Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FAG molekylærbiologi<br />
Jakter på dårlige gener<br />
Noen av oss er disponert for tarmkreft, mens andre har laktoseintoleranse.<br />
Ved å bruke genteknologi kan molekylærbiologen finne dem som er disponert<br />
for spesifikke sykdommer, og dermed gi pasientene en best mulig tilpasset<br />
behandling. – Vi satser for fullt innen dette feltet fram mot Kalnes, sier avdelingssjef<br />
Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin.<br />
Tekst og foto: Nina C. Bjerke<br />
Kort fortalt dreier molekylærbiologi seg om<br />
hvordan genene i cellens DNA produserer<br />
proteiner.<br />
– Vi sjekker genene. På den måten finner<br />
vi ut hvordan de utrykker seg og hvordan<br />
de danner proteiner, som igjen er kroppens<br />
byggesteiner, sier avdelingssjef Geir<br />
Bukholm.<br />
RIKTIG BEHANDLING. Molekylærbiologen sjekker hvordan proteinet dannes i genene, og skreddersyr deretter en<br />
behandling til pasienten.<br />
Når ting ikke fungerer som det skal<br />
i kroppen, jakter molekylærbiologen på<br />
genet og kartlegger hvorfor det produserer<br />
feil proteiner. Målet er å gi pasienten den<br />
best mulige behandlingen.<br />
– Feilproduksjon av proteiner kan<br />
forårsake sykdom hos pasienten, som for<br />
eksempel kreft eller blodsykdom, sier han.<br />
Skal bli enda bedre<br />
En annen måte å ta i bruk molekylærbiologi<br />
på er å finne fram til fremmed<br />
DNA i kroppen, det vil si å påvise ulike<br />
typer bakterier og virus for så å gi<br />
pasientene målrettet behandling. Dette har<br />
Sykehuset Østfold gjort i mange år allerede.<br />
Målet til Bukholm er å bli enda bedre på<br />
å lokalisere fremmed DNA, samtidig som<br />
bruken av fagfeltet molekylærbiologi skal<br />
utvides. Derfor har han nylig ansatt en<br />
molekylærbiolog med bakgrunn fra forskningsmiljøet<br />
ved Universitetet for miljø- og<br />
biovitenskap i Ås, Lene Olsen Hult. Staben<br />
styrkes med ytterligere en molekylærbiolog<br />
i januar.<br />
– Vi ønsker å tilnærme oss dette feltet<br />
på en bredere måte, samtidig som vi bygger<br />
kompetanse og tar i bruk nytt teknologisk<br />
utstyr når vi flytter inn på Kalnes. Målet er å<br />
utvide nettverket vårt, internt, regionalt og<br />
internasjonalt, sier Bukholm.<br />
LETER ETTER GENER. Laila Hulleberg, seksjonsleder for genteknologi og avdelingssjef Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin følger med på genjakten til molekylærbiolog<br />
Lene Olsen Hult.<br />
Avdelingssjefen mener det er viktig at<br />
andre klinikere i Sykehuset Østfold forstår<br />
hvordan molekylærbiologisk tenkning kan<br />
bidra i klinisk medisin.<br />
– På den måten kan fagområdet tas i bruk<br />
innen diagnostikk, behandling og forskning i<br />
større grad enn det gjøres i dag, sier Bukholm.<br />
Muligheter gir etiske dilemmaer<br />
På sikt ønsker Bukholm blant annet å<br />
bruke molekylærbiologi for å identifisere<br />
gener, genuttrykk og proteiner som gir<br />
høyere risiko for å utvikle kreft og andre<br />
sykdommer. Det skal også tas i bruk<br />
teknikker som gjør det mulig å finne ut<br />
om en person er disponert for ulike hjerte-<br />
eller karsykdommer, eller som påviser for<br />
eksempel ulike krefttyper som tykktarmskreft<br />
og brystkreft.<br />
Selv om mulighetene er mange, er det<br />
ifølge Bukholm viktig å være klar over at<br />
molekylærbiologi på ingen måte løser alle<br />
diagnostiske problemstillinger. Molekylærbiolog<br />
Hult påpeker dessuten at etiske<br />
dilemmaer kan oppstå i søken etter spesifikke<br />
sykdommer.<br />
– Når biologen tester om en person er<br />
disponert for en sykdom, kan det vise seg<br />
at personen er disponert for noen helt<br />
andre sykdommer. I mange tilfeller er dette<br />
uønsket informasjon, sier hun.<br />
Men dersom molekylærbiologi brukes på<br />
riktig måte, er fagfeltet et viktig supplement<br />
og kan i tillegg gi en mer presis diagnostikk<br />
enn tidligere. Dette gjelder sykdommer som<br />
er enklere å påvise hos pasienten, som for<br />
eksempel ulike blodsykdommer og diagnostisering<br />
av laktoseintoleranse.<br />
– Molekylærbiologi kan gi mer presise og<br />
konkrete svar. I tillegg tar testene kortere<br />
tid. Analyser som tidligere kunne ta to til<br />
tre dager, kan nå gjennomføres i løpet av tre<br />
til fire timer, sier Bukholm.<br />
Forskning øker kvaliteten<br />
Avdelingssjefen er også svært opptatt av<br />
at senter for laboratoriemedisin skal satse<br />
mer på forskning, og ønsker at blant annet<br />
molekylærbiologi kan bli et viktig område<br />
der senteret kan være en samarbeidspartner<br />
for de kliniske avdelingene ved sykehuset.<br />
– Et samarbeid mellom laboratoriet og<br />
det kliniske miljøet i sykehuset er nettopp<br />
en forutsetning for at vi skal lykkes med å<br />
bygge opp dette faget. Sykehus som forsker<br />
mye, øker behandlingskvaliteten på sikt.<br />
Et fagmiljø som ligger i front innenfor<br />
sitt fagområde, tar raskere i bruk «riktig»<br />
behandling og diagnostikk, mener Bukholm.<br />
Ifølge avdelingslederen er det ofte mikrobiologisk<br />
enhet som har vært tidligst ute<br />
med å utvikle nye diagnostiske tilbud.<br />
LESER KURVER. Tolking av diagrammer og kurver er en<br />
del av hverdagen til en molekylærbiolog.<br />
4 <strong>Steto</strong>SKopet november 2012 <strong>Steto</strong>SKopet november 2012 5
Change language