13.05.2015 Views

Digi - Kirkelig Kulturverksted

Digi - Kirkelig Kulturverksted

Digi - Kirkelig Kulturverksted

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Solfrid<br />

Molland<br />

taraf de haidouks<br />

pascal de loutchek<br />

ionut guluna<br />

atedral<br />

for tapte<br />

drømmer


1. håp 3.41<br />

2. chiesa di san martino 6.06<br />

3. jelem, jelem 5.08<br />

4. så har eg levd 4.29<br />

5. vals de rosans 2.50<br />

6. dans 3.24<br />

7. dvie gitarii 5.11<br />

8. cathédrale st. blaise 5.52<br />

9. svikt ikke dine drømmer 3.43<br />

10. du som fant/dobry dyen 4.46<br />

11. nane socha 2.35<br />

12. cathédrale russe de nice 7.38<br />

13. rekviem for en drøm 4.04<br />

Produsert av Erik Hillestad<br />

fxcd 371<br />

Utgitt av <strong>Kirkelig</strong> <strong>Kulturverksted</strong><br />

i samarbeid med Kirkens Bymisjon,<br />

Oslo 2011<br />

www.kkv.no


solfrid Molland Sang, piano og trekkspill<br />

Pascal de Loutchek Gitar, sang på 2, 7, 10<br />

Ionut Guluna Sang på 1, 3, 5, 9, 11, 12<br />

taraf de Haidouks Robert Anghel Fiolin | Ion Tanase Cimbalom,<br />

kontrabass på 1,3 (pizz), 9 og 11 | Costel Vlad<br />

Trekkspill | Vasile Neacsu Kontrabass på 11<br />

hayden powell Trompet<br />

jo skaansar Kontrabass på 2, 3 (arco), 4, 5, 6, 7,<br />

8, 10, 12 13<br />

arrangementene er blitt til i et samspill<br />

mellom musikere, artist og produsent<br />

Innspilt i Rainbow Studio, Oslo<br />

og mikset i Studio Nordraak, Oslo av Martin Abrahamsen<br />

Supplerende lydbilder i Provence, Nice og Rosans (Frankrike)<br />

samt Bucharest og Clejan (Romania) av Erik Hillestad<br />

Mastret i Cutting Room, Stockholm av Björn Engelmann<br />

foto: Erik Hillestad og Solfrid Molland<br />

design: Teres Moe Leiner | Blæst<br />

Tusen takk til Fond for Utøvende Kunstnere, Kirkens Bymisjon, Tysvær Kommune, Akademika Bokhandel<br />

og Libris Grensen for økonomisk støtte. Takk til folk i landsbyen Clejani i Romania for deres gjestfrihet.<br />

Takk til Naïma Berkane og Stephane Karo i Divano Production. Varm takk til Tina Røvær ved Kulturnatt i<br />

Haugesund, sangerne Beate Myrvold, Grethe Svensen og Tom Roger Aadland for inspirasjon og faglig<br />

input, takk til Tore Jarl Bielenberg, Pascal de Loutchek, Jon Larsen og Lars Gjerde for å dele kunnskap,<br />

takk til Aurora Kanbar for språklig hjelp, takk til Synnøve Skree Skjeldal, og takk til Gogo Bakke<br />

som nesten har levd i hundre år. Takk til Hayden Powell og Jo Skaansar.


europas blues<br />

Hjemme vokste jeg opp med russisk folkemusikk<br />

og sigøynermusikk, franske chansons og europeisk<br />

kunstmusikk – et toneunivers jeg henter<br />

inspirasjon fra som musiker og som komponist.<br />

Flere somre reiste jeg som gatemusikant i<br />

Europa med mitt lille røde trekkspill. Underveis<br />

lærte jeg sigøynersanger av musikere fra romfolket.<br />

Jeg komponerte også musikk inspirert av ulike<br />

katedraler som møtte meg på veien,<br />

og jeg opplevde dem som steder hvor<br />

jeg kunne legge fra meg tapte drømmer<br />

og reise videre i livet.<br />

Romfolket er et reisende folk som<br />

vet mye om både drømmer og tap i livet.<br />

Deres musikk kan med rette kalles<br />

Europas blues; et undertrykket folks<br />

sterke stemme. Sigøynerkulturen som<br />

kan spores tilbake til India har som i en<br />

tidsboble bevart sitt fundament og sin<br />

integritet gjennom århundrer, og dette<br />

folket har vært viktig for utvikling av<br />

europeisk kunstmusikk og folkemusikk gjennom<br />

tidene.<br />

Jeg er dypt takknemlig over møter med sterke<br />

utøvere som Pascal de Loutchek, Ionut Guluna og<br />

ensemblet Taraf de Haidouks. Og for å få gjøre en<br />

reise til landsbyer og katedraler i Syd-Frankrike<br />

og Romania med produsent Erik Hillestad hvor<br />

vi sammen laget et flettverk av min musikk og de<br />

sigøynermelodiene som står mitt hjerte nærmest.<br />

Solfrid Molland<br />

The blues of europe<br />

I grew up with Russian folk music and Gypsy<br />

music, French chansons and European art music,<br />

a musical universe which is my inspiration as a<br />

composer and musician.<br />

I spent several summers travelling around<br />

Europe, earning my keep as a street musician<br />

with my little red accordion. On my way I met<br />

Romani musicians who taught me Gypsy songs. I<br />

also composed music inspired by the<br />

many cathedrals I saw on my way,<br />

and I came to know them as places<br />

where I could leave lost dreams behind<br />

and travel on in life.<br />

The Roma people are travellers<br />

who know much about dreams<br />

and loss. Their music can rightly<br />

be called the blues of Europe: the<br />

strong voice of a suppressed people.<br />

Traceable back to India, the Gypsy<br />

culture is like a time capsule,<br />

where it has retained its roots and<br />

integrity down through the centuries, and these<br />

people have played an important role in the development<br />

of European art music and folk music<br />

through the ages.<br />

I am deeply grateful to have met such great<br />

performers as Pascal de Loutchek, Ionut Guluna<br />

and the Taraf de Haidouks ensemble. I am also<br />

grateful to have been able to travel to villages<br />

and cathedrals in the south of France and Romania<br />

with Erik Hillestad, the producer, where we<br />

together wove a web of my music and the Gypsy<br />

songs that are the closest to my heart.<br />

Solfrid Molland


Langt, langt tilbake i tid<br />

var vi som fugler med<br />

vinger som brakte oss fra sted<br />

til sted. Der vi fant mat slo vi<br />

oss ned og spiste før vi reiste<br />

videre. En dag kom vi til en<br />

vidunderlig vakker og grøderik<br />

dal. Det ble kveld, det ble neste<br />

dags kveld og vi ble så lenge<br />

på det nye stedet at vingene<br />

våre falt av. Mange barn er<br />

født siden den gang, men ingen<br />

har vinger. Likevel drømmer<br />

vi stadig om at vi en dag<br />

skal kunne fly igjen...<br />

myte fortalt blant romfolket


atedral<br />

for tapte<br />

drømmer


1. håp<br />

norsk tekst: ingvar hovland | melodi: solfrid molland<br />

rumensk tekst og melodi «suparata» («fortvilet»): ionut guluna<br />

de-ai făcut vreodată bine<br />

Sau de n-ai făcut<br />

Prea puţin în pasă<br />

Vin´să te sărut<br />

Marioaro, Lenuţo, veniţi<br />

Veniţi, veniţi de mă iubiţi<br />

Om handlingene dine er gode.<br />

Eller om de ikke er gode<br />

Jeg tilgir deg fordi jeg elsker deg<br />

Jeg vil komme og kysse deg<br />

Marioaro, Lenuţo, kom, kom<br />

Kom og elsk meg<br />

Når alle lys er slukket, brenner du.<br />

Og huden din den gløder gult som ravet,<br />

mens brannen i ditt blikk er klar og rød.<br />

Den flammer som et nødbluss over havet. -<br />

Når alt er mørkt, og ingen lykt vil tenne,<br />

når ingen landskap, ingen sti er til å kjenne,<br />

når all fornuft forteller jeg må snu,<br />

- når alle lys er slukket, brenner du.<br />

Når alle andre tier, synger du.<br />

Når ord tar slutt er sangen din til stede; –<br />

en elv som fosser gjennom tid og rom,<br />

for stemmen din kan aldri holdes nede.<br />

Når alt er stilt, når melodien stanser,<br />

når ingen spiller mer, når ingen danser,<br />

når verdens galskap tvinger meg med gru<br />

å tro all sang er slutt, da synger du.<br />

Når alle liv er over, lever du.<br />

Og hjertet ditt vil alltid, alltid banke.<br />

Og aldri mer skal rytmen min bli brutt,<br />

for alltid skal du være i min tanke.<br />

Når ingen lys, når ingen sang er til mer,<br />

når ingen svarer, ingen andre vil mer,<br />

når storm og bølge bryter hver ei bru,<br />

når alle liv er over, kommer du.


2. chiesa di san martino<br />

musikk: solfrid molland<br />

tekst og melodi på «kalietchiki»: trad. russisk sigøynersang<br />

St. Martin er helgen for fattige, hestefolk og soldater – mennesker som<br />

drømmer om en bedre dag i morgen. Vi gikk av på feil togstasjon og havnet<br />

i byen Portofino som er Italias svar på Monacco. Jeg hørte musikk og gikk<br />

etter lyden, da jeg åpnet døren til kirken Chiesa di San Martino, slo røkelse<br />

og mektig, flerstemt sang i mot meg.<br />

Biriouzovie slati kalietchiki<br />

rasskatiliss da pa louckou<br />

Ti ouchla i tvoï plietchiki<br />

Skrilissa vnotch nouiou tmou<br />

Oï zvieni, maya guitara milaya<br />

Razgani tasskou maia pietchal<br />

Eta jizn maïa tziganska<br />

Nichevo tiepernie jal<br />

De turkise og gylne øredobbene<br />

Har trillet på land<br />

Du er borte<br />

Dine små skuldre har forsvunnet i natten<br />

Spill, min kjære gitar<br />

Syng min sorg over mitt sigøynerliv<br />

Men jeg angrer ingen ting


3. jelem, jelem<br />

trad sigøynermelodi, tekst: zarko jovanovic<br />

Jelem ,jelem<br />

lungo le dromenta<br />

maladilem bahta le romenta<br />

Jelem ,jelem<br />

lungo le dromenta<br />

maladilem bata le romenta<br />

Oh, romale<br />

Oh, saoale<br />

Dema mama panj mia dolarea<br />

te lamanga grast ai salivarea<br />

o tulpano coua tulo<br />

te lamanga o grast o tagarno<br />

Oh, romale<br />

Oh, saoale<br />

Jeg har reist langs lange veier<br />

Jeg har møtt heldige romfolk<br />

Jeg har reist vidt og langt<br />

Jeg har møtt lykkelige romfolk<br />

Gi min mor fem tusen dollar<br />

fordi jeg ønsker å kjøpe en hest og en vogn<br />

legg penger i hennes tiggerboks<br />

fordi jeg ønsker å kjøpe en flott hest<br />

Å voksne romfolk<br />

Å unge romfolk<br />

Reis, reis, langs lange veier<br />

Jeg har møtt glade romfolk<br />

Japtar japtar le dromenta maladilem bahta le romenta


4. så har eg levd<br />

tekst: ingvar hovland | musikk: solfrid molland<br />

Så har eg levd i nesten hundre år.<br />

Og eg har lært ka livet kreve.<br />

Men om eg ser at Søster Død hu rår,<br />

så kjenn’ eg ennå at eg leve.<br />

For eg har dansa min historie.<br />

Og mange menn har eg fått møta.<br />

Nei, ikkje alltid bar eg glorie,<br />

men, de fleste feiltrinn lar seg bøta.<br />

Så bøy’ eg meg og takke,<br />

kanskje takke eg ein gud,<br />

for kver ein bratte bakke<br />

eg har klart å holda ut.<br />

Eg har sett byar brått bli satt i brann.<br />

Eg mista nesten trua på verden.<br />

Men takk for gløden fra ein varme mann,<br />

og kjærlighet eg fant på ferden.<br />

Eg ser eit mønster der kor sporå går,<br />

som mange ansikt veves inn i.<br />

Me har ei håndfull tid på jordå vår;<br />

et liv som andre leves inn i.


5. vals de rosans<br />

melodi norsk vals: solfrid molland<br />

cobzar batran: trad rumensk sigøynersang<br />

Denne valsen var en gave til mine foreldres 70 årsdag, men navn fikk den<br />

først da jeg spilte den på torget i den lille franske landsbyen Rosans, hjembyen<br />

til medmusikant Pascal de Loutchek. Musikerne fra Taraf de Haidouks<br />

syntes den lignet en kjent sigøynermelodi fra filmen Gadjo Dilo, og slik fikk<br />

valsen rumensk tonefølge.<br />

Să-mi cânţi cobzar bătrân ceva<br />

Să-mi cânţi ce ştii mai bine<br />

Că bani ţi-oi da şi vin ţi-oi da<br />

Şi haina după mine.<br />

Spill noe for meg du gamle cobzar<br />

Spill det du kan best<br />

Jeg skal gi deg penger, jeg skal gi deg vin<br />

Jeg skal gi deg klærne jeg har på meg<br />

Cobza - gitar liknende instrument med ti strenger<br />

Cobzar- den som spiller cobza


6. dans<br />

tekst: ingvar hovland | musikk: solfrid molland<br />

Dansen har sin manèr.<br />

Og du kan dansas nord og ner.<br />

For dansen den bare drive.<br />

Men byr du opp, så by på livet!<br />

Me må gå vår egen altergang.<br />

Snu hvis ikkje leken,<br />

romme klokkeklang!<br />

For du e din dans, din gråt, din sang.<br />

Dansen e ein slags forsoner.<br />

Men det e du som svinge deg.<br />

Kom og se et hav av toner,<br />

et ubrukt hav av dansesteg !<br />

Kom, og la gleden heisa våre seil!<br />

Slepp så drømmen om bord!<br />

Og så kan me styra feil,<br />

men me e vår gråt og dans på jord.<br />

Dans! Seil av sted!<br />

Seil te hjerta kan se;<br />

se deg i alt. Alt lengte ette’ fred.<br />

Dans! Seil forbi!<br />

Seil forbi jåleri<br />

Se deg i alt og bli fri.<br />

Dansen e vill og gal.<br />

Av dansen bygges ein katedral<br />

Når kransen ska leggas over<br />

di siste seng kor kroppen din sove,<br />

då kan alt få kvila, - syn og sans.<br />

Nå må hjerta ditt tvila og håpa uten stans.<br />

Du e din sang, din gråt, din dans.


7. dvie gitarii («to gitarer»)<br />

tekst: charles aznavour<br />

trad russisk sigøynermelodi<br />

Je veux boire , je veux chanter,<br />

et souler ma peine<br />

pour oublier le passé<br />

qu’avec moi je traine<br />

ekh ras istchio ras., mnoga mnoga mnoga ras<br />

Pa gavari xhot tii zam mnoi<br />

padrooga siemistroonnaia<br />

doosha polna takoi taskoi<br />

a notsht takaia lunnaia<br />

ekh ras istchio ras., mnoga mnoga mnoga ras<br />

Jeg vil drikke, jeg vil synge<br />

Jeg trenger å ødsle min sorg<br />

Så jeg kan glemme fortiden<br />

Som jeg drar med meg<br />

en gang til, enda en gang til, mange, mange ganger til<br />

Du snakker i det minste til meg<br />

min syvstrengede venn<br />

min sjel er full av sorg<br />

men I natt: for en vidunderlig måne!<br />

en gang til, enda en gang til, mange, mange ganger til


8. cathédrale<br />

st. blaise<br />

musikk: solfrid molland<br />

St. Blaise er helgen for mennesker<br />

og dyr som lider, og<br />

han beskytter mennesker<br />

som bruker stemmen i arbeidet<br />

sitt. Vi var to gatesangere<br />

med hvert vårt instrument<br />

på ryggen som ankom<br />

musikkestivalen i den lille<br />

landsbyen Saint Blaise i Sør-<br />

Frankrike. Da det ble kjent<br />

at vi overnattet på klosteret<br />

like ved, ble vi beordret til<br />

å spille konsert i den vakre<br />

kirken. Etter konserten tittet<br />

fullmånen inn gjennom<br />

glassmaleriene og de første<br />

tonene til stykket Cathedrale<br />

St. Blaise ble skapt.


9. svikt ikke dine drømmer<br />

tekst og musikk: øystein wingaard wolf<br />

melodi intro: ionut guluna<br />

Denne sangen er skrevet av min venn forfatter Øystein Wingaard Wolf og<br />

er hentet fra hans første plate «Møt meg på halveien» hvor jeg fikk være<br />

pianist. (KKV)<br />

Hør på min historie, før du tror min munn<br />

lev hvor jeg har levd, før du ser min bunn<br />

Lov ikke for livet,<br />

men sitt ned en stund.<br />

Svikt ikke dine drømmer!<br />

Stol ikke på ordene.<br />

Spør hva jeg har gjort<br />

Let etter min vilje<br />

bakom feilens port<br />

Bruk din fantasi til<br />

å skille hvitt og sort.<br />

Svikt ikke dine drømmer<br />

Gi ditt hjertes varme<br />

til hvert åndedrag.<br />

Lån av dine krefter<br />

til vår felles sak:<br />

Å holde veien åpen<br />

for dem som kommer bak<br />

Svikt ikke dine drømmer<br />

Synk ikke tilbake<br />

før ditt liv er skapt<br />

i en ferdig sirkel<br />

du har fargelagt<br />

Det du får til overs<br />

er for alltid tapt.<br />

Svikt ikke dine drømmer


10. du som fant/ dobry dyen<br />

tekst og melodi: viktor buzyl’ov | norsk tekst: erik hillestad<br />

Du som fant en glo som aldri døde<br />

Gjemte den på bunnen av din sang<br />

Du som følger sol og aftenrøde<br />

Trosser verdens vaner, tiden tvang<br />

Vit at i hver tone som du drysser<br />

Over fjell og sletter der du går<br />

Bor en egen kraft som himlen kysser<br />

Like ømt de neste tusen år<br />

Tu san Zabaikalsko al Sibírsko<br />

Al Rossiisko rómano ch’avó<br />

Ríkir pes pri óbshchestiv’e dastóina –<br />

Ná mangav me bólshe nichevó<br />

Du er en Zabaikal, Sibirer<br />

Eller russisk sigøynergutt<br />

Oppfør deg bra hvor du ferdes<br />

Jeg ber ikke om mer<br />

Før pleide sigøynere å drikke og føre et vilt liv<br />

Uten å ha noe fore<br />

Det som har hendt nå, romfolk<br />

Er at vi ikke forstår hverandre<br />

Du er en Zabaikal, Sibirer …<br />

Rán’she Roma peyénas, xulinénas<br />

Na isýs o dyély nisavé<br />

So kerdyápe akaná, Romále,<br />

Na polása yekx-yekxés amé


11. nane socha<br />

trad. sigøynersang<br />

Nane socha nane ga<br />

Me chindemlaca slaga<br />

Me chindemnlaca slaga<br />

Ca oi sa me dui iaca<br />

Nane socha, nane gad<br />

Mek kinél mange yo dad!<br />

Syr vydj’áva paloróm<br />

Mek kinél mange yo rom!<br />

Dádo, kin mange chenyá<br />

O chenyá sumnákune.<br />

Na kinésa o chenyá<br />

Na besháva dro chayá<br />

Ingen genser, ingen bluse<br />

Jeg kjøper øreringer til henne<br />

Fordi hun er mine to øyne<br />

Jeg har ingen genser, ingen bluse<br />

La min far kjøpe dem til meg!<br />

Hvis jeg blir gift,<br />

La min mann kjøpe dem til meg!<br />

Far, kjøp øredobber til meg<br />

Øreringer av gull<br />

Hvis du ikke kjøper øredobber,<br />

Vil jeg forbli ugift


12. cathédrale russe de nice<br />

musikk: solfrid molland.<br />

rumensk tekst og melodi: ionut guluna<br />

St. Nikolai, eller mirakelhelgenen som han også kalles, er helgen for barn,<br />

handelsmenn, seilere, mennesker utsatt for falske anklager og prostituerte.<br />

Mange av Romfolket ser på St. Nikolai som sin beskytter.<br />

Ved klosteret Castagniers Abbey delte jeg glede over russisk kultur med<br />

stedets prest og munk. Da jeg skulle reise videre tilbød han å kjøre meg<br />

til togstasjonen. Med stasjonen til venstre kastet han bilen til høyre og sa<br />

«lukk øynene» Da jeg åpnet dem igjen sto vi foran den russiske kirken i<br />

Nice- med mosaikk i alle regnbuens farger. På togturen videre dukket det<br />

opp musikk som ble til dette stykket. Jeg pleier å tenne et lys for de jeg er<br />

mest glad i når jeg besøker denne kirken.<br />

La tine eu m-am rugat<br />

M-am rugat pentru fraţii mei<br />

Să ai doamne grijă de ei<br />

Pentru fraţii mei şi-ai mei părinţi<br />

să fie liniştiţi<br />

Ce-aş fi putut doamne să fac<br />

Pentru fraţii mei m-am rugat<br />

M-am rugat doamne pentru ei<br />

Şi pentru părinţii mei<br />

Să le fie viaţa bună<br />

Să nu trăiască-n minciună<br />

Herre, hva kan jeg gjøre?<br />

Jeg ber til deg<br />

Jeg ber for mine brødre<br />

Jeg ber om at du skal ta godt vare på dem<br />

På mine brødre<br />

Og for at mine foreldre skal ha det godt.<br />

Herre, hva kan jeg gjøre?<br />

Jeg ber for mine brødre<br />

Jeg ber, Herre, for dem<br />

Og for mine foreldre<br />

At du skal gi dem alle et godt liv<br />

Og at de skal få leve et liv i sannhet.


13. rekviem for en drøm<br />

tekst: ingvar hovland | musikk: solfrid molland<br />

Et rekviem for ein drøm,<br />

for ein sang som aldri blei te,<br />

for et liv som aldri lot seg se<br />

for alt det som aldri fekk skje<br />

Et rekviem for ein drøm,<br />

for alle drømmar som tok slutt,<br />

for desertøren som blei skutt.<br />

for alle løfter som blei brutt.<br />

For ei dør, ei dør som sto på klem,<br />

synge eg mitt rekviem.<br />

Et rekviem for ein drøm.<br />

Men alltid drømme me på ny.<br />

Og alltid søke byttet ly.<br />

Mitt rekviem, et deja vù.<br />

Et rekviem for ein drøm,<br />

for alle drømmar som tok slutt,<br />

for desertøren som blei skutt.<br />

for alle løfter som blei brutt.<br />

synge eg mitt rekviem.<br />

For ei dør, mi dør som sto på klem,<br />

synge eg mitt rekviem.


Kirkens Bymisjon har en visjon<br />

om at alle mennesker i byen<br />

erfarer respekt, rettferdighet og<br />

omsorg. I møte med tilreisende<br />

rom, oftest fra Romania, har<br />

disse verdiene dårlige livsvilkår.<br />

Gjennom århundrer har romfolk<br />

i store deler av Europa erfart<br />

undertrykking og utestenging.<br />

En helt sentral målestokk for<br />

Europas humanitet, er evnen til<br />

å inkludere den største minoriteten,<br />

romfolket. I Kirkens<br />

Bymisjon vil vi arbeide for at<br />

tilreisende rom blir møtt med<br />

respekt. Vårt bidrag til Katedral<br />

for Tapte Drømmer, har blitt<br />

til ut fra et ønske om å bygge<br />

tillit og fellesskap, i lyset fra<br />

menneskers kultur, styrke og<br />

sårbarhet – på tvers av folke -<br />

grupper og landegrenser.


omanske buer<br />

Inne i den veldige romanske kirken stod turistene tett i halvmørket.<br />

Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.<br />

Noen lysflammer blafret.<br />

En engel uten ansikt omfavnet meg<br />

og hvisket gjennom hele kroppen:<br />

«Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!<br />

Inne i deg åpner det seg hvel etter hvelv i det uendelige.<br />

Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være.»<br />

Jeg var blind av tårer<br />

og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen<br />

sammen med Mr. og Mrs.Jones, Herr Tanaka og Signora Sabatini<br />

– og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv i det uendelige.<br />

Thomas Tranströmer (norsk oversettelse: Jan Erik Vold)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!