Steto_0312_LR_web6

temA pasientsikkerhet
Seksjonsleder Inger Marie Moksnes i skadepoliklinikken og seksjonsleder Trine Sjøberg i A5 kan fortelle Just Ebbesen
om mange tiltak som er satt i gang for å øke sikkerheten.
Det nikkes rundt bordet. Alle vet hvor
viktig det er for pasienten å føle seg
velkommen. Men det er ikke alltid like lett
når det kommer for mange pasienter til
avdelinger som allerede er fulle.
Null ringer og klokker
Enkelte pasientsikkerhetstiltak er vanskelig
å gjennomføre, andre er enklere.
Alle som driver med pasientbehandling
i Sykehuset Østfold har plikt til å føle de
basale smittevernrutinene i sykehuset. Der
står det svart på hvitt at ringer, klokker og
smykker ikke skal brukes. Likevel er det
mange i sykehuset som ikke følger reglene.
– I forhold til bruk av ringer, klokker,
smykker og ørepynt, har vi nulltoleranse.
Men så er vi også ekstremt opptatt av
Selvmordsforebygging
Psykisk helsevern har arbeidet mye med
forebygging av selvmord de siste årene.
Klinikken har brukt store ressurser på å
utvikle tilstrekkelige rutiner og retningslinjer
og å tilrettelegge for undervisning og
opplæring av alle medarbeidere. I denne
sammenhengen står journalføring og
smittevern, sier seksjonsleder i A7, Grethe
Christoffersen.
Tror på sjekklister
Hvordan kan vi sikre at pasienten får time til rett
tid og hos rett lege? Hvordan skal vi arbeide for å
bedre sikkerheten i forhold til legemiddelhåndtering?
Praten går livlig rundt bordet i møterommet
i skadepoliklinikken. I A7 blir alle
pasienter vurdert ut fra skalaen MEWS
(Modifi ed Early Warning Score). MEWS gir
en objektiv vurdering av kliniske observasjoner.
Parametrene som inngår i MEWSskalaen
er: blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens,
temperatur og bevissthet.
– Vi har god erfaring med å bruke
sjekklister og skjemaer, både når det gjelder
– Tiltak for å forhindre selvmord er svært viktig innenfor alle seksjoner
i psykisk helsevern. Blant annet har vi innført en systematisk kontroll av alle
inn- og utskrivningsnotater for å se om det er dokumentert at det er foretatt
en selvmordsvurdering, sier Irene Dahl Andersen, klinikkdirektør psykisk
helsevern.
dokumentasjon av risikovurderingene svært
sentralt.
– Inn- og utskrivningsnotat sjekkes systematisk
og regelmessig. Dersom det ikke er
dokumentert at det er foretatt en selvmordsvurdering,
undersøker vi hvorfor. Er vurderingen
gjort og hvorfor er det i så fall ikke
konkret pasientbehandling og når det
gjelder å sikre at medarbeiderne har den
riktige kompetansen, sier seksjonslederen.
Et skjema for hva lederen skal huske og
informere nye ansatte om og en sjekkliste
som beskriver hvilke e-læringskurs medarbeiderne
har gjennomført, er noe av det
som registreres.
Oppdatert medisinliste
Et av tiltakene sengeposten A5 jobber med,
legemiddelsamstemming, er et tiltak fra
den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen.
Samstemming av legemidler handler om
at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten,
sykehjemmet, pårørende og pasienten selv
skal ha lik informasjon om pasientens faste
medisiner. I følge pasientsikkerhetskampanjen
mangler det gode rutiner for å sikre
at pasientens medisinliste er oppdatert.
Manglende legemiddelsamstemming er et
betydelig pasientsikkerhetsproblem både
nasjonalt og internasjonalt.
A5 har utført målinger, gjennomført
tiltak og utført oppfølgingsmålinger.
– Målingene vi har gjort er ikke veldig
oppløftende. Dette er et område det tar tid å
forbedre, sier seksjonsleder Trine Sjøberg.
– Selv om tiltakene ikke ser ut til å virke,
er det en viktig jobb dere gjør her. Legemiddelhåndtering
er et område som vi vet er
svært viktig for pasientens sikkerhet. Er dere
interessert å være pilot for prosjektet «elektronisk
kurve i sengepost»? spør Just Ebbesen.
– Ja, det ønsker vi. Dette er et område
der det er mye usikkerhet, og kommuner,
fastleger og sykehusavdelinger har ulike
rutiner. Vi ønsker oss en tydelig beskrivelse
på hvordan vi sikrer at i hvert fall alle avdelinger
i sykehuset følger samme oppskrift.
Det vil gjøre det enklere, også for våre
samarbeidspartnere som vet hva de kan
forholde seg til, sier Sjøberg.
dokumentert? Trenger den som ikke har
skrevet notatet for eksempel veiledning og
oppfølging? Det er svært viktig at medarbeiderne
føler seg trygge i denne situasjonen,
sier Irene Dahl Andersen.
Eget kvalifi seringsprogram
Vurdering av selvmordsrisiko kan kun
utføres av lege/psykologer og annet helsepersonell
som har fått selvmordsrisikovurdering
som defi nert oppgave.
Formell minimumskompetansen for
helsepersonell som ikke er lege/psykolog er
3-årig høyskoleutdanning og videreutdanning
psykisk helsearbeid. Helsepersonell
som ikke er lege/psykolog skal ha
opplæring i å gjennomføre selvmordsvurderinger.
Psykisk helsevern har nå utviklet et
eget kvalifi seringsprogram som skal være
obligatorisk for alle sykepleiere og vernepleiere
som arbeider i ambulante akutteam.
«Kvalifi seringsprogram for vurdering av selvmordsrisiko»
er nå ute på høring.
– Programmet er viktig for å sikre en
systematisk opplæring av medarbeidere
som skal utføre denne oppgaven, sier Dahl
Andersen.
Hver fl ekk skal bort
Dører, vinduer, lamper og brytere, kraner, vasker, vegger og tak studeres nøye.
Hver eneste lille fl ekk blir registrert når seksjonsleder Mona Aamodt er ute
for å bedømme kvaliteten på renholdet i sykehuset i Sarpsborg.
Lederen for renholds – og tekstilseksjonen
lar blikket gli over tak og vegger i behandlingsrommet
i urodynamisk laboratorium
Rommet ser gullende rent ut for en besøkende,
men et trent øye får raskt øye på noe
på den hvite veggen.
– Her er det en fl ekk, slår Mona Aamodt
fast. Hun henter et par tørk vått papir.
Flekken blir borte med det samme.
– Dette var en lett tigjengelig fl ekk. Den
burde ikke ha vært her, sier hun og noterer
på registreringsskjemaet hun har med seg.
Felles standard i Norden
Renholderne i Sykehuset Østfold følger den
offentlige godkjente standarden INSTA 800
når renholdskvaliteten skal bedømmes.
Standarden er felles for alle de nordiske
landene.
– Kontrollene gjøres rett etter at rommet
er rengjort. I løpet av de åtte første månedene
i år sjekket vi 1017 rom, sier Mona
Aamodt.
Ved å bruke INSTA 800 setter man opp en
bestemt kvalitetsprofi l for hver romgruppe.
Det vil si at man kan velge at det f. eks. skal
være renere etter rengjøring på et bad enn
det trenger å være i en trapp.
– Rommene deles inn i ulike grupper
ut fra hvilken standard vi har bestemt at
de ulike typene rom skal ha. Alle rom skal
ha høy kvalitet på rengjøringen, men i
kjøkken, bad, smussrom og operasjonsområder
er kravene strengere enn i en gang
eller et møterom, forklarer Aamodt.
Ulike krav til ulike rom
De ulike romgruppene er kategorisert i
ulike nivåer. I tillegg deles rommene inn
etter størrelse. En tabell viser tydelig hvilke
krav som stilles til de ulike nivåene. Et rom
Omfattende opplæring
Programmet vil bestå av fl ere heldagssamlinger.
Her vil deltagerne få opplæring
i selvmordsvurdering, kunnskap om
reaksjoner de selv kan få ved selvmord hos
pasienter og om kronisk suicidalitet og
selvskading. Deltagerne skal også hospitere
i psykiatrisk akuttmottak. I tillegg står
«dokumentasjon av selvmordsrisiko» på
opplæringsplanen. Her skal hver deltaker
levere tre egne selvmordsrisikovurderinger
til vurdering.
i femte og høyeste nivå, for eksempel et
bad, som er til og med 15 kvadratmeter, skal
maks ha 1 lett tilgjengelig og 1 vanskelig
tilgjengelig urenhet, og 0 prosent fl atesmuss,
for å bli godkjent. En korridor på
35 kvadratmeter kan ha 3 lett tilgjengelige
urenheter, 5 vanskelig tilgjengelige urenheter,
og 10 prosent fl atesmuss.
For biologisk materiale som blod og urin
tillates ingen forekomster, uansett hvilket
nivå rommet er i.
Det er antall urenheter etter utført
renhold som bestemmer om avtalt kvalitet
Irene Dahl Andersen,
klinikkdirektør psykisk
helsevern
er oppnådd eller ikke. Hva som menes med
urenheter er nøye beskrevet i standarden.
Er smussforekomsten en fl ekk, støv, avfall,
løst smuss eller fl atesmuss? Hver urenhet
har sin egen lille rubrikk på skjemaet. I
tillegg deles de inn i lett tilgjengelige eller
vanskelig tilgjengelige.
Tydelige retningslinjer
Standarden beskriver også hvordan man
skal telle smussforekomster.
Er det for eksempel en fl ekk på undersiden
av vasken og smuss ved krana, teller
dette som to urenheter på samme objekt.
Er det også smuss på såpedispenseren,
telles det som en urenhet på en nytt objekt.
Tallene registreres i skjemaet som så
signeres av både renholder og seksjonsleder
eller driftsleder.
Tak og vegger studeres. Seksjonsleder Mona Aamodt vet hvor viktig renhold og hygiene er for pasientsikkerheten.
12 StetoSKopet november 2012 StetoSKopet november 2012 13