Insektnytt nr. 3/4 (1992) - Norsk entomologisk forening

orenin

-- 

I 

r 

Insekt-Nytt 

Argang 17, nr. 314,1992 

Redaksjonen: 

Ole J. Unnve (Redaktbr) 

Espen Bergsmark 

Oistein Berg 

Jan Arne Stenlokk 

Lars Ove Hansen 

Devegg Ruud (Fototeknisk ass.). 

Redaksjonens adresse: 

Insekt-Nytt, v/ Ole J. Unnve 

Universitetet i Oslo, 

Biologisk inst., Zool. avd., 

Postboks 1050 Blindem, 

03 16 Oslo. 

Tlf. : 02-53 56 84. 

Sats, lay-out, paste-up: 

Redaksjonen. 

Trykk: Trykk Service A/S, Drarnrnen. 

Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer 

Arlig. 

ISSN 0800-1804 

Forsidebilde: 

Larve av svalestjert PapiIio ntachaon. 

Foto: Devegg Ruud. 

Insekt-Nytt presenterer populaervitenskapelige 

oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. 

edderkoppdyr og andre land-leddyr) okologi, 

systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. 

Likeledes trykkes artslister fra ulike omrider og 

habitater, ekskursjonsrapporter, naturvem-, nytteog 

- skadedyrstoff, bibliografier, biografier, histo 

rikk, uanekdoterr, innsarnlings- og prepareringsteknikk, 

. 

utstvrstips, . .- bokanmeldelser m.m. Vi trvkker 

ogsi alle typer stoff som er relatert ti1 NO;~ 

Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: 

hsrapporter, regnskap, mote- og ekskursjons-rap 

porter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser 

er gratis for foreningens medlemmer. Spriket er 

norsk (svensk eller dansk) gjeme med et kort engelsk 

abstract. V%e artikler refereres i Zoological 

record. 

Insekt-Nytt vil prove i finne sin nisje der vi ikke 

overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. 

Ser. B. Originale vitenskapelige undersokelser, nye 

arter for ulike faunaregioner og Norge gir fortsatt 

ti1 fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjerne artikler 

som omhandler ainteressante og sjeldne funnp, 

notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv 

om det nodvendigvis ikke er mytt~. 

Annonsepriser : 

114 side kr. 450,- 

112 side kr. 675,- 

111 side kr. 1000,- 

Bakside (svartthvitt) kr. 1400,- 

Bakside (farger) kr. 2200,- 

Prisen pi baksiden trykt i fire farger inkluderer 

ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to 

numre etter hverandre kan vi tilbv 10% reduksion, 

25% i fire og 30% i 8 pAfolgende-numre. 

Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomologisk 

Forening fAr Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. 

B.) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1992 kr. 

130,- pr. h (kr. 70,- for juniormedlemmer ti1 og 

med iret de fyller 19 h). Henvendelse om medlemskap 

sendes sekretaeren: Trond Hofsvang, Statens 

plantevem, Fellesbygget, 1432 As.

Temanummer: 

Fangst og preparering av insekter 

Innhold 

Redaksjonelt ............................................................................................................ s . 2 

Generelt om insektsarnling av: Oddvar Hanssen og Runar Krogen ........................... s . 3 

INNSAMLINGSMErnDER: 

Vindusfeller av: Oddvar Hanssen .......................................................................... s . 8 

Lys.. farge- og limfeller av: Fred Midtgaard ....................................................... s . 9 

Driv - et spennende fenomen i elv~kologien 

av: Morten Gammelsaeter og Geir-Odd Johansen .................................. s . 11 

s . 14 

Malaisefelle av: Fred Midtgaard ......................................................................... 

Tips om klekkekasser. og bruken av dem av: Torstein Kvamme ........................ s . 15 

Sukkerlokking av: Arne Fjellberg ............................................................................ s 17 

Aspirator (exhaustor) av: Reidar Mehl ............................................................... s . 18 

INNSAMLING OG PREPARERING AV ULIKE INSEKTGRUPPER 

Teger (Heteroptera) av: Sigmund HAgvar .............................................................. s . 21 

Biller (Coleoptera) av: Oddvar Hanssen ............................................................. s . 23 

Sommerfugler (Lepidoptera) av: Leif Aarvik ..................................................... s . 27 

Tovinger (Diptera) av: Knut Rognes ................................................................... s . 33 

Arevinger (Hymenoptera) av: Fred Midtgaard ................................................... s . 37 

Vanninsekter av: Hans Olsvik ............................................................................. s . 39 

Edderkoppdyr (Arachnoidea) av: Finn Erik Klausen ............................................. s . 45 

GENERELT: 

Etikettering av: Leif Aarvik ................................................................................ s . 49 

Bruk av: besternrnelsestabeller av: Jan Arne Stenlprkk ........................................... s . 51 

Fotografering av: insekter av: Ove Bergersen .................................................... s . 53 

Entomologiske foreninger i Norden og ellers i Europa av: Lars Ove Hansen .... s 55 

Hvor kjprper jeg entomologisk utstyr? av: Lars Ove Hansen .............................. s . 58 

Formannens etterord av: Sigmund HAgvar .......................................................... s . 61 

Litteratur .................................................................................................................. s . 63 

De fleste artiklene i dette nurnrneret bygger pA Insekt-Nytt nr . 2/3-1984 . Noen artikler er 

skrevet om eller oppdatert der det var nprdvendig . Artiklene som er samlet under overskriften 

aInnsarnling og preparering av dike insektgruppem har egne litteraturreferanselister. hvor vi 

i redaksjonen har fgyd ti1 en del referanser for egen regning . De andre artiklene har sine referanser 

bakerst i bladet .

Temanummer : Preparering og 

innsamling av insekter 

En dag jeg ryddet, fant jeg noen fyrstikkesker 

fra den gang jeg var liten. Ime i disse 

ll det fullt av gamle, tgrre grashopper. Jeg 

husker godt jeg hadde stor moro av h lope 

rundt h fange disse grashoppene. Jeg puttet 

dem sl opp i fyrstikkesker, og siden sh jeg 

vel ikke mye pli dem. 

Nh man ble eldre, ble man mer avansert. 

Metodene ble bedre, og man begynte ?I 

samle insekter mer systematisk. 

Det sorn var problem for en nybegynner, 

var hvorledes man kunne fl tips om metoder 

og litteratur, slik at interessen kunne dyrkes 

fullt ut. Siden det ikke er mange i Norge 

sorn bedriver rned dette, er det ikke d lett. I 

en vanlig bokhandel finner man jo ingen 

ting. Videre kommer man ikke SA lett i kontakt 

med andre likesimede. 

Med dette nummeret av Insekt-Nytt, 

sorn er et temanummer om innsamling og 

preparering av insekter, er det vilrt klare hlp 

at vi kan hjelpe nybegymere. Ved h lese 

dette bladet, vil man fh en viss innfgring i 

metoder for preparering og innsamling. 

Videre finnes ogd en litteraturliste over en 

del sentrale titler innen oddet. 

Nl kan man jo spgrre seg om hvorfor vi 

kjgrer ut et temanurnmer om preparering og 

innsamlig av insekter @ nytt. Bakgrumen er 

at det viser seg h vaere et behov for et slikt 

hefte, Mde for nye medlemmer og for andre 

sorn trenger noe l henvise til. 

Eldre medlemmer av NEF vil kanskje 

ikke ha den helt store nytten av dette nummeret. 

De sorn har spart ph Insekt-Nytt, vil 

nok se at dette nummeret ti1 forveksling 

rninner om nr. 2/3-84. Det er da ogsl helt 

riktig. Mange av de artiklene vi bruker her, 

er naermest identiske med artiklene i dette 

numrneret. Men ikke bare gjentagelser finnes. 

Noen nye artikler og oppdateringer er 

tatt med - noe vi Mper vil vaere av interesse 

for de av oss sorn har holdt pli en stund. 

Da det forrige nummeret (nr. 2/34) 

ikke lenger var I fl talc i, bestemte vi oss 

derfor h gi ut et lignende og oppdatert nummer 

pli nytt, og Mper at vi fAr forstiklse for 

det. 

Det er ogd vilrt hhp at dette heftet kan 

vaere av nytte for laerere og andre sorn har 

rned undervisning i biologi h &re. Mange 

elever viser ofte en interesse for h titte pl 

insekter etter at de kommer borti det gjennom 

kurs de tar. Hvis dette numrneret kan 

bidra ti1 en stimulering av deme interessen, 

er det meget positivt. 

Da det trolig finnes sh mye som 

24-25.000 insektarter i dette land, er oppgavene 

mange og utfordringene store. Spesielt 

fimes det en rekke grupper innen b1.a. hevinger 

og tovinger som er &lig undersgkt. 

Derfor er det bare h trA til. 

Lykke til!

Generelt om insektsamling 

Oddvar Hanssen og Runar Krogen 

Or man starter rned insektsamling er 

F det lurt H ha klart for seg hvorfor 

man,samler og hva materialet kan brukes 

ti]. En ting er klart, og det er at milet i 

seg selv ikke skal vaere H fylle kasse etter 

kasse rned dede insekter. For H laere de 

ulike arter H kjenne, er det oftest n0dvendig 

H lage seg en samling. Denne kan 

dermed sies H vaere et viktig hjelpemiddel 

nHr det er snakk om H kartlegge ~kologi 

og utbredelse hos de ulike artene i vHr 

natur. 

For den sorn vil begynne P sarnle insekter, 

vil vi her forsake H gi en rask og generell 

innfaring. For H unngA H gjare feil sorn andre 

har gjort far, er det da viktig A merke seg 

noen grunnleggende retningslinjer. Teknikker 

ved utfarelse av de ulike metodene 

erverves best ved en kombinasjon av gode 

Ad fra mer erfarne personer, ved litteraturlesning 

og ved praving og feiling. Det farste 

sparsdet sorn dukker opp, er: Hva skal 

man samle inn? Her stAr man helt fritt ti1 A 

velge mellom dike ordener, familier, slekter 

eller arter. Mange starter gjerne rned litt 

starre insekter for H l~re seg de grunnleggende 

teknikkene. I begynnelsen er det lurt H 

samle ulike grupper for A gjare seg kjent 

rned insektfaunaen sorn helhet. De fleste gAr 

senere over ti1 H samle pP en bestemt orden 

eller en starre familie sorn de av en eller 

amen grunn synes er fascinerende. Spesialis& 

deg gjerne pH en gruppe sorn er lite 

kjent fra far, det vil vaere ekstra verdifullt for 

entomologien. Hvor og hvordan skal det 

samles? Ved A gH inn i litteraturen og lese 

om dyrenes akologi og utbredelse, samt A 

Figur 1. Ulike hgvtyper som kan hjemmelages. A. Lufthgv. SGltriden lbes ti1 skaftet enten rned suning av 

en trAd/isolasjonsb.%nd eller ved et mr som skyves inn over festet. B. Slag- og vannhlv. C. Hlvposen syes 

sammen av to slike deler. De angitte ma passer ti1 en hlvring rned 40 cm i diameter.

erfare selv, laerer man hvor og nAr man skal 

lete etter de dyra man ansker H ha tak i. 

Innsamling 

NAr det gjelder innsamlingsmetoder, er aktiv 

fangst rned hAv og hhdplukk mest benyttet. 

Ellers kan man fange insekter ved hjelp av 

ulike feller, utlegging av Ate, etc. Ti1 sommerfugler 

og andre flygende insekter er 

faktisk uunnvaerlig. , sorn er mer solid bygd, kan brukes 

ti1 H fange insekter som sitter i vegetasjonen. 

Ulike hAvtyper fAr du bestilt fra spesialfirmaer, 

men er relativt enkle A lage selv. 

Figur 1 viser ulike patenter du kan velge 

blant. Ti1 lufthAven er det viktig H velge lette 

materialer. Skaftet lages av aluminium eller 

treverk - gjerne bambus, sorn man fAr kjopt 

pH gartnerier. Tykkelsen bprr vaere 2-2,5 cm, 

mens lengden bestemmes etter hvordan 

hHven skal brukes. Mange foretrekker et kort 

hhdtak sorn gjar den lett A manovrere. Ti1 

en slaghAv eller en h4v sorn skal brukes i 

vann, bar hiindtaket vaere tykkere - et vanlig 

kosteskaft kan vaere brukbart. Ringen ti1 en 

lufthAv kan lages av en tynn, men stiv streng 

(f.eks. rustfri st&- eller pianotdd), og bqir ha 

en diameter pi minst 30-40 cm. Ringen ti1 

en slag- eller vannMv bqir lages av et stivere 

og mer solid materiale, f.eks. av et aluminiurnsstykke 

rned flat profil (ca. 3 x 20 mrn). 

HHvringen kan festes ti1 skaftet ved ulike 

patenter sorn er vist pH figur 1. Hlvposen 

lages sorn oftest av tynt gardinstoff i nylon, 

eller av et lignende luftig og sterkt tgystykke. 

Posen ti1 en luft- eller slaghHv bqir 

vaere sH dyp sorn det dobbelte av diameteren 

pA posdpningen. Den kan dermed vris en 

halv omdreining og lHses av slik at det nylig 

fangede insektet ikke urniddelbart stikker av. 

Hhposen bar vaere farget, dette gjar det lettere 

H fange aktive flygere sorn sommerfugler 

og Oyenstikkere. PA en slaghHv vil slitasjen 

pA h4vposen rundt oversiden av ringen 

vaere sA stor at posen der bor forsterkes 

rned tykt stoff eller et stykke tynt laer. Av de 

hAvene man fHr kjapt ferdige finnes flere 

sorn er sammenleggbare (leddet hHvring og 

flerdelt hhdtak). Disse er fine A ha nAr man 

skal ut H reise, men blir noe mindre stdig 

enn en hjemmelaget hhv. 

Det er vanskelig A forklare i en tekst 

hvordan hiven brukes, man mA selv hoste 

erfaringer pA dette oddet. Mange insekter 

er lynkjappe ti1 H fly unna nlr de merker 

skygge eller bevegelse. Det er derfor viktig H 

holde hHven helt rolig ti1 insektet er innen 

rekkevidde - enten man selv rimer seg et 

hvilende insekt, eller insektet kornmer 

flygende. S1H helst en sommerfugl bakfra; 

om du s14r etter den forfra vil den rned letthet 

kunne gjare en rask manover ti1 side for 

Mven. 

For de sorn samler andre grupper enn 

somrnerfugler, er nok hiindplukk og slaghiving 

de vanligste metodene. Her tar man 

de insektene sorn oftest sitter bortgjemt i 

vegetasjonen eller pH bakken, f.eks. gresshopper, 

teger, biller m.fl. Her er det som tidligere 

nevnt en fordel H kjenne litt ti1 artenes 

biologi for man gHr ut og leter etter dem. 

NHr det gjelder mer spesielle fangstmetoder 

sorn feller o.l., henviser vi ti1 de neste 

kapitlene. 

Avlivning 

Ved avlivningen trenger man minst to, eller 

gjerne flere drepeglass. De kan lages pi! 

mange dter, men et middels stort syltet~iyglass 

rned et tett lokk passer utmerket. Man 

kan enten st@ et tynt lag gips, bruke skumgurnmi 

eller trekkpapir i bunnen. Dette vil 

da holde pH eddiketeren, sorn er det mest 

sklnsornrne og anvendte stoffet A drepe insekter 

med. Eddiketer fAs kjopt i s& flasker 

pH apotek. Om man har tilgang pH en dypfryser, 

eller har kokende vann for hlnden, er 

dette gode avlivningsmetoder for robuste 

insekter som f.eks. biller. 70 % alkohol kan 

ogd brukes sorn avlivningsmiddel. 

For den sorn samler pH smH insekter, er 

det greit H bruke &alte sorn 

drepekammer. De kan fAes kjopt hos firmaer 

sorn selger laboratorieutstyr og hos enkelte

fargehandlere. Det lprmer seg ofte A bare ha 

ett dyr i drepeglasset om gangen, da levende 

dyr sorn puttes pi glasset lett kan delegge 

de sorn ligger der fra fprr. NAr det gjelder 

sommerfugler, er det svaert viktig A ikke 

putte flere pA samme glass, da de vil miste 

skjell og dermed kunne ccbytte fargem. La 

insektene ligge minst et par timer i sterk 

eddiketergass for du tar dem ut for A preparere 

dem. Beregn kortere tid for smA tovinger 

og sommerfugler. Det er nemlig kjedelig l 

oppdage at insektet stir og spreller med 

naen gjemom seg. 

For du fanger insektet og eventuelt dreper 

det, er det ofte svaert givende A ta seg tid 

ti1 A betrakte dem i deres naturlige miljpr. 

Not& da opplysninger sorn kan vaere av 

interesse for artens biologi, stedsangivelser 

og dato i en notisbok. Disse opplysningene 

overfprres senere ti1 etiketter sorn fprlger dyret 

i samlingen. Dette er svaert viktig, for uten 

eksakte data mister de sin vitenskapelige 

verdi. I denne sammenheng er det viktig i 

merke seg en viktig ting: Unngl l ta livet av 

flere enn noen fA eksemplarer (f.eks. en 

hann og en hunn) av samme art pi hver lokalitet. 

Mange arter opptrer fltallig og svaert 

lokalt, og disse kan &edes vaere svaert prmfintlige 

for beskatning. Det er derfor alt annet 

enn imponerende A stille opp lange rekker 

av en sjelden art fra samme sted. 

Preparering og oppbevaring 

De fleste insekter, sorn sommerfugler, pryenstikkere, 

biller, irevinger, teger og en del 

store tovinger, er greie A oppbevare som 

tprrrpreparater. Det vil sorn oftest si at insektet 

fKr en nAl gjennom seg pA c

Figur 3. Spennbrett for sommerfugler. 

her ved hjelp av papirstrimler (f.eks. kalk6rpapir 

eller matpapir) med naer (knappenaer 

med plasthoder anbefales) pH hver side av 

vingene. Du er oftest ndt ti1 A skyve vingene 

frarnover ved hjelp av en insektna, men 

forsok da H unngH A stikke hull i vingene 

(f.eks. ved H bruke nAlhodet mot en kraftig 

ribbe pH vingen). Legg merke ti1 at forvingens 

bakkant skal st& vinkelrett pH kroppssidene. 

Dette for at vingene ikke skal overlappe 

hverandre og skjule eventuelle karakterer 

sorn er viktig for artsbestemmingen. NH vil 

dyrene torke med vingene i denne stillingen, 

det anbefales en torketid pH 2-4 uker ved 

romtemperatur, alt etter insektets starrelse. 

Andre insekter settes direkte opp pA en 

isoporplate, hvor beina, antennene og eventuelt 

vingene legges ti1 rette og settes i spenn 

ved hjelp av nAler. Figur 4 viser da hvordan 

dyret st& ti1 det torker. Husk H etikettere 

dyrene for de settes inn i oppbevaringskassen; 

hvordan dette gjores korrekt kan du 

lese om i et senere kapittel. 

Ti1 oppbevaring av insekter kan man fH 

kjopt trekasser med glasslokk hos enkelte 

trevarefabrikker. De koster 3 - 400 kroner 

pr. stk. Eller man kan bruke plastkasser sorn 

man fAr kjopt hos spesielle forhandlere. I 

bunnen b@r en legge isopr (1 cm) eller ekspandert 

plyetylen. Hvis man onsker det, 

kan man lage kassene selv. Vanlige dimensjoner 

er 50 x 40 x 6 og 40 x 30 x 6 (utvendige 

ma). Husk at disse kassene mA vaere d 

Figur 4. Sett store og mellomstore insekter ti1 @ark 

pA en isoporplate p& denne milten. 

tette at andre smH insekter, spesielt larver av 

klannere (biller), ikke kommer seg inn og 

gAr ti1 angrep pA de torkede dyrene. Kamferbiter 

og mollkuler i kassene vil holde disse 

skadedyrene unna. Det er ogsl svaert viktig H 

oppbevare insektene tort, da de i fuktig luft 

har lett for H mugne. 

Forsok H plassere insektene etter ordener, 

familier og slekter i kassene. Dette for A 

fA et system i sarnlingen. Gjores dette riktig, 

vil en laere slektskapet mellom de forskjellige 

insektene A kjenne. PA denne &ten fAr 

en et grunnlag for A forst4 den noe kompliserte 

systematikken sorn gjerne er et problem 

for nybegynneren. Mange blir skuffet 

over at de faerreste av vHre insektarter har 

norske navn. De latinske navnene kan synes 

noe vanskelige H laere i starten, men dette er 

noe sorn komrner av seg selv etterhvert sorn 

man arbeider med stoffet. 

Bestemmelse og bestemmelseslitteratur 

Ti1 H artsbestemme insekter er det viktig H ha 

god og oversiktlig litteratur sorn dekker alle 

artene sorn er aktuelle for oddet. Mye av 

denne litteraturen er av eldre &gang og er 

vanskelig H fH kjopt (prov hos antikvariater, 

se listen bak i dette bladet). Er man ikke interessert 

i A kjope den, kan man alltids lhe 

fra biblioteker. 

Ti1 bestemming av de fleste insektarter, 

mA man bruke en binokularlupe (stereolupe)

In. 4.000,- og dette kan vaere i meste laget 

for vanlige amatarentomologer. 

Mange arter ligner hverandre ti1 forveksling, 

det er derfor viktig B vaere kritisk 

ved artsbesternmelsen av insektene. Ofte er 

det ncbdvendig K ta kontakt med fagfolk for K 

vaere sikker pB at dyrene er riktig artsbestemt. 

Adresser ti1 kontaktpersoner for de 

forskjellige insektgruppene finner du pA 3. 

omslagsside. 

Det skrives mye om innsamlingsteknikk, 

preparering og oppsetting, men betrakt de 

beskrevne metoder som en rettesnor. La deretter 

egen fantasi fB fritt spillerom. Etter 

hvert vil en skaffe seg den ncbdvendige erfaring 

som trengs for A samle og preparere 

insekter. Dersom du begynner B samle pB insekter 

har du skaffet deg en laererik og spennende 

hobby som du vil ha mye glede av. 

FORSLAG TIL LITTERATUR: 

Generell innfering: 

Insektleksikon (Chinery 1978), Insekter 

(Chinery 1988), Insekter (Sundby 1976), 

Virvellase dyr pi3 land og i ferskvann (Samme 

1988), Teknologisk Forlags store bok om 

insekter (Zahradnii & Chvdla 1991), Fdtbiologerna 

(1983), Imms (1977), Borror, 

Triplehorn & Johnson (1989). 

ulike insektgruppem. Litteratur for andre 

grupper finnes bakerst i litteraturlisten, se 

spesielt Landin (1967 og 1970) og under 

seriene Fauna Entomologica Scandinavica, 

Norske Znsekttabeller, Danmarks Dyreliv og 

Handbooks for the Identification of British 

Insects. For gresshopper se ogd Faltbiologerna 

(1987), for spretthaler se Fjellberg 

(1980). Vaer oppmerksom pB at en del bestemmelseslitteratur 

av eldre &gang eller av 

annen nasjonalitet lett vil kunne bli ufullstendig, 

slik at en mB ty ti1 artikler og supplementer 

fra ulike tidsskrifter. Starre oversikter 

over entomologisk litteratur vil du finne 

i Entomologiske Meddelelser 1984, i 

Horsten & Erschens (1983) sarnt i litteraturlisten 

bakerst. 

Forfatternes adresser: 

Oddvar Hanssen 

Tungasletta 2 

7005 Dondheim 

Runar Krogen 

Gina Krogsvei 20 

7046 Dondheim 

Praktisk entomologi: 

Cogan & Smith (1974), Dahms, Monteith & 

Monteith (1979), Ford (1973), Heath (1970), 

Lindroth (1974), Martin (1977), Nilssen 

(1982), Norris & Upton (1974), Norske 4H 

(1972 og 1973), Reitter (1963), Smithers 

(1982), Southwood (1978), Wagstaff & 

Fidler (1 970), Walker & Crosby (1 979), 

Wyninger (1974). 

Bestemmelseslitteratur: 

Bestemmelseslitteratur for enkelte grupper 

finnes i delen c

Vindusfeller 


rineippet med vindusfellen er ganske 

P enkelt at svermende insekter flyr 

mot en gjennomsiktig flate av glass eller 

piast og ramler ned i et oppsamlingskar. 

Ulike typer av glass, pleksiglass og plast vil 

sorn regel ikke vaere helt usynlige for insektene 

pI grunn av at lys av bestemte blgelengder, 

sorn insektene er folsomme overfor, 

ikke slippes gjennom. De fleste insektene 

sorn gAr i fella vil nok derfor oppdage hindringen, 

men vaere for trege ti1 H svinge unna. 

Dette er mest typisk for biller, og ikke SA utpreget 

for bedre flyvere sorn f.eks. Arevinger. 

I praksis vil man i storre eller mindre 

grad fange alle typer flyvende insekter. Prototypen 

av ei vindusfelle bes& av et vindusglass 

med en takrenne pA hver side (figur 1). 

I takrenna brukes en eller annen form for 

vaeske slik at insektene skal drukne. Dersom 

fellen kontrolleres ofte (hver dag), er det 

greiest I bruke vann. For I umgA at dyra blir 

liggende H flyte pH vannoverflata, kan det tilsettes 

litt dpe (f.eks. oppvaskrniddel) slik at 

dyra synker ned og drukner. Dersom det tar 

lang tid mellom hvert ettersyn, mil det tilsettes 

et konserverende middel (f.eks. etylenglykol 

eller formalin, men husk at dette er 

helsefarlige stoffer, saerlig det siste). 

Oppfinnsomme entomologer har utviklet 

ulike modeller av vindusfeller, hvor ogsd 

vanlig blank plast og pleksiglass (akryl) er 

benyttet. Figur 2 viser en model1 sorn har 

vist seg H vaere svaert effektiv. Her er benyttet 

to plater pleksiglass (210 x 400 mm) 

sorn i kors settes ned i en trakt (diam. 220 

mm) med en plastflaske under. Flasken kan 

fylles rned vaeske, men det er ikke tilddelig 

om det er sommerfugler (ccmicros*) man 

onsker H fange. Da lonner det seg I skjaere ut 

bunnen i flaska og i stedet lime eller smelte 

pA en fluenetting,slik at eventuelt regnvann 

bare renner tvers gjennom. En ulempe rned 

deme typen er at pleksiglass er svaert kostbart. 

Derimot er det svaert rirnelig 4 lage vindusfeller 

av vanlig, blank plast sorn stram- 

mes opp og stiftes pA ei ramme av trelister. 

-- - 

Som oppsamlingskar kan man eventuelt 

bruke avlange aluminiurnsbeger sorn fils 

kjopt ti1 H fryse mat i. Hos en blikkenslager 

kan man forovrig ofte fA kjopt avkapp av 

- 

takremer for en billig penge. 

- - - 

Vindusfeller kan gi spennende resultater 

om man er litt oppfi~som I& det gjelder I 

velge fangststed. Man kan f.eks. fH helt ulike 

arter om man i~enfor samrne vegetasjonstype 

varierer hoyden fellene settes opp i. 

Arter sorn er holdt for I vaere uvanlige kan 

fort abli vanligere>> om man bruker vindusfeller 

hoyt oppe i trekronene. 

Figur 1. Vindusfelle av glass og takrenner, sorn kan 

settes pA bakken eller henges opp i tmr. Denne 

typen mB ettersees ofte, da konserveringsvaesken 

enten kan fordampe eller bli fortynnet av regnvann. 

Figur 2. Vindusfelle av klart 2-3 mm pleksiglass, 

plasttrakt og plastflaske. Delene settes sammen ved 

hjelp av galvanisert stfdtrdd. For B unngB for mye 

regnvann i flaska, kan det legges tak pQ fella.

Lys-, farge- og limfeller 

Fred Midtgaard 

Som kjent tiltrekkes mange nattaktive insekter 

ti1 lys. Ved siden av innsamling ved utelys 

og opplyste butikkvinduer etc., kan man 

bruke laken-metoden eller forskjellige typer 

feller. 

Et enkelt oppsett for innsamling av nattaktive 

insekter kan vaere sorn vist i fig. 1. 

Man trenger: 3 kosteskaft, 1 tverrpinne, 1 

lampe (helst kvikkslvlampe), 1 lampeholder, 

2 skruer rned vingmuttere, skjbteledning 

og laken. Hvis man bruker UV-lampe, 

trenger man ogd en spole. Vanligst brukt er 

125 og 250 W. Lampene kan sprekke i regnvzr. 

Best er lune, atunge>> kvelder uten vind. 

En lysfelle for 125 eller 250 W kan man 

lage sorn beskrevet av Tvermyr & Saether 

(1%9) eller sorn f$lgende eksempel, som i 

prinsippet bygger pH den beskrevet av Karvonen 

et al. (1979). Fellen (fig. 2) bes&r av 

en trakt av aluminium (kan lages hos en 

blikkenslager). Denne monteres i en malt 

treplate over en plastbeholder (f.eks. et 

baby-badelcar). Tralcten barduneres fast rned 

st4ltrKd. Spole og eventuell tidsbryter monteres 

pH treplaten under avtakbare plastbeholdere 

for H beskytte mot regn. En plexiglassplate 

og en plastsylinder bor monteres 

over for B beskytte lampen. 

Fellen plasseres hvor den er lite utsatt 

for vind, og hvor lysstdlen ikke opplyser 

vegetasjonen. Hvis omgivelsene blir opplyst, 

vil dyrene ofte lande utenfor fellen. Beholderen 

bbr graves ned fordi temperatur og 

fuktighetsforholdene der er mer gunstige 

ved kontinuerlig bruk. Sarnlebeholderen forsynes 

med eggebakker sH dyrene ikke skader 

hverandre. 

Man kan bruke gift (kloroform eller 

tetrakloretan) i flasker rned en klut som 

veke, men vaer varsom Mde av hensyn ti1 

egen helse og av hensyn ti1 f.eks. barn. Saerlig 

er tetrakloretan en meget farlig gift - 

bruk helst gassmaske! 

Kabel er svaert kostbar og ofte vil det 

ikke vaere uttak naer gode lokaliteter, sH et 

lite aggregat vil kunne vaere en fordel. Slike 

brukes ofte i Mter o.l., prbv bruktspalten i 

avisa. 

Feller uten gift bbr tomrnes for solen n& 

fellen. Fuglene laerer snart hvor du setter fellen, 

sH hvis du slipper dyr du ikke har bruk 

for ut om morgenen, vil de regelmessig m$te 

opp pH

En kanadisk Symphyta-samler (Goulet) 

har benyttet gule vannfeller pi% 20 x 30 cm 

og 40 x 120 cm ti1 fangst av planteveps. Han 

t@mte hver 3. dag og hadde en saltlening i 

fellene. De beste fangstplassene var steder 

uten vind hvor solen nade fella fra kl. 08 ti1 

13. Spesielt de store fellene var gode (Goulet 

pen. med.). 

Limfeller 

Limfeller brukes en del, saerlig i forbindelse 

rned feromoner, og ti1 undersZkelse av landingsfrekvenser 

pA forskjellige objekter. De 

er ganske ubehagelige I jobbe med og egner 

seg ikke ti1 materiale som skal inngA i sarnlinger. 

Limet er svaert kostbart. 

Forfatterens adresse: 


Parallellen 19A 

1430 

Figur 1. "Lakenmetoden", Her kan dyrene We 

plukkes fra lakenet og hgves i lyset. 

LAHPE-BESKYTTER 

(plexiglass) 

LAMPE-HOLDER 

LAMPE 

ALUMINIUMSTRAKT 

PLASTBEHOLDER 

DROSSEL-SPOLE 

STALTRAD 

PLASTBEIIOLDER 

M&LT TREPLATE 

VINGEMUTTER 

DRENERINGSTRAKT 

m/ myggnetting 

PLASTBALJE 

Figur 2. Lysfelle av ruseprinsippet. For at dyra skal roe seg ned, og ikke fly rundt ime i plastbaljen og odelegge 

hverandre, er det lurt & legge inn noen vanlige eggekartonger.

Driv - et spennende fenomen 

Morten Gammelsaeter og Geir-Odd Johansen 

nsekter er den viktigste dyregruppen i 

I rennende vann. De stAr sentralt i 

stoffomsetningen i elven, og er viktig fede 

for predatorer. Insektene er for det meste 

knyttet ti1 elvebunnen, men mer eller 

mindre frivillig forlater de iblant substratet 

og spres nedstrgms, et fenomen sorn 

kalles udriv~. Flere insekter med larver 

og nymfer i rennende vann kompenserer 

de juveniles driv ved H fly oppstmms for H 

legge egg. En langt mer sammensatt forklaring 

kreves for H gj~re rede for Hrsakene 

ti1 drivet. 

Kategorier av driv 

I litteraturen er tre hovedkategorier blitt 

brukt: katastrofedriv, adferdsdriv og bakgrunnsdriv 

(Brittain & Eikeland 1988). De 

er uklart avgrenset, og Mr brukes med forsiktighet. 

Men kategoriene er praktiske for A 

gi en systematisk oversikt over fenomenet 

driv. 

Katastrofedriv er vanligvis assosiert 

med flom sorn spyler dyrene ut av substratet. 

Andre ekstreme miljdfowerringer sorn hete- 

Mlger, forurensing sorn f.eks. forsuring eller 

forgift~nger, kan og& gi opphav ti1 katastrofedriv. 

Adferdsdriv er en stor og sammensatt 

kategori. Insektene kan entre vannmassene 

aktivt, eller tas av strdmmen under annen 

aktivitet sorn f.eks. naeringssdk. 

Bakgrunnsdriv defineres som driv i smd 

mengder uansett tid pd ddgnet, grunnet tilfeldig 

ldsrivelse fra substratet, uavhengig av 

ddgnrytme. 

Hvilke insekter fins i drivet? 

Ddgnfluer, knott, steinfluer, vmuer og stedvis 

fjaermygg er de viktigste insektgruppene 

i drivet i hurtigrennende vann (Brittain & 

Eikeland 1988). I drivet finner man ogsA 

landlevende insekter sorn faller i elva 

(Johansen 1990), og insekter fra ovenforliggende 

innsjer (Brittain & Eikeland 1988). 

De dike artene varierer m.h.p. hvor stor 

andel av populasjonen sorn deltar i drivet i 

ldpet av ddgnet. Townsend og Hildrew 

(1976) beregnet 2,6 % sorn gjennoms~tt for 

bunndyr i elver, mens hele 14 % av populasjonen 

av vmuen Plectrocnemia conspersa 

daglig ble funnet i drivet. 

Adferdsdriv - nHr og hvorfor? 

De fleste insekter gt 

inn i drivet om natten, 

like etter solnedgang og like far soloppgang. 

Dette kan ha oppskltt sorn et evolusjonaert 

svar pi predasjontrykk fra visuelt jaktende 

predatorer, sorn f.eks. laks og drret (Allan 

1984). Noen arter er dagaktive og deltar derfor 

hyppigst i drivet nir det er lyst, sorn 

f.eks. enkelte arter i ~Mluefarnilien Limne- 

Figur 1. Nymfe av dognfluen Baetis rhodani, den 

mest utbredte dognfluen i norske elver.

philidae (Pearson & Kramer 1972). 

I tempererte o d e r karakteriseres drivet 

av &lig variasjon. Om vinteren er aktiviteten 

lav, og drivintensiteten synker ti1 et 

minimum (Clifford 1972). 

Forandringer i vannstanden gir ikke bare 

katastrofedniv ved utspyling og flukt fra tplrrlegging, 

men ogd adferdsdriv i for- og etterkant. 

Knottlarver som er avhengig av sterk 

strplm, vil forlate omrHdet som en f0lge av 

senket strplmhastighet ved synkende vannstand 

(Carlsson 1%2). Flere undersplkelser 

antyder at steinflue- og dplgnfluenymfer kan 

splke ned i substratet, slik at de driver i 

mindre grad under flomperioder (Brittain & 

Eikeland 1988). 

Insekter viser generelt en tendens ti1 H 

drive oftere under perioder rned rask vekst, 

antagelig p.g.a. hey aktivitet (Otto 1971). 

Nyklekte larver deltar hyppig i drivet under 

spredningsfasen (Fjellheim 1980), og den 

store aktiviteten fplr og etter fomandling ti1 

voksen fplrer ti1 at drivet ofte saerpreges av 

disse stadiene (Johansen 1990). Predatoren 

Rhyacophila nubila, en frittlevende vMuelarve, 

er et eksempel pA at endringer i insektenes 

adferd og dplgnrytme gjennom livssyklusen 

pHvirker drivet. Den forekommer 

sjeldnere i drivet om dagen etter andre larvestadium 

em i de tidligere stadier, kanskje 

fordi de store larvenes byttedyr er naWve 

(Fjellheim 1980). 

Figur 2. Rhyacophila nubila, en frittlevende vkfluelarve 

som er et vanlig rovdyr i v k elver. 

Byttedyrenes driv kan i sin tur pAvirkes 

av predatorenes aktivitet. Laboratorieeksperimenter 

rned nymfestadiet av steinfluen 

Acroneuria abnormis viste dike effekter pH 

dens byttedyr (Walton 1980). @kt tetthet av 

A. abnormis gav @kt driv av byttedyrene i 

steinflueslekten Taenioptey, men denne 

effekten ble ikke pAvist for dplgnfluen Ste 

w o n interpunctatum sorn bytte. 

Nllr mengden insekter i et odde overstiger 

det antallet det er mat og rom for, er 

det i mange undersplkelser vist at drivet @ker, 

tetthetsavhengig driv. I disse tilfellene 

kan drivet representere et overskudd i forhold 

ti1 omrHdets baereevne. Tetthetsavhengig 

driv ser ut ti1 A piivirkes av strplrnhastighet, 

substratets karakter, naeringstilgang 

og naeringens kvalitet. I enkelte andre studier 

er ikke dette fenomenet obse~ert. Dette 

problemet krever mer forskning, saerlig av 

eksperimentell art (Brittain & Eikeland 

1988). 

Hvordan samle drivende insekter? 

Innsamling av drivende insekter kan gjplres 

rned enkelt utstyr. Fpllgende metoder er mrmere 

beskrevet i Elliott (1970) og Johansen 

(1990). 

De fleste drivfeller best& av en ramme 

rned nett, omtrent som en Mv. Rarnrnen kan 

bestA av en boks eller en bit av et rplr sorn er 

Apent i begge ender. Nettet utformes som en 

gradvis avsmalende pose (ca. 80 cm lang), 

og festes ti1 rammen rned epoksylim og kraftig 

tape. Nettets. maskevidde avhenger av 

stfinelsen pA dyra man vil fange. Maskevidde 

pH 0.25 mm er tilstrekkelig ti1 H fS 

rned unge individer av insekter og s d dyr 

som spretthaler, midd og krepsdyr. Det er 

ogd mulig og utstyre nettet rned en beholder 

i enden, som tas av & fellen skal tplmmes. 

Dette gir ofte problemer rned turbulens 

i fella, og beholderen vil desuten raskt kunm 

fylles rned organisk matriale (lplv, kvister 

etc.). Feller uten beholder tplrnmes lett ved 8 

vrenge posen, og spyle innholdet ned i eo 

plastpose v.h.a. en spruteflaske. Dyrene spy

les ut og oppbevares p4 70 % etanol. 

Fellen forankres ved P tre rammen ned 

pP en stang i elvebunnen, pP denne dten 

kan dybden justeres. Et alternativ er l forankre 

fellen v.h.a. snorer ti1 bredden, men da 

kreves floterer for % stabilisere den. 

Andre felletyper er ogsl beskrevet i litteraturen. 

De fungerer slik at et bestemt 

vannvolum tas fra elven, som oftest v.h.a. 

rdr. Vannet renner ned i en sil i enden av 

rdret, og renner tilbake i elva. Andre typer 

best& av flere bdtter som er festet ti1 et hjul, 

slik at b0ttene fylles rned vann og heises opp 

for P tdmmes i en sil. Disse alternative felletypene 

er lite mobile og kompliserte i forhold 

ti1 rammetypen, og egner seg derfor 

best som permanente fangstinnretninger. 

Fellene trenger ikke sd Ute mer enn 1-2 

timer av gangen for P gi et brukbart bilde av 

drivfaunaen i den aktuelle perioden. De bdr 

settes ut i forbindelse med den for nevnte 

hdye drivintensitet rundt soloppgang og solnedgang, 

men andre tider kan ogd vaere av 

interesse hvis man bnsker et fullstendig 

bilde av evt. dbgnvariasjon. Hvis fellene st& 

for lenge vil prdvene ofte besd av store 

mengder organisk matriale i forhold ti1 antall 

dyr . 

Ved A la fellene stP Ute i Idpet av et 

bestemt tidsrom, kan man fP et kvantitativt 

mAl pP drivmengden. Dette kan f.eks. oppgis 

som mtall dyr pr. kubikkmeter vann, forutsatt 

at tverrsnittet og str0mmhastigheten ved 

fellens munning d es. 

Med relativt enkle midler kan drivstudier 

gi et innblikk i et fascinerende fenomen, 

som har stor betydning for ferskvannsinsektenes 

cdkologi og som naering for laksefisk i 

vhe vassdrag. 

Brittain, J.E. & Eikeland, T.J. 1988. Invertebrate 

drift -A review. Hydrobiologia 166: 7'-93. 

Carlson, G. 1962. Studies on Scandinavian blackflies. 

Opusc. en?., Suppl21: 215-221. 

Clifford, H.E 1972. A year's study of the drifting 

crganisms in a brown-water stream of Alberta, 

Canada Can. J. Zool. 50: 975-983. 

Elliott, J.M. 1970. Methods of sampling invertebrate 

drift in running water. Ann Is Limnol. 6: 

133-159. 

Fjellheim, A. 1980. Differences in drifting of larval 

stages of Rhyacophila nubila (Trichoptera). 

Holarct. Ecol. 3: 99-103. 

Johansen, O.T. 1990. En ny drivfelle for bruk i rennende 

vann presentert sammen med endel innsamlingsresultater 

fra Hoenselva i Buskerud. 

Fauna 43: 123-128. 

Otto, C. 1971. Growth and population movements 

of Potamophylax cingulatus (Trichoptera) larvae 

in a South Swedish stream. Oikos 27: 93-100. 

Pearson, W.D. & Kramer, R.H. 1972. Drift and production 

of two aquatic insects in a mountain 

stream. Ecol. Monogr. 42: 365385. 

Townsend C.R. & Hildrew, A.G. 1976. Field experiments 

on the drifting, colonization and continuous 

redistribution. J. anim. Ecol. 45: 759-772. 

Walton, O.E. Jr. 1980. Invertebrate drift from predator-prey 

associations. Ecology 61: 1486-1497. 

Forfatternes adresse: 

Morten Gammelseter og Geir-Odd 

Johansen 

Zoologisk Museum, 

Sarsgt. I, 

0562 Oslo. 

Vi takker John Brittain og andre for verdifulle 

komrnentarer, og Arne Fjellheim som 

bidro med bildene. 

Litteratur: 

Allan, J.D. 1984. The size composition of invertebrate 

drift in a Rocky Mountain stream. Oikos 

43: 68-76. 

Figur 3. En enkel drivfelle, etter Johansen (1990). 

(A) sk%r@r, (B) sk%stang, (C) ramme med to hull litt 

i forkant av sentrum, slik at fellen ikke snur seg i 

str@mmen, (D) nett, (E) krokodilleklemmer eller 

kraftige klesklyper.


alaise-fellen er oppkalt etter Rene 

M Malaise, den kjente svenske Symphyta-samler. 

Han registrerte at mange 

Hymenoptera og Diptera s~ker oppover 

n l de m~ter en hindring. 

Fellen (figur 1) er konstruert slik at det hayeste 

punkt ender i et rar (figur 2) sorn farer 

ti1 en oppsamlingsholder. 

Ti1 tarrfangst kan man benytte crVapona,> 

innpakket i papir. Man kan ogsl fange 

dyrene levende eller bruke sprit. Spriten forduster 

relativt seint i den type oppsamlingsbeholder 

sorn kalles amuseurn head>, og det 

kan i alle fall gl et par uker mellom tammingene. 

Fellen kan plasseres i korridorer som 

f.eks. tvers over en sti eller lysning i skogen, 

ut fra skogkanter eller for sl vidt overalt 

hvor det ikke er for mye vind og hvor det vil 

vaere naturlig for dyrene B sake opp mot 

lyset (fangstbeholderen). Fellene fanger saerlig 

mye Hymenoptera og Diptera, men ogsA 

mye stavlus, trips og sikader og .enkelte 

teger, biller og somrnerfugler. 

Illustrasjonene er fra Stubbs & Chandler 

(1978) som ogd beskriver en del andre felletyper. 

Ellers kan Peterson (1959) anbefales 

som en id6bank for all slags utstyr. 

Man kan lage teltene selv, men det vil 

sikkert lanne seg l ha en ferdig felle l se 

etter. Fellene kan f'aes fra: 

Marris House Nets 

54, Richmond Park Avenue 

Bournemouth 

BH8 9DR 

England. 

Pris ca. 1.000 kroner. 

~ORBINDELSESDEL 

SAMLEBEHOLDER 

MALAISE-TELT

Tips om klekkekasser, og 

bruken av dem 

Torstein Kvamme 

ruk av en fangstmetode, uansett hvor 

B god den er, vil sjelden gi fullgodt 

bilde av insektfaunaen i et omdde. Ti1 det 

varierer levesettet hos de forskjellige 

artene for mye. Ved siden av de vanlige 

metodene, som bruk av hov, hHndplukk 

og andre, vil klekkekasser kunne gi gode 

fangster. Dette gjelder ikke minst sjeldne, 

treboende arter. 

NAr klekkekasser skal lages, bdr fdlgende 

krav vaere oppfylt. Den d vaere tett sA dyra 

ikke slipper ut. Fuktigheten mA kunne fordamp 

slik at klekkematerialet ikke mugner. 

Lyset b@r holdes Ute, ellers vil kanskje ikke 

insektene trekke ut i ccrusene*. 

Gode klekkekasser kan lages av finer, 

huntonitt, etc. (figur 1). En fordel rned denne 

typen er at fuktigheten lett slipper ut. Vi mA 

irnidlertid ogsii passe pA at klekkernaterialet 

ikke blir for tort. Eventuelt kan materialet 

dusjes. 

Ved Norsk Institutt for Skogforskning 

brukes en amen type klekkekasser som bestAr 

av plastdunker med lokk. Det er skket 

ut hull for uttrekksruser og luftehull (figur 

2). PA innsiden av luftehullene er finrnasket 

nettingduk stiftet fast. UtenpA er luftehullene 

dekket med mykt toy. Dette muliggjor at 

fuktigheten slipper ut, samtidig som lyset 

holdes Ute. 

Klekkeruser er i sin enkleste form bare 

ett reagensrdr som stikker ut av kasseveggen 

(figur 3). Hvis det tomrnes ofte kan dette 

Figur 1. Klekkekasse av fin& (etter Bakke). 

Figur 2. Klekkekasse laget av en plastdunk.

goclt brukes. En ulempe er imidlertid at de 

klekkede insektene kan krype tilbake og bli 

vanskelige P finne. Figur 4 viser en bedre 

type. Den best& av et spisst gjennomsiktig 

rdr, hvo@ det er festet et reagensglass med 

en bit gummislange. I denne typen kan insektene 

ikke krype tilbake. Dessuten er det 

lett P tdmme ved at reagensrdret vris av. 

Uansett hva slags type som brukes, mP det 

vaere lett for insektene A komme inn i uttrekksrusen. 

Hvis det er biller som skal klekkes, 

bdr uttrekksrusene ikke vaere plassert 

for hdyt oppe pP kasseveggen. Adkomsten 

kan lettes ved at det festes en grov strimrnel 

med ru tape fra bunnen av kassen og inn i 

rusens ilpning (figur 3). 

V&en er en fin tid P hente klekkernateriale. 

Tidlig pP vhen befinner insektene seg 

fremdeles i overvintringsstadiet. Samtidig 

vil de mekanismer som hindrer klekking pP 

et for tidlige tidspunkt (diapause) vaere brutt 

for de fleste artene. Kulde ogleller daglengde 

kan vaere slike brytningsimpulser. 

Det kan derfor vaere viktig at klekkematerialet 

ikke hentes for tidlig. Eksempler pi3 klekkemateriale 

som kan gi gode fangster er 

dde greiner, stammedeler, strd og andre 

planterester. 

Det er viktig at klekkerusene tdmmes 

ofte for klekkede insekter, ellers blir de ofte 

delagt. Dette er spesielt nddvendig hvis 

store og smP insekter er sammen. Da vil 

store dyr kunne delegge de mindre. 

Av stor verdi er klekkekasser hvis man 

er interessert i for eksempel hva slags planter 

eller traer de forskjellige artene utvikler 

seg i. Slike opplysninger vil vaere sikrere 

ved en slik metode enn ved tilfeldig fangst. 

(Artikkelen er tidligere trykket i Norsk Entomologisk 

Forening, medlemshefte nr.1 1977, 

2. Cg.). 


Torstein Kvammr 

NISK 

H@gskoleveien 12 

1432 h-NLH 

Figur 3. Del av klekkekasse rned en enkel uttrekksruse 

av reagensmr. A er en tapestrimmel. 

Figur 4. Klekkeruse sorn besth av: A. Spisst glass 

mr. B. Bit av gummislanmge. C. Et reagensrer.

Sukkerlokking 

Arne Fjellberg 

e fleste noenlunde avanserte entomo- 

D loger har vel en eller annen gang 

fanget nattsommerfugler ved hjelp av 

sukkerlokking. 

Et velprprvd og godt lokkemiddel framstilles 

av bananer og fiken. Man tar en banan, moser 

den rned gaffe1 og koker opp rned en 

skvett vann. Etter avkjBing ti1 3040 OC tilsettes 

112 pakke brdgjaer, og blandingen fAr 

st4 ti1 gjaering ti1 neste dag. Da helles den 

opp i en blanding av finhakket fiken kokt 

opp rned litt vann. Denne fAr gjaere 

et par dogn pA et lunt sted (her er brukt 

banan ti1 fordrering da det kan vaere vanskelig 

A fA en fikenblanding ti1 A gjaere direkte - 

muligens pA grunn av det hoye sukkerinnholdet). 

NA tar man en del tdyremser (ca. 50 

cm lange, 4-5 cm breie) - eventuelt slips fra 

ens borgerlige epoke - og dypper opp i blandingen. 

Fillene puttes i en plastpose, og man 

drar ti1 skogs i skumringen. Her henges de 

opp i passende hoyde i busker og traer langs 

en rute som patruljeres nA og da. Etter en 

times tid pleier det A vaere godt rned dyr som 

begjaerlig og standhaftig suger i seg brygget. 

Alkoholen slover sorn kjent oppmerksomheten 

og reaksjonsevnen, og mange dyr kan 

knipses direkte over i giftglasset. Men det 

lonner seg A holde en insekthlv under, da 

mange slipper seg rett ned. 

Det er vanskelig A forutsi resultatet rned 

sukkerlokking. I kaldt klarvaer blir det vanligvis 

dhlig, best er det pA varrne kvelder. 

Da kan fillene vaere drdssende fulle av dyr, 

og man fAr et svare strev rned A berge fangsten. 

Men tilsynelatende gode kvelder kan 

ogd vaere helt negative. Det er her eksperimenteringen 

og prdving av ulike lokkemiddel 

kommer inn. 

Sukkerlokking kan en drive rned fra tidlig pA 

vken ti1 langt utpA hosten. Lokkevaesken 

kan oppbevares i kjdleskap i lang tid, men 

pass pA at tette glass ikke sprenges av 

gjaeringen. Det kan ogsl lonne seg A undersdke 

steder rned utflytende tresaft, f.eks. pA 

stubber etter bjerk som hugges om vinteren. 

for ikke A snakke om hvis man har flaks og 

finner et skikkelig angrep av tredreper 

(Cossus) i et tre. Saften som siver ut av 

gangene gjaerer ti1 den herligste likdr og tiltrekker 

en lang rekke godbiter Mde av sommerfugler 

og andre insekter. 

(Utdrag fra artikkelen

18 

Aspirator (exhaustor) 

En forbedret aspirator for samling av stikkmygg og andre insekter. 

Reidar Mehl 

n aspirator er et samleglass for insek- 

E ter forsynt rned to glassrsr slik at 

smH insekter kan suges inn i glasset gjennom 

det ene rmet nHr luft suges ut av 

glasset gjennom det andre rsret. Det er et 

meget hendig apparat for innsamling av 

smH insekter som er vanskelig H samle 

rned fingrene eller rned pinsett. Aspiratoren 

er velegnet bdde ti1 H plukke enkelte 

individer fra en stor samling insekter og 

ti1 H suge et stort antall insekter inn i samleglasset 

pH kort tid. 

Det er beskrevet mange forskjellige modeller 

av aspiratorer (Beime 1955). Suget lages 

i de fleste tilfeller gjennom munnen eller 

rned en batteridrevet vifte (Husbands & Holten 

1%7, Alcaide 1974). Sug kan ogdi lages 

ved l bllse luften gjennom en tilkoblet innretning 

rned samme funksjon som en vannstrAlepumpe. 

Drepestoffet f.eks. etylacetat (eddiketer) 

kan ikke tilsettes aspiratoren mens den er i 

bruk p.g.a. at brukeren vil fl gassen i seg. 

Avlivningen av insekter skjer enten ved 3 

skifte ut (den ene) korken rned en kork med 

rom for drepestoffet, eller ved I overfdre 

insektene ti1 et drepeglass. Dette er en tungvint 

og vanskelig operasjon nh det skal 

samles store mengder flygende insekter som 

knott og stikkmygg. Insektene forsdker 3 

rdmrne under overfdringen ti1 drepeglasset. 

I forbindelse rned innsamlingen av store 

mengder mygg og knott for isolering av virus 

(Mehl, Traavik & Wiger 1983), hadde vi 

behov for en aspirator rned et utskiftbart 

samleglass som gjdr det mulig A sarnle og 

lagre et stort antall insekter pA kort tid. Slike 

konstruksjoner er beskrevet (Husbands & 

Holten 1%7, Coluzzi & Petrarca 1973), men 

ml spesiallages. Et enklere arrangement ble 

derfor prdvet og det fungerte meget bra. 

En hvilken som helst aspirator av pleksiglasstypen 

rned inn- og utsugningsrdr i hver 

sin ende kan brukes, se Beime (1955, figur 

26). Inn i aspiratorrdret legges et passe langt 

og tykt samleglass, f.eks., et sentrifugerdr, 

figur 1. Det ml ikke vare tykkere em at det 

c---.( 

bomull 2 crn bornull 

Figur 1. Aspirator rned utskiftbart samleglass. Bomull holder insektene pft plass i samleglasset (sentrifugem) 

Mde under bruk og n&r glassmret skiftes. Ved bytte av samleglass tas korken rned innsugningsreret 

(ti1 venstre) av. Pilene indikerer luftstr0mmens retning under suging.

ligger forholdsvis last i aspiratoren og ha en 

1 vid Apning at det rned letthet kan lages en 

muffe av bomull rundt innsugningsraret inne 

i samleglasset. Denne muffen skal stikke litt 

ut av samleglasset d dette ikke hviler direkte 

mot korken. PA baksiden av samleglasset 

hvor luften suges ut, legges en bomullsdott 

som har som oppgave bMe A holde 

samleglasset pA plass og A filtrere luften som 

suges inn i munnen. En mil forsake seg frem 

ti1 passe store og porase bomullsfdringer slik 

at de gir en tilstrekkelig lett luftgjennomgang 

ti1 A skape sug og samtidig er tette nok 

ti1 A holde insektene pA plass i glasset. 

Ved ladning av aspiratoren 

tas korken rned innsugningsrgret 

av og det legges en ring av 

bomull rundt innsugningsr~iret 

naer korken. Innsugningsraret 

settes inn i sarnleglasset som sA 

settes inn i aspiratorrket og 

korken settes pA plass. Innsugningsr0ret 

skal kunne gli fram 

og tilbake i hullet i korken. 

Luftlekkasjer rundt rgret tettes 

rned bomull. NAr aspiratoren er 

i bruk, skal innsugningsrket 

stikke halvveis inn i sarnleglasset. 

Insektene finner vanskelig 

ut av aspiratoren igjen, men det 

l0nner seg A tette innsugningsr0ret 

rned en propp. 

Figur 1 viser en aspirator 

laget av et 15 cm langt pleksiglassrar 

rned en indre diameter 

pA 2,6 cm. Det innlagte samleglasset 

er ca. 1 1 cm langt rned en 

ytre diameter pA 2,l cm. Innsugningsraret 

er 0,8 cm tykt og 

15,5 cm langt. En 25 cm lang 

slange er festet ti1 den andre 

korken rned et kort glassrar. 

Denne korken er limt fast i 

pleksiglassraret. Det er brukt 

vanlig kork. 

(Utdrag av artikkel trykket i Fauna 36, nr. 4, 

1983). 


ReidQr Mehl 

Statens Znstitutt for Folkehelse 

Geitemyrsveien 75 

0462 Oslo

EN ENKEL ASPIRATOR 


En meget enkel, men fullt brukbar aspirator 

er vist i figuren under. Aspiratoren best& av 

et glass med en kork der det er boret to hull. 

Gjennom disse hullene stikkes to slangebiter 

av passende diameter og lengde. I enden av 

slangen det suges gjennom festes en gasbit 

eller finmasket netting som hindrer at dyrene 

suges inn i munnen. Det er en fordel dersom 

det brukes glass som det finnes lokk til, slik 

at ccfulle>> glass lett kan skiftes ut og lukkes. 

Aspiratoren har forming ogd et annet godt 

norsk navn, nemlig exhauster. Enfoldige sjeler 

har dessuten foreslltt betegnelsen ccsugeglassn.

Teger (Heteroptera) 

Sigmund H kar 

v 

i har vel400 arter av teger i Norge. 

Denne insektgruppen har tilpasset 

seg mange forskjellige h~nilj0er, og innsamlingsmetodene 

blir derfor varierte. I 

vann finner vi buksvgmmere og ryggsv~immere, 

og p& vannoverflaten wskomakerew 

(Gerridae) og visse andre grupper. 

Teger i og pH vann kan samles inn rned en 

ferskvannshov eller en sil rned lang stang. 

Gerridene kan vaere raske og er ikke alltid 

lette & f& tak i. Hiving fram og tilbake 

i overflaten inne blant tett vegetasjon gir 

ofte bra resultater for overflatelevende 

arter. 

De fleste tegene lever pA land og finnes fra 

bakkenivl og opp ti1 de hayeste tretopper. 

Antall arter avtar fra lavlandet og oppover i 

fjellet, og over tregrensen lever bare noen fA 

teger. Den metoden som pi hurtigste mlte 

gir de starste fangster, er slaghoving. Pl 

blornsterenger og i skogsbryn i lavlandet kan 

man pl en times tid sarnle inn et stort antall 

arter. Ogd pl busker og traer kan slaghoven 

benyttes, I langt man bare rekker opp. Det 

er viktig A Apne slaghoven forsiktig, for 

ellers flyr mange dyr bort far man fAr tak i 

dem. Farst Hpnes hoven bare pA glatt, og 

dyrene tas ettersom de kommer mot lyset. 

Sml arter kan suges opp i en exhaustor, og 

de starre dyrene kan tas med pinsett eller 

dyttes opp i s d glass. 

Mange tegearter er sterkt bundet ti1 6n 

eller noen fl vertsplanter, og det kan vaere ti1 

stor hjelp for besternmelsen at man vet hvilken 

planteart dyret kommer fra. Slaghoven 

kan godt brukes ti1 slik utvalgt fangst fra bestemte 

plantearter. Man finner kanskje noen 

planter sorn stAr for seg selv, eller man kan 

holde hovposen under planten og riste dyr- 

ene nedi. Dette er en svaert grei metode, saerlig 

for starre planter som tistler og haystauder. 

For busker og trzr kan man riste dyrene 

ned i hoven, eventuelt slA pA greinene med 

en stokk for l fA dyrene ti1 A slippe seg ned. 

En videreutvikling av en slik ccbankemetode* 

er A legge et laken e.1. pH bakken 

under treet. Her blir dyr som bankes ned lett 

synlige og kan plukkes opp. 

Slaghoving og banking gir teger av ulike 

familier, men farst og fremst blomsterteger 

(Miridae), som utgiar den starste familien. 

En gruppe teger lever irnidlertid pl bakken 

og klatrer sjelden opp i vegetasjonen. Dette 

er Lygaeidene, som i stor grad lever av fr@. 

Disse dyrene er ofte brunlige og ikke lette l 

oppdage. Et visst utbytte kan man fl ved 

soldning og alminnelig hAndplukk, men best 

er det A sette ut fallfeller (ogsl kalt barberfeller). 

Hvis man ser ti1 fellene med et par 

dagers mellornrom, er det nok A ha vann i 

fellene (formalin er giftig og ml behandles 

forsiktig. Etylenglykol er da bedre). Hvis 

fellene settes opp i forskjellige biotoper, vil

man se at artsammensetningen varierer rned 

vegetasjon og jordtype. 

Noen teger lever i helt spesielle miljwr, 

f.eks. de flate barktegene som finnes under 

los bark pA d6de stammer. Kongletegene 

lever mellom skjellene pH gran- eller furukongler. 

Disse tegene faller ofte ned pA senvinteren 

og kan plukkes pA snwn. 

En dte A skaffe materiale av arter som 

lever et skjult levevis, er A sette opp vindusfeller 

som fanger flygende dyr. De fleste 

tegene har en periode da de er pA vingene. 

Fellene kan settes opp i ulike biotoper og 

gjerne i forskjellig hoyde over bakken. I 

enkleste form er vindusfellen en gjennomsiktig 

plast- eller glassplate rned en renne av 

vann eller f.eks. etylenglykol pA hver side i 

underkant. Flygende dyr treffer platen, faller 

ned og blir liggende i vaesken. 

De som onsker seg virkelig avansert 

tegefangst, kan f.eks. gA pi jakt etter Saldider. 

Dette er sd, raske dyr rned store byne. 

De finnes b1.a. pH fuktig, noe Apen mark, 

gjerne i kanten av ferskvann eller saltvann. 

Dyrene er lett synlige i varmt vaer, da de dels 

loper, dels flyr omkring. Selv rned hov 

trengs en viss porsjon flaks for 1 fange disse 

tegene! 

Den enkleste dten H avlive tegene pA er 

A putte dyrene i fryseren noen timer. Ellers 

kan jo avliving rned etylacetat (eddiketer) 

godt benyttes. Personlig foretrekker jeg A 

lime dyrene opp pA smA papplater. Tragantlim 

er godt egnet. Dyr som er opplimt pH 

denne dten er godt beskyttet mot skader. 

Genitalier kan f.eks. limes opp bak dyret. 

Prepar6r dyrene pent - det letter ogsA bestemmelsen! 

Man kan ogsH nAle dyrene 

gjennom scutellum, evt. sette smH individer 

pH mikrostift. 

Teger kan ogsA oppbevares pH sprit, og 

noen ganger er materialet & stort at dette er 

hensiktsmessig. Imidlertid blekner fargene i 

sprit, og hAr faller lett av om glassene ikke 

stir i ro. Det aller beste er H lagre storre 

fangster i fryseren ti1 man fAr tid ti1 A lime 

opp dyrene. Legg cia noe fuktig hhdpapir 

sarnmen rned dyrene, ellers torker faktisk 

dyrene inn ved lengre tids lagring i fxyseren. 

Summa summarum er tegefangst el 

h6yst varierende foretagende og oppfinnsomme 

personer kan sikkert utvide repertoaret 

av sindige metoder! En annen side ved 

tegefangsten er at man f h en betydelig oppfrisking 

av sine botaniske kunskaper. Innsamling 

pP spesielle eller sjeldne planter kan 

gi gullkantede resultater. 

SH velkommen i bransjen - her er plass ti1 

flere! 

FORSLAG TIL LI'ITERATUR: 

Gaun, S. 1974. Blomstertaeger. Danmarks Fauna, 

bd. 81. 

Greve, L. 1985. Litt om

Biller (Coleoptera) 


Norge er det ti1 idag registrert noe i 

1 overkant av 3.300 arter biller. briig 

oppdages det flere nye arter for vhrt land. 

De fleste er nok arter som tidligere bare 

er oversett, men noen er ogd nyinnvan- 

&ere. Et forsiktig anslag sier at det reelle 

tallet for Norge kan vsere 3.500. Ti1 sammenligning 

kan nevnes at det i Fennoskandia 

og Danmark tilsammen er funnet 

nsermere 5.000 arter. 

PA grunn av svart varierende akologiske 

krav, finner vi flere ulike utbredelsesmanstre 

hos vAre arter. Mange er s&alt varmekjaere 

og har en sydlig utbredelse, mens andre 

igjen er nordlige. Videre er en rekke arter 

bstlige, mens bare et fHtall har en typisk 

vestlig utbredelse. Mange av vke arter har 

det vi kaller et levesett, dvs. at 6n 

og same art har tilpasset seg ulike livsvilkH 

og dermed fHtt en vid utbredelse. 

~ilcne antas pH verdensbasis H utgjare 

den starste orden i hele dyreriket. Med sine 

uendelig mange tilpasninger kan de pAtreffes 

i svaert mange forskjellige habitater. De 

fleste lever terrestrisk (PA landjorda), men 

mange lever ogd i ferskvann og elver (haliplider, 

vannkalver, virvlere, vannkjar og 

elrnider). Noe mer spesielt er det at man finner 

billearter tilknyttet saltvann. Her i Norge 

har vi f.eks. lapebillene Aepus marinus og 

Trechus fulvus, og kortvingen Micralymmu 

marinurn, sorn alle lever under tang og stein 

i fjara. De fleste av vHe billearter er relativt 

smH (under 5 mm), og har ofte et skjult 

levevis. Det blir straks mve enklere A finne 

mange dike arter om en & forhhd gk inn i 

litteraturen og laerer seg artenes biologi. 

Etterhvert larer man ogsH svart mye ved 

egen erfaring . 

Innsamlingsmetoder 

Den mest brukte metoden for A fange biller 

er hhdplukking. Tilfeldig eller mer systematisk 

fangst med slaghav er ogd en mye 

brukt teknikk, men man kommer her raskt ti1 

en stagnasjon med hensyn ti1 artsantall. For 

H fH best mulig opplysninger om artenes 

levevis, anbefales det H bruke hHven pH et 

bestemt treslag eller en bestemt planteart av 

gangen. Artsbestemmelsen gHr som oftest 

lettere dersom man vet hvilken planteart de 

enkelte dyrene levde pA; dette gjelder sarlig 

for enkelte slekter av blad- og snutebiller. 

Det er utviklet flere spesielle metoder og 

ulike felletyper som er godt egnet ti1 billefangst. 

Her kan blant annet nevnes abanking., 

som gk ut pH A bre ut et hvitt taystykke 

pH bakken og risk eller banke pH traerne 

over slik at dyra faller ned og blir lett synlig 

pii duken. Paraplyer kan ogd brukes her ved 

at de henges opp pSI treets nederste greiner. 

Biller som svermer kan lett fanges med 

hAv i motlys. Prav f.eks. ved en tdrnrnerlund 

Figur 1.

Figur 2. N&r dyret eller papp-platen det er opplimt 

PA, er nHlet, settes naen ned i hullet pA everste trinn 

p5 denne spesialtreklossen. Objektet blir da skjevet 

oppover pA naen, og fAr riktig heyde (u3 opp 

naen). Etiketten(e) fAr pA samme mate sin(e) bestemte 

heyde(r). AltsH lite arbeid for H fH en penere 

samling (for de sorn har sansden for det). 

rett for solnedgang. Ved fangst av svermende 

biller er ogd vindusfeller svaert effektive. 

En ulempe rned denne metoden er at 

man ikke fAr kunnskap om artenes eksakte 

levested. Derimot har vindusfeller den fordelen 

at den samler trelevende biller uten at 

man behover A delegge levestedene deres, 

og er derfor en bra metode ved innsamling i 

fredete odder. 

Barberfeller, eller fallfeller sorn de 

vanligvis kalles, er effektive I& det gjelder 

A ta dyr sorn hovedsaklig har tilhold nede 3 

bakken, f.eks. lopebiller og kortvinger. En 

fordel ved slike feller er at de fanger hele 

dognet; svaert mange av artene sorn lever pA 

bakken er nemlig kvelds-Inattaktive. Ved 

bruk av fallfeller kan man ogsH eksperimentere 

rned forskjellige former for Ate (lokkemidler) 

i fellene. Gammelost, ridderost, rAtten 

fisk eller et gammelt kjottstykke kan 

tiltrekke seg b1.a. Atselbiller. 

De fleste kjenner sikkert de rorformede 

barkbillefellene sorn i stor grad ble tatt i 

bruk mot granbarkbillen pA 70-tallet. I disse 

fellene bruker man feromoner sorn lokkemiddel. 

Feromoner er imidlertid vanskelig A 

fA tak i og derfor lite aktuelt for en alminnelig 

billesamler. Barkbiller kan man derimot 

finne mange arter av 3 tommerlunner 

og pi% sagbruk, hvor de kan plukkes pA tommerstokker, 

hAves svermende eller ddes fra 

barkhauger. 

En annen grei metode er A samle inn 

rusk fra skogbunnen eller fra dtne stubber 

o.l., og sikte det i et insektsAld. Man leter 

etter dyr i det sorterte materialet, eller bruke 

utstyr ti1 A drive ut eventuelle s d arter. 

Ved A lete i gj0dsel fra forskjellige pattedyr, 

kan man finne mange billearter sorn 

man ellers ikke ser noe saerlig til. Dersom du 

rorer ut en passe gammel cckurukew i en 

Mtte rned vann, vil det oftest flyte opp masser 

av b1.a. gjdselbiller, vannkjaer, kortvinger 

og stumpbiller. 

En virkelig givende og ikke minst spennende 

metode, er A samle inn larver og pupper 

ti1 klekking. Man kan f.eks. ta rned seg 

heim greiner eller stykker av torre stokker 

sorn man vet eller hAper inneholder trelevende 

arter av b1.a. trebukker, borebiller, snutebiller 

eller barkbiller. Ellers vil fangstresultatene 

hos hver enkelt gjenspeile den 

oppfinnsomhet sorn er brukt rned hensyn ti1 

letesteder og metoder. 

En billesamler vil etter hvert laere seg 

hvilke arter sorn er ccsjeldnew og kommer 

han over mange av en slik art, er det viktig 

at han ikke tar rned seg alle dyra han ser. Det 

holder rned et par eksemplarer (hann og 

hum) fra hver lokalitet. Mange arter er nok 

ccsjeldne~ bare sorn en folge av at de lever 

skjult eller har en meget kort svermetid. 

Noen arter er opplagt svaert lokale og opp- 

trer i s d antall, og disse kan nok vaere 

&bare. Ute i felt er det ofte vanskelig A vite 

eksakt hvilken art man har for seg, men husk 

at en gyllen regel er: et par eksemplarer pA 

glasset og resten ti1 naturen. Noe av hensikten 

rned entomologien er A laere artene 

bedre A kjenne slik at vi er bedre i stand ti1 A 

ta vare pA artsmangfoldet i naturen. Det er 

derfor meningslost A samle inn lange rekker 

av truede og sjeldne arter. 

Avliving og preparering 

Den beste mAten A avlive biller pH, er.6 

bruke eddiketer i et drepeglass. De kan ogsd 

avlives i 70 % alkohol, men dersom de senere 

skal torrprepareres, Mr de ikke ligge for 

lenge 3 spriten da de fort blir stive. Den

aller beste metoden rned hensyn ti1 H bevare 

fargene, er A avlive dyra i en dypfryser (112 

time) eller i kokende vann (fH sekunder). 

Dersom man ikke har tid ti1 H monterelpreparere 

dyra rned en gang, anbefales oppbevaring 

i s d tette glass i dypfryseren. 

Biller kan tdrrprepareres $ ulike dter. 

De stdrste settes enten direkte pH niil eller 

monteresllimes pH pappplater. Mindre dyr 

limes opp pH s d papp-plater eller papp-trekanter. 

Figur 1 viser hvordan dette gjdres. 

S d papplater kan man enten klippe ti1 selv 

eller kjdpe ferdige. Bruk et lim sorn lett kan 

ldses rned vann, slik at det lar seg gjdre i 

komme ti1 undersiden av dyret ved senere 

artsbestemming. De fleste bruker vanlig tapetklister, 

men ogdi tragant-lim, som kjapes i 

pulverform pH apotek, kan brukes. Under 

opplimingen anbefales en liten malerpensel 

ti1 H stryke ut ben og fdlerhorn med. Bruk SA 

lite lim sorn mulig, det er nok A lime fast 

spissen av bein og fdlere. Ved oppliming av 

mindre biller, anbefales det H arbeide under 

en binokularlupe. Vrer ndye rned etiketteringen, 

slik at alle data om funnforhold blir 

med. For at alle objektene og etikettene skal 

fH sarnme hdyde pH nilene, kan man lage 

seg eller fH kjdpt en liten trekloss sorn vist i 

figur 2. 

Bestemmelse og bestemmelseslitteratur 

Ved artsbestemmingen gjelder her sorn hos 

de fleste andre insektgrupper at man trenger 

en binokularlupe (stereolupe), rikelig rned 

litteratur, hjelp fra spesialister og en god 

porsjon rned tllmodighet. Etter hvert vil 

man ogsi fH egen erfaring, men man vil alltid 

ha behov for A la andre sjekke endel av 

ens egne artsbesternmelser. 

Fdr man gAr Ids pA artsbestemmingen, er 

det viktig at man fdrst har peilet seg inn pi 

riktig familie. Deretter mi man skaffe seg en 

oversikt over alle slekter og arter sorn finnes 

i omrHdet (for oss blir det Fennoskandia og 

Danmark) og her kan man stdtte seg ti1 en 

kombinasjon av Lindroths

direkte opp pa en papp-plate (eventuelt samme 

plate som dyret er limt p4). 

FORSLAG TIL LIlTERATUR: 

Danmarks Fauna: bd. 76 Sandspringere og 

ldbebiller (Hansen 1968), bd. 34 Vandkalve og 

hvirvlere (Hansen, 2. opplag 1973), bd. 57 

Rovbiller 1 (Hansen 1951), bd. 58 Rovbiller 2 

(Hansen 1952), bd. 59 Rovbiller 3 (Hansen 

1954), bd. 77 Adselbiller, stumpbiller m.m. 

(Hansen, ny utgave 1968). bd. 44 Bl0dvinger og 

klannere m.m. (Hansen, 2. opplag l m), bd. 74 

Smieldere og pragtbiller (Hansen, ny utgave 

1%6), bd. 55 Clavicomia 1 (Hansen 1950), bd. 

56 Clavicornia 2 og Bostrychoidea (Hansen 

1951), bd. 50 Heteromerer (Hansen, 2. opplag 

1973), bd. 29 Torbister (Hansen 1925). bd. 73 

Traebukke (Hansen, ny utgave 1966), bd. 31 

Blad- og knnebiller (Hansen 1927), bd. 69 

Snudebiller (Hansen, ny utgave 1965), bd. 62 

Barkbiller (Hansen 1956), bd. 63 Biller, almindelig 

del (Hansen 1957), bd. 64 Tilliegsbind 

(Hansen 1958). bd. 78 Andet tillzgsbind (Hansen 

1%9), 

Dieckmann, L. 1972. Beitrage zur Insektenfauna 

der DDR: Col. - Curculionidae: Ceutorhynchinae. 

Beitr. Ent. 22(1/2); 3-128. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Rhinomacerinae, 

Rhynchitinae, Attelabinae, Apoderinae). 

Beitr. Ent. 24(1/4): 5 -54. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Apioninae). 

Beitr. Ent. 27(1): 7 -143. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Brachyderinae, 

Otiorhynchinae, Brachyderinae). Beik Ent. 30 

(1): 1453 10. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Tanymecinae, 

Leptopiinae, Cleoninae, Tanyrhynchinae, Cossoninae, 

Raymondionyminae, Bagoinae, Tanysphyrinae). 

Beik Ent. 33(2): 257-381. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Erirhinae). Betr. 

Ent. 36(1): 119-181. 

Fauna Entomologica Scandinavica: Vol. 10. The 

Buprestidae (Coleoptera) of Fennoscandia and 

Denmark (Bily 1982). Vol. 15. The Carabidae 

(Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark 

(Lindroth 1985-86) Vol. 18. The Hydrophiloidea 

(Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark 

(Hansen 1987). Vol. 20. The Aquatic Adephaga 

(Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. 1. 

Gyrinidae, Haliplidae, Hygrobiidae and Noteridae. 

(Holmen 1987). Vol. 22. Longhorn Beetles 

of Fennoscandia and Denmark (Bily & Mehl 

1989). 

Fjellberg, A. 1985. Bestemmelsestabeller ti1 norskc 

biller som ikke er nevnt i *Danmarks Fauna,. 

Norske lnsekttabeller nr. 7. Norsk Entomologisk 

Forening. 35 s. 

Freude, H., Harde, K.W. & Lohse, G.A. 1964-79. 

Die KdJer Mitreleuropas. Band 1-12. Krefeld. 

Handbooks for the Identification of British Insects: 

Vol. 4. Part 6(a). Coleoptera Clambidae (Johnson 

1966). Vol. 4. Part 10. Coleoptera Histeroidea 

(Halstead 1%3). Vol. 5. Part 2(c). Coleoptera 

Heteroceridae (Clarke 1973). Vol. 5. Part 

5(b). Coleoptera Phalacridae. (Thomson 1958) 

Vol. 5. Part 10. Coleoptera Tenebrionidae (Brendell 

1975). Vol. 5. Part 11. Dung bektles and 

Chafers. Coleoptera: Scarabaeoidea (Jessop 

1986). Vol. 5. Part 16. Orthocerous weevils. 

Coleoptera Curculionoidea (Nemonychidae, 

Anthribidae, Urodontidae, Attelabidae and 

Apionidae) (Moms 1990). 

Landin, B.O. 1957. Bladhomingar - Lamellicomia. 

Fam. Scarabaeidae. Svensk Insektfauna. Ent. 

Foreningen i Stockholm. 

Landin, B.O. 1970. Fdltfaunu. lnsekter 2, dell och 

2. (Coleoptera, Strepsiptera, Hymenoptera). 

Natur och Kultur, Stockholm 

Lindroth, C.H. 1933. Olikfotade baggar. Heteromera. 

Svensk Insektfauna. Ent. Foreningen i 

Stockholm. 158 s. 

Lindroth, C.H. 1942. Sandjagare och jordlopare. 

Fam. Carabidae. Svensk Insektfauna. Ent. Foreningen 

i Stockholm. 

Lindroth, C.H. (ed.) 1960. Catalogus Coleopterorum 

Fennoscandiae et Daniae. Ent. siiilsk., 

Lund. 

Lindroth, C.H. 1961. Sandjagare och jordlopare. 

Fam. Carabidae. Svensk Insektfauna. Ent. Foreningen 

i Stockholm. 209 s. 

Lindroth, C.H. 1992. Vdra skallbaggar, dell, 2 och 

3 (2. utgave, Ftiltbiologema, Sollentuna). Pris 

SEK 200,-. 

Ottesen, P. 1985. Biller (Coleoptera). Norske biller 

som ikke er omtalt i eDanmarks Fauna*. En 

oversikt med henvisninger ti1 bestemmelseslitteratur. 

Norske Insekttabeller 6. Norsk Entomologisk 

Forening. 19 s. 

Ottesen, P. 1987. Preparering av Atheta sp. og andre 

upopulzre kortvinger. Insekt-Nytt 12(1): 9-12. 

Palm, T. 1948-70. Kortvingar. Fam. Staphylinidae 

1-5. Svensk Insektfauna. Ent. Foreningen i 

Stockholm. 

Silfverberg, H. (ed.). 1979. Enumeratio Coleoptere 

rum Fennoscandiae et Daniae. Hdsingfors 

entomologiska Bytesforening, Hiiisingfors. 

Walsh, G.B. & Dibb, J.R. (eds.). 1954. A coleopterist's 

handbook. The Amateur Entomologists' 

Society. Hanworth, Middlesex. 120 s.

Sommerfugler (Lepidoptera) 

Leif Aarvik 

ommerfuglene er en populaer gruppe 

S hos entomologer, sikkert mye pH 

grunn av sitt vakre utseende. Men de 

vakre sommerfuglvingene er dessverre 

meget skj~re, og innsamlede dyr mH behandles 

forsiktig om man vil bevare denne 

skj~nnheten for ettertiden. Innsamling 

og preparering av sommerfugler er mer 

komplisert enn for de fleste andre insektgrupper, 

og dersom en ikke er villig ti1 H 

ta hensyn ti1 dette f&r en finne seg en annen 

gruppe og arbeide med. Dessvem 

baemr en stor del av det materiaie en ser i 

samlinger (det gjelder ogsH musdene!) 

preg av dHrlig behandling. 

Storre sommerfugler bar avlives rned Bn 

gang de er fanget, mens smH sommerfugler 

bor tas rned hjem levende i smH glass (Bn 

sommerfugl pr. glass!). Glass rned levende 

sommerfugler kan st& i kjoleskap et par 

dager imtil en har anledning ti1 A preparere 

dem. Dyrene kan avlives rned etylacetat 

(eddiketer) eller i en fryser. De Wr prepareres 

umiddelbart etter at de er dde. Hvis de 

er blitt stive (ofte fAr dyrene en ddsstivhet), 

kan de mykes opp ved settes i et oppblotingsglass 

noen timer. Oppblotingsglasset er 

et glass rned tett lokk og fuktet papir eller 

sand i bumen. Stoffet thymol (som fHes pH 

apotek) bor ogsH tilsettes for H motvirke 

muggdannelse. Dersom en ikke har mulighet 

ti1 H preparere fangsten rned Bn gang, kan 

man enten dypfryse dyrene (oppbevar dem i 

en tett beholder) eller ccniile, dem og siden 

blote dem opp (ca. 2 dogn i oppblotingsglasset) 

for preparering. Hvis sistnevnte fremgangsmHte 

benyttes, bar man sorge for H 

ccsprew vingene mest mulig for de torker. 

~ette letterprepareringen senere. Men som 

regel gir det best resultat A preparere fangsten 

rned Bn gang. Dette gjelder i alle fall for 

de smb artene, Hvis en har niilet oe tart 

" . 

materiale av s d micros, er det ofte best H la 

vaere H preparere dem. Forsok pH preparering 

vil ofte resultere i at dyret mishandles ti1 det 

ugjenkjemelige. 

Sommerfuglen nHles midt gjennom thorax 

slik at ca. 113 av nHlen er over dyret og 

ca. U3 under. Det er viktig at naen st& rett, 

Figur 1. Spennbrett og skjema for preparering av sommerfugl.

ellers vil en f i problemer nir dyret skal 

spennes ut. En b@r ha flere spennbrett med 

forskjellig listebredde og rillebredde ti1 rHdighet. 

Vingene ordnes slik at bakkant av 

framvingen st& vinkelrett pH kroppens lengdeakse 

og frarnkanten av bakvingen kommer 

under bakkanten av framvingen (figur 1). 

Fglerne anbringes noenlunde parallelt med 

framvingens framkant og bakkroppen heves 

ved hjelp av en vattdott eller to n&ler. Vingene 

holdes pi plass ved hjelp av gjennomsiktig 

papir som festes stramt over vingen 

med nAler. NAr sommerfuglene tIdrker, b@r 

man ha paradiklorbenzol i skuffen eller skapet 

der de stk Det vil forhindre angrep av 

klannere. Etter en mheds tid kan sommerfuglene 

tas av spennbrettet, etiketteres og 

innlemmes i samlingen. 

GENITALPREPARERING AV 

SOMMERFUGLER 

Etter H ha samlet sommerfugler en tid vil 

behovet for i lage genitalpreparater fIdr eller 

siden dukke opp. Ti1 det kreves en del utstyr, 

og ikke minst masse t6lmodighet og en del 

pr0ving og feiling (prcivingen og feilingen 

bIdr helst foregi pH mindre viktige dyr!). 

Men nir en begynner i fi talc pH teknikken, 

kan man gjdre mange spennende oppdagelser. 

FramgangsmHte ( 00) 

1. Bakkroppen brekkes av (oppover!). 

2. Bakkroppen kokes i 10 % kalilut ti1 den 

er gjennomsiktig og synker (figur 3). 

3. Bakkroppen holdes i en pinsett og skylles 

i vann tilsatt litt eddik. 

4. Bakkroppen anbringes i en vannape pH 

objektglasset. 

5. HAr og skjell (en del) fjernes. 

6. En sprut vann blbes inn i bakkroppen 

ved hjelp av en sprgyte. 

7. Genitalorganene (figur 2) dissekeres ut. 

8. Genitalorganene renses for hfir og skjell. 

9. Aeodeagus trekkes ut (bakover!). 

10. Valvene foldes ut og holdes pi plass 

v.h.a. en nAl. 96 % alkohol dryppes pi 

gjennom noen minutter. 

11. Eventuell farging. 

12. Alkohol dryppes pi. Urenheter fjernes. 

13. Organet holdes i Idnsket stilling og fikseres 

ved at etylacetat dryppes $. 

14. Euparal dryppes p5. 

15. Dekkglasset legges $. 

16. Etikettering. 

FramgangsmAte ( Q) 

1 .-5. som ~ O0 S 8 

6. Bakkroppen punkteres mellom 6. og 7. 

segment og farges lett slik at konturene 

av ductus bursa og corpus bursa blir 

synlig. 

7. Bakkroppen klippes/skjzeres/slites over 

mellom 6. og 7. segment uten at ductus 

bursa blir skadet (figur 4). 

8. Genitaliene (inkludert 7. og 8. segment) 

trekkes ut av resten av bakkroppen som 

en ccfot ut av en str0mpen. 

9. Ovipositor strekkes ut. 

10. Corpus bursa (bursa copulatrix) punkteres 

og innholdet klemmes ut. 

11. % % alkohol tilsettes og urenheterlhtlskjell 

fjernes. 

12. Om ndvendig, tilsettes mer farge. 

13. Ytterligere fjerning av urenheter. 

14. % % alkohol dryppes pH. 

15. Organet holdes i Idnsket stilling og fikseres 

ved at etylaactat dryppes pi. 

16. Euparal dryppes pi og dekkglasset legses 

$. 

17. Etikettering: 

Punktene over er en grovskisse av framgangsdten, 

og noen utfyllende kommentarer 

er ndvendig: 

Pkt. 4-14( 16). Organet mH hele tiden ligge i 

vzeske p5 objektglasset. 

Pkt. 6 ( 00). Dette gjor at bakkroppen spiles 

ut, og genitaliene presses bakover og er 

lettere H 1Idsne fra bakkroppsveggen. Dessu-

Figur 2. Skjematisk tegning av sommefuglgenitalier. Til venstre hannens genitalier (0verst sett undenfra, 

nederst sett fra siden). Til h@yre hunnens genitalier (etter Tuxen 1956).

Figur 3. Kaliluten kan lett swtkoke. Dette unngh lettere dersom flammen berorer glasset lin p& siden (ikke 

rett under bunnen!). Glasset br beveges lilt gjennom flammen, s& ikke varmen blir konsentrert pfi ett enkelt 

punkt. Dessuten Mr man for sikkerhets skyld holde en kork e.1. foran munningen p5 r~iret. NB: ikke helt 

ten! 

pH bakkroppen da den kan ha spesielle tornefelter, 

borster, spesielt utformede bukplater 

0.1. som har betydning for besternmelsen. 

I sl fall d den renses grundig innvendig og 

utvendig og kan fikseres ved siden av selve 

genitalorganet (figur 5). 

Pkt. 6 + 12 (QQ), 11 ( 00). Fargeopplgsningen 

mH ikke dyppes direkte pA organet. 

PlassBr en drlpe ved siden av organet pH 

objektglasset og bland forsiktig litt og litt 

inn i vzskedd4pen organet ligger i. Slik unngAr 

en overfarging. 

Pkt. 7 + 8 (99). Dette er ofte vanskelig! 

Urenheter inne i 7. og 8. segment bgr pirkes 

forsiktig ut med en n&. 

Pkt. 16 ( 00), 17 (Q Q). Alle dyrets data 

skal ogsi stH pH preparatet (figur 5). Hvert 

preparat utstyres med et numrner, og dyret 

etiketteres tilsvarende. I tillegg bsr man fgre 

journal (database) over ens preparater. 

~inokularlupe (stereomikroskop) 

Spritbrenner (evt. stearinlys) 

~Ggensrgr 

Naer pH skaft 

Pinsetter (eks. Dumont N. 5) (urmaker) 

Objektglass (apotek) 

Dekkglass (apotek) 

10 % kalilut (KOH) (apotek) 

Sprgyte (apotek) 

Etylacetat (apotek) 

Chlorazol Black E (1 % opplgsning i 70 

% alkohol) eller opplosning av merkurokrom. 

Euparal (Wild Leitz A/S) 

Euparal essens (brukes ti1 H fortynne 

euparalen) (Wild Leitz A/S) 

Preparatesker (Wild Leitz AIS) 

Pipetteflasker (eks. 30 ml) (apotek) 

Klebeetiketter.

8.segment 

7.segment 

6.segment 

Figur. 4. Skjema over 0-genitalienes plassering i bakkroppen. Pilen 

angir hvor bakkroppsveggen skal klippes. 

sommerfugler er ganske omfattende, 

og det er ikke plass 

her ti1 H omtale alle de bokene 

som er aktuelle for norske 

samlere. Heldigvis finnes 

det en ganske ny og meget 

god oversikt over sommerfugllitteratur 

som jeg vil anbefale 

alle H skaffe seg. Den 

er publisert i det danske 

entomologiske tidsskrift: 

Entomologiske Meddelelser, 

Bind 51, hefte 1-2 (1984). 

Hele dette heftet er viet 

entomologisk litteratur og 

Karsten Schnack har ansvaret 

for sornmerfugldelen. Her 

finner man referanser og 

kommentarer ti1 81 boker 

eller storre artikler om somrnerfugler. 

Jeg vil innskrenke meg 

ti1 H nevne to boker som omhandler 

innsarnling og preparering: Langer 

(1968) og Sokoloff (ukjent utgivelsest). 

Sistnevnte hefte inneholder mange nyttige 

tips for den som vil samle micros. Heftet 

kan kjopes fra: A.E.S. Publications, The 

Hawthorns, Frating Road, Great Bromsley, 

Colchester C07 7JN, England. 

Bruk fantasien! 

Blant sornrnerfuglene er det stor variasjon i 

levevis og krav ti1 rniljpret. Det innebaerer at 

hvis en vil skaffe seg flest mulig arter, d en 

oppsgike mange forskjellige lokaliteter ti1 

ulike tider og benytte seg av flere innsamlingsmetoder. 

Hvis en samler pH et sted om 

formiddagen i juni, vil en oppdage at en finner 

andre arter hvis en fortsetter fangsten Cribb, P.W. 1983. Breeding the British Butterflies. 

utover skurnringen og natten. Videre vil en The Amateur 18- 

Dickson, R. 1976. A lepidopterist's handbook. The 

finne atter andre arter hvis en besoker Amateur Entomologist,s Society. Handworth, 

samme sted i august. Hvis en i tillegg tar ~ i d d l 138 ~ s. ~ ~ ~ . 

med larver for klekking vil utbyttet oke enda Fauna Entornologica Scandinavica: Vol. 2. The 

mer. Sukkerlokking, lysfangst, klekking og Sesiidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and 

innSamling med hdv er alle gode metoder Denmark (Fibiger & Kristensen 1974), Vol. 6. 

The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia 

som gir verdifulle tilskudd ti1 samlingen. En 

and Denmark (Traugott-Olsen& Nielsen lm), 

kan ikke si at den ene er Vol. 13 The Scythrididae (Lepidoptera) of 

arligere em den andre. De ulike fangstmfi- Northern Europe (Bengtsson 1984), Vol. 23. The 

tene utfyller hverandre. 

Nepticulidae and Opostegidae (Lepidoptera) of 

North and West Europe (Johansson, Nielsen, van 

Nieukerken & Gustafsson 1991). 

FORSLAG TIL LI'ITERATUR 

Dersom en onsker 6 samle sommerfugler, 

kommer man nok ikke utenom 4 mdtte 

skaffe seg endel litteratur. Litteraturen om 

Friederich, E. 1986. Beeding Butterflies and Moths 

- a practical Handbook for British and European 

species. Harley ~ooks. 

Gullander, B. 1971. Nordens dagJdrilar. PA. Nordstedt. 

Stwkholm.

32 

Dyreliv bind 3. Fauna Beiger. 

Palm, E. 1989. Nordeuropas prydvinger. Danmarks 

Dyreliv bind 9. Fauna Bager. 

Skinner, B. 1984. Colour Identification Guide to 

Moths of the British Isles. Viking. 267 s. 

Skou, P. 1984. Nordens mdlere. Danmarks Dyreliv 

bind 2. Fauna Beiger & Apollo Beiger. 

Skou, P. 1986. Sommerfugle som hobby. Stavnsager. 

Danmark. 

Skou. P. 1991. Nordens uglcr. Danmarks Dyreliv 

bind 5. Apollo Beger, Stenstrup. 

Genital prep. 

Sokoloff, P. 19XX. Practical hints for collecting and 

studying the Microlepidoptera. The Amateur 

Entomologist, Vol. 16. 

Stone, J.H. & Midwinter. H.J. 1975. Butterfly culture. 

A guide to breeding butterflies, moths and 

other insects. Blandford Press Poole, Dorset. 

Figur. 5. Eksempel pfi ferdig preparat som viser 104 s. 

genitalorganene og bakkmppen plassert under Aagaard, K. 1979. Sommerfugler i Nord-Norge. 

dekkglasset. Dessuten forslag ti1 etikettering. Arts- OTTAR nr. 113-114. TromN Museum. 

navnet kan skrives pfi undersiden. 

Aagaard, K. & Gulbrandsen, J. 1976. PriRknrt over 

norske dagsornmerfugler. DKNVS, Universitetet 

Gullander, B. 1971. Nordens nattflyn. P.A. Nord- 

Trondheim' 

stedt. Stockholm. 

Gullander, B. 1971. Nordens sviirmare och spinnare. 

P.A. Nordstedt. Stockholm. 

Gustafsson (4.) et al. 1987. Catalogus Lepidopter- Forfatterens adresse: 

orum Sueciae. Kodlista L1. Naturhistoriska 

Riksmust5et, Stockholm. 

Henriksen, H. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens 

dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, 

Odense. 

Heath, J. (ed.). 1976. The Moths and Butterflies of 

Great Britain and Ireland. The Curwen Press, 

London. 

Higgins, L.G. & Hargreaves, B. 1983. Tk Butlerpies 

of Britain and Europe. Collins, London. 

Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1972. Sommerfugkr. 

Ewopas og Nordvest-Afrih dagsommerfugler. 

Norsk utgave ved Magne Opheim. Tiden Norsk 

Forlag. 

Hoffmeyer, S. 1966. De d a d maalere. Universitetsforlaget, 

Arhus. 361 s. 

Hoffmeyer, S. 1974. De danske spindere. Universitetsforlaget, 

Arhus. 270 s. 

Hoffmeyer, S. 1974. De danske ugler. Universitetsforlaget, 

Arhus. 387 s. 

Kaltenbach, T. & Ktippers, P.V. 1987. Kleinschmet - 

terlinge beobachten - bestirnmen. Neumann - 

Neudamm, Melsungen. 288 s. 

Langer, T.W. 1958. Nordens dagsommerfugler. 

Munksgaard, K$benhavn. 344 s. 

Langer, T.W. 1968. Sommerfugkr, indsamling og 

praparation. J.Fr. Clausens forlag, Kobenhavn. 

Langer, T.W. 1970. Skandinaviens dagsommerfugle. 

Clausen, Kobenhavn. 147 s. 

Palm, E. 1986. Nordeuropas pyralidez. Danmarks 

Leif Aarvik 

Nyborgveien 19A 

1430 h

Tovinger (Diptera) 

Knut Rognes 

enne ordenen, som omfatter fluer og 

D mygg, er uhyre mangslungen og har 

representanter i alle naturtyper pH land. 

De ulike familiene krever ofte en spesiell 

adferd av samleren og av og ti1 ogd spesielt 

utstyr, men en del generelle anvisninger 

kan gis om redskap og teknikker. 

brakdelen av et sekund senere. Metoden 

svikter ofte hvis dyret ikke er helt vlkent, 

deter kaldt i vzeret 0.1. 

4) LQngsom flukt i vegetasjonen: Greit. S14 

forbi, eller senk hdven over dyret rned hlvposen 

opp i vaeret. 

5) Stille i lufen: Sld raskt forbi. 

Innsamling 

Hdv. Vanlig hlv er et utrnerket all-round redskap. 

Jeg bruker selv en rned relativ liten 

hlvring (ca. 30 cm i diam.) og noksl lang 

pose (2,s x diam. av ringen) av hvitt stoff. 

Den er utmerket ti1 fangst av raskt reagerende 

store og smA fluer. En slik relativt 

liten hlv er god n& raskhet og man@vrerbarhet 

er viktig. Ulike teknikker (atferd) kommer 

ti1 anvendelse alt etter hvordan dyret en 

har fltt @ye pd oppf@rer seg: 

I) I ro pd bakken, pH stein i bekker, pH sand, 

vei e.1.: Naerm deg forsiktig rned lav kroppsstilling 

- sorg for ikke l kaste skygge over 

dyret. Hold hdven lavt og beveg (slii) den 

raskt over dyret. Press hiivringen mot bakken 

(t stikker ikke dyret av den vegen) og 

loft opp hAvposen. Dyret vil da fly opp i den 

lyseste del av posen. 

2) Pd blad, blomster e.1.: Sll raskt og 

bestemt forbi dyret mer eller rnindre paraflelt 

rned bakken slik at dyret ender i bunnen 

av posen. En del blomster og bladverk vil 

havne i posen samtidig. 

3) Pd trestammer, telefon~tol~er, gjerder, 

kanten av stein e.l.: Vanskelig sted. Sld raskt 

mot trestarnmen slik at ytre del av hlvnngen 

treffer stammen bortenfor dyret og deretter 

skrenser videre. Dersom dyret er vlkent og i 

god form, vil det lette idet hlvringen treffer 

treet og havne i posen nC hlven passerer 

Slag/&. Svzrt mange grupper kan ikke 

observeres direkte hvis de sitter gjemt i 

vegetasjonen eller er svaert smd. Slike dyr 

kan bare samles rned slaghfiv. Dette er ikke 

noe annet enn en vanlig hlv rned noe kortere 

pose og forsterket forkant som taer mer slitasje 

enn vanlig. Den slds hardt frem og tilbake 

i vegetasjonen (eng, lyngmark, myrvegetasjon). 

Dyrene samler seg i bunnen av 

posen. Ikke ta for mange slag av gangen da 

dyrene etterhvert kan skades av oppsarnlede 

planterester. Alle dyr bedoves samlet i giftglass 

og sorteres etterpl.

Malaise-felt. Teltfelle sorn samler utrolig 

mange fluer og mygg. Jeg pleier A benytte 

samleflasker uten sprit og uten gift, dvs. 

dyrene bevares levende. Skifter flasker nAr 

den er passe full. Dette forutsetter at fellen 

kan overvilkes hyppig. 

Lokkemat. Legg ut et stykke fersk lever, et 

Apnet kadaver, dade snegl, dge meitemark, 

faecalier e.1. og samle inn rned hPv etterhvert 

sorn dyr nsrmer seg. En kan legge 

lokkematen i en plasteske uten lokk og 

hindre direkte adkomst ti1 lokkematen ved 

hjelp av tettmasket metallnett eller plastnett. 

Dyrene komrner likevel, og de blir mindre 

udelikate A arbeide rned etterpzl. Det er konstruert 

ulike typer feller for bruk rned 

bestemte typer Ate. Alle er konstruert etter 

ruse-prinsippet. 

Andre metoder. Se i litteraturen anfart ti1 

slutt eller i den generelle innledningen. 

NB! Fluer bar i de fleste tilfelle ikke samles 

i sprit uten i ndsfall. Dette gjelder ikke for 

en del typer mygg. Det er et voldsomt 

arbeide A montere dem tart etterpA (som er 

ndvendig for sikker artsbestemmelse), sA 

vinningen gAr ofte opp i spinningen. De 

fleste spesialister tar iallfall helst ikke bryet 

rned A montere dem fra sprit selv. 

Avliving 

Jeg pleier A samle dyrene enkeltvis i smA 

preparatglass (12 x 50 mm) rned propp av 

bomull eller litt samrnentvunnet stoff (mA gi 

luftpassasje). De bringes levende rned hjem. 

Ulempen er at en d ha rned seg en uho~elig 

mengde glass. Jeg har en spesiell anorakk 

(dessverre av markt stoff - det blir svsrt 

varmt i den om sommeren) rned to lommer 

foran, den Bvre for tomme, den nedre for 

fylte glass. Andre samler dyrene rett fra 

hAven over i giftglass. Brukes eddiketer sorn 

gift risikerer en at den fordarnper i lapet av 

dagen - ofte blir dyrene ogd stygge om de 

kornrner i direkte kontakt rned eddiketeren. 

Med kaliumcyanid (KCN) sorn gift er dette 

ikke noe problem. Ti1 avliving av tovinger 

anbefaler imidlertid de fleste eddiketer da 

det bevarer dyrene myke i lang tid. Kaliurncyanid 

er ogd i bruk, men er neppe tilgjengelig 

for amatarer. Kaliumcyanid gjgr at 

dyrene dar i sterk muskelkontraksjon. Vigene 

er slAtt ned og kina trukket-opp slik at 

viktige kroppsdetaljer skjules. Eddiketer virker 

relakserende pP muskelaturen og gjar 

dyrene myke og lette A preparere ette@. For 

en sorn vil begy~e rned tovinger sorn spesiale 

er det overordentlig viktig A ha pene 

velpreparerte dyr A studere. Jeg vil derfor 

anbefale innsamling enkeltvis og avliving 

rned eddiketer. Ved hjemkomst legges et 

passende antall glass over i et stort avlivingsglass 

(syltet0yglass rned et tett lag av 

papir gjennomfuktet rned eddiketer i bunnen). 

Har en ikke tid ti1 preparering pA det 

angjeldende tidspunkt, kan en la glassene 

viere i kjaleskap natten over far de legges i 

avlivingsglasset, hvor de mA ligge i fra 10 

minutter ti1 2 timer. Dette avhenger av dyregruppe, 

starrelse osv. Dette finner en ut av 

ved erfaring (giften siver gjennom proppen i 

hvert glass). Normaltid er ca. 112 time. Deretter 

ding og preparering. Noen anbefaler 

nAling straks etter at dyrene er blitt bedovet 

(altd ikke avlivet) og deretter preparering. 

Ti1 slutt settes de ferdig preparerte dyr tilbake 

i et karnmer rned giftdamper for avli-

ving (Dette gjelder spesielt Tachinidae, for 

ikke A forstyrre retningen som de ulike b0rster 

st& i). 

Preparering 

N31 dyrene fra ryggsiden, ti1 hdyre for midten, 

omtrent pA hdyde med forkant av vingen. 

SmA dyr settes pil mikrostift (minutiennAler). 

Mikrostiften kan settes undenfra, fra 

siden eller ovenfra pd dike eksemplarer om 

en har flere av hver art. Med en fin pinsett 

(Dumont korntang nr. 5) trekkes bein og 

snabel ned og vingene slk opp. Det er helt 

n6dvendig (for begynneren) at sidene av 

brystet og alle sider av beinene er godt synlige. 

Oppspenning av dyr 6 la sommerfugl er 

unyttig, bortkastet arbeid og bare vanskeliggjar 

granskingen. Eventuelt kan genitalier 

trekkes fram (Sarcophaga-arter) (se mitt 

bidrag i Insekt-Nytt nr. 3 1W9). 

Genitalpreparering. Etter oppbldting av 

dyret i en atmosfare med 100% R.H. klippes 

bakkroppsspissen av, eventuelt kan hele 

bakkroppen brekkes av (smA dyr). Koking 2 

minutter i 10% KOH (kaliumhydroksid) i et 

lite reagensglass (gni asken av en fyrstikk 

ime i glasset & unngis stdtkoking). Deretter 

i vann hvor disseksjon foretas under stereomikroskop. 

De dissekerte deler legges i sprit 

og deretter i glyserol. Oppbevares i glyserol 

i smA glasstuber med propp (genitalia vials, 

glass microvials). Denne nAles gjennom 

proppen under dyret som bakkroppsspissen 

h6rer til. 

RAd for nybegynneren 

Sarnle dyrene tdrt, enkeltvis, preparer dem 

pent. Kjdp Colyer & Hammond (se litteraturlisten). 

Bestem deg for en enkelt tovingegruppe 

(eventuelt flere). Skaff spesiallitteratur 

ti1 den. De fleste tovingegrupper har vart 

fullstendig neglisjert her i landet og det er 

behov for konsentrert samvittighetsfull innsats. 

Oppbevaring 

Ulike stdrrelser av plastesker i klar plast 

med lokk, egner seg utmerket ti1 oppbevaring 

av rnateriale. Som &underlag brukes et 

1 cm tykt lag av isopor eller ekspandert 

polyetylen. 

I listen er det fdrt opp 3 trykksaker som 

nybegynnerne ikke kan klare seg uten og 

som vil gi videre hjelp hva angdr praktiske 

sp0rsmAl og bestemmelseslitteratur. 

1. Colyer, N. C. & Hamrnond, C. O., 1968. 

2. Stubbs, A & Chandler, P., 1978. 

3. Entomologiske Meddelelser, Bind 5 1, 

Hefte 1-2, 1984. 

Entomologiske Meddelelser er et tidsskrift 

som utgis av Entomologisk Forening i 

Kobenhavn, c/o Zoologisk Museum, Universitetsparken 

15, DK-2100 Kobenhavn 0, 

Danmark. 

En oversikt over de ulike gruppene finnes 

og& i Anthon (1982) (Originalutgaven 

er dansk - Myg ogfluer i farver - men jeg 

har den ikke selv og kan derfor ikke gi den 

ndyaktige referanse). (Den svenske utgave 

inneholder noen feil, iallefall hva angdr 

spyfluer). Den gir endel litteraturreferanser 

som ikke gis i de 3 fdrstnevnte trykksaker. 

LITTERATUR: 

Anthon, H. 1982. Myggor ochflugor i fdrg. Svensk 

bearbetning av Carl-Cedrik Coulianos. 

AWWGEBERS. Almqvist & Wicksell Forlag 

AB, Stockholm. ISBN 91-2046213-3. 

Colyer, N.C. & Hammond, C.O. 1%8. Flies of the 

British Isles. Fredric Warne & Co. Ltd. London, 

New York. ISBN 07232 0004 1. 

Danmarks Fauna: bd. 66 Vsbenfluer, klzger m.fl. 

(Lyneborg 1960). bd. 68 Mineffluer, Agromyzidae 

(Lyneborg 1963). bd. 70 Humlefluer, stiletfluer, 

rovfluer m.fl. (Lyneborg 1%5), bd. 28 

Stankelben (Nielsen 1925). 

Fauna Entomologica Scandinuvica: Vol. I . The 

Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia and

Denmark (Rozkosny 1973). Vol. 3. The Tachydromiinae 

(Dipt. Empididae) of Fennoscandia 

and Denmark) (ChvAla 1975), Vol. 5. The Agromyzidae 

(Diptera) of Fennoscandia and Denmark 

(Spencer 1976), Vol. 12. The Empidoidea 

(Diptera) of Fennoscandia and Denmark I1 

(Chvaa 1983). Vol. 14. The Sciomyzidae (Diptera) 

of Fennoscandia and Denmark (Rozkosny 

1984). Vol. 19. The Sarcophagidae (Diptera) of 

Fennoscandia and Denmark (Pape 1987). Vol. 

24. Blowflies (Diptera, Calliphoridae) of Fennoscandia 

and Denmark (Rognes 1991). 

Ferrar, P. 1987. A guide to the breeding habits and 

immature stages of Diptera Cyclorrhapha. Entomonograph 

Vol. 8 Part 1 (text), Part 2 (figures). 

E. J. Brill, Scandinavian Science Press, Leiden, 

Copenhagen. ISBN-9004-085394 (complete 

set). 

Greve, L. 1982. Norske ibis-fluer - Familien Athericidae, 

norske snappefluer - Familien Rhagionidae, 

norske vindusfluer - Familien Scenopinidae. 

Norske Znsekttabeller nr. 1. Norsk Entomologisk 

Forening. 


Vol. 9, Part 3. Mycetophilidae (Bolitophilinae, 

Ditomyiinae, Diadocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae 

and Manotinae) Diptera, Nematocera 

(Hutson, Ackland & Kidd 1980). Vol. 9, Part 6. 

Sciariid flies Diptera, Sciariidae (Freeman 

1983). Vol. 9, Part 7. Bibionid and scatopsid 

flies Diptera: Bibionidae and Scatopsidae (Freeman 

& Lane 1985). Vol. 10, Part 5a. Tephritid 

flies Diptera: Tephritidae (White 1988). Vol. 10, 

Part 5e. Lesser dung flies Diptera: Sphaeroceridae 

(Pitkin 1988). Vol. 10, Part 7. Keds, flatflies 

and bat-flies Diptera, Hippoboscidae and 

Nycteribidae (Hutson 1984). Vol. 10, Part 14. 

An introduction to the immature stages of British 

flies Diptera Larvae, with notes on eggs, 

puparia and pupae (Smith 1989). 

Hofsvang, T. 1986. Stankelbein (Diptera, Tipulidae) 

Norske Insekttabeller nr. 10. Norsk Entomologisk 

Forening. 

McAlpine, J.F., Peterson, B.V., Shewell, G.E., 

Teskey, Vockeroth, J.R. & Wood, D.M. 1981. 

Manual of Nearctic Diptera. Vol. 1. Research 

Branch, Agriculture Canada, Monograph No. 

27. ISBN 0-6@-10'731-7. 





28. ISBN CM6G12125-5. 

McAlpine, J.E & Wood, D.M. 1989. Manual of 

Nearctic Diptera. Vol. 3. Research Branch, 

Agriculture Canada, Monograph No. 32. ISBN 

CM6G12%1-2. 

Sabrosky, C.W., Bennett, G.E & Whitworth. 1989. 

Bird blow flies (Protocalliphora) in North 

America (Diptera: Calliphoridae) with notes on 

the palaearctic species. Smithsonian Institution 

Press, Washington D. C. and London. ISBN 

087474-8658. 

Smith, K. G. V. 1986. A manual of forensic entomology. 

The Trustees of the British Museum 

(Natural History), London. ISBN 0 -56m- 

7. 

Stubbs, A. & Chandler, F? (eds.). 1978. A dipterist's 

handbook. The Amateur Entomological Society. 

Hanworth, Middlesex. 255 s. 

Unwin, D.M. 1984. A key to the families of British 

Diptera. AIDGAP, FSC publication S9. Headly 

Brothers Ltd. (Reprint from Field Studies 

5(1981) 518-553). 


Knut Rognes 

Hav@rnbrautene 7a 

4048 Hafsfiord 

Enkelte fluer har et uvanlig utseende. Lusfluer 

(Hippoboscidae) suger blod av pattedyr og fugler.

hevinger (Hymenoptera) 


A 

revingene er vlr st~rste orden med 

kanskje sl mye som 7.200 arter i 

Norge. De forekommer naer sagt overalt, 

og gruppen som helhet har den mest forskjelligartede 

biologi av alle ordener. Innsamlingsmessig 

utgj~r plantevepsene, 

broddvepsene og parasittvepsene tre 

grupper, selv om mye selvsagt kan tas ved 

generell innsamling. Det er neppe noen 

som behersker alle familier like bra, derti1 

er det for mange arter, fH eller ingen 

n0kler og vanskelig bestembare arter. La 

deg ikke skremme! Neppe noen orden kan 

by pH sH mye nytt og spennende. Flere 

grupper er relativt lette H bestemme, som 

mange planteveps, mange broddveps og 

flere parasittfamilier. Den starste familien, 

Ichneumonidae, er notorisk vanskelig. 

Innsamling 

Tidlig pi vhen (rnai-juni) er den beste tiden 

for de fleste planteveps. Pi deme tiden flyr 

det et stort antall arter. Mange Nematiner 

legger egg pi selje og vier, bjork, osp og or. 

Et stort antall arter lever pi gress, starr og 

siv (b1.a. Dolerus og Pachynematus). Sarlig 

er fuktige partier med fi skogmaur ofte 

gode. Det finnes et stort antall fjellarter, sarlig 

er det tallrike arter av Amauronematus, 

Nematus, Pontopristia og Pontania. Here 

arter av Euura og Pontania danner galler pi 

vier. Bartrevepsene flyr pi seinsommeren. 

Parasittvepsene er ogsi tallrike i juni, men 

forekommer hyppig gjennom hele sommeren. 

Man kan ta mange arter i malaisetelt sorn 

det er vanskelige i f i ved klekking. Det 

gjelder b1.a. Evaniidae, Diapriidae, Proctotrupidae 

m.fl. En rekke familier har mange 

arter sorn enklest innsamles ved klekking. 

Torymidae klekkes fra ulike galler, sorn 

f.eks. gallmygg-galler. Eucoilider klekkes 

fra sopp, hvor de parasitterer tovingelarver, 

eller fra fruktAte. Flere farnilier har arter sorn 

lever i fro eller parasitterer pi fluer i fro, 

f.eks. er blomsterhoder av tistler, asters, 

nyper og knoppurt givende. Mange Proctotrupoidea 

kan innsamles i store mengder i 

gule beholdere rned vann, salt og sipe. De 

tiltrekkes ti1 den gule fargen og drukner i beholderen. 

Braconider og Ichneumonider kan 

klekkes fra b1.a. sommerfugllarver, plantevepslarver 

og billelarver. Here underfamilier 

av disse familiene er spesialister pi spesielle 

grupper av verter, slik at det er lettere i 

samle mer milrettet. 

Flere grupper av broddveps kan yngle i 

kunstige kamre. Det gjelder b1.a. graveveps 

og bier sorn yngler i ganger i ved. Man kan 

bore hull med ulik diameter i stammebiter, 

og sette dem solrikt. En rekke arter vil sH 

kolonisere hullene. Etterhvert vil en ogsi 

oppdage gullveps og snyltefluer rundt hullene. 

Det er arter sorn parasitterer pi graveveps 

og bier, og sarlig gullvepsene er blant 

de peneste insektene i vir fauna. 

Drepemetoder 

Dyr sorn innsamles vkt, torkes best i en kritisk 

punkt-tkrer. Det er et apparat sorn 

brukes ti1 i torke prover ti1 scanning elektron 

mikroskopi. Ni er det de farreste sorn 

har tilgang pi slikt utstyr, og da kan det 

vare nesten like bra i fjerne vasken pi 

dyrenes overflate ved i dyppe dem i 96 % 

alkohol, og si torke dem pi toalettpapir. 

Dyr sorn samles, tort drepes best med 

cyankalium. Bruk den vanlige modellen rned

stoffet innstdpt i gips i bunnen av glasset. 

Jeg bruker uknuselige sentrifugerdr av plast. 

De kan ogsi drepes rned etylacetat, men en 

mH vaere ndye rned ikke H la dem komme i 

kontakt rned fuktighet. Flere arter vil bite i 

stykker andre individer i drepeglasset, sH 

bruk to glass. Ett ti1 dreping og ett ti1 oppbevaring. 

Preparering 

Storre dyr niles gjennom hdyre side av 

thorax. Blis pH vingene nedenfra sH de stHr 

litt ut fra kroppen. Beina dras litt ned sH de 

ikke dekker over kroppssidene. Kjevene bdr 

Hpnes. Mindre dyr limes best pH papptrekanter. 

Jeg stdter spissen av trekanten forsiktig 

mot bordplaten for H lage en liten bdy 

pi spissen, og limer dyrets hdyre side fast ti1 

trekantens spiss rned snekkerlim. Fordelene 

rned snekkerlim er at den er vannldselig og 

stdtabsorberende. 

Hos de fleste broddveps bdr man trekke 

ut genitaliene pH hannene. Dette gjdres enklest 

rned en insektna som er bdyd ti1 en krok 

i enden. Ikke dra genitaliene av dyret, men 

la de bli hengende under bakkroppsspissen. 

Bestemmelse 

Mange s d arter er helt svarte og glinsende. 

De betraktes best ved la payset gH gjennom 

et stykke halvtransparant arkitektfolie. 

PA denne mHte forsvinner de fleste reflekser 

slik at dyrets ovefflate trer Hart frarn. 

For noen grupper, som visse planteveps 

og veiveps, er det ndvendig H lage genitaliepreparat. 

Dette gjdres ved 4 koke genitaliekapselen 

eller sagen forsiktig i 10 % 

KOH. NB: Bruk beskyttelsesbriller! Og deretter 

overfdre kapslen ti1 en 30 % eddiksyre- 

Idsning nbr den synker i KOH'en. Kapselen 

overfdres derettter ti1 % % alkohol, og derfra 

ti1 et objektglass, hvor penis tas ut og 

deles pH langs. Deretter drypper man pH en 

drHpe euparalessens, og si en nHlespiss rned 

euparal. Kapselen dekkes rned et separat 

dekkglass (gjerne rundt), og de to halvde- 

lene av penis rned et annet tilsvarende dekkglass. 

Det finnes ikke mye litteratur A besternme 

etter. Broddvepsene er rimelig godt 

dekket, plantevepsene er det tfilelig rned 

litteratur pH og for parasittvepsene mi en 

ofte gH ti1 spesialartikler for hver enkelt slekt 

eller gruppe for H finne ndkler. 


Cooper, B.A. (ed.) 1986 (1943). A hyrnenopterist's 

handbook (opptrykk). The Amateur Entomologists' 

Society. Hanworth, Middlesex. 160 s. 

Danmarks Fauna: bd. 25 Bier (Jbrgensen 1921). bd. 

49 Myrer (Larsson 1943), bd. 2 Gravehvepse og 

gedehamse (Nielsen 1907), bd. 18 Trce- og 

bladhvepse (Nielsen 19 15). 

Fauna Entomologica Scandinavica: Vol. 4. The 

Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and 

Denmark (Lomholdt, 2. utgave 1984), Vol. 8. 

The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Collingwood 1979). 

Gould, I. & Bolton, B. 1988 The Hymenoptera. 265 

s. ca. kr. 380,-. 

Hammer, K. & Holm, Sv. N~rgaard. 1970. Danske 

humlebier og snyltehumler. Natur og Museum 

14: 2-3.22 s. 


Vol. 6, Part 2(a). Symphyta (except Tenthredinidae) 

(ny utgave) (Quinlan & Gauld 1981). Vol. 

6, Part 2(c). Symphyta-Tenthredinidae (Nematinae) 

(Benson 1958). 

Landin, B.O. 1970. Fdltfaunu. Inrekter 2, dell och 

2. (Coleoptera, Strepsiptera, Hymenoptera). 

Natur och Kultur, Stockholm. 

&ken, A. 1973. Studies on Scandinavian bumble 

bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr. 

20: 1-218. 

&ken, A. 1982. Stikkevepsene (s. 443-454), humlene 

(s. 454-462). I Frislid, R. & Semb Johansson, 

A. (red.), Norges Dyr, bind 4: Virvell@se 

dyr. Cappelen, Oslo. 

&ken, A. 1984. Scandinavian species of the genus 

Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera, Apidae). 

Ent. Scand. Suppl. 23: 145. 

Nilsson, G.E. & Svensson, B.G. 1986. Handledning 

fijr gaddstekelsamlare. Ent. Ticlskr. 107: 

151-166. (mange litteraturreferanser!). 

Rognes, K. 1980. Preparering og bestemmelse av 

stikkeveps. lnsekt-Nytt 5(2): 7-13. 

Wright, A. 1990. British sawflies: a key to the a- 

dults of genera occuring in Britain. AIDGAP 62 

S. a. kr. 70,-.

Vanninsekter 

Hans Olsvik 

uvanninsekten, er en stor gruppe dyr 

som tilh~rer en rekke ulike ordener og 

familier. Mange innsamlings- og prepareringsmetoder 

ml brukes nlr alle grupper 

skal dekkes. 

Insektene som lever i vannet langs bredden, 

pi selve vannoverflaten og pi land naer 

ferskvann fanges enklest ved hjelp av en 

solid langskaftet hiv. Fangst av grupper som 

lever sitt voksne liv pi land (flyvende insekter) 

kan med fordel foretas ved hjelp av en 

noe lettere hAv, f.eks. en sommerfuglhiv. 

For de aller fleste vanninsekter vil en solid 

hiv med et skaft pi omtrent halvannen 

meter, og med en ganske finmasket nettpose 

vaere anvendelig. Denne hiven kan kalles en 

all-round-hiv, og kan brukes bide ti1 fangst i 

vannet og ti1 slaghiving langs bredden. 

Naturligvis vil de fleste som samler vanninsekter 

finne ut hvilken hivtype som passer 

best ti1 den gruppe man selv er interessert i, 

og smak og behag vil ofte avgjore hva man 

foretrekker. 

Ti1 oyenstikkere foretrekker jeg Benfidans 

storste hiv (diameter 45 cm) med 

gronn pose, og teleskopskaftet. 

gyenstikker-interesserte i utlandet 

anvender ofte hiver med 

diameter godt over halvmeteren, 

og med et noe mer grovmasket 

stoff (for i redusere 

luftmotstanden) enn Benfidans. 

en hivtype s'om egner seg 

bedre ti1 lynraske oyenstikkere 

i et varmere klima enn virt. 

Skaftlengden kan vaere rundt to 

meter (ofte mer). Totalvekten 

bgr likevel vaere si lav som 

overhodet mulig. 

Fangst i rennende vann, firkanthlv 

Ved fangst og innsamling i rennende vann er 

den beste d ten A bruke en firkanthiv med 

et noe kortere og mer solid skaft enn pi allround-hiven. 

Nettposen bor vaere sydd av et 

solid, men forholdsvis finrnasket plastlnylon 

stoff. Firkanthiven settes pi bunnen med 

skaftet i vaeret, med hivposen pekende i 

strommens retning, hvoretter man med beina 

sparker og roter i bunnsubstratet foran hivipningen. 

Strommen vil da fore larver og 

smAkryp fra elvebunnen opp i haven. Siden 

skyller man ut hivens innhold pi et hvitt 

brett (vaskebalje el.1.) og plukker ut de dyr 

man er interessert i. Dette blir gjerne kalt 

aparke-metoden>>. 

Bunnskrape 

Bunnskrape kan brukes ti1 fangst av bunndyr 

pi dypere vann, ved at man kaster ut skrapen 

fra land eller fra bk. Bunnskrapen kan 

gjerne vaere trekantet og laget av solid jern, 

med en sterk hivpose av f.eks. lerret. Bunnskrapen 

mi vaere bygd sipass solid at den 

aler i bli dratt over stokk og stein uten i ta

skade av det. Vekten er ogd viktig for at den 

skal kunne fH rned seg noe av bunnsubstratet, 

og ikke bare bli dratt over. For H fH en 

effektiv shape rned riktig vinkling mi man 

prove seg fram rned ekstra vekt i form av 

lodd el.1. sorn plasseres pi hivrammen, slepetauet 

eller s@trAdene festet i rarnrnen. 

Stangsil 

Stangsil er en hHvtype rned liten hHvring 

rned en grunn, relativt grovmasket pose, 

gjerne av metall-netting. Skaftet kan vare 

flere meter langt. Stangsilen er anvendelig 

ti1 bruk i vannet ved bredden av litt dypere 

vann eller andre steder hvor forholdene krever 

en svart langskaftet hiv. Ypperlig H 

bruke ti1 fangst av larver av oyenstikkere, 

dognfluer, dessuten vannbiller, buksvommere 

etc. PA grunn av rnaskevidden, mindre 

egnet for de aller minste vanndyr. Benfidan i 

Danmark forhandler en god stangsil, sorn i 

prinsippet er en forsterket kjokken-sikt uten 

skaft. 

Lysfelle 

Lysfeller er ganske effektive for en del vanninsekter, 

kanskje spesielt vHrfluer, men ogsl 

en rekke andre grupper i mindre grad. 

Undewanns-lysfelle kan brukes ti1 5 fange 

biller, teger, dogdluelarver m.m.. Den virker 

best i Hart vann, men kan benyttes f.eks. 

under isen vinterstid, og fra land eller bit 

ellers. 

Avlivning, oppbevaring og preparering 

De fleste sorn samler inn vanninsekter har 

rned seg glasdtuber rned alkohol i felt. (Formalin 

(formaldehyd) virker kraftig irriterende 

pH b1.a. slirnhinner og er dessuten bHde 

allergi- og kreftfrernkallende, hvilket naturligvis 

tilsier at man ikke bor bruke dette 

stoffet.) For de fleste grupper er alkohol det 

beste avlivnings- og konserveringsmiddel. 

Dette gjor innsamling av vanninsekter enkelt 

og lettvint, sammenlignet rned mange andre 

insektgrupper; dyrene puttes direkte pH ca. 

70-80 % sprit i felt. Med etikett er proven 

fullstendig og kan bringes hjem for sortering 

og artsbestemming. Senere kan de overfares 

ti1 96 % alkohol og plasseres i spritsarnlingen. 

Skal samlingen oppbevares pH sprit, kan 

man ogd bruke ren sprit i felt, fordi vanndyr 

sorn regel forer rned seg en del vann sorn 

tynner ut spriten noe. 

Biller og tildels teger blir greiere H preparere 

fint om de samles i glassltuber med 

papir og eddiketer, det samme gjelder andre 

insekter man vil tdrrpreparere. Materialet 

b@r da fryses ned ti1 man har anledning ti1 H 

preparere det. Men generelt for vanninsekter 

bitefeller 

Vannbiller m.m. kan ogsH fanges ved hjelp 

av Btefelle sorn fungerer ved at man legger 

ut f.eks. ritten fisk i et (f.eks. syltetoy-) 

glass. Dette settes pH skrA rned bunnen opp 

slik at det blir en luftblare overst. Det er en 

fordel om ipningen pi glasset ikke er for 

stor, eller man kan konstruere et rusesystem 

i 5pningen.

er det nok bedre for bevaringen av strukturer 

og genitalier, og dermed artsbestemrningen, 

at dyrene lagres pH sprit. Imagines av vannbiller, 

vannlopere og oyenstikkere kan oppbevares 

i torrsamlinger, selv om vannymfer 

er nokd skjdre og oppbevares heller pH sprit 

enn pi nil. Ti1 de storste vanninsektene er 

det en fordel rned f.eks. syltetoyglass, men 

de aller fleste kan sarnles pi dramsglass. 

Voksne oyenstikkere og vannymfer innsarnles 

og prepares best pi folgende mHte: 

Man putter de levende dyrene i konvolutter 

(av pergarnynt, eventuelt vanlige brevkonvolutter 

som brettes dobbelt rned dyr i begge 

ender) rned vingene opp over ryggen. Man 

kan ogsl bruke papir som brettes ti1 en trekant 

el.1. (se figur). De bringes 1 levende 

hjem, men unngH for trang oppbevaring, da 

de ellers kan bli noksi flate, og dermed dArlige 

eksemplarer. Man kan rned hell la dem 

sti i kjoleskap eller annet merkt sted ett ti1 

to dogn for man putter konvolutten rned levende 

dyr direkte i en beholder rned aceton. 

Dyrene rekker dermed H tornme tarmen, noe 

som er en fordel for bevaringen av fargene. 

Konvoluttene b@r renses for denne avforingen 

for man putter dem i aceton. Husk at ace- 

ton er et meget brannfarlig losemiddel og 

fordamper lett. Aceton-behandlingen bar 

derfor foregl i friluft eller rned avtrekk. 

5-15 minutter senere fiskes konvoluttene 

opp av acetonen, dyrenes bakkropp rettes ut 

og de legges sl tilbake slik man onsker det 

ferdige preparatet skal se ut (hodet vris slik 

at oversiden alltid vender mot sarnrne side, 

vingene ligger fint sammenlagt, fottene 

organiseres slik at man unngt 21 bryte dem 

av og at genitaliene foran under abdomen 

kan sees, og bakkroppen strekkes og rettes 

ut). Dyrene oppbevares sH et dogn i acetonbeholderen. 

Beholderen kan vsere et stort 

syltetoyglass eller amen beholder rned lokk. 

Aceton laser opp vanlig plast, men sikalt 

hardplast ser ut ti1 H tAle aceton. Alternativt 

kan oyenstikkerne avlives rned eddiketer for 

de prepareres og legges pH aceton i ett dogn. 

BlAfarvede oyenstikkere og vannymfer 

blir blekere jo lenger tid man oppbevarer 

dem pH aceton, 24 timer er nar det ideelle 

for de storre oyenstikkerne. BlH vannymfer 

tHler ogsi 24 timer godt, men kunne nok 

ogsd klart seg rned et par timer kortere opphold 

i aceton. Torkingen kan foregi i sola, 

eller pH vanlig mHte, men det aller beste 

resultat fHr man ved H bruke en httorrer 

(laveste effekt-trim) som i en avstand av en 

knapp meter bldser varmluft i en times tid pi 

Vannskorpion (Nepa cinerea L.).

dyrene. Konvoluttene rned odonatene kan 

f.eks. stilles opp inne i en pappeske pA hdykant. 

Fdneren kan plasseres pA gulvet slik at 

den bllser inn gjennom Apningen av esken 

og pA konvoluttene rned dyrene i. Husk ventilering. 

En annen velegnet dte A t0rke acetonfikserte 

dyenstikkere pA er A legge konvoluttene 

sarnmen rned silika-gel i en liten tett 

plasteske (type

pS listene over de mest truete artene i 

vart vestlige samfunn. Selv om sarnling 

neppe har noen innvirkning pd 

insekt-bestander, det er biotopene 

som fortjener vern, kan man jo tenke 

tankene: Hva vil jeg med min samling? 

Kan f.eks. fotografering av 

artene ogsd fylle mitt behov? Belegg, 

i form av et individ eller et 

foto, for nye funn er det likevel viktig 

d huske. Enkelte insektgrupper er 

bedre kjent enn andre, jo bedre 

kunnskap som finnes, jo mindre er 

behovet for flere store insekt-samlinger 

av disse dyrene. Svaert mange 

insektarter kan jo ikke artsbestemmes 

i felt, og mange grupper er 

and Ireland. The Cunven Press, London (2. rev. 

svaert dArlig kjent. Det er kanskje her inn- ,tgave ved R. Menit), 115 s. 

samlings-innsatsen bdr settes inn? La din Keen, D. 1977. Collecting and studying dragonflies 

innsamlete viten ko-e naturen ti1 go&, (Odonata). The Amateur Entomologists' Society. 

Handworth, Middlesex. 24 s. 

del din kunnskap med andre' Insekter' Landin, B.O. 1967. Fdltfauna. Insekter I. (Collemandre 

ska~ninger, passer best 

bola, Protun, Diplura, Thysanura, Ephemerida, 

bedre enn i en insektsamling- Vis hens~n, 

sarnle med dte! 


Odonata, Blattodea, Plecoptera, Orthoptera, 

Dermaptera, Psocoptera, Phthiraptera, Thysanoptera, 

Hemiptera). Natur och Kultur, Stockholm. 

Mandahl-Barth, G. 1982. Smikryp i sltvatten Fdtbiologema. 

ISBN 91-85094-69-2.50 s. 

Meritt, R.W. & Cummins, K.W. 1978. An intro - 

Askew, R.R. 1988. The dragonflies 0fEuro~e. Har- duction to the aquatic insects ofNorth America. 

ley Books. 291 s. 

KendallIHunt Publishing Company. 

Bellman, H. 1987. Libellen, beobachten-beslimmen. Olsvik, H. 1990. Oyenstikkere i Ostfold. Natur i 

Neumann-Neudamm. 272 s. 0stfold 9-1: 2341. 

Corbet, P.S., Longfield, C. & Moore, N.W. 1960. Sahltn, G. 1985. Sveriges trollslandor. FAtbiolo- 

Dragonflies. The new Naturalist 41.260 s. gerna, Sollentuna. 151 s. 

Engelhardt, W. 1964. The Young Specialist looks at Sandhall, A. 1987. Trollsldndor i Europa. Inter- 

Pond Life. Burke Publ., London. 208 s. publishing, Stockholm. 251 s. 

Esben-Petersen, 1910. Guldsmede, DGgnfluer, Sandhall, A., Norling, U. & Svensson, B.W. 1977. 

SlGrvinger og Co~eognater (Pseudoneuro~terer) Sldndor, en naturguide med 141 fotos i farg. 

Danmarks Fauna 8,64 s. ICA Bokforlag. 93 s. 

Fauna Entomologica Scandinavica: El. 18. The ~ ~ K. og H ~ & ~ S. ~ 1987. ~ ~ sjeldne ~ , insektarter ~ d 

Hydrophiloidea (Coleoptera) FennOscandia i Norge. I. D~gnfluer, steinfluer, Oyenstikkere, 

and Denmark (Hasen Vol. 20. The aqua- vannteger, viffluer, rettvinger, saksedyr, netttic 

Ade~haga (Coleo~tera) of k~noscandia and vinger, mudderfluer og skorpionfluer. Med en 

Denmark. I. Gyrinidae, Haliplidae, Hygrobiidae genere11 innledning om vemearbeidet for insektand 

Noteridae. (Holmen 1987). Vol. 21. The Sto- faun,,. Okoforsk utredning 1987:6. 

neflies (Plecoptera) of Fennoscandia and Denmark 

(Lillehammer). 

Gejskes, D.C. & J. van TO] 1983. De libellen van 

Nederland (Odonata) K.N.N.V., Hougwoud nr. 

31: 1-368. 

Hammond. C.O. 1977. Dragonflies of Great Britain 


Hans OIsvik 

8598 Foldfjorden

ER TIL FOR AT L0SE NETOP JERES 

TEKNISKE PROBLEMER 

I FORBINDELSE MED BIOLOGISK 

FELT- OG LABORATORIEARBEJDE. 

VORES SPECIALE ER 

TEKNISK RADGIVNING OG UDSTYR TIL ENTOMOLOGER! 

ENTO-TECHs batteridrevne. letv~eufelde. 

ENTO-TECH LEVERER TOTALLPISNINGER! 

Lysfangstudstyr ti1 12 V eller 220 V 

og derfor ogsl transportable strfimkilder, 

der leverer den nodvendige spaending! 

Lamper 80-125-250W 

Reaktorer 80-125-250W 

Fatninger 

Lampestativer 

Alt tilbehclr ti1 genitalprreparation 

Rogpuster ti1 microsfangst 

Etiketter og artslister 

Frelder ti1 brug uden gift 

* HONDA har en raekke transportable ventilede benzinmotor eller af 

"el-vaerker" ti1 hobbybrug. 

den nyudviklede 2-takts motor. 

* fra 300 - 1000 VA * elektronisk taendingssystem giver 

* 220 V vekselstrgm ogleller 12 V den lette start 

jaevnstrem 

Du kan fore en samtale med alm. 

* drives af HONDA's let startende, stemmefgring tvaers over en kgrende 

stgisvage, driftsilcre 4-takts top- HONDA 650 EX. 

* vaegt for 4-takts motordrevne 

generatorer fra 18 - 23 kg. 

Den 2-taktsn~tordrevn~~enerator 

vejer under 10 kg. 

, * HONDA er din hjaelp, n k str~mmen 

! 

alt, 

svigter hjemme, eller n& du mest af 

har brug for den ude i naturen. 

ENTO-TECHs Combi-fzlde 

ENTO-TECH 

R0DOVREVEJ 348 

DK-2610 R0DOVRE 

Tel. 3141 1931 

Fax. 3141 1933 

Postgiro DK- 9 42 38 26 

Ring eller skriv efter katalo 

ENTO-TECH er DIN autoriserede 

HONDA-forhandler! 

Vi leverer ogsa reservedele - 

hurtig levering!

Edderkoppdyr (Arachnida) 

Finn Erik Klausen 

I 

nnenfor entomologien h~rer vel edderkoppdyrene 

rned ti1 outsiderne, ja 

strengt tatt er de vel ikke entomologi i det 

hele tatt. 

Likevel regnes de vanligvis rned her, de er 

representert i Norge rned fire ordener: edderkopper 

(Araneae), vevkjerringer (Opiliones), 

mosskorpioner (Pseudoscorpiones) og midd 

( Acari) . 

I det etterfblgende er det bare de tre 

forste ordenene som blir omtalt, dels fordi 

jeg ikke har greie pi midd og dels fordi 

midd kanskje i mindre grad enn de andre 

gruppene er amat0rentomologi. 

INNSAMLING - REDSKAP 

Edderkopper 

Edderkopper er som gruppe representert i de 

fleste milj0er. Fra strandkanten og opp i 

hbyfjellet er det neppe noen miljbtype sorn 

ikke har sin edderkoppfauna. 

I marksjikt, urtevegetasjon, busk- og tresjikt, 

i skog og ipen mark, overalt vil en 

finne edderkopper, Mde de sorn spinner nett 

og de frittlevende artene. 

Ofte kan det ogsi vaere interessant A 

undersbke mer spesielle biotoper, noen forslag 

er: Tangvoller i hbyvannsonen, garnle 

fuglereder, hule traer, under bark pA traer, 

maurtuer, under flate steiner og steinr0yser i 

Apne syd- og vesthellinger. Slike biotoper vil 

ofte ha sine spesielle arter sorn en ikke finner 

andre steder. 

SlagMv vil normalt vare den beste redskapen 

i urtevegetasjon, skal en hbyere opp i 

busk- og tresjiktet vil en ha best nytte av en 

slags skjerm. Denne kan lages av en bomullsduk 

pl 1 meter sorn spennes ut rned 

kjepper, f.eks. bambusror. Skjermen holdes 

under de grenene en vil undersoke, sarntidig 

sorn en gir disse et par kraftige slag rned en 

kjepp. Dyrene som ramler ned pA skjermen 

er lette 5 se og samle opp. 

SAlding vil vaere best i marksjiktet, en 

kan sortere sildmaterialet i felten, eller 

bedre, samle rnaterialer i plastposer og drive 

dyrene ut i Berlesetrakt ved hjernkomsten. 

Barberfeller vil ogsA kunne gi gode 

fangster, spesielt av de frittlevende, aktive 

artene. 

Vevkjerringer 

Denne ordenen har fA arter her i landet. Det 

er ikke mange som har arbeidet rned gruppen, 

og det burde vaere gode muligheter ti1 i 

bke vk kjennskap pA det faunistiske omrB 

det. I 1982 publiserte St01 et arbeide sorn gir 

en fin oversikt over gruppen her i landet. De 

fleste artene foretrekker lbvskog og barskog, 

selv om noen ogsi kan finnes i Apent terreng. 

De er konsentrert ti1 marksjiktet, blant 

vissent lgv, mose og plantedeler, og vil derfor 

vaere lettest i sarnle ved &ding og hhdplukking. 

Noen av artene g&r imidlertid opp 

i urtevegetasjonen og kan tas i slaghAv. Barberfeller 

er ogsi en brukbar metode, isaer 

fordi disse kan sd Ute over et lengre tidsrom.

Mosskorpioner 

Dette er likeledes en liten gruppe rned fH arter 

her i landet. Utbredelsen av deme gruppen 

er ogd lite kjent og her kan mye giores 

pH det faunistiske oddet. Gruppen er imidlertid 

begrenset ti1 den sorlige halvdel av 

landet rned umtak av to arter. Mosskorpionene 

er s d, noen fH millimeter, og er ofte 

knyttet ti1 spesielle biotoper. De kan derfor 

vaere vanskelige & fime. Kun Bn av artene er 

vidt utbredt i rnarksjiktet blant lov og gress, 

i skog og Hpent terreng. 

De ovrige artene finner en lettest under 

bark pH dd osp, eik og furu, eller i losmateride 

i hule traer. Gamle fuglereder i hule traer 

og redekasser kan ogsH vaere lukrativt. 

Maurtuer er jevnlig oppholdssted for 

minst 6n av artene, undersokelser vil kunne 

gi en og amen godbit. 

Flere av artene er synantrope; garnle 

f~kttr~r, komposthauger og losmateriale i 

stall, fjos og honsehus, kan derfor vzre vel 

verdt H se naermere PA. 

SHlding og hbdplukking er de eneste 

metodene som egner seg ti1 fangst av denne 

gruppen. S&ldmaterialet kan sorteres pH en 

hvit duk nAr en er Ute i felten, dyrene plukkes 

enklest opp rned en pensel dyppet i sprit. 

De er imidlertid svzrt lette H overse i didmaterialet, 

og det anbefales sterkt 4 drive ut 

materialet i Berlesetrakt isteden. 

AVLIVING - KONSERVERING 

Alle edderkoppdyr avlives og oppbevares pH 

70 % alkohol. I felt mA en altd ha rned seg 

glasstuber rned sprit (reagensrortype) ti1 

dette. Det sier seg selv at kun dyr fra samme 

lokalitet skal ligge i sarnme tube. 

Ved senere magasinering legges dyr av 

samme art, lokalitet og dato, i Bn sprittube. 

Deretter dytter en i en bomullsdott som hindrer 

dyrene i H crskvalpe rundtn. SH folger 

etiketten rned de nodvendige data - og ti1 

slutt ny bomullsdott som holder etiketten @ 

plass. Sprittubene settes sH pi3 hodet i sprit i 

storre glass forsynt rned lokk (f.eks. syltetoyglass). 

PA denne mken har en kontroll 

rned fordampingen av spriten og hindrer 

uttorking av dyrene. 

Bruk ikke rdsprit ti1 avliving og konservering, 

deme misfarger dyrene. Kjop heller 

sdkalt aRektifisert sprit ti1 teknisk og 

vitenskapelig bruk,. Deme fAr en kjopt fra 

Vinmonopolet mot erklzring fra lensmann 

eller politi. 

Egnede glasstuber ti1 sprit er f.eks. fabrikat 

Scherf Prilzision, storrelse 85 x 14/15 

mm. Slike kan en fH gjennom bandagist eller 

apotek. 

IDENTIFIKAS JON - PREPARERING 

En del av de storre edderkoppartene har et d 

karakteristisk utseende at det er mulig ti 

identifisere dem rned blotte @ye eller en feltlupe. 

Men skal en fH sikre artsbestemmelser er

en helt avhengig av et stereomikroskop (10 

- 60 x forstdrrelse) for H kunne se detaljer i 

kjonnsorganer, behsng, kldr etc. 

Dette gjelder ogd for vevkjerringer og i 

enda storre grad for mosskorpioner. Ti1 den 

siste gruppen trenger en ofte et vanlig mikroskop 

for H se strukturer sorn er avgierende 

for artsbestemmelsen. 

Dyrene undersdkes i en sk&l rned 70 % 

sprit. Det kan vaere vanskelig 4 f4 dyrene ti1 

4 ligge i riktige posisjoner p.g.a. bevegelser i 

spriten. For H unngi dette problemet kan en 

kjdpe glassperler ti1 gasskrornatografi (st0rrelse: 

80 mesh, bestilles fra BDH Chemicals 

Ltd., Poole, England). Et glass rned 500 g 

holder ti1 besternmelser i mange k. 

Glassperlene legger seg sorn fin sand i 

bunnen av skillen og er et ypperlig medium 

ti1 H plassere dyrene i. PA grunn av hey lysrefleksjon 

fra perlene er det ogd lettere 4 f4 

Oye pA detaljer sorn ellers er lette 4 overse. 

Selv om kjdnnsorganenes form oftest er 

av vital betydning for artsbestemmelsen, er 

det vanligvis ikke ngdvendig H lage egne 

genitalpreparater for edderkoppdyrene. 

Mosskorpionene har imidlertid strukturer 

pH munndelene (pedipalper og chelicerer) 

sorn kan vaere vanskelige 4 se. Dyret 

overfdres da ti1 iseddik for dehydrering. 

Deretter legges det i et hulslipt objektglass 

rned nellikolje eller glyserol sorn klaringsrniddel 

og et dekkglass legges over. Detaljene 

kan da studeres i et vanlig mikroskop. 

Etter endt unders0kelse f0res dyret tilbake ti1 

70 % sprit. Av og ti1 vil det vaere ndvendig 

A dissekere 10s pedipalp eller chelicer rned 

en fin nAl for H kunne skjelne alle detaljer. 

FORSLAG TIL LITI'ERATUR: 

Edderkopper 

Som innf0ring i edderkoppenes biologi kan 

anbefales Bristowe (1958). Dette er en 

underholdende bok sorn tar for seg de viktigste 

familiene innen ordenen. 

Som bestemmelseslitteratur kan en 

velge blant mange, her kan det bare &ires et 

lite utvalg. Av de mest brukte er Locket og 

Millidge (1951, 1953) som omhandler de 

fleste artene en kan finne. Supplert rned 

Tullgren (1944 og 1946) skulle en vaere godt 

dekket. 

For den sorn vil ha en rnindre begynnerbok 

kan anbefales Tullgren (1949). men 

denne kan dessverre vaere vanskelig 4 fH tak 

1. 

Vevkjerringer 

Her anbefales Danmarks Fauna (Meinertz 

1962) sorn bestemmelseslitteratur. Den sorn 

vil gH utover dette b0r anskaffe seg Martens 

(1978). 

Mosskorpioner 

Som innforingslitteratur er Meinertz (1962) 

kanskje den beste ti1 bestemmelser. For den 

sorn vil ha et mer ornfattende verk over de 

europeiske artene anbefales Beier (1963). 

Gardenfors & Wilander (1992) skal visst 

vaere cijattebm. 

FORSLAG TIL REFERANSER: 

Beier, M. 1963. Ordnung Pseudoscorpionidea 

(Afterskorpione). Bestimmungsbiicher zur 

Bodenfauna Europas. Akademie-Verlag, Berlin. 

313 s. 

Bristowe, W.S. 1958. The World of Spiders. The 

new naturalist. Collins, London. 304 s. 

Danmarks Faunu: bd. 72 Edderkopper eller spindlere 

I (Brrendegikd 1966), bd. 80 Edderkoppr 

eller spindlere I1 (BrendegBrd 1972), bd. 67 

Mosskorpioner og mejere (Meinertz 1%2). 

Gtirdenfors, U. & Wilander, F! 1992. Sveriges klokrypare 

rned nyckel till artema. Ent. Tidrkr. 113: 

20-35. 

Hauge, E. 1982. Edderkopper - tabell ti1 alle norske 

familier. Norske Zmekttabeller nr. 2. 

Hauge, E. 1989. An annotated check-list of Norwegian 

spiders (Araneae). Insecta Norvegiae 4. 

Jones D. 1983. The Country Life Guide to Spiders. 

Hamlyn Publ. ISBN 0-600-356655,320 s. 

Locket, G.H. & Millidge, A.F. 1951. British Spiders 

1. Ray Soc., London. 310 s.

Locket, G.H. & Millidge, A.F. 1953. British Spiders Tullgren, A. 1949. Vdra spindlar och hur man kbir- 

2. Ray Soc., London. 449 s. ner igen dom. A. Bonniers F6rlag. Stockholm. 

Martens, J. 1978. Spinnentiere, Arachnids. Weber- 80 s. 

knechte. Opiliones. Tiewelt Dtl. 64. G. Fischer 

Verlag. Jena. 464 s. 

Stol, I. 1982. On the Norwegian Harvestmen (Opiliones). 

Contribution to ecology, morphological Forfatterens adresse: 

variation and distribution. Fauna norv. Ser. B. 

29: 122-134. 

Finn Erik Klausen 

Tullgren, A. 1944. Svensk Spindeljauna 3. Fam. 

14. Salticidae, Thomisidae, Philodromidae och 

4440 Tonstad 

Eusparrassidae. Stockholm. 132 pp. I nytrykk 

av E.W. Classey Ltd., Hampton, Middlesex. 

1970. 

Tullgren, A. 1946. Svensk Spindeljauna 3. Fam. 

5-7. Clubionidae, Zoridae, Gnaphosidae. Stockholm. 

141 s. 

Den originale

Etikettering 

Leif Aarvik 

esten like viktig sorn dyret selv, er eti- 

N ketten. Et dyr uten etikett har ingen 

vitenskapelig verdi. Det er om H gj0m at 

en etikett utformes slik at den kan forstAes 

av alle - ikke bare av vedkommende 

sorn har samlet dyret. En kan aldri vite 

hvor ens dyr ti1 slutt havner, om de f.eks. 

havner pH et norsk eller amerikansk 

museum. I sH fall er det liten hjelp i om en 

kan lese at dyret er funnet i ~Nordbygdau 

eller uS8rbygda~ eller uBak liven*. Det 

hadde vsert bedre om det bare hadde s&tt 

uNorgev pH etiketten. 

En uvane sorn dessverre er noksi utbredt, er 

at man kun forsyner dyrene rned nummer 

sorn refererer ti1 en journal hvor dyrenes 

data fdres opp. Dersom dette gjdres i tillegg 

ti1 vanlig etikettering er det greit, men det 

kan aldri erstatte vanlig etikettering. Om 

man gir eller Ither bort dyr, mi man likevel 

skrive etikett. Det kan o gl tenkes at journalen 

engang kommer bort. Derfor: La hvert 

enkelt dyr f i en skikkelig og entydig etikett! 

Hva skal s 6 pH etiketten? 

Det er i fdrste rekke tre ting sorn skal s& pA 

eti ketten: 

1. Finnested 

2. Dato 

3. Samlerens navn 

NC det gjelder stedsangivelsen (1 .), har den 

vaert praktisert pi mange forskjellige dter. 

Det er dnskelig rned en viss skuidardisering, 

og 0kland (1981) foreslC noen retningslinjer: 

Hun setter fylke eller fylkesdel og kommune 

foran et kolon, og lokalitetsnavnet etter 

kolonet. Lokalitetsnavnet bdr man kunne 

finne igjen pi et tilgjengelig kart. 

Eksempel: 

AK, Bzerum: Ostdya 

(fylke eller fylkesdel, kommune: lokalitetsnavn) 

I tillegg bdr Norge ogsi sti pi etiketten. 

Man kan bruke det engelske ccNorwayw eller 

det latiniserte ccNorvegiau. Norsk Entomologisk 

Forening har vedtatt i bruke 0klands 

versjon av det velkjente Strands system 

(0kland 1981). Foreningen har ogsi vedtatt 

A benytte EIS-systemet (EIS = European Invertebrate 

Survey) sorn er basert pi UTMrutenettet, 

og deler landet inn i ruter pi 50 x 

50 km. Det vil vaere en hjelp for alle sorn 

arbeider rned H lage EIS-utbredelseskart 

over norske insekter at materialet i stdrst 

mulig grad er utstyrt rned EIS-nummer. Det 

norske EIS-kartet er omtalt av Higvar 

(1978). 

Mange vil vel synes at dette blir alt for 

mange data A presse inn pi en liten etikett, 

men det er overkornrnelig dersom en sdrger 

i fi trykket etiketter fra de lokalitetene en 

samler mest. 

Datoen bdr pgdres i samsvar rned internasjonal 

praksis, dvs. at milneden skrives 

rned romertall og kstallet skrives fullt ut, 

f.eks.: 23. VII 1984. 

Samlerens navn er den minst viktige 

opplysningen sorn sdr pi etiketten. Etter- 

navnet skrives fullt ut. betyr samlet 

av. 

Etikettering av klekt materiale 

Den datoen sorn primaert skal s d pi etiketten 

er datoen for innsarnling i naturen - ikke 

klekkingsdatoen. Man benytter fdlgende betegnelser:

ex ovo, forkortes e.0. = klekt fra egg 

ex larva, forkortes e.1. = klekt fra lame 

ex pupa, forkortes e.p. = klekt fra puppe 

ex Q = klekt fra hunn 

(som la egg) 

PA etiketten b@r ogsA naeringsplanten angis, 

om mulig ogsA klekkingsdatoen. 

Etiketter mA ikke skrives med kulepenn da 

skriften blekner etter noen Ar og ti1 slutt forsvinner. 


Leif Aarvik 

Nyborgveien 19A 

-1 430 tfs 

EKSEMPEL PA ETIKETTERING: 

KORREKT ETIKETT: IKKE KORREKT 

ETIKE'TT: 

AK, Ba3rum: 

Ostnrya 

23. VII. 1984 

leg. K. Hansen 

FORSLAG TIL TRYKTE ETIKETTER: 

Norway, EIS 28 

AK, Berum: 

Norway, EIS 



ETIKETTERING AV KLEKT 

MATERIALE: 

Salix caprea 

imago: 

17. VII. 1984 

Centaurea jacea 

imago: 

9. VII. 1984 

Disse opplysningene kan skrives pA undersiden 

av etiketten, eller man kan bruke en 

separat etikett ti1 data vedr~rende klekking.

Bruk av bestemmelsesn~kler 

Jan Arne Stenlgikk 

H 

va skal en gj~re for H bestemme et 1) Pronotum med fremspringende sideknute ....... 2 

ukjent insekt ti1 riktig art? Den - Pronotum uten fremspringende sideknuter ..... 9 

vitenskapelige verdien av et ubestemt 

insekt er svaert liten, og publisering av 2) 1. f~dlehornsledd spiss rned flatt, kantavgrenset 

feilbestemte dyr kan skape atskillige pro- parti .................................................................. 3 

blemer. En metode for rask og sikker - 1. f~dlehomsledd spiss er enkel ........................ 4 

identifikasjon av insekter og andre dyr 

finnes dessverre ikke. Ikke minst er dette 3) Feilehom ikke sH lange som kroppen ...... Lamia 

et problem ved ~kologiske unders~kelser - F~dlehom lenger enn kroppen ....... Monochamus 

sorn tar mye ressurser i form av tid og 

penger. 

4) Dekkvinger med hipper av oppsklende hh ...... 

..................................................... Pogonocherus 

- Slike hipper mangler ..................................... 5 

Mange insektgrupper kan bestemmes ned ti1 

farnilie, slekt eller ti1 og rned ti1 art ved bruk 

av plansjer. Stprrre sommerfugler er et typisk 

eksempel pA dette. Dette er uten tvil den 

enkleste metoden for A bestemme et ukjent 

insekt ti1 i alle fall ordensnivi. Det kreves fA 

forkunnskaper, og boker er lett tilgjenglige i 

bokhandel eller bibliotek. 

For H identifisere ned ti1 slekt eller art 

ml det oftest brukes en sikalt ccn@kkel>>. 

Dette er en liste rned ccentenlellerw valgmuligheter 

- ikke ulikt et dataprogram. De aller 

fleste bestemmelsesnprkler har tall sorn angir 

hvor en skal starte og flytte i listen. Ti1 slutt 

skal en ende opp pA riktig art. 

Som oftest er det bare to valgmuligheter. 

Underlig nok er dette ogsH gjennomfort der 

det er mulig H forenkle og forkorte listen 

med tre eller flere valg, sorn f.eks. dekkvingens 

farge. 

Bruken av en nprkkel kan best vises rned 

et eksempel (forenklet fra Danmarks Fauna, 

bind 73 - trebukker): 

5) Dekkvingenes ender avstumpet ... Acanthoderes 

- Dekkvingenes ender er avrundet ..................... 6 

.......... O.S.V. 

Her ser en fort problemet rned denne type 

bestemmelse. S pesialkunnskap er gjerne 

ndvendig for H vite hva de ulike deler heter 

og hvordan de ser ut. Som oftest er nokler 

utstyrt rned skisser sorn viser hva sorn beskrives. 

Men slike skisser er skjematiske og 

ikke bestandig lette A se pH ccekte vare,. 

Konklusjonen er altsH at nokler sjelden kan 

brukes umiddelbart av enhver for H bestemme 

et dyr. Noe trening er p&revet, og at en 

kan sammenlikne flere dyr. Det er ikke lett A 

beskrive et insekts form rned ord. Sammenlikne 

rned H lage en nokkel for H bestemme 

dike bilmerker! 

Bruk av nprkler er likevel ikke avskrekkende. 

I de fleste tilfeller er det mulig A 

bmke deler av nokkelen pA de av insektene 

sorn er forholdsvis greie A bestemme. De 

aller fleste nokler har en ccproblemgruppen 

sorn ikke kan bestemmes uten mange dyr for 

sammenlikning og modning av forsaelsen 

for hva en skal se etter. I slike tilfeller mA en

52 

bare sette unna denne gruppen (som ofte kan 

bestemmes ti1 slekt), og konsentrere seg om 

de resterende. 

Det kan l0nne seg H arbeide en del rned 

ngklene. Etter en tid kan de forenkles ved at 

lett kjennelige dyr fjernes. Sjeldne dyr eller 

dyr rned lite aktuell utbredelse kan ogsd utelates 

den fgrste tiden fgr en blir kjent rned 

ngklene. Like& bdr en se pd stgrrelsen, selv 

om denne kan variere. BAde sterrelse, farge 

og flyvetid kas variere mye, og vaere annerledes 

i Norge enn pA kontinentet. Sjekk bestemmelsen 

rned plansjer eller tekst i andre 

Wker. Det er alltid frustrerende A tro en bar 

bestemt riktig, og sd se et bilde av et totalt 

annerledes dyr. 

Selv om mange ndkler krever bruk av 

mikroskop, kan en komme langt rned en 

vanlig lupe. For mindre insekter m6 en nok 

likevel investere i et stereomikroskop. 

Gode referansedyr rned riktig bestemmelse, 

og sorn er preparert slik at alle detaljer 

sees, er uunnvaerlige. Da kan en gA bakover 

i nprkkelen og se hva som menes rned 

de ulike uttrykkene, sorn , agrovl 

finpunktertw, c

Fotografering av insekter 

Ove Bergersen 

eg har drevet rned insektfotografering 

J siden den gang jeg startet rned 

samle insekter, hovedsakelig dagsommerfugler. 

lnsekter rned litt storrelse og farve var de 

mest attraktive l fotografere, siden de lot seg 

identifisere lettere fra et slide. For at dagsornmerfugler 

skal la seg artsbestemme b$r 

man vite hvilken side de b@r bli avfotografert 

fra. Mange dagsommerfugler som f.eks. 

perlemorsommerfugler og bllvinger bprr 

fotograferes rned vingene lukket slik at 

undersidens karakteristiske mprnster trer godt 

fram. Fra oversiden vil de vaere vanskelig l 

artsbestemme pl grunn av store lihetstrekk. 

Mange andre dagsommerfugler vil la seg 

artsbestemme nAr de blir fotografert fra 

oversiden. Dette gjelder ogsl for de fleste 

nattaktive sommerfugler som f.eks. millere, 

nattfly, spinnere eller de stZrre svermere. 

Nlr man skal fotografere 

kasser uteblir. Man utsettes heller ikke for 

det psykiske tapet hvis man fAr insektangrep 

inne i kassene. Oddet eller biotopen hvor 

sfirbare insekter blir observert kan ogsl lett 

bli beskrevet ved l ta et enkelt oversiktsbilde. 

Et godt fotogdi av arten samt biotopen 

som beskriver hvilken naturtype den 

foretrekker, er B sll to fluer i en smekk. 

De fleste pryenstikkere mister sine flotte 

farver nfir de tprrker etter innsarnling. Derfor 

vil den beste mBten 5 ivareta pryenstikkernes 

flotte farver vaere l fotografere dem. Hvis de 

fotograferes slik at de viktigste kjennetegnene 

kommer tydelig fram, vil det vzre lettere 

l bestemme pryenstikkeren ut i fra et 

fotografi, enn et tgrket individ rned skjulte 

karaktertrekk. For l komme tilstrekkelig naer 

Zyenstikkerne d man fprrst lzre seg teknikken 

l smyge seg forsiktig fram rned langsome 

bevegelser. Siden de fleste er meget 

sky, men ogsl nysgjerrige insekter, er 

p!l nl1 i insektsamlerens 

Den sjeldne libellen Onychogomphw forcipQtur.

makroobjektiver rned litt stcdrre brennvidder 

H foretrekke. En lyssterk 80-200 mm zoom 

F 2,8 rned en stcdrre mellomring har etter 

rnin erfaring gitt det beste resultat pH stcdrre 

cdyenstikkere, mens et 100 mm makroobjektiv 

er godt egnet ti1 fotografering av de smA 

vann-nymfene. Et 80-200 rnm zmmobjektiv 

b@r helst benyttes sarnrnen rned et stativ rned 

ett eller tre ben. 

Fotografering av cdyenstikkere krever 

maksimal utnyttelse av dybdeskarpheten 

siden insektet dekker flere plan (f.eks. bakkroppens 

avstand i forhold ti1 vingene). Ofte 

b0r fotografen bestemme seg om cdyenstikkeren 

skal fotograferes fra siden eller rett 

ovenfra. Karneraets objektiv bcdr derfor holdes 

i mest mulig riktig plan i forhold ti1 

cdyenstikkeren. 0yenstikkeme er typiske solskinnsdyr 

slik at godt lys er ofte tilgjengelig 

nf man skal fotografere dem. Ulempene 

rned H fotografere i sterkt sollys er alle de 

irriterende reflekser og skyggeeffekter sorn 

vil fremhever og gi en mere uryddig bakgrunn. 

For H unngH disse vil en overgang 

mellom skygge og litt innslag av sollys gi et 

fotografisk bedre resultat. To klare fordeler 

oppnHes: 1) Beskjeden, jevn bakgrunn sorn 

gir et ryddigere fotografi. 2) 0yenstikkerens 

farver blir mer optimale. Alt i alt hcdres dette 

umulig ut i praksis siden disse insekter ofte 

flyr av ghde for man er kommet p4 skikkelig 

fotohold. Med litt flaks og viten om 

cdyenstikkernes levevis er det ikke helt uoppnHlig. 

0yenstikkere i flukt er en stor utfordring. 

Enda stcdrre brennvidde sorn 300 mm 

eller stcdrre, kombinert rned mellomringer, er 

da H foretrekke. Lukkerhastigheten bgr da 

helst vaere pH ca. 11250 sek. eller kortere. 

Arsaken ti1 denne hcdye lukkerhastighet er 

ncddvendig siden cdyenstikkerne vibrerer 

kraftig nHr de flyr ornkring. Det aller viktigste 

er godt rned dlmodighet og en del 

viten om de forskjellige arters levevis. Det 

er nemlig ikke alle sorn vil la seg fotografere 

i flukt. De sorn lar seg best fotografere i 

flukt lever i smii vann eller dammer der de 

forsvarer sine tenitorier og ikke flyr langt av 

ghde. Da er det om H gjcdre H f'a insektet i 

fokus fcdr det blir jaget bort av en artsfrend. 

Mange vil sikkert tenke at autofokusobjektiver 

vil gjcdre denne jobben lettere. Personlig 

har jeg aldri benyttet slik utrustning, 

for da uteblir spenningen og utfordringen 

rned hele hobbyen. Jeg tror heller ikke at 

autofokusen vil kunne vaere rask nok. 

Blitzfotografering sorn er mye brukt ved 

makroopptak av insekter kan benyttes, men 

gir sorn regel et dhligere resultat pH grunn 

av at cdyenstikkemes vinger og deies blanke 

kroppsoverflate vil gi irriternede reflekser. 

Ti1 ekstreme naerbilder sorn for eksempel 

cdyne og hodeparti sorn ofte er ncddvendig for 

H kunne skille arter fra hverandre, er et godt 

utviklet blitzsystem en nprdvendighet. Kunstig 

lys ved hjelp av en blitz er heller ikke H 

foretrekke hvis insekter rned et hardt kitinskall 

sorn f.eks. biller eller gresshopper skal 

festes ti1 filmen. haken er at man ofte f h 

sterke reflekser som Mde generer og cddelegger 

det fotografiske inntrykket, men det kan 

ogsii gjcdre arbeidet rned artsbestemmelsen 

vanskeligere. 

Ti1 slutt vil jeg onske alle entomologer 

som vil prcdve seg pH disse vakre og spennende 

insekter, lykke til. 

FORSLAG TIL LITTERATUR 

Anonym. 1979. Insekter sorn hobby, 2. utgave 

(oversatt fra Jeg ser pd insekter, Politikens Forlag, 

K@benhavn, 1%1), 341 s. 

Dickson, R. 1976. A lepidopterist's handbook. The 

Amateur Entomologist's Society. Handworth, 

Middlesex. 138 s. 

Lindsley, PE. og Cribb, P.W. 1976. Insect Photography 

for the Amateur. The Amateur Entomologist 

Society Publications, vol. 14. 52 s. 


Ove Bergersen 

Senter for Zndustrijorskning 

Postboks 124 Blindem 

0314 Oslo

Entomologiske foreninger i 

Norden og noen ellers i Europa 


ra ett av vAre medlemmer har vi fiitt 

F sp0rsmAl om vi kan informere om 

sndre insektforeninger i Norden og eventuelt 

andre steder i Europa. Vi har selvtsrlgelig 

ikke klart H finne alle, men her er 

hllefall noen. Har du helt spesielle ~nsker 

ken du jo ta kontakt med Insekt-Nytt 

rpdaksjonen. 

Medlemsavgift: SEK 50,-. 

Utgir medlemsbladet Znocellia med to nummer 

pr. t. 

Entomologiska fdreningen i Gastrikland 

Skriv til: Goran Sjoberg, Box 11056, S-800 

11 Gavle. 

Foreningen ble stiftet i 1991. 

SVERIGE 

Sveriges Entomologiska Forening 

Sverige har mye lengre entomologiske tradisjoner 

enn i Norge. De har jo fostret noen av 

verdens fremste entomologer. Idag er det entomologiske 

miljwt sarnlet i den landsomfattende 

Entomologiska foreningen. Denne 

er organisert ved at medlemmene tilherer en 

av de 11 lokalforeningene. Hovedforeningen 

er kun en organisasjon for lokalforeningene 

og st& for utgivelsen av Entomologisk Tidskrifr 

samt B arrangere felles entomologm2- 

ter. Entomologisk Tidskrift er verdens eldste 

entomologiske tidsskrift som fortsatt kommer 

ut (Bind 113 utkom i 1992). Det utkommer 

med 4 nummer (3 hefter) i Aret. Artiklene 

er stort sett pB svensk, men bAde engelske 

og norske forekommer. Medlernskap fAr 

man hvis man melder seg inn i en av lokalforeningene. 

Her betaler man kontingent ti1 

lokalforeningen, samt SEK 120,- i tillegg 

hvis man cdnsker Entomologisk Tidskrifr. De 

I I lokalforeningene er: 

Entomologiska Greningen i Dalarna 

Skriv til: Bjom Cederberg, Kristinebergsgt. 

SE. S-792 32 Mora. 

Entomologiska fdreningen i Stockholm 

Skriv til: Naturhistoriska Riksmusket, Sektionen 

for entomologi, Box 50007, S-104 05 

Stockholm. 


Herfra kan man fA kjept folgende publikasjoner: 

Svensk insektfauna, Handledning for 

insektsamlare, Catalogus Lepidopterorum 

Sueciae, Catalogus Coleopterorum Sueciae 

samt eldre Arganger av Entomologisk Tidskrift. 

For norske entomologer som ensker H 

abonnere pl Entomologisk TidskrifC er det 

nok mest praktisk B melde seg inn i denne 

foreningen siifremt man ikke har en helt 

spesiell tilknytning ti1 en av de andre lokalforeningene. 

Entomologiska fdreningen i Uppland 

Skriv til: Entomologiska avdelningen, Box 

561, S-75122 Uppsala. 


Entomologiska flskapet i Lund 

Skriv til: Zoologiska institutionen, Helgonavagen 

3, S-223 62 Lund. 

Medlernsavgift: SEK 60,-. 

Utgir tidsskriftet FaZett med hey vitenskapelig 

standard. Dette utkommer med 3 nurn-

ner i k t og er inkludert i medlemsavgiften. 

F'iireningen Sormlandsentomologene 

Skriv til: Ingemar Struwe, NorBusgt. ID, 

S-633 56 Eskilstuna. 

Medlemsavgift: SEK a,-. 

Utgir tidsskriftet Graphosoma som utkommer 

rned 3 nummer i Aret og er inkludert i 

medlemsavgiften. 

Gotlands Entomologiska Fiirening 

Skriv til: Mats Bjorck, Nore, Vamlingbo, 

S-620 10 Burgsvik. 

Foreningen ble stiftet i 1991. 

Nerikes Entomologiska Sallskap 

Skriv til: Kenneth Blom, Torp, S-690 40 

Aspabruk. 

Norrlands Entomologiska Forening 

Skriv til: NEF, Box 2083, S-900 02 U d. 

Medlemsavgift: SEK a,-. 

Utgir sammen rned Vasterbottens Botaniska 

forening tidsskriftet Natur i Norr som utkommer 

rned 1-2 nummer i iret og er inkludert 

i medlemsavgiften. Bladet behandler 

derfor bade entomologi og botanikk i Norrland. 

Vastsvenska Entomologklubben 

Skriv til: Naturhistoriska museet, Box 7283, 

S-402 35 Goteborg. 


Utgir tidsskriftet Aromia - en duft fidn 

insektsvarlden sorn utkommer rned 3 nummer 

i k t og er inkludert i medlemsavgiften. 

dstergiitlands Entomologiska Firrening 

Skriv til: Kjell Antonsson, Ekholmsvn. 99, 

S-582 62 Linkijping. 


I Danmark finnes to landsomfattende entomologiske 

foreninger, Bn generell entomologisk 

og Bn for de sommerfuglinteresserte. 

Entomologisk Forening 

Skriv til: Entomologisk Forening, Zoologisk 

Museum, Universitetsparken 15, DK-2100 

Kebenhavn 0. Medlemskap koster DKK 

I%,-. 

Foreningen utgir Entomologiske meddelelser 

rned artikler pA dansk og engelsk. Bladet 

utkommer rned 4 nummer i &et og sendes ti1 

alle medlemrner. Foreningen arrangerer 

ellers meter og ekskursjona. 

Lepidopterologisk Forening 

Dette er den sterste av de to danske foreningene. 

For medlemskap kan du skrive til: 

Lepidopterologisk Forening, v/Per Stadel 

Nielsen, Skovskellet 35A, DK-2840 Holte. 

Medlemskap koster d DKK 165,- og inkluderer 

medlemsbladet Lepidoptera som utkommer 

rned 2 nummer i Aret. Bladet har 

nylig lagt om stil og publiserer ni artikler 

rned fargebilder inne i bladet. Bladet er faglig 

lett i forhold ti1 Entornologiske meddelelser. 

I tillegg utgir foreningen forskjellige 

saernurnre, samt avholder meter og ekskursjoner. 

Papilio International 

I Danrnark utgis ogsi tidsskriftet Papilio 

Znternational som er et internasjonalt tidsskrift. 

Dette omfatter kun stoff om Papilionidae. 

Abonnement koster DKK 150,-. 

Skriv til: J. Haugum, Lundhusvej 33, 

DK-7 100 Vejle. 

ENGLAND 

Her finnes en rewe forskjellige entomologiske 

foreninger pa alle nivaer. Innen disse 

forekommer det lokale grupper for naermest 

enhver smak. Det finnes ogs4 en rekke 

ccconsewation societies*. 

Amateur Entomologists' Society (AES) 

Dette er en meget stor forening der medlemstallet 

teller mer enn 6000. 0nsker du' 

generell informasjon om insekter er dette 

foreningen i starte med. Kontingenten ligger 

pi ca. f 8,-. F0~ten at du fh det cclette*

tldsskriftet Bull. Amat. Ent. Soc. (6 hefter pr. 

Ar), har foreningen tilbudslister og en rekke 

mdre forskjellige aktiviteter. Foreningen er 

ogsl kjent for sine meget informative 

aparnphlets~, og de populaere ahandbooks, 

(Di pterist 's handbook, Lepidopterist's handhook, 

Silkmoth-rearer's handbook osv.). 

Skriv til: Mrs. N. Cribb, 355 Hounslow 

Road, Hanworth, Feltham, Middlesex TW13 

SJH. 

British Entomological and Natural 

History Society (BENHS) 

Aktiv forening med mye mdtevirksomhet. 

IJtgir b1.a. British Journal of Entomology 

und Natural History (4 nummer pr. fir). 

Kontingenten ligger pH ca. E 6,s. Skriv til: 

Dr. J. Muggleton, 30 Penton Road, Staines, 

Middlesex TW18 2LD. 

Royal Entomological Society of London 

(RESL) 

Forening med meget hdy aktivitet. Utgir 4 

vitenskapelige tidsskrift i tillegg ti1 de mer 

populzre: The Entomologist, Antenna og 


Insects. Kontingenten varierer, avhengig av 

hvilke tidskrift du dnsker H abonnere pfi. 

Skriv til: The Registrar, 41 Queen's Gate, 

London SW7 5HU. 

EUROPA 

Societas Eumpaea Lepidopterologica 

(SEL) 

Europeisk Lepidoptera-forening. Utgir tidrkriftet 

Nota Lepidopterologica med 4 nummer 

i Hret og som er inkludert i kontingenten 

pil DM 50,-. Skriv til: SEL, Hemdener Weg 

19, D-4290 Bocholt, Germany. 

INSEKTKASSER I PLAST 

Plastformer med lokk og 

engangsservice 

Konowsgate 5,0192 Oslo 

Tlf. 22 67 14 40 

HUSK A HENVISE TIL 

INSEKT-NYTI' 

NAR DU KJQIPER VARER 

AV ~ h EANNONSgRER! 

i 



Sparavollen 23 

3021 Drammen

58 

Hvor kjeper jeg entomologisk 

utstyr? 


ntomologer er ikke d heldige som 

E frimerkesamlere og surfere sorn 

kan gH i Bn butikk H kj~pe alt de trenger 

av utstyr. Dessverre er insektsamling sH 

saert at vi stort sett mH bestille det vi 

trenger fra forskjellige firmaer rundt omkring. 

I denne oversikten har jeg pmvd s& 

godt som mulig H angi de forskjellige ting 

en insektsamler kan trenge. Her f0lger en 

alfabetisk ordnet oversikt. Skulle det 

vaere andre ting man lurer pH, d kan man 

kontakte undertegnede eller Insekt-Nytt 

redaksjonen. 

Alkohol (etanol) 

Alkohol er meget anvendelig ved konservering 

av insekter. 70 % er den konsentrasjonen 

sorn blir mest brukt. Skal dyrene oppbevares 

kun i kortere perioder pA alkoholen, 

kan man bmke 60 %, men dette er litt avhengig 

av hvilken insektgruppe man skal 

konservere. Rdsprit (tynnet ti1 70 %) kan ti1 

nd benyttes ti1 konservering, men den har 

ofte en tendens ti1 A gi en melkehvit utfelling 

sorn gjdr blandinga grdtete. Nir man reiser i 

utlandet fAr man stort sett brukbar sprit i 

nrermeste fargehandel eller kolonialforretning. 

Sjekk med ambassade eller konsulat. I 

Norge derimot, er dette vanskeligere A oppdrive. 

Her mA man sgke Vinmonopolet om 

tillatelse ti1 A kjgpe sprit, og selvfdlgelig fir 

du ikke ren sprit. Du m21 ta ti1 takke med &- 

kalt denaturert sprit. Denne er tilsatt 2 % av 

et kjemisk stoff sorn heter ametylisobutylketom. 

Dette lukter ikke saerlig bra, men er 

langt bedre A jobbe med enn rdsprit. Sdknadsskjema 

for kjdp av sprit kan fAes hvis 

du skriver til: Nemnda for teknisk sprit, 

Postboks 6675 Rodeldkka, 0502 Oslo (tlf. 

22 72 85 00). Det er en egen rubrikk pi 

sgknadsskjemaet der du utfdrlig kan forklare 

hva du skal benytte spriten til. Prisen ligger 

pd mellom kr. 25-30,-. pr liter, og er avhenging 

av om du kjdper % % eller absolutt 

alkohol. Ti1 b1.a. genitalpreparering trenger 

du absolutt sprit for A fA fjernet alt vannet fra 

preparatet. 

Bunnstoff ti1 insektkasser 

De fleste benytter 1 cm tykke isoporplater i 

insektkassene sine. Dette er en billig og grei 

dte A ldse dette problemet PA. Isopor fir du 

kjdpt i naermeste ccbyggvare-shop>>. De mer 

kresne benytter isteden sdkalt ekpandert 

polyetylen. Denne har en penere overflate 

og gidr mindre motstand enn isoporen nAr 

du stikker &a i den. Dette kan bestilles fra 

firmaet: Mehren Rubber AIS, Postboks 143, 

3070 Sande i Vestfold (tlf. 03 77 63 50, fax 

03 77 73 78). 1 cm tykkelse er d anbefale, 

men vrer obs pil at det finnes tre forskjellige 

tettheter. Den laveste tettheten er ikke A anbefale. 

Dramsglass 

Dette er s d glass sorn man kan oppbevare 

insekter i nir man er Ute i felt. Man kan ogd 

oppbevare konserverte insekter pH dem. 

Kjdpes fra Leica - Wild Leitz ah, Ostre 

Aker vei 162, boks 48 Veitvedt, 0518 Oslo 

(tlf. 22 25 22 70, fax 22 16 32 32). 

Genitalieprepareringsutstyr 

Objektglass og dekkglass kan kjdpes fra 

Leica - Wild Leitz a/s, 0stre Aker vei 162,

oks 48 Veitvedt, 0518 Oslo (tlf. 22 25 22 

70, fax 22 16 32 32). Euparal og euparalessens 

kan bestilles fra firmaet: Asco lab. 

(biol.), 52 Levenshulme road, Garton, Manchester, 

MI8 7NN, England. 

aft 

Dette kan kjdpes pi naermeste apotek. 

Eddiketer, eller etylacetat sorn det og& kalles, 

er 4 anbefale. Ren eter er dpass flyktig 

at den ikke er i anbefale. Hvis du er veldig 

ung kan det vaere hensiktsmessig H ta med 

mor eller far n h du skal kj0pe. Ikke bruk 

kloroform eller tetrakloretan! Tussmgrkesvermere 

og andre store insekter kan avlives 

md sprgyte. Plastsprgyter har en tendens ti1 

4 srnelte hvis man benytter eddiketer. Man 

kan isteden blande ut tobakk i vann (vanlig 

rulletobakk) og benytte dette i sprgyta iste 

den. Fryser er o gt en meget effektiv avlivningsmetode. 

mv 

Det danske firmaet Benfidan fgrer mange 

forskjellige typer insekthiver. Skriv etter 

prisliste til: 

Benfidan, hstbrovej 10, DK-7900 Nykgbing 

Mors, Damnark. 

Iim 

Fra engelske eller tyske entomologiske firmaer 

er insektlim ofte ti1 salgs. Jeg har utpmvd 

flere typer insektlim fra disse firmaene 

og disse har dessverre ikke vaert noe 

tess. Det dhligste kjgpte jeg fra firmaet 

Watkins & Doncaster, og var rett og slett 

forferdelig. Alt jeg limte sviktet etter en tid. 

Blant annet har fglere og antenner jeg limte 

seget ned, rnens bakkropper har falt av. Min 

erfaring er at man ikke skal kjgpe spesiallaget 

insektlim. Derimot kan man idag gi i enhver 

fargehandel H kjgpe Casco trelim. Dette 

er utmerket ti1 liming av b%de vinger, bakkropper 

og antenner. Dessuten kan det ogd 

benyttes ti1 i lime smA insekter opp pi kartongbiter. 

Limet lager ikke tdder, det blir 

forholdsvis transparent nfir det tgrker, og det 

holder. 0nsker man Igse opp det man har 

limt, kan man bare legge det hele opp i 

vann. Man kan ogsi benytte Casco hobbylim, 

dette er end sterkere og blir end 

penere (mer transparent) I& det tgrker, men 

dessverre er det ikke 100 % vannlgslig. Ti1 

oppliming av biller pi kartong er det anbefalt 

MODOCOL tapetklister. Dette er jeg litt 

usikker pA om fortsatt selges, men pr0v likevel 

A kontakte en fargehandel eller mrmeste 

byggvareshop. 

Litteratur 

De fleste norske bokhandlere har et lite utvalg 

entomologisk litteratur, men selvfglgelig 

har de ikke det du er pi utkikk etter. 

Kjenner du tittelen og utgiversted pA boken 

du ser etter, skal du kunne bestille den gjennom 

en hvilken sorn helst bokhandel i Norge, 

men dette er dyrt og kan ta tid. I Danmark 

finnes derimot en bokhandel sorn helt 

har spesialisert seg pi entomologisk litteratur. 

Skriv etter prisliste til: 

Apollo Bdger, Kirkeby Sand 19, DK-5771 

Stenstrup, Danrnark. Dette firmaet fgrer veldig 

mye aktuell nordisk insektlitteratur og 

har ei fyldig tilbudsliste. Her kan du ogd fi 

god veiledning hvis du spdr om Ad. Hvis du 

0nsker ytterligere spesiallitteratur kan du 

skrive til: E.W. Classey Ltd., PO. Box 93 

Faringdon, Oxon SN7 7DR, England. Dette 

firmaet fgrer mye den samme litteratur sorn 

Apollo Bdger, men prisen er litt lavere og 

utvalget er noe st0rre. Derimot er ekspedisjonstiden 

betraktelig lengre hos Classey. 

Husk at bgker kan importeres tollfritt ti1 

Norge! 

LysfeUe 

Firmaet Benfidan, hstbrovej 10, DK-7900 

Nykgbing Mors, Danmark, har noen hendige 

lysfeller ti1 salgs. Ellers kan man fil det 

meste av utstyret sorn trengs hvis man kontakter 

niermeste elektroinstallatgr. Hvis de 

avviser deg 4 fAr du prdve i forklare hva du 

skal bruke utstyret til. De lyspieretypene 

sorn blir mest brukt er: HQL, HPL og HWL. 

De to fdrste mA ha W t drosselspole. Styrken 

kan variere fra 160 W og opp ti1 500 W.

Malaisetelt 

Dette er en felletype sorn de seneste Arene 

har blitt veldig populrer. Det samler meget 

bra. Man kan selvfdlgelig sy teltet selv hvis 

man er fingemem, men det kan ogd bestilles 

fra firmaet: Marris House Nets, 54 Richmond 

Park Avenue, Queen's Park, Bournemouth, 

England BH8 9DR. Dette firmaet 

produserer teltene selv, og disse er av meget 

bra kvalitet. Kjdp ikke telt fra firmaet 

Watkins & Doncaster, da disse kun kjdper 

teltene fra ovennevnte firma og legger ti1 

20% i prisen. Hvis man dnsker spesielle telt 

kan man skrive ti1 firmaet: Dr. E. Reitter 

GmbH, Veterinarstrasse 4, 8 Miinchen 22, 

Germany. Disse fdrer grdnne telt sorn ikke 

synes sH lett i terrenget, samt telt med 2 oppsamlingsbeholdere, 

6n for hver side av teltet. 

Mikmskop og binokularlupe 

Fdlgende firmaer er H anbefale: Leica - Wild 

Leitz ds, 0stre Aker vei 162, boks 48 Veitvedt, 

0518 Oslo (tlf. 22 25 22 70, fax 22 16 

32 32) og NIKON Stereomikroskoper, Interfoto 

Instrument, Postboks 105, 1322 Hdvik. 

NIler 

NHler kan bestilles fra: Benfidan, Prrestbrovej 

10, DK-7900 Nykdbing Mors, Danmark. 

Hold deg unna visse engelskproduserte 

insektnaer, disse er av meget dArlig 

kvalitet og selges b1.a. av firmaet Watkins & 

Doncaster samt enkelte andre engelske firmaer. 

Oppbevaringsbokser og insektkasser 

Meget vakkert utfdrte trekasser av topp kvalitet 

kan kjdpes fra firmaet: Nor Form AIS, 

3860 Hdydalsmo (tlf. 03 67 66 00, fax 03 67 

66 80). De mest brukte stdrrelsene er 30 x 

40 x 6 cm og 40 x 50 x 6 cm. Dette er originalkassen 

sorn opprinnelig ble utformet av 

nH avddde Peder Fahre. Kassene er derfor 

ddpt c

Formannens etterord 

Sigmund Hhgvar 

ette nummeret av Insekt-Nytt har 

D tatt for seg det som er selve kunsten 

lnnen entomologien: di finne fram ti1 

~marte innsamlingsmetoder som gj~r at vi 

flr tak i mange arter, -og fremfor alt 

nleldne arter. En stor del av insektene 

lever et skjult, og ofte ukjent liv i larventadiet. 

Vi vet f.eks. ennH lite om leveviset 

111 mange fluelarver, for ikke H snakke om 

vcrtsvalget ti1 den store skare av snyltevcps. 

Og skal vi samle biller som har lar- 

vcstadiet inne i d~dt trevirke, kan det by 

pl stor oppfinnsomhet H f& tak i de ferdig 

klekkede dyrene. 

Ser vi pA de ccsmarte, innsamlingsmetodene 

for insekter, har mange av dem en ting 

ti1 felles: Vi fanger insektene under flukten, 

nAr de er @ farten for A finne naering, finne 

cn partner, eller legge egg. Ulike former av 

vindusfeller, der dyrene treffer en gjennomaiktig 

plate og faller ned i et konserveringsaiedium, 

finnes i mange varianter. ccKlisterfcllerw, 

der insektene blir hengende fast i et 

lial, er en annen variant. SH er det

under kattugleungene nAr de vokser opp finnes 

mange interessante arter. Materialet kan 

lettest sarnles fra kasser man har hengt opp, 

og etter at ungene har floyet ut. Forovrig 

glemmer jeg ikke den pakken jeg hentet pH 

postkontoret en gang: En illeluktende pakke 

som det var gkt hull PA, og som forpestet 

hele postkontoret. Det var bunnrnaterialet i 

en uglekasse som var sendt meg av en god 

Venn, for at jeg skulle plukke ut de entomologiske 

lekkerbiskene. Tipper at damen bak 

skranken aldri glemte den kunden! 

I de senere Hrene har NLH og NISK hatt 

et samarbeidsprosjekt gknde i gstmarka, 

der vi undersoker faunaen av vedlevende 

insekter - sarlig biller. Der har vi b1.a. laget 

en spesialvariant av vindusfellene: Det viser 

seg at svart mange biller svermer rundt kjuker 

som vokser pH dde trestammer. Blant 

annet soker de ti1 kjukene for A spise sporer 

pi undersiden. Ved H sage et vertikalt spor i 

kjuken (helt inn ti1 stammen) og presse inn 

en pleksiglassplate, har du en fin vindusfelle 

pH et sted hvor svermeaktiviteten er stor. Du 

setter en trakt under og fester pH et oppsamlingsglass 

rned konserveringsvaske (etylenglykol 

anbefales). Kjuken overlever forovrig 

dette. NAr platen trekkes ut, vokser kjuken 

sammen igjen. For A unngd at oppsamlingsglasset 

fylles av regnvann, kan en annen 

pleksiglassplate settes over som tak. Ellers 

har vi klekket vedlevende insekter direkte i 

felten. Mange billesamlere opp gjennom 

tidene har tatt trevirke inn og plassert det i 

klekkebur. Mere elegant er det imidlertid H 

klekke pH stedet. Man pakker inn f.eks. inn 

et stammestykke i svart toy og lar det vare 

1ysHp~nger der dyrene soker ut. I disse lys- 

Apningene st& det festet s d glass rned etylenglykol. 

Fordelen med denne metoden er 

at du vet noyaktig fra hvilket substrat dyrene 

er klekket fra. -For d holde toyet ut fra starnmen 

kan det bankes inn noen smtrAdbuer pA 

langs for toyet vikles pH. 

Da onsker jeg alle lykke ti1 med A prove 

nye fangstmetoder. Og jeg er sikker pH at 

mange smarte metoder ennA ikke er oppda- 

get. Finner du pA noe originalt som gir interessante 

fangster, d meld fra! 

God feltsesong! 

Hilsen Sigmund Hdgvar 

Alt i insektrekvisitter 

SOMMERFUGLENET 

* INSEKTNALE 

* SPENDEBREDDER 

* INSEKTKASSER 

* DEKORATIONSKASSER 

* TRANSPORTKASSE 

* INSEKTSKAB 

*LARVE og KLEKKEBUR 

* KVIKSBLVLAMPE 

* DROSSELSPOLE 

PRODUKTION og SALG 

Praestbrove~ 10 

DK-7900 Nyksbing Mors

Alcaide, A.I? 1974. Un valiosisimo instrumento 

para la caza de pequelios insectos: El insulfadoraspirador. 

GraeUsM 27: 55-56. 

Anonym. 1979. Insekter som hobby, 2. utgave 

(oversat- fra Jeg ser pd insekter, Politikens Forlag, 

K0benhavn. 1%1). 341 s. 

Anthon, H. 1982. Myggor ochflugor i fdrg. Svensk 

bearbetning av Carl-Cedrik Coulianos. AWEI- 

GEBERS. Almqvist & Wicksell F6rlag AB, 

Stockholm. ISBN 91-2046213-3. 

Askew, R.R. 1988. The dragonflies of Europe. Harley 

Books. 291 s. 

Beier, M. 1963. Ordnung Pseudoscorpionidea 

(Afterskorpione). Bestimmungsbiicher zur Bodenfauna 

Europas. Akademie-Verlag, Berlin. 

313 s. 

Beime, B.P. 1955. Collecting, preparing and preserving 

insects. Canada Department of Agriculture. 

Bellman, H. 1987. Libellen. beobachten-bestimmen. 

Neumann-Neluiamm. 272 s. 

Born. D.J., Triplehorn, C.A. & Johnson, N.F. 

1989. An Introduction to the Study of Insects. 

6th edition. Saunders College Publishing. 

Briggs, J.B. 1%1. A comparison of pitfall trapping 

and soil sampling in assessing populations of 

two species of ground beetles (Col.: Carabidae). 

Rep. E. Malling Res. Sta. 1960. 108-112. 

Bristowe, W.S. 1958. The World of Spiders. The 

new naturalist. Collins, London. 304 s. 

Chinery, M. 1978. lnsektleksikon i farger. Tiden 

Norsk Forlag, Oslo. 352 s. 

Chinery, M. 1988. Insekkr. Gyldendals nye naturguider. 

3 18 s. 

Cogan, B.H. & Smith, K.G.V. 1974. Insects: Instructions 

for Collectors No. 4a. British Museum 

(Natural History), London. 169 s. 

Coluzzi, M. & Petrarca, V. 1973. Aspirator with 

paper cup for collecting mosquitos and other 

insects. World Health Organization. Ser. 

WHOlW73.794. 1-3. 

Colyer, N.C. & Hammond, C.O. 1%8. Flies of the 

British Isles. Fredric Wame & Co. Ltd. London, 

New York. ISBN 0-72324204-1. 

Cooper, B.A. (ed.) 1986 (1943). A hymenopterist's 

handbook (opptrykk). The Amateur Entomologists' 


Corbet, P.S., Longfield, C. & Moore, N.W. 1960. 

Dragonflies. The new Naturalist 41.260 s. 

Cribb, P.W. 1983. Breeding the British Butterflies. 

The Amateur Entomologist, vol. 18. 

Dahms, E, Monteith, G. & Monteith, S. 1979. Collecting, 

preserving and classifying insects. 

1 

1NSEKTBQ)KER 

Skriv etter vAr gratis 

katalog med flere hundre 

gjerne med angivelse av hvilke 

insektgrupper du isaer 

interesserer deg for. 

Kirkeby Sand 19 

DK-5771 Stenstrup 

DANMARK 

Queensland Museum Booklets. No. 13: 1-28. 

Dickson, R. 1976. A lepidopterist 's handbook. The 

Amateur Entomologists' Society. Hanworth, 

Middlesex. 138 s. 


der DDR: Col. - Curculionidae: Ceutorhynchinae. 

Beitr. Ent. 22(112): 3-128. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Rhinomacerinae, 

Rhynchitinae, Attelabinae, Apoderinae). 

Beitr. Ent. 24(114): 554. 

Dieckmann, L. 197'7. BeitMge zur Insektenfauna 

der DDR: Col. - Curculionidae (Apioninae). 

Beitr. Ent. 27(1): 7-143. 

Dieckmann, L. 1980. Beitriige zur Insektenfauna 

der DDR: Col. - Curculionidae (Brachyderinae, 

Otiorhynchinae, Brachyderinae). Beitr. Ent. 30 

(1): 145-310. 

Dieckmann, L. 1983. Beitriige zur Insektenfauna 

der DDR: Col. - Curculionidae (Tanymecinae, 

Leptopiinae. Cleoninae, Tanyrhynchinae, Cossoninae, 

Raymondionyminae, Bagoinae, Tanysphyrinae). 

Beitr. Ent. 33(2): 257-381. 


der DDR: Col. - Curculionidae (Erirhinae). Betr. 

Ent. 36(1): 119-181.

Engelhardt, W. 1964. The Young Specialist loob at 

Pond Life. Burke Publ., London. 208 s. 

Entomologiske Meddelelser. 1984. Vol. 51, hefte 

1-2: eEntomologisk litteratur. En hjzlp ti1 

studiet af den danske insektfaunau. Kobenhavn 

(et spesialhefte om bestemmelseslitteratur, 

fangst og preparering. Heftet kan bestilles frti: 

Entomologiske Meddelelser, c/o Zoologisk 


Kobenhavn 0). 

Faltbiologeme. 1983. Knuffa f6r insekter, del I og 

II. Sollentuna, Sverige. 176 og 200 s. 

Faltbiologeme. 1987. Sveriges vhtbitare och grashoppor. 

Sollentuna, Sverige. 70 s. 

Ferrar, P. 1987. A guide to the breeding habits and 

immature stages of Diptera Cyclorrhapha Enbmonograph 

Vol. 8 Part 1 (text), Part 2 (figures). 

E. J. Brill, Scandinavian Science Press, Leiden, 

Copenhagen. ISBN 9004-08539-4 (complete 

set). 

Fjellberg, A. 1980. Identification keys to Norwegian 

Collembola. Norsk Entomologisk Forening. 152 

S. 

Ford, R.L. E. 1973. Studying insects: A practical 

guide. Frederick Warne, London. 

Freude, H., Harde, K.W. & Lohse, G.A. 1964-79. 

Die Kafer Mitteleuropas. Band 1-12. Krefeld. 

Friederich, E. 1986. Beeding Butterflies and Moths 

- a practical Handbook for British and 

European species. Harley Books. 

Gardenfors, U. & Wilander, F? 1992. Sveriges klokrypare 

med nyckel till artema. Ent. Tidrk. 113: 

20-35. 

Gejskes, D.C. & van Tol, J. 1983. De libellen van 

Nederland (Odonata) K.N.N.V., Hougwoud nr. 

31: 1-368. 

Gilbert, P. & Hamilton, C.J. 1983. Enbmology. A 

Guide to Information Sources. Mansell Publishing 

Ltd. London. 

Gould, I. & Bolton, B. 1988 The Hymenoptera. 265 

S. a. kr. 380,-. 

Greenslade, P.J.M. 1964. Pitfall trapping as a 

method for studying populations of Carabidae 

(Coleoptera). J. Anim. Ecol. 33: 301-3 10. 

Gullander, B. 1971. Nordem da~arilar. P.A. Nordstedt. 

Stockholm. 

Gullander, B. 1971. Nordens nattflyn. P.A. Nordstedt. 

Stockholm. 

Gullander, B. 1971. Nordens svarmare och spinnure. 

P.A. Nordstedt. Stockholm. 

Gustafsson, B. (ed.) et al. 1987. Catalogus Lepidopterorum 

Sueciae. Kodlista Ll. N at u r- 

historiska Riksmusket, Stockholm. 

Hammer, K. & Holm, Sv. Norgaard. 1970. Danske 

humlebier og snyltehumler. Natur og Museum 

14 (2-3). 22 S. 

Hammond. C.O. 1!3?7. Dragonfles of Great Britain 

and Ireland. The Cunven Press, London (2. rev. 

utgave ved R. Menit). 1 15 s. 

Heath, J. 1970. Insect Light Traps. AES Leaflet No. 

33. Amateur Entomologists' Society. 

Heath, J. (4.). 1976. The Moths and Butterflies of 

Great Britain and Ireland. The Cunven Press, 

London. 

Henriksen, H. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens 

dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, 

Odense. 

Higgins, L.G. & Hargreaves, B. 1983. The Bunerflies 

of Britain and Europe. Collins, London. 

Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1972. Sommerfugler. 

Ewopas og Nordvest-Apikas dagsommerfugler. 

Norsk utgave ved Magne Opheim. Tiden Norsk 

Forlag. 

Hoffmeyer, S. 1966. De danske maalere. Universitetsforlaget, 

Arhus. 361 s. 

Hoffmeyer, S. 1974. De danske spindere. Universitetsforlaget, 

Arhus. 270 s. 

Hoffmeyer, S. 1974. De danske ugler. Universitetsforlaget, 

Arhus. 387 s. 

Horsten, V. & Erschens, C. 1983. Bestemmelsesvcerker 

over planter og dyr - en katalog. Danmarks 

Biblioteksskole, Kobenhavn. 

Husbands, R.C. & Holten, J.R. 1%7. An improved 

mechanical method of aspirating insects. Calif: 

Vector Views 14: 78-80. 

Imms, A.D. 1977. General Textbook of Entomology 

2 vols. (10th edition, revised by Richards, O.W. 

& Davies, R.G.). Chapman & Hall, London & 

New York. 

Jones D. 1983. The Country Life Guide to Spiders. 

Hamlyn Publ. ISBN 0400-35665-5.320 s. 

Kaltenbach, T. & Kuppers, P.V. 1987. Kleinschmet - 

terlinge beobachten - bestimmen. Neumann - 

Neudamm, Melsungen. 288 s. 

Kawonen, J., Laasonen, E.M., Aalto, A., Kerppola, 

S. & Karvonen, E. 1979. Lepidoptera species 

new to Finland, caught with continous light trapping. 

Not. Ent. 58: 153-158. 

Keen, D. 1977. Collecting and studying dragonflies 

(Odonata). The Amateur Entomologists' Society. 


Koponen, S., Haukioja, E. & Iso-Iivari, L. 1975. 

Comparison of spider catches and weather in 

subarctic conditions. PToc. 6th. Int. Arach. 

Congr. 1974.77-8 1. 

Landin, B.O. 1957. Bladhorningar - Lamellicomia. 

Fam. Scarabaeidae. Svensk Insektfauna. Ent. 

Foreningen i Stockholm. 

Landin, B.O. 1%7. Faltfauna. Insekter 1. (Collembola, 

Protura, Diplura, Thysanura, Ephemerida, 

Odonata, Blattodea, Plecoptera, Orthoptera; 

Dermaptera, Psocoptera, Phthiraptera, Thysanoptera, 

Hemiptera). Natur och Kultur, Stockholm.

Landin. B.O. 1970. Fdtfauna. Znsekter 2, dell och 

2. (Coleoptera, Strepsiptera. Hymenoptera). 

Natur och Kultur. Stockholm 

Langer. T.W. 1958. Nordens dagsommerfugler. 

Munksgaard, mbenhavn. 344 s. 

hger, T.W. 1%8. Sommerfugkr, indsamling og 

preparation. J.Fr. Clausens forlag, Kobenhavn. 

hger, T.W. 1970. Skandinaviens dagsommerfugle. 

Clausen, Keibenhavn. 147 s. 

Lindroth, C.H. 1933. Olikfotade baggar. Heteromen. 

Svensk Znsektfauna. Ent. Fdreningen i 


Lindroth, C.H. 1942. Sandjagare och jordlbpare. 

Fam. Carabidae. Svensk Znsektfauna. Ent. mreningen 

i Stockholm. 

Lindroth, C.H. (ed.) 1%0. Catalogus Coleopterorum 

Fennoscandiae et Daniae. Ent. stillsk, 

Lund 

Lindroth, C.H. 1x1. Sandjagare och jordldpare. 

Fam. Carabidae. Svensk ZnseklJkna. Ent. Wreningen 

i Stcckhdm. 209 s. 

Lindmth, C.H. 1%7. Vdra skallbaggar, dell, 2 och 

3. Bonniers, Stockholm. (Ny utgave) 

Lindroth. C.H. 1974. Handledning far insektsamlme. 

Ent. Fdreningen i Stockholm. 66 s. 

Lindsley, BE. og Cribb, P.W. 1976. Insect Photography 

for the Amateur. The Amateur Entomologists 

'Society Publications, vol. 14.52 s. 


1. Ray Soc., London. 310 s. 


2. Ray Soc., London. 449 s. 

Mken, A. 1973. Studies on Scandinavian bumble 

bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidrskr. 

20: 1-218. 

Mken, A. 1982. Stikkevepsene (s. 443454). 

humlene (s. 454462). I Frislid, R. & Semb 

Johansson. A. (red.), Norges Dyr, bind 4: Vintel- 

10se dyr. Cappelen, Oslo. 

Mken. A. 1984. Scandinavian species of the genus 

Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera, Apidae). 

Ent. Scand. Suppl. 23: 145. 

Mandahl-Barth, G. 1982. Sm&ryp i satvatten. Fdtbiologerna, 

Sollentuna. ISBN 914509449-2. 

so s. 

Martens, J. 1978. Spinnentiere, Arachnids. Weberknechte. 

Opiliones. Tielt Dtl. 64. G. Fischer 

Verlag, Jena. 464 s. 

Martin, J.E.H. 1977. Collecting, preparing andpreserving 

insects, mites and spiders. Agriculture 

Canada, Ottawa. (The insects and arachnids of 

Canada, Pt 1). 182 s. 


Teskey. Vockeroth. J.R. & Wood, D.M. 1981. 



27. ISBN 0460-10731-7. 

65 





28. ISBN 0460-1212S5. 

McAlpine, J.F. & Wood, D.M. 1989. Manual of 

Nearctic Diptera. Vol. 3. Research Branch, Agriculture 

Canada, Monograph No. 32. ISBN 

0460-12%1-2. 

Mehl, R., Traavik, T. & W~ger, R. 1983. The composition 

of the mosquito fauna in selected biotopes 

for arbovirus studies in Norway. Fauna 

norv. Ser. B. 30: 14-24. 

Meritt. R.W. & Cummins, K.W. 1978. An introduction 

to the aquatic insects of North America. 

KendalllHunt Publishing Company. 

Nilssen, A.C. 1982. Zoologiske prepareringstekniikkr. 

Universitetsforlaget. Tromse, Oslo, 

Bergen. 68 s. 

Nilsson, G.E. & Svensson. B.G. 1986. Handledning 

fbr gaddstekelsamlare. Ent. T i 107: 

151-166. 

Nordstrbm, F. 1935-41. Svenska Fjarilar. I: 

Tullgren (red.), Nordisk Familiebok. Stockholm. 

354 s. 

Noms, K.R. & Upton, M.S. 1974. The collection 

and preservation of insects. Miscellanous Publications 

of the Australian Entomological Society. 

NO. 3: 1-33. 

Norske 4H. 1972. Znsektsamling. Junioroppgave i 

entomologi. 26 s. 

Norske 4H. 1973. Skog og insekter. Junioroppgave i 

forstentomologi. 19 s. 

Oldroyd, H. 1970. Collecting, preserving and 

studying insects. Hutchinson, London. 336 s. 

Olsvik, H. 1990. 0yenstikkere i 0stfold. Natur i 

0stfoM 9(1): 2341. 

Ottesen, P. 1987. Preparering av Atheta sp. og andre 

upopulaere kortvinger. Znsekt-Nytt 12(1): 9-12. 

Palm, E. 1986. Nordeuropas pyralider. Danmarks 

Dyreliv bind 3. Fauna Beger. 

Palm, E. 1989. Nordeuropas prydvinger. Danmarks 

Dyreliv bind 9. Fauna Beger. 

Palm, T. 1948-70. Kortvingar. Fam. Staphylinidae 

1-5. Svensk Znsektfauna. Ent. Foreningen i 

Stockholm. 

Peterson. A. 1959. Entomological techniques: How 

to work with insects. Edwards. Ann Arbor, 

Michigan. 435 s. 

Reitter. E. 1%3. Praktische Entomologie. Goecke 

& Evers Verlag, Krefeld. 78 s. 

Rognes. K. 1980. Preparering og bestemmelse av 

stikkevep. Znsekt-Nytt Y2): 7-13. 

Sabrosky, C.W., Bennett, G.F. & Whitworth. 1989. 

Bird blow flies (Protocalliphora) in North 

America (Diptera: Calliphoridae) with notes on 

the pahearctic species. Smithsonian Institution

66 

Press, Washington D. C. and London. ISBN 

W474-865-8. 

SahlBn, G. 1985. Sveriges trollsldndor. Fdtbiologerna, 

Sollentuna. 151 s. 

Sandhall, A. 1987. Trollsl&ndor i Europa. Interpublishing, 


Sandhall, A., Norling, U. & Svensson, B.W. 1977. 

Slandor, en naturguide med 141 fotos i fdrg. 

ICA Bokfodag. 93 s. 

Silfverberg, H. (ed.). 1979. Enumeratio Coleopterorum 

Fennoscandiae et Daniae. Hdsingfors 

entomologiska Bytesforening, Hdsingfors. 

Skinner, B. 1984. Colour Identification Guide to the 

Moths of the British Isles. Viking. 267 s. 

Skou, P. 1984. Nordens dlere. Danmarks Dyreliv 

bind 2. Fauna Bdger & Apollo Bdger. 

Skou, P. 1986. Sommerfigle som hobby. Stavnsager, 

Danmark. 

Skou, F! 1991. Nordens ugler. Danmarks Dyreliv 

bind 5. Apollo Bdger, Stenstrup. 

Smith, K.G.V. 1986. A manual of forensic entomology. 

The Trustees of the British Museum (Natural 

History), London. ISBN 656-7. 

Smithers, C. 1982. Handbook of insect collecting: 

Collection, preparation, preservation and storage. 

David & Charles: Newton Abbot. England. 

120 s. 

Sokoloff, P. 19XX. Practical hints for collecting and 

studying the Microlepidoptera. The Amateur 

Entomologist, vol. 16. 

Southwood, T.R.E. 1978. Ecological methods. 

Chapman & Hall, London. 524 s. 

Stol, I. 1982. On the Norwegian Harvestmen (Opiliones). 

Contribution to ecology, morphological 

variation and distribution. Fauna norv. Ser. B. 

29: 122-134. 

Stone, J.H. & Midwinter, H.J. 1975. Butterfly cul - 

ture. A guide to breeding butterfles, moths and 

other insects. Blandford Press Poole, Dorset. 

104 s. 

Stubbs, A. & Chandler, F! (eds.). 1978. A dipterist's 

handbook. The Amateur Entomologists' Society. 


Sundby, R. 1976. Insekter. Universitetsfodaget, 

Oslo. 121 s. 

Sdmme, L. 1987. Insektenes suhess. Universitetsforlaget, 

Oslo. 

Somme, L. 1988. Virvell0se dyr pd land og i ferskvann. 

NKS-forlaget, Oslo. 

Tullgren, A. 1944. Svensk Spindelfauna 3. Fam. 

14. Salticidae, Thomisidae, Philodromidae och 

Eusparrassidae. Stockholm. 132 s. I nytrykk av 

EW. Classey Ltd., Hampton, Middlesex. 1970. 

Tullgren, A. 1946. Svensk Spindelfauna 3. Fam. 

5-7. Clubionidae, Zoridae, Gnaphosidae. Stockholm. 

141 s. 

Tullgren, A. 1949. VZra spindlar och hur man kdn- 

ner igen dom. A. Bonniers Forlag, Stockholm. 

80 s. 

Tvermyr, S. & Siether, T. 1969. En enkel lysfelle for 

insekter. Fauna 22: 223-226. Oslo. 

Unwin, D.M. 1984. A key to the families of British 

Diptera. AIDGAP. FSC publication S9. Headly 

Brothers Ltd. (Reprint from Field Studies 

5(1981) 518-553). 

Wagstaff, R. & Fidler, J.H. (eds.). 1970. l?ze preservation 

of natural history specimens. 3 volumes. 

Vol. 1. Invertebrates. H.F. & G. Witherby, 

London. 205 s. 

Walker, A.K. & Cmsby, T.K. 1979. The preparation 

and curation of insects. DSIR Information Series 

130: 1-55. 

Walsh, G.B. & Dibb, J.R. (eds.). 1954. A coleopterist's 

handbook. The Amateur Entomologists' 


Wright, A. 1990. British sawflies: a key to the 

adults of genera occuring in Britain. AIDGAl? 

62 s. ca. kr. 70,-. 

Wyninger, R. 1974. Insektenzucht. Verlag Eugen 

Ulmer, Stuttgart. 368 s. 

Zahradnk, J. & ChvBla, M. 1991. Teknologisk Forlags 

store bok om insekter. N. W. Damm & Sen 

A.S. - Teknologisk Forlag, Oslo. 

Aagaard, K. 1979. Sommerfugler i Nord-Norge. 

O'ITAR nr. 113-114. Tmmsd Museum. 

Aagaard, K. og Hggvar, S. 1987. Sjeldne insektarter 

i Norge. 1. Bgnfluer, steinfluer, dyenstikkere, 

vannteger, vgrfluer, rettvinger, saksedyr, nettvinger, 

mudderfluer og skorpionfluer. Med en 

generell innledning om vernearbeidet for insektfaunaen. 

Bkoforsk utredning 1987:6. 

SERIER: 

Danmarks Fauna. Noen av disse bindene er fremdeles 

i fi kj0pt - skriv ti1 Ole Birkbo, luologisk 


Kdbenhavn 0. 

Bd. 79. Kakkerlakker, grieshopper og drentviste 

lHolst 1970). 

Bd. '37. ~r~nsevin~er eller blierefddder (Maltbiek 

15132). 

Bd. 24. ~ikader (Jensen-Haarup 1912). 

Bd. 76. Sandspringere og ldbebiller (Hansen 1%8). 

Bd. 34. Vandkalve og hvirvlere (Hansen, 2. opplag 

1973). 

Bd. 57. Rovbiller 1 (Hansen 1951). 



Bd. 77. Adselbiller, stumpbiller m.m. (Hansen, ny 

utgave 1%8). 

Bd. 44. Bbdvinger og klannere m.m. (Hansen, 2. 

opplag 1973).

Bd. 74. Smaeldere og pragtbiller (Hansen, ny utgave 

1w. 

Bd. 55. Clavicornia 1 (Hansen 1950). 

Bd. 56. Clavicornia 2 og Bostrychoidea (Hansen 

1951). 

Bd. 50. Heteromerer (Hansen, 2. opplag 1973). 

Bd. 29. Torbister (Hansen 1925). 

Bd. 73. Traebukke (Hansen, ny utgave 1966). 

Bd. 31. Blad- og b0nnebiller (Hansen 1927). 

Bd. 69. Snudebiller (Hansen, ny utgave 1%5). 

Bd. 62. Barkbiller (Hansen 1956). 

Bd. 63. Biller, almindelig del (Hansen 1957). 

Bd. 64. Tillaegsbind (Hansen 1958). 

Bd. 78. Andet tillaegsbind (Hansen 1%9). 

Bd. 33. Netvinger og skorpionfluer (Esben-Petersen 

1929). 

Bd. 8. Guldsmede, dbgnfluer, slbwinger (Petersen 

1910). 

Bd. 19. Vaarfluer (Petersen 1916). 

Bd. 52. Fjermbl (Deurs 1948). 

Bd. 61. Viklere (Deurs 1956). 

Bd. 4. Dagsommerfugle (Kltkker 1W). 

Bd. 7. Nattsommerfugle I (KliScker 1909). 

Bd. 13. Nattsommerfugle I1 (Kltkker 1913). 

Bd. 17. Nattsommerfugle 111 (KliScker 1915). 

Bd. 21. Nattsommerfugle IV (Klkker 1917). 

Bd. 66. V&benfluer, klaeger m.fl. (Lyneborg 1%0). 

Bd. 68. Minerfluer, Agromyzidae (Lyneborg 1963). 

Bd. 70. Humlefluer, stiletfluer, rovfluer m.fl. (Lyneborg 

1%5). 

Bd. 28. Stankelben (Nielsen 1925). 

Bd. 60. Lopper (Smit 1954). 

Bd. 25. Bier (Jbrgensen 1921). 

Bd. 49. Myrer (Larsson 1943). 

Bd. 2. Gravehvepse og gedehamse (Nielsen 1907). 

Bd. 18. Trae- og bladhvepse (Nielsen 1915). 

Bd. 71. Insekter. almindelig del (Larsson 1966). 

Bd. 72. Edderkopper eller spindlere I (Braendeghd 

1m. 

Bd. 80. Edderkopper eller spindlere I1 (Braendeghd 

1972). 

Bd. 67. Mosskorpioner og mejere (Meinertz 1%2). 

Fauna Entomologica Scandinavica En fortlbpende 

serie som kan abonneres eller bestilles 

enkeltvis fra E.J. Brill Publishers, P.O. Box 

9000,NL-2300 PA Leiden. Nederland. 

Vol. I. The Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Rozkosny 1973). 

Vol. 2. The Sesiidae (Lepidoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Fibiger & Kristensen 1974). 

Vol. 3. The Tachydromiinae (Dipt. Empididae) of 

Fennosandia and Denmark) (Chvda 1975). 

Vol. 4. The Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Lomholdt 1W5-76, 2. 

utgave 1984). 

Vol. 5. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Spencer 1976). 

Vol. 6. The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Traugott-Olsen & Nielsen 

1977). 

Vol. 7. The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Ossiannilsson 

197883). 

Vol. 8. The Fonnicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Collingwood 1979). 

Vol. 9. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia 

and Denmark. 1 (Heie 1980). 

Vol. 10. The Buprestidae (Coleoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Bily 1982). 



Vol. 12. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia 

and Denmark I1 (Chvda 1983). 

Vol. 13 The Scythrididae (Lepidoptera) of Northern 

Europe (Bengtsson 1984). 

Vo1.14. The Sciomyzidae (Diptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Rozkosny 1984). 

Vol. 15. The Carabidae (Coleoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Lindroth 198.5-86). 

Vol. 16. The Saltatoria (Bush-crickets, Crickets and 

Grasshoppers) of Northern Europe (Holst 1986). 



Vol. 18. The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Hansen 1987). 

Vol. 19. The Sarcophagidae (Diptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Pape 1987). 

Vol. 20. The Aquatic Adephaga (Coleoptera) of 

Fennoscandia and Denmark. I. Gyrinidae, Haliplidae, 

Hygrobiidae and Noteridae. (Holmen 

1987. 

Vol. 21. Stoneflies (Plecoptera) of Fennoscandia and 

Denmark (Lillehammer 1988). 

Vol. 22. Longhorn beetles (Coleoptera, Cerambycidae) 

of Fennoscandia and Denmark (Bily & 

Mehl 1989). 

Vol. 23. The Nepticulidae and Opostegidae (Lepidoptera) 

of North and West Europe (Johansson, 

Nielsen, van Nieukerken & Gustafsson 1991). 

Vol. 24. Blowflies (Diptera, Calliphoridae) of Fennoscandia 

and Denmark (Rognes 1991). 



Vol. 26. The Psylloidea (Homoptera) of Fennoscandia 

and Denmark (Ossiannilsson 1992). 


Insects. Utgis av Royal Entomological Society 

of London. Kan bestilles fra EW. Classey, P.O. 

Box 93. Faringdon. Oxon SN7 7DR, England. 

Vol. 4. Part 6(a). Coleoptera Clambidae (Johnson 

1%6). Vol. 4. Part 10. Coleoptera Histeroidea 

(Halstead 1%3). Vol. 5. Part 2(c). Coleoptera

Heteroceeidae (Clarke 1973). Vol. 5. Part 5(b). 

Coleoptera Phalacridae. (Thomson 1958) Vol. 5. 

Part 10. Coleoptera Tenebrionidae (Brendell 

1975). Vol. 5. Part 11. Dung beetles and Chafers. 

Coleoptera: Scarabaeoidea (Jessop 1986). 

Vol. 5. Part 16. Orthocerous weevils. Coleoptera 

Curculionoidea (Nemonychidae, Anthribidae, 

Urodontidae, Attelabidae and Apionidae) (Morris 

1990). 

Vol. 6, Part 2(a). Symphyta (except Tenthredinidae) 

(ny utgave) (Quinlan & Gauld 1981). Vol. 6, 

Part 2(c). Symphyta - Tenthredinidae (Nematinae) 

(Benson 1958). 

Vol. 9, Part 3. Mycetophilidae (Bolitophilinae, 

Ditomyiinae, Diadocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae 

and Manotinae) Diptera, Nematocera 

(Hutson, Ackland & Kidd 1980). Vol. 9, Part 6. 

Sciariid flies Diptera, Sciariidae (Freeman 

1983). Vol. 9, Part 7. Bibionid and scatopsid 

flies Diptera: Bibionidae and Scatopsidae 

(Freeman & Lane 1985). Vol. 10, Part 5a. 

Tephritid flies Diptera: Tephritidae (White 

1988). Vol. 10, Part 5e. Lesser dung flies 

Diptera: Sphaeroceridae (Pitkin 1988). Vol. 10, 

Part 7. Keds, flat-flies and bat-flies Diptera, 

Hippoboscidae and Nycteribidae (Hutson 1984). 

Vol. 10, Part 14. An introduction to the immature 

stages of British flies Diptera Larvae, with 

notes on eggs, puparia and pupae (Smith 1989). 

Insecta Norvegiae. Utgis av Norsk Entornologisk 

Forening, bestilles fra distributeren (adresse $ 

tredje omslagsside i dette bladet). 

Vol. 1. Atlas of the Coleoptera of Norway, 1: Silphldae, 

Catopidae, Colonidae, Leptinidae (Refseth 

1980). 

Vol. 2. Atlas of the Fonnicidae of Norway (Hymenoptera: 

Aculaeta) (Kvamme 1982). 

Vol. 3. A bibliography of Norwegian Caddisfly 

publications (Insecta: Trichoptera) 1879-1985 

(Stokkeland 1988). 

Vol. 4. An annotated check-list of Norwegian 

spiders (Araneae). (Hauge 1989). 

Vol. 5. Atlas of the Lepidoptera of Norway. Part 1 

Gelechioidea: Oecophoridae, Agonoxenidae, 

Batrachedridae, Momphidae, Cosmopterigidae, 

Scythrididae, Blastobasidae. (Aarvik, Svendsen, 

Berg, Berggren & Hansen 1993). 

Norske Insektrcrbeller. Utgis av Norsk Entomologisk 

Forening, bestilles fra distribut0ren (adresse 

pA tredje omslagsside i dette bladet). 

Nr. I. Norske ibis-, snappe- og vindusfluer (Athericidae, 

Rhagionidae, Scenopinidae) (Greve 1982, 

revidert utgave 1993 som ogd inkluderer norske 

kulefluer). 

Nr. 2. Edderkopper - tabell ti1 alle norske familier 

(Hauge 1982). 

Nr. 3. Norske skorpionfluer (orden Mecoptera) 

(Greve 1983). 

Nr. 4. Bestemmelsesn@kkel ti1 norske buksvommere 

(Corixidae, Hemiptera, Heteroptera) (Solem 

1983). 

Nr. 5. Norske breiteger - overfamilie Pentatomoidea 

(HQgvar 1984). 

Nr. 6. Biller (Coleoptera). Norske biller som ikke er 

omtalt i Danmarks Fauna. En oversikt med 

henvisninger ti1 bestemmelselitteratur (Ottesen 

1985). 

Nr. 7. Bestemmelsetabeller ti1 norske biller som 

ikke er nevnt i Danmarks Fauna. Fam. Elateridae, 

Eucnemidae, Cryptophagidae, Lathridiidae, 

Cisidae og Chrysomelidae. (Fjellberg 

1985). 

Nr. 8. Vannteger untatt buksv0mmere (Corixidae) 

(Gjerde & HAgvar 1985). 

Nr. 9. Humler (bken 1. utgave 1985, 2. utgave 

1992). 

Nr. 10. Stankelbein (Diptera, Tipulidae) (Hofsvang 

1986). 

Nr. 11. Stikkeveps (hken 1987). 

Nr. 12. Nettvinger, kamelhalsfluer og muddemuer 

(Greve 1987). 

Nr. 13. Norske gresshopper (Ottesen 1992). 

ER DU MEDLEM AV 

NORSK ENTOMOLOGISK FORENING? 

Som medlem f& du: 

INSEKT-NYTT- fire nummer I Qret 

FAUNA A'ORVEGICA SERIE B - to ganger 

Medlemskont~ngenten er pi kr. 130,- pr. Qr 

(kr. 70,- for junlormed~emmer tll og med det 

&et de fyller 19 h). Henvendelse t~l: 

Norsk Enton~ologisk Forening 

Postboks 376 

1371 Asker 

OBS! Merk ny adresse for forenlngen.

Kettledning for bidragsytere: 

Manuskripter mP vaere feilfrie, men enkelte overstrykninger 

og rettelser godkjennes safremt de er 

tydclige. Bide maskin- og handskrevne artikler godtas. 

Redaksjonen benytter databehandling i det 

rcdaksjonelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter 

111 d sende inn manuskripter p5 disketter, Macintoshcllcr 

IBM-kompatible, hvis dette er mulig. Send i 

;11lc tilfeller med en utskrift av artikkelen. 

Insekt-Nytts populaxvitenskapelige hoved- 

;iit~kler struktureres som folger: 1) Overskrifl; 2) 

I'orfatteren(e)s navri; 3) Artikkelen, gjeme innledet 

mcd en kort tekst som fanger leserens oppmerksomhct 

og som trykkes med halvfete typer. Splitt hovedtcksten 

opp med mellomtitler. Bruk populrere mcllomtitler, 

f. eks.

ZOOM 2000 

, stereomikroskop med zoom fra 7x ti1 30x eller 10.5~ ti1 

med innebygget halogenlampe for pilys og gjennomlys 

hver for seg eller samtidig. 

Midt i blinken for deg! 

Og prisen? Meget gunstig - dette har du penger til! 

For flere opplysninger, kontakt 

@stre Aker vei 206 F. Boks 48 - Veitvet. 0518 Oslo 5. 

Tlf. 02/25 22 70. Telefax 02/16 32 32.

Insektnytt nr. 3/4 (1992) - Norsk entomologisk forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?