Veivalgsdiskusjoner Full fart i ungdomsløp 5. og 6. plass i NM junior ...

Freidig stilte i år på Tiomila med hele tre ”rene” ungdomslag (rekord!) og to felles-lag med Byåsen IL i
herreklassen. I dameklassen var det planlagt et samarbeid med Wing, men det laget ble dessverre
ikke fulltallig. Vi har fått 15-årige Nils Ola og sisteårs junior Simen til å berette om sine Tiomilaopplevelser:
Tiomila
Tidlig fredags morgen den første helga i mai dro vi med buss fra Dalgård. Etter mange timer i
buss, flere pauser og noen små omveier kom vi endelig frem til plassen vi skulle ha trening
på. Noe som ikke gikk helt bra for meg. Jeg sprang meg ut av kartet på vei til første post,
men etter det gikk det litt bedre.
Etter å ha trent dro vi til en herregård der vi skulle overnatte, og på kvelden hadde vi et kort
infomøte om det som skulle skje neste dag før vi gikk og la oss.
Neste dag dro vi med bussen til samlingsplass. Etter å ha satt fra oss bagasjen dro vi for å se
oss litt rundt. Men også få en nærmere innføring av laglederne våre hva som skulle skje på
vekslingen, målgangen og lignende, noe som var spesielt på en så stor stafett. Da sto bare de
siste forberedelsene igjen før jeg skulle løpe. Men det var noe jeg måtte få med meg først,
nemlig starten på ungdomsstafetten. Tre hundre lag som starter samtidig skulle vise seg å bli
brutalt. Stridsvognen som står foran starten begynner å kjøre og startskuddet går. De fleste
løper forbi der jeg står, men det er noen få igjen som har falt eller gjort seg noe annet. Det
kan ikke ha vært veldig morsomt for deres lag. Men jeg kunne konstantere at Gina som løp
første etappe på mitt lag kom seg velberget gjennom.
Oppvarmingsområdet, sannsynlig
vis en del spente ungdommer.
(foto: Tomas)
Jeg begynte å varme opp, gikk inn
i vekslingsområdet og fant plassen
der mitt kart hang. Men før jeg
gikk inn fikk jeg noen gode råd av
Johan om hvordan jeg skulle løpe. Noe som virkelig hjalp. Det tok en stund før Gina kom slik
at jeg rakk å bli litt nervøs, men når hun kom var jeg klar selv om jeg ikke hadde fått fulgt
med på passeringstidene. Jeg fikk kartet, sjekket at det var riktig og la på sprang. Det var ikke
så mye som skulle til for å finne postene siden det var ei C-løype uten gafling og dermed ett
langt tog med løpere. Så det var rett og slett å springe så fort som mulig, sjekke koder og
unngå å springe ned de foran. Da jeg nærmet meg mål kom jeg ut på en rett vei med