PDF-Mol-utv-bio-stamceller-Sigurd From-april-2004.pdf

More documents

Recommendations

Info

Følgende figur gir en oversikt over størrelsene til genomer for store grupper: 2 Figur 1 -2 Det er antatt at det trengs minimum 200-300 forskjellige gener for å gi en proteinbefolkning som er nødvendig for de enkleste celleformer (”minimumsgenom”). Forsøk er i gang for in vitro å lage en ”celle” med et slikt antall gener. Ut i fra hva vi idag vet om arveinformasjon for alt levende, så har alle arter ca 200 gen-familier felles. Neste illustrasjon fra The CELL-2002 gir en oversikt over disse: Table 1 - 1 Gjennom evolusjonen har nye gener (og dermed arter) oppstått fra allerede eksisterende former. Vi kjenner i dag ingen måter som fører til at det i naturen kan dannes helt nye gener fra ”scratch”.
Neste figur viser fire vanlige veier for ”genetisk innovasjon” og som utgjør hovedmekanismer for molekylære evolusjon i de siste 2 – 4 milliarder år: 3 Figur 1 - 3 Med ontogenesen forstår man det enkelte individs utvikling fra fertilisasjonen til individets død. Tradisjonelt har utviklingsbiologi i denne sammenheng omfattet en omtale av individets utvikling fra fertilisasjon til fødsel, ofte brukt synonymt med embryologi. I dag blir det mer og mer vanlig å anvende betegnelsen molekylær utviklingsbiologi om endringsprosessene under hele ontogenesen. I vår sammenheng vil omtalen av molekylær utviklingsbiologi stort sett være begrenset til menneskets utvikling i de to første månemånedene etter fertilisasjonen, også kalt den egentlige embryonalperioden, samt tilsvarende periode hos enkelte modelorganismer som mus. Utviklingen av kjønnscellene, gametogenesen, vil også inngå da dette representerer en essentiell forutsetning for etablering av et nytt individ For mange kan det kanskje også være uklart hvorfor slike kunnskaper er nødvendige for fremtidig yrkesutøvelse. MOLEKYLÆR UTVIKLINGSBIOLOGI er ikke en samling teoretisk tankegods, men dreier seg om basale problemer som burde oppta oss alle. Og som i høy grad også har praktiskt relevans. Tidsskriftet ”Cell” er av de fleste regnet som det fremste av alle tidsskrift innen moderne biomedisin med en meget stor redaksjonsstab av de ypperste forskere fra hele verden på dette fagfeltet. Over halvparten av disse definerer seg selv som utviklingsbiologer, og de har i høy grad vært blant de fremste til å skape grunnlaget for molekylær biologi, molekylær genetikk og molekylær medisin og molekylær cellemedisin. Teknologier for gen-diagnostikk, preimplantasjonsdiagnostikk, gen-terapi, in vitro fertilisasjon, transgene dyr som modeller for human-sykdommer, komparativ genomikk, ”knock-down” teknologier (som RNAi), kloning og stamceller osv. er i høy grad utviklet av forskere som arbeider innen utviklingsbiologi. Dette er alle eksempler på områder som i tiden fremover vil få stadig større betydning for klinisk yrkesutøvelse. Dette heftet inneholder derfor et avsnitt om ”Embryo- og stamcellerelaterte teknologier”. De mest dramatiske begivenheter i biomedisinen i de siste årene er knyttet til kloningen av sauen ”Dolly” og dens etterfølgere, - sammen med etableringen av embryonale stamceller (ES-celler) fra mennesket. Det er ikke lengre utenkelig at man kan ta en differensiert celle fra en pasient og omgjøre denne til en ES-celle gjennom det som kalles ”terapeutisk kloning” eller på annen måte. Slike ES-celler vil man så
Page 1 and 2: Momenter ved undervisningen i Molek
Page 3: 1 INNLEDNING 1 Betegnelsen UTVIKLIN
Page 7 and 8: I ”essential cell biology”, 2.
Page 9 and 10: 2 Noen av de mest sentrale ledd vil
Page 11 and 12: 4 man legger til grunn at 99% av ce
Page 13 and 14: 6 Figur 2 - 3 Disse genom-endringen
Page 15 and 16: 8 2.9 Kvalitative og kvantitative v
Page 17 and 18: 2 Figur 3 - 2 Figur 3 - 3 Ernhancer
Page 19 and 20: Bananfluer har 8 homeotiske gener,
Page 21 and 22: 3.2.3 Transkripsjonsfaktorer med
Page 23 and 24: Figur 3 - 10 8
Page 25 and 26: 10 3.4 Riboregulatorer. RNAi, miRNA
Page 27 and 28: 12 3.5 Andre translasjonskontrollpu
Page 29 and 30: 2 4.2 Eksogene (eksterne) signaler
Page 31 and 32: 4 Figur 4 - 4 4.2.3 Signalveier som
Page 33 and 34: 6 Figur 4 - 7 4.3 MORFOGENETISKE GR
Page 35 and 36: 8 Figur 4 - 9 (Fra: John Gurdon. An
Page 37 and 38: 5 Molekylære mekanismer ved bestem
Page 39 and 40: 3 reaksjonen hvilket frigjør et st
Page 41 and 42: 5 utgangscelle. På 2-celletrinnet
Page 43 and 44: 7 I løpet av døgn 5-6 vil fostere
Page 45 and 46: 9 5.4 Dannelse av neuralrør og neu
Page 47 and 48: 11 Dorso-ventral differensiering av
Page 49 and 50: 13 5.5 Regionalisering av mesoderme
Page 51 and 52: 6 Embryo-relaterte teknologier. Med
Page 53 and 54: 3 6.4 Fremstilling av chimere mus D
Page 55 and 56:
5 Figur 6 - 5 Figur 6 - 6 Gener for
Page 57 and 58:
7 Figur 6 - 8 6.8 RNA interferens -
Page 59 and 60:
7 Kloning og stamceller. Ex vivo em
Page 61 and 62:
3 Det er dog utvilsomt slik at suks
Page 63 and 64:
5 7.3 Embryonale stamceller (ES-cel
Page 65 and 66:
7 Hva angår transplantasjon av udi
Page 67 and 68:
9 Mangel på humane eggceller vil v
Page 69 and 70:
11 7.4 Adulte stamceller Hvis adult
Page 71 and 72:
Appendix 1. Ordliste. Definisjoner.
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Appendix 3 Litteratur-referanser
show all

PDF-Mol-utv-bio-stamceller-Sigurd From-april-2004.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?