God jul!

KONTAKTORGAN FOR TOMB
NR. 2 • 2010 • 57. ÅRGANG
BANDET
God jul!
V.I.L.-dager 2010 s. 16
Biogass-åpning s. 8

2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Leder ................................................................... 3
Tomb kommenterer ........................................... 4
Andakt .............................................................. 5
Nytt fra gårdsbruket ........................................... 6
Biogassåpning .................................................... 8
Husdyrturer ....................................................... 11
Temadag pløying ............................................... 12
Kviga 2010 ........................................................ 14
V.I.L. dager ........................................................ 16
Skoleskipet Gann ............................................... 17
Kanotur ............................................................. 20
Loppemarked .................................................... 21
Tomb-agronomene – hvor er de? ....................... 24
Minneord Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem ........ 26
Norsk-quiz ........................................................ 29
Tomb-kalender ................................................... 32
Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE
Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen
Redaktør: Kari Mette Sundby
Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo,
Hanne Tangen
Annonseansvarlig: Einar Østmo
Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06
E-post: post@tomb.no
Internett: www.tomb.no
Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no
Gavekonto-nr.: 30001484857
Forsidefoto: 3B på hjortefarm-besøk.
Foto: Olav D Meisingset
Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri

3
REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor
Ved oppstart i høst hadde Tomb til sammen 78 søkere til 3. årstrinn
Landbruk/agronom. De fleste av disse søkte det ettårige kurset hvor
det undervises i alle produksjonsfagene og det i tillegg er innlagt praksis.
Dette gjennomføres på 10 måneder, ett skoleår. Kurset ble i sin tid
spesialgodkjent av statsråd Hernes.
I overgangen til Kunnskapsløftet var vi spesielt oppmerksomme på
ikke å miste dette kurset. Tilbudet er en viktig mulighet for de som
allerede har tatt studiespesialisering eller har en yrkeskompetanse,
men som også trenger landbruksfag fordi de skal drive gård. Politikere
fra forskjellige partier vi hadde kontakt med, var tydelige på at vi skulle
få beholde dette tilbudet på Tomb. Men etter en tid problematiserte
Utdanningsdirektoratet dette, de mener at Kunnskapsløftet ikke gir
rom for et ettårig løp. Vi klaget til departementet og etter vel to år
fikk vi avslag, dvs. i slutten av februar i år.
Argumentet til utdanningsbyråkratiet er at når ungdom har brukt retten
sin (dvs. gått 3 år på videregående, eller 2 år med yrkesfag og 2 år
i lære), da har de ikke rett på flere år. I tillegg har de også en slik fortolkning
av privatskoleloven at når det ikke står at elever kan gå 4 år
på private skoler, så har de ikke lov til det.
Skattefradrag for gaver til Tomb!
Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner,
skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp
og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt
fradrag for 2010 er 12 000 kr.
TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering
til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.
Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil
dette bli samlet opp på en felles kvittering.
Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i
god tid før innleveringsfrist for selvangivelse.
Heldigvis har vi tidligere fått en liten kvote på voksne elever – elever
som har brukt opp sin rett. Så vi har fortsatt mange i denne kategorien
på Tomb som til våren blir uteksaminert som agronomer. Det er
vi glade for, og det vil nok resten av Norge også se verdien av om noen
år – til og med byråkratene - når de oppdager hvor stort behovet er i
ferd med å bli!
PÅ UMB etterlyser de flere studenter fra naturbruksskolene fordi
Bondelag- og samvirkeorganisasjoner varsler om mangel på fagfolk.
De trenger folk med mastregrader innen landbruksfaglige temaer fra
UMB, og som samtidig har bakgrunn fra naturbruksskoler og skjønner
landbrukets hverdag og utfordringer.
Vi ber alle som er glad i Tomb og ser verdien av at ungdom kan få
utdannelse her; ta dette med til politiker-venner og bekjente. Det bør
da være mulig i Norge å få lov å gå 4 år i videregående hvis hensikten
er å skaffe seg en adekvat utdannelse for det en har tenkt å arbeide
med i livet! – og det selv om de ønsker noe så ”forferdelig” som å gå
4 år i privat skole!
Takk for støtte, forbønn og omsorg for oss på Tomb i 2010! Vi ønsker
en velsignet julehøytid og et riktig godt nytt år!
Til dem som har fulgt tett på denne saken:
Da kunnskapsministeren på forsommeren lovet at det skulle være
mulig å få gå 4 år i privat skole, gjaldt dette elever med utvidet rett
pga lærevansker eller kronisk sykdom. I enkelte fylker har de gitt elevene
rett til å gå 4 år, men dette gjelder offentlige skoler, og det er
langt fra alle fylker som gir denne muligheten.

4
TOMB KOMMENTERER - Nytt skolebibliotek på Tomb
Av Anne Nyerød Brundtland
Et godt sted å lære
– et godt sted å være
Biblioteket på Tomb er igjen oppe og går! Og
utstyret har vi fått fra Høgskolen i Vestfold! Da
vi fikk kjennskap til at Høgskolen i Vestfold
skulle flytte inn i nytt læringssenter og skulle
kvitte seg med mye brukt utstyr fra det gamle
biblioteket, takket vi ja. Vi var så heldige å få
overta helt gratis, mye og verdifullt utstyr:
Bokhyller, tidskriftshylle, bokrack, bokskap,
studiepulter, bord og stoler etc. ( Også peisestua
på Tomb har fått nyte godt av dette, i form av
sofaer, bord og stoler). Det nye rommet er nå
hyggelig innredet. Det er lyst og vennlig og ligger
godt tilgjengelig i skolebygget.
Arbeidet med å registrere bøker, både faglitteratur
og skjønnlitteratur, er godt i gang og teller
nå over tusen innførsler. Å bygge opp en fyldig
bokstamme, samt et rimelig utvalg av filmer, tar
likevel tid, og i en oppbyggingsfase drar vi nytte
av velvillig hjelp fra Råde bibliotek, som velvillig
hjelper når elever har bruk for fagbøker til
oppgaver og prosjekter.
Skolebiblioteket som læringsarena
Men hvorfor skal vi så ha skolebibliotek? Å
kunne tilby bøker og legge til rette for lesing har
lange tradisjoner i landet vårt. Men bibliotekvirksomheten
har først og fremst sitt mandat i
ulike styringsdokumenter knyttet til skoleverket.
Opplæringsloven (1998) presiserer at elevene
skal ha tilgang til skolebibliotek. Et felles
internasjonalt dokument IFLA /UNESCOs
Skolebibliotekmanifest sier at skolebibliotektjenesten
skal støtte opp om skolens målsetting og
læreplaner. Med andre ord skal skolebiblioteket
aktivt bidra til elevenes læring. Det skal altså
fungere som læringsarena. Et konkret tiltak i
den forbindelse er at vi nå tilbyr leksehjelp i
biblioteket på ettermiddagstid en gang i uka.
Det nåværende læreplanverket Kunnskapsløftet
(LK06) legger også vekt på en elevaktiv arbeidsmåte,
noe som gjentas og understrekes i den
såkalte Læringsplakaten. Her sies at skolene skal
”stimulere elevenes lærelyst og nysgjerrighet”,
”stimulere til å utvikle egne læringsstrategier og
evne til kritisk tenkning”. Læringsplakaten har
også et punkt om at skolen skal ”fremme tilpasset
opplæring og varierte arbeidsmåter”. Et skolebibliotek
kan være med å bygge opp under
slike mål som her er skissert. Selve rommet vil
også ivareta variasjonen i arbeidsmåter: Her kan
elever jobbe med fag i sitt eget tempo. De har
tilgang både til internett og til faglitteratur på et
og samme sted.
Kravet om å kunne finne, vurdere og bruke
ulike kilder i arbeid med skolefag, er konkret
nedfelt i flere fagplaner. Et av kompetansemålene
i norskplanen som gjelder generell studiekompetanse,
er for eksempel at elevene skal
kunne… ”bruke bibliotekets sentrale databaser
og andre faglige kilder, både tradisjonelle og
elektroniske, i egne arbeider”. Slike krav gjelder
også til eksamen i fellesfagene. Vi må derfor
trene elevene i slike aktiviteter, og skolebiblioteket
kan og bør legge til rette for slik læring.
Alt dette betinger jo at elevene har tilgang på
bøker. Internett er i dag selvsagt en viktig kilde
til kunnskap, også i skolen. Samtidig er det viktig
å huske på at fagbøker er kvalitetssikret på
en annen måte enn stoff hentet fra internett, og
på dette punktet har skolebiblioteket en sentral
oppgave i skolesamfunnet. I biblioteket skal de
kunne finne faglitteratur som stimulerer til
utvidet kunnskap og fordypning i det enkelte
fag.
Skolebiblioteket som pådriver til
leseferdighet og leselyst
Kunnskapsløftet opererer med såkalte kompetansemål,
med krav om at elever i alle fag skal
være i stand til å beherske grunnleggende ferdigheter
i alle fag. En av disse ferdighetene er ӌ
kunne lese”. Kravet gjelder også fag i videregående
skole. Nå er det ikke slik at leseferdighet er
noe som er fullført en gang for alle etter at lesekoden
er knekket. Lesing og leseferdigheter
utvikles stadig, gjennom hele livsløpet. Derfor
er det så viktig å fremme lesing og oppmuntre
og utvikle leselyst. Dette igjen betinger at skolebiblioteket
har litteratur for enhver smak, alt
fra tegneserier til Harry Potter, krim og skjønnlitteratur
for ”viderekomne”.
Skolebiblioteket som miljøfaktor
Biblioteket skal være et åpent rom, et sted elever
trives. De skal kunne sitte i fred og ro ved
en av lesepultene og arbeide med skolefag eller
jobbe i gruppe ved rundbordet. Det er også lov
til å ta seg en kopp kaffe, slappe av med diverse
”duppeditter”, lese Pondus, ”Julakatalogen”
eller tidsskrifter. Først og sist må målet være at
de til enhver tid skal føle seg velkommen, få
hjelp til det de ber om; at skolebiblioteket både
skal være et godt sted å lære og et godt sted å
være.

5
BONDENS TRYGGE VALG
ANDAKT
Frihetens gave
Jeg hørte en gang en bonde fortelle om en opplevelse fra
hverdagen. Han hadde lagt merke til at en av sauene på
beite oppførte seg underlig. Den stod stille med hodet
bøyd ned innunder seg, mellom frambeina. Det viste seg
at sauen hadde satt fast tennene i en floke i ulla på brystet
slik at den ikke klarte å få opp hodet på egen hånd.
- Og det ble så sterkt for meg, sa bonden; -sauen satt fast i
seg selv. Og slik er det jo med oss mennesker også, vi blir
så altfor ofte sittende fast i oss selv og trenger hjelp for å
komme løs.
Det er mange år siden jeg hørte bondens vitnesbyrd nå,
men jeg ser fremdeles sauen levende for meg. Vi mennesker
har ubegrensede muligheter til å sette oss fast i oss
selv, og vi er vel relativt flinke til å benytte oss av dem.
Rusproblemer er et typisk eksempel, men kanskje kan vi
nevne selvopptatthet, misunnelse og egoisme i samme
regla. Felles for alle disse er at det er oss selv det går mest
ut over. Vår Far skapte oss til frihet. Gal 5,1: Til frihet
har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen
legge under trelldommens åk. Han ønsker ikke at vi skal
være slave under noe som helst. Bud og formaninger i
Bibelen blir så lett oppfattet som frihetsberøvelse, men
de er ment som det motsatte. Gitt oss i kjærlighet av en
Far som ikke forlater oss som hjelpeløse får, men ønsker
at vi skal leve fritt og godt og evig.
Runo Haug - naturbrukslærer
Forretningsidé
Norgesfôr er en kjede av lokalt eide,
frittstående foretak som omsette varer
og tjenestter til landbruket og relatert
virksomhet. I kraft av nærheten til
markedet effektiv produksjon og
rasjonell drift, framstår kjeden som en
attraktiv partner for kunder,
leverandører og ansatte.
Våre
forretningsområder
www.norgesfor.no
Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30

6
Nytt fra gårdsbruk
og fjøs
Når en skriver november, er det godt å
ha alt i hus. 2010 var et godt år på
Tomb; normale grasavlinger, gode kornavlinger
og god kornkvalitet, men en
slitsom høst med mye regn.
Hundrevis av rundballer
Høyet ble berget i juni. Da var det godvær og
god tørke. Ønsket fra fjøset om 550 halmballer
er etterkommet. En del av rundballene hadde
litt høyt innhold av fuktighet og ble tørrlutet.
Vi har presset frøhøy og etterveksten på frøenga
hos et par av våre naboer. Totalt ble det flere
rundballer enn normalt. De ”pryder” fjøsområdet
og flere jordkanter og minner oss om at det
går med en del fôr og halm for å drifte gården.
Rundballepressa som ble kjøpt inn til elevøvinger,
har også vært flittig brukt, og resultatet
ble enda flere rundballer, de fleste med gras.
Pløying
Pløyinga har stort sett vært i rute. Å høstpløye
er ikke alltid like populært. Under en fagdag for
pløying på Tomb, i høst minnet landbruksdirektør
Bjønnes om at god pløgsle er viktig, men
at man gjerne kan velge vårpløgsle. På Tomb
har vi i år planlagt 150 dekar i stubb. Elevene
trenger arealer til pløyeøvelser, men mye nedbør
og tidlig frost har medført at deler av elevenes
øvingsareal også ligger upløyd gjennom vinteren.
Dag E. Sandli - driftsleder
Storfefjøs
Nå har vinteren kommet til Tomb. I fjøset merkes
kuldegradene, særlig i kaldføset hvor det er
problemer med gjødseltrekk som fryser. Dette
medfører mye jobb med utkjøring av møkk for
Asbjørn og Tore. I slike tilfeller er det kjekt å ha
”bobcaten”.
Det var 16 kalvinger i november, og det leveres
for tiden ca 1100 liter melk daglig. Pr i dag er
det 55 årskuer og ca 190 kyr totalt. Vi ligger
godt an i forhold til kvoten og har stort sett
levert elitemelk hele kvoteåret. Melka har bra
protein og fettinnhold som gir tillegg i pris.
Det ble for lite fôr til fjøset i fjor, og det sliter vi
med fortsatt. Det tar tid å bygge opp en buffer,
og det er flere dyr som skal ha grovfôret som
dyrkes. Vi forsøker å optimere fôret med kraftfôr,
og håper på en ytelse på 8500 – 9000 liter
i år.
Mange høyballer på Tomb i år.

7
Fornøyde sauer i nytt sauefjøs
70 vinterfôra sauer i nytt sauefjøs
Alle dyra er for lengst hentet fra Sletterøyene. Det ble hentet 160 sauer
og 27 storfe. Vi er fornøyd med avdråtten på sau. Beitene på Sletter gir
god tilvekst, og det ble stort sett levert lam med gode slakteresultater.
Sauen brukes mye i undervisning, og elevene deltar på det meste som
skjer.
Det er viktig for oss å ha gode resultater også her. Vi håper etter hvert å
komme i gang med inseminering av en del søyer for å forbedre resultatene
ytterligere. I år ble det naturlig parring. Vi prøver å planlegge lamming
i forhold til en sen påske.
Det nye sauefjøset er ikke helt ferdigstilt, men fungerer godt. Det er nå
70 vinterfôra søyer i det nye sauefjøset, en dobling i forhold til tidligere.
Kari B Finstad – teamleder fjøs

8
Biogassanlegg på Tomb
Tirsdag 26. oktober ble Tomb Biogass
offisielt åpnet. Nå skal møkka fra kua
på Tomb varme opp både dusjvann i
internat og radiatorer i klasserom.
Fylkesmann Anne Enger sto for ”avduking” og
erklærte Tomb Biogass for åpnet.
Fylkesmann Anne Enger som var tilstede for å
åpne anlegget, uttrykte entusiasme både for
satsingen og for at dette skjer på en utdanningsinstitusjon
som Tomb. -Dette gir unge
mennesker kunnskap og videre inspirasjon til
å satse på miljøet, sa Enger.
Mange innbudte gjester var til stede under
markeringen , og det ble en dag full av lovord
for miljøsatsing.
Bygging av biogassanlegg
For å spare inn på fyringsutgifter og redusere
CO2 - og metan-utslipp, satser nå Tomb på
biogass (også omtalt i Tomb-bandet juni
2010).
Det nye anlegget består av to reaktortanker på
ca 170 m³ hver, en fórtank på 130 m³, en
matavfallstank på 50 m³ og en teknisk container
der alt styres fra. Biogassanlegget er plassert
nært opp til sluttlageret (gjødselkummen)
og fjøset.
Reaktortankene består av isolerte plastelementer
og er gravd ned slik at bare en meter
stikker opp av bakken. Innvendig er det en
pvc-duk og en toppduk med vannlås. I bunnen
er det lagt rør hvor det sirkulerer varmt
vann. Dette for å opprettholde gjæringsprosessen
ved 37 grader. Gassen vil samle seg
under toppduken og deretter bli tatt ut i et rør
som går til gassbrenneren.
Energien som skal produseres, blir omgjort til
varmtvann, og fra teknikk-containeren er det
så gravd en fjernvarmeledning som går til skolens
internat og undervsningsbygninger. Der
tas varmen ut i en varmeveksler. En energimåler
viser hvor mye energi som tas ut.
Det er også mulighet for å produsere elektrisitet
ved at gassen driver en vanlig motor med
generator. Det er foreløpig ikke lagt opp til
slik produksjon på Tomb.
Kumøkk og matavfall
På skolen brukes det årlig ca 6 -700 000 kWh
på oppvarming, og det er mest fyringsolje
som anvendes. Det totale forbruk på Tomb er
ca 1 200 000 kwh.
I det nye anlegget regner en med å benytte
2000 m³ kumøkk + 500 m³ matavfall som vil
utgjøre ca 6-700 000 kWh pr. år. Ca 20 prosent
matavfall skal tilsettes kumøkka for å gi
nok gassproduksjon.

9
Fylkesmann Anne Enger og Øyvind Halvorsen fra Innovasjon Norge inspiserer det nye anlegget.
Elever sørget for et festlig innslag om biogass og
miljø. Fra venstre: Jofrid Aurlien, Gloppen,
Ellen Maud Langmoen Olsen, Råde og
Ingebjørg Roset, Ål (sittende på halmball).
Miljøeffekt av biogass
Ved å erstatte fyringsolje med biogass, reduseres utslipp av
CO2. På Tomb vil dette utgjøre omlag 180 tonn CO2 årlig.
I tillegg reduseres utslippet av metan, som er en farligere klimagass
enn CO2, til et minimum. Etter at husdyrgjødselen
har vært gjennom et biogassanlegg, blir den tilnærmet luktfri,
og næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene.
Anlegget er et pilotanlegg, og Innovasjon Norge bidrar med
40 prosent av kostnadene. Det er Biowaz som har hatt byggeoppdraget.
Tomb har bidratt med mye egen arbeidskraft
under byggingen.
Biogass
dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang
på oksygen. Biogass består i hovedsak av metan CH4
og karbondioksyd CO2

10
Kyndig rettleiing i saueklypping
Agronomklassane 3A og 3B fekk prøve å klyppe sau under svært kyndig rettleiing då
noregsrekordhaldar og mangeårig NM-meister i saueklypping, Caroline Ann Nicole
(opprinneleg frå Shetland) var på Tomb for å klyppe sau i oktober. Med seg hadde ho
ein person frå Ukraina og ein norsk klyppar - tidlegare Tomb-elev!
Henting av sau, og sortering av ull var óg ein
viktig del av programmet. Med tre klypparar i
sving, er det alltid arbeidsoppgåver for elevane.
Mange vart gode og sveitte! Ganske mange elevar
frå andre klassar var i løpet av ettermiddagen
og kvelden innom for å sjekke ut kva som
føregjekk.
Tomb klypper sauene sine to gongar i året: om
hausten (stimulerer hormonproduksjon og
brunst), og om våren, minst 5 – 6 veker før
lamming.
Bygd som undervisningsfjøs
I haust klypte me for fyrste gong i det nye sauehuset
som er på ca. 240 m 2 . Huset er planlagd
for ca. 70 vinterfôra søyer på talle og har hittil
fungert godt. Sauehuset er bygd som eit undervisningsfjøs,
men er samtidig veldig rasjonelt.
Dagleg fôring og tilsyn tek omlag 15 minutt. I
tillegg kjem strøying og arbeidstoppar som
paring, klypping og lamming. Det er mange
undervisningsopplegg som etter kvart vil kunne
finne stad i sauehuset!
Det er lagt opp til fôring på to fôrbrett. I tillegg
er det mogleg med utefôring. Førebels har ein
berre fôra inne. Dei fleste av rundballane har
elevane pressa sjølve – sjølvsagt med bruk av
gjæringshemmande ensileringsmiddel
(syrebasert).
Alt i alt har me fått eit godt og funksjonelt
sauehus til stor glede for tilsette og elevar på
Tomb!
Tekst: Per Håvar Moe Nevland og Tore Bendos
Olav Dalset Meisingset frå Surnadal fekk prøvd seg som saueklyppar.

11
Husdyrturar - Med fokus på fag og eit godt sosialt miljø
Tomb er ein skule for elevar frå heile landet, og det er difor
viktig å sjå dyreslag, besetningsstørrelsar og produksjonsformar
som mange elles ikkje får sjå. At elevane får slik kunnskap, er
svært viktig, blant anna for ikkje ”å bli blind” på enkelte driftsopplegg.
Omlag 65 av elevane på Tomb har i haust vore på ein lengre husdyrtur.
Ein tur for ”Prosjekt til fordjuping” – husdyr Vg2 - gjekk til Telemark,
der me besøkte mange gardar, geitemeieri (Tine), gardsysteri og
Dyrsku´n i Seljord. Vidare har det vorte arrangert to turar for agronomklassane
– ein tur for 3A og ein tur for 3B.
Mykje kunnskap å finne hjå avlsorganisasjonane
Me reiste til Hamar/Stange som er ”avlshovudstaden” i Noreg, og både
Geno (Store Ree og Øyer fenotypetestingsstasjon), Tyr, NSG semin og
Norsvin besøkte me. Ungoksane, venteoksane og eliteoksane til Geno
står på Store Ree i Stange kommune utanfor Hamar Der fekk me sjå sædtapping,
og fekk prata om tema som sædeksport, kjønnsseparering av
sæddosar, SpermVital-sæd og genombasert seleksjon som er på full fart
inn i husdyravlen. Dette vil i fyrste omgang kome som eit supplement og
hjelpeverktøy til tradisjonell avkomsgransking. Resultatet blir større avlsmessig
framgang (større ΔG).
37 besøk
På desse 3 turane har me vore på 37 besøk (geit, sau, gris, storfe, hjort,
hest og 3 Tine-meieri)! Tusen takk til alle som har ynskja oss velkomen!
Sjølv om det faglege alltid står i fokus med lange og intensive dagar, er óg
det sosiale viktig på slike turar. På kveldstid diskuterar me fag, spelar spel
og lagar middag om me ikkje har ete det tidlegare på dagen. Heimelaga
pizza og andre rettar som inkluderar kjøtdeig, blir alltid svært godt – og
trivleg å lage.
Bilete frå desse turane vil kome på www.tomb.no. Følg med!
Tekst: Per Håvar Moe Nevland
3B – eittårig agronomkurs på besøk hjå Geno på Øyer. Foto: Kristian Skjerve, elev i 1-årig agronomkurs.

12
Tema dag: Med fokus på pløying
Kjell Mangrud i sving med skrunøkkel for å justere plogen.
Ønsker du deg en ny vendeplog, er det svært
mange merker å velge i, hele 8 forskjellige skal det
nå være på markedet. Men det er ikke plogmerket
som avgjør hvor godt arbeidet blir gjort, resultatet
av jobben blir bestemt av den som stiller plogen.
Kunnskap om innstilling av plogen er det viktigste
momentet, og dette var hovedfokus da Tomb i
samarbeid med Landbruksrågivning Sør-Øst og
Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB,
inviterte til temadag 20. oktober.
Vi må si oss veldig godt fornøyd med dagen. Været viste
seg fra sin beste side og det var stort oppmøte. Faktisk var
F-salen fylt til randen. Våre egne elever måtte ta til takke
med å sitte i trappegangene. Ute på feltet var det i tillegg
enda flere elever som deltok, som betyr at det var mer enn
120 personer som deltok.
Dagen var delt i to hovedbolker, teorigjennomgang før
lunsj og praksis etter lunsj. Trond Børresen fra Institutt
for plante- og miljøvitenskap ved UMB startet dagen
med jordfysiske betraktninger av hva plogen gjør med
jorda vår. Ringleder Per Ove Lindemark fortsatte med
sopp-problematikk, ugrasbekjempelse og kostnader ved
pløying, og kom også med betraktninger rundt vår/høst
pløying. Siste bolk inne hadde tidligere lektor på Blæstad,
Kjell Mangrud, også en av spesialistene på jordbearbeiding,
pløying og ploginnstilling.
Etter lunsj var det praktisk innstilling av plogen, før inviterte
maskinleverandører fikk anledning til å presentere
sitt utstyr, i alt fire. Etter en fellespresentasjon hadde alle
mulighet til å prøve de ulike plogmerkene.
Mange positive tilbakemeldinger i etterkant av arrangementet
motiverer til å arrangere flere temadager. Stor velvilje
og positiv innstilling fra våre bidragsytere, gjorde det
mulig å arrangere en temadag med kvalitativt innhold.
Tekst: Einar Østmo - lærer Foto: Olav D Meisingset

13
DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER
OG GJØDSELBEHOLDERE
Praktisk stilling av plogen – stor oppslutning og ivrige tilhørere.
Isolerte og uisolerte
veggelementer i betong
Plansiloer
Gjødselbeholdere
Spalt til ku og gris
Spalteopplag og
støttemurer
Naturlig ventilasjon
Stålbuer og stålplater
Isolerte tekelementer av stål og
poluretanskum
Limtrekonstruksjoner
Porter i stål, dører og vinduer
Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering
av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske
beregninger og bygningstegninger.
Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet
Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no

14
Åtte ”ungstuter” på Kviga 2010
Kviger av fem ulike kjøttferaser gikk
under hammeren på auksjon på
Kongsvinger i november. Tomb Fagskole
for Storfehold og Driftsledelese stillte
med en gruppe interesserte studenter.
Eksteriør og kjøttfylde, lynne og indekser teller
på ”Kviga 2010”. Summert sammen får det
sin pris når auksjonarius Håkon Marius
Kveken slå for tredje gang.
Treffpunkt for kjøttfebønder i Norge
Auksjonen og mønstringen av kjøttfekvigene er
blitt ett av de viktigste faglige treffpunktene for
kjøttfebønder i Norge. Oppdrettere fra hele
landet inviteres til å by fram de absolutt beste
salgskvigene de har. For annet år på rad ble en
slik auksjon arrangert for alle kjøttferasene i
Norge. Utbudet besto av sju Angus-kviger, fire
Limousiner, to Hereford, sju Simmental-kviger
og 18 Charlolaiser. Alle 38 ble solgt og til
priser som jamt over var mer moderate enn i
fjor. Auksjonarius var den munnrappe og
underholdende kjøttfebonden, Håkon Marius
Kvæken, fra Løten. Avstamning, indekser og
eksteriør ble kommentert for hver enkelt kvige
av den meget erfarne, og mer sindige, Kristian
Heggelund, Nortura.
Med sans for kviger:
Åtte Tomb-unggutter på Kviga 2010.
Liggende foran, fra v: Benjamin Eliassen,
Overhalla, Kåre Martin Håkonsen, Nesna.
Stående fra venstre: Hans Jørgen Bjerva, Ulefoss,
Øystein Haga Kaldahl, Overhalla, Ole Espen
Molle Honnemyr, Iveland, Øyvind Eidså,
Vennesla, Ola Anders Hage, Lesja, Jakob Volent,
Hurum – tidligere elev – nå student ved UMB
og undervisningsinspektør Helge Brundtland.

15
Annonse Tomb bladet
TOMB
Søknadsfrist: 1. mai
Fagskole eller videregående
på Tomb?
Gå fagskole på Tomb!
WWW.TOMB.NO
FARMI
Tømmerkraner og hengere
Med eller uten drift
Tomb tilbyr fagskole i Storfehold og driftsledelse
Innhold storfehold
Innhold Driftsledelse i landbruk
• Fôring og stell av melkeku
• Økonomistyring
• Hus til melkekyr
• Organisasjon og ledelse
• Melkekvalitet, melking og jurhelse • Markedsføring
• Avl, fruktbarhet, helse og velferd
• Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe
Variert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis.
Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen.
I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering.
Søknadsfrist 1. mai
Vi sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! post@tomb.no
– tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.no
WWW.TOMB.NO
W
W.
WWW.TOMB.NO
W W.
AB Landbruk 1739 Borgenhaugen
www.ablandbruk.no 69137502
Fagprat med studentene
Dagen mellom inntransport av kvigene og auksjonen, avholdes fagseminarer
og cowboy-fest. TF-studentene fikk med seg mønstringene av
kvigene før salg, fagutstillingen som var i lokalet og alle fagforedragene
om ammeku. Blant annet tok BB Agros Per Brenne seg god tid til fagprat
med studentene. Tidligere på dagen besøkte studentene to nybygde
ammekufjøs på Brandval. Ett av dem var Norturas selvbyggerfjøs hos
Ragnvald Jahr. Dette er reist av grove granstolper og har innredning av
tre.
Tekst: Ole Marius Grønlien – faglærer Tomb Fagskole
Foto Anne Dahle, student Tomb Fagskole

16
”GULL VERDT”
I uke 43 gjennomførte Tomb en annerledes uke, en uke med
fokus på skolens verdier. I år var overskriften ”gull verdt”.
Hva er gull verdt i livet vårt, var spørsmål vi stilte da planleggingen
startet. Ideene var mange!
Biogass er utvilsomt en viktig energikilde, og moro var det når
den offisielle åpningen av vårt nye anlegg kunne plasseres i
denne uka. For biogass er virkelig gull verdt!
Ambulanse, politi og brannkorps
Mosseregionens brannkorps stilte villig opp og la en av sine øvelser til uka
vår. En realistisk bergingsøvelse skulle iverksettes på Tomb. Elevene ble
først presentert i skolens aula for en Tomb-laget film med en tidligere elev
i rollen som sjåfør. Han var han den trafikkfarlige sjåføren som setter
andres liv i fare. Det ender opp med kræsj i en av skolens traktorer. Der
stopper filmen, og elevene blir sendt ut til parkeringsplassen hvor de
møter en bil som står med fronten i en traktor. Spenningsnivået er høyt
da både politibil, ambulanse og brannkorps inntar Tomb i samme øyeblikk.
Etter øvelsen var det tid for debrifing. Spørsmål fra elevene ble
besvart, og læringsutbyttet tror vi var stort.
En realistisk bergingsøvelse ble gjennomført under V.I.L.-dagene.
Ambulanse- og brannkorps-personell samarbeider med å få den skadede ut av bilen.
Aktivitetsdag
Den tradisjonsrike aktivitetsdagen for alle skolens elever ble gjennomført
etter lunsj samme dag med klassene 3c og 3d som arrangører. Bilder forteller.
Magnus Halset fra Hobøl benytter dagen til
å heie på Norge.
Å bruke egne hestekrefter
på å trekke traktor blir
vi aldri lei på Tomb.
Johannes Barmen,
Rygge, i rosa dress.
Også lærerne hygger seg under aktivitetsdagen.
De takker arrangørklassen for all
humor og latter dagen brakte med seg.

17
Organdonasjon
En av dagene sto organdonasjon på timeplanen. Troels Mathisen i Stiftelsen
Organdonasjon bevisstgjorde elvene på hvilken mulighet de har til å melde
seg som donorer. Alle har 7 organer som kan gis bort. Flere som ønsker nytt
organ, dør mens de står i kø. Mathisen viste blant annet film fra eget liv der
han selv mottok organer fra et annet menneske.
PROFESJONELT
VERKTØY FOR SKOG
PARK OG HAGE
Mitt forhold til pornografi
Prosjektleder i kristenrussen, Morten Eikeli, var også på besøk. Han fortalte
om sin tidligere avhengighet til pornografi. Nå holder han seminar rundt
samme tema. Engasjerte elever opplevde en god og direkte dialog om hva
bruk av pornografi kan medføre, og det ble vist eksempler fra media om
bevisst fokus på kropp og sex. Statistikk forteller at ungdom og pornografi
er en stor utfordring.
Stasjonsdag
Torsdagen gjennomførte vi en stasjonsdag, der Vg1- og Vg2-elever skulle
gjennom fire stasjoner: En zumba-instruktør motiverte til trening – som jo
er gull verdt. Rallykjører Eivind Brynhildsen fortalte om egne erfaringer
knyttet til viktigheten av motivasjon og holdninger og hadde i tillegg mange
gode historier fra livet på og utenfor rallybanen. En tredje stasjon handlet
om ”tro og liv” – med vår lokale menighet på besøk, mens det på siste stasjon
var organisasjonen Changemaker som hadde fokus på miljø og klimautfordringer.
Ukas siste besøk bandt på en måte V.I.L.-dagene sammen. Uka startet med
et redningsopplegg og avsluttet med et besøk av en rullestolbruker som
hadde valgt å kjøre motorsykkel uten sertifikat og på samme tur stikke av fra
politiet, en tur som endte tragisk.
Vi tror hans og mange andre historier og opplevelser denne uka kan påvirke
ungdommers valg.
Tomb Dagsverk
Uka ble avsluttet med elevenes arbeidsdag, Tomb Dagsverk, til vårt
bistandsprosjekt i Aserbajdsjan.
Flere bilder fra årets V.I.L.-dager på www.tomb.no
For V.I.L-komitèn
Morten Thomassen - lærer
JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD
Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på
driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og
gressklippere leveres i en rekke modeller.
JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152
JONSERED BC 2145
Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for
skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.
FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator
WHY STAY ORDINARY.
Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS
Postboks 200, 1541 Vestby.
Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10
jonsered.no

18
Prakis på skoleskipet ”Gann”
Andreas og Benjamin, elever i Vg1 – TIP, lot ikke sjansen gå fra seg da de fikk tilbud
om utplasseringsuker på skoleskipet Gann.
På vakt
Vi fikk prøvd oss på forskjellige typer vakter.
Når vi hadde maskinvakt, som vi hadde flest av,
gikk vi faste runder rundt alle motorer for å ta
service. Dette skulle gjøres mange ganger daglig.
Vi var også fortøyningsvakter, og det innebar
å fortøye hver gang vi skulle gå fra kai eller
legge til en kai. Når vi hadde bakstørn, var vi
med og fikset maten om bord – drikke og mat
skulle ordnes. Videre måtte vi være med å vaske
bord og gulv.
Første dagen startet vi med vakt på ”broa” som
det heter, og da var vi oppe hos kapteinen. Der
fikk vi styre båten og lese koordinater.
Fra elevenes logg har vi klippet følgende:
Fra 2 – 11. november var vi to uker ombord i skoleskipet Gann. Det var
kontaktlæreren vår, Gunnar Moslått, som ga oss denne unike sjansen vi
ikke kunne la gå fra oss. Her var vi sammen med masse hyggelige mennesker
og ble kjent med mange nye, blant annet studenter fra bibelskolen
i Grimstad som også hadde praksisuker samtidig med oss.
Båten gikk innom flere kaier, men hovedkaia var Bergen, og der lå vi ei
hel helg. Vi var også innom andre mindre steder, små og store havner
som ga oss et flott innblikk i livet på vestlandskysten. Dette er blitt til
flotte minner for livet!

19
Begge fikk vi prøvd oss på alle typer vakter, og
vi var på vakt hele tiden. Det var totimers vakter
på hver av de forskjellige vaktene. Vi måtte
selv sørge for å følge nøye med på en tavle hvor
alles vakter stod oppført.
Ved hver kai hvor båten ankom, var det stadig
elever fra andre skoler som stod og ventet for å
gå ombord. I løpet av vår praksisperiode var det
om lag 3000 elever på besøk.
Det er en del strengere om bord på et skoleskip
enn på Tomb, og elevene deltar i mesteparten
av arbeidet som gjøres ombord.
Én ting til; det var rominspeksjon hver morgen
kl 08.00!!
Lærer ńs bagettracer som ikke vil gå
Andreas M Iversen og Benjamin Iversen
Nokolai A. Bjørk og Johannes Barmen på vei mot å løse problemet.
Skoleskipet Gann
- Norges største skoleskip
- Base på Buøy, like utenfor Stavanger
- Har utdannet sjøfolk i over 60 år
- Videregående skole – maritime fag
- 127 elevplasser
- Drives av Unge Sjømenns Kristelige
Forening
Det hendte en dag da Arne Høyås (lærer)
var ute med sin bagettracer, en Peugeot
406, at motoren ga fra seg et siste smell
og døde. Kjøretøyelever visste råd. Bilen
ble tauet inn til skoles verkstedavdeling
på Rygge hvor elever i klasse 2D sto klare
for å få den på veien igjen.
Med god veileding fra lærerne, tok Johannes og
Nicolai en kompresjonsjonstest og fant ut at
motoren lakk på tre av fire sylindere. Videre ble
det utført en lekkasjetest på de tre sylinderene
for å finne ut hvor det lakk. Resultatet viste at
det lakk ut igjennom eksosen og at det mest
sannsynelig var eksosventilene som var ødelagte.
Neste trinn ble da å få toppen ut av motoren,
og så startet den møysommelige jobben
med å ta ut det ene etter det andre av motorrommet
for å komme fram til ventilene. Etter
hvert stod bilen med fronten en halv meter over
bakken, og mye av den lå i deler på et bord. Da
endelig, kunne toppen skrus ut.
Lengre har ikke gutta klart å komme, og nå ligger
de begge våkne om natta og bekymrer seg
over bagetten som ikke vil gå. Og hvordan Arne
Høyås kommer seg daglig til skolen uten sin
bagettracer, er det ingen som våger å spørre
om…
Tekst: Kjøretøyavdelingen
Foto: Tormod Gaustad

20
Padletur i november - med pizza og pestobakt ørret tilberedt på bål
Einar Myhre og Henrik Røraas – godt
påkledd på padletur i november
Fordypning friluftsliv velges hvert år av noen elever på Vg1. Dette
innebærer friluftsaktiviteter både til lands og vanns – og til alle årstider.
I høst gikk turen til Vansjø, Østfolds største innsjø med et areal
på 36,9 km 2 og en samlet strandlinje på ca 250 km.
Sjøen er med sine utallige øyer, holmer, skjær og sund et eldorado for
friluftsliv, og spesielt godt egnet til padleturer. Turen gikk til en idyllisk
leirplass på Tømmerøya hvor vi testet ut både telt, lavvo og gapahuk.
Her fikk vi erfare hvor sterk villmarksfølelse det går an å få i relativt
sentrale strøk, med flyplassen på Rygge som nærmeste nabo.
På matmenyen stod blant annet pizza og pestobakt ørret tilberedt på
bål. Alle hender måtte i sving hvis maten skulle bli ferdig, og noen
hogg ved mens andre kokte poteter. Det var god stemning i leiren til
tross for varierende november-vær.
Blant aktivitetene var fisking, artsbestemmelse og dissikering av fisk,
orientering, stjernekikking og padlekonkurranse.
Tekst: Runo Haug - lærer

21
Loppemarked - engasjement for jordbruksprosjekter i Aserbajdsjan
Elevgruppa Team Az var mer enn fornøyde da det endelige resultatet fra
loppemarkedet under foreldredagen 23. oktober, viste 24 000 kroner! –
Hele beløpet går uavkortet til jordbruksprosjektene i Aserbajdsjan, og dette
var fantastisk, sier Katrine Lohne. Hun er et av medlemmene i Team Az
som sammen med enkelte ansatte dro i gang loppemarkedet. - Dette var
verdt mange planleggingstimer og alt arbeidet med å få lopper både inn i
gymsalen og ut igjen, sier hun.
Mange elever engasjerte seg i loppemarkedet og stilte villig opp både før,
under og ikke minst etterpå med all oppryddingen. - Uten så mye villighet
hadde dette aldri gått! Katrine berømmer sine medelever!
Dagen var bevisst lagt til årets foreldredag. Mange foreldre gikk flere runder
og fant utrolig mye som ”er kjekt å ha”. - Et fint elevtiltak som vi gjerne
støtter opp om, var responsen fra foreldre.
Ellers var også markedet besøkt av naboer og andre med nese for loppemarked!
Malin Therese Tangen fra Halden hygger seg ved kosedyrdisken.
Bjarne Lunde og Olav Meisingset, 1-åring agronom, forhandler om
pris, og Margrethe Skarsem og Ingunn Steinbru fra samme klasse slår
av litt for kjente.
Vi anstrenger oss litt ekstra...
NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor
infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og
renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal
tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst.
Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder.
Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte
gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder
.
Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: info@nds.no - www.nds.no

22
Et døgn som husfar
Å være husfar er i all hovedsak en hyggelig jobb for oss
ansatte; blide elever som setter pris på at du er der, mulighet
for å bli bedre kjent osv. Men det finnes dager husfarvakta
kommer ubeleilig, og motivasjonen er noe fraværende.
Linjene nedenfor handler om nettopp en slik vakt:
Husfar Helge Heen, blid og fornøyd opp internatbakken med
postkurven i hånda. Hvilke oppgaver og utfordringer venter under denne
husfarvakta, lurer Helge.
Så står du der igjen, med rød kurv under armen og deler ut post. Det er
november, og gradestokken viser sikre tegn på at høst vil bli vinter. Kurven
under armen viser også det. Den er nemlig full av pakker, myke pakker.
Julegaver? Neida…: Ullsokker, ullsokker fra bekymrede mødre og bestemødre
som tross store avstander, kan føle på kroppen at barn og barnebarn fryser
på beina. Geografien hindrer ikke omsorgen å nå frem. Men noe av
omsorgen er det altså også husfar som må stå for, og i kveld er det igjen din
tur. Før du får satt deg ved middagsbordet, har to jenter vært og spurt om
du kan kjøre dem til Råde? - Skal dere rekke et tog?, spør du, men jentene
kan fortelle at de er syke… godtesyke! Midt i middagen er en ny elev på
besøk, og han trenger en hodepinetablett. Etter middagen kjenner du at en
2-spaltere:Layout 1 07-04-10 19:55 Side 2
4-hjulstrekk
MIDJESTYRT !
XK4 160 HD
• Motor: 15,5 hk B&S OHV/AVS
• Elektrisk start
• Hydraulisk pedaldrift
• Mekanisk servo
Importør: Søvde AS
www.sovde.no
Forhandler:

23
lang arbeidsdag har krevd sitt og en liten strekk
hadde vært utrolig deilig… Målbevist og svært
motivert går du mot husfarrommet. Da ringer telefonen.
- Kan du låse ut et våpen? Jeg skal på skyting!
Jada, klart husfar kan det! Ned på kontoret,
hente nøkler og bort til våpenskapet. På vei tilbake
til kontoret ringer en ny elev. Låse ut våpen? Jada,
det går fint. Og denne stafetten med deg selv foregår
til femtemann har fått ut hagla si. Du øyner
igjen et håp om en liten lur.
Øynene siger igjen som øya på en doven katt mens
resten av kroppen blir tyngre og tyngre…piip
piiip… TEKSTMELDING:
Vi står på Råde stasjon, kan du hente oss?
Vi fryser! Kos ☺
Klart du kan, skulle bare mangle, stakkars! De må
jo ikke fryse. - Men er det mulig å gi beskjed litt
før, mon tro? 20 minutter eller noe? Du hører inne
i hodet ditt at den setningen er sagt før, ja faktisk
de siste 15 årene. En av gutta i andre etasje har fått
med seg at husfar har reist fra internatet en tur og
byr nå på gratiskonsert for hele Mosseregionen,
med et anlegg som helt sikkert hadde vakt oppsikt
på Rockefeller, og som nå dundrer løs på 9,4 kvadratmeter.
Etter mye spetakkel er det igjen stille,
og endelig kveldsmat. Så er det å gå ned til undervisningsbygget
med kringle og kaffe til en eller
annen forening som har leid rom, før du fortsetter
opp til snekkerverkstedet som fire elever så inderlig
trenger for et prosjekt de skal levere morgenen
etter.
Du rekker en halvtime prat i sofaen før det er på
tide med låserunde. Da du igjen er på plass på
internatet, har din husfarkompanjong kommet og
er klar for nattevakt. Lurer på hvor mange timer
søvn han får i natt?
Tekst: Helge Heen

24
Tomb-agronomene – hvor er de?
Lars Sjøflot:
Agronom, maskinfører og professor
Som eldste barn på et mjølkebruk i Nord Møre, var det tidlig
forventet at gutten skulle gå på landbruksskole og ta over
gården. Veivalgene og interessene førte isteden mannen ut i
verden for å heve kunnskapen om landbruk.
Årene på Tomb
Lars Sjøflot kom til Tomb høsten 1953 for å begynne på halvannetårs
agronomutdanning. Han hadde da akkurat fylt 18 år og gledet seg til å
lære mer om landbruksteknikk. Da han var ferdig på framhaldsskolen,
hadde han klart for seg at det kunne være to veier videre i livet; landsgymnas
og artium i Orkdal med videre studier ved NTH, eller realskole på
Tingvoll etterfulgt av landbruksskole og gardsdrift. Det ble agronomutdanningen
som trakk det lengste strået, og faren bestemte at Tomb var
skolen. På Tomb møtte Lars solid landbrukskunnskap presentert av kjente
lærere som hadde et brennende engasjement; Lars Korvald, Gunnar
Steinsli, Sigmund Dale, Ola Foss, Gudbrand Ruud og Marius Nygård er
navn som har preget Tomb. Han minnes også Tor Jørgensen som hadde
ansvaret for å gi instruksjon i traktorbruk og kjøring.
Årene på Tomb resulterte i mer enn bare en god landbruksutdanning.
Her traff han sin fremtidige kone, Gerd, for første gang. Hun kom til
Tomb sommeren 1954 som elev og lærling på hagebrukskurset, og de giftet
seg sommeren 1958.
Praksisperioden
Etter endt agronomutdanning våren 1955, var det ikke opplagt at Lars
hadde lyst til å reise hjem. Han var ennå ikke klar til å ta noen endelig
bestemmelse for hvorvidt han ønsket å bruke odelsretten sin for å overta
gården, og Gerd trakk ham over til Rogaland. Han fikk stilling som dreng
på et større husdyrbruk på Nærbø samme sommeren, og dessuten ventet
militæret. Han søkte befalsskole, og tjenestegjorde som instruktør siste
delen av tjenesten. Instruksjon likte han godt, og det var nok dette sammen
med maskininteressen som styrte veien videre. Etter militæret ville
han tilbake til landbruket, og det var maskinkjøring som var ønskemålet.
Han fikk jobb hos Torger Nærland i Askim som skulle bygge opp en gras
mjølfabrikk, og det ble en spennende tid med grashøsting, transport, tørking
og mjølproduksjon. Men det var de store anleggsmaskinene som
fristet. Høsten 1957 fikk han jobb som bulldoserfører i Tveit og Nag
Maskinstasjon på Jørpeland, men dette ble kun et kortvarig engasjement
fordi firmaet ble oppløst til jul samme år. Våren 1958 fikk han jobb på
Rogaland Stamsædgård som agronom, men det var maskinkjørering som
fortsatt var interesseområdet. Derfor slo han til da Per Nag tilbød han fast
jobb som maskinkjører i sitt nystartede firma. Her kjørte han alle typer
av anleggsmaskiner og var med på å opparbeide mange byggefelt og
nydyrkningsfelt i Strand kommune.

25
Studietiden på Høgskolen
På vårparten 1961 fikk han besøk av Knut
Herje som hadde vært på Tomb samtidig med
Lars. Han nærmest kommanderte Lars til å
begynne på NLH på Ås, da han mente dette
måtte være framtiden for ham. Utfordringen
ble da å skaffe seg artium som var et inntakskrav,
men lysten til å lære mer var vekket.
Høsten 61 og våren 62 ble en travel tid. Han
hadde full jobb som maskinkjører, tok korrespondansekurs,
og samtidig ble Gerd og Lars
foreldre til sitt første barn. Men de kom igjennom,
og Lars begynte på Ås høsten 1962. Han
studerte på jordbruksavdelingen med spesialfelt
landbruksteknikk. Målet for Lars gjennom studietiden
var at han skulle tilbake til anleggsbransjen
som leder i et entreprenørfirma, og
derfor ble temaet for hovedoppgaven kanalisering,
grøfting og nydyrkning av hjemgården på
Nordmøre.
Samtidig med arbeidet med hovedoppgaven,
fikk han jobb som vitenskaplig assistent ved
landbruksteknisk institutt, LTI, med utsikt til
utdanningsstipend fra NLVF.
Forskerutdanningen
I Norge var det behov for kunnskap om ergonomi
og arbeidsbelastninger. På denne tiden
rapporterte helsevesenet om mange mennesker
med muskel- og skjelettskader, og i tillegg fikk
man også større og større fokus på sikkerheten.
Derfor var miljøene ved NLH som jobbet med
undervisning og informasjon mot landbruket,
svært sentrale i den strategiske tekningen om
hvor man skulle bygge opp kompetanse.
Lars Sjøflot fikk dermed tildelt et fire års utdanningsstipend
i ergonomi og arbeidsmiljø som
skulle føre fram til en universitetsgrad. I tillegg
fikk han stipendier til studieopphold i både
USA og Vest-Tyskland. Da han var ferdig med
utlandsoppholdet, la forholdene seg veldig godt
til rette, og han gikk i fra stillingen som vitenskaplig
assistent til førsteamanuensis. Han ble
leder for forskningsprogrammet
”Arbeidsmiljøet i landbruket” som var finansiert
av midler fra jordbruksavtalen og NLVF. Da
det delvis var næringen selv som gav penger til
programmet, fikk han veldig god kontakt med
næringen og de praktiserende bøndene. På bondelagsmøter
og i forsøksringene traff han svært
mange Tomb-agronomer rundt omkring i bygdene.
På slutten av 1970 tallet hadde han permisjon i
fra LTI og var en periode på 80-tallet forskningssjef
i NLVF. Dette var svært spennende år,
og han hadde mange interessante og spennende
oppdrag for maskinbransjen og traktorprodusenter,
spesielt Valmet i Finland. De siste årene
på 1980-tallet var han instituttleder for LTI, en
ren administrativ stilling som førte til at han var
borte fra sitt fagområde. Da LTI ble nedlagt i
1989, ble Lars med sine kreative egenskaper satt
inn på nye og voksende fagområder. Derfor ble
det fiskeforskning og fiskeoppdrett som ble
hans gjøremål en kort periode i begynnelsen av
1990-årene.
Samarbeidsprosjekter i tidligere
Øst-Europa
Den siste tiden av sin yrkesaktive periode arbeidet
Lars med det vi vil definere som hjelp til
selvhjelp. Da jernteppet falt, Sovjetsamveldet
kollapset og de tidligere kommunistregimene
gikk i oppløsning, var det et stort sug etter vestlig
kunnskap, opplæring og kapital. Lars ble
engasjert i et landbruksrettet arbeid i Ukraina
tidlig på 1990-tallet, og dette førte til at det ble
opprettet et Øst-Europakontor ved NLH.
Ukraina-prosjektet kom ikke i mål, men derimot
gikk det mye bedre med et prosjekt som
ble rettet inn mot Baltikum. Her var det en helt
annen driv og mentalitet enn det var i Ukraina,
og prosjektene gikk svært godt. Midt på 1990-
tallet var det flere miljøer ved NLH som arbeidet
innenfor utveksling av kunnskap og utdanningsprogram,
og ledelsen ved høgskolen så det
formålstjenelig å slå sammen miljøene. Dette
førte til at Øst-Europa-kontoret ble lagt inn til
Nordagric sin administrasjon, og de siste årene
fram mot pensjonsalderen arbeidet Lars i
Nordagric sin tjeneste.
Daglige gjøremål
Som pensjonert mann, setter Lars sitt engasjement
fortsatt høyt, og i dag bruker han mye tid
og innsats for Norsk Landbruksmuseum som
ligger lokalisert sentralt på UMB sitt område.
Mye av tiden går med til å arbeide med UMB
sine Historiske Samlinger. Han er også aktiv i
Pensjonistakademiet ved UMB. Der treffer han
en annen aktiv Tomb-venn, Ivar Hauge, og får
jevnlig oppdatering om hva som skjer på Tomb.
Lars har gjennom årene også bidratt med kunnskap
og innspill på Tomb. Han er brukt både
som sensor og foreleser og hatt øvinger med elevene
i sjekklista om ergonomi rundt og i traktorhytta.
Han har også vært medlem i skolens
styre i to perioder.
Tekst: Einar Østmo
Kjøp Tomb kalender 2011
Kjøp Tomb kalenderen for 2011!
En kalender med nye og gamle bilder fra
Tomb, hvor du kan følge med på hva som
skjer i løpet av året. Vi er noen elever i
UB, en elevbedrift, som har laget kalenderen.
Kalenderen koster 110 kr inkl porto.
10 % av overskuddet går til elevenes
Aserbajdsjan- prosjekt.
For mer informasjon og bestilling:
anneh_93@hotmail.com

26
RØDEIK plantet til minne om
Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem
Det ble en flott minnemarkering da ei rødeik ble plantet denne stille og solfylte høstdagen, tirsdag 26. oktober. Familie, venner,
ansatte på Tomb og flere var til stede da Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, tok spadetak med jord og fylte inntil
den flotte eika som skolens gartner, Lars Skauen, hadde hentet på Nøtterøy til denne dagen.
Parken på Tomb har et rikt utvalg av løvtrær, men rødeika manglet. Nå er den på plass. Rødeika håper vi blir et stort og flott tre
som kan være et symbol på vår takknemlighet og respekt for de som omkom, og samtidig minne oss om hvor skjørt livet er.
Ved eika ble det lest et minneord over Kjetil – på engelsk, av hensyn til
våre britiske gjester. I tillegg holdt broren til Robert, Julian, et rørende
minneord over sin bror, som han kunne fortelle var i sitt livs lykkeligste
periode da han brått ble revet opp. Etter turbulente år hadde han mye å
glede seg over. Planene var mange og spennende for familiegården han
hadde tatt over – der han også vurderte å sette opp et biogassanlegg. I tillegg
hadde han truffet en flott kvinne, Sara, som han snart skulle gifte seg
med. Livet var godt for Robert denne flotte sommerdagen i Norge som
skulle få en slik tragisk slutt.
Utdrag fra minneordene ved treplantingen
Tirsdag 6. juli 2010 var en varm og god sommerdag.
En god dag til å få litt luft under vingene. Med gjester fra England som
var her for å se på biogassanlegget, ble det først én tur med flyet for Kjetil,
og så en tur til. Og det var på denne turen det skulle gå så galt.
I forkant av ulykken var alt som normalt. Kjetil var i sitt vanlige, gode
humør. Alle med tilhørighet på Tomb kjente godt smilet hans - og
begeistringen over det han likte. Han elsket å fly. Han var dessuten så
trygg og sikker i alt han gjorde. Han tok gjerne med seg gjester opp i flyet
sitt. På denne dagen ble det avgang og landing på skolens jorder. Det
hadde han gjort så mange ganger før. Men denne gangen endte flyturen
brått og hardt i åkeren her på Tomb, og to mennesker mistet livet; Kjetil
Vasstveit – og Robert William Maiklem fra England.
Familien var viktig for Kjetil, Tomb var viktig for Kjetil, og det var også
flyvingen. Å fly gav Kjetil en egen frihetsfølelse. Han var en dyktig flyver,
og han trivdes med gode venner i flymiljøet. Han tok ingen unødven-

27
dige sjanser, og derfor er det så uforståelig det som skjedde.
Kjetil døde mens han gjorde det han likte, i åkeren på Tomb
som han selv hadde sådd, og hjemme hadde han familien som
han elsket over alt.
Robert og hans far og bror var i Norge for å se og lære mer om
biogassanlegg, og denne dagen var det altså biogassanlegget på
Tomb som skulle besøkes. Kjetil var ikke på jobb, men hadde
sagt ja til å ta imot gjestene på sin fritid.
Kjetil var veldig engasjert i biogassanlegget og jobbet mye ekstra
for å få anlegget i gang.
Kjetil tok ethvert praktisk problem som en utfordring. Han
lette etter løsninger og kunne jobbe utrolig hardt. Kjetil fant
som regel en god løsning på det meste.
Han var en praktisk kar med kreativitet og nysgjerrighet. Han
skrudde og ordnet, reparerte og fikset og hadde evnen til å fokusere
på løsninger og finne dem.
Tomb hadde en stor plass i hjertet til Kjetil, og han har betydd
utrolig mye for Tomb; for gården, for skolen, for kolleger og
ikke minst for mange elever.
Kjetil og kona Oddbjørg møttes da hun kom til Tomb som elev
i 1994, og de to feiret bryllup på Tomb i 1997. Kjetil var en stødig,
kjær og god familiemann og en utrolig flott pappa for barna
Stine, David og lille Ida.
Kjetil var kjent som en kar med mye humør og latter, en som
hadde ærlighet, sannhet og rettferdighet som rettesnor. Og han
eide håpet. Troen på Jesus var der, tydelig og nær og var en viktig
del av Kjetils liv.
Vi lyser fred over Kjetil Vastveit og
Robert William Maiklem sitt minne.
Tomb takker hjertelig Oddbjørg og barna
for minnegaven ved Kjetils båre:
kr 33 650 kroner!
Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, planter en rødeik
til minne om sine kjære.

28
Ola Foss med egen bok:
SKOLEBYGGEREN
– med misjon og politikk som hobbyer
Tomb-agronom og tidligere Tomb-lærer Ola Foss har skrevet
bok til sin 90 års dag. I boka ”Skolebyggeren – med misjon og
politikk som hobbyer” skriver han om sitt eget livet, blant annet
fra sin oppvekst og skolegang og om sin yrkesutdanning på
Tomb i krigsåra, der han også fant tilbake til sin barndoms Gud.
Den som er interessert i Tomb-historie, kan også lese om den første 9-årsperioden
på Tomb og om beinharde økonomiske kår for skolen. Det var
ingen tilskudd fra staten den gangen. Rektor Korvald og den gang husdyrlærer
Steinsli måtte hver måned ta en tur i fjøs og grisehus for å se om
det var dyr som kunne slaktes/selges så en kunne få penger til å lønne personalet
med.
Ola Foss endte opp på NLH, Ås, og derfra kom han tilbake til Tomb som
lærer/lektor i 1953. Det var på den tiden at Tomvennaksjonen kom i gang
og skolens venner ble oppfordret til å gi 100 kr i 5 – 10 år. Korvald sammen
med en sangkvartett av elever og Ola Foss, reiste land og strand
rundt og oppfordret folk om: 1. Forbønn for skolen. 2. Elever til skolen.
3. Penger til skolen. Skolen overlevde også disse årene, og
Tombvennaksjonen hjalp godt til med det!
Tittelen Skolebyggeren henspiller på at forfatteren med sin familie reiste til
Madagaskar for å forestå oppbygging av landbruksskolen Tombontsoa
Mer om dette og igjen spennende år både på Tomb og senere på Øya
videregående skole i Melhus, kan altså leses i den
nye boka som først og fremst er skrevet for hans
etterkommere, men også for andre interesserte.
Den selges tilsendt fra forfatteren for 250,- kr
pluss porto. 25 prosent av boksalget går til hans
tre ”hjertebarn”, Tomb, Tombontsoa og Øya.
For øvrig kom det inn 10 000 kroner til hver av
Olas hjertebarn til hans 90 års dag i oktober!
Tomb takker hjertelig for gaven!
Åpen Julegård
Barn og voksne strømmet til Tomb lørdag 4. desember.
Omlag 4800 besøkte Åpen Julegård som hadde aktiviteter
og opplevelser i hopetall å by på.
Klasse 3A, årets arrangørklasse, og alle skolens elever
gjorde en flott innsats både før og under arrangmentet!
Ola Foss har skrevet bok til sin 90 års dag.

29
Norsk
Quiz
Riktig svar finner du (i liten skrift)
nederst på siden.
1. Hvilke språk er skandinaviske?
a) Norsk, svensk og finsk
b) Norsk, svensk og dansk
c) Svensk, dansk og finsk
2. Hvilket av de tre skandinaviske
språkene har mest engelsk
påvirkning?
3. På 1800-tallet, etter unionstiden
med Danmark, var det særlig 2
personer som jobbet for å få et
norsk språk.
De var….?
a) Wergeland og Welhaven
b) Aasen og Knudsen
c) Asbjørnsen og Moe
4. Hva het nynorsk og bokmål før
1929?
a) Noregsk og boksprog
b) Nynorsk og riksmål
c) Landsmål og riksmål
6. Hvor mange av elevene på Tomb bruker nynorsk som skriftspråk?
a) 3-5
b) 6-10
c) 11-15
7. Ibsen er én av ”de fire store”. Hvem er de andre tre?
a) Bjørnson, Kielland og Lie
b) Bjørnson, Skram og Garborg
c) Bjørnson, Asbjørnsen og Moe
8. ”De fire store” hadde sitt gjennombrudd i perioden vi kaller…..?
a) Romantikken
b) Realismen
c) Naturalismen
9. Hvilke tre forfattere har fått Nobels litteraturpris?
a) Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset
b) Bj. Bjørnson, Henrik Ibsen og Amalie Skram
c) Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Jens Bjørneboe
10. Hvilken forfatter har skrevet disse
romanene; Kimen og Fuglane?
a) Knut Hamsun
b) Jens Bjørneboe
c) Tarjei Vesaas
11. Hvilken forfatter fokuserer på filosofi
i sine bøker?
a) Erlend Loe
b) Lars Saabye Christensen
c) Jostein Gaarder
5. Hvor mange prosent(ca) av Norges
befolkning bruker nynorsk i dag?
a) 5 %
b) 10-15 %
c) 15-20 %
12. Hvem har skrevet ”Romjulsdrøm”?
a) Torbjørn Egner
b) Alf Prøysen
c) Inger Hagerup
Fasit: 1b, 2 dansk, 3b, 4c, 5b,
6c, 7a, 8b, 9a, 10c, 11c, 12b

30
BYGG, TIP eller NATURBRUK
PÅ TOMB?
Også tilbud om:
Fagskole i
storfehold og
driftsledelse
1-årig landbruksutdanning www.tomb.no
Søknadsfrist: 1. mai
www.tomb.no
Nye på Tomb
Ewa Wallin
startet i høst som husdyrlærer, hovedsakelig
i Tomb Fagskole. Hun bor sammen
med sin familie på Ås og jobbet tidligere i
datterselskapet til Norsk Sau og Geit,
NSG Semin A/S som driver med kunstig
sædoverføring på sau og geit. Ewa er utdannet sivilagronom i
husdyrbruk fra universitetet i Warzawa. Ewa er utdannet i
Polen, men har hatt det meste av sin yrkeskarriere i Norge.
Velkommen til Tomb!

31
Foto: Kristian Skjerve, Voss,
ettårig agronomkurs
Tomb ønsker
alle sine venner
landet over en
velsignet jul og
et godt nytt år!
✃
Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din adresse slik at du fortsatt kan
motta Tomb-bandet. Vet du om tidligere elever som ikke mottar
Tomb-bandet? Gi oss et tips! Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.no
FAST GIVER TIL TOMB
Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere!
Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB.
Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: post@tomb.no
❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB
Jeg vil gi kr ………………
1 gang i året – måned: ............................
❏ 4 ganger i året
2 ganger i året
❏ Hver måned – 12 ganger i året
Svarsending 4749
0093 Oslo
❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt)
Navn:
.......................................................................................................................................................................................
Adr:
.......................................................................................................................................................................................
Tlf.:
E-post
.................................................... ..............................................................................................................................
Skattefradrag: Mer informasjon side 3

B
RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE
Gi en gave til TOMB!
Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:
3000.14.84857
TOMB-kalender 2011
Lørdag 22. januar:
Åpen Dag for nye søkere
Åpent fra kl 11.00 - 14.30.
Fra kl 11.00:
- Felles informasjon om skoletilbudet
Fra kl 11.30:
- Åpne avdelinger:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Teknikk og industriell produksjon
- Stall og hest
Kl 13.00:
- Gratis Tomb-burger og lørdagsgrøt
Velkommen til jubilantstevner 2011:
Lørdag 25. – søndag 26. Juni 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter
Tomb-stevnet søndag 26. juni.
10- og 20-års jubilanter: Fredag 12. og lørdag 13. August
Tomb-stevnet 2011
Søndag 26. juni: Tomb-stevnet 2011
Åpningsfest
Søndag 21. august starter et nytt skoleår
Følg med på www.tomb.no