelse og 

teoretiske kunnskaper. 

- Går du inn på et smelteverk i dag, er alt 

så elektrifisert at du nærmest må være 

ingeniør for å kunne betjene verktøyene. 

Skal du være servitør, krever dette gode 

språkkunnskaper. Kort sagt, i dag kreves 

stor omstillingsevne i det praktiske 

yrkeslivet, og gjerne flere fagbrev. 

Hva er teori? 

Aasen vil også problematisere selve teoribegrepet. 

Hva er teori? Og hvor går 

grensen mellom hva som er teoretisk 

kunnskap og hva som er praktiske ferdigheter? 

- Er engelsk et teoretisk eller et praktisk 

fag? Skal du jobbe på et autorisert bilverksted, 

må du gjerne kunne tysk også, 

med tanke på alle de tekniske håndbøkene. 

Å redusere teorimengden i 

fagutdanningene er en tilnærming til 

skolen som jeg ikke liker. 

Komitélederen vedgår likevel at det 

mange steder er en utfordring å gjøre de 

teoretiske fagene relevante nok og integrerte 

nok i den praktiske skolehverdagen. 

På de gode yrkesfaglige opplæringstilbudene 

smettes teorien inn under 

praktisk arbeid, sier Aasen, og gir et 

konkret eksempel. 

- Mathelseelever som jobber med kjøtt, 

og som samtidig jobber etter slaktereglene, 

kan lettere se relevansen mellom 

regler og praksis. 

Å vektlegge den teoretiske kompetansen 

mindre vil på sikt kunne true norsk 

velferd, hevder 

Aasen. 

- Det finnes to milliarder 

kinesere og 

indere med høy 

arbeidsmoral som er 

klare til å ta over jobbene 

våre, hvis de får 

anledning. Vi kan 

ikke i dagens 

kunnskapssamfunn 

ha en skole som 

slakker på teorikrava, 

sier Aasen. 

Ikke herme 

etter Finland 

Den fremste arven 

fra Clemet-skolen er 

vektleggingen av 

resultatmåling i skolen, 

forklarer Aasen. 

Komitélederen er 

opptatt av å diskutere 

hva norsk skole 

skal prioritere nå 

som skolemålinger 

for alvor er i tiden. 

Hun ser et motsetningsforhold 

mellom resultatjaget og 

skolens andre samfunnsoppdrag. 

- Skal norsk skole først og fremst jobbe 

for bedre resultater, eller for å skape 

selvstendige barn og unge som er klare 

for voksenlivet. Det må norsk skole 

finne ut av. Vi har en antiautoritær skole 

i Norge, og våre elever leder på demokratiforståelse 

og trivsel. 

Vi skal være forsiktige med å adoptere 

tenkningen fra andre skolesystemer som 

for eksempel Finland for å bedre våre 

resultater, mener Aasen. 

- Finland er veldig gode på å integrere 

kulturfag og estetiske fag i opplæringen, 

men når de kommer til mobbing og 

psykososiale forhold, har de en ganske 

annen oppfatning enn her hjemme. I 

Finland ser de på mobbing som noe som 

er elevenes ansvar, ikke personalets. 

Mobbing er i følge finnene normale 

gnisninger mellom mennesker, som 

barna selv skal finne ut av og løse. 

Vektlegge det særnorske 

Selv om Skole-Finlands syn på mobbing 

ikke faller i god jord hos Aasen, mener 

Ny bok 

Torlaug Løkensgard 

Hoel, Gunnar Engvik 

og Brit Hanssen (red.) 

Ny som lærer 

– sjansespill og samspill 

Kr 340,– 

I denne boka setter erfarne forskere og pedagoger 

søkelyset på hvordan nye lærere skal lære å være lærere 

– og utvikle sin profesjonalitet. 

Det er mye man skal forholde seg til som ny lærer, enten 

man arbeider i barnehage, skole eller videregående opplæring. 

Denne boka setter søkelyset på noen av disse forholdene: 

• lærerarbeid 

• kolleger 

• fag og elever 

• skolen som organisasjon 

• profesjonsutvikling • ledelsen ved skolen 

• kvalifisering i yrket 

Boka får du kjøpt i bokhandelen 

eller på www.tapirforlag.no 


19

hun vi må trekke lærdom av finnenes 

evne til å trekke inn sine egne kulturelle 

særpreg i opplæringen. 

- En god skole er en skole med visjon, 

som har egne mål og identitet. Men 

ser vi på hva den norske skolen trenger 

helhetlig, så kan det være en kobling 

til det særnorske. Ta naturen, for 

eksempel. Vi nordmenn er friluftsmennesker 

av rang. Turopplevelser 

som en del av opplæringen kan være 

en vei å gå, læring knyttet til reiseliv 

og turisme blir viktig for Norge fremover, 

mener Aasen. 

Tilpasset opplæring er 

vanskelig 

Midtlyng-utvalgets forslag til mer 

tilrettelagt og spesialtilpasset opplæring 

er en utfordring for skoleverket, 

mener Aasen. 

- Dette er et av de problemene jeg 

synes er vanskelig å skissere enkle løsninger 

på. Når det gjelder tilpasset 

opplæring, så er jeg faktisk minst 

bekymret for oppfølgingen de med 

alvorlige funk sjonsnedsettelser får. 

Den er gjerne bedre enn de tiltakene 

som settes inn for elever med mindre 

problemer, som kanskje trenger litt 

ekstra innsats i perioder. 

Det er for disse elevene Aasen er mest 

bekymret, for her svikter systemet 

ofte, i følge henne. Mange elever 

skulle blitt bedre fulgt opp for å 

knekke lesekoden tidlig, eksemplifiserer 

hun. 

Marianne Aasen liker jobben som 

komitéleder. Hun trekker særlig frem 

hvor inspirert hun blir av å møte alle 

krefter i skoleverket, det være seg 

lærere, elever eller skoleledere. 

- Det er spennende å møte både rektor 

og lærere, og få høre både ris og ros for 

politikken vi fører. I skoledebatten er 

det viktig å avklare forventninger. Hva 

forventer skoleledelsen og personalet 

av sine ansatte og foreldrene, hva forventer 

foreldrene av skolen og barna. 

Veien mot en bedre skole er å avklare 

forventninger, sier Marianne Aasen, 

leder i kirke- utdannings- og forsknings 

komiteen. n 

HUMOR PÅ ALVOR 

Jakob-Øyvind Reinertsen – humorolog – og skoleleder – har i 

mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen 

mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han 

er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt 

arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som 

kurs- og foredragsholder. (E-post: jaoreine@online.no) 

Det fortelles om en ganske så selvbevisst 

overlege ved et av våre større sykehus som 

besøkte en kiosk på andre siden av veien. 

Dette skjedde for en del tiår siden, da rangordningen 

nok var noen hakk tydeligere 

enn tilfellet er nå. Da overlegen syntes at 

det gikk litt langsomt i køen, ba han om å 

få bli ekspedert med det samme, men fikk 

tilbake en bestemt beskjed om å vente på 

tur. Da sa han til ekspeditøren: ”Er du klar 

over hvem du snakker med?” ”Ja”, var 

svaret, ”er ikke du en av de statsansatte 

arbeiderne på andre siden av veien her?” 

Vi kaller gjerne denne type humor for 

humor nedenfra eller avvæpnende 

humor. Den produseres – spontant eller 

bevisst – av mennesker som blir vurdert 

å befinne seg i en underlegenhetsposisjon 

og rettes mot den eller de som sitter 

i en eller annen form for maktposisjon. 

En annen variant er der hvor det 

produseres humor om mennesker i en 

maktposisjon for å ”jekke dem litt ned” 

i andres øyne og samtidig få ut noe av 

egen frustrasjon. 

Innenfor internasjonalt humorfaglig 

miljø har denne humorformen ganske 

treffende fått betegnelsen ”down up” i 

motsetning til ”top down”, som betegner 

den type humor som mennesker i 

maktposisjon kan fristes til å bruke, for 

eksempel for å få ansatte til å opptre slik 

de ønsker. 

I noen grad fins begge disse formene i 

våre pedagogiske arbeidsmiljøer. Ikke 

minst kan faren være stor for at det 

utvikler seg såkalte ”bakrom” på våre 

skoler, der ansatte får dekket – og kanskje 

også i noen grad får anledning til å 

dyrke - sine behov for å ta ut frustrasjon 

i forhold til så vel sine ledere som til 

”makter og myndigheter”. 

I noen grad kan nok slike behov være 

legitime. En dansk rektor sa det en gang 

slik: ”En rektor må være nok på skolen 

til at det går an å snakke til ham/henne, 

men også såpass mye borte at det går an 

å snakke om han/henne.” 

Samtidig kan det helt klart være en fare 

for at det lett kan sette seg en destruktiv 

”down up”-kultur og ditto kommunikasjon 

som det er viktig å unngå blir et 

fremtredende trekk ved arbeidsmiljøet. 

Hva så med deg som skoleleder? Hva er 

din største utfordring i denne sammenheng? 

I tidsskriftet HUMOR – International 

Journal og Humor Research, som utgis 

av The International Society for Humor 

Studies fant jeg en artikkel med tittelen: 

”Cooking with humor: In-group humor as 

social organization.” 

Der pekes det på humorens muligheter 

for å bidra til å utfordre autoritær makt. 

Likeledes demonstreres det tydelig hvor 

avhengig en leder er av å bli oppfattet av 

de ansatte som en legitim medspiller i 

prosessene fram mot måloppnåelse for 

at han eller hun skal kunne bruke 

humor som et middel til å få til den 

ønskede måloppnåelsen. Det er da 

snakk om den type humorkommunikasjon 

som baserer seg på gjensidig tillit 

og respekt. 

Humoren ovenfra, derimot, i form av 

lederens bruk av kommunikasjonsmakt 

”top dowm”, er i utgangspunktet som 

regel dømt til å mislykkes, i hvert fall 

dersom målet er å få til de gode prosessene 

sammen på arbeidsplassen. 

Og det er vel det det til syvende og sist 

handler om? 


Ja til hjernekraft 

Få yrkesgrupper har 

større mulighet til å 

påvirke folks liv enn 

lærere. Verdens viktigste 

yrke kan glede seg over 

flere studenter i høst. 

Av: Kari Bu, kulturredaktør i =Oslo 

I sommer møtte jeg Thorvald Stoltenberg for å snakke om ruspolitikk. Han begynte 

med å snakke om skolen. Blant rusavhengige har han sett mange forskjeller og ett 

fellestrekk: de mistrivdes på skolen, og følte ikke at de ble sett eller fikk brukt sine 

talenter der. 

I Finland får bare 10–15 prosent av søkerne plass ved det populære 

lærerstudiet. Landets lærere har en status som står i stil med deres viktighet. «Vi har 

lite naturressurser og må stole på vår hjernekraft,» sa filosofen Pekka Himanen da jeg 

møtte ham i fjor, med et hint til Olje-Norge. Finske lærere tjener ikke spesielt bra, 

men de er klar over sin betydning. 

Nå er noe iferd med å skje også i Norge. Lærerutdanningen fikk åtte prosent 

flere kvalifiserte søkere i år. Lærere er blitt mer positivt synlige i media, med kampanjen 

«Har du det i deg?» og flere realityserier fra klasserommet. 

Talkshowdronning og milliardær Oprah Winfrey har lenge sagt at lærere har verdens 

viktigste yrke. På sin webside skriver hun: «Ett av de av gjørende øyeblikk i 

mitt liv kom i fjerde klasse, det året jeg var elev av Mrs. Duncan. For første gang 

var jeg ikke redd for å være smart.» 

Lærerinnen Mary Duncan har hatt stor innflytelse på hva Oprah formidler i 

sitt TV-show, som vises i 145 land. «Det handler om å gjøre en forskjell i 

noens liv, slik Mrs. Duncan gjorde i mitt. Å få noen til å se lyset i seg selv,» 

sier Oprah i et intervju med American Academy of Achievement. 

Barn som ser lyset i seg selv, tåler motgang bedre. Og de har neppe behov 

for å heve seg over andre ved å mobbe. Mindre mobbing gir mindre grunn 

til å ty til rus. Flere =Osloselgere har fortalt meg at rusmiljøet var det eneste 

miljøet på skolen som aksepterte dem. Andre miljøer – inkludert lærerne – 

straffet de som skilte seg ut. 

De fleste voksne skjønner at det ikke er noe mål å være lik andre. Men 

barn og lærere får få muligheter til å skjønne det. Skolebarn skal gjennom 

samme pensum, på samme måte og helst i samme hastighet. 

I arbeidslivet er det omvendt. Ulike yrker krever vidt forskjellige 

kunnskaper og interesser. Det er også vanskelig å få jobb om 

man ikke skiller seg ut blant søkerne. 

Derfor håper jeg at mange av høstens kvalifiserte lærerstudenter 

ikke er redde for å skille seg ut. Barn med spesielle 

problemer kan fort bli barn med spesielle talenter hvis de 

får lære slik de lærer best. En av høstens nye lærerstudenter 

formidler sine tanker og ideer på bloggen 

fri minutt.net. Han trivdes ikke selv på skolen, og valgte å ta 

videregående som privatist. Uten undervisning fikk han 

ti seksere på vitnemålet, den første i en alder av tolv. 

Barn som «har det i seg» krever lærere som «har det i seg» 

– ellers blir skolen bare et hinder for det de kan utrette. n 

Kari Bu er kulturredaktør og forfatter av ungdomsromanen 

Inniverset. Hun er også en ivrig blogger – 

sjekk http://karibua.wordpress.com/. 


21

Hvorfor jeg ble 

medlem av NSLF? 

Synnøve Tangen, leder v/Øksendal oppvekstsenter, 

Møre og Romsdal. 

Det er krevende å være skoleleder. Utfordringene 

er mange. Stadig nye krav kommer. Samtidig er 

det en fantastisk jobb med store muligheter. For 

meg er det betryggende å være medlem i et 

forbund som organiserer kun en arbeidstakergruppe 

og som satser på lederutvikling. De er også 

der for meg når jeg trenger hjelp og veiledning. 

Stein Endresen, rektor Kannik skole, 

Stavanger. 

Som skoleleder i en kommune der virksomhetene 

har stor frihet i ledelsen, var det 

nødvendig for meg å ha en organisasjon i 

ryggen som kunne ivareta mine interesser 

uten at dette skulle vurderes opp mot 

andre gruppers interesser.. 

Ole Ledahl, rektor Hemne vgs, 

Sør-Trøndelag. 

Jeg meldte meg inn i NSLF fordi det 

er denne organisasjonen som helt 

klart best ivaretar skoleleders interesser. 

En liten, men spisset, organisasjon 

kan bedre ivareta særinteressene 

enn en vid og omfattende organisasjon. 

NSLF har dessuten en meget 

flott publikasjon i Skolelederen der 

du får både informasjon, erfaringsformidling 

og faglig påfyll. 

Heidi Torbergsen, undervisningsinspektør 

Aspåsen skole, Bodø. 

Som skoleleder møter jeg store krav og forventninger 

fra mange hold. Jeg ønsker å være 

organisert i et forbund som genuint jobber for 

oss skoleledere og våre lønns- og arbeidsvilkår. 

Det var også et poeng for meg å ikke være 

organisert i samme organisasjon som dem jeg er 

leder for. 

Petter M. Kristiansen, Benterud skole, 

Lørenskog. 

Organisasjonen har fokus på lederoppgavene 

i skolen. NSLF ønsker å iverksette målrettede 

tiltak for å bedre elevenes læring. Jeg kjenner 

trygghet ved å ha en organisasjon for 

skoleledere i ryggen. 

Marianne Solbakken, SFO-leder 

Grav skole, Bærum. 

Jeg meldte meg inn i NSLF fordi jeg 

føler at her blir skoleledere, på alle 

nivåer, tatt på alvor. I tillegg får jeg, 

som medlem, jevnlig tilbud om kurs 

og konferanser som gir meg inspirasjon 

til å utvikle meg som leder. 


Permisjon fra opplæringen 

Vi har fått en forespørsel fra det 

lokale fotballaget. De planlegger en 

treningsleir for både jente- og 

gutte laget. Flere av spillerne går i 8. 

klasse på vår skole, og de ønsker en 

tilbakemelding om hvorvidt elevene 

vil få fri eller ikke. Treningsleiren er 

først til våren. Hvordan er regelverket? 

Noen skoler praktiserer bestemmelsen i 

opplæringsloven § 2-11 om permisjon 

fra opplæring slik at elevene nærmest 

automatisk gis permisjon når foreldrene 

søker om det. Dette er ikke i tråd med 

bestemmelsen. 

Bestemmelsen pålegger skolen å 

vurdere hvorvidt det er forsvarlig å gi 

den enkelte elev fri. Dette forutsetter at 

skolen må vurdere hver søknad 

indivi duelt. Momenter som tas inn i 

vurderingen er blant annet elevens 

måloppnåelse i fag som berøres, om 

fraværet gjør det vanskelig å gi vurdering 

i ett eller flere fag, om eleven har 

hatt mye fravær i løpet av året osv. 

Resultatet av vurderingen kan derfor 

bli at noen elever fint kan innvilges 

permisjon, mens andre bør få avslag på 

søknaden. 

Det er gjort unntak for elever som 

tilhører annet trossamfunn enn Den 

norske kirke. Disse elevene har rett til 

permisjon på sine helligdager. 

Foreldrene må selv sørge for undervising 

i permisjonstiden, slik at elevene 

kan følge vanlig undervisning når de 

kommer tilbake til skolen. 

Bestemmelsen om føring av fravær 

på vitnemålet gir elever i grunnskolen 

rett til å kreve at innvilgede 

permisjoner ikke skal føres som 

fravær. Bestemmelsen sier noe om at 

timefravær ikke skal konverteres til 

dager. Hva betyr det? 

Bestemmelsen om føring av fravær på 

vitnemålet i forskrift til opplæringsloven 

§ 3-41 har som hovedregel at alt 

fravær skal føres på vitnemålet. Eleven 

kan imidlertid kreve at inntil 10 

fraværsdager ikke føres på vitnemålet 

dersom fraværet skyldes innvilgede 

permisjoner eller dokumentert sykefravær 

over 4 dager. Utdanningsdirektoratet 

har i sitt rundskriv om individuell 

vurdering presisert at adgangen til å 

holde permisjoner utenom vitnemålet 

bare gjelder permisjoner som omfatter 

hele skoledager. Fravær i enkelttimer, 

slik som for eksempel tannlegetimer, 

skal føres på vitnemålet også i de tilfelle 

eleven har bedt seg fri på forhånd. Med 

andre ord vil en elev som har hatt 

permisjon 2 uker for å dra til syden få 

strøket sitt fravær, mens en elev som 

har vært hos tannlegen 3 timer ikke får 

strøket fraværet. 

For Skolelederen 


23

B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Norsk Skolelederforbund 

Lakkegata 21 

0187 Oslo 

Hvorfor har SMART Board over 

80%* markedsandel i Norge? 

*Kilde: FutureSource Consulting 

Best på garanti og kvalitet! 

- Det finnes i dag over 16.000 SMART Board tavler plassert i norske møterom og klasserom. 

- SMART Board kan også brukes som en vanlig whiteboard. 

- De 6 største kommunene i Norge har valgt SMART Board på grunn av tavlens overlegne kvalitet. 

- Det gis 5 års garanti på hele produktet! 

Best på programvare og innhold! 

- På en SMART Board kan du bruke alle program du har på din PC, Mac eller Linux maskin. 

- Store norske innholdsleverandører som utvikler digitale læremidler benytter SMART Board 

(Gyldendal, Aschehoug, Fagbokforlaget, TV2 med fler). 

Best på opplæring! 

Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Våre kursholdere har 

pedagogisk bakgrunn og erfaring fra skoleverket. Vi tilbyr kurs på alle nivåer ute på din skole! 

Har du lyst til å jobbe med SMART Board? 

Vi søker ny kursholder heltid til vårt kontor på Lysaker. 

Se stillingsbeskrivelse på www. smartboard.no 

Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy 

Philip Pedersensvei 1 - 1325 Lysaker - tlf 67 51 99 20 - www.smartskole.no - www.smartboard.no

Nr.8 - Skolelederforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?