bind 2 s 383-308-red.. - Strinda historielag

More documents

Recommendations

Info

Svinetallet viser stor stigning. Likeledes tallet pa kaniner. Fj0rfeholdet star omtrent pa samme hegd som i 1918. Husdyrtall og husdyrproduksjon har gatt bra fremover i 10- arsperioden, men prisene pa husdyrprodukter er igjen kommet lavt. Den offentlige statistikk oppgir bl. a. disse tall for Strinda og Selbu fogderi for 1929: Arbeidshester . .... ........ . Okser .............. .. .. . . Kyr ... . ............ .. ... . Hey fra kunsteng ....... . . . Halm ................... . 591,00 kr. 272,90 » 244,10 » 5,42 ere . 2,61 » Trondhjems Meieri oppgir utbetalingsprisen for melk til 18,20 ere i 1929, men den gar i 1932 helt ned i 14,40 ere. Melkeproduksjonen pr .ku har gatt oppover. Den offentlige statistikk oppgir den til 1683 kg. i gjennomsnitt for Strinda og Selbu fogderi og for de «mer fremskredne» gardbrukere til 2382 kg. pro ku. Med prisene i 1929 star melkeproduksjonen noksa sterkt sammenlignet med h0ysalg, og det er derfor rimelig at storfeholdet har tiltatt. Neste husdyrtelling er foretatt i 1939. Av denne er enno intet offentliggjort. I denne periode er omsetninga av melk blitt rasjonalisert ved oppretting av Tr0ndelag melkesentral og omsetninga av kj0tt og flesk ved oppretting av Norges kj0tt- og fJeskesentral. B0ndernes Salgslag i Trondheim er et meget nyttig organ for omsetting av sistnevnte yarer i Tr0ndelag. I det store og hele sto husdyrbruket i Strinda sterkt og var i en sikker, jevn og god utvikling. da den novrerende krig begynte. IT. Faring og drift. Som f0r nevnt kan en gjennom lovregler i Frostatingsloven og Gulatingsloven finne mange opplysninger om hvorledes fedrifta var ordnet i de eldste tider. I delvis endret form gar disse lovreglene over i Magnus Lagab0ters landslov. For a sikre en allsidig og god drift fastsatte Frostatingsloven at 396
leilendmgegarder matte ha minst ei ku eller kyrlag for hvert «solds utsred». Landsloven fastsatte et kyrlag for hvert halvt skippunds 1 ) utsred. Det er rimelig at de holdt mer fe enn loven krevde pa de fleste garder. Da havnegangene for det meste var felles for heile grender, var det i loven fastsatt nar folk skulle flytte til sretrene, hvis de ikke ble enig om en annen tid. Det var ogsa lovregler for lyter ved solgt fe m. m. m. I Munchs «Historisk Beskrivelse av Norge i Middelalderen» framgar det at tyskerne f0rte ut skinn, viltvarer, sm0r og talg etter at Hanseatene slo seg ned i Bergen. Ogsa f0r, mens nordmennene sj01 greidde med sin utenrikshandel, var slike jordbruksprodukter viktige utf0rselsartikler. Det er klart at det har vrert et betydelig salg av husdyrprodukter fra en sa god fealsbygd som Strinda. Det meste har naturligvis vrert solgt til forbruk i Trondheim; men huder og skinn har ogsa vrert utf0rt av landet. Husdyrbruket har heilt fra de . eldste tidene i v3.r historie vrert den viktigste gren i vart jordbruk, bade nar det gjelder landets selvforsyning og utf0rsel. Deter derfor rimelig at var gamle lovgivning tok seg av det. I Strinda har de nok ogsa i de eldste tider vrert underkastet lovreglene bl. a. om sommerbeite med feet. Beitet i skogene omkring gardene har for en god del vrert nyttet i fellesskap av en grend, og inne pa almenningen og andre stader har det vrert sretrer. En kan enno se nedlagte sretervoller. De fleste b0nder har nok mattet f01ge lovreglene om a vrere pa sreter i minst 2 maneder. Hadde de feet heime pa fellesbeiter i sretertida, kunne de fa bot for grasran, «grasrans baug». Men utviklinga kommer med deling a v heimebeitene, og det kommer hamnehager med skog til hver gard. No star hver bonde mer fritt til a ordne seg som han sj01 vii med beitinga. Somme har holdt pa sretrene noksa lenge, men storparten har nok hatt feet i hamnehagene hele sommeren. Men utviklinga har gatt videre. Hamnehagene har etter hvert ogsa blitt oppdyrket nermest byen, sa no er det mange garder som er uten skoghamn ved garden. Sa matte tida for inneforing og kulturbeiting komme for feet om sommeren. Men 1) 1 skippund reknes 1 Norge 1 vA.re dager = 160 kg. 397
Page 1 and 2: varmluftsirkulasjon for spekep01se
Page 3 and 4: OPPSTYKKING AV JORDEIENDOMMER. I de
Page 5 and 6: Hesteholdet er i tilbakegang vel so
Page 7 and 8: Om avdratten av feet i den tida har
Page 9 and 10: 1891 H ester tall 10\'er3ar l Hings
Page 11 and 12: I 1900 viser statistikken disse t a
Page 13: eUer juIesIaktinga gj0r ogsa sitt.
Page 17 and 18: -1814, sa er jo dette en darlig utn
Page 19 and 20: meae raser, kan en sikkert ga ut fr
Page 21 and 22: negynner no a bruke okser av mdt tm
Page 23 and 24: •••• •••• • • 4
Page 25 and 26: :.! og 3 ar f0r den ble slaktet. Et

bind 2 s 383-308-red.. - Strinda historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?