last ned her - ABBL

ABBL NYTT | NR 3 | 2007
13
TAKET, DEN FEMTE
(OG GLEMTE?) FASADEN
Tekst og foto: Berit Knudsen,
ingeniør i ABBL
Nå når høsten nærmer seg er det
viktig å rette fokuset oppover. Take t
er den viktigste delen av husets
klimakonstruksjon. Det skal tåle påkjenninger
fra både vind, regn, snø, is,
smeltevann og kulde, samtidig vil vi
at det skal være både holdbart og se
pent ut.
Taket er den delen av huset som får
minst oppmerksomhet, det er ofte bare
”noe som er der”. Boligeiere vet at de
har det, og regner med at det fungerer
som det skal uansett.
Lekkasjer fra tak får ofte store
konsekvenser . Lekkasjene oppdages
som regel ikke før det drypper inne.
Da kan lekkasjen ha pågått en stund
og det kan ha oppstått til dels store
skader på konstruksjonen.
TEKKING
Det er fl ere ulike typer tekking. Tekking som er
mye brukt er takstein, plater, takpapp eller ulike
typer folier/duker. Ved bruk av takstein og plater
er det spesielt viktig at også undertaket er tett.
Generelt ligger takets svakeste punkt ved
overgange r og gjennomføringer, dette gjelder
for alle tak og alle tekketyper. Et viktig punkt
på sjekklisten er derfor å sjekke alle gjennomføringer
og overganger. På tak kan vi blant annet
fi nne: skorsteiner, luftehatter, ventilasjon for
kloakk, snøfangere, feiestiger og platt former,
takvinduer , takmonterte ventilasjonsvifter,
antenne r og inn vendige nedløp/sluk.
Videre er det viktig å se etter skader og riss
(både på stein og på papp/duker), om overfl atene
begynner å bli “sprø” og slitt. Sjekk at beslag
ikke har løsnet og at skjøtene er tette, husk også
å kontroller skjøter på banebelegg.
BORTLEDING AV VANN
Taket utgjør en stor fl ate med stor vann påkjenning,
derfor er det viktig at dette vannet ledes bort ved
nedbør og snøsmelting. Dette skjer enten via
sluk og innvendige nedløpsrør (fl ate tak) eller via
takrenner og utvendige nedløpsrør.
Noen av utfordringene når det gjelder fl ate tak
er å holde det rent rundt og i slukene, ofte blir
det liggende så mye løv og skitt at det reduserer
kapasiteten til nedløpene.
Taklekkasjer kan også komme av utettheter rundt
slukgjennomføringer og lekkasjer i selve nedløpet.
Manglende eller for lite fall kan føre til at vann blir
stående på taktekkingen, da vil små sår og rifter
få større konsekvenser enn om vannet bare renner
forbi. (Det er ikke uvanlig at det danner seg små
dammer på fl ate tak, taktekkingen skal tåle dette
dersom den er hel).
Ved utvendige renner og taknedløp møter vi helt
andre utfordringer. De vanligste lekkasjepunktene
er ved overgangen fra takrenne til taknedløp, ved
skjøter i selve rennen og ved eldre renner hvor det
er tæret hull i bunnen.
Det er også viktig at takrennene har tilstrekkelig
fall. Godt fall vil øke rennens kapasitet, det vil
forhindre at vann blir stående i takrennen og det
fører til økt vannhastighet, som igjen gir større
selvrensende effekt.
Rensing av takrenner må også inngå i rutinene
for taksjekken. Det er viktig å fjerne løv og rusk
fra takrenner og ved nedløpet: Rensing av renner
om høsten er et minimum, helst bør det gjøres
to ganger i året. Husk at sil over nedløpsrøret fra
takrennen KUN skal brukes der nedløpsrøret er
knyttet til avløp.
Det kan være vanskelig å fi nne lekkasjepunkter.
Ved å etablere rutiner for tilsyn kan man redusere
risikoen for lekkasjer. Taket bør kontrolleres vår og
høst med fokus på områder som nevnt over.
Tett takrenne med behov for opprensking
Utett skjøt i pappbelegg