PDF-Mol-utv-bio-stamceller-Sigurd From-april-2004.pdf

11
Figur 3 - 13
RNAi systemet er mest kjent i relasjon til translasjonskontroll med hemming av manglende proteinsyntese som resultant. Det bør
understrekes at slike dsRNA-molekyler også kan ha andre effekter, så som aktivering av transkripsjon av proteinkodende gener.:
Et meget sentralt punkt i utviklingsbiologi er spørsmålet om hvordan de ulike vevstyper og cellelinjer innen disse, etableres. Slike
spørsmål blir nærmere behandlet i kap.7. Her skal bare nevnes som et eksempel visse forhold hva angår multipotente, adulte,
neurale stamceller i hippocampus. Slike celler kan proliferere, men transkripsjon av de gener som skal til for å gjøre dem til aktive
neuroner er normalt hemmet. Hvordan kan denne hemmingen oppheves ved behov? Fred Gage og medarbeidere ved Salk
instituttet har nylig (mars 2004) vist at en bestemt type dsRNA på ca 20 np er nødvendig og tilstrekkelig for å oppheve
differensieringshemningen av slike stamceller og dirigere dem inn på en utviklingsvei til å bli aktive neuroner.
RNAi-systemet kan også bevirke forandringer av kromatin-konfigurasjoner, muligens ved å påvirke DNA-methyleringsforhold.
Nylig (februar 2004) er det fremstilt transgene mus hvor et gen for et essensielt protein i Dicer-komplekset er satt ut av funksjon.
Derved umuliggjøres også Dicer-funksjonen. Dette er letalt allerede i gastrulasjonsfasen for homozygote knockout-mus av denne
typen, en klar indikasjon på betyningen av RNAi-prosesser i tidlige trinn av fosterutviklingen.
Det er grunn til å tro at videre forskning i de nærmeste årene vil klarlegge mange sider ved RNAi-systemets betydning for
fosterutvikling / ontogenese hos mus og mennesker