Testing av ledelinjer i Porsgrunn - Universell Utforming

Testing av ledelinjeri PorsgrunnSammen om Porsgrunn

ForordPorsgrunn kommune har gjennom pilotkommunesatsningenpå universell utforming i regi av MDblant annet startet arbeidet med å etablere etsammenhengende ledelinjesystem i bykjernen.Første etappe av dette ledelinjesystemet ble lagt iStorgata vinteren 2009.Under planleggingsprosessen for å få et bedregrunnlag for valg av utforming på ledelinjene, kombehovet for å kunne teste ut ulike typer av ledelinjer.Derfor ble det høsten 2007 etablert et testfeltfor ledelinjer på Franklintorget.Representanter fra Blindeforbundet i Telemarkhar testet ut brukervennligheten til de ulike ledelinjeproduktenebåde i Storgata og på Franklintorget.Testingenforegikk som en del av en rekkearrangementer i forbindelse med ”Den europeiskemobilitetsuka” som ble arrangert i Porsgrunn iseptember 2009.Initiativtakerne til prosjektet er landskapsarkitektKjersti Berg og ergoterapeut Marit Kjelling i Porsgrunnkommune. Driftsavdelingen i kommunen hargjort arbeidet med å legge ledelinjene i testfeltetog de har samarbeidet med Nordengen anleggsgartnereom å legge ledelinjene i Storgata.Elin K. Nilssen i Asplan Viak AS har værtengasjert i arbeidet med å fi nne fram til hvilkeprodukter som skulle testes, gjennomføre uttestingog skrive rapport.Denne rapporten er skrevet for at andrekommuner og aktører skal kunne få nytte av deerfaringene som er gjort i Porsgrunn i kraft av atPorsgrunn nå er ressurskommune for universellutforming.Porsgrunn, april 2010Elin Katrine NilssenAsplan Viak ASKjersti BergPorsgrunn kommuneTesting av ledelinjer i Porsgrunn

InnholdInnledning 4Del 1: Testområdene 5Testområde 1: Storgata 5Testområde 2: Franklintorget 7Del 2: Holdbarhet 12Erfaringer med legging, drift og vedlikehold 12Erfaringer med visuell kontrast og slitasje 14Del 3: Brukervennlighet 16Testing av brukervennlighet 16Konklusjon og etterord 24Kilder og vedlegg 25Testing av ledelinjer i Porsgrunn

InnledningBakgrunnSom pilotkommune for universell utforming startetPorsgrunn kommune i 2007 planleggingen av etsammenhengende ledelinjesystem fra bussterminalentil sentrale deler av bykjernen, blantannet gjennom hele Storgata. Som en del av dettearbeidet dukket det opp problemstillinger i forholdtil valg av materialer og bredde på ledelinjene.Problemstillingene ble tatt opp med det lokaleblindeforbundet. De mente at en ledelinje med 10cm bredde ville være tilfredsstillende. En svenskforskningsrapport (Vägverket, 2004) viste derimotat sammenhengende ledelinjer bør ha 60 cmbredde. Dette har senere blitt standard i Sverige.Gjeldende veiledning i Norge (Ledelinjer i gategrunn,veileder 2005) sa at:“...Dette indikerer at den (ledelinjens bredde) børvære fra 210-600 mm. Ved valg av bredde påretningsindikatoren, bør man ta utgangspunkt istedet retningsindikatoren legges på, og forholdeneder.”Med disse uklare og til dels motstridende oppfatningeneom bredde på ledelinjene som bakteppe,ble testfeltet for ledelinjer etablert med ulikebredder.Både ledelinjesystemet i sentrum og testfeltet bledelfi nansiert med BRA-midler fra Statens vegvesen.hovedsaklig ved at testpersonene har formidlethvordan de opplever ledelinjene, og er dermed enren kvalitativ test.I tillegg har driftsavdelingen i kommunen værtaktive med å gi tilbakemeldinger om sine erfaringeri forhold til etablering, drift og vedlikehold.Det har også blitt foretatt kontrastmålinger avledelinjene to år etter etablering ved hjelp av enlyshetsmåler.Oppbygning av rapportenDenne rapporten omhandler først og fremstretningsindikatorer, det vil si kunstige ledelinjermed ribber eller sinusform (bølger) som liggerlangsmed gangretningen. Disse er i rapporten stortsett omtalt kun som ledelinjer. Retningsindikatorerer aktuelle å bruke på kollektivterminaler og i sentrumsområderhvor man har behov for et sammenhengendeledelinjesystem av kunstige ledelinjer.Rapporten er delt i tre deler:• Del 1 beskriver hvilke produkter som er lagt ide to testområdene.• Del 2 beskriver holdbarheten til produktene,hvor også erfaringer fra drift og vedlikehold erbehandlet.• Del 3 omhandler testing av brukervennligheten.MotivasjonMotivasjonen for å etablere testfeltet var behovetfor å fi nne ut mer om de ulike produktene ogmatrialene som var tilgjenglige, både i forhold tilholdbarhet og brukervennlighet, og da særlig medtanke på ledelinjens bredde. Dette for å danne seget bedre grunnlag for de valgene av ledelinjer somskulle tas i Porsgrunn kommune.MetodeTotalt åtte ulike varianter av ledelinjer har blitttestet i forhold til brukervennlighet av tre testpersoner;en blind, en svaksynt og en rullestolbruker.Testing av brukervennligheten baserer segpå forutgående tester som har blitt utført i Sverige,Danmark og Kristiansand. Testingen har foregåttSide 4Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Del 1 : TestområdeneTestområde 1: StorgataTestområde 1 består av en sammenhengendeledelinje gjennom Storgata fra Rådhusamfi et tilMeieritorget.Ledelinjene ble innfelt våren 2009 i en eksisterendemiljøgate fra 90-tallet.Ved Rådhusamfi et er det i tillegg til retningsindikatorer,lagt varselindikatorer langsmed heleøverste trappetrinn. På hver side av amfi et erdet 90 graders retningsendringer som leder tilvarselfeltet fra den sammenhengende ledelinja.Det er også to varselfelt som markerer en fotgjengerovergangomtrendt midtveis på strekningen.Materialet som er brukt på ledelinjene i Storgata(både retningsindikatorer og varselindikatorer) er30 x 30/30 x 90 cm støpejernsheller. Omkringliggendemateriale er grå betongheller 30 x 30 cm iStorgata og lyse, slette storgatestein ved Rådhusamfiet.RådhusamfietRådhusetFurnes støpejernsheller slik de er lagt i Storgata.MinneparkenNordentorgetMeieritorgetKartutsnittet viser hvor ledelinja i Storgata er etablert.NTesting av ledelinjer i PorsgrunnSide 5

Furnes støpejernshellerBeskrivelse30 x 30 x 4 cm eller 30 x 90 x 4 cm støpejernshellermed 6 avfasede ribber. Ribbene er 5 mmhøye. Hellene er hule inni og får etterhvert etrustent utseende.Produksjon og brukHellene produseres av Furnes-Hamjern og harvært på markedet siden 2007 og fi nnes blantannet ved bybanen i Bergen, i Risør sentrum ogpå Ulsteinvik bussterminal.Retningsindikatoren har avfasede ribber.Testes fordiInteressant å teste fordi disse er i den kommendestandardbredden. De har antakelig en godauditiv kontrast, men det er usikkert hvor godvisuell kontrast de har. Det er lagt både varselfeltog retningsindikatorer, og det er interessant åteste funksjonaliteten over en lengre strekning ibymiljøet.Både varselindikatorer og retningsindikatorer er lagt i Storgata.Støpejernshelle fra Furnes. 30 x 30 x 4 cm.Både retningsendringen og varselfeltet foran trappa i Rådhusamfiet er med i testingen. Ingen av disse er utformet i trådmed veilederen Ledelinjer i gategrunn.Side 6Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Testområde 2: FranklintorgetTestområde 2 består av et testfelt for ledelinjer iform av èn sammenhengende rett ledelinje på 31meter. Det er asfaltert inntil hele ledelinja. Det erkun brukt retningsindikatorer, men materialer ogbredder varierer underveis. Hver av de ulikematerialene ligger i en lengde på 5 meter, unntattden aller første som bare ligger i en meter.Testfeltet består av disse materialene:• Pictoform (støpejern) i 2,6 cm og 10 cm bredde• Granittheller i 11,5 cm og 44,5 cm bredde• Betongheller i 30 cm og 60 cm bredde• Porselensfl iser i 20 cm breddeIllustrasjonen viser inndelingen av testfeltet.Testfeltet slik det ligger på Franklintorget.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 7

PictoformBeskrivelseTo forskjellige utforminger er testet. Den ene kallesfor “marsipanbrød” og er av rustfritt stål 2,6 x 7 x0,5 cm. De er limt direkte oppå asfalten i testfeltet.Vanligvis skrus de i tillegg fast. Den andre er avstøpejern 10 x 30 x 7 cm. Støpejernshellen harèn rekke med tre “marsipanbrød” etter hverandrestøpt i hellen. Hellene har en faskant som gjør atde ligger noe over asfalten.Produksjon og brukEt dansk produkt produsert av GHform som harvært på markedet siden 1995, og blitt lagt en rekkesteder. “Marsipanbrød” er lagt blant annet på OsloS. Hellene er lagt blant annet i Jessheim sentrum.Pictoform helle i støpejern 10 x 30 x 7 cm.Testes fordiEnkle marsipanbrød er med i testen hovedsakligfor å teste holdbarheten i forhold til drift. Helleneer med i testen fordi det er behov for å teste om 10cm kan være tilstrekkelig bredde.Pictoform støpejernshelle. Bredde: 10 cm.Pictoform “marsipanbrød” i rustfritt stål 2,6 x 7 cm.Pictoform “marsipanbrød” i rustfritt stål. Bredde: 2,6 cm.Side 8Testing av ledelinjer i Porsgrunn

GranittBeskrivelseDette er spesialbestilte produkter som kan utformesetter behov. Overfl aten er gradhugget,mens de øvrige sider er saget. Sporene er frest utmed 5 mm dybde med fasede kanter. I testfeltet erlagt 60 cm lange heller med en bredde på 11,5 cmog 21,5 cm i kombinasjon. Det er brukt lys Iddefjordgranitt og mørk Bergan granitt fra Østfold.Produksjon og brukDet har blitt brukt granitt som materiale på ledelinjermange steder, med ulik utforming fra stedtil sted. De lokale steinprodusentene kan levereslike produkter på bestilling. Hellene i testfeltet erprodusert av Johansen monumenthuggeri og erikke lagt andre steder.Testes fordiDet er behov for å fi nne ut om en smal ledelinjevil være tilstrekkelig, og det er også et poengå teste en ledelinje som er bredere enn 30 cm,men smalere enn 60 cm. Det er behov for å testeholdbarheten i forhold til andre produkter og ogsåkontrastbestandigheten. Det er interessant å seom en innbyrdes kontrast mellom to steinslag iselve ledelinja kan fungere.Granitt, Iddefjord. Bredde: 11,5 cm med to freste spor.Granitt. Iddefjord 11,5 cm bred og Bergan 21,5 cm bred ikombinasjon. Total bredde: 44,5 cm med totalt 8 freste spor.Detaljutformingen av granitthellene i testfeltet. De frestesporene er 2 cm brede og ribbene er også 2 cm brede påtoppen.Granitthellene under legging.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 9

Betong sinushellerBeskrivelseHeller i tørrstøpt betong. Retningsindikatorer i 30x 30 x 7 cm i sinusmønster (bølgemønster) medgrov matt og ru overfl ate.I testfeltet er det lagt 5 m med to hvite sinusheller ibredden (total bredde 60 cm). Det er videre lagt 5m med enkle heller (bredde 30 cm) fordelt jevnt påfargene rød, grå og hvit.Produksjon og brukHellene har blitt produsert av Aaltvedt Betong ASsiden 2005 og har blitt brukt mange steder, blantannet i Kristiansand sentrum.Testes fordiDette er de ledelinjene som har vært lettesttilgjengelige i Norge og mest brukt. Det erinteressant å teste både 30 cm bredde og densvenske standarden på 60 cm bredde. Det erogså interessant å fi nne ut om de ulike fargenetilfredsstiller kravene til kontraster, og hvordanslitestyrken er sammenlignet med andrematerialer.Sinusheller i betong. Hvite heller er lagt i 60 cm bredde.Røde, grå og hvite heller er lagt i 30 cm bredde.Sinusheller i betong i hvitt, rødt og grått 30 x 30 x 7 cm.Side 10Testing av ledelinjer i Porsgrunn

PorselenBeskrivelsePorselensfl iser i 10 x 10 cm med lik sinus/bølgeutformingsom betonghellene. Flisene er iube-handlet hvit porselen, og er lagt to i bredden(20 cm bredde)Produksjon og brukPorselensfl isene ble utviklet i samarbeid medPorsgrund Porselænsfabrik AS spesielt for dettetestfeltet, og er ikke brukt noe annet sted.Testes fordiDet er spennende å teste et materiale med lokaltilhørighet/identitet som ikke har blitt benyttet somledelinjer før. Det er spesielt interessant å se påestetisk kvalitet, sklisikkerhet, og holdbarhet iforhold til brekkasje og slitasje ved drift.Sinusfl iser i porselen. Total bredde 20 cm.Sinusfl is i ubehandlet porselen. Hver fl is er bare10 x 10 cm for å unngå brekkasje.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 11

Del 2 : HoldbarhetErfaring med legging, drift og vedlikeholdDriftsavdelingen i Porsgrunn kommune har utførtarbeidet med å legge ledelinjene på Franklintorget.I Storgata har de samarbeidet med Nordengenanleggsgartnere. Driftsavdelingen har gjennomførtdrift og vedlikehold på stedene. På Franklintorgethar det blitt brøytet med tradisjonelt brøyteutstyr. IStorgata er det gatevarme. Her er driftsavdelingensegne erfaringer:Legging av porselensfliserFørst ble det laget et spor i asfalten ved hjelp aven planke med samme bredde og tykkelse somfl isene. Planken ble lagt ned og det ble asfaltertytterligere inntil. Porselensfl isene ble limt fast medbetonglim nede i sporet på et senere tidspunkt.Legging av Furnes støpejernshellerStøpejernshellene er hule inni, og driftsavdelingenhar brukt to forskjellige metoder for legging avdisse. Den ene metoden bestod i å legge demdirekte ned i våt støp på stedet. Det var vanskeligå gjennomføre på en tilfredstillende måte, og gaen lite fl eksibel løsning.Den andre metoden bestod i å fylle hellene medbetong dagen før de skulle brukes. Da fi kk manen massiv helle som kunne legges i settesandpå samme måte som andre heller. Hellene kunnelett kuttes til med vinkelsliper. Denne metoden vildriftsavdelingen anbefale.Eksisterende heller blir tatt opp.En planke er lagt ned for å lage et spor i den nylagte asfalten.Porselensfl isene ferdig limt fast i asfalten.Støpejernsheller blir lagt ned.Side 12Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Drift og vedlikeholdI vinterhalvåret fungerer alle typer ledelinjer bedre,hvis det er oppvarmede arealer. Uten oppvarmingvil snø og is tidvis legge seg i sporene.I sommerhalvåret bør det være jevnlig vedlikeholdav soperedskap.AnbefalingUt i fra de erfaringene som driftsavdelingen hargjort med de forskjellige typer av ledelinjer somer lagt i Porsgrunn sentrum, mener de at Furnesstøpejernshelle er den som fungerer best medhensyn til drift og vedlikehold.HoldbarhetPorselensfl iserFlisene sitter godt fast med limet, men de er utsattfor skader og sprekker når det blir brøytet medmekanisk utstyr.FurnesStøpejernshellene er meget holdbare og har ingenskader etter brøyteutstyr.BetongLedelinjene i betong er utsatt for slitasje i forbindelsemed brøyting.Støpejernshellene kan kuttes til med vinkelsliper og de ermeget holdbare.GranittGranittledelinjene er mindre utsatt for skader ennbetong.Porselensfl isene har fått tydelige skader etterbrøyteredskap.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 13

Erfaring med visuell kontrast og slitasjeEtter at testfeltet hadde blitt brøytet og strøddgjennom to vintersesonger, ble det gjennomførtobservasjoner av tilstanden. Det ble spesielt settetter skader fra brøyteskjær. Det ble også måltkontrastvirkningen mellom de ulike produktene ogasfalten på stedet. Kontastvirkningen går markantned den første tiden, derfor er det interessant åmåle kontrastene etter at ledelinjene har ligget entid. Grunnen til den endrede kontrastvirkningenligger hovedsakelig i at asfalten raskt taper sinopprinnelige sorte farge. Endringen i kontrastvirkninger altså avhengig av hvilket omgivendemateriale ledelinjen har, i tillegg til hvilket materialeledelinjen er laget av.Når observasjonene ble foretatt i mars 2009, vardet mye grus og smuss på ledelinjene. Når testingav brukervennligheten ble foretatt i september2009, var kontrastene markert bedre enn i mars2009. Kosting og regnskyll hadde bedret forholdeneetter vinterdriften.Krav til minste kontrastvirkning mellom ledelinjerog omgivende materiale er K = 0,3. Det anbefalesen kontrastvirkning på K = 0,5. Kontrastene blemålt ved hjelp av NCS lyshetsmåler.Pictoform mars 2009GranittDe norske granitthellene har god holbarhet forbrøyting, men har to skader i ytterkantene der hvorhellene har blitt satt litt for høyt i forhold til asfalten.Har gode kontraster ved legging, men kontrasteneer ikke synlige i mars 2009; K= 0,05.PictoformDisse er svært holdbare og har ingen skader. Etterto år har de fått en jevn rustfarge. Kontrasten erdårlig i forhold til asfalt. K = 0,1 i mars 2009.Marsipanbrødene av rustfritt stål har ikke løsnetfra asfalten, men et par har blitt skjeve. Kontrastener bedre enn for støpejern; K=0,25 (ikke avbildet).Granitt nov. 2007Pictoform nov. 2007Granitt mars 2009Side 14Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Betong sinushellerEtter to vintersesonger holder hellene seg godt iforhold til brøyting. Kun ubetydelige småskader påtoppene. Vil antakelig på sikt slites jevnt ned slikat taktiliteten blir redusert. Kontrastene er kraftigredusert til K = 0,25 i mars 2009 for den hvitebetongen. Grå og rød betong har ingen kontrast tilasfalt.Porselen aug 2008Hvit betong aug. 2007Porselen mars 2009FurnesStøpejernshellene fra Furnes ble observert i september2009, et halvt år etter at de ble etablert.De har ingen synlige skader. Kontrastvirkningentil grå betongheller er på K=0,3. Denne kontrastvirkningenkan ikke sammenlignes med de øvrige,da den er målt på et mye gunstigere tidspunkt.Hvit betong mars 2009PorselensfliserEtter en vintersesong med brøyting er 4 av 110fl iser sprukket og er totalskadd. Storparten avfl isene har i tillegg spor etter brøyteskjær ogfl isene egner seg antakelig best på steder medgatevarme eller innendørs. Kontrastene holder seggodt, og er de eneste ledelinjene i testfeltet somtilfredsstiller minstekravet til kontrastvirkning medK= 0,45 i mars 2009.Furnes september 2009Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 15

Del 3 : BrukervennlighetTesting av brukervennlighetUtgangspunktet for testing av brukervennlighet,var tre forutgående tester fra Sverige, Danmark ogKristiansand som er kort oppsummert nedenfor.Observasjons- og spørreskjemaene som ble bruktunder testing av brukervennlighet tar utgangspunkti skjemaene som ble brukt i de forutgående testene.Testen i Porsgrunn er mye mindre omfattendeenn de tre forutgående testene, både i forhold tilantall produkter og i forhold til antall testpersoner.All kunnskapen som er samlet i de tre forutgåenderapportene ligger til grunn for det arbeidet som erutført i Porsgrunn.Kort oppsummering fra de andre testene somligger til grunn for denne testen:Svensk test (Vägverket 2004):Her testet man en rekke ulike produkter, formerog bredder, totalt 15 forskjellige kombinasjoner.Det var 14 helt blinde testpersoner med i dennetesten. Sinusliknende heller var de som kom bestut av testen fordi man fi kk en god bevegelse medstokken over dem. Bredde på 60 cm har senereblitt en standard for ledelinjer i Sverige etter dennetesten.Dansk test (DSB 2005):Tok utgangspunkt i den svenske testen og bestodav en faglig vurdering av 25 ulike produkter.Siden ble det laget ulike prototyper som ble lagtut i 6 forskjellige kombinasjoner og testet av 11testpersoner (inkl. rullestolbrukere). Resultatet varen ny ledelinjehelle i våtstøpt betong med fi ngreistedenfor sinusform (Intactila) på 30 cm bredde.Både lyse og mørke ledelinjeheller har fått aksept iforhold til kontrastvirkningen.Test fra Kristiansand (Sintef 2007):Her ble kun sinusheller i betong 30 cm testet,men dette var til gjengjeld i et levende bymiljø ogover lengre strekninger. 12 testpersoner med ulikgrad av synsnedsettelse var med i forsøket. Deblinde/sterkt svaksynte mente at 30 cm bredde varfor smalt, mens de svaksynte syntes at 30 cm varen god bredde. Små retningsendringer var lette åfølge, men vanskelige å oppdage.MetodeTesten i Porsgrunn ble gjennomført17. september 2009, kl 12-14.Først ble testområde 1 (Storgata) testet avtestperson 1 og 2 fra Telemark blindeforbund.I tillegg til retningsindikatorer langs fortauet bleoppmerksomhetsfelt ved retningsendring ogvarselfelt ved trapp og gangfelt testet. Deretterble testområde 2 (Franklintorget) testet medtestperson 1 og 2. Testpersonene ble oppfordrettil å fortelle hva de opplevde og tenkteunderveis. Ved begge testområdene ble dettatt videofi lm, som ble brukt som støtte for åskrive rapporten etterpå. Det ble tatt notaterbåde av observasjoner og av de opplevelsenesom de formidlet underveis. Det ble også tattfoto. Testperson 3 ga kun en verbal vurderingav alle ledelinjene både i testområde 1 og 2, uti fra sin erfaring med bruk av manuell rullestol.Dette er en ren kvalitativ test, hvor testpersonenehar fortalt om sine opplevelser og vurdertproduktene mest mulig ut i fra sine egnebehov. Det kan ikke utelukkes at testpersonenekan være påvirket av hverandressynspunkter.Resultatene av testene er ordnet etter personog ikke etter testområde. Det er fordi forutsetningenetil de ulike personene er viktig å fåfram for å forstå hvordan de vurderer de ulikeledelinjene.Deltakere:Testpersoner:• Per Ekmann••Styremedlem i Telemark blindeforbundBritt Beate EikehaugLeder i Telemark blindeforbundRagnar AnundsenNestleder i Rådet for funksjonshemmede PKArrangører:• Kjersti Berg•Landskapsarkitekt, Porsgrunn kommuneElin Katrine NilssenLandskapsarkitekt, Asplan Viak ASSide 16Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Observatører:• Tone Skau Jonassen•••••Miljøvernrådgiver Porsgrunn kommuneFrank Tore JohansenKommunalteknikk Porsgrunn kommuneTom EikengKommunalteknikk, Porsgrunn kommuneLars Welle-NilsenTrafi kkplanlegger Skien kommuneJohan RefsahlUtviklingssjef, Furnes-Hamjern ASTerje WeberFylkessekretær i Norges Blindeforbund avd.TelemarkResultaterTestperson 1Per Ekmann (69) har vært blind i 5 år og forutfor det var han svaksynt i 5 år. Han bruker bådeførerhund, markeringsstokk og mobilitystokk. Idenne testen brukte han bare mobilitystokken.Han hadde tykke såler på skoene på testdagen.Det var første gang han prøvde ledelinjene i Porsgrunn,men han har testet ledelinjer andre stedertidligere. Han pendler eller drar stokken på tversav ledelinja, og går på den med begge føttene.Det var svært vanskelig å fi nne varselfelt vedtrapp (30 cm dypt). Han mente at varselfeltetburde være dypere. Det var også vanskelig å fi nnevarselfelt ved gangfelt (60 cm dypt), fordi det ikkevar kantstein (fortau og kjøreveg er uten høydeforskjelleri Storgata) og fordi fortauskanten varmarkert med tre rader gatestein lagt i bue, som bleforvekslet med varselfeltet. Per er avhengig av åsette foten inntil kantstein for å ta ut retning overgangfeltet, men også for å fi nne gangfeltet. Det varderfor vanskelig å krysse gangfeltet i riktig retninguten hjelp fra kantstein eller en ledelinje som gikkover gangfeltet. Han dro litt ut til høyre og trengterettledning for å fi nne varselfeltet på andre siden.Retningsledning langs fortauetDet var mange forstyrrelser i form av trafi kk ogprating mens testen pågikk, og han holdt ogsåledsageren i armen når han gikk. Han merket derforikke de små retningsendringene. Han merketledelinja med stokken gjennom lyd og struktur oghan kjente den også gjennom skoa. Han synteslinja var passe bred (30 cm), men at den ikke børvære noe smalere. Per syntes ledelinja var komfortabelå gå på. Det lå fl ere kumlokk i ledelinja.Kumlokkene ga en helt annen klang når han slo pådem med stokken. Et av disse mente han kunneev. brukes som et oppmerksomhetsfelt forretningsendring og ny ledelinje på Nordentorget.Testområde 1: StorgataOppmerksomhetsfelt ved retningsendringDet var svært vanskelig å oppdage retningsendringenmed oppmerksomhetsfelt på bare 30 x30 cm. Han måtte rettledes for å fi nne det, og dakunne han kjenne det med stokken. Når han fantdet var han sikker på at det var retningsendringenhan kjente. Han mente at oppmerksomhetsfeltetburde vært mye større og vært både bredere ogdypere.Testperson 1 (til venstre med hvit stokk) vurderervarselfeltene i Storgata.Varselfelt ved trapp og gangfeltTesting av ledelinjer i PorsgrunnSide 17

Testområde 2: FranklintorgetRunde 1Først gikk han hele ledelinja sammenhengendemed minst mulig hjelp. Han klarte ikke å fi nne denførste (Pictoform 2,6 cm bred) fordi den var såsmal. De andre gikk greit og han fulgte linja i godttempo. Han ble litt usikker og gikk litt på siden iovergangen mellom den smale granittlinjen og denbrede granittlinjen og trengte rettledning for å fi nnehele bredden.Runde 2Han gikk hele ledelinja en gang til, men nå blehan stoppet før hvert nye materiale slik at han fi kkmulighet til å bedømme dem hver for seg.• Pictoform 2,6 cm - han klarte ikke å fi nneledelinja uten klar veiledning. Denne vardermed helt ubrukelig for ham.• Pictoform 10 cm – denne var noe bedrefordi hele hellen lå litt høyere enn asfaltenmed en faskant. Men denne er også alt forsmal.• Granitt 11,5 cm – den var grei, men smal.• Granitt 44,5 cm – av de to granittledelinjenevar denne best pga bredden.• Betong 30 cm – sinusformen var lett oggod å følge med stokken.• Betong 60 cm – 30 eller 60 cm er likegyldig.De var like gode begge to.• Porselen 20 cm – den føltes litt glatt, menhadde den samme sinusformen derfor vardenne også god.Her går testperson 1 igjennom testområde 2, runde 2. Hanblir fulgt slik at han stopper etter hvert materiale og kan gi enbedømming.RangeringNår runde 2 var ferdig fi kk han i oppgave å rangerealle materialene han hadde testet, inkludertogså testområde 1. Nr 1 i listen er den som hansynes fungerte best etter hans behov.1 Furnes Støpejern 30 cm2 Betong sinus 60 cm3 Betong sinus 30 cm (likestilt med 60 cm)4 Porselen sinus 20 cm5 Granitt 44,5 cm6 Pictoform 10 cm7 Granitt 11,5 cm (likestilt med Pictoform 10 cm)8 Pictoform 2,6 cm (ubrukelig)Her rangerer testperson 1 alle de materialene han har testet.Side 18Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Testperson 2Britt Beate Eikehaug (55) er svaksynt og har dårligskarpsyn og fargesyn. Hun brukte mobilitystokk oghadde tynne såler på skoene på testdagen. Detvar første gang hun prøvde ledelinjene i Porsgrunn,men hun har tidligere erfaringer med ledelinjer.Hun pendler stokken over ledelinja, og gårpå den med begge føttene.Testområde 1: StorgataOppmerksomhetsfelt ved retningsendringHun har god hjelp av synet og så dermed atledelinjen skiftet retning, og har ikke behov for åkjenne oppmerksomhetsfeltet. Hun syntes det ergod kontrast mellom ledelinja og dekket rundt somher var lyse, slette storgatestein.Her vurderer testperson 2 hvordan retningsendringen ermarkert.Varselfelt ved trapp og gangfeltHun gikk ganske raskt med lange steg ogskrittet dermed rett over varselfeltet som var på 30cm dybde. Dette var en demonstrasjon fordi hunkunne se trappen, men varselfeltet hadde ingenbetydning for henne. Hun påpekte at varselfelt børvære min. 60 cm dypt.Retningsledning langs fortauetLedelinja var lett å følge med en god synligkontrast til dekket ved siden av (grå betongheller).Hun kunne se ledelinja noen få meter framover.Hun kjente den også med stokken og syntes denvar lett å kjenne gjennom skoene. Bredden vargod. Hun merket de små retningsendringene medsynet og med beina/stokken. Hadde ledelinja værthelt sammenhengende uten overganger mellomhver helle, ville hun lagt stokken til å gli i en avrillene.Her vurderer testperson 2 ledelinjene ved Rådhusamfi etsammen med produsenten.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 19

Testområde 2: FranklintorgetRunde 1Først gikk hun hele linja sammenhengende. Hungikk raskt og lett nedover linja. Hun stoppet oppen gang ved granittledelinja. Betong og porselen(altså sinushellene) var lettest/raskest å gå på.Runde 2Hun gikk hele linja en gang til, men nå stoppet hunfør hvert nye materiale, og vurderte dem hver forseg.• Pictoform 2,6 cm – denne var ikke så god.• Pictoform 10 cm – denne var bedre enn2,6 cm pga høyere spor (selve hellen liggerlitt over asfalten) som var tydelig å kjenne.• Granitt 11,5 cm – denne var mindre tydeligenn pictoform på 10 cm.• Granitt 44,5 cm – denne var bedre ennden smale granitten. Den var lett synligmed lyse felt på siden av den mørke.• Betong 30 cm – ikke så dype riller som igranitten, men den var god. Tilstrekkeligbredde. Like bra som den på 60 cm.• Betong 60 cm – denne var bred og god,men hun mente den var unødvendig bred.• Porselen 20 cm – god synlig kontrast, bralyd og grei bredde.Testperson 2 tester pictoform.RangeringNår runde 2 var ferdig fi kk hun i oppgave årangere alle materialene som hun hadde testet,inkludert også testområde 1. Hun har rangert ledelinjeneut i fra hvilke som har best visuellkontrast, og ellers har god brukbarhet for henne.Nr 1 i listen er den som hun syntes fungerte bestetter hennes behov.1 Porselen sinus 20 cm – god synlig kontrast2 Furnes Støpejern 30 cm – god synlig kontrast3 Granitt 44,5 cm – bra med lyst felt på siden4 Betong sinus 30 cm5 Betong sinus 60 cm (likestilt med 30 cm)6 Pictoform 10 cm7 Granitt 11,5 cm8 Pictoform 2,6 cmSide 20Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Testperson 3Ragnar Anundsen (51) har cp og er rullestolbruker.Han kjørte en scooter/minicrosser på testdagen.Med den kan han forsere hindringer på 10-15 cmhøyde. Han bruker også manuell rullestol og harerfaring med å forsere ledelinja i Storgata medden. Med crosseren fungerer det meste, men enmanuell rullestol har veldig små forhjul som gjør atsmå ujevnheter utgjør en hindring.Testområde 2: FranklintorgetRangeringNr 1 i listen er den som gir minst ulempe for ensom kjører en manuell rullestol. Ledelinjene ervurdert etter både å kjøre over ledelinja i lengderetningenog å krysse ledelinja på tvers.Testperson 3 demonstrer at for en scooter utgjør ikkeledelinjer noen hindring.1 Porselen 20 cm2 Betong 30 cm3 Furnes Støpejern 30 cm4 Betong 60 cm – ikke egnet til å følge langsmedfor en manuell rullestol.5 Pictoform 2,6 cm6 Granitt 11,5 cm - har dype riller slik at man kanstuke seg fast og stupe ut av stolen.7 Granitt 44,5 cm – bred med dype riller å krysse, itillegg til å være vanskelig å følge langsmed.8 Pictoform 10 cm – ligger høyere enn asfalten ogutgjør derfor en ekstra hindring.Nr 1 til 3 er greie for rullestolbrukere, fordi hjulenegår på utsida ledelinja når man kjører langsmed,og hjulene stuker seg ikke fast i rillene når mankrysser på tvers.Nr 4 til 8 vil være svært vanskelige å krysse for enmanuell rullestol. Og de bredeste (44,5/60 cm) ervanskelige å følge langsmed.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 21

OppsummeringSammenstilling av rangeringeneTabellen nedenfor viser en sammenstilling av derangeringene de tre testpersonene har gjort. Dentykke streken i tabellen markerer et skille;Ledelinjene over streken fungerer godt,mens ledelinjene under streken ikke fungerertilfredsstillende.Resultatet av testen kan gi en god pekepinn påhvilken taktil utforming, hvilken farge og breddesom fungerer bedre enn andre. Tabellen viserogså hva som fungerer bra og hva som fungererdårlig for alle testpersonene.Testperson 1(blind)Testperson 2(svaksynt)Testperson 3(rullestolbruker)1 Furnes Porselen sinus Porselen sinus2 Betong sinus 30 Furnes Betong sinus 303 Betong sinus 60 Granitt 44,5 Furnes4 Porselen Betong sinus 30 Betong sinus 605 Granitt 44,5 Betong sinus 60 Pictoform 2,66 Pictoform 10 Pictoform 10 Granitt 11,57 Granitt 11,5 Granitt 11,5 Granitt 44,58 Pictoform 2,6 Pictoform 2,6 Pictoform 10Tabell 1: Rangering av produktene. Tykk strek markererskillet mellom tilfredsstillende produkter (over) og ikketilfredstillende produkter (under).Vurdering av de ulike parameterneUnder er de ulike testpersonenes vurderingersamlet i forhold til parameterne bredde, taktilkontrast, auditiv kontrast og visuell kontrast.BreddeFor testperson 1 som er blind ser det ut til atbredder ned til 20 cm fungerer godt, og ogsåbredder opp til 60 cm. Han mener at 30 cm er engod bredde.For testperson 2 som er svaksynt fungererbredder ned til 20 cm godt, og opp mot 60 cmfungerer, men hun synes at det er unødvendigbredt.For testperson 3 som er rullestolbruker fungererbredder opp til 30 cm. Disse er greie og følgelangsmed, og kan krysses greit. Bredder over 30cm er vanskelige å følge langsmed og utgjør enstørre barriere å krysse. I utgangspunktet er enhverledelinje en hindring.Hvis vi sammenstiller dette ser det ut til at bredderpå 20-30 cm fungerer godt for alle.Taktil kontrast (følbar)For testperson 1 som er blind fungerer både rillerog sinusform.For testperson 2 som er svaksynt fungerer ogsåbåde riller og sinusform.For testperson 3 som er rullestolbruker fungererikke riller slik de er utformet i granitthellene, mensrillene på Furnes går greit. Dette har med avstandog dybde mellom rillene å gjøre. Pictoform fungererdårlig fordi de ligger over asfalten.Hvis vi sammenstiller dette ser vi at sinusformenfungerer for alle testpersonene. Det gjør også rillermed en viss utforming.Auditiv kontrast (hørbar)For testperson 1 som er blind fungerer støpejerngodt som en god hørbar kontrast. Sinushellene,uansett materiale, får også en god lyd fordi det erlett å dra stokken over dem.Side 22Testing av ledelinjer i Porsgrunn

For testperson 2 som er svaksynt er ikke auditivkontrast viktig.For testperson 3 som er rullestolbruker har auditivkontrast ingen betydning.Støpejern i en viss bredde og sinusheller gir godhørbar kontrast.Visuell kontrast (synlig)For testperson 1 som er blind har visuell kontrastingen betydning.Furnes 30Porselen 20Betong 30Betong 60Granitt 44,5Granitt 11,5Pictoform 10Pictoform 2,6BreddeTaktilkontrastTabell 2: Mørk blå: TilfredsstillendeLys blå: Ikke tilfredsstillendeAuditivkontrastVisuellkontrastFor testperson 2 som er svaksynt fungerer hvitporselen mot asfalt som den beste visuellekontrasten. Deretter følger støpejern mot gråbetongheller og så kombinasjonen av lys og mørkgranitt. Av de tre fargene med betongheller (rød,grå og hvit) fungerer den hvite bra, mens grå ogrød har dårlig kontrast. Støpejern ved asfalt girheller ikke god kontrast.For testperson 3 som er rullestolbruker har visuellkontrast liten betydning.Støpejern ved heller, porselen ved asfalt og hvitbetong ved asfalt gir gode kontraster.Sammenstilling av de ulike parameterneTabellen viser hva som fungerer tilfredsstillende foralle testpersonene (mørk blå farge), og hva somikke fungerer tilfredsstillende for alle testpersonene(lys blå farge).Furnes støpejernsheller i 30 cm bredde fungererbra for alle. Det gjør også porselensledelinja på 20cm bredde.Pictoform i 2,6 og 10 cm fungerer ikketilfredsstillende. Det gjør heller ikke granitthellenepå 10 cm bredde.Sinusheller på 30 og 60 cm bredde samt granitthellerpå 40 cm er tilfredsstillende på noen avparameterne, men ikke på alle.Forklaring til produktene som ikke ertilfredsstillendePictoform kommer dårlig ut av denne testen pågrunn av at de er så smale. I dag fi nnes det ogsåbredere typer av Pictoform (30 cm) med tre rader”marsipanbrød”. Hvis de legges ved lysere dekkerenn asfalt, vil dette antakelig gi tilfredsstillendevisuell og auditiv kontrast. Da står man igjen medvurderingen rundt at de er opphøyet i forhold tildekket rundt som kan være til hinder for rullestolbrukere.Granittheller kommer dårlig ut av denne testen pågrunn av at de har en bredde som fraviker fra 20 -30 cm. De har også en dårlig taktil utforming. Hvisdetaljutformingen av rillene hadde vært gjortannerledes og noe nærmere en sinusutforming,ville kanskje den auditive kontrasten også blittbedre. Fargen på granitt varierer. I denne testen erdet brukt meget mørk og meget lys granitt.Sammen fungerer det som en god visuell kontrast,men kontrasten blir for dårlig mot asfalt. Mørkgranitt vil kanskje fungere godt mot et lyst omgivendedekke.Betongheller har kommet ulikt ut når det gjeldervisuell kontrast. Årsaken er at 60 cm-feltet er lagtmed hvite betongheller, mens 30 cm-feltet er lagtmed både røde, grå og hvite heller. Det er kun dehvite hellene som har en tilfredsstillende kontrasttil asfalt. For å få fram denne forskjellen er 30 cmfeltetvist i tabellen som ikke tilfredsstillende visuellkontrast.Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 23

Konklusjon og etterordKonklusjonTesting av ledelinjer i Porsgrunn bestod av 8 ulikevarianter av ledelinjer som ble testet ut av 3 testpersoner.I forhold til de ulike parameterne som bletestet er konklusjonen:Bredde20-30 cm er den beste bredden på retningsindikatorensett i forhold til alle testpersonene.Taktil kontrastSinusformen gir den beste taktile kontrasten, ogavfasede ribber gir også en tilfredsstillende taktilkontrast.EtterordEtter at testfeltet ble etablert i Porsgrunn, hardet kommet en ny veileder i universell utforming:Håndbok 278 (høringsutgave 2009) i Statensvegvesens håndbokserie. Den har tatt opp i segbehovet for en standardisert bredde på ledelinjene,for å gi bedre forutsigbarhet for brukerneog en enklere planlegging. Den nye veilederen sierentydig at retningindikatoren bør ha en bredde på30 cm. Dette gjelder sammenhengende ledelinjerlangsmed gangretningen, som man kan anleggepå kollektivterminaler eller i sentrumsområder derman har behov for et sammenhengende systemav kunstige ledelinjer.Auditiv kontrastSinusheller gir en god auditiv kontrast fordi manlett kan dra stokken over dem. Støpejernsheller girogså en god auditiv kontrast, men da må de værei en viss bredde (mer enn 10 cm).Visuell kontrastLyse heller som hvit betong og porselen hartilfredsstillende kontrast mot asfalt. Støpejernshellermed grå betongheller som omgivende dekkegir en tilfredsstillende kontrast. Men støpejernshellermot asfalt gir ikke god nok kontrast.HoldbarhetStøpejernsheller har den beste holdbarheten iforhold til slitasje ved brøyting. Porselensfl iser ersvært utsatt for skader ved brøyting. Betonghellerblir lett slitt ned, mens granittheller er mer holdbare.Side 24Testing av ledelinjer i Porsgrunn

Kilder og vedleggKilderStatens vegvesens håndbok 278 Universellutforming. Oslo 2009 (høringsutgave)Aslaksen, Finn og Elin K. Gundersen (2008) Ledelinjerog kollektivtransport. Oslo: Samferdselsetaten.Øvstedal, Liv og Terje Lindland (2007) Ledelinjer igategrunn. Rapport 3. Testing av ledelinjer iKristiansand. Trondheim: SintefØvstedal, Liv og Terje Lindland (2005) Ledelinjer igategrunn. Veileder. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet;DeltasenteretOllendorff, Rie og Hans Chr. Kirketerp-Møller(2005) Fælles ledeliniekoncept for DSB, Banedanmarkog S-tog. København: DSBStåhl, Agneta, Mai Almén og Maria Wemme (2004)Att orientera med hjälp av ledytor. Blinda testartaktiliteten i ytor med olika material och struktur.Lund: VägverketVedleggVedlegg 1: Observasjons- og spørreskjemaVedlegg 2: Produsenter av ledelinjerVedlegg 3: Avisartikkel, Porsgrunn Dagblad23.09.09Testing av ledelinjer i PorsgrunnSide 25

Vedlegg 1Observasjons- og spørreskjemaInfo til testpersonene før vi starter:Porsgrunn kommune har i etterkant av pilotkommunesatsningen på universell utforming, nå blitt ressurskommune foruniversell utforming. I den forbindelse har det blitt jobbet med ledelinjer i sentrum i et par år. Høsten 2007 ble det lagtet testfelt for ledelinjer på bussholdeplassen ved Franklintorget. Hensikten er å teste ulike ledelinje-produkter i forholdtil vedlikehold, holdbarhet og brukervennlighet. Det er brukervennligheten av de ulike produktene vi vil teste i dag. Ivåres ble det lagt ledelinjer i Storgata fra Rådhusplassen til Meieritorget. Vi skal også teste ut hvor godt dissefungerer. Testen vil bli utført av Elin Katrine Nilssen som er landskapsarkitekt i Asplan Viak, godt hjulpet avlandskapsarkitekt/prosjektleder Kjersti Berg og miljøvernrådgiver Tone Skau Jonassen, begge fra Porsgrunnkommune. Testen bygger på tidligere studier og tester som er utført i Sverige, Danmark og Kristiansand. Testenbestår av observasjoner av testpersonene hvor det vil bli tatt video og notater og en intervju-del hvor testpersoneneformidler sine subjektive oppfatninger av hvor godt de ulike elementene fungerer.Generelle opplysninger:NavnAlderSynsnedsettelseBevegelseshemmingHjelpemidlerSkotype på testdagenTeknikk og erfaring i forhold til å følge ledelinjerTESTING AV LEDELINJER I STORGATATestpersonen plasseres ved Rådhusamfiet slik at han går i retning mot Down Town, og slik at han også får prøvd segpå små retningsendringer og å finne trappa ved Rådhusamfiet. Det tas video og noteres observasjoner av alletestpersonene først. Intervjuene tas underveis.Felles informasjon til testpersonene:Først skal vi teste ledelinjene av støpejern som er lagt på fortauet i Storgata. Fortauet består ellers av betongheller iStorgata og storgatestein ved amfiet. Det vil være noen små retningsendringer underveis. Prøv å registrere disse. PåVed Rådhusamfiet er det to trapper som dere kan prøve å finne fram til først. Før trappa er det en retningsendring på90°. Varselfelt markerer det øverste trinnet i trappa. Prøv å registrere retningsendringen og varselfeltet for så å finnerekkverket på den ene siden av trappa. Vi griper inn hvis dere mister kontakten med ledelinja eller farlige situasjoneroppstår. Tenk høyt undervegs og kommenter alt dere opplever og tenker undervegs. Til slutt vil vi stille dere noenspørsmål både om retningsledningen i Storgata og om retningsendringen og varselfeltet ved Rådhusamfiet.

Vedlegg 1Aktuelle spørsmål:RetningsledningenHvor lett var det å følge retningsledningen (kun med hensyn til ledelinja og utformingen avden)? (Svært lett, ganske lett, ganske vanskelig eller svært vanskelig)Hvordan var det å gå på selve ledelinja? (Svært behagelig, ganske behagelig, ganskeubehagelig eller svært ubehagelig)Ev. hvordan var det å krysse ledelinja på tvers (med rullator/rullestol)? (Svært behagelig/trygt,ganske behagelig/trygt, ganske ubehagelig/utrygt eller svært ubehagelig/utrygt)Hvor tydelig kjente du forskjellen mellom ledelinja og hellene ved siden av? (Svært tydelig,ganske tydelig, ganske vanskelig eller svært vanskelig)Hvordan oppdaget eller kjente du forskjellen mellom ledelinja og hellene ved siden av? (Medstokk, gjennom fot, med synsrest, hørsel/lydforskjell, eller annet)Har du noen oppfatning om bredden på retningsledningen? (For smal, passe bred eller for bred)Hvor lett var det å oppdage små retningsendringer? (Svært lett, ganske lett, ganske vanskeligeller svært vanskelig)Hvor lett var det å følge retningsledningen når den svingte med små retningsendringer? (Sværtlett, ganske lett, ganske vanskelig eller svært vanskelig)Retningsendring og varselfelt ved amfietHvor lett var det å oppdage 90° retningsendring? (Svært lett, ganske lett, ganske vanskelig ellersvært vanskelig)Hvordan oppdaget og kjente du 90° retningsendringen? (Med stokk, gjennom fot, med synsrest,hørsel/lydforskjell, eller annet)Hvor sikker var du på at det var retningsendringen? (Svært sikker, ganske sikker, ganskeusikker eller svært usikker)Hadde det vært nyttig med oppmerksomhetsfelt før 90° retningsendring? (Ja, nei eller usikker)Ev. hvor lenge før?

Vedlegg 1Hvor lett var det å oppdage varselfeltet? (Svært lett, ganske lett, ganske vanskelig eller sværtvanskelig)Hvordan oppdaget og kjente du varselfeltet? (Med stokk, gjennom fot, med synsrest,hørsel/lydforskjell, eller annet)Hvor sikker var du på at det var et varselfelt? (Svært sikker, ganske sikker, ganske usikker ellersvært usikker)Hvor lett var det å finne rekkverk og trapp? (Svært lett, ganske lett, ganske vanskelig eller sværtvanskelig)Er det behov for varselfelt før trapper? (Ja, nei eller usikker)Ble du varslet om trappa tidlig nok? (For tidlig, passe avstand eller for seint)Hvordan opplevde du varselfelt før trappa? (Nyttig, spilte ingen rolle eller forvirrende)Hele ledelinja med omgivelserHvor brukbar synes du ledelinja totalt sett er (her kan man ta hensyn til det som ikke har direktemed ledelinja å gjøre – trengsel, møblering og lignende)? (Svært brukbar, brukbar, lite brukbareller ikke brukbar)Hvor komfortabel synes du ledelinja er å gå på? (Svært komfortabel, ganske komfortabel,ganske ukomfortabel eller svært ukomfortabel)Hvor nyttig synes du ledelinja er i forhold til å orientere seg? (Svært nyttig, ganske nyttig, litenhjelp/støtte eller svært liten hjelp/støtte)Hvor lett var det å skille retningsledning og varselfelt fra hverandre? (Svært lett, ganske lett,ganske vanskelig eller svært vanskelig)Hvor lett var det å holde kroppen i likevekt eller balanse mens du gikk langs ledelinja? (Sværtlett, ganske lett, ganske vanskelig eller svært vanskelig)Hvor mye konsentrasjon krevde det å følge ledelinja? (Svært mye, ganske mye, ganske lite ellersvært lite)

Vedlegg 1TESTING AV LEDELINJER I TESTFELT VED FRANKLINTORGETTestpersonen starter med Pictoform og går i retning brua slik at han avslutter med porselensledelinjen. Alle gårgjennom første runde først. Det tas video av første runde. Etterpå må man beregne en noe venting, og man bør ikkehøre på de andre testpersonenes vurderinger.Felles informasjon til testpersonene:Testfeltet består av èn sammenhengende rett ledelinje på 31 meter som er lagt langs bussholdeplassen påFranklintorget. Det er asfaltert inntil hele ledelinja. Det er kun brukt retningsindikatorer, men materialer og breddervarierer underveis. Hver av de ulike materialene er på 5 meter, unntatt den aller første som bare er på en meter.Dere skal gå strekningen minst to ganger. Den første gangen ønsker vi å observere hvordan dere klarer å følge heleledelinja i ett strekk. Gå så rask som dere klarer og er komfortable med. Vi kommer til å hjelpe dere videre hvis derehar problemer. Den andre gangen dere går, vil vi fortelle dere om overgangene slik at dere kan sammenligne de ulikematerialene og breddene og svare på spørsmål fra oss underveis. I tilfeldig rekkefølge så består testfeltet av dissematerialene: støpejern, betong, porselen og granitt. Bredden på ledelinja varierer fra 2,6 cm opp til 60 cm. Flere avmaterialene har blitt lagt med to ulike bredder etter hverandre.Første runde:Nå skal du gå hele strekningen så rask som du klarer og er komfortabel med. Prøv og ikke stoppe opp. Det kanhende at det er svært vanskelig å følge linja noen steder. Da kan vi følge deg videre til neste materiale. Hele tidengjelder at du tenker høyt underveis og kommenterer alt du opplever og tenker undervegs.Observasjoner:Kommenter hvor testpersonen ev. stopper opp, ev. hvor han mister kontakt med ledelinja og ev. hvor han trengerhjelp (notér antall).Nr 1 Pictoform 2,6 cmNr 2 Pictoform 10 cmNr 3 Granitt 11,5 cmNr 4 Granitt 44,5 cmNr 5 Betong 60 cmNr 6 Betong 30 cmNr 7 Porselen 20 cmStopper opp Mister kontakt Trenger hjelp

Vedlegg 1Andre runde:Nå skal du gå samme strekning en gang til, men nå vil vi stoppe deg for hvert nye materiale for at du skal kunnebedømme hva som er lettest å følge og prøve å rangere materialene i forhold til hverandre. Først vil vi at dusammenligner to og to materialer. Flere av dem er samme materiale men med forskjellig bredde.Sammenligning Nr 1 og Nr 2: Hvem av de to produktene fungerte best etter dine behov?Sammenligning Nr 3 og Nr 4: Hvem av de to produktene fungerte best etter dine behov?Sammenligning Nr 5 og Nr 6: Hvem av de to produktene fungerte best etter dine behov?Sammenligning Nr 6 og Nr 7: Hvem av de to produktene fungerte best etter dine behov?Rangering (1 er best)Nå har du sammenlignet to og to bredder/materialer. Hvem av disse er aller mest brukbar synesdu (gå eventuelt over disse igjen)? Kan du rangere disse?1.2.3.4.5.6.7.8.Har du noen kommentarer i forhold til utformingen av ledelinjene i Storgata sammenlignet medde andre produktene i testfeltet? Hvor vil du plassere ledelinjene i Storgata på denne rangstigeni forhold til best brukbarhet?

Vedlegg 2Produsenter av ledelinjerPictoform:GHform, Bækgårdsvej 64, DK 4140 BorupTlf: +45 5944 0990www.ghform.dkKontakt: Elsebeth Kaisner tlf. +45 59 45 07 81ek@ghform.dkGranittheller:Johansen Monumenthuggeri AS, Skjebergveien 206, 1743 KlavestadhaugenTlf. 69 16 36 33http://bysiden.no/plakat/monumenthuggeri/index.htmKontakt: Øyvind Johansen tlf. 69 16 87 41post@johansenmonument.noSinusheller i betong:Aaltvedt betong AS, Havnevegen 50, 3739 SkienTlf. 35 91 50 00www.aaltvedt.noKontakt: Egil Aaltvedt tlf. 91 78 87 13post@aaltvedt.noPorselensfliser:Porsgrund Porselænsfabrik AS, Porselensvn 12,3920 PorsgrunnTlf. 35562100Kontakt: Øyvind Ånnerød tlf. 41004360oyvind.annerod@porsgrund.comStøpejernsheller (i Storgata):Furnes-Hamjern SCC as, Uthusvegen 8, 2335 StangeTlf. 62 53 83 00www.furnes-hamjern.noKontakt: Odd Magne Håvemoen tlf. 93 44 09 22omh@furnes-hamjern.no

Avisartikkel fra PD;Porsgrunn Dagblad, 23.09.09. Vedlegg 3Svaksynte Brit B. Eikehaug og blinde Per Ekmann var svært fornøyde da de nylig prøvde ut Porsgrunns første ledelinje.Skryter av ledelinjene i byenPorsgrunn kommune får nå skryt av Blindeforbundet etter test av ledelinjene for blinde ogsvaksynte i sentrum.Erik EdvardsenPublisert 23.09.2009 kl 20:00 Oppdatert 23.09.2009 kl 20:00Nylig prøvde svaksynte Brit B. Eikehaug og blinde Per Ekmann ut ledelinjene som er lagt fra Rådhusplassen og nedtil Minneparken, og de hadde bare godord å si om tiltaket.En ledelinje er et følbart og synbart felt for svaksynte og blinde som skal gjøre det enklere og tryggere å orientere segi byen. Linjen er lagt med en klar kontrastfarge og med en lett følbar overflate.Terje Weber i Norges Blindeforbund i Telemark er positiv til installasjonen.– Noen av våre brukere har vært ute og testet ledelinjene, og tilbakemeldingene er meget gode. Linjene, som er lageti 30 cm støpejern og i en mørk kontrast til den øvrige bakgrunnen fungerer meget godt, forteller Weber.Gjør byen tilgjengeligLedelinjene er en del av arbeidet med å gjøre byen universelt utformet, slik at alle ulike brukergrupper lettere kannyttiggjøre seg av sentrum.– Dette er utrolig viktig for oss i Blindeforbundet. Ledelinjene gjør byen mer tilgjenglig for våre medlemmer, og detgjør at de kan klare seg i byen på egen hånd uten å til enhver tid være avhengig av ledsager, mener Weber.Håper arbeidet videreføresBlindeforbundet håper arbeidet videreføres. Det ligger planer klare for å strekke ledelinjen videre opp til Osebro fraRådhusplassen, og fra Minneparken og ned til Down Town.– Målet må være å ha et system med ledelinjer som binder de viktigste stedene i byen sammen. Servicekontoret tilkommunen og bussterminalen er steder som det hadde vært flott å ha linjer til, sier Weber.Tester på FranklintorgetI tillegg til linjen fra Rådhusplassen og ned til Minneparken, har Porsgrunn kommune laget et prøvefelt for ledelinjerpå Franklintorget.Målet med disse er å teste ulike eksemplarer fra forskjellige produsenter for å finne ut hvem som fungerer best. Ietterkant vil et konsulentfirma utarbeide en rapport basert på tester utført av aktuell brukergruppe.

Porsgrunn Kommune Postboks 128,3901 PorsgrunnTlf: 35 54 70 00e-post: postmottak@porsgrunn.kommune.nowww.porsgrunn.kommune.noSide 28Testing av ledelinjer i Porsgrunn