Veien til tilgjengelighet - Universell Utforming
Veien til tilgjengelighet - Universell Utforming
Veien til tilgjengelighet - Universell Utforming
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kristin Margarete Crawford<br />
<strong>Veien</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet<br />
- en håndbok for deg som skal jobbe med<br />
<strong>til</strong>gjengelighet og universell utforming
Bildene er hentet fra Lillehammer kommunes bildearkiv.<br />
Opplag: 3.000<br />
Grafisk design: Kristin Margarete Crawford<br />
Sture Øversveen Grafisk Design 612 57 603<br />
Trykk og repro: Grønlands Grafiske AS<br />
August 2003
<strong>Veien</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet<br />
- en håndbok for deg som skal jobbe med<br />
<strong>til</strong>gjengelighet og universell utforming<br />
Av Kristin Margarete Crawford<br />
Utgitt med støtte fra Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune,<br />
Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet - Deltasenteret
F O R O R D<br />
4<br />
Denne <strong>til</strong>gjengelighetshåndboken er<br />
tenkt som et hjelpemiddel for alle<br />
som ønsker å sette <strong>til</strong>gjengelighet for<br />
alle og universell utforming på dagsorden.<br />
Håndboka inneholder gode og<br />
mindre gode eksempler både fra<br />
Norge og utlandet, anbefalinger og<br />
forslag <strong>til</strong> løsninger samt<br />
krav i henhold <strong>til</strong> normer,<br />
lover og forskrifter.<br />
Lillehammer kommune<br />
har i to perioder med<br />
«Byen for alle» – prosjektet<br />
(1991 - 1996 og april<br />
2000 - mars 2003) jobbet<br />
aktivt for å bedre den<br />
generelle <strong>til</strong>gjengeligheten<br />
i Lillehammer. Mye<br />
av arbeidet har gått på å<br />
bedre forståelsen for viktigheten av<br />
integrasjon og deltakelse for alle samt<br />
å innarbeide rutiner for kvalitetssikring<br />
i planleggingen slik at også<br />
behovene <strong>til</strong> mennesker med funksjonsnedsettelser<br />
ivaretas på en god<br />
måte. Etter endt prosjektperiode er<br />
det viktig at kunnskap og erfaringer<br />
forblir i organisasjonen, og denne<br />
håndboka er tenkt som et oppslagsverk<br />
som skal kunne brukes av alle i<br />
arbeidet med å gjøre Lillehammer <strong>til</strong> en<br />
enda bedre <strong>til</strong>gjengelig by.<br />
I <strong>til</strong>legg skal håndboka gjøres kjent<br />
for kommunens samarbeidspartnere,<br />
så som Oppland fylkeskommune,<br />
Statens Vegvesen Oppland,<br />
næringslivet, private arkitekter,<br />
planleggere, entreprenører<br />
og andre, på de<br />
områder der dette synes<br />
relevant. Det er også<br />
tenkt at håndboka skal<br />
ha overføringsverdi <strong>til</strong><br />
andre byer og kommuner<br />
og bidra <strong>til</strong> å inspirere<br />
andre <strong>til</strong> også å jobbe<br />
med <strong>til</strong>gjengelighet for<br />
alle.<br />
Tilgjengelighetshåndboka har kunnet<br />
bli <strong>til</strong> med økonomisk støtte fra<br />
Lillehammer kommune, Oppland<br />
fylkeskommune, Miljøverndepartementet<br />
og Sosial- og helsedirektoratet<br />
- Deltasenteret.<br />
Kristin Margarete Crawford,<br />
juli 2003<br />
Tilgjengelighetshåndbok
I N N H O L D<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
Hva <strong>til</strong>gjengelighetshåndboka inneholder og ikke inneholder 9<br />
Definisjoner og avgrensninger 11<br />
2.1 <strong>Universell</strong> utforming 11<br />
2.2 Når skal kravene <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet legges <strong>til</strong> grunn? 14<br />
2.3 Typer funksjonshemninger 15<br />
2.3.1 Bevegelseshemmede 16<br />
2.3.2 Hørselshemmede 16<br />
2.3.3 Synshemmede 16<br />
2.3.4 Andre orienteringshemmede 16<br />
2.3.5 Astmatikere / allergikere – Miljøhemmede 16<br />
2.4 Definisjon av <strong>til</strong>gjengelighet 17<br />
2.5 Definisjon av anvendelighet 17<br />
2.6 Bruk av kontrastfarger 17<br />
2.7 Bruk av anbefalinger 17<br />
Offentlige og private publikumsbygg 19<br />
3.1 Krav <strong>til</strong> inngangsparti 20<br />
3.2 Krav <strong>til</strong> innvendige passasjer og rom 21<br />
3.3 Krav <strong>til</strong> innvendige dører 22<br />
3.4 Krav <strong>til</strong> fellesrom, møterom m.m. 23<br />
Heiser, trapper og ramper 25<br />
4.1 Krav <strong>til</strong> heiser 25<br />
4.2 Krav <strong>til</strong> trapper 26<br />
4.3 Krav <strong>til</strong> ramper 26<br />
Toalettforhold 29<br />
5.1 Krav <strong>til</strong> HC - toalett 29<br />
5.2 Krav <strong>til</strong> dame- og herretoalett generelt 29<br />
Uteområder 31<br />
6.1 Nivåforskjeller, stigningsforhold og tverrfall 31<br />
6.2 Krav <strong>til</strong> dekke 33<br />
6.3 Bruk av ledelinjer 34<br />
6.4 Sykling i gangarealer 35<br />
6.5 Tilrettelegging av friluftsområder 35<br />
5<br />
Tilgjengelighetshåndbok
I N N H O L D<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
Reguleringsforhold i boligområder 39<br />
Fotgjengeroverganger og lyskryss 41<br />
8.1 Plassering av fotgjengeroverganger 41<br />
8.2 Bruk av ledelinjer 41<br />
8.3 Kantsteinhøyde ved fotgjengeroverganger 46<br />
8.4 Lysregulering av fotgjengeroverganger 47<br />
Fortau og gangarealer 49<br />
9.1 Plassering av varer, løsfotreklame, møblement 49<br />
9.2 Krav <strong>til</strong> fri bredde i gangarealer 50<br />
9.3 Markering av stolper 51<br />
Vintervedlikehold av gater og fortau 53<br />
Parkeringsplasser 55<br />
Lekeplasser 57<br />
12.1 Valg av sklie 58<br />
12.2 Valg av huske 58<br />
12.3 Valg av vippe 59<br />
IKT, skilting og informasjon 61<br />
13.1 Skilting 61<br />
13.2 Bruk av piktogrammer 61<br />
13.3 Tak<strong>til</strong>e kart 62<br />
13.4 Bruk av blindeskrift (braille)? 62<br />
13.5 Snakkende skilt 63<br />
13.6 Tilgjengelighet <strong>til</strong> elektronisk informasjon 65<br />
Kollektivtrafikk 67<br />
14.1 Holdeplasser og leskur 67<br />
14.2 Terminaler 68<br />
14.3 Materiell og service 69<br />
Tilgjengelighetshåndbok
I N N H O L D<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
Belysning 71<br />
Beplantning 73<br />
Avfalls- og bråtebrenning 75<br />
Husdyrhold 77<br />
19<br />
Om «Byen for alle»-prosjektet 79<br />
7<br />
Tilgjengelighetshåndbok
1<br />
Hva <strong>til</strong>gjengelighetshåndboka inneholder og ikke inneholder<br />
Tilgjengelighet for alle er et stort og<br />
komplekst fagområde, og en skal<br />
også være klar over at det som oppleves<br />
som <strong>til</strong>gjengelig for en person kan<br />
oppleves som total u<strong>til</strong>gjengelig for<br />
en annen. Allikevel finnes det enkelte<br />
standarder og krav som bør legges <strong>til</strong><br />
grunn for at <strong>til</strong>gjengelighet for alle<br />
skal kunne oppnås.<br />
Tilgjengelighetshåndboka tar for seg<br />
de områdene som oppfattes som aller<br />
viktigst i en slik sammenheng.<br />
Det har etter hvert blitt utarbeidet en<br />
god del faglitteratur, veiledere og<br />
oppslagsverk som omhandler ulike<br />
typer funksjonshemninger og <strong>til</strong>tak<br />
som kan bidra <strong>til</strong> å redusere graden<br />
av funksjonshemning. Denne boken<br />
henviser på flere steder <strong>til</strong> slik litteratur<br />
som med fordel kan ses på som et<br />
supplement i arbeidet med hvert<br />
enkelt fagområde. Anbefalte løsninger<br />
som presenteres i Tilgjengelighetshåndboka<br />
bygger både på lover,<br />
regler og normer og på erfaringer<br />
som er gjort gjennom «Byen for alle»<br />
– prosjektet.<br />
Tilgjengelighetshåndboka konsentrerer<br />
seg i første rekke om infrastruktur<strong>til</strong>tak<br />
i vid forstand som skal bidra<br />
<strong>til</strong> økt <strong>til</strong>gjengelighet. Boken<br />
omhandler prinsipper og krav som<br />
skal eller bør legges <strong>til</strong> grunn i arbeidet<br />
med å gjøre utendørs og innendørs<br />
områder <strong>til</strong>gjengelig for alle.<br />
Boken beskriver også hvordan man<br />
best sikrer at informasjon, både i<br />
fysisk og elektronisk forstand, gjøres<br />
<strong>til</strong>gjengelig for alle.<br />
Forfatteren er klar over at fysisk <strong>til</strong>rettelegging<br />
ikke vil bidra <strong>til</strong> å oppnå<br />
full <strong>til</strong>gjengelighet for alle. For enkelte<br />
personer vil for eksempel støttekontaktordningen<br />
være det <strong>til</strong>taket<br />
som vil kunne bidra <strong>til</strong> økt mulighet<br />
for deltakelse i samfunnet. Områder<br />
som habilitering, rehabilitering og<br />
medisinering er andre forhold som<br />
påvirker livet <strong>til</strong> funksjonshemmede<br />
mennesker eller deres mulighet <strong>til</strong> på<br />
sikt å oppleve <strong>til</strong>gjengelighet i større<br />
grad. Det gjøres oppmerksom på at<br />
disse fagområdene ikke er omhandlet<br />
i denne boken.<br />
9<br />
Tilgjengelighetshåndbok
10<br />
Fordi vi mennesker ikke er like<br />
er det viktig at vi kommer frem <strong>til</strong> løsninger<br />
og utforminger som er universelle<br />
og som gjør at alle kan benytte seg av dem.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
2<br />
Definisjoner og avgrensninger<br />
2.1 <strong>Universell</strong> utforming<br />
Funksjonshemmede mennesker er<br />
ingen ensartet gruppe, og det er vanskelig<br />
å skulle ta hensyn <strong>til</strong> alle personers<br />
spesielle ønsker eller behov.<br />
En vil aldri kunne oppnå perfekte<br />
løsninger for alle, men målet bør alltid<br />
være å skape universelle løsninger,<br />
dvs. løsninger som skal kunne<br />
«brukes av alle mennesker, i så stor<br />
utstrekning som mulig, uten behov<br />
for <strong>til</strong>passing og en spesiell utforming»<br />
1 . Ut ifra en slik tenkemåte er<br />
det alltid det svakeste leddet som må<br />
ivaretas sterkest. Når alles behov er<br />
ivaretatt <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>les også behovene<br />
som funksjonshemmede mennesker<br />
har, og nødvendigheten av særløsninger<br />
for enkelte personer eller<br />
grupper vil dermed bortfalle eller i<br />
det minste reduseres.<br />
<strong>Universell</strong> utforming bygger på sju prinsipper som må ligge <strong>til</strong> grunn i all<br />
planlegging:<br />
11<br />
1. Like muligheter for bruk<br />
<strong>Utforming</strong>en skal være brukbar og <strong>til</strong>gjengelig for alle<br />
Illustrasjon: Nedsenket fotgjengerovergang med lederlinjer for synshemmede.<br />
1 Definisjon <strong>Universell</strong> <strong>Utforming</strong>.<br />
The Center for Universal Design
12<br />
2. Fleksibel i bruk<br />
<strong>Utforming</strong>en skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og<br />
ferdigheter<br />
Illustrasjon: Laventrébuss og høy kantstein på bussholdeplass.<br />
3. Enkel og intuitiv i bruk<br />
<strong>Utforming</strong>en skal være enkel å forstå uten hensyn <strong>til</strong> brukerens erfaring,<br />
kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå<br />
Illustrasjon: Skilt som letter orienterbarheten på bussterminaler.
4. Forståelig informasjon<br />
<strong>Utforming</strong>en skal kommunisere nødvendig informasjon <strong>til</strong> brukeren på en<br />
effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet <strong>til</strong> omgivelsene eller brukerens<br />
ferdigheter og evne <strong>til</strong> å oppfatte informasjon<br />
13<br />
Illustrasjon:<br />
Bruk av piktogrammer fremfor skriftspråk.<br />
5. Toleranse for feil<br />
<strong>Utforming</strong>en skal minimalisere<br />
farer og skader<br />
som kan gi ugunstige<br />
konsekvenser og minimalisere<br />
faren for å begå<br />
u<strong>til</strong>siktete handlinger<br />
Illustrasjon: Rekkverk i to høyder og<br />
markering av trappeneser og opptrinn i<br />
trapp.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
14<br />
6. Lav fysisk anstrengelse<br />
<strong>Utforming</strong>en skal kunne<br />
benyttes effektivt og bekvemt<br />
med et minimum av besvær.<br />
Illustrasjon: Utendørs rampe med hvilerepos.<br />
2.2 Når skal kravene <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet<br />
legges <strong>til</strong> grunn?<br />
I arbeidet med å gjøre byer og tettsteder<br />
bedre <strong>til</strong>gjengelig for alle synes<br />
det naturlig å skille på eksisterende<br />
infrastruktur og nybygging og nyetablering.<br />
Arbeidet med å rette opp<br />
«gamle synder» vil nødvendigvis<br />
være mer tid- og ressurskrevende<br />
enn å planlegge <strong>til</strong>gjengelighet på et<br />
tidlig tidspunkt i forbindelse med<br />
nye områder.<br />
7. Størrelse og plass for <strong>til</strong>gang og bruk<br />
Hensiktsmessig størrelse og<br />
plass er muliggjort for <strong>til</strong>nærming,<br />
rekkevidde, betjening<br />
og bruk, uavhengig av brukerens<br />
kroppsstørrelse, kroppss<strong>til</strong>ling<br />
eller mobilitet.<br />
Illustrasjon: Lavt plassert postkasse.<br />
Det må være et prinsipp at <strong>Universell</strong><br />
utforming legges <strong>til</strong> grunn ved alle<br />
nye bygg, ved etablering av nye<br />
områder osv. Det må også være selvfølgelig<br />
at <strong>Universell</strong> utforming gjøres<br />
<strong>til</strong> hovedregel der hvor opprustninger<br />
av eksisterende anlegg skjer.<br />
Legges det for eksempel ned rør eller<br />
ledninger i et gatebilde som før var<br />
u<strong>til</strong>gjengelig, skal området være <strong>til</strong>gjengelig<br />
etter at arbeidet er utført.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
2.3 Typer funksjonshemninger<br />
Mange knytter begrepet «funksjonshemmet»<br />
<strong>til</strong> det å ha en bevegelseshemning<br />
eller sitte i rullestol. For<br />
«Byen for alle» – prosjektet har det<br />
vært viktig å være bevisst på at funksjonshemninger<br />
er mye mer og at<br />
flere grupper må ivaretas.<br />
og situasjonen. Det er en relasjon<br />
mellom person og omgivelser / situasjon»<br />
2 . Funksjonshemning er derfor<br />
et misforhold mellom individets forutsetninger<br />
og krav fra miljøets og<br />
samfunnets side <strong>til</strong> funksjon på områder<br />
som er vesentlige for å etablere<br />
og holde ved like en selvstendig og<br />
sosial <strong>til</strong>værelse 3 .<br />
«Funksjonshemning er ikke bare<br />
knyttet <strong>til</strong> personen og dennes egenskaper,<br />
men like mye <strong>til</strong> omgivelsene<br />
15<br />
Illustrasjon: Trappen er i dette <strong>til</strong>fellet det som gjør brukeren funksjonshemmet. Med andre ord ser vi et misforhold<br />
mellom brukerens ferdigheter og muligheter og det krav som s<strong>til</strong>les fra omgivelsenes side.<br />
2. NOU 2001:22 Fra bruker <strong>til</strong> borger - En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer<br />
3. St.meld. nr. 8 Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001
16<br />
2.3.1 Bevegelseshemmede<br />
Det finnes mange ulike former for og<br />
grader av bevegelseshemninger. I <strong>til</strong>legg<br />
<strong>til</strong> de gruppene en oftest tenker<br />
på slik som personer i rullestol, med<br />
rullator eller med krykker kan for<br />
eksempel mennesker med lungesykdommer,<br />
andre pustebesvær og reumatiske<br />
lidelser også defineres som<br />
bevegelseshemmet.<br />
2.3.2 Hørselshemmede<br />
En hørselshemning kan enten være<br />
medfødt eller oppstå i løpet av livet.<br />
De aller fleste opplever å få svekket<br />
hørsel ettersom de blir eldre. I <strong>til</strong>legg<br />
<strong>til</strong> total døvhet finnes det grader av<br />
tunghørthet. Enkelte personer defineres<br />
som «sosialt døve», noe som<br />
innebærer at personen kan fungere<br />
bra i en samtale med en eller to, men<br />
som faller helt utenfor når flere snakker<br />
samtidig. Tinnitus, det vil si øresus<br />
som vanligvis skyldes sykdom<br />
eller skade i det indre øret, for eksempel<br />
larm- og støyskader, defineres<br />
også som hørselshemning.<br />
2.3.3 Synshemmede<br />
«Blind eller svaksynt er den som har<br />
så nedsatt synsevne at det er umulig<br />
eller vanskelig å lese vanlig skrift,<br />
orientere seg ved hjelp av synet eller<br />
som har <strong>til</strong>svarende vanskelighet i<br />
den daglige livsførselen» 4<br />
2.3.4 Andre orienteringshemmede<br />
«Med orienteringshemmet menes<br />
person som på grunn av sansetapfor<br />
eksempel synshemning, hørselshemning,<br />
psykisk utviklingshemming<br />
eller former for lesevansker har<br />
problemer med å orientere seg i det<br />
fysiske miljøet, uten at dette er spesielt<br />
<strong>til</strong>rettelagt (for eksempel ved hjelp<br />
av spesiell lys-, farge-, kontrast- og<br />
materialbruk, akustikk eller skilting)» 5<br />
2.3.5 Astmatikere / allergike re –<br />
Miljøhemmede<br />
Astma er en kronisk sykdom i luftveiene<br />
som fører <strong>til</strong> anfall med tung<br />
pust eller hoste. Astmaanfall kan<br />
utløses av ulike faktorer slik som<br />
allergi, tobakksrøk, støv, forurensing,<br />
tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter,<br />
stress, medisiner, fysisk aktivitet<br />
og virus infeksjoner. Alle kan få<br />
astma. Astma kan være arvelig.<br />
Astma kan også forekomme sammen<br />
med eksem og allergi. Ikke - arvelig<br />
astma kan skyldes luftforurensing,<br />
tette hus eller tobakksrøyk hos mennesker<br />
med predisposisjon for utvikling<br />
av astma.<br />
Det finnes mange ulike typer allergier,<br />
men de mest kjente er antakelig<br />
pollenallergi, husdyrallergi, støvallergi<br />
og intoleranse mot enkelte typer<br />
matvarer. Det anslås at rundt 20% av<br />
befolkningen har kroniske luftveissykdommer<br />
eller allergiproblemer 6 .<br />
4 Orienteringshemmet – Blinde og svaksyntes krav <strong>til</strong> fysisk planlegging – en vegleder, 1988, utgitt av Norges Blindeforbund /<br />
Universitetsforlaget, ISBN 82-00-03668-5, side 9<br />
5 Orienteringshemmet – Blinde og svaksyntes krav <strong>til</strong> fysisk planlegging – en vegleder, 1988, utgitt av Norges Blindeforbund /<br />
Universitetsforlaget, ISBN 82-00-03668-5, side 11<br />
6 Åpen brenning og brenning av avfall i småovner - Veiledning for kommuner, Utgitt av SFT 2001, TA – 1824/2001, ISBN 82–7655–426-1
2.4 Definisjon av <strong>til</strong>gjengelighet<br />
Med <strong>til</strong>gjengelighet menes at en uten<br />
assistanse fra en annen person skal<br />
kunne ta seg frem fra et miljø <strong>til</strong> et<br />
annet.<br />
2.5 Definisjon av anvendelighet<br />
Et miljø er anvendelig dersom en fritt<br />
kan ferdes i miljøet og bruke det på<br />
den måten det er planlagt for.<br />
2.6 Bruk av kontrastfarger<br />
Kontrastfarger er ikke nødvendigvis<br />
ensbetydende med fargeforskjeller.<br />
For at en synshemmet person skal<br />
oppfatte kontraster må fargene ha<br />
ulike metnings- og lyshetsgrader.<br />
Som eksempel nevnes at en synshemmet<br />
person lettere vil oppfatte forskjellen<br />
mellom svært lyst blått og<br />
mørkt blått enn mellom rødt og blått<br />
med samme metnings- og lyshetsgrad.<br />
Svært sterke farger er som regel<br />
gode kontrastfarger, men bør allikevel<br />
benyttes med varsomhet, og helst<br />
bare for å signalisere spesielle farer.<br />
Øyet er svært følsomt for mettende<br />
gulfarger, slik at gult fungerer godt<br />
som signalfarge.<br />
2.7 Bruk av anbefalinger<br />
I utgangspunktet legges gjeldende<br />
lover, regler og normer <strong>til</strong> grunn for<br />
anbefalingene i denne Tilgjengelighetshåndboken.<br />
Enkelte ganger vil det<br />
imidlertid være påkrevd å utdype<br />
disse, både fordi regelverket på<br />
enkelte områder ikke er fullstendig<br />
dekkende, ikke detaljert nok eller rett<br />
og slett ikke omhandler alle tema. I<br />
<strong>til</strong>legg ser vi at teknologien har utviklet<br />
seg raskere enn oppdateringen har<br />
kunnet skje på regel- og lovverkssiden.<br />
I slike <strong>til</strong>feller vil det bli lagt <strong>til</strong><br />
grunn anbefalinger som baserer seg<br />
på erfaringer både fra flereårig arbeid<br />
med «Byen for alle» – prosjektet og<br />
fra brukerorganisasjoner lokalt og<br />
sentralt.<br />
I arbeidet med <strong>til</strong>gjengelighet for alle<br />
bør en være klar over at 7 :<br />
Kravene i forskriften er minimumskrav,<br />
som ikke alltid gir optimale<br />
løsninger. En bør planlegge ut fra<br />
et mål om optimal brukbarhet og<br />
<strong>til</strong>gjengelighet<br />
En del krav ikke alltid kan opp<br />
fylles. En må allikevel søke å<br />
oppnå en løsning så nær kravene<br />
som mulig, for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le en<br />
størst mulig del av befolkningen<br />
Der det oppstår konflikt mellom<br />
<strong>til</strong>gjengelighet og andre hensyn,<br />
bør man komme frem <strong>til</strong> omforente<br />
løsninger som ivaretar ulike<br />
hensyn på en god måte.<br />
Dette kan for eksempel gjelde <strong>til</strong>feller<br />
der hensyn <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet<br />
og hensyn <strong>til</strong> verneverdighet<br />
kommer i konflikt<br />
7 Tilgjengelige uteområder – Kommunal planlegging og<br />
fysisk utforming – Veileder 1998, utgitt av Norges<br />
Handikapforbund, ISBN 82-7651-011-6, sider 32-33<br />
17
3<br />
Offentlige og private publikumsbygg<br />
§ 10-1. Generelle krav <strong>til</strong> brukbarhet<br />
i Forskrift om byggverk og produkter<br />
<strong>til</strong> byggverk hjemlet i Plan- og<br />
bygningsloven sier at:<br />
«Bestemmelsene om brukbarhet skal<br />
sikre at enhver bygning kan nyttes <strong>til</strong><br />
sitt forutsatte formål og at utformingen<br />
av bygningen gir gode bruksmuligheter<br />
for orienterings- og bevegelseshemmede.<br />
Bestemmelsene gjelder <strong>til</strong>svarende<br />
for andre byggverk så langt de passer».<br />
Det offentlige bør selv gå foran som<br />
et godt eksempel i forhold <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle. Offentlige kontorer og<br />
instanser har vi alle behov for på et<br />
eller annet stadium i livet, og ingen<br />
skal behøve å bli utestengt fra disse<br />
på grunn av manglende <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
Kravene <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> private<br />
publikumsbygg er de samme som for<br />
offentlige bygg. Kommunene må<br />
være en pådriver for at private også<br />
etterfølger disse kravene både <strong>til</strong> innvendig<br />
og utvendig <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
Det at mange norske byer og tettsteder<br />
preges av mye eldre trehusbebyggelse<br />
som <strong>til</strong> dels er bevaringsverdig,<br />
verneverdig eller fredet gir oss en del<br />
ekstra utfordringer. Per i dag er lovog<br />
regelverket som ivaretar verneverdighet<br />
langt sterkere enn det som<br />
omhandler <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
Tilgjengelighet taper derfor ofte mot<br />
bevaringshensyn. Man bør i størst<br />
mulig grad prøve å finne løsninger<br />
som både ivaretar ønsket om å bevare<br />
sjarmen i byen og som sikrer at <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle ivaretas.<br />
Nedenforstående offentlige bygg og<br />
institusjoner bør, som et minimum,<br />
gjøres <strong>til</strong>gjengelig for alle der dette<br />
ikke allerede er <strong>til</strong>felle.<br />
Tilgjengelighet skal ivaretas ved alle<br />
ny- og ombygginger. På en rekke<br />
områder finnes det allerede veiledere<br />
for utforming og disse vil bli henvist<br />
<strong>til</strong> ved hjelp av fotnoter 8 .<br />
Kommunehus / rådhus<br />
Fylkeshus<br />
Statens Hus<br />
A - etat<br />
Arbeids<strong>til</strong>syn<br />
Likningskontor og folkeregister<br />
Stasjoner og skysstasjoner<br />
Postkontor<br />
Statens Vegvesens kontorer<br />
Trygdekontor<br />
Kirker<br />
Barneskoler, ungdomsskoler og<br />
videregående skoler og høgskoler /<br />
universitet<br />
Barnehager<br />
Sykehus, andre helseinstitusjoner,<br />
sykehjem, bo- og servicesentra<br />
Legekontor<br />
Idrettsanlegg 9<br />
Kulturinstitusjoner 10<br />
19<br />
8 Tilgjengelighetsmal – Verktøy for kartlegging av <strong>til</strong>gjengelighet i uteområder, bygninger og offentlig transport, utgitt av<br />
Deltasenteret, 2001, ISBN 82-8003-023-9<br />
9 Idrettsanlegg og funksjonshemmede – idrettsanlegg for alle, utgitt av Kulturdepartementet, 2000, ISBN 82-00-45-365-0<br />
10 Nordiske museer for alle! og Tilgjengelighet <strong>til</strong> museer . hvem, hva , hvor og hvorfor, begge utgitt av Deltasenteret
20<br />
3.1 Krav <strong>til</strong> inngangspart i<br />
§ 10-21. Atkomst <strong>til</strong> bygning i<br />
Forskrift om byggverk og produkter<br />
<strong>til</strong> byggverk hjemlet i Plan- og bygningsloven<br />
fastslår at: «Atkomst fra<br />
kjørbar vei <strong>til</strong> hovedinngang, inklusive<br />
inngangen, skal være lett å finne,<br />
lett å bruke, være uten hindre og <strong>til</strong>rettelagt<br />
for orienterings- og bevegelseshemmede<br />
for: boligbygning med<br />
felles inngang <strong>til</strong> flere enn 4 boliger,<br />
arbeidsbygning og bygning der<br />
publikum har adgang».<br />
Har bygningen flere likeverdige innganger,<br />
er det <strong>til</strong>strekkelig at kravene<br />
oppfylles for atkomst <strong>til</strong> én av dem.<br />
Atkomst som er brukbar for orienterings-<br />
og bevegelseshemmede skal i<br />
så fall være tydelig og spesielt merket.<br />
Der det er nødvendig av hensyn <strong>til</strong><br />
bygningens forutsatte bruk skal kommunen<br />
kreve at atkomsten <strong>til</strong>rettelegges<br />
for orienterings- og bevegelseshemmede.<br />
For boligbygning der det ikke er krevet<br />
etter første eller tredje ledd at<br />
atkomsten skal være <strong>til</strong>rettelagt for<br />
orienterings- og bevegelseshemmede,<br />
skal det likevel vises på plan<br />
hvordan slik <strong>til</strong>rettelegging kan utføres<br />
etter at bygningen er tatt i bruk.»<br />
Det må være et krav at det skal være<br />
hovedinngangen <strong>til</strong> en bygning som<br />
skal være <strong>til</strong>gjengelig dersom et bygg<br />
har flere innganger og man må prioritere<br />
i forhold <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
Ønskelig er det selvfølgelig at alle<br />
innganger gjøres <strong>til</strong>gjengelig.<br />
For bevegelseshemmede vil følgende<br />
krav være avgjørende for å øke <strong>til</strong>gjengeligheten:<br />
Inngangen skal kunne nås uten<br />
trapper eller trinn<br />
Terskeler skal ikke være høyere<br />
enn maksimalt 25mm<br />
Det skal være et plant parti foran<br />
inngangsdøren på minst 1,4m x 1,4m<br />
Innvendig skal det være snuplass<br />
med en diameter på minst 1,4m<br />
Det skal være fri sideplass både<br />
på innsiden og utsiden av døren<br />
med minst 0.3m ved karmsiden<br />
og minst 0,5m ved låskant<br />
Dersom døra har døråpner som<br />
betjenes med knapp må knappen<br />
være plassert slik at kollisjon med<br />
dørslag unngås<br />
Hvis døra ikke har døråpner må<br />
åpningskraften være på mindre<br />
enn 20N = 2kg. Automatiske skyvedører<br />
anbefales<br />
Dørhåndtak eller vrider skal stå<br />
mellom 0,9m og 1,1m over gulvet<br />
Dørklokke, kortleser og calling<br />
skal stå mellom 0,9m og 1,1m<br />
over gulvet<br />
Døra skal være minst 100cm bred<br />
med en passasjebredde på minst<br />
86cm<br />
For synshemmede legges følgende<br />
krav <strong>til</strong> grunn:<br />
Inngangspartiet må være godt<br />
opplyst i forhold <strong>til</strong> øvrig fasade.<br />
Lyset skal falle inn på inngangsarealet<br />
og døra<br />
Inngangspartiet kan med fordel,<br />
der hvor praktisk mulig, trekkes<br />
ca 1m inn i forhold <strong>til</strong> bygningens<br />
fasade. Dette fungerer som en<br />
Tilgjengelighetshåndbok
god markering i forhold <strong>til</strong> orienterbarhet<br />
Automatiske skyvedører anbefales<br />
brukt<br />
Dørskilt som skal leses visuelt<br />
skal være plassert med overkant<br />
mellom 1,2m og 1,5m<br />
Bokstavhøyden bør være minst<br />
30mm<br />
Dørskilt med punktskrift eller<br />
relieffskrift skal være plassert<br />
med overkant 1,2m<br />
Dørskiltet skal være plassert ved<br />
låssiden av dørbladet<br />
Hvis døra har døråpner som<br />
betjenes med knapp skal knappen<br />
være markert med kontrastfarge<br />
Håndtak / vrider skal være markert<br />
med kontrastfarge<br />
Evt. dørklokke, kortleser og calling<br />
skal være markert med kontrastfarge.<br />
Dørklokke må ha innmontert<br />
lys og bør plasseres på eller<br />
ved dørkarmen ved dørhåndtak<br />
Dørbladet eller omramningen på<br />
døra skal være markert med kontrastfarge<br />
Hvis døra har glassfelt, skal glasset<br />
markeres med en glassmarkør<br />
(pilsymbol, firmalogo eller annet)<br />
i en høyde av 1,5m over bakken<br />
Ved inngangen <strong>til</strong> strategiske<br />
bygg skal det etableres lydfyr.<br />
Signalstyrken på lydfyr vil<br />
avhenge av støynivået i området,<br />
men må ha en minimum lydstyrke<br />
på 60 desibel<br />
På sikt bør det vurderes om<br />
«Snakkende skilt» i større grad<br />
kan bruke som orienteringshjelpemiddel<br />
for blinde og svaksynte<br />
3.2 K rav <strong>til</strong> innvendige passasjer<br />
og ro m<br />
De viktigste kravene for at bevegelseshemmede<br />
skal kunne bevege seg<br />
selvstendig gjennom passasjer og<br />
rom er at:<br />
Eventuelle terskeler, kanter eller<br />
sprang ikke skal være høyere enn<br />
maksimalt 25mm<br />
Det skal finnes innvendige snuplasser<br />
for rullestol (fri gulvplass<br />
ved dører og innredning) med en<br />
diameter på minst 1,4m<br />
Passasjer gjennom rommet skal<br />
ha fri bredde på minst 0,9m (være<br />
fri både for fast og løst utstyr)<br />
For synshemmede er det av avgjørende<br />
betydning at planløsninger er<br />
gjennomgående, enkle og logiske.<br />
Rettvinklede systemer må benyttes i<br />
størst mulig grad.<br />
Hvis det finnes nivåforskjeller<br />
skal disse markeres med kontrastfarge<br />
Passasjer gjennom rommet skal<br />
være fri både for fast og løst<br />
utstyr<br />
En korridorbredde på mellom 1,4 m<br />
og 1,8 m anbefales<br />
Plassering av utstyr bør følge et<br />
logisk mønster som letter orienterbarheten<br />
I store rom bør det finnes ledelinjer<br />
for blinde og svaksynte.<br />
Ledelinjer må allikevel ikke utformes<br />
på en slik måte at de representerer<br />
en fare og et hinder for<br />
andre<br />
21<br />
Tilgjengelighetshåndbok
22<br />
En bør søke å unngå motlys fra<br />
vinduer<br />
Det må velges en beleggstype på<br />
gulvet som ikke reflekterer takbelysningen<br />
For astmatikere / allergikere gjelder<br />
at:<br />
Gulvet, veggene, himlingen og<br />
innredningen må være av emisjonsfrie<br />
stoffer som for eksempel<br />
stein, glass, tre, høytrykkslaminat,<br />
gips (ikke vegg <strong>til</strong> vegg teppe,<br />
vinyl, plast og lignende)<br />
Radiatorer må være av typen som<br />
ikke samler støv<br />
Området må holdes fritt for forurensning<br />
fra røyk, lukt, dyrehold,<br />
gass og andre forurensningskilder<br />
3.3 Krav <strong>til</strong> innvendige dører<br />
Mange av de samme kravene gjelder<br />
for innvendige som for utvendige<br />
dører. Allikevel finnes noen forskjeller<br />
slik at en ser det som naturlig å gå<br />
igjennom kravene for innvendige<br />
dører separat.<br />
For bevegelseshemmede gjelder<br />
følgende krav:<br />
Terskeler skal ikke være høyere<br />
enn maksimalt 25mm<br />
Det skal være fri snuplass foran<br />
døren både på inn- og utsiden på<br />
minst 1,4m i diameter<br />
Det skal være fri sideplass både<br />
på innsiden og utsiden av døren<br />
med minst 0.3m ved karmsiden<br />
og minst 0,5m ved låskant<br />
Dersom døra har døråpner som<br />
betjenes med knapp må knappen<br />
være plassert slik at kollisjon med<br />
dørslag unngås<br />
Hvis døra ikke har døråpner må<br />
åpningskraften være på mindre<br />
enn 20N = 2kg<br />
Dørhåndtak eller vrider skal stå<br />
mellom 0,9m og 1,1m over gulvet<br />
Dørklokke, kortleser og calling<br />
skal stå mellom 0,9m og 1,1m<br />
over gulvet<br />
Det kreves at døra skal være<br />
minst 90cm bred med en passasje<br />
bredde på minst 76cm. I forhold<br />
<strong>til</strong> størrelsen på dagens rullestoler<br />
viser det seg imidlertid at kravet<br />
er for snaut slik at en heller bør<br />
velge dører med en bredde på<br />
100cm med en passasjebredde på<br />
minst 86cm for å sikre <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle<br />
For synshemmede gjelder følgende<br />
krav:<br />
For synshemmede er det en fordel<br />
om det monteres dørterskler<br />
på ca 20mm, da disse benyttes<br />
som orienteringshjelp<br />
Dørskilt må være tydelig markert<br />
med kontrastfarge og fortrinnsvis<br />
være tak<strong>til</strong>t<br />
Hvis døra har døråpner som<br />
betjenes med knapp skal knappen<br />
være markert med kontrastfarge<br />
Håndtak / vrider skal være markert<br />
med kontrastfarge<br />
Evt. dørklokke, kortleser og calling<br />
skal være markert med kontrastfarge<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Dørbladet eller omramningen på<br />
døra skal være markert med kontrastfarge<br />
Hvis døra har glassfelt, skal glasset<br />
markeres med glassmarkør i<br />
en høyde av 1,5 m over bakken<br />
3.4 Krav <strong>til</strong> fellesrom, møterom<br />
m.m.<br />
For en del personer med funksjonsnesettelser<br />
representerer større rom<br />
en større utfordring enn mindre rom.<br />
Spesielt gjelder dette for synshemmede<br />
og andre orienteringshemmede<br />
som vil være avhengig av enda mer<br />
gjennomtenkte planløsninger og en<br />
større grad av <strong>til</strong>rettelegging for at<br />
rommet skal oppleves som anvendelig.<br />
For bevegelseshemmede gjelder følgende<br />
krav:<br />
Eventuelle terskeler, kanter eller<br />
sprang skal ikke være høyere enn<br />
maksimalt 25 mm<br />
Det skal finnes innvendige snuplasser<br />
for rullestol (fri gulvplass<br />
ved dører og innredning) med en<br />
diameter på minst 1,4 m<br />
Passasjer gjennom rommet skal<br />
ha fri bredde på minst 0,9 m<br />
(være fri både for fast og løst<br />
utstyr)<br />
Det skal finnes sitteplasser for<br />
rullestolbrukere. Dette innebærer<br />
at bord ikke kan ha tverrliggere<br />
under og at høyden på bordene<br />
må være slik at det blir mulig å<br />
kjøre helt inn<strong>til</strong> med rullestol<br />
For synshemmede gjelder følgende<br />
krav:<br />
Hvis det finnes nivåforskjeller skal<br />
disse markeres med kontrastfarge<br />
Plassering av innredning bør følge<br />
et logisk mønster som letter<br />
orienterbarheten<br />
I store rom bør det finnes ledelinjer<br />
for blinde og svaksynte.<br />
Ledelinjer må allikevel ikke utformes<br />
på en slik måte at de represenrerer<br />
en fare og et hinder for<br />
andre<br />
Gulvet ved dør bør markeres med<br />
avvikende farge eller belegg<br />
Eventuelle glassvegger skal markeres<br />
med kontrastfarge eller avvikende<br />
belegg i gulvet samt at selve<br />
glassveggen skal markeres med<br />
glassmarkør i en høyde av 1,5 m<br />
Eventuelle søyler skal markeres<br />
med kontrastfarge<br />
Generelt må det sørges for god<br />
belysning, og motlys bør unngås<br />
For hørselshemmede gjelder følgende<br />
krav:<br />
Teleslynge skal være installert og<br />
forskriftmessig merket. Jevnlig<br />
kontroll av teleslyngeanlegg er<br />
nødvendig, og det må etableres<br />
rutiner for slik kontroll<br />
Avhengig av rommets art og bruk<br />
bør det i størst mulig grad være<br />
skjermet fra støy fra trafikk, industri,<br />
tekniske anlegg og andre brukere<br />
23<br />
Tilgjengelighetshåndbok
For astmatikere / allergikere gjelder<br />
følgende krav:<br />
Gulvet, veggene og himlingen<br />
skal være av emisjonsfrie stoffer<br />
som for eksempel stein, glass, tre,<br />
høytrykkslaminat, gips (ikke<br />
vegg <strong>til</strong> vegg teppe, vinyl, plast<br />
og lignende)<br />
Innredningen skal være av emisjonsfrie<br />
stoffer som ikke samler<br />
støv<br />
Himlingen skal være tett<br />
Veggkledningen skal være fri for<br />
riller, fuger og sprekker<br />
Radiatorer må være av typen som<br />
ikke samler støv<br />
Området må holdes fritt for forurensning<br />
fra røyk, lukt, dyrehold,<br />
gass og andre forurensnings<br />
kilder<br />
Rommet må være fritt for trekk<br />
og ha god ven<strong>til</strong>asjon<br />
Krav <strong>til</strong> heiser, trapper og ramper<br />
behandles i neste kapittel.<br />
24<br />
Tilgjengelighetshåndbok
4<br />
Heiser, t rapper og ramper<br />
4.1 Krav <strong>til</strong> heiser<br />
For bevegelseshemmede gjelder<br />
følgende krav <strong>til</strong> heiser:<br />
Reposet foran heisen skal ha fri<br />
gulvplass på minst 1,4m x 1,4m<br />
Tilkallingstablået utenfor heisen<br />
skal ha en høyde ved øverste<br />
knapp på mellom 0,9m og 1,1m<br />
Heisdøra skal ha fri bredde på<br />
minst 0,8m<br />
Hvis døra er en slagdør skal det<br />
være fri sideplass fra låskant <strong>til</strong><br />
vegg på minst 0,5m<br />
Hvis døra ikke har døråpner skal<br />
åpningskraften være mindre enn<br />
20N = 2kg<br />
Hvis døra ikke har døråpner skal<br />
håndtak eller vrider være plassert<br />
mellom 0,9m og 1,1m over gulvet<br />
Åpningen mellom heisgulv og<br />
repos skal maksimalt være 25mm<br />
Heiskupeen skal ha innvendige<br />
mål på minimum 1,1m x 1,4m<br />
Heiskupeen skal ha håndlist<br />
Tilkallingstablået inne i heisen<br />
skal ha en høyde ved øverste<br />
knapp på mellom 0,9m og 1,1m<br />
Gulvet i heiskupeen bør ha sklisikkert<br />
belegg<br />
Det bør finnes sitteplass i heisen<br />
For synshemmede gjelder følgende<br />
krav <strong>til</strong> heiser:<br />
Tilkallingsknappene på tablået<br />
utenfor heisen skal ha kontrastfarge<br />
Tilkallingsknappene utenfor heisen<br />
skal ha en bokstavhøyde på<br />
minst 20mm<br />
Tilkallingsknappene utenfor heisen<br />
skal være merket med punktskrift<br />
eller relieffskrift<br />
Det bør være talende lydsignal<br />
med etasjeangivelse på reposet<br />
utenfor heisen<br />
Åpningen mellom heisgulv og<br />
repos skal maksimalt være 25mm<br />
Hvis døra har glassfelt skal glasset<br />
markeres med glassmarkør<br />
Betjeningstablået i heisen skal<br />
være merket med punktskrift<br />
eller relieffskrift<br />
Touch-system skal ikke benyttes<br />
Det skal være kontrastfarge på<br />
heisdør eller dørkarm, døråpner,<br />
håndlist og betjeningstablå<br />
Betjeningstablået i heisen skal ha<br />
runde knapper med minst 35mm<br />
i diameter eller firkantede knapper<br />
med minimumsmål 25mm<br />
x 25mm<br />
Skriften på betjeningstablået skal<br />
ha en bokstavhøyde på minst<br />
20mm<br />
Det skal være talende lydsignal<br />
med etasjeangivelse inne i heisen<br />
25 11<br />
Tilgjengelighetshåndbok
26<br />
For astmatikere / allergikere gjelder<br />
følgende krav <strong>til</strong> heiser:<br />
Gulvet, veggene og himlingen må<br />
være av emisjonsfrie stoffer som<br />
for eksempel stein, glass, tre, høytrykkslaminat,<br />
gips (ikke vegg <strong>til</strong><br />
vegg teppe, vinyl, plast og lignende)<br />
4.2 Krav <strong>til</strong> trapper<br />
For bevegelseshemmede gjelder<br />
følgende krav <strong>til</strong> trapper:<br />
Innvendige trapper skal minst<br />
være 0,8m brede<br />
Utvendige trapper skal minst<br />
være 1,1m brede<br />
Trappen skal ha et plant repos<br />
oppe og nede med minimumsmål<br />
1,4m x 1,4m<br />
Trappens stigningsforhold skal<br />
være 2 opptrinn + 1 inntrinn =<br />
62cm +/-2cm<br />
Det skal maksimalt være 3,5m<br />
høydeforskjell mellom reposene i<br />
trappen<br />
Trappen skal ha håndlist i to høyder<br />
og på begge sider. Øvre håndlist<br />
plasseres i en høyde av 0,95m<br />
og nedre håndlist i en høyde av<br />
0,75m målt fra forkant av trinn<br />
Det skal være fri avstand mellom<br />
håndlist og vegg på minst 5cm<br />
For synshemmede gjelder følgende<br />
krav <strong>til</strong> trapper:<br />
Trappen bør ha lukkede opptrinn.<br />
Dersom trappen har åpne opptrinn<br />
skal åpningen være mindre<br />
enn 50mm<br />
Reposene foran trappen oppe og<br />
nede skal være markert med<br />
avvikende farge eller belegg<br />
Trappenesene (dvs. fremste kant<br />
på trappetrinnene) skal være<br />
markert med avvikende farge<br />
eller belegg<br />
Trapper med rette vinkler og<br />
trappeavsatser og med like brede<br />
trinn hele veien er å foretrekke<br />
Håndlistene skal være markert<br />
med kontrastfarge<br />
Det skal være fri avstand mellom<br />
håndlist og vegg på minst 5cm<br />
For å unngå kollisjon med trapp<br />
(fra siden eller undersiden) må<br />
trappen være innebygd, dvs.<br />
være utstyrt med trappehus<br />
Eventuelt kan trappen være<br />
utstyrt med gelender som fjerner<br />
faren for kollisjon (horisontale<br />
sperrer i høyde 15cm og 90cm<br />
over gulv)<br />
4.3 Krav <strong>til</strong> ramper<br />
For bevegelseshemmede gjelder<br />
følgende krav <strong>til</strong> ramper:<br />
Rampen skal være mellom 0,9m<br />
og 1,1m bred<br />
Eventuelle trinn, kanter eller<br />
sprang skal maksimalt være<br />
25mm høye<br />
Rampen skal ha et plant repos<br />
ved topp og bunn av rampen<br />
med minimumsmål 1,4m x 1,4m<br />
Rampen skal ha et stigningsforhold<br />
på maksimalt 1:12<br />
Rampen skal ha håndlist i to høyder<br />
og på begge sider. Øvre håndlist<br />
plasseres i en høyde av 0,95m<br />
Tilgjengelighetshåndbok
og nedre håndlist i en høyde av<br />
0,75m<br />
Det skal være fri avstand mellom<br />
håndlist og vegg på minst 5cm<br />
For synshemmede gjelder følgende<br />
krav <strong>til</strong> ramper:<br />
Rampen skal være markert med<br />
kontrastfarge eller avvikende<br />
belegg<br />
Håndlistene skal være markert<br />
med kontrastfarge<br />
Det skal være fri avstand mellom<br />
håndlist og vegg på minst 5cm<br />
Rister av finmasket strekkmetall<br />
kan føre <strong>til</strong> dels alvorlige skader<br />
hos førerhunder og bør derfor<br />
unngås. Dersom slikt metall allikevel<br />
benyttes bør rutene være på<br />
ca 14mm x 35mm med den lengste<br />
siden i rektangelet i gangretningen<br />
27<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Tilgjengelighetshåndbok
5<br />
Toalettforhold<br />
5.1 Krav <strong>til</strong> HC - toalett<br />
I alle sentrale bygg skal det etableres<br />
HC - toalett som er dimensjonert slik<br />
at rullestolbrukere kan benytte toalettet<br />
uten assistanse.<br />
For å muliggjøre dette s<strong>til</strong>les følgende<br />
krav <strong>til</strong> HC – toalett:<br />
Eventuelle terskler, trinn, kanter<br />
eller sprang skal maksimalt være<br />
25mm høye<br />
Det skal finnes innvendige snuplasser<br />
for rullestol (fri gulvplass<br />
ved dører og innredning) med en<br />
diameter på minst 1,4m<br />
Passasjer gjennom rommet skal<br />
ha fri bredde på minst 0,9m (være<br />
fri både for fast og løst utstyr)<br />
Døra skal være merket med HC –<br />
symbol<br />
Det bør være bøyle på innsiden av<br />
døra<br />
Høyden på klosettskålen skal<br />
være mellom 0,46m og 0,5m<br />
Avstanden fra forkant av klosett<br />
skålen <strong>til</strong> veggen bak skal være<br />
0,85m<br />
Det skal være fri sideplass på<br />
begge sider av klosettskålen på<br />
minst 0,9m<br />
Det skal være nedfellbare armstøtter<br />
ved klosettskålen<br />
Toalettpapirholder skal være<br />
montert på armstøtten i en høyde<br />
av 0,8m over gulv<br />
Høyden fra gulvet <strong>til</strong> underkant<br />
av servanten skal være minst<br />
0,67m<br />
Høyden fra gulvet <strong>til</strong> overkant av<br />
servanten skal være mellom 0,8m<br />
og 0,85m<br />
Avstanden fra forkant av servanten<br />
<strong>til</strong> vegg bak bør være minst<br />
0,6m<br />
Servanten skal ha ettgreps blandebatteri<br />
Speil bør være montert fra gulv <strong>til</strong><br />
underkant i en høyde av maksimalt<br />
0,9m<br />
Elektriske brytere skal være plassert<br />
mellom 0,9m og 1,1m over<br />
gulvet<br />
Det bør være montert knagger for<br />
vesker og klær i to høyder: 1,2m<br />
og 1,7m over gulv (+/-15cm)<br />
For krav <strong>til</strong> dør se under kapittelet<br />
som omhandler bygg – krav <strong>til</strong><br />
innvendige dører.<br />
5.2 Krav <strong>til</strong> dame- og herretoalett<br />
generelt<br />
En kan gå ut ifra at synshemmede i<br />
størst mulig grad ønsker å benytte de<br />
ordinære dame- og herretoalettene i<br />
et bygg. I og med at en del personer<br />
også har sammensatte funksjonshemninger,<br />
for eksempel både bevegelses-<br />
og synshemning, bør nedenfor<br />
stående <strong>til</strong>tak også søkes oppfylt for<br />
HC – toalett.<br />
29<br />
Tilgjengelighetshåndbok
For at synshemmede skal kunne<br />
benytte toalettet uten assistanse bør<br />
følgende krav oppfylles:<br />
Det skal være markering i gulvet<br />
ved dør med kontrastfarge eller<br />
avvikende belegg<br />
Hvis det er nivåforskjeller i rommet<br />
skal disse markeres med kontrastfarge<br />
eller avvikende belegg<br />
Det skal være kontrastfarge på<br />
dør eller dørkarm, elektriske brytere,<br />
støttebøyler, tappearmatur<br />
og fast og løs innredning. Ofte<br />
benyttes hvit innredning og lyse<br />
farger på gulv og vegger. Dette<br />
innebærer for lite kontrast for at<br />
synshemmede skal kunne benytte<br />
toalettet uten assistanse<br />
30<br />
C K. M. Crawford<br />
Tilgjengelighetshåndbok
6<br />
Uteområder<br />
I denne beskrivelsen av krav og anbefalinger<br />
<strong>til</strong> detaljutforming av uteområder<br />
tas det utgangspunkt i Teknisk<br />
forskrift, Vegnormalen og anbefalinger<br />
fra Norges Handikapforbund 11 .<br />
Forskrift om byggverk og produkter<br />
<strong>til</strong> byggverk hjemlet i Plan- og bygningsloven<br />
inneholder enkelte paragrafer<br />
som omhandler uteområder<br />
spesielt:<br />
§ 7-42. Utearealer<br />
«Utearealer nær byggverk skal utformes<br />
slik at brukerne trygt kan oppholde<br />
seg i det fri. Det må også være<br />
<strong>til</strong>strekkelig og sikker plass for rekreasjon<br />
og lek nær boliger. Det må legges<br />
vekt på avskjerming mot trafikk<br />
slik at fare unngås, og utendørs nivåforskjeller<br />
nær byggverket skal være<br />
avgrenset på sikker måte.»<br />
§ 10-2. Generelle krav <strong>til</strong> utearealer<br />
«Ved utforming av utearealer og<br />
atkomst <strong>til</strong> bygning skal det medvirkes<br />
<strong>til</strong> at det rundt eller nær bygningen<br />
finnes <strong>til</strong>strekkelig areal for rekreasjon<br />
og lek. <strong>Utforming</strong>en skal også<br />
medvirke <strong>til</strong> at det finnes egnet<br />
atkomstmulighet <strong>til</strong> enhver bygning.<br />
I nærheten av byggverk skal det være<br />
<strong>til</strong>strekkelig antall parkeringsplasser<br />
<strong>til</strong>rettelagt for bevegelseshemmede.»<br />
Krav <strong>til</strong> lekeplasser, parkeringsplasser<br />
og bygg vil bli behandlet som<br />
tema i separate kapitler.<br />
I forbindelse med uteområder er det<br />
spesielt viktig at disse utformes på en<br />
slik måte at omgivelsene blir logiske<br />
og oversiktlige. I så stor grad som<br />
mulig bør en søke å utforme omgivelsene<br />
enkelt og logisk med rettlinjede<br />
og rettvinklede systemer som<br />
letter orienterbarheten betraktelig.<br />
Det må sikres fri bredde i alle utearealer<br />
slik at synshemmede får plass <strong>til</strong><br />
førerhund eller ledsager, elektriske<br />
rullestoler har mulighet <strong>til</strong> å komme<br />
frem samt å snu og at to manuelle<br />
rullestoler kan møtes. Krav <strong>til</strong> fri<br />
bredde behandles i et annet kapittel i<br />
boken.<br />
6.1 Nivåforskjeller, stigningsforhold<br />
og tverrfall<br />
Utearealer bør i så stor utstrekning<br />
som mulig utformes uten trinn eller<br />
høydeforskjeller som kan sperre<br />
adkomsten for rullestolbrukere og<br />
representere snublefelle for synshemmede<br />
og andre. Dersom en ikke kan<br />
unngå kanter eller sprang i uteområdene<br />
skal disse ikke være høyere enn<br />
25mm.<br />
31<br />
11 Tilgjengelige uteområder – Kommunal planlegging og fysisk utforing, Veileder 1998,<br />
utgitt av Norges Handikapforbund, ISBN 82–7651–011-6
32<br />
Vegnormalen angir maksimal stigning<br />
på gang- og sykkelveier ut fra<br />
lengden på stigningen. Det s<strong>til</strong>les<br />
krav <strong>til</strong> horisontalt hvileplan for hver<br />
6m. Slike hvileplan skal ha minimumsmålene<br />
1,4m x 1,4m.<br />
Ved en stigningslengde på mellom<br />
0 og 6m aksepteres en stigning på 8%<br />
(1:12,5)<br />
Ved en stigningslengde på mellom<br />
0 og 10m aksepteres en stigning<br />
på 5% (1:20)<br />
Ved en stigningslengde på mellom<br />
0 og 50m aksepteres en stigning<br />
på 2,5% (1:40)<br />
Ved en stigningslengde over 50m<br />
aksepteres en stigning på 2%<br />
(1:50), og det s<strong>til</strong>les krav <strong>til</strong> horisontalt<br />
hvileplan for hver 50m<br />
når stigningen er lengre enn 200m<br />
Veiledningen <strong>til</strong> teknisk forskrift sier<br />
at stigningen på gang- og adkomstveier<br />
helst ikke bør være større enn<br />
1:20 og med repos. På meget korte<br />
strekninger kan stigningen være brattere,<br />
men maks 1:12 (Norges<br />
Handikapforbund anbefaler 1:15).<br />
Ved høydeforskjeller over 0,6m må<br />
stigningen avbrytes av horisontale<br />
hvileplan.<br />
Lengden på horisontale hvileplan<br />
skal i henhold <strong>til</strong> veiledning <strong>til</strong> teknisk<br />
forskrift være på minst 1,4m.<br />
Lillehammer kommune er en kommune<br />
som i stor grad preges av store<br />
høydeforskjeller og lange og brattestigninger.<br />
Med kravene <strong>til</strong> stigningsforhold<br />
som nevnt over, vil<br />
Lillehammer aldri kunne oppnå full<br />
<strong>til</strong>gjengelighet på fleste parten av<br />
sine gang- og sykkelveier. Dersom<br />
kravene <strong>til</strong> stigningsforhold skal oppfylles<br />
vil ofte omveien ved å legge<br />
veien i sløyfer bli så uforholdsmessig<br />
lang at løsningen antakelig ikke vil<br />
bli benyttet. Her vil det altså være av<br />
avgjørende betydning å bruke skjønn<br />
i vurderingen av hvor kravene <strong>til</strong><br />
stigningsforhold kan eller bør oppfylles<br />
og hvor det ikke synes fornuftig. I<br />
mange <strong>til</strong>feller der strekningen som<br />
stigningen fordeler seg over er lang<br />
vil det være fornuftig heller å sette<br />
inn ressurser på for eksempel <strong>til</strong>rettelegging<br />
av <strong>til</strong>gjengelig transport<br />
fremfor å søke å oppfylle kravet <strong>til</strong><br />
stigningsforhold. Som eksempel vil<br />
det ikke være fornuftig å søke å oppfylle<br />
kravet <strong>til</strong> stigning på 1:50 på<br />
hele gang- og sykkelveien mellom<br />
Lillehammer sentrum og Røyslimoen<br />
/ Vårsetergrenda (strekning på ca 5 km).<br />
Internt i boligområder er det derimot<br />
viktigere å søke å oppfylle kravene <strong>til</strong><br />
stigningsforhold enn på lange strekninger<br />
mellom bydeler. En må forutsette<br />
at beboere i et område ønsker å<br />
bevege seg fritt i sitt boligfelt, og<br />
denne muligheten bør en søke å gi<br />
flest mulig. Det vil altså være viktig å<br />
vurdere hvordan interne adkomstveier<br />
mellom boenheter, <strong>til</strong> og fra<br />
garasje- / parkeringsanlegg, <strong>til</strong> og fra<br />
servicefunksjoner og <strong>til</strong> og fra private<br />
og felles utearealer etableres. Slike<br />
hensyn bør inngå som en naturlig del<br />
av den helhetlige arealplanleggingen<br />
for et gitt område.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
I følge vegnormalen bør tverrfall på<br />
gang- og sykkelveier være 3% (1:33)<br />
og ensidig. Norges Handikapforbund<br />
(NHF) anbefaler imidlertid et tosidig<br />
tverrfall på 2% (1:50). NHFs krav bør<br />
følges i så stor grad som mulig, blant<br />
annet for å sikre at rullestoler kan<br />
holde i riktig retning og ikke velter.<br />
Dersom det er bratte skråninger<br />
langs gangarealet bør det langs veikanten<br />
etableres et ledegjerde eller<br />
kantstein som er minimum 10cm<br />
høye.<br />
er vanskelig å bevege seg på for bevegelseshemmede<br />
og bør ikke benyttes.<br />
Mange plages med ryggsmerter og /<br />
eller inkontinens, og bevegelse på<br />
ujevnt underlag oppleves for disse<br />
som svært ubehagelig. Dersom en<br />
allikevel velger å benytte brostein bør<br />
det legges inn baner med annet og<br />
jevnere dekke, for eksempel asfalt<br />
eller steinheller.<br />
6.2 Krav <strong>til</strong> dekke<br />
Asfalt <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler behovene for<br />
fremkommelighet for alle. Grusdekke<br />
kan være <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende hvis det er<br />
fast og tørt. Brostein over større flater<br />
33<br />
Illustrasjon: Bruk av brostein over større flater anbefales ikke. Bildet viser torget på Lillehammer.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
34<br />
Illustrasjon: Baner med heller kan benyttes for å lette fremkommeligheten over brosteinlagte torg.<br />
Bildet viser torget i Kristiansand.<br />
Valg av dekke vil være avhengig av<br />
områdets beskaffenhet og <strong>til</strong>tenkte<br />
bruk. Selv om en velger <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle som mål skal dette ikke gå<br />
utover estetikk eller attraktivitet for<br />
andre brukere. Å asfaltlegge skogsstier<br />
anbefales med andre ord for<br />
eksempel ikke dersom det ikke finnes<br />
spesielle årsaker <strong>til</strong> at en allikevel velger<br />
en slik løsning (for eksempel for å<br />
sikre full fremkommelighet <strong>til</strong> et spesielt<br />
<strong>til</strong>rettelagt naturområde eller lignende).<br />
6.3 Bruk av ledelinjer<br />
Bruk av ledelinjer er omhandlet i<br />
kapittelet som behandler fotgjengeroverganger<br />
og lyskryss, men har også<br />
betydning for andre utearealer.<br />
Å lage følbare «stier» i underlaget<br />
som synshemmede kan orientere seg<br />
etter, gjør det enklere og tryggere å<br />
ferdes ute. Variasjon i underlaget,<br />
både i form av avvikende materiale<br />
og kontraster, hjelper blinde og svaksynte<br />
når de skal ta seg frem på et fortau<br />
eller en åpen plass. Et viktig prinsipp<br />
er at områder som er trygge å<br />
ferdes på har en glatt overflate, mens<br />
områder som er vanskeligere <strong>til</strong>gjengelig<br />
har en mer ruglete overflate .<br />
Eksempelet fra torget i Kristiansand<br />
som vist på bildet ovenfor er et godt<br />
eksempel på en løsning som fungerer<br />
vel så godt for synshemmede som for<br />
bevegelseshemmede.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
6.4 Sykling i gangarealer<br />
Både for bevegelseshemmede og orienteringshemmede<br />
kan blandingen<br />
av gang- og sykkeltrafikk representere<br />
en utfordring. Norges<br />
Blindeforbund, avdeling Lillehammer,<br />
har ved flere anledninger tatt opp<br />
problematikken rundt sykling i gangarealer,<br />
og da spesielt i gågata.<br />
Lillehammer kommune bør i samarbeid<br />
med Lillehammer Handelsstands<br />
forening og Lillehammer Sentrum<br />
Drift AS søke å finne en bedre løsning<br />
i forhold <strong>til</strong> sykling i gågata enn hva<br />
<strong>til</strong>fellet er i dag. På gang- og sykkelveier<br />
bør en søke å skape et fysisk<br />
skille mellom de gående og de<br />
syklende, for eksempel ved bruk av<br />
ulike typer belegg eller ved hjelp av<br />
merking i selve dekket. Norges<br />
Blindeforbund går så langt som å si at<br />
sykling på fortau må forbys og at<br />
sykkelstier bør legges i vegbanen og<br />
ikke på fortau 12 .<br />
6.5 Tilrettelegging av friluftsområder<br />
I forhold <strong>til</strong> <strong>til</strong>rettelegging av friluftsområder<br />
påpeker Norges Handikapforbund<br />
følgende 13 :<br />
«Hovedhensikten med <strong>til</strong>retteleggings<strong>til</strong>tak<br />
er å gi hele befolkningen<br />
mulighet <strong>til</strong> naturopplevelse. Derfor<br />
er det viktig å <strong>til</strong>passe <strong>til</strong>takene <strong>til</strong> terrenget<br />
og <strong>til</strong> dyre- og fuglelivet.<br />
Inngrep bør skje så diskret som mulig<br />
i naturen. Det bør være et mål både<br />
ved planlegging og praktisk gjennomføring.<br />
Det er nødvendig å differensiere<br />
grad av <strong>til</strong>gjengelighet i ulike delområder.<br />
Det kan for eksempel være hensiktsmessig<br />
å dele inn i noen få <strong>til</strong>gjengelighetsklasser,<br />
der øverste klasse er<br />
opparbeidede områder <strong>til</strong>rettelagt for<br />
funksjonshemmede og der laveste<br />
klasser er uberørt villmark.<br />
Kommunen bør ha en politikk for<br />
hvilke grønne områder som skal<br />
være fullt <strong>til</strong>gjengelige for alle og<br />
hvilke turveier som skal fungere som<br />
sammenhengende trafikkårer for<br />
hele befolkningen. De best <strong>til</strong>rettelagte<br />
områdene bør ligge nærmest de<br />
største befolkningskonsentrasjonene<br />
og være <strong>til</strong>gjengelige med offentlig<br />
transportmiddel.»<br />
«Byen for alle» – prosjektet har spilt<br />
inn ideer <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak i forhold <strong>til</strong> å gjøre<br />
friluftsområder bedre <strong>til</strong>gjengelig for<br />
funksjonshemmede. Heriblant ligger<br />
et ønske om full <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> friluftsområdene<br />
på Nordseter inkludert<br />
<strong>til</strong>gjengelig transport <strong>til</strong> og fra<br />
Nordseter, etablering av fiskebrygge i<br />
Lågendeltaet og oppføring av baderampe<br />
i Vingnesvika. «Byen for alle»<br />
– prosjektet ser det som naturlig at<br />
disse <strong>til</strong>takene følges opp av prosjektgruppen<br />
for utviklingen av Nordseter<br />
samt gjennom <strong>til</strong>tak i forbindelse<br />
med kommunedelplan for<br />
idretts- og friluftsliv.<br />
Lillehammer kommune har allerede<br />
etablert <strong>til</strong>rettelagt kanobrygge, og<br />
det er ønskelig med etablering av<br />
enda én slik at det kan være mulig å<br />
padle mellom disse samt å benytte<br />
områdene rundt.<br />
35<br />
12 Veg- og gateutforming, utgitt av Norges Blindeforbund<br />
13 Tilgjengelige uteområder – kommunal planlegging og fysisk utforming, Veileder 1998, utgitt av<br />
Norges Handikapforbund, ISBN82-7651-011-6
Lillehammer og områdene rundt har<br />
klare fordeler som vintersportssted<br />
og disse muligheten kan med fordel<br />
benyttes <strong>til</strong> aking, ispigging eller<br />
andre vinteraktiviteter <strong>til</strong>rettelagt for<br />
bevegelseshemmede.<br />
36<br />
Bildene på denne og neste side viser eksempler på<br />
hvordan <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> badeområde og fiskebrygge<br />
kan oppnås.<br />
Eksemplene er hentet fra Kristiansand.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
37<br />
Et friluftsanlegg for alle bør bestå av:<br />
Parkeringsplass med minst to<br />
plasser for funksjonshemmede<br />
Adkomstveier som <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler<br />
krav <strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet for rullestolbrukere<br />
Toalett <strong>til</strong>passet rullestolbrukeres<br />
behov<br />
Informasjon om anlegget<br />
Bord og sitteplasser <strong>til</strong>passet<br />
funksjonshemmede<br />
Rasteplasser underveis på attraktive<br />
steder<br />
Møteplasser etter behov<br />
I <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> badeanlegg må det<br />
finnes omkledningsrom som også<br />
kan benyttes av rullestolbrukere.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
7<br />
Reguleringsforhold i boligområder<br />
Teknisk Etat i Lillehammer kommune<br />
har startet et arbeid med å se på<br />
reguleringsbestemmelsene <strong>til</strong> kommunen<br />
også i et <strong>til</strong>gjengelighetsperspektiv.<br />
Andre kommuner har allerede<br />
implementert slikt regelverk i sin<br />
planlegging.<br />
I det første utkastet <strong>til</strong> Lillehammer<br />
kommunes nye reguleringsbestemmelser<br />
s<strong>til</strong>les følgende krav <strong>til</strong> reguleringsforhold<br />
som direkte eller indirekte<br />
påvirker <strong>til</strong>gjengeligheten <strong>til</strong><br />
boligområdet:<br />
Før bygge<strong>til</strong>latelse kan gis skal<br />
det utformes plankart og det skal<br />
foreligge illustrasjonsplaner i<br />
målestokk 1:500. Disse skal bl.a.<br />
vise gangforbindelser, kjøreveger,<br />
parkeringsplasser,støyskjermings<strong>til</strong>tak,<br />
vegetasjon og plassering<br />
og utforming av felles anlegg<br />
for lek og uteopphold. I planen<br />
skal det tas hensyn <strong>til</strong> anbefalte<br />
løsninger for bevegelseshemmede.<br />
Det er viktig at bestemmelsene utvides<br />
<strong>til</strong> å gjelde anbefalte løsninger for<br />
alle og at prinsippene om <strong>Universell</strong><br />
utforming legges <strong>til</strong> grunn. Når alles<br />
behov er hensyntatt vil nødvendigvis<br />
også behovene <strong>til</strong> mennesker med<br />
funksjonsnedsettelser være ivaretatt.<br />
Utkastet <strong>til</strong> nye reguleringsbestemmelser<br />
inneholder et krav om at boliger<br />
skal ha <strong>til</strong>gjengelighet for alle.<br />
Følgende minimumskrav skal oppfylles:<br />
Adkomstforholdene skal være<br />
oversiktlige<br />
Det skal etableres heis i alle bygninger<br />
med tre etasjer eller mer<br />
Minimum 20% av alle boligene<br />
skal ha livsløpsstandard<br />
Direkte adgang <strong>til</strong> felles uteoppholdsarealer<br />
Rimelig skjerming mot forurensning<br />
og støy<br />
Mange av de samme <strong>til</strong>gjengelighetshensynene<br />
vil gjelde for boliger som<br />
for andre typer bygg (se eget kapittel).<br />
Blindeforbundet påpeker i <strong>til</strong>legg<br />
viktigheten av en del krav som må<br />
ivaretas i boligbyggingen for at en<br />
bolig skal være anvendelig for synshemmede.<br />
Synshemmede er ofte<br />
avhengige av noe mer plass enn<br />
andre i sine boliger blant annet på<br />
grunn av behovet for mange tekniske<br />
hjelpemidler. All plassering må følge<br />
et logisk og oversiktlig mønster.<br />
Dette gjelder både inne i boligen, i<br />
uteområdene og i boligbygg med<br />
flere boenheter.<br />
39<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Ved å ivareta nedenfor stående krav<br />
vil en synshemmet person i stor grad<br />
kunne fungere selvstendig i egen<br />
bolig:<br />
Rikelig antall skap sørger for at<br />
logisk og oversiktlig plassering<br />
av gjenstander kan ivaretas. Ved å<br />
bruke skyvedører på skapene<br />
unngår en kollisjonsfare med<br />
åpne skapdører<br />
Vinduer må ha mulighet for lufting<br />
uten at de representerer en<br />
kollisjonsfare<br />
Dagslyskilder må utnyttes best<br />
mulig. Kunstig belysning må ha<br />
mulighet for individuell <strong>til</strong>pasning<br />
Rikelig antall stikkontakter <strong>til</strong><br />
tekniske hjelpemidler må monteres<br />
Det bør velges materialer som gir<br />
dempet, men ikke død resonans i<br />
de mest brukte rommene<br />
40<br />
Tilgjengelighetshåndbok
8<br />
Fotgjengeroverganger og lyskryss<br />
Det er utarbeidet en rekke ulike varianter<br />
av mer eller mindre <strong>til</strong>gjengelige<br />
fotgjengeroverganger både i<br />
Norge og i utlandet. Variasjonene i<br />
valg av løsning er store og graden av<br />
anvendelighet varierer også en god<br />
del. Det viser seg at det er vanskelig å<br />
finne frem <strong>til</strong> en enhetlig standard<br />
som kan gjelde over alt. Dette skyldes<br />
blant annet det faktum at en har helt<br />
andre utfordringer og muligheter<br />
avhengig av om det er snakk om<br />
bratte eller flate veier, brede eller<br />
smale veier og hvor stor de klimatiske<br />
endringene i løpet av året er.<br />
Noen av kravene og erfaringene med<br />
valg av løsninger som presenteres<br />
her vil kunne ha allmenngyldighet.<br />
Allikevel ser en at andre punkter er<br />
<strong>til</strong>passet en by med utfordringer som<br />
i Lillehammer med mange bratte,<br />
relativt smale gateløp og med relativt<br />
store klima- og temperatursvingninger<br />
i løpet av året.<br />
8.1 Plassering av fotgjengeroverganger<br />
Også i Lillehammer kommune er det<br />
benyttet ulike løsninger på nedfelling<br />
av kantstein ved kryss, opphøyning<br />
av fotgjengerovergang og opphøyning<br />
av kryss. Det er også testet ut<br />
ulike plasseringer av fotgjengeroverganger;<br />
i linje med fortau eller trukket<br />
ut av buen på krysset. Der hvor<br />
fotgjengerovergangen er trukket for<br />
langt unna ganglinjen på fortauet<br />
viser observasjoner gjort at fotgjengerfeltet<br />
ikke blir benyttet ved kryssing<br />
av gate. En bør derfor i størst<br />
mulig grad etablere fotgjengeroverganger<br />
i direkte ganglinje fra fortauet.<br />
En del kryss i Lillehammer bør utbedres<br />
eller endres med tanke på <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
I en del <strong>til</strong>feller innebærer<br />
dette flytting av overganger.<br />
8.2 Bruk av ledelinjer<br />
Ledelinjer er <strong>til</strong> stor orienteringshjelp<br />
for blinde og svaksynte. Ledelinjer<br />
ved fotgjengeroverganger må stå 90º<br />
på overgangsfeltet for å sikre at gata<br />
kan krysses på en trygg og forsvarlig<br />
måte.<br />
Gjennom «Byen for alle» – prosjektet<br />
har ulike løsninger for ledelinjer blitt<br />
testet ut. Vår erfaring er at bruk av tre<br />
rader med brostein ser ut <strong>til</strong> å fungere<br />
<strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende. Vi ser imidlertid at<br />
dette er en løsning som kun fungerer<br />
på sommerføre. Det s<strong>til</strong>les i <strong>til</strong>legg<br />
strenge krav <strong>til</strong> leggingen av steinen<br />
slik at denne ligger stødig og ikke blir<br />
lagt for høyt i forhold <strong>til</strong> resten av<br />
gateplanet slik at den representerer<br />
en fare for gående eller rullestolbrukere.<br />
Det er også viktig at vi er konsekvente<br />
i bruken av tre rader med<br />
brostein slik at en synshemmet kan<br />
41<br />
Tilgjengelighetshåndbok
være sikker på at en slik utforming<br />
indikerer et krysningspunkt.<br />
Eksempelet fra Jernbanegata på Lillehammer viser<br />
et punkt der ledelinje er lagt uten at denne fører <strong>til</strong><br />
et overgangsfelt, og dette er svært uheldig.<br />
42<br />
Eksempelet fra Kirkegata på Lillehammer (under) viser hvordan ledelinjer etableres på en korrekt måte i forhold<br />
<strong>til</strong> kryssningsretning og legging av brostein.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Eksemplene fra kryssene i Fåberggata /<br />
Tomtegata og ved Bankplassen (Lillehammer)<br />
viser hvordan en blind eller svaksynt person<br />
vil bli ledet rett ut i trafikken dersom retningsangivelsen<br />
på ledelinjene følges.<br />
43<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Litt avhengig av kryssets utforming<br />
vil det i enkelte <strong>til</strong>feller ikke være<br />
mulig å etablere ledelinjer på hver<br />
side av markert fotgjengerfelt og fortsatt<br />
sørge for at retningsangivelsen<br />
blir 90º. I stedet for i slike <strong>til</strong>feller å<br />
trekke overgangspunktet ut av krysset<br />
er det da bedre kun å lage ledelinje<br />
på en side av krysningspunktet slik<br />
som på bildet nedenfor.<br />
44<br />
SINTEF Veg og Samferdsel sammen<br />
med Deltasenteret er for tiden i gang<br />
med en større utredning om bruk av<br />
ledelinjer. Når denne veilederen ferdigs<strong>til</strong>les<br />
vil det være viktig å se <strong>til</strong><br />
denne ved valg av løsning. Selv om<br />
man i Lillehammer mener å ha funnet<br />
en utforming som fungerer rimelig<br />
bra ville det vært en fordel dersom<br />
man på sikt kom frem <strong>til</strong> en enhetlig<br />
nasjonal (og gjerne internasjonal)<br />
utforming.<br />
Inn<strong>til</strong> vi har kommet frem <strong>til</strong> en løsning<br />
med ledelinjer som også fungerer<br />
<strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende på vinterføre, kan<br />
det være en idé i større grad enn <strong>til</strong>fellet<br />
er i dag å bruke skilt <strong>til</strong> å indikere<br />
hvor fotgjengerovergang er plassert.<br />
Dette vil selvfølgelig ikke hjelpe<br />
blinde, men i hvert fall være <strong>til</strong> stor<br />
hjelp for alle andre gående inkludert<br />
svaksynte.<br />
Illustrasjon: Skilt 516 gangfelt<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Norges Handikapforbund mener at<br />
bruk av gjerde som ledelinje kan<br />
være en løsning der hvor det ikke er<br />
mulig å etablere annen form for orienteringshjelp<br />
for synshemmede.<br />
«Byen for alle» – prosjektet ønsker<br />
ikke å anbefale bruk av gjerder da<br />
dette fort kan representere hinder for<br />
andre grupper trafikanter, hindre<br />
innsyn i kryss samt skape problemer<br />
i forhold <strong>til</strong> vintervedlikehold.<br />
Stockholm har som mål å bli verdens<br />
mest <strong>til</strong>gjengelige hovedstad innen år<br />
2010. «Tilgängelighetsprojektet» som<br />
har jobbet tett sammen med «Byen<br />
for alle» – prosjektet på Lillehammer<br />
startet i 1999 og avsatte over en fireårsperiode<br />
SEK 100 millioner årlig for<br />
å øke <strong>til</strong>gjengeligheten i byen. Et av<br />
delprosjektene innenfor «Tilgängelighetsprojektet»<br />
har hatt som mål å komme<br />
frem <strong>til</strong> brukbare og anvendelige<br />
ledelinjer. I «Tilgängelighetsprojektet»<br />
er det utarbeidet retningslinjer for<br />
ledelinjer som oppsummeres med at:<br />
Ledelinjer er <strong>til</strong> for å lede og orientere<br />
En ledelinje må danne en ubrutt<br />
kjede fra start <strong>til</strong> mål<br />
Ledelinjer må gi veiledning både<br />
gjennom farge- og materialkontraster.<br />
Kontrasten skal være i lys<br />
og mørk<br />
Ledelinjen må utformes slik at<br />
den er følbar gjennom sko og<br />
med den hvite stokken<br />
Det er behov for ledelinjer på<br />
åpne plasser som torg og i terminaler<br />
Det er ikke behov for ledelinjer<br />
langs fortau<br />
<strong>Utforming</strong>en av ledelinjene må<br />
være logisk, enkel og konsekvent<br />
På fortau med møbleringssone<br />
trengs det en grenselinje mellom<br />
gangbane og møbleringssonen<br />
for å markere hvor den frie gangbanen<br />
slutter<br />
45<br />
Eksempler på hvordan lederlinjer<br />
er etablert i Stockholm.<br />
14 www.stockholm.se<br />
Tilgjengelighetshåndbok
46<br />
8.3Kantsteinhøyde ved fotgjengeroverganger<br />
I forbindelse med overganger er det i<br />
<strong>til</strong>legg viktig at en er konsekvent i<br />
forhold <strong>til</strong> kantsteinhøyde. Norges<br />
Handikapforbund og Norges Blindeforbund<br />
har kommet med en felles<br />
anbefaling på 2,5cm. Dette er ikke<br />
høyere enn at kanten kan forseres<br />
med rullestol, samtidig som den er<br />
høy nok <strong>til</strong> at en synshemmet person<br />
er i stand <strong>til</strong> å registrere at man går<br />
fra fortau og ut i vegbane. Dette er et<br />
eksempel på hvordan funksjonshemmedes<br />
krav kommer flere <strong>til</strong> gode, for<br />
eksempel personer som skyver barnevogn,<br />
har med seg rullator eller<br />
syklister.<br />
Dersom en velger nedsenking av<br />
kantstein for å oppnå riktig høydeforskjell<br />
mellom fortau og veibane<br />
skal fallet ned <strong>til</strong> overgangen være<br />
maks 1:15 for flaten som går vinkelrett<br />
på gangfeltet og 1:12 for sideflatene.<br />
Skissen under viser nedsenket<br />
kantstein ved gangfelt basert på<br />
Vegnormalen. Den nedenforstående<br />
skissen skal kun benyttes som hjelpemiddel<br />
for beregning av fall. Som<br />
nevnt tidligere bør overgangen i<br />
størst mulig grad følge naturlig gangbane<br />
og ikke trekkes for langt unna<br />
denne.<br />
Det finnes mange mulige løsninger<br />
på hvordan man løser spørsmål om<br />
kantsteinhøyder og best mulig passering<br />
av kryss. I Lillehammer er de<br />
desidert beste erfaringene gjort ved<br />
opphøying av kryss eller overgang<br />
slik at en slipper skrås<strong>til</strong>ling av kantstein<br />
- noe som igjen ofte kan føre <strong>til</strong><br />
for bratt helling på kryssningspunktet.<br />
For synshemmede er fortauskanten<br />
et viktig hjelpemiddel når det gjelder<br />
å orientere seg i trafikken.<br />
Fortauskanten skal derfor kun senkes<br />
der hvor fotgjengere skal krysse<br />
gaten.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Lillehammer kommune har testet ut<br />
løsninger med opphøying av gangfelt<br />
og opphøying av hele kryss.<br />
Begge løsninger fungerer godt i forhold<br />
<strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet. Ved å høyne<br />
gangfeltet eller krysset vil en relativt<br />
enkelt klare å skape et skille mellom<br />
fortau og fotgjengerfelt på 25mm slik<br />
som anbefalt. I <strong>til</strong>legg har slike løsninger<br />
en trafikksikkerhetsmessig<br />
effekt i og med at bilenes hastighet<br />
automatisk må reduseres.<br />
8.4 Lysregulering av fotgjengeroverganger<br />
Flere typer stolper med ulike løsninger<br />
er plassert i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> lysregulerte<br />
fotgjengeroverganger. For å lette<br />
orienterbarheten og forutsigbarheten<br />
i slike lyskryss bør en søke å finne<br />
frem <strong>til</strong> en standard som benyttes<br />
over alt. Det foreslås at løsningen på<br />
stolper som valgt blant annet i krysset<br />
Tomtegata – Fåberggata på<br />
Lillehammer velges som standard<br />
(se bilde nedenfor).<br />
Lydfyr ved lyskryss gjør det enklere<br />
for synshemmede å finne krysset, og<br />
Norges Blindeforbund anbefaler at<br />
det bør installeres lydsignal i alle<br />
kryss.<br />
Det er viktig at lysstolper alltid står<br />
på samme side av fotgjengerovergang<br />
og at trykknappen og den tak<strong>til</strong>e<br />
metallplaten som indikerer kryssets<br />
oppbygging alltid er på samme<br />
side av stolpen. Byen for alle – prosjektet<br />
anbefaler at stolpen plasseres<br />
maksimalt 1m fra fotgjengerfeltet og<br />
så nær fortauskanten som mulig. Den<br />
tak<strong>til</strong>e metallplaten / relieffboksen<br />
gir synshemmede muligheten <strong>til</strong> å<br />
danne seg et bilde av hvordan krysset<br />
ser ut, og øker derigjennom sikkerheten<br />
ved veikryssing.<br />
Det foreslås at stolpen plasseres på<br />
høyre side av oppmerket fotgjengerovergang,<br />
at knappen vender inn mot<br />
fortauet og metallplata plasseres mot<br />
fotgjengerovergangen (se skisse).<br />
47<br />
Tilgjengelighetshåndbok
9<br />
Fortau og gangarealer<br />
9.1 Plassering av varer, løsfotreklame,<br />
møblement<br />
Logisk og forutsigbar utforming av<br />
gatemiljø er spesielt viktig for synshemmede<br />
og andre orienteringshemmede,<br />
men det letter også fremkommeligheten<br />
betraktelig for bevegelseshemmede.<br />
For gågata på Lillehammer er det<br />
utarbeidet en mal for plassering av<br />
varer, løsfotreklame og fast møblement<br />
(se skisse).<br />
Det er viktig at arbeidet med å kontrollere<br />
at retningslinjene etterleves<br />
følges opp kontinuerlig.<br />
Det bør utarbeides <strong>til</strong>svarende retningslinjer<br />
for plassering av varer,<br />
løsfotreklame og evt annet møblement<br />
ved forretninger, bygg og lignende<br />
som ikke ligger i gågata. For<br />
Lillehammers del gjelder dette spesielt<br />
for de sentrumsnære gatene slik<br />
som Storgata nord og sør for gågata,<br />
Kirkegata samt tverrgatene.<br />
49<br />
Husvegg<br />
Kantstein<br />
Kantstein<br />
Husvegg<br />
130-140 cm<br />
Varer + 1<br />
gatebukk<br />
pr. forretning<br />
120 cm 30<br />
cm<br />
Frisone<br />
580 cm 160 cm 40 30 120 cm 130-140 cm<br />
cm cm<br />
Benker, trær,<br />
gatelys,<br />
annet fast<br />
møblement<br />
Frisone<br />
Varer + 1<br />
gatebukk<br />
pr. forretning<br />
Tilgjengelighetshåndbok
50<br />
For Lillehammers vedkommende ser<br />
denne utformingen med plassering<br />
av varer og annet løst og fast møblement<br />
innerst mot husvegg ut <strong>til</strong> å fungere<br />
godt selv om Blindeforbundet i<br />
utgangspunktet anbefaler at gangbanen<br />
legges inn mot husvegg 15 . På<br />
Lillehammer har en valgt å beholde<br />
den opprinnelige oppbyggingen av<br />
gata, slik at kantsteinen på begge<br />
sider fungerer som sammenhengende<br />
ledelinje.<br />
Når det gjelder valg av beplantning<br />
er det viktig at en tar hensyn <strong>til</strong> astmatikere<br />
og allergikeres behov. En<br />
veiledning i forhold <strong>til</strong> valg av<br />
beplantning omtales i et separat<br />
kapittel.<br />
9.2 Krav <strong>til</strong> fri bredde i gangarealer<br />
Veilederen <strong>til</strong> teknisk forskrift sier at<br />
korte adkomstveier ikke må være<br />
smalere enn minimum 1,4m fri bredde.<br />
Hvis veien er lang bør bredden<br />
økes <strong>til</strong> 1,8m eller det må være møteplasser<br />
med denne bredden minst<br />
hver 12. meter.<br />
Vegnormalen sier at fortau bør være<br />
minst 2m brede og helst 4-5m brede<br />
eller mer. Det bør være plass <strong>til</strong> kortidslagring<br />
av snø slik at den farbare<br />
bredden aldri blir mindre enn 2m.<br />
Adskilt gang- og sykkelbane bør<br />
være minst 3m bred.<br />
Ved at minimumskravet på 2m bredde<br />
overholdes sikres plassbehovet for<br />
de fleste grupper. Synshemmede har<br />
plass <strong>til</strong> førerhund eller ledsager,<br />
Tilgjengelighetshåndbok
elektriske rullestoler kommer frem<br />
og kan snu og to manuelle rullestoler<br />
vil kunne passere hverandre.<br />
Eventuelle kanter eller sprang i gangarealene<br />
skal ikke være høyere enn<br />
maksimalt 25mm.<br />
9.3 Markering av stolper<br />
Norges Blindeforbund påpeker i sin<br />
informasjonsbrosjyre «Veg- og<br />
gateutforming» 16 viktigheten av at<br />
stolper som befinner seg i gangsoner<br />
bør kontrastmerkes i øyenhøyde,<br />
uten at det foreslås løsninger for<br />
hvordan dette skal eller bør gjøres.<br />
En løsning der en bruker fargede<br />
kontrastbånd (gule) i en høyde av<br />
150cm over bakken har vært foreslått<br />
av flere, men «Byen for alle» – prosjektet<br />
vurderer dette som en svært<br />
lite estetisk løsning selv om den nok<br />
ville være funksjonell for svaksynte.<br />
I Joensuu, Finland, har man valgt en<br />
løsning der stolpene har innebygd<br />
belysning i en høyde av 150cm over<br />
bakken. Belysningen er i form av små<br />
pærer som er plassert rundt stolpen<br />
(se skisse). I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> å markere stolpene<br />
kan slik belysning fungere som<br />
ledelinje for svaksynte der hvor stolpene<br />
er på rekke etter hverandre.<br />
«Byen for alle» – prosjektet vurderer<br />
denne løsningen som god og estetisk,<br />
kanskje spesielt på stolper med gatebelysning.<br />
Hvorvidt en slik løsning<br />
også kan fungere på skiltstolper og<br />
lignende bør vurderes.<br />
150 cm<br />
15 Orienteringshemmet – Blindes og svaksyntes krav <strong>til</strong><br />
fysisk planlegging – En vegleder, utgitt av niversitetsforlaget,<br />
1988, ISBN 82-00-03668-5<br />
16 «Veg- og gateutforming», utgitt av Norges Blindeforbund<br />
51<br />
Tilgjengelighetshåndbok
52<br />
Ansatte ved ASVO etterrydder snø etter at brøytebilene har gjort sin jobb (over).<br />
Halvstrøing av gågata på Lillehammer (under).<br />
Tilgjengelighetshåndbok
10<br />
Vintervedlikehold av gater og fortau<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> at det er av vesentlig<br />
betydning at man klarer å komme<br />
frem <strong>til</strong> funksjonell utforming av<br />
ledelinjer som også kommer <strong>til</strong> sin<br />
nytte på vinterstid, er det viktig at<br />
vintervedlikeholdet av gater og fortau<br />
fungerer godt.<br />
Noen enkle retningslinjer bør være<br />
at:<br />
Det må brøytes og skrapes tett inn<br />
<strong>til</strong> fortauskanter og <strong>til</strong> påstigningsrampe<br />
på bussholdeplasser slik at<br />
det skapes en klar kant som skiller<br />
fra kjørebanen<br />
Fotgjengeroverganger og andre<br />
viktige passasjer må åpnes og<br />
ryddes for snø slik at passasje gjøres<br />
mulig<br />
Det må sørges for lett <strong>til</strong>gang <strong>til</strong><br />
stolpene med trafikklys slik at alle<br />
har muligheten <strong>til</strong> å nå knappen<br />
som ber om grønn mann. På<br />
Lillehammer har ansatte ved<br />
ASVO ansvaret for å etterrydde<br />
snø etter at brøyebilene har gjort<br />
sin jobb. På denne måten klarer<br />
man å rydde vei frem <strong>til</strong> stolper<br />
samt <strong>til</strong> trapper, søppelbøtter og<br />
andre gjenstander som befinner<br />
seg i gatebildet<br />
Fortau må prioriteres brøytet slik<br />
at man unngår at fotgjengere må<br />
bevege seg i vegbanen<br />
Gågater og fortau bør halvstrøes<br />
slik at bruk av spark muliggjøres.<br />
Det å kunne støtte seg <strong>til</strong> en spark<br />
vil for mange, spesielt eldre, være<br />
avgjørende for at de kan bevege<br />
seg ute vinterstid<br />
Slike retningslinjer bør innarbeides i<br />
brøytemannskapenes arbeidsinstruks<br />
og bør ligge som et krav ved innhenting<br />
av anbud hos offentlige og private<br />
<strong>til</strong>bydere av brøytetjenester.<br />
53<br />
Tilgjengelighetshåndbok
54<br />
Det offentlige bør søke et tettere samarbeid med private <strong>til</strong>bydere av parkeringsplasser og være en pådriver for<br />
at parkerings<strong>til</strong>latelser for funksjonshemmede også skal kunne benyttes her.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
11<br />
Parkeringsplasser<br />
I henhold <strong>til</strong> Teknisk forskrift §10-2<br />
skal parkeringsplasser for bevegelseshemmede<br />
plasseres i nærheten av<br />
hovedinngang <strong>til</strong> sentrale bygg. Disse<br />
plassene skal reserveres for bevegelseshemmede<br />
og minimum være 3,8m<br />
x 5m for enkel plass (Veileder <strong>til</strong> teknisk<br />
forskrift) og 6,5m x 5m for dobbel<br />
plass. Vegnormalen anbefaler at<br />
alle offentlige parkeringsanlegg bør<br />
ha 5 – 10% plasser for bevegelseshemmede.<br />
For å avgjøre hvor mange<br />
HC-plasser som bør etableres et sted<br />
må det utvises skjønn og tas hensyn<br />
<strong>til</strong> områdets bruksområder og<br />
beskaffenhet samt totalt antall parkeringsplasser.<br />
5% av totalantallet bør<br />
allikevel være et minimum. Det er<br />
viktig at <strong>til</strong>latt parkerinsgtid på<br />
reserverte HC-plasser ikke er for<br />
kort.<br />
I <strong>til</strong>legg s<strong>til</strong>les følgende krav <strong>til</strong> parkeringsplasser<br />
for bevegelseshemmede:<br />
Eventuelle trinn, terskeler, kanter<br />
eller sprang skal ikke være høyere<br />
enn maksimalt 25mm<br />
Eventuelle betalingsautomater<br />
bør ha en betjeningshøyde på<br />
mellom 1,1m og 1,3m og ha et<br />
plant parti foran på minst 1,4m x<br />
1,4m<br />
Det offentlige bør søke et tettere samarbeid<br />
med private <strong>til</strong>bydere og være<br />
en pådriver for at parkerings<strong>til</strong>latelser<br />
for funksjonshemmede også<br />
skal kunne benyttes på private parkeringsplasser<br />
En av de største utfordringene vi har<br />
i forhold <strong>til</strong> eksisterende parkeringsplasser<br />
i Lillehammer er at spranget<br />
mellom parkeringsnivå og fortau /<br />
gangareal ofte er for høyt (se bilde<br />
nedenfor). Som vi ser av kravlisten<br />
ovenfor skal dette spranget ikke være<br />
større enn 25mm for at full <strong>til</strong>gjengelighet<br />
skal være sikret. «Byen for alle»<br />
– prosjektet har i løpet av prosjektperioden<br />
sett på ulike alternative løsninger.<br />
Disse bør gjennomgås og<br />
utprøves med tanke på brukbarhet.<br />
To interessante løsninger som vises<br />
på bildene på neste side er fra<br />
Hammarby Sjøstad i Stockholm og<br />
fra Reykjavik.<br />
55<br />
HC-parkeringsplass i Nymosvingen på Lillehammer<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Ved Tinghuset<br />
på Lillehammer<br />
56<br />
Hammarby sjøstad,<br />
Stockholm<br />
Reykjavik<br />
Tilgjengelighetshåndbok
12<br />
Lekeplasser<br />
Den 3. desember 1993 åpnet Norges<br />
første offentlige lekeplass <strong>til</strong>rettelagt<br />
også for funksjonshemmede barn.<br />
Lekeplassen finnes i Jernbaneparken<br />
på Lillehammer og har dannet<br />
utgangspunkt for at flere liknende<br />
lekeplasser har kunnet bli bygd<br />
andre steder i Norge senere.<br />
Både i planleggingen og i valg av<br />
utstyr og underlag må det legges stor<br />
vekt på å gjøre lekemulighetene<br />
attraktive og <strong>til</strong>gjengelige for alle<br />
barn samtidig som at sikkerheten for<br />
barna bedres.<br />
Som underlag bør det benyttes gummierte<br />
heller som gir en falldempende<br />
effekt. Det er viktig med variasjon i<br />
farger og mønster slik at synshemmede<br />
gis orienteringsmuligheter.<br />
Underlaget må være relativt mykt, ha<br />
<strong>til</strong>strekkelig friksjon, isolere i forhold<br />
<strong>til</strong> kulde, tørke hurtig og være lett å<br />
rengjøre.<br />
57<br />
Tilgjengelighetshåndbok
58<br />
12.1 Valg av sklie<br />
Ved valg av sklie bør en legge følgende<br />
kriterier <strong>til</strong> grunn:<br />
Høy kant ved innløp<br />
Gripvennlig topp<br />
Pulverlakkert overflate som gir<br />
overflaten lang levetid<br />
Rustfritt stål i skliflate<br />
Lang utløpsdel<br />
Bølgeform i skliflate<br />
Riflet / mønstret skliflate som<br />
minsker oppheting ved soleksponering<br />
Ingen sveisesøm mellom skliflate<br />
og vange<br />
12.2 Valg av huske<br />
Ved valg av husketype bør en tenke<br />
på at:<br />
Minst en huske bør ha ryggstøtte<br />
slik at også barn med redusert<br />
evne <strong>til</strong> selv å holde overkroppen<br />
stabil i en huskesituasjon kan<br />
benytte husken<br />
Husken bør ha et selvstarter<br />
prinsipp hvor pendelbevegelse<br />
aktiveres ved å dra eller skyve i<br />
oppheng<br />
Tilgjengelighetshåndbok
59<br />
12.3 Valg av vippe<br />
En vippe på en godt <strong>til</strong>rettelagt lekeplass<br />
bør gi mulighet for at flere barn<br />
og voksne kan delta i lek sammen.<br />
Dette innebærer at vippen må være<br />
stabil og utligne vektforskjeller og at<br />
den bør ha ryggstøtte.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
60<br />
Alt utstyret bør være markert med<br />
relativt klare og skarpe farger som<br />
kan lette orienterbarheten for synshemmede.<br />
Beplantningen må ikke være allergifremkallende<br />
eller giftig. Blomstrende<br />
planter bør helst lukte godt da dette<br />
kan virke sansestimulerende spesielt<br />
på synshemmede barn. En veiledning<br />
for valg av beplantning basert<br />
på anbefalinger fra Norges Astma- og<br />
Allergiforbund er under utarbeidelse<br />
og vil bli nevnt i et separat kapittel.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
13<br />
IKT, skilting og informasjon<br />
13.1 Skilting<br />
Generelt skal all skilting være godt<br />
synlig, logisk, gjennomført og inneholde<br />
kun mest nødvendig informasjon.<br />
Der hvor mulig og fornuftig kan<br />
skilt utstyres med en tak<strong>til</strong> (følbar)<br />
overflate. Skilt bør være belyst og ha<br />
en ikke reflekterende overflate.<br />
Nedhendte eller utragende skilt skal<br />
ha en fri passasje under på minst<br />
2,1m. Skilt med tekst plasseres<br />
mellom 1,4m og 1,6m over bakken og<br />
skal ha fri passasje på begge sider.<br />
13.2 Bruk av piktogrammer<br />
Piktogrammer fungerer svært godt<br />
som informasjonskilde blant annet<br />
for personer med lesevansker, personer<br />
som ikke kan landets språk eller<br />
personer med psykiske funksjonshemninger.<br />
Bilder er ofte lettere gjenkjennelig<br />
enn tekst. Dersom piktogrammene<br />
i <strong>til</strong>legg er tak<strong>til</strong>e vil de<br />
kunne være <strong>til</strong> hjelp også for synshemmede<br />
personer. Piktogrammene<br />
skal minst være 20cm x 20cm store.<br />
Piktogrammer er for øvrig et godt<br />
eksempel på universell utforming i<br />
praksis – informasjon som gis og kan<br />
mottas av brukeren «på en effektiv<br />
måte, uavhengig av forhold knyttet<br />
<strong>til</strong> omgivelsene eller brukerens ferdigheter<br />
og evne <strong>til</strong> å oppfatte informasjon».<br />
61<br />
Tilgjengelighetshåndbok
62<br />
13.3 Tak<strong>til</strong>e kart<br />
Med tak<strong>til</strong>e kart menes kart som kan<br />
føles med fingrene. Slike kart innebærere<br />
god hjelp i orientering for<br />
synshemmede.<br />
I større bygg bør slike finnes i umiddelbar<br />
nærhet av inngang eller være<br />
<strong>til</strong> utlån i informasjonsdisk eller<br />
resepsjon. Et tak<strong>til</strong>t kart må ikke være<br />
for detaljert, men vise den viktigste<br />
informasjonen.<br />
På sentralstasjonen i Trondheim (se<br />
nedenfor og neste side) finnes et tak<strong>til</strong>t<br />
kart som viser stasjonens oppbygning<br />
og innhold. Kartet er godt, men<br />
med en plassering innerst i lokalet<br />
synes det ikke å være lett <strong>til</strong>gjengelig.<br />
13.4 Bruk av blindeskrift (braille)?<br />
En relativt liten andel blinde personer<br />
leser blindeskrift (braille). Det vil<br />
derfor som regel ikke være nødvendig<br />
å gjengi informasjon i blindeskrift.<br />
Store, kontrastmerkede og tak<strong>til</strong>e<br />
bokstaver vil kunne leses av en<br />
langt større brukergruppe og bør derfor<br />
heller velges. Det er fornuftig å ha<br />
kontakt med Blindeforbundet lokalt<br />
for å få en avklaring på om spesielle<br />
skilt eller spesiell informasjon allikevel<br />
skal være i blindeskrift.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
63<br />
13.5 Snakkende skilt<br />
Høgskolen i Gjøvik har på oppdrag<br />
fra «Byen for alle» – prosjektet utviklet<br />
en prototyp på «Snakkende skilt».<br />
«Snakkende skilt» er et teknisk hjelpemiddel<br />
som formidler informasjon<br />
ved bruk av infrarødt lys.<br />
System med informasjon via infrarødt<br />
lys er utprøvd først og fremst i<br />
USA. I Europa har England, Belgia,<br />
Frankrike og Italia testet eller bygget<br />
ut et <strong>til</strong>svarende system. Denne informasjonen<br />
er først og fremst beregnet<br />
på svaksynte, men mulighetene er<br />
mange når det gjelder informasjon<br />
generelt, blant annet forskjellige<br />
språk, punktinformasjon, informasjon<br />
i museer og uts<strong>til</strong>linger osv.<br />
Etter en del utprøving har systemet<br />
endt opp med en viss teknisk standard<br />
som brukes i utviklingen av<br />
enhetene:<br />
IR-lys i området 880 – 950 nm<br />
Dette blir amplitudemodulert<br />
med en 25 kHz bærebølge som<br />
blir frekvensmodulert med infosignalet<br />
Modulasjonsfrekvens: 250 – 3330<br />
Hz. Dette gir en kvalitet <strong>til</strong>svarende<br />
telefonoverføring<br />
Deviasjon: 2,5 kHz<br />
Mod.indeks: 0,76<br />
Båndbredde: 6,6 kHz<br />
Tilgjengelighetshåndbok
64<br />
Systemenhetene består av en senderenhet som programmeres med tale (eller annet audiosignal) inn i en mikrofon<br />
på enheten. Varigheten på beskjeden er bestemt av kapasiteten <strong>til</strong> den innebygde lydlagringskretsen. En 16<br />
sekunders krets er benyttet i «Byen for alles» enheter. Den innspilte beskjeden repeteres kontinuerlig så lenge<br />
senderen har drivspenning. Beskjeden slettes ikke om spenningen koples fra. En senderenhet er beregnet <strong>til</strong> å<br />
drive 1 stk antenne. Åpningsvinkelen på antennen kan varieres etter behov ved oppkopling. Med ekstern driver<br />
<strong>til</strong> antenne kan flere antenner koples <strong>til</strong> senderenheten. I stedet for lagret informasjon kan også direkte overføring<br />
foretas fra mikrofon eller andre lydkilder.<br />
Mottakeren er en håndholdt enhet (størrelse: 9 x 6 x 3 cm) med <strong>til</strong>koplet øretelefon. Enheten drives av et 9<br />
volt batteri. Mottakeren er i drift når en trykknapp på enheten holdes inne.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
For å overføre lydsignal fra mottaker<br />
<strong>til</strong> øre er det mulig med høyttaler og<br />
/ eller øretelefon. Vi har valgt øretelefon<br />
da trafikkstøy og lignende med<br />
dette virker minst forstyrrende. Ved<br />
testing har vi kommet frem <strong>til</strong> at en<br />
åpningsvinkel på 25° gir best resultat<br />
når en skal søke etter en sender. Liten<br />
åpningsvinkel gir god retningsbestemmelse,<br />
men senderen kan være<br />
vrien å finne. Stor åpningsvinkel gjør<br />
det lettere å finne senderen, men kan<br />
da være noe usikker å retningsbestemme.<br />
Med en sveipende bevegelse i vannrett<br />
s<strong>til</strong>ling av mottakeren søkes det<br />
etter en sender. Uten mottatt frekvens<br />
vil mottakeren automatisk være<br />
koplet ut. Så snart mottakeren registrer<br />
en sender-frekvens, vil støy oppstå<br />
i mottakeren, og søking etter kilden<br />
kan begynne. Mottakeren peker<br />
mot senderen når mest signal og<br />
minst støy høres i øretelefonen.<br />
Dersom to sendere ligger inne samtidig<br />
i åpningsvinkelen, vil mottaker<br />
velge å motta den sterkeste av de to,<br />
og den andre vil ikke virke forstyrrende<br />
inn.<br />
Rekkevidden bestemmes av effekten<br />
ut fra senderdiodene og kan dermed<br />
varieres etter behov. Vår standard<br />
sender med en antenne bestående av<br />
5 dioder vil ha en rekkevidde på ca.<br />
50 meter, avhengig av hvordan forstyrrende<br />
lyskilder virker inn på mottakeren.<br />
Sollys er den største forstyrrende<br />
faktoren når det gjelder infrarød<br />
overføringer. Ved utvikling av<br />
denne sender- / mottakerenheten er<br />
det lagt vekt på å redusere sollysets<br />
innvirkning så mye som mulig.<br />
For synshemmede vil systemet være<br />
et supplement <strong>til</strong> eksisterende hjelpemidler,<br />
og ved <strong>til</strong>strekkelig utbygging<br />
gjøre svaksynte mer mobile og<br />
uavhengige. «Snakkende skilt» kan<br />
for eksempel ha følgende bruksområder:<br />
Ved fotgjengeroverganger<br />
(lysskifting, gatenavn, retning)<br />
Ved midlertidige / permanente<br />
hindringer på gangvei / fortau<br />
Bussholdeplasser<br />
På busser og andre kommunikasjonsmidler<br />
Anvisning <strong>til</strong> for eksempel kontorer,<br />
forretninger, lege, offentlig<br />
toalett, heis eller lignende<br />
13.6 Tilgjengelighet <strong>til</strong> elektronisk<br />
informasjon<br />
Det er utarbeidet offisielle retningslinjer<br />
fra Web Accessibility Initiative<br />
(WAI) 17 som bør følges av alle som<br />
jobber med publisering av informasjon<br />
via internett. Det må være et<br />
minstekrav at all offentlig informasjon<br />
på nettet er <strong>til</strong>gjengelig for alle.<br />
Retningslinjene er internasjonalt<br />
anerkjent for å sikre best mulig <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for mennesker med<br />
funksjonsnedsettelser, for brukere<br />
med forskjellige nettlesere og for brukere<br />
i forskjellige omgivelser. Ved å<br />
klikke deg inn på linken nedenfor vil<br />
du finne de komplette retningslinjene<br />
for å gjøre nettsted <strong>til</strong>gjengelig for<br />
alle.<br />
65<br />
17 http://www.deltasenteret.no/internett
66<br />
WAI klassifiserer tre grader av <strong>til</strong>gjengelighet:<br />
Punkter som må følges for at alle<br />
grupper skal ha <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> informasjon<br />
i dokumentet. For enkelte<br />
grupper representerer disse<br />
punktene et minstekrav for at<br />
dokumentet skal kunne brukes<br />
Punkter som bør følges. Dersom<br />
disse punktene ikke følges vil en<br />
eller flere grupper få problemer<br />
med å få <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> informasjonen<br />
i dokumentet. Ved å følge disse<br />
punktene vil du fjerne vesentlige<br />
hindringer for <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> informasjonen<br />
i dokumentet<br />
Punkter som kan følges. Dersom<br />
de ikke følges kan enkelte grupper<br />
få vanskeligheter med å få <strong>til</strong>gang<br />
<strong>til</strong> informasjonen i dokumentet.<br />
Ved å følge disse punktene<br />
vil du forbedre <strong>til</strong>gangen <strong>til</strong><br />
dokumentet
14<br />
Kollektivtrafikk<br />
Dette kapittelet vil først og fremst<br />
omhandle <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> busser.<br />
For detaljerte opplysninger om hvordan<br />
<strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> trikk, tog og båt<br />
best ivaretas henvises det <strong>til</strong><br />
Deltasenterets <strong>til</strong>gjengelighetsmal for<br />
offentlig transport 18 . I <strong>til</strong>legg henvises<br />
det <strong>til</strong> eksempelsamlingen<br />
«Tilgjengelighet <strong>til</strong> offentlig transport<br />
19 » og <strong>til</strong> veilederen «Stoppesteder» 20<br />
14.1 Holdeplasser og leskur<br />
Det er sterkt ønskelig at det etableres<br />
leskur på alle bussholdeplasser. I <strong>til</strong>legg<br />
<strong>til</strong> at leskur representerer en økt<br />
komfort og at det gir god sittemulighet<br />
letter det orienterbarheten fordi<br />
det blir lettere for blant annet synshemmede<br />
å lokalisere holdeplassen.<br />
Leskur bør være rektangulært utformet<br />
med rette vegger. De må ha en<br />
åpning med fri høyde på 2,2m over<br />
gangareal. Leskurene bør harmonere<br />
med omgivelsene forøvrig, men bør<br />
også være kontrastmerket. Dersom<br />
en velger å bruke leskur i glass, må<br />
leskuret utrustes med glassmarkører<br />
rundt det hele.<br />
er plassert på en slik måte at det er<br />
mulig å komme helt inn<strong>til</strong> for å lese<br />
informasjonen. Dette innebærer at<br />
skilt ikke skal plasseres over / bak<br />
benker, søppelkasser eller annet løst<br />
eller fast utstyr i leskuret / på holdeplassen.<br />
Skriften på tabellene må<br />
være så stor at svaksynte kan se den,<br />
og glass som dekker tabellene må<br />
være refleksfritt.<br />
Stolpen med «busskiltet» (skiltnr.<br />
512) bør plasseres helt inn<strong>til</strong> eller på<br />
leskur og skiltet bør stå i en høyde på<br />
2,2m over gangareal. Det er viktig at<br />
skiltet plasseres fremst på leskuret<br />
slik at sjåføren vet hvor bussen skal<br />
stanses og for at passasjerene skal<br />
kunne vite hvor fremdøra på bussen<br />
vil være.<br />
Der det ikke finnes leskur bør skiltet<br />
plasseres så tett som mulig inn<strong>til</strong> fortauskanten<br />
og fortsatt fremst på holdeplassen<br />
der fremdøra på bussen er.<br />
67<br />
Skilt med holdeplassinformasjon<br />
(rutetabell) må forefinnes på alle holdeplasser.<br />
Skilt må monteres i en<br />
høyde som gjør det mulig også for<br />
rullestolbrukere å lese skiltet. I <strong>til</strong>legg<br />
er det av vesentlig betydning at skiltet<br />
Illustrasjon: Skilt 512<br />
18 Tilgjengelighetsmal offentlig transport – Et verktøy for å<br />
øke <strong>til</strong>gjengeligheten <strong>til</strong> offentlig transport, 2001, utgitt av<br />
Deltasenteret, ISBN 82-8003-022-0<br />
19 Tilgjengelighet <strong>til</strong> offentlig transport – En eksempelsamling<br />
fra Norges Handikapforbund, 2001, ISBN 52-7651-019-1<br />
20 Stoppesteder – En veileder i plassering og utforming av<br />
busstoppesteder, 2001, utgitt av Statens Vegvesen, ISBN<br />
82-7207-523-7
68<br />
Tall som angir linjenummer på holdeplass<br />
og på materiell skal være minst<br />
20cm høye. Navn på endestasjonen<br />
skal være angitt med minst 12cm høy<br />
skrift. Tekst skal ha en høyde på min<br />
8cm, og det anbafales sterkt at blokkbokstaver<br />
benyttes.<br />
For å lette orienterbarheten for synshemmede<br />
bør det benyttes kontrastfarger<br />
på alt utstyr på holdeplassen. I<br />
<strong>til</strong>legg bør det legges inn en kontrastmarkert<br />
ledelinje langs kantsteinen<br />
som er like lang som bussen. I <strong>til</strong>legg<br />
bør påstigningspunktet på bussen<br />
markeres med avvikende farge og<br />
belegg på fortau.<br />
14.2 Terminaler<br />
Gangarealer i og ved terminaler må<br />
være sammenhengende og oversiktlige.<br />
Umiddelbart ved inngangen <strong>til</strong><br />
enhver terminal bør det finnes en<br />
bemannet informasjonsdisk. Vegen<br />
frem <strong>til</strong> informasjonsdisken merkes<br />
med ledelinjer i form av avvikende<br />
farge og gjerne også med avvikende<br />
overflatestruktur slik at både svaksynte<br />
og blinde kan orientere seg.<br />
Ovenstående figur viser malen for<br />
leskur benyttet i Joensuu, Finland.<br />
Det spesielle her er at man har benyttet<br />
seter i ulike høyder for at mennesker<br />
med ulike behov skal kunne sitte.<br />
I <strong>til</strong>legg ser vi at holdeplassinformasjonen<br />
er plassert på en slik måte at<br />
den ikke hindres av møblement og<br />
dermed er <strong>til</strong>gjengelig for alle.<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> visuell (skriftlig) informasjon<br />
for eksempel på lystavler eller<br />
via videoskjermer må viktig informasjon,<br />
så som avgangstid, holdeplassnummer<br />
og lignende, også gis muntlig<br />
over høyttaler. Plattformer og<br />
plattformnummer bør plassres slik at<br />
de blir synlige fra naturlige ventearealer.<br />
For terminaler / stasjonsbygg gjelder<br />
for øvrig de samme kravene <strong>til</strong> inngangsparti,<br />
dører, stigningsforhold,<br />
Tilgjengelighetshåndbok
trapper, ramper, heiser, bredde på<br />
gangarealer, WC osv. som for andre<br />
offentlige og private bygg. Slike krav<br />
er omhandlet i andre kapitler i<br />
Tilgjengelighetshåndboken og gjentas<br />
derfor ikke her.<br />
14.3 Materiell og service<br />
Det bør være minst mulig høydeforskjell<br />
og avstand mellom kantsteinen<br />
på holdeplassen og inngangspartiet<br />
<strong>til</strong> bussen. For å oppnå dette bør alle<br />
busser være utstyrt med lavgulv og<br />
kneling som trer i kraft hver gang<br />
bussen stopper.<br />
Flere Europeiske byer har god erfaring<br />
med bruk av «Kassel-kanstein»<br />
(se nedenfor). Holdeplasser med slik<br />
kantstein er for tiden også under<br />
opparbeidelse flere steder i Sør-<br />
Trøndelag.<br />
Der bussen er utstyrt med heis eller<br />
rampe s<strong>til</strong>les følgende krav:<br />
Heiser skal være minst 80cm x<br />
125cm<br />
Heiser skal ha en løfteevne på<br />
minst 300kg<br />
Ramper skal være minst 80cm<br />
brede<br />
Hellingen på ramper skal være<br />
mindre enn 12%<br />
Videre skal bussdører ha fri passasjebredde<br />
på min. 90cm. Mange busser<br />
har doble dører, og da blir det viktig<br />
at slike dører ikke har stenger i midten<br />
som hindrer fri bredde på 90cm<br />
eller mer. Både kantene ved trinn og<br />
dørkarmene bør markeres med kontrastfarge.<br />
Alle busser skal ha plass <strong>til</strong> to rullestoler<br />
som hver kan være inn<strong>til</strong> 90cm<br />
bred og 130cm lang. Det må være<br />
mulig å bevege seg <strong>til</strong> disse plassene<br />
med rullestol. For enkelte busser s<strong>til</strong>les<br />
det en rekke krav <strong>til</strong> festeanordninger<br />
for rullestoler og personer i<br />
rullestol.<br />
Det nye bussdirektivet <strong>til</strong> EU s<strong>til</strong>ler<br />
ulike krav med tanke på transport av<br />
rullestoler. For buss klasse 1 vil det<br />
antakelig bli s<strong>til</strong>t krav om bås <strong>til</strong> rullestoler,<br />
mens det for buss klasse 2 og<br />
langdistansebusser vil bli s<strong>til</strong>t krav <strong>til</strong><br />
innfesting. Norske prototyper på<br />
busser som er i tråd med de nye EUkravene<br />
er for tiden under bygging.<br />
69<br />
Tilgjengelighetshåndbok
70<br />
Det kan ofte fortone seg som svært<br />
vanskelig for en synshemmet person<br />
å vite hvilken buss som passerer en<br />
holdeplass. Det er derfor viktig at<br />
bussen, ved passering av holdeplass,<br />
ligger i det kjørefeltet som er nærmest<br />
holdeplassen og at hastigheten<br />
er så lav at bussen kan stanse når sjåføren<br />
ser at det står noen på holdeplassen.<br />
Bussen må stoppe uansett<br />
om det gis stoppsignal fra den ventende<br />
personen eller ikke. Bussen<br />
skal heller ikke kjøre forbi en holdeplass<br />
selv om det står en annen buss<br />
der allerede. For at lyder ikke skal<br />
overdekke hverandre må den sist<br />
ankommede bussen alltid vente med<br />
å kjøre inn i busslommen <strong>til</strong> den første<br />
har kjørt.<br />
For at synshemmede personer i størst<br />
mulig grad skal kunne reise med<br />
buss på egenhånd må holdeplasser<br />
annonseres. Det er viktig at informasjonen<br />
både er nøyaktig og tydelig. I<br />
stedet for at sjåføren skal lese opp alle<br />
holdeplasser er det bedre at det<br />
installeres et halvautomatisk annonseringssystem<br />
for stoppesteder der<br />
informasjonen er lest inn på forhånd<br />
og aktiviseres ved at sjåføren trykker<br />
på en knapp. Ved nyinnkjøp av materiell<br />
kan det legges inn et krav om<br />
automatisk annonsering av holdeplasser.<br />
«Snakkende skilt» som er omtalt tidligere<br />
i boken bør vurderes brukt som<br />
annonseringssystem på busser og<br />
eventuelt også andre kollektive transportmidler.<br />
«Snakkene skilt» vil særlig<br />
kunne komme <strong>til</strong> god nytt for å<br />
annonsere hvilken buss som ankommer<br />
holdeplassen.<br />
Fra Blindeforbundets side er det ytret<br />
et ønske om et standardisert knappesystem.<br />
Stoppknappene bør plasseres<br />
på alle holdestenger og i vindussprossene.<br />
Det er viktig at knappene<br />
er markert med kontrastfarge og at<br />
de plasseres max. 1,3m over gulv. Det<br />
anbefales videre at knappene monteres<br />
med korte mellomrom slik at det<br />
ikke skal være nødvendig å reise seg<br />
for å nå stoppknappen 21 .<br />
Tall som angir linjenummer skal være<br />
min 20cm høye, og navn på endestasjonen<br />
skal være angitt med minst<br />
12cm høy skrift.<br />
21 Orienteringshemmet – Blinde og svaksyntes krav <strong>til</strong> fysisk<br />
planlegging – en vegleder, 1988, utgitt av Norges<br />
Blindeforbund / Universitetsforlaget, ISBN 82-00-03668-5,<br />
side 73 - 77<br />
Tilgjengelighetshåndbok
15<br />
Belysning<br />
Allmenn belysning, punktbelysning<br />
og dagslys må benyttes slik at det<br />
utfyller hverandre. Flater som oppmerksomheten<br />
skal rettes mot belyses<br />
spesielt godt. Dagslysinntak må<br />
kunne varieres ved bruk av farger,<br />
lysstyrke, type lysskilde og plassering.<br />
Dagslys må ikke virke blendende.<br />
Viktige strategiske punkt og<br />
områder der det kan være farekilder<br />
må opplyses spesielt god. Det er også<br />
viktig at lyskilden plasseres slik at<br />
det ikke skapes skyggeeffekter eller<br />
reflekser.<br />
I vindvang, hall eller foajé kan belysningen<br />
med fordel utføres sammenhengende<br />
slik at lyset leder frem mot<br />
en resepsjon, heis, informasjonstavle<br />
eller et annet naturlig punkt i bygget<br />
/ rommet. Lys som virker retningsangivende<br />
bør også benyttes i andre<br />
kommunikasjonsveger slik som i<br />
trapper og ganger. På trappeavsatser<br />
og foran første opptrinn og nedtrinn<br />
kan det gjerne benyttes lys i gulvet,<br />
men dette må ikke være for sterkt slik<br />
at det kan virke blendende.<br />
Utganger, nødutganger eller faresituasjoner<br />
skal markeres med selvlysende<br />
skilt som varsler om dette.<br />
Ved valg av belysning må det være<br />
rom for personlige justeringer og <strong>til</strong>pasninger.<br />
Det kan derfor, for eksempel<br />
der hvor en antar at en person vil<br />
sitte og skrive eller utføre annet<br />
arbeid, settes opp ekstre strømuttak<br />
som gjør det mulig å forsterke belysningen<br />
ved disse punktene.<br />
71<br />
Tilgjengelighetshåndbok
16<br />
Beplantning<br />
Generelt for beplantning gjelder at<br />
vekster som avgir pollen bør unngås.<br />
Sterkt hyperreaktive astmatikere vil<br />
også bli plaget av sterkt duftende<br />
planter.<br />
Norges Astma- og allergiforbund i<br />
Sør – Trøndelag arbeider for tiden<br />
med et veiledningshefte som skal gi<br />
råd i forhold <strong>til</strong> valg av beplantning.<br />
I nærheten av bygg gjelder at en bør<br />
unngå jord / blomsterbed som har<br />
direkte kontakt mot yttervegg.<br />
Unngå også beplantning som gir<br />
mørke og fuktige områder opp mot<br />
husveggen.<br />
73<br />
Selv om de aller fleste av oss setter stor pris på planter og blomster må vi være bevisste på at dette kan føre<br />
<strong>til</strong> allergiske reaksjoner hos andre.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
17<br />
Avfalls- og bråtebrenning<br />
Brenning av avfall i åpne bål, tønner<br />
og lignende fører <strong>til</strong> utslipp av miljøfarlige<br />
stoffer. Bråtebrenning er dermed<br />
ingen god måte å bli kvitt hageavfallet<br />
på. Brenning av vått hageavfall<br />
kan gi store utslipp av miljøfarlige<br />
stoffer. Utslippene vil bli mindre<br />
dersom hageavfallet er tørt og luft<strong>til</strong>førselen<br />
under brenningen er god,<br />
men bråtebrenning bør helst unngås.<br />
Brenning av impregnert trevirke er<br />
forbudt. Ved brenning av impregnert<br />
tre utvikles giftige gasser, og asken er<br />
dødelig i svært små mengder.<br />
Forurensningsloven forbyr utslipp av<br />
slike gasser.<br />
Åpen og ukontrollert brenning av<br />
avfall og biologisk materiale kan gi<br />
store utslipp av blant annet tjærestoffer,<br />
dioksiner og tungmetaller. Dette<br />
kan medføre både helse- og miljøproblemer.<br />
Røyk fra slik brenning rammer<br />
spesielt den delen av befolkningen<br />
som har kroniske luftveissykdommer<br />
eller allergiproblemer.<br />
Røykgasser kan føre <strong>til</strong> økt pustebesvær,<br />
akutte astmaanfall eller forsterke<br />
allergisymptomer.<br />
SFT (Statens forurensnings<strong>til</strong>syn) har<br />
utgitt en veiledning <strong>til</strong> kommunene<br />
om åpen brenning og brenning av<br />
avfall i småovner 2 2 samt et forslag <strong>til</strong><br />
kommunal forskrift datert januar<br />
2002. Miljøverndepartementet har<br />
med sitt delegasjonsvedtak av<br />
19.07.2001 gitt kommunene myndighet<br />
<strong>til</strong> å fastsette slik forskrift om<br />
åpen brenning og brenning av avfall i<br />
småovner etter forurensningslovens<br />
§9.<br />
Med bakgrunn i dette står kommunene<br />
nå friere <strong>til</strong> å innskrenke avfallsog<br />
bråtebrenning, og det anbefales<br />
sterkt at kommunene benytter seg av<br />
denne muligheten.<br />
I henhold <strong>til</strong> forskriften er åpen brenning<br />
og brenning av avfall i småovner<br />
generelt forbudt dersom det ikke<br />
foreligger <strong>til</strong>latelse fra SFT eller<br />
Fylkesmannen.<br />
Utover dette kan følgende unntak<br />
gjøres gjeldende:<br />
Åpen brenning på grillinnretninger,<br />
utepeiser og kaffebål<br />
Brenning av avfallstrevirke i vedovn,<br />
med unntak av impregnert<br />
og malt trevirke<br />
Brenning av avispapir og liknende<br />
i vedovn hjemme eller på<br />
hytta<br />
Bråtebrenning og brenning av tørt<br />
hageavfall utenfor tettbygd strøk<br />
St. Hansbål<br />
Ranke- og flatebrenning i skogbruket<br />
Halmbrenning i jordbruket<br />
22 Åpen brenning og brenning av avfall i småovner -<br />
Veiledning for kommuner, Utgitt av SFT 2001, TA –<br />
1824/2001, ISBN 82–7655–426-1<br />
75
Selv om forskriften åpner opp for<br />
brenning på ovennevnte områder er<br />
det kommunen selv som vurderer og<br />
vedtar om disse, noen av disse eller<br />
ingen av disse skal unntas fra det<br />
generelle forbudet. Dette innebærer<br />
med andre ord at kommunene selv<br />
kan innføre et generelt forbud mot<br />
avfalls- og bråtebrenning. «Byen for<br />
alle» – prosjektet anbefaler at bråtebrenning<br />
forbys eller som et minimumskrav<br />
forbys i tettbygd strøk og<br />
at annen avfallsbrenning innskrenkes<br />
<strong>til</strong> et minimum.<br />
76<br />
Tilgjengelighetshåndbok
18<br />
Husdyrhold<br />
I følge Norges Astma- og Allergiforbund<br />
(NAAF) er husdyr den viktigste<br />
allergenkilde for allergisk<br />
astma i Norge. Det kommer motstridende<br />
råd om det er best å være sammen<br />
med dyr eller ikke for å unngå<br />
allergi, men NAAF opprettholder de<br />
rådene som har vært gitt i lang tid om<br />
at en ikke bør anskaffe husdyr dersom<br />
det er allergi i familien.<br />
Samtlige pelsbærende husdyr er uten<br />
unntak allergene og sprer allergifremkallende<br />
stoffer fra blant annet<br />
pels (flass), spytt og urin. Det viktigste<br />
katteallergenet er bundet <strong>til</strong> svært<br />
små partikler og holder seg derfor<br />
svevende i luft svært lenge.<br />
Etter hvert fester allergenene seg <strong>til</strong><br />
vegger og teks<strong>til</strong>er, men faller også<br />
ned og blander seg med husstøvet.<br />
Også hundeallergener og andre dyreallergener<br />
synes å være bundet små<br />
partikler som antagelig fordeles på<br />
samme måte. Konsentrasjonene blir<br />
størst i teppegulv og ved dårlig renhold.<br />
I bygg med katt, hund eller andre dyr<br />
vil det bygge seg opp lagre med allergener<br />
som kan være svært vanskelig<br />
å redusere <strong>til</strong> akseptabelt nivå for<br />
allergikere. Allergifremkallende stoffer<br />
fra pelsdyr finnes altså nesten<br />
overalt og det er viktig å minske både<br />
direkte og indirekte kontakt (for<br />
eksempel via klær).<br />
Barn med allergi må kunne oppholde<br />
seg i barnehager og skoler uten å bli<br />
syke på grunn av indirekte pelsdyreksponering.<br />
Barnehager og skoler<br />
bør derfor være helt fri for pelsdyr<br />
(samtlige lokaler og nærmiljøet).<br />
Skoler der dyrepass inngår i det<br />
pedagogiske opplegg bør drives i<br />
områder der alternativ allergenfri<br />
skole er <strong>til</strong>gjengelig. Også arbeidsplasser<br />
bør gjøres fri for pelsdyr dersom<br />
ikke pass av eller kontakt med<br />
husdyr utgjør en del av arbeidet.<br />
Rengjøringsmetoder bør utarbeides<br />
og <strong>til</strong>passes <strong>til</strong> å redusere eksponering<br />
for allergener i skoler, barnehager,<br />
på arbeidsplasser, i transportmidler<br />
og i offentlige lokaler.<br />
Rengjøringsnivået i allmenne lokaler<br />
skoler og barnehager skal holdes på<br />
et høyt nivå for å unngå forhøyede<br />
allergennivåer. Bygninger bør utformes<br />
slik at de er lett å renholde.<br />
Dyreeiere må vise bedre hensyn, for<br />
eksempel ved å velge klær som ikke<br />
har vært i kontakt med dyr når de går<br />
på jobben, i skole eller barnehage.<br />
Det er også viktig å være klar over at<br />
tepper med allergener i praksis er<br />
umulig å rense <strong>til</strong>strekkelig 23 .<br />
Det finnes generelt få eller ingen forskrifter<br />
som omhandler husdyrhold<br />
og følger av dette for allergikere og<br />
astmatikere. Lillehammer kommune<br />
vedtok i 1997 retningslinjer for dyre-<br />
77<br />
23 www.naaf.no
78<br />
hold i Lillehammer kommune.<br />
Retningslinjene er ikke en forskrift,<br />
men fungerer som hjelpemiddel for<br />
helsemyndighetene i egen saksbehandling.<br />
Lillehammer NAAF hadde<br />
i sin merknad <strong>til</strong> forslag <strong>til</strong> retningslinjer<br />
ønske om at disse skulle blitt<br />
utvidet <strong>til</strong> å omfatte helse i videre forstand<br />
og at det måtte settes krav om<br />
at husdyr ikke skal ha adgang i kommunale<br />
lokaler eller <strong>til</strong> transportmidler<br />
samt at hunder holdes i bånd hele<br />
året og at katter holdes i bånd i tettbygd<br />
strøk.<br />
Retningslinjene inneholder per dato<br />
blant annet bestemmelser om at:<br />
Dyrehold av hest, ku, sau, geit,<br />
gris, duer og fjærkre ikke <strong>til</strong>lates<br />
innenfor tettbebyggelsen i<br />
Lillehammer<br />
Husdyrs / kjæledyrs adgang <strong>til</strong><br />
barns utendørs lekeplasser må<br />
unngås<br />
Hester ikke skal ha adgang <strong>til</strong><br />
utendørs plasser, grus- eller gressbaner<br />
hvor ballspill, friidrett og<br />
lignende vanligvis foregår<br />
Hunder, katter eller andre husdyr<br />
normalt ikke skal tas inn i institusjoner<br />
og virksomheter så som<br />
skoler, barnehager, næringsmiddelvirksomheter<br />
og helseinstitusjoner<br />
Det kan synes som at de helseplager<br />
husdyrhold fører med seg for allergikere<br />
og astmatikere per dato ikke er<br />
et høyt nok prioritert område. Det<br />
påpekes fra «Byen for alles» side som<br />
eksempel at problemer med husdyrhold<br />
i idrettsanlegg absolutt skulle ha<br />
vært omhandlet i Kulturdepartementets<br />
hefte «Idrettsanlegg og funksjonshemmede<br />
– idrettsanlegg for alle» 24 .<br />
Når dette ikke er ivaretatt, men det<br />
allikevel sies at «I denne boken vil<br />
planleggere, arkitekter, idrettslag og<br />
de som eier eller driver idrettsanlegg<br />
finne de kravene som er satt for at<br />
idrettsanlegg kan gjøres <strong>til</strong>gjengelige<br />
for alle brukergrupper», er dette et<br />
klart brudd mot prinsippene om <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle og universell<br />
utforming.<br />
24 Idrettsanlegg og funksjonshemmede – Idrettsanlegg for alle,<br />
utgitt av Kulturdepartementet, 2000, ISBN 82-00-45365-0<br />
Tilgjengelighetshåndbok
19<br />
Om «Byen for alle» – prosjektet<br />
Målsettinger og erfaringer<br />
«Byen for alle» – prosjektets visjon<br />
har vært: «Gjennom samarbeid<br />
mellom det offentlige, det private og<br />
brukerorganisasjonene skal «Byen for<br />
alle» – prosjektet bidra <strong>til</strong> å gjøre samfunnet<br />
mindre funksjonshemmende –<br />
både lokalt, regionalt, nasjonalt og<br />
internasjonalt. Prosjektet skal konsentrere<br />
seg om inkluderende planprosesser<br />
der funksjonshemmede tas<br />
med på råd i alle saker som gjelder<br />
dem, <strong>til</strong>rettelegging av god og funksjonell<br />
infrastruktur, næringsutvikling<br />
og kompetanseformidling.»<br />
Lillehammer kommune gjennomførte<br />
i årene 1991 <strong>til</strong> 1996 et omfattende<br />
«Byen for alle» – prosjekt med hovedvekt<br />
på infrastruktur<strong>til</strong>tak og fysisk<br />
<strong>til</strong>rettelegging for funksjonshemmede.<br />
Den gang som nå var Oppland<br />
fylkeskommune en aktiv medspiller i<br />
dette arbeidet. Prosjektet var et delprosjekt<br />
i Regjeringens handlingsplan<br />
for funksjonshemmede og fikk<br />
økonomisk og faglig støtte <strong>til</strong> delprosjekter<br />
fra seks ulike fagdepartementer.<br />
Den 1. april 2000 gjenopptok<br />
Lillehammer det aktive arbeidet med<br />
<strong>til</strong>gjengelighetsarbeid. «Byen for alle»<br />
– prosjektets fase II har hatt en tidsramme<br />
på 36 måneder.<br />
«Byen for alle» – prosjektets fase II er<br />
finansiert av Lillehammer kommune,<br />
Oppland fylkeskommune og<br />
Miljøverndepartementet. Prosjektet<br />
har vært ledet av en styringsgruppe<br />
bestående av seks personer - to fra<br />
Lillehammer kommune (næringssjef<br />
og varaordfører), to fra Oppland fylkeskommune<br />
(leder for samferdselsseksjonen<br />
og leder for hovedutvalg<br />
for plan- og samferdselssaker), en<br />
observatør fra Miljøverndepartementet<br />
og prosjektleder som ivaretar sekretærfunksjonene.<br />
TT - ansvarlig i<br />
Oppland fylkeskommune samt informasjonsleder<br />
i Lillehammer kommune<br />
har <strong>til</strong>trådt denne gruppen.<br />
Styringsgruppa har igjennom hele<br />
prosjektperioden lagt strategier for<br />
jobbingen i prosjektet samt prioritert<br />
konkrete <strong>til</strong>tak.<br />
En referansegruppe bestående av<br />
representanter for Norges Handikapforbund<br />
Oppland, Norges Blindeforbund<br />
Oppland, Norges Astma- og<br />
Allergiforbund Oppland, Funksjonshemmedes<br />
Fellesorganisasjon Oppland<br />
og det fylkeskommunale rådet<br />
for funksjonshemmede i Oppland<br />
har vært etablert i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> prosjektet.<br />
Denne gruppa har gitt faglig<br />
bistand <strong>til</strong> prosjektleder igjennom<br />
hele prosjektperioden.<br />
79<br />
Tilgjengelighetshåndbok
80<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> disse to etablerte fora har<br />
prosjektleder hatt tett dialog med de<br />
funksjonshemmedes organisasjoner<br />
på Lillehammer i forbindelse med<br />
enkeltprosjekter. Avhengig av ulike<br />
delprosjekters og <strong>til</strong>taks karakter har<br />
det også vært naturlig å søke samarbeid<br />
med turistnæringen, Høgskolen<br />
i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer,<br />
IT – næringen, handelstandsnæringen,<br />
hjelpemiddelbransjen, Statens<br />
Vegvesen Oppland, SINTEF i<br />
Trondheim og andre offentlige og private<br />
instanser.<br />
«Byen for alle» – prosjektet har i snitt<br />
hatt en årlig budsjettramme på kr.<br />
450.000,-. Dette beløpet har gått <strong>til</strong> å<br />
dekke lønn og sosiale kostnader for<br />
prosjektleder, reiseutgifter og kontorutgifter<br />
samt <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> prosjektrelaterte<br />
<strong>til</strong>tak og delprosjekter. Det sier<br />
seg selv at det innenfor denne rammen<br />
ikke har vært mulig selvstendig<br />
å bekoste større <strong>til</strong>tak, men at en har<br />
vært avhengig av samarbeid med<br />
andre for å få <strong>til</strong> konkrete løsninger.<br />
Mye av arbeidet har bestått av kompetanseformidling<br />
og bruk av prosjektleders<br />
arbeidstid som egeninnsats<br />
i ulike prosjekter.<br />
«Byen for alle» – prosjektet har hatt<br />
fem hovedsatsingsområder med følgende<br />
hovedmålsettinger:<br />
Planprosesser<br />
Lillehammer skal utvikle gode<br />
planprosesser som sikrer at hensynet<br />
<strong>til</strong> funksjonshemmede,<br />
eldre og barn blir vektlagt tidlig i<br />
planprosessene<br />
Kompetanse<br />
Lillehammer skal skaffe erfaringer<br />
og være en inspirasjonskilde<br />
for andre byer og kommuner<br />
Lillehammer skal drive med aktiv<br />
kunnskaps- og kompetanseformidling,<br />
blant annet <strong>til</strong> beslutningstakere<br />
og fagfolk i offentlig og<br />
privat virksomhet og <strong>til</strong> brukerkerorganisasjonene<br />
Infrastruktur<br />
Lillehammer skal forbedre den<br />
generelle <strong>til</strong>gjengeligheten for alle<br />
grupper funksjonshemmede,<br />
eldre, barn og andre grupper<br />
myke trafikanter<br />
Næringsutvikling<br />
Lillehammer skal utnytte de fortrinn<br />
den har som en fysisk<br />
<strong>til</strong>rettelagt by for funksjonshemmede<br />
og eldre <strong>til</strong> utprøving<br />
av produkter og aktiviteter<br />
innenfor reiseliv, idrett og friluftsliv<br />
Samarbeid<br />
Det skal etableres varig og godt<br />
samarbeid mellom funksjonshemmedes<br />
organisasjoner og<br />
offentlig og privat virksomhet for<br />
å forbedre forholdene for funksjonshemmede<br />
Et av de viktigste målene i «Byen for<br />
alle» – prosjektet har vært å flytte<br />
grenser og sette nye standarder når<br />
det gjelder funksjonshemmedes<br />
muligheter <strong>til</strong> å kunne delta i samfunnslivet<br />
på lik linje med andre. Vi<br />
har jobbet ut ifra en forståelse om at<br />
Tilgjengelighetshåndbok
det ikke er en persons funksjonshemning,<br />
men samfunnets mangelfulle<br />
<strong>til</strong>rettelegging som gjør at funksjonshemmede<br />
blir utestengt fra mange av<br />
de arenaen som funksjonsfriske kan<br />
delta på. Denne tankegangen må innarbeides<br />
hos befolkningen generelt<br />
og blant offentlige og private beslutningstakere<br />
spesielt.<br />
Da «Byen for alle» – prosjektet startet<br />
i 1991 var den danske byen Fredericia<br />
på mange måter et forbilde for<br />
Lillehammer, og vi har hele tiden i<br />
vårt arbeid hentet inspirasjon og<br />
ideer fra byer både i Norge og i utlandet.<br />
Nå har Lillehammer kommet <strong>til</strong><br />
et nivå der andre faktisk har mye å<br />
lære av oss når det gjelder <strong>til</strong>rettelegging<br />
for funksjonshemmede, og vi får<br />
mange henvendelser om råd og veiledning<br />
både fra byer i inn- og utlandet.<br />
Samtidig som vi har fortsatt satsingen<br />
på å gjøre Lillehammer mer<br />
<strong>til</strong>gjengelig for alle har det vært vårt<br />
ønske og håp at «Byen for alle» – prosjektet<br />
skal inspirere andre byer og<br />
kommuner <strong>til</strong> å gå i gang med en <strong>til</strong>svarende<br />
satsing med å gjøre samfunnet<br />
mindre funksjonshemmende.<br />
Konkret <strong>til</strong>rettelegging kombinert<br />
med kunnskapsformidling og holdningsskapende<br />
arbeid har gjort at<br />
inns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> funksjonshemmede<br />
og viljen <strong>til</strong> å gjennomføre <strong>til</strong>retteleggings<strong>til</strong>tak<br />
har endret seg mye i positiv<br />
retning i løpet av prosjektperioden.<br />
Mye av arbeidet i prosjektet har<br />
dreid seg om å sikre at <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for alle blir tatt med i vurderingen på<br />
et tidlig stadium i de ulike kommunale,<br />
fylkeskommunale og private<br />
planprosessene, og her mener vi selv<br />
at vi etter hvert ser klare resultater og<br />
forbedringer.<br />
Vedtak om oppstart av nytt «Byen for<br />
alle» – prosjekt ble fattet av kommunestyret<br />
i Lillehammer den<br />
27.08.1998. En av forutsetningene for<br />
videreføring av prosjektet var et nært<br />
samarbeid med og delfinansiering fra<br />
Oppland fylkeskommune og<br />
Miljøverndepartementet fordi erfaringer<br />
og kompetansen fra<br />
Lillehammer skulle videre formidles<br />
både regionalt og nasjonalt. I saksfremlegget<br />
blir det uttrykt at hovedmålet<br />
med prosjektet er «å gjøre<br />
Lillehammer <strong>til</strong> en mer <strong>til</strong>gjengelig by<br />
og kommune for funksjonshemmede».<br />
Prosjektplan for Byen for alle –<br />
fase II lå vedlagt saksfremlegget og<br />
var med å danne grunnlag for vedtaket.<br />
Hovedutvalg for plan- og samferdselssaker<br />
i Oppland fylkeskommune<br />
fattet den 16.09.1998 vedtak om å<br />
støtte «Byen for alle» – prosjektet i<br />
Lillehammer kommune. I saksinns<strong>til</strong>lingen<br />
ble viktige arbeidsområder i<br />
Prosjektplanen for Byen for alle – fase II<br />
innenfor fylkeskommunens ansvarsområder<br />
fremhevet som vesentlige<br />
for at Oppland fylkeskommune<br />
ønsket å støtte prosjektet:<br />
Videreutvikle et differensiert<br />
transport<strong>til</strong>bud<br />
Planprosess for å få flere brukere<br />
<strong>til</strong> å foretrekke kollektive transportløsninger<br />
Utnytte IT ved <strong>til</strong>rettelegging av<br />
transport<strong>til</strong>bud<br />
81<br />
Tilgjengelighetshåndbok
82<br />
Prosjektplanen for «Byen for alle» –<br />
fase II som dannet grunnlaget for<br />
vedtakene i kommunestyret i Lillehammer<br />
kommune og Hovedutvalg for planog<br />
samferdselssaker i Oppland fylkeskommune<br />
inneholdt i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> en<br />
orientering om bakgrunnen, målsettingen<br />
og organiseringen av prosjektet<br />
en oversikt over samarbeidspartnere,<br />
arbeidsmetoder, strategi, fremdriftsplan,<br />
<strong>til</strong>tak, økonomi og finansiering<br />
for prosjektperioden. Det lå<br />
som en forutsetning i prosjektplanen<br />
at en prioritering av <strong>til</strong>takene skulle<br />
foretas sammen med prosjektets samarbeidspartnere:<br />
Lillehammer kommune,<br />
Oppland fylkeskommune og<br />
Miljøverndepartementet.<br />
Etter «Byen for alle» – prosjektets<br />
oppstart ble Prosjektplanen oppdatert<br />
blant annet med bakgrunn i at<br />
det i mellomtiden var kommet et nytt<br />
rundskriv fra Miljøverndepartementet,<br />
Kommunal- og regionaldepartementet<br />
og Sosial- og helsedepartementet;<br />
«Rundskriv T-5/99 – Tilgjengelighet<br />
for alle», som vi mente ville ha betydning<br />
for prosjektets arbeid.<br />
Videre foretok styringsgruppa for<br />
«Byen for alle» – prosjektet bestående<br />
av representanter for samarbeidspartnerne<br />
de prioriteringer av <strong>til</strong>tak<br />
som Prosjektplanen forutsatte. Denne<br />
prioriteringen av <strong>til</strong>tak resulterte i en<br />
Tiltaksplan for «Byen for alle» – prosjektet<br />
– Tilrettelegging for funksjonshemmede<br />
i Lillehammer 2000 – 2002.<br />
Tiltaksplanen har gjennom prosjektperioden<br />
dannet hovedgrunnlaget<br />
for det konkrete arbeidet og har vært<br />
<strong>til</strong> stadig behandling i styringsgruppa<br />
slik at gruppa <strong>til</strong> enhver tid skulle<br />
kunne holde seg oppdatert på status<br />
og fremdrift på de ulike <strong>til</strong>takene. I<br />
stor grad har <strong>til</strong>taksplanen blitt fulgt<br />
men enkelte mindre endringer og justeringer<br />
har nødvendigvis blitt foretatt<br />
underveis.<br />
En illustrert informasjonsmappe om<br />
«Byen for alle» – prosjektet ble laget<br />
ved oppstart av prosjektet. Denne<br />
inneholder et utdrag av <strong>til</strong>tak prosjektet<br />
skulle konsentrere seg om<br />
samt en oversikt over noen av de<br />
resultater som allerede ble oppnådd i<br />
løpet av første fase av «Byen for alle»<br />
– prosjektet. Denne mappa har blitt<br />
brukt i stor grad i forbindelse med<br />
ulike presentasjoner av og foredrag /<br />
forelesninger om «Byen for alle» –<br />
prosjektet.<br />
Ved oppstart av «Byen for alle» – prosjektets<br />
fase II hadde man en forventning<br />
om at det skulle være relativt<br />
enkelt å søke ekstern finansiering på<br />
flere av <strong>til</strong>takene. Erfaringene <strong>til</strong>sier<br />
imidlertid at dette ikke har vært <strong>til</strong>felle.<br />
Dette har medført at en del av<br />
<strong>til</strong>takene som ble forutsatt gjennomført<br />
i løpet av prosjektperioden ikke<br />
har kunnet bli gjennomført, men at<br />
de i enkelte <strong>til</strong>feller for eksempel har<br />
blitt del av en fremtidig oppfølgingsplan.<br />
Andre <strong>til</strong>tak har man måtte<br />
endre ambisjonsnivået på med bakgrunn<br />
i manglende finansiering blant<br />
annet på bakgrunn av innstramninger<br />
i kommunebudsjettet og fylkeskommunens<br />
budsjetter.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Det er vanskelig å måle den kortsiktige<br />
effekten av mange av de gjennomførte<br />
<strong>til</strong>takene, blant annet fordi<br />
mange av <strong>til</strong>takene dreier seg om<br />
kunnskaps- og kompetanseformidling<br />
og holdningsskapende arbeid.<br />
Det vi imidlertid allerede kan se<br />
effekten av er at hensynet <strong>til</strong> funksjonshemmedes<br />
interesser nå tas mye<br />
tidligere og sterkere inn i ulike planprosesser<br />
enn det som var <strong>til</strong>fellet før<br />
«Byen for alle» – prosjektets oppstart.<br />
Dette begrunnes med at kunnskapen<br />
om ulike gruppers behov har økt som<br />
resultat av «Byen for alle» – prosjektets<br />
engasjement.<br />
Tiltakene har, avhengig av <strong>til</strong>takets<br />
art, blitt gjennomført i samarbeid<br />
mellom «Byen for alle» – prosjektet,<br />
brukerorganisasjoner i Lillehammer<br />
og i Oppland, andre deler av administrasjonen<br />
i Lillehammer kommune,<br />
samferdselsseksjonen og planavdelingen<br />
i Oppland fylkeskommune,<br />
Statens Vegvesen Oppland, Lillehammer<br />
Handelsstandsforening, Tellus IT AS,<br />
Deltasenteret og private arkitekter og<br />
utbyggere. Styringsgruppa og referansegruppa<br />
for «Byen for alle» –<br />
prosjektet har vært løpende orientert<br />
om fremdriften på <strong>til</strong>takene.<br />
Mange av <strong>til</strong>takene var fra starten av<br />
befestet i Tiltaksplanen for "Byen for<br />
alle" – prosjektet, mens enkelte behov<br />
har vært innmeldt fra ulike aktører<br />
underveis. Prosjektleder oppfatter<br />
dette som en naturlig prosess innenfor<br />
prosjektarbeid; at vegen i noen<br />
grad må bli <strong>til</strong> mens man går.<br />
Fordelen med «Byen for alle» – prosjektet<br />
har vært at man har kunnet<br />
jobbe fleksibelt og <strong>til</strong>taksrettet og at<br />
prosjektleder har stått fritt <strong>til</strong> etter<br />
behov å innhente kunnskap og kompetanse<br />
hos interne og eksterne samarbeidspartnerne<br />
underveis.<br />
Et av hovedmålene for «Byen for<br />
alle» – prosjektet er at «Det skal etableres<br />
varig og godt samarbeid<br />
mellom funksjonshemmedes organisasjoner<br />
og offentlig og privat virksomhet<br />
for å forbedre forholdene for<br />
funksjonshemmede». Prosjektleder<br />
føler at denne målsettingen i stor<br />
grad er nådd, og at samarbeidet fungerer<br />
godt. Spesielt har en forbedring<br />
i samarbeidet vært å merke etter<br />
gjennomføringen av kurset i<br />
«Planlegging for alle» der brukere,<br />
private aktører, politikere og representanter<br />
for administrasjonen i<br />
Lillehammer kommune, Oppland<br />
fylkeskommune og Statens Vegvesen<br />
Oppland fikk anledning <strong>til</strong> å <strong>til</strong>bringe<br />
en dag sammen for å bli kjent med<br />
hverandre og hverandres interesser,<br />
arbeids- og ansvarsområder.<br />
Det kan synes noe vanskelig å skulle<br />
vurdere graden av måloppnåelse av<br />
eget arbeid. Slik prosjektleder vurderer<br />
det har «Byen for alle» – prosjektet<br />
imidlertid gjennom sitt engasjement<br />
oppnådd følgende viktige<br />
resultater:<br />
Funksjonshemmedes interesser<br />
og behov har blitt gjort mer synlig<br />
gjennom grundig kunnskaps- og<br />
kompetanseformidling både eksternt<br />
og i egen organisasjon<br />
83<br />
Tilgjengelighetshåndbok
84<br />
En av de negative konsekvensene<br />
med en slik type prosjekt er at<br />
brukerorganisasjonene kan synes<br />
å ha blitt mer passive i og med de<br />
vet at deres interesser blir godt<br />
ivaretatt<br />
Det offentlige viser vilje <strong>til</strong> å tenke<br />
<strong>til</strong>gjengelighet og universelle løsninger.<br />
I Lillehammer kommunes<br />
planlegging blir hensynet <strong>til</strong><br />
funksjonshemmede i dag ivaretatt<br />
i langt større grad enn det som<br />
var <strong>til</strong>fellet før «Byen for alle» –<br />
prosjektets oppstart. Som eksempel<br />
kan nevnes at kravet <strong>til</strong> universell<br />
utforming er tatt inn som<br />
premiss for all planlegging i<br />
kommuneplanmeldingen for<br />
Lillehammer<br />
Der hvor <strong>til</strong>gjengelighetsperspektivene<br />
blir fremsatt tidlig i nye<br />
byggeprosjekter blir <strong>til</strong>gjengelighet<br />
ivaretatt i stor grad<br />
Private utbyggere har blitt kjent<br />
med «Byen for alle» – prosjektet<br />
og tar kontakt i forbindelse med<br />
utbygginger for å sikre at <strong>til</strong>gjengeligheten<br />
for funksjonshemmede<br />
blir ivaretatt<br />
«Byen for alle» – prosjektet fungerer<br />
fremdeles som inspirator og<br />
forbilde for andre byer og kommuner.<br />
Etterspørselen etter informasjonsmateriell<br />
og faglig bistand<br />
(foredrag, veiledninger osv.) er<br />
svært stor både i inn- og utland<br />
Lillehammers befolkning har<br />
igjennom «Byen for alle» – prosjektet<br />
fått et talerør inn <strong>til</strong><br />
Lillehammer kommune og<br />
Oppland fylkeskommune. Det er<br />
viktig at funksjonshemmedes<br />
følelse av å bli tatt på alvor ikke<br />
blir borte etter prosjektets slutt. I<br />
Oppland fylkeskommune eksisterer<br />
et fylkeskommunalt råd for<br />
funksjonshemmede, i<br />
Lillehammer ønsker man å opp<br />
rette et slikt råd som skal sørge for<br />
at funksjonshemmedes interesser<br />
synliggjøres<br />
Sammenfattet vil man kunne si at vi<br />
har kommet lengre enn forventet<br />
med tanke på holdningsskapende<br />
arbeid og innarbeidelse av en <strong>til</strong>gjengelighetstankegang<br />
i forbindelse<br />
med plan- og byggeprosesser. Det<br />
samme gjelder den allmenne interessen<br />
for «Byen for alle» – prosjektet<br />
både i inn- og utland. Spesielt merker<br />
vi oss at prosjektet med sine innsatsområder<br />
har oppnådd en høy status<br />
internasjonalt og at vår kompetanse<br />
ofte har vært etterspurt i forbindelse<br />
med større internasjonale fagkonferanser.<br />
På den andre siden har det vært vanskeligere<br />
enn forventet å jobbe med<br />
konkrete <strong>til</strong>retteleggings<strong>til</strong>tak. Etter<br />
vår mening skyldes dette på ingen<br />
måte mangel på vilje, men blant<br />
annet:<br />
Lillehammer kommunes egne<br />
økonomiske situasjon<br />
Samferdselsseksjonen i Oppland<br />
fylkeskommunes økonomiske<br />
situasjon<br />
At <strong>til</strong>gangen på offentlige midler<br />
er vanskeligere<br />
At fokuset ikke lengre er rettet i så<br />
stor grad mot Lillehammer som i<br />
perioden frem <strong>til</strong> 1994<br />
Tilgjengelighetshåndbok
En av grunnene er også at<br />
Lillehammer allerede har en relativt<br />
høy standard med tanke på <strong>til</strong>gjengelighet.<br />
I nye prosjekter i OL – tiden<br />
ble <strong>til</strong>gjengelighet for funksjonshemmede<br />
godt ivaretatt gjennom «Byen<br />
for alle» – prosjektets fase I. Mye av<br />
jobben som nå gjenstår er å «rette opp<br />
gamle synder», dvs. å gripe fatt i<br />
eksisterende infrastruktur for å bedre<br />
<strong>til</strong>gjengeligheten. Dette er et kostnadskrevende<br />
arbeid som nødvendigvis<br />
må ta tid. En prosjektperiode<br />
på tre år synes i denne sammenheng<br />
for kort. Det vurderes derimot dithen<br />
at der hvor utbedringsarbeid ikke har<br />
blitt påbegynt i løpet av prosjektperioden<br />
har man klart å få <strong>til</strong>tak inn på<br />
utbedringslister som vil bli fulgt opp<br />
over tid. Unntaket her er områder der<br />
<strong>til</strong>gjengelighetsinteresser står i kontrast<br />
<strong>til</strong> verneinteresser, og der <strong>til</strong>gjengelighet<br />
for funksjonshemmede<br />
ikke har et sterkt nok nasjonalt regelverk<br />
i ryggen slik at disse interessene<br />
lett taper i konkurranse med andre<br />
interesser.<br />
Prosjektet har, sett ifra prosjektleders<br />
ståsted, bidratt <strong>til</strong> en økt forståelse<br />
mellom faggrupper og interessegrupper.<br />
At prosjektleder har kunnet fungere<br />
som en nøytral part uten å være<br />
ansatt hverken på helse- og sosialfaglig<br />
eller teknisk side vurderes som en<br />
styrke for prosjektet og dets arbeid.<br />
En tverrfaglig gruppe bestående av<br />
prosjektleder for «Byen for alle», en<br />
representant for Teknisk etat i<br />
Lillehammer kommune og en representant<br />
for Lillehammer rehabiliteringssenter<br />
har vært etablert, noe<br />
som igjen har representert en faglig<br />
styrke i kommunens arbeid med <strong>til</strong>rettelegging<br />
for funksjonshemmede.<br />
Planavdelingen i Oppland fylkeskommune<br />
og «Byen for alle» – prosjektet<br />
har fått et tett og godt samarbeid<br />
og bistått hverandre. Spesielt<br />
har Planavdelingen i Oppland fylkeskommune<br />
vært <strong>til</strong> stor hjelp i forhold<br />
<strong>til</strong> å formidle resultater fra prosjektet<br />
<strong>til</strong> andre kommuner i Oppland.<br />
Private planleggere og utbyggere har<br />
gjort seg kjent med «Byen for alle» -<br />
prosjektet og tar i større grad enn tidligere<br />
kontakt i forbindelse med<br />
utbygginger for å sikre at <strong>til</strong>gjengeligheten<br />
for funksjonshemmede blir ivaretatt.<br />
Samarbeidet med brukerorganisasjonene<br />
har hele tiden vært godt,<br />
selv om noe mer eget engasjement og<br />
initiativ fra organisasjonenes side<br />
hadde vært ønskelig. For å få et slikt<br />
prosjekt <strong>til</strong> å lykkes er det av vesentlig<br />
betydning at brukerne og deres<br />
organisasjoner føler <strong>til</strong>hørighet <strong>til</strong> de<br />
<strong>til</strong>tak som planlegges og gjennomføres.<br />
Fremdeles kan det synes som om<br />
avstanden mellom det kommunale<br />
og fylkeskommunale nivået i mange<br />
sammenhenger er stor. På grunn av<br />
separate beslutningsnivåer, budsjetter<br />
og prosesser er det fortsatt ofte<br />
vanskelig å komme frem <strong>til</strong> felles prioriteringer.<br />
Dette gjelder særlig<br />
innenfor kollektivtrafikken der fylkeskommunen<br />
har ansvaret for materiell<br />
mens kommunen blant annet har<br />
ansvar for infrastrukturen langs det<br />
kommunale vegnettet.<br />
85<br />
Tilgjengelighetshåndbok
86<br />
Den store styrken <strong>til</strong> «Byen for alle» –<br />
prosjektet har allikevel vært at en har<br />
lagt opp <strong>til</strong> et bredt samarbeid i alle<br />
prosesser. Vår erfaring er bl.a. at<br />
Lillehammer ikke kunne ha oppnådd<br />
så gode resultater hvis ikke både<br />
kommunen og fylkeskommunen<br />
hadde engasjert seg aktivt i prosjektet.<br />
I og med den rolledelingen vi har<br />
i det offentlige Norge er det helt<br />
avgjørende med tett samarbeid for å<br />
få <strong>til</strong> helhetlige <strong>til</strong>bud. En tett kopling<br />
opp mot nasjonale prosjekter har<br />
også vært <strong>til</strong> fordel fordi dette har gitt<br />
et større faglig nettverk som har kunnet<br />
utveksle ideer og erfaringer.<br />
Hvis «Byen for alle» – prosjektet skal<br />
gi råd <strong>til</strong> andre som ønsker å gå i<br />
gang med et liknende arbeid vil det<br />
være viktig å poengtere at:<br />
Man skal være klar over at <strong>til</strong>rettelegging<br />
for funksjonshemmede<br />
tar tid. Det tar tid å innarbeide<br />
holdninger som gjør at hensynet<br />
<strong>til</strong> <strong>til</strong>gjengelighet blir en naturlig<br />
del av hverdagen <strong>til</strong> folk. Det tar<br />
også tid å opparbeide seg et<br />
kunnskapsnivå som sikrer at riktige<br />
løsninger velges. Ofte er det<br />
små deltaljer som skiller <strong>til</strong>gjengelig<br />
fra fullstendig u<strong>til</strong>gjengelig.<br />
Det er viktig å jobbe kortsiktig og<br />
langsiktig på samme tid. Samtidig<br />
som det er vesentlig å skape resultater<br />
relativt raskt for å holde et<br />
engasjement oppe, er det viktig at<br />
en også jobber med de <strong>til</strong>tak som<br />
det vil ta tid å få på plass.<br />
Samarbeid er av vesentlig betydning<br />
for å få <strong>til</strong> gode resultater.<br />
Brukerorganisasjonene må engasjeres<br />
og få et eierforhold <strong>til</strong> det<br />
som gjøres. En skal også være klar<br />
over at det er hos brukerne den<br />
aller største kompetansen ligger.<br />
Det er en fordel dersom man klarer<br />
å lage et prosjekt som går på<br />
tvers av etater og nivåer. For det<br />
første skaper dette et større faglig<br />
nettverk, og for det andre vil det<br />
gjøre det mulig å jobbe mer helhetlig<br />
og komplementært.<br />
Tilrettelegging trenger ikke nødvendigvis<br />
å være ekstremt kostbart.<br />
Det er viktig å skille på planlegging<br />
av nye <strong>til</strong>tak og reparering<br />
av «gamle synder». Der hensynet<br />
<strong>til</strong> funksjonshemmede blir<br />
del av en større helhet tidlig i en<br />
prosess er merkostnaden på å øke<br />
<strong>til</strong>gjengeligheten som regel marginal.<br />
Der en imidlertid i ettertid<br />
må gå inn å «rette opp feil» kan<br />
dette få en betydelig kostnad.<br />
Dette understreker igjen behovet<br />
for riktig planlegging fra starten<br />
av.<br />
For «Byen for alle» – prosjektet<br />
har det vært en styrke å ha en heltidsansatt<br />
prosjektleder.<br />
Prosjektleder har på denne måten<br />
kunnet konsentrere seg om<br />
<strong>til</strong>rettelegging for funksjonshemmede,<br />
og dette hensynet har<br />
ikke måtte konkurrere med andre<br />
oppgaver. Dersom man seriøst<br />
ønsker å satse på <strong>til</strong>gjengelighet<br />
er det å anbefale at en person, i<br />
det minste i en oppstartperiode,<br />
får anledning <strong>til</strong> kun å konsentrere<br />
seg om dette fagfeltet,<br />
samtidig som samarbeid med<br />
andre selvfølgelig må søkes.<br />
Tilgjengelighetshåndbok
«Byen for alle» ble avsluttet som prosjekt<br />
per 31. mars 2003. Arbeidet er<br />
imidlertid tenkt videreført som en<br />
naturlig del av ordinær drift i<br />
Lillehammer kommune.<br />
Prosjektleder har tro på at de ansatte<br />
i organisasjonen nå har nådd et<br />
kunnskapsnivå som skal gjøre det<br />
mulig å ivareta hensynet <strong>til</strong> funksjonshemmede<br />
i det daglige arbeidet.<br />
Som hjelp i dette arbeidet håper en at<br />
denne Tilgjengelighetshåndboken kan<br />
være <strong>til</strong> hjelp.<br />
tenkt etablert. Dette rådet vil bestå av<br />
godt skolerte brukere, sentrale politikere<br />
og sentrale representanter fra<br />
administrasjonen i kommunen.<br />
Rådets primæroppgave vil bestå i å<br />
være et rådgivende organ i alle saker<br />
som direkte eller indirekte berører<br />
funksjonshemmede. I <strong>til</strong>legg er det<br />
ønskelig at det blir innarbeidet rutiner<br />
i saksbehandlingen som sikrer at<br />
<strong>til</strong>gjengelighet for alle grupper funksjonshemmede<br />
vurderes og belyses.<br />
Som faglig støtte <strong>til</strong> administrasjonen<br />
i Lillehammer kommune er et kommunalt<br />
råd for funksjonshemmede<br />
87<br />
For mer informasjon:<br />
www.lillehammer.kommune.no<br />
Telefon 61 05 05 00<br />
www.shdir.no/deltasenteret<br />
Telefon 24 16 30 00<br />
Tilgjengelighetshåndbok
Kristin Margarete Crawford<br />
Prosjektleder for «Byen for alle» - prosjektet<br />
på Lillehammer fra april 2000 <strong>til</strong> 31. mars 2003