Insektnytt nr. 3/4 (1992) - Norsk entomologisk forening

philidae (Pearson & Kramer 1972).
I tempererte o d e r karakteriseres drivet
av &lig variasjon. Om vinteren er aktiviteten
lav, og drivintensiteten synker ti1 et
minimum (Clifford 1972).
Forandringer i vannstanden gir ikke bare
katastrofedniv ved utspyling og flukt fra tplrrlegging,
men ogd adferdsdriv i for- og etterkant.
Knottlarver som er avhengig av sterk
strplm, vil forlate omrHdet som en f0lge av
senket strplmhastighet ved synkende vannstand
(Carlsson 1%2). Flere undersplkelser
antyder at steinflue- og dplgnfluenymfer kan
splke ned i substratet, slik at de driver i
mindre grad under flomperioder (Brittain &
Eikeland 1988).
Insekter viser generelt en tendens ti1 H
drive oftere under perioder rned rask vekst,
antagelig p.g.a. hey aktivitet (Otto 1971).
Nyklekte larver deltar hyppig i drivet under
spredningsfasen (Fjellheim 1980), og den
store aktiviteten fplr og etter fomandling ti1
voksen fplrer ti1 at drivet ofte saerpreges av
disse stadiene (Johansen 1990). Predatoren
Rhyacophila nubila, en frittlevende vMuelarve,
er et eksempel pA at endringer i insektenes
adferd og dplgnrytme gjennom livssyklusen
pHvirker drivet. Den forekommer
sjeldnere i drivet om dagen etter andre larvestadium
em i de tidligere stadier, kanskje
fordi de store larvenes byttedyr er naWve
(Fjellheim 1980).
Figur 2. Rhyacophila nubila, en frittlevende vkfluelarve
som er et vanlig rovdyr i v k elver.
Byttedyrenes driv kan i sin tur pAvirkes
av predatorenes aktivitet. Laboratorieeksperimenter
rned nymfestadiet av steinfluen
Acroneuria abnormis viste dike effekter pH
dens byttedyr (Walton 1980). @kt tetthet av
A. abnormis gav @kt driv av byttedyrene i
steinflueslekten Taenioptey, men denne
effekten ble ikke pAvist for dplgnfluen Ste
w o n interpunctatum sorn bytte.
Nllr mengden insekter i et odde overstiger
det antallet det er mat og rom for, er
det i mange undersplkelser vist at drivet @ker,
tetthetsavhengig driv. I disse tilfellene
kan drivet representere et overskudd i forhold
ti1 omrHdets baereevne. Tetthetsavhengig
driv ser ut ti1 A piivirkes av strplrnhastighet,
substratets karakter, naeringstilgang
og naeringens kvalitet. I enkelte andre studier
er ikke dette fenomenet obse~ert. Dette
problemet krever mer forskning, saerlig av
eksperimentell art (Brittain & Eikeland
1988).
Hvordan samle drivende insekter?
Innsamling av drivende insekter kan gjplres
rned enkelt utstyr. Fpllgende metoder er mrmere
beskrevet i Elliott (1970) og Johansen
(1990).
De fleste drivfeller best& av en ramme
rned nett, omtrent som en Mv. Rarnrnen kan
bestA av en boks eller en bit av et rplr sorn er
Apent i begge ender. Nettet utformes som en
gradvis avsmalende pose (ca. 80 cm lang),
og festes ti1 rammen rned epoksylim og kraftig
tape. Nettets. maskevidde avhenger av
stfinelsen pA dyra man vil fange. Maskevidde
pH 0.25 mm er tilstrekkelig ti1 H fS
rned unge individer av insekter og s d dyr
som spretthaler, midd og krepsdyr. Det er
ogd mulig og utstyre nettet rned en beholder
i enden, som tas av & fellen skal tplmmes.
Dette gir ofte problemer rned turbulens
i fella, og beholderen vil desuten raskt kunm
fylles rned organisk matriale (lplv, kvister
etc.). Feller uten beholder tplrnmes lett ved 8
vrenge posen, og spyle innholdet ned i eo
plastpose v.h.a. en spruteflaske. Dyrene spy