22.05.2015 Views

God jul!

God jul!

God jul!

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KONTAKTORGAN FOR TOMB<br />

NR. 2 • 2010 • 57. ÅRGANG<br />

BANDET<br />

<strong>God</strong> <strong>jul</strong>!<br />

V.I.L.-dager 2010 s. 16<br />

Biogass-åpning s. 8


2<br />

INNHOLDSFORTEGNELSE<br />

Leder ................................................................... 3<br />

Tomb kommenterer ........................................... 4<br />

Andakt .............................................................. 5<br />

Nytt fra gårdsbruket ........................................... 6<br />

Biogassåpning .................................................... 8<br />

Husdyrturer ....................................................... 11<br />

Temadag pløying ............................................... 12<br />

Kviga 2010 ........................................................ 14<br />

V.I.L. dager ........................................................ 16<br />

Skoleskipet Gann ............................................... 17<br />

Kanotur ............................................................. 20<br />

Loppemarked .................................................... 21<br />

Tomb-agronomene – hvor er de? ....................... 24<br />

Minneord Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem ........ 26<br />

Norsk-quiz ........................................................ 29<br />

Tomb-kalender ................................................... 32<br />

Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE<br />

Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen<br />

Redaktør: Kari Mette Sundby<br />

Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo,<br />

Hanne Tangen<br />

Annonseansvarlig: Einar Østmo<br />

Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06<br />

E-post: post@tomb.no<br />

Internett: www.tomb.no<br />

Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no<br />

Gavekonto-nr.: 30001484857<br />

Forsidefoto: 3B på hjortefarm-besøk.<br />

Foto: Olav D Meisingset<br />

Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri


3<br />

REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor<br />

Ved oppstart i høst hadde Tomb til sammen 78 søkere til 3. årstrinn<br />

Landbruk/agronom. De fleste av disse søkte det ettårige kurset hvor<br />

det undervises i alle produksjonsfagene og det i tillegg er innlagt praksis.<br />

Dette gjennomføres på 10 måneder, ett skoleår. Kurset ble i sin tid<br />

spesialgodkjent av statsråd Hernes.<br />

I overgangen til Kunnskapsløftet var vi spesielt oppmerksomme på<br />

ikke å miste dette kurset. Tilbudet er en viktig mulighet for de som<br />

allerede har tatt studiespesialisering eller har en yrkeskompetanse,<br />

men som også trenger landbruksfag fordi de skal drive gård. Politikere<br />

fra forskjellige partier vi hadde kontakt med, var tydelige på at vi skulle<br />

få beholde dette tilbudet på Tomb. Men etter en tid problematiserte<br />

Utdanningsdirektoratet dette, de mener at Kunnskapsløftet ikke gir<br />

rom for et ettårig løp. Vi klaget til departementet og etter vel to år<br />

fikk vi avslag, dvs. i slutten av februar i år.<br />

Argumentet til utdanningsbyråkratiet er at når ungdom har brukt retten<br />

sin (dvs. gått 3 år på videregående, eller 2 år med yrkesfag og 2 år<br />

i lære), da har de ikke rett på flere år. I tillegg har de også en slik fortolkning<br />

av privatskoleloven at når det ikke står at elever kan gå 4 år<br />

på private skoler, så har de ikke lov til det.<br />

Skattefradrag for gaver til Tomb!<br />

Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner,<br />

skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp<br />

og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt<br />

fradrag for 2010 er 12 000 kr.<br />

TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering<br />

til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.<br />

Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil<br />

dette bli samlet opp på en felles kvittering.<br />

Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i<br />

god tid før innleveringsfrist for selvangivelse.<br />

Heldigvis har vi tidligere fått en liten kvote på voksne elever – elever<br />

som har brukt opp sin rett. Så vi har fortsatt mange i denne kategorien<br />

på Tomb som til våren blir uteksaminert som agronomer. Det er<br />

vi glade for, og det vil nok resten av Norge også se verdien av om noen<br />

år – til og med byråkratene - når de oppdager hvor stort behovet er i<br />

ferd med å bli!<br />

PÅ UMB etterlyser de flere studenter fra naturbruksskolene fordi<br />

Bondelag- og samvirkeorganisasjoner varsler om mangel på fagfolk.<br />

De trenger folk med mastregrader innen landbruksfaglige temaer fra<br />

UMB, og som samtidig har bakgrunn fra naturbruksskoler og skjønner<br />

landbrukets hverdag og utfordringer.<br />

Vi ber alle som er glad i Tomb og ser verdien av at ungdom kan få<br />

utdannelse her; ta dette med til politiker-venner og bekjente. Det bør<br />

da være mulig i Norge å få lov å gå 4 år i videregående hvis hensikten<br />

er å skaffe seg en adekvat utdannelse for det en har tenkt å arbeide<br />

med i livet! – og det selv om de ønsker noe så ”forferdelig” som å gå<br />

4 år i privat skole!<br />

Takk for støtte, forbønn og omsorg for oss på Tomb i 2010! Vi ønsker<br />

en velsignet <strong>jul</strong>ehøytid og et riktig godt nytt år!<br />

Til dem som har fulgt tett på denne saken:<br />

Da kunnskapsministeren på forsommeren lovet at det skulle være<br />

mulig å få gå 4 år i privat skole, gjaldt dette elever med utvidet rett<br />

pga lærevansker eller kronisk sykdom. I enkelte fylker har de gitt elevene<br />

rett til å gå 4 år, men dette gjelder offentlige skoler, og det er<br />

langt fra alle fylker som gir denne muligheten.


4<br />

TOMB KOMMENTERER - Nytt skolebibliotek på Tomb<br />

Av Anne Nyerød Brundtland<br />

Et godt sted å lære<br />

– et godt sted å være<br />

Biblioteket på Tomb er igjen oppe og går! Og<br />

utstyret har vi fått fra Høgskolen i Vestfold! Da<br />

vi fikk kjennskap til at Høgskolen i Vestfold<br />

skulle flytte inn i nytt læringssenter og skulle<br />

kvitte seg med mye brukt utstyr fra det gamle<br />

biblioteket, takket vi ja. Vi var så heldige å få<br />

overta helt gratis, mye og verdifullt utstyr:<br />

Bokhyller, tidskriftshylle, bokrack, bokskap,<br />

studiepulter, bord og stoler etc. ( Også peisestua<br />

på Tomb har fått nyte godt av dette, i form av<br />

sofaer, bord og stoler). Det nye rommet er nå<br />

hyggelig innredet. Det er lyst og vennlig og ligger<br />

godt tilgjengelig i skolebygget.<br />

Arbeidet med å registrere bøker, både faglitteratur<br />

og skjønnlitteratur, er godt i gang og teller<br />

nå over tusen innførsler. Å bygge opp en fyldig<br />

bokstamme, samt et rimelig utvalg av filmer, tar<br />

likevel tid, og i en oppbyggingsfase drar vi nytte<br />

av velvillig hjelp fra Råde bibliotek, som velvillig<br />

hjelper når elever har bruk for fagbøker til<br />

oppgaver og prosjekter.<br />

Skolebiblioteket som læringsarena<br />

Men hvorfor skal vi så ha skolebibliotek? Å<br />

kunne tilby bøker og legge til rette for lesing har<br />

lange tradisjoner i landet vårt. Men bibliotekvirksomheten<br />

har først og fremst sitt mandat i<br />

ulike styringsdokumenter knyttet til skoleverket.<br />

Opplæringsloven (1998) presiserer at elevene<br />

skal ha tilgang til skolebibliotek. Et felles<br />

internasjonalt dokument IFLA /UNESCOs<br />

Skolebibliotekmanifest sier at skolebibliotektjenesten<br />

skal støtte opp om skolens målsetting og<br />

læreplaner. Med andre ord skal skolebiblioteket<br />

aktivt bidra til elevenes læring. Det skal altså<br />

fungere som læringsarena. Et konkret tiltak i<br />

den forbindelse er at vi nå tilbyr leksehjelp i<br />

biblioteket på ettermiddagstid en gang i uka.<br />

Det nåværende læreplanverket Kunnskapsløftet<br />

(LK06) legger også vekt på en elevaktiv arbeidsmåte,<br />

noe som gjentas og understrekes i den<br />

såkalte Læringsplakaten. Her sies at skolene skal<br />

”stimulere elevenes lærelyst og nysgjerrighet”,<br />

”stimulere til å utvikle egne læringsstrategier og<br />

evne til kritisk tenkning”. Læringsplakaten har<br />

også et punkt om at skolen skal ”fremme tilpasset<br />

opplæring og varierte arbeidsmåter”. Et skolebibliotek<br />

kan være med å bygge opp under<br />

slike mål som her er skissert. Selve rommet vil<br />

også ivareta variasjonen i arbeidsmåter: Her kan<br />

elever jobbe med fag i sitt eget tempo. De har<br />

tilgang både til internett og til faglitteratur på et<br />

og samme sted.<br />

Kravet om å kunne finne, vurdere og bruke<br />

ulike kilder i arbeid med skolefag, er konkret<br />

nedfelt i flere fagplaner. Et av kompetansemålene<br />

i norskplanen som gjelder generell studiekompetanse,<br />

er for eksempel at elevene skal<br />

kunne… ”bruke bibliotekets sentrale databaser<br />

og andre faglige kilder, både tradisjonelle og<br />

elektroniske, i egne arbeider”. Slike krav gjelder<br />

også til eksamen i fellesfagene. Vi må derfor<br />

trene elevene i slike aktiviteter, og skolebiblioteket<br />

kan og bør legge til rette for slik læring.<br />

Alt dette betinger jo at elevene har tilgang på<br />

bøker. Internett er i dag selvsagt en viktig kilde<br />

til kunnskap, også i skolen. Samtidig er det viktig<br />

å huske på at fagbøker er kvalitetssikret på<br />

en annen måte enn stoff hentet fra internett, og<br />

på dette punktet har skolebiblioteket en sentral<br />

oppgave i skolesamfunnet. I biblioteket skal de<br />

kunne finne faglitteratur som stimulerer til<br />

utvidet kunnskap og fordypning i det enkelte<br />

fag.<br />

Skolebiblioteket som pådriver til<br />

leseferdighet og leselyst<br />

Kunnskapsløftet opererer med såkalte kompetansemål,<br />

med krav om at elever i alle fag skal<br />

være i stand til å beherske grunnleggende ferdigheter<br />

i alle fag. En av disse ferdighetene er ӌ<br />

kunne lese”. Kravet gjelder også fag i videregående<br />

skole. Nå er det ikke slik at leseferdighet er<br />

noe som er fullført en gang for alle etter at lesekoden<br />

er knekket. Lesing og leseferdigheter<br />

utvikles stadig, gjennom hele livsløpet. Derfor<br />

er det så viktig å fremme lesing og oppmuntre<br />

og utvikle leselyst. Dette igjen betinger at skolebiblioteket<br />

har litteratur for enhver smak, alt<br />

fra tegneserier til Harry Potter, krim og skjønnlitteratur<br />

for ”viderekomne”.<br />

Skolebiblioteket som miljøfaktor<br />

Biblioteket skal være et åpent rom, et sted elever<br />

trives. De skal kunne sitte i fred og ro ved<br />

en av lesepultene og arbeide med skolefag eller<br />

jobbe i gruppe ved rundbordet. Det er også lov<br />

til å ta seg en kopp kaffe, slappe av med diverse<br />

”duppeditter”, lese Pondus, ”Julakatalogen”<br />

eller tidsskrifter. Først og sist må målet være at<br />

de til enhver tid skal føle seg velkommen, få<br />

hjelp til det de ber om; at skolebiblioteket både<br />

skal være et godt sted å lære og et godt sted å<br />

være.


5<br />

BONDENS TRYGGE VALG<br />

ANDAKT<br />

Frihetens gave<br />

Jeg hørte en gang en bonde fortelle om en opplevelse fra<br />

hverdagen. Han hadde lagt merke til at en av sauene på<br />

beite oppførte seg underlig. Den stod stille med hodet<br />

bøyd ned innunder seg, mellom frambeina. Det viste seg<br />

at sauen hadde satt fast tennene i en floke i ulla på brystet<br />

slik at den ikke klarte å få opp hodet på egen hånd.<br />

- Og det ble så sterkt for meg, sa bonden; -sauen satt fast i<br />

seg selv. Og slik er det jo med oss mennesker også, vi blir<br />

så altfor ofte sittende fast i oss selv og trenger hjelp for å<br />

komme løs.<br />

Det er mange år siden jeg hørte bondens vitnesbyrd nå,<br />

men jeg ser fremdeles sauen levende for meg. Vi mennesker<br />

har ubegrensede muligheter til å sette oss fast i oss<br />

selv, og vi er vel relativt flinke til å benytte oss av dem.<br />

Rusproblemer er et typisk eksempel, men kanskje kan vi<br />

nevne selvopptatthet, misunnelse og egoisme i samme<br />

regla. Felles for alle disse er at det er oss selv det går mest<br />

ut over. Vår Far skapte oss til frihet. Gal 5,1: Til frihet<br />

har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen<br />

legge under trelldommens åk. Han ønsker ikke at vi skal<br />

være slave under noe som helst. Bud og formaninger i<br />

Bibelen blir så lett oppfattet som frihetsberøvelse, men<br />

de er ment som det motsatte. Gitt oss i kjærlighet av en<br />

Far som ikke forlater oss som hjelpeløse får, men ønsker<br />

at vi skal leve fritt og godt og evig.<br />

Runo Haug - naturbrukslærer<br />

Forretningsidé<br />

Norgesfôr er en kjede av lokalt eide,<br />

frittstående foretak som omsette varer<br />

og tjenestter til landbruket og relatert<br />

virksomhet. I kraft av nærheten til<br />

markedet effektiv produksjon og<br />

rasjonell drift, framstår kjeden som en<br />

attraktiv partner for kunder,<br />

leverandører og ansatte.<br />

Våre<br />

forretningsområder<br />

www.norgesfor.no<br />

Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30


6<br />

Nytt fra gårdsbruk<br />

og fjøs<br />

Når en skriver november, er det godt å<br />

ha alt i hus. 2010 var et godt år på<br />

Tomb; normale grasavlinger, gode kornavlinger<br />

og god kornkvalitet, men en<br />

slitsom høst med mye regn.<br />

Hundrevis av rundballer<br />

Høyet ble berget i juni. Da var det godvær og<br />

god tørke. Ønsket fra fjøset om 550 halmballer<br />

er etterkommet. En del av rundballene hadde<br />

litt høyt innhold av fuktighet og ble tørrlutet.<br />

Vi har presset frøhøy og etterveksten på frøenga<br />

hos et par av våre naboer. Totalt ble det flere<br />

rundballer enn normalt. De ”pryder” fjøsområdet<br />

og flere jordkanter og minner oss om at det<br />

går med en del fôr og halm for å drifte gården.<br />

Rundballepressa som ble kjøpt inn til elevøvinger,<br />

har også vært flittig brukt, og resultatet<br />

ble enda flere rundballer, de fleste med gras.<br />

Pløying<br />

Pløyinga har stort sett vært i rute. Å høstpløye<br />

er ikke alltid like populært. Under en fagdag for<br />

pløying på Tomb, i høst minnet landbruksdirektør<br />

Bjønnes om at god pløgsle er viktig, men<br />

at man gjerne kan velge vårpløgsle. På Tomb<br />

har vi i år planlagt 150 dekar i stubb. Elevene<br />

trenger arealer til pløyeøvelser, men mye nedbør<br />

og tidlig frost har medført at deler av elevenes<br />

øvingsareal også ligger upløyd gjennom vinteren.<br />

Dag E. Sandli - driftsleder<br />

Storfefjøs<br />

Nå har vinteren kommet til Tomb. I fjøset merkes<br />

kuldegradene, særlig i kaldføset hvor det er<br />

problemer med gjødseltrekk som fryser. Dette<br />

medfører mye jobb med utkjøring av møkk for<br />

Asbjørn og Tore. I slike tilfeller er det kjekt å ha<br />

”bobcaten”.<br />

Det var 16 kalvinger i november, og det leveres<br />

for tiden ca 1100 liter melk daglig. Pr i dag er<br />

det 55 årskuer og ca 190 kyr totalt. Vi ligger<br />

godt an i forhold til kvoten og har stort sett<br />

levert elitemelk hele kvoteåret. Melka har bra<br />

protein og fettinnhold som gir tillegg i pris.<br />

Det ble for lite fôr til fjøset i fjor, og det sliter vi<br />

med fortsatt. Det tar tid å bygge opp en buffer,<br />

og det er flere dyr som skal ha grovfôret som<br />

dyrkes. Vi forsøker å optimere fôret med kraftfôr,<br />

og håper på en ytelse på 8500 – 9000 liter<br />

i år.<br />

Mange høyballer på Tomb i år.


7<br />

Fornøyde sauer i nytt sauefjøs<br />

70 vinterfôra sauer i nytt sauefjøs<br />

Alle dyra er for lengst hentet fra Sletterøyene. Det ble hentet 160 sauer<br />

og 27 storfe. Vi er fornøyd med avdråtten på sau. Beitene på Sletter gir<br />

god tilvekst, og det ble stort sett levert lam med gode slakteresultater.<br />

Sauen brukes mye i undervisning, og elevene deltar på det meste som<br />

skjer.<br />

Det er viktig for oss å ha gode resultater også her. Vi håper etter hvert å<br />

komme i gang med inseminering av en del søyer for å forbedre resultatene<br />

ytterligere. I år ble det naturlig parring. Vi prøver å planlegge lamming<br />

i forhold til en sen påske.<br />

Det nye sauefjøset er ikke helt ferdigstilt, men fungerer godt. Det er nå<br />

70 vinterfôra søyer i det nye sauefjøset, en dobling i forhold til tidligere.<br />

Kari B Finstad – teamleder fjøs


8<br />

Biogassanlegg på Tomb<br />

Tirsdag 26. oktober ble Tomb Biogass<br />

offisielt åpnet. Nå skal møkka fra kua<br />

på Tomb varme opp både dusjvann i<br />

internat og radiatorer i klasserom.<br />

Fylkesmann Anne Enger sto for ”avduking” og<br />

erklærte Tomb Biogass for åpnet.<br />

Fylkesmann Anne Enger som var tilstede for å<br />

åpne anlegget, uttrykte entusiasme både for<br />

satsingen og for at dette skjer på en utdanningsinstitusjon<br />

som Tomb. -Dette gir unge<br />

mennesker kunnskap og videre inspirasjon til<br />

å satse på miljøet, sa Enger.<br />

Mange innbudte gjester var til stede under<br />

markeringen , og det ble en dag full av lovord<br />

for miljøsatsing.<br />

Bygging av biogassanlegg<br />

For å spare inn på fyringsutgifter og redusere<br />

CO2 - og metan-utslipp, satser nå Tomb på<br />

biogass (også omtalt i Tomb-bandet juni<br />

2010).<br />

Det nye anlegget består av to reaktortanker på<br />

ca 170 m³ hver, en fórtank på 130 m³, en<br />

matavfallstank på 50 m³ og en teknisk container<br />

der alt styres fra. Biogassanlegget er plassert<br />

nært opp til sluttlageret (gjødselkummen)<br />

og fjøset.<br />

Reaktortankene består av isolerte plastelementer<br />

og er gravd ned slik at bare en meter<br />

stikker opp av bakken. Innvendig er det en<br />

pvc-duk og en toppduk med vannlås. I bunnen<br />

er det lagt rør hvor det sirkulerer varmt<br />

vann. Dette for å opprettholde gjæringsprosessen<br />

ved 37 grader. Gassen vil samle seg<br />

under toppduken og deretter bli tatt ut i et rør<br />

som går til gassbrenneren.<br />

Energien som skal produseres, blir omgjort til<br />

varmtvann, og fra teknikk-containeren er det<br />

så gravd en fjernvarmeledning som går til skolens<br />

internat og undervsningsbygninger. Der<br />

tas varmen ut i en varmeveksler. En energimåler<br />

viser hvor mye energi som tas ut.<br />

Det er også mulighet for å produsere elektrisitet<br />

ved at gassen driver en vanlig motor med<br />

generator. Det er foreløpig ikke lagt opp til<br />

slik produksjon på Tomb.<br />

Kumøkk og matavfall<br />

På skolen brukes det årlig ca 6 -700 000 kWh<br />

på oppvarming, og det er mest fyringsolje<br />

som anvendes. Det totale forbruk på Tomb er<br />

ca 1 200 000 kwh.<br />

I det nye anlegget regner en med å benytte<br />

2000 m³ kumøkk + 500 m³ matavfall som vil<br />

utgjøre ca 6-700 000 kWh pr. år. Ca 20 prosent<br />

matavfall skal tilsettes kumøkka for å gi<br />

nok gassproduksjon.


9<br />

Fylkesmann Anne Enger og Øyvind Halvorsen fra Innovasjon Norge inspiserer det nye anlegget.<br />

Elever sørget for et festlig innslag om biogass og<br />

miljø. Fra venstre: Jofrid Aurlien, Gloppen,<br />

Ellen Maud Langmoen Olsen, Råde og<br />

Ingebjørg Roset, Ål (sittende på halmball).<br />

Miljøeffekt av biogass<br />

Ved å erstatte fyringsolje med biogass, reduseres utslipp av<br />

CO2. På Tomb vil dette utgjøre omlag 180 tonn CO2 årlig.<br />

I tillegg reduseres utslippet av metan, som er en farligere klimagass<br />

enn CO2, til et minimum. Etter at husdyrgjødselen<br />

har vært gjennom et biogassanlegg, blir den tilnærmet luktfri,<br />

og næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene.<br />

Anlegget er et pilotanlegg, og Innovasjon Norge bidrar med<br />

40 prosent av kostnadene. Det er Biowaz som har hatt byggeoppdraget.<br />

Tomb har bidratt med mye egen arbeidskraft<br />

under byggingen.<br />

Biogass<br />

dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang<br />

på oksygen. Biogass består i hovedsak av metan CH4<br />

og karbondioksyd CO2


10<br />

Kyndig rettleiing i saueklypping<br />

Agronomklassane 3A og 3B fekk prøve å klyppe sau under svært kyndig rettleiing då<br />

noregsrekordhaldar og mangeårig NM-meister i saueklypping, Caroline Ann Nicole<br />

(opprinneleg frå Shetland) var på Tomb for å klyppe sau i oktober. Med seg hadde ho<br />

ein person frå Ukraina og ein norsk klyppar - tidlegare Tomb-elev!<br />

Henting av sau, og sortering av ull var óg ein<br />

viktig del av programmet. Med tre klypparar i<br />

sving, er det alltid arbeidsoppgåver for elevane.<br />

Mange vart gode og sveitte! Ganske mange elevar<br />

frå andre klassar var i løpet av ettermiddagen<br />

og kvelden innom for å sjekke ut kva som<br />

føregjekk.<br />

Tomb klypper sauene sine to gongar i året: om<br />

hausten (stimulerer hormonproduksjon og<br />

brunst), og om våren, minst 5 – 6 veker før<br />

lamming.<br />

Bygd som undervisningsfjøs<br />

I haust klypte me for fyrste gong i det nye sauehuset<br />

som er på ca. 240 m 2 . Huset er planlagd<br />

for ca. 70 vinterfôra søyer på talle og har hittil<br />

fungert godt. Sauehuset er bygd som eit undervisningsfjøs,<br />

men er samtidig veldig rasjonelt.<br />

Dagleg fôring og tilsyn tek omlag 15 minutt. I<br />

tillegg kjem strøying og arbeidstoppar som<br />

paring, klypping og lamming. Det er mange<br />

undervisningsopplegg som etter kvart vil kunne<br />

finne stad i sauehuset!<br />

Det er lagt opp til fôring på to fôrbrett. I tillegg<br />

er det mogleg med utefôring. Førebels har ein<br />

berre fôra inne. Dei fleste av rundballane har<br />

elevane pressa sjølve – sjølvsagt med bruk av<br />

gjæringshemmande ensileringsmiddel<br />

(syrebasert).<br />

Alt i alt har me fått eit godt og funksjonelt<br />

sauehus til stor glede for tilsette og elevar på<br />

Tomb!<br />

Tekst: Per Håvar Moe Nevland og Tore Bendos<br />

Olav Dalset Meisingset frå Surnadal fekk prøvd seg som saueklyppar.


11<br />

Husdyrturar - Med fokus på fag og eit godt sosialt miljø<br />

Tomb er ein skule for elevar frå heile landet, og det er difor<br />

viktig å sjå dyreslag, besetningsstørrelsar og produksjonsformar<br />

som mange elles ikkje får sjå. At elevane får slik kunnskap, er<br />

svært viktig, blant anna for ikkje ”å bli blind” på enkelte driftsopplegg.<br />

Omlag 65 av elevane på Tomb har i haust vore på ein lengre husdyrtur.<br />

Ein tur for ”Prosjekt til fordjuping” – husdyr Vg2 - gjekk til Telemark,<br />

der me besøkte mange gardar, geitemeieri (Tine), gardsysteri og<br />

Dyrsku´n i Seljord. Vidare har det vorte arrangert to turar for agronomklassane<br />

– ein tur for 3A og ein tur for 3B.<br />

Mykje kunnskap å finne hjå avlsorganisasjonane<br />

Me reiste til Hamar/Stange som er ”avlshovudstaden” i Noreg, og både<br />

Geno (Store Ree og Øyer fenotypetestingsstasjon), Tyr, NSG semin og<br />

Norsvin besøkte me. Ungoksane, venteoksane og eliteoksane til Geno<br />

står på Store Ree i Stange kommune utanfor Hamar Der fekk me sjå sædtapping,<br />

og fekk prata om tema som sædeksport, kjønnsseparering av<br />

sæddosar, SpermVital-sæd og genombasert seleksjon som er på full fart<br />

inn i husdyravlen. Dette vil i fyrste omgang kome som eit supplement og<br />

hjelpeverktøy til tradisjonell avkomsgransking. Resultatet blir større avlsmessig<br />

framgang (større ΔG).<br />

37 besøk<br />

På desse 3 turane har me vore på 37 besøk (geit, sau, gris, storfe, hjort,<br />

hest og 3 Tine-meieri)! Tusen takk til alle som har ynskja oss velkomen!<br />

Sjølv om det faglege alltid står i fokus med lange og intensive dagar, er óg<br />

det sosiale viktig på slike turar. På kveldstid diskuterar me fag, spelar spel<br />

og lagar middag om me ikkje har ete det tidlegare på dagen. Heimelaga<br />

pizza og andre rettar som inkluderar kjøtdeig, blir alltid svært godt – og<br />

trivleg å lage.<br />

Bilete frå desse turane vil kome på www.tomb.no. Følg med!<br />

Tekst: Per Håvar Moe Nevland<br />

3B – eittårig agronomkurs på besøk hjå Geno på Øyer. Foto: Kristian Skjerve, elev i 1-årig agronomkurs.


12<br />

Tema dag: Med fokus på pløying<br />

Kjell Mangrud i sving med skrunøkkel for å justere plogen.<br />

Ønsker du deg en ny vendeplog, er det svært<br />

mange merker å velge i, hele 8 forskjellige skal det<br />

nå være på markedet. Men det er ikke plogmerket<br />

som avgjør hvor godt arbeidet blir gjort, resultatet<br />

av jobben blir bestemt av den som stiller plogen.<br />

Kunnskap om innstilling av plogen er det viktigste<br />

momentet, og dette var hovedfokus da Tomb i<br />

samarbeid med Landbruksrågivning Sør-Øst og<br />

Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB,<br />

inviterte til temadag 20. oktober.<br />

Vi må si oss veldig godt fornøyd med dagen. Været viste<br />

seg fra sin beste side og det var stort oppmøte. Faktisk var<br />

F-salen fylt til randen. Våre egne elever måtte ta til takke<br />

med å sitte i trappegangene. Ute på feltet var det i tillegg<br />

enda flere elever som deltok, som betyr at det var mer enn<br />

120 personer som deltok.<br />

Dagen var delt i to hovedbolker, teorigjennomgang før<br />

lunsj og praksis etter lunsj. Trond Børresen fra Institutt<br />

for plante- og miljøvitenskap ved UMB startet dagen<br />

med jordfysiske betraktninger av hva plogen gjør med<br />

jorda vår. Ringleder Per Ove Lindemark fortsatte med<br />

sopp-problematikk, ugrasbekjempelse og kostnader ved<br />

pløying, og kom også med betraktninger rundt vår/høst<br />

pløying. Siste bolk inne hadde tidligere lektor på Blæstad,<br />

Kjell Mangrud, også en av spesialistene på jordbearbeiding,<br />

pløying og ploginnstilling.<br />

Etter lunsj var det praktisk innstilling av plogen, før inviterte<br />

maskinleverandører fikk anledning til å presentere<br />

sitt utstyr, i alt fire. Etter en fellespresentasjon hadde alle<br />

mulighet til å prøve de ulike plogmerkene.<br />

Mange positive tilbakemeldinger i etterkant av arrangementet<br />

motiverer til å arrangere flere temadager. Stor velvilje<br />

og positiv innstilling fra våre bidragsytere, gjorde det<br />

mulig å arrangere en temadag med kvalitativt innhold.<br />

Tekst: Einar Østmo - lærer Foto: Olav D Meisingset


13<br />

DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER<br />

OG GJØDSELBEHOLDERE<br />

Praktisk stilling av plogen – stor oppslutning og ivrige tilhørere.<br />

Isolerte og uisolerte<br />

veggelementer i betong<br />

Plansiloer<br />

Gjødselbeholdere<br />

Spalt til ku og gris<br />

Spalteopplag og<br />

støttemurer<br />

Naturlig ventilasjon<br />

Stålbuer og stålplater<br />

Isolerte tekelementer av stål og<br />

poluretanskum<br />

Limtrekonstruksjoner<br />

Porter i stål, dører og vinduer<br />

Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering<br />

av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske<br />

beregninger og bygningstegninger.<br />

Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet<br />

Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no


14<br />

Åtte ”ungstuter” på Kviga 2010<br />

Kviger av fem ulike kjøttferaser gikk<br />

under hammeren på auksjon på<br />

Kongsvinger i november. Tomb Fagskole<br />

for Storfehold og Driftsledelese stillte<br />

med en gruppe interesserte studenter.<br />

Eksteriør og kjøttfylde, lynne og indekser teller<br />

på ”Kviga 2010”. Summert sammen får det<br />

sin pris når auksjonarius Håkon Marius<br />

Kveken slå for tredje gang.<br />

Treffpunkt for kjøttfebønder i Norge<br />

Auksjonen og mønstringen av kjøttfekvigene er<br />

blitt ett av de viktigste faglige treffpunktene for<br />

kjøttfebønder i Norge. Oppdrettere fra hele<br />

landet inviteres til å by fram de absolutt beste<br />

salgskvigene de har. For annet år på rad ble en<br />

slik auksjon arrangert for alle kjøttferasene i<br />

Norge. Utbudet besto av sju Angus-kviger, fire<br />

Limousiner, to Hereford, sju Simmental-kviger<br />

og 18 Charlolaiser. Alle 38 ble solgt og til<br />

priser som jamt over var mer moderate enn i<br />

fjor. Auksjonarius var den munnrappe og<br />

underholdende kjøttfebonden, Håkon Marius<br />

Kvæken, fra Løten. Avstamning, indekser og<br />

eksteriør ble kommentert for hver enkelt kvige<br />

av den meget erfarne, og mer sindige, Kristian<br />

Heggelund, Nortura.<br />

Med sans for kviger:<br />

Åtte Tomb-unggutter på Kviga 2010.<br />

Liggende foran, fra v: Benjamin Eliassen,<br />

Overhalla, Kåre Martin Håkonsen, Nesna.<br />

Stående fra venstre: Hans Jørgen Bjerva, Ulefoss,<br />

Øystein Haga Kaldahl, Overhalla, Ole Espen<br />

Molle Honnemyr, Iveland, Øyvind Eidså,<br />

Vennesla, Ola Anders Hage, Lesja, Jakob Volent,<br />

Hurum – tidligere elev – nå student ved UMB<br />

og undervisningsinspektør Helge Brundtland.


15<br />

Annonse Tomb bladet<br />

TOMB<br />

Søknadsfrist: 1. mai<br />

Fagskole eller videregående<br />

på Tomb?<br />

Gå fagskole på Tomb!<br />

WWW.TOMB.NO<br />

FARMI<br />

Tømmerkraner og hengere<br />

Med eller uten drift<br />

<br />

Tomb tilbyr fagskole i Storfehold og driftsledelse<br />

<br />

Innhold storfehold<br />

Innhold Driftsledelse i landbruk<br />

<br />

• Fôring og stell av melkeku<br />

• Økonomistyring<br />

<br />

• Hus til melkekyr<br />

<br />

<br />

• Organisasjon og ledelse<br />

<br />

• Melkekvalitet, melking og jurhelse • Markedsføring<br />

• Avl, fruktbarhet, helse og velferd<br />

<br />

<br />

• Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe<br />

<br />

Variert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis.<br />

Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen.<br />

<br />

I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering.<br />

Søknadsfrist 1. mai<br />

<br />

<br />

Vi sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! post@tomb.no<br />

– tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.no<br />

WWW.TOMB.NO<br />

W<br />

W.<br />

WWW.TOMB.NO<br />

W W.<br />

AB Landbruk 1739 Borgenhaugen<br />

www.ablandbruk.no 69137502<br />

Fagprat med studentene<br />

Dagen mellom inntransport av kvigene og auksjonen, avholdes fagseminarer<br />

og cowboy-fest. TF-studentene fikk med seg mønstringene av<br />

kvigene før salg, fagutstillingen som var i lokalet og alle fagforedragene<br />

om ammeku. Blant annet tok BB Agros Per Brenne seg god tid til fagprat<br />

med studentene. Tidligere på dagen besøkte studentene to nybygde<br />

ammekufjøs på Brandval. Ett av dem var Norturas selvbyggerfjøs hos<br />

Ragnvald Jahr. Dette er reist av grove granstolper og har innredning av<br />

tre.<br />

Tekst: Ole Marius Grønlien – faglærer Tomb Fagskole<br />

Foto Anne Dahle, student Tomb Fagskole


16<br />

”GULL VERDT”<br />

I uke 43 gjennomførte Tomb en annerledes uke, en uke med<br />

fokus på skolens verdier. I år var overskriften ”gull verdt”.<br />

Hva er gull verdt i livet vårt, var spørsmål vi stilte da planleggingen<br />

startet. Ideene var mange!<br />

Biogass er utvilsomt en viktig energikilde, og moro var det når<br />

den offisielle åpningen av vårt nye anlegg kunne plasseres i<br />

denne uka. For biogass er virkelig gull verdt!<br />

Ambulanse, politi og brannkorps<br />

Mosseregionens brannkorps stilte villig opp og la en av sine øvelser til uka<br />

vår. En realistisk bergingsøvelse skulle iverksettes på Tomb. Elevene ble<br />

først presentert i skolens aula for en Tomb-laget film med en tidligere elev<br />

i rollen som sjåfør. Han var han den trafikkfarlige sjåføren som setter<br />

andres liv i fare. Det ender opp med kræsj i en av skolens traktorer. Der<br />

stopper filmen, og elevene blir sendt ut til parkeringsplassen hvor de<br />

møter en bil som står med fronten i en traktor. Spenningsnivået er høyt<br />

da både politibil, ambulanse og brannkorps inntar Tomb i samme øyeblikk.<br />

Etter øvelsen var det tid for debrifing. Spørsmål fra elevene ble<br />

besvart, og læringsutbyttet tror vi var stort.<br />

En realistisk bergingsøvelse ble gjennomført under V.I.L.-dagene.<br />

Ambulanse- og brannkorps-personell samarbeider med å få den skadede ut av bilen.<br />

Aktivitetsdag<br />

Den tradisjonsrike aktivitetsdagen for alle skolens elever ble gjennomført<br />

etter lunsj samme dag med klassene 3c og 3d som arrangører. Bilder forteller.<br />

Magnus Halset fra Hobøl benytter dagen til<br />

å heie på Norge.<br />

Å bruke egne hestekrefter<br />

på å trekke traktor blir<br />

vi aldri lei på Tomb.<br />

Johannes Barmen,<br />

Rygge, i rosa dress.<br />

Også lærerne hygger seg under aktivitetsdagen.<br />

De takker arrangørklassen for all<br />

humor og latter dagen brakte med seg.


17<br />

Organdonasjon<br />

En av dagene sto organdonasjon på timeplanen. Troels Mathisen i Stiftelsen<br />

Organdonasjon bevisstgjorde elvene på hvilken mulighet de har til å melde<br />

seg som donorer. Alle har 7 organer som kan gis bort. Flere som ønsker nytt<br />

organ, dør mens de står i kø. Mathisen viste blant annet film fra eget liv der<br />

han selv mottok organer fra et annet menneske.<br />

PROFESJONELT<br />

VERKTØY FOR SKOG<br />

PARK OG HAGE<br />

Mitt forhold til pornografi<br />

Prosjektleder i kristenrussen, Morten Eikeli, var også på besøk. Han fortalte<br />

om sin tidligere avhengighet til pornografi. Nå holder han seminar rundt<br />

samme tema. Engasjerte elever opplevde en god og direkte dialog om hva<br />

bruk av pornografi kan medføre, og det ble vist eksempler fra media om<br />

bevisst fokus på kropp og sex. Statistikk forteller at ungdom og pornografi<br />

er en stor utfordring.<br />

Stasjonsdag<br />

Torsdagen gjennomførte vi en stasjonsdag, der Vg1- og Vg2-elever skulle<br />

gjennom fire stasjoner: En zumba-instruktør motiverte til trening – som jo<br />

er gull verdt. Rallykjører Eivind Brynhildsen fortalte om egne erfaringer<br />

knyttet til viktigheten av motivasjon og holdninger og hadde i tillegg mange<br />

gode historier fra livet på og utenfor rallybanen. En tredje stasjon handlet<br />

om ”tro og liv” – med vår lokale menighet på besøk, mens det på siste stasjon<br />

var organisasjonen Changemaker som hadde fokus på miljø og klimautfordringer.<br />

Ukas siste besøk bandt på en måte V.I.L.-dagene sammen. Uka startet med<br />

et redningsopplegg og avsluttet med et besøk av en rullestolbruker som<br />

hadde valgt å kjøre motorsykkel uten sertifikat og på samme tur stikke av fra<br />

politiet, en tur som endte tragisk.<br />

Vi tror hans og mange andre historier og opplevelser denne uka kan påvirke<br />

ungdommers valg.<br />

Tomb Dagsverk<br />

Uka ble avsluttet med elevenes arbeidsdag, Tomb Dagsverk, til vårt<br />

bistandsprosjekt i Aserbajdsjan.<br />

Flere bilder fra årets V.I.L.-dager på www.tomb.no<br />

For V.I.L-komitèn<br />

Morten Thomassen - lærer<br />

JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD<br />

Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på<br />

driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og<br />

gressklippere leveres i en rekke modeller.<br />

JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152<br />

JONSERED BC 2145<br />

Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for<br />

skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.<br />

FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator<br />

WHY STAY ORDINARY.<br />

Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS<br />

Postboks 200, 1541 Vestby.<br />

Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10<br />

jonsered.no


18<br />

Prakis på skoleskipet ”Gann”<br />

Andreas og Benjamin, elever i Vg1 – TIP, lot ikke sjansen gå fra seg da de fikk tilbud<br />

om utplasseringsuker på skoleskipet Gann.<br />

På vakt<br />

Vi fikk prøvd oss på forskjellige typer vakter.<br />

Når vi hadde maskinvakt, som vi hadde flest av,<br />

gikk vi faste runder rundt alle motorer for å ta<br />

service. Dette skulle gjøres mange ganger daglig.<br />

Vi var også fortøyningsvakter, og det innebar<br />

å fortøye hver gang vi skulle gå fra kai eller<br />

legge til en kai. Når vi hadde bakstørn, var vi<br />

med og fikset maten om bord – drikke og mat<br />

skulle ordnes. Videre måtte vi være med å vaske<br />

bord og gulv.<br />

Første dagen startet vi med vakt på ”broa” som<br />

det heter, og da var vi oppe hos kapteinen. Der<br />

fikk vi styre båten og lese koordinater.<br />

Fra elevenes logg har vi klippet følgende:<br />

Fra 2 – 11. november var vi to uker ombord i skoleskipet Gann. Det var<br />

kontaktlæreren vår, Gunnar Moslått, som ga oss denne unike sjansen vi<br />

ikke kunne la gå fra oss. Her var vi sammen med masse hyggelige mennesker<br />

og ble kjent med mange nye, blant annet studenter fra bibelskolen<br />

i Grimstad som også hadde praksisuker samtidig med oss.<br />

Båten gikk innom flere kaier, men hovedkaia var Bergen, og der lå vi ei<br />

hel helg. Vi var også innom andre mindre steder, små og store havner<br />

som ga oss et flott innblikk i livet på vestlandskysten. Dette er blitt til<br />

flotte minner for livet!


19<br />

Begge fikk vi prøvd oss på alle typer vakter, og<br />

vi var på vakt hele tiden. Det var totimers vakter<br />

på hver av de forskjellige vaktene. Vi måtte<br />

selv sørge for å følge nøye med på en tavle hvor<br />

alles vakter stod oppført.<br />

Ved hver kai hvor båten ankom, var det stadig<br />

elever fra andre skoler som stod og ventet for å<br />

gå ombord. I løpet av vår praksisperiode var det<br />

om lag 3000 elever på besøk.<br />

Det er en del strengere om bord på et skoleskip<br />

enn på Tomb, og elevene deltar i mesteparten<br />

av arbeidet som gjøres ombord.<br />

Én ting til; det var rominspeksjon hver morgen<br />

kl 08.00!!<br />

Lærer ńs bagettracer som ikke vil gå<br />

Andreas M Iversen og Benjamin Iversen<br />

Nokolai A. Bjørk og Johannes Barmen på vei mot å løse problemet.<br />

Skoleskipet Gann<br />

- Norges største skoleskip<br />

- Base på Buøy, like utenfor Stavanger<br />

- Har utdannet sjøfolk i over 60 år<br />

- Videregående skole – maritime fag<br />

- 127 elevplasser<br />

- Drives av Unge Sjømenns Kristelige<br />

Forening<br />

Det hendte en dag da Arne Høyås (lærer)<br />

var ute med sin bagettracer, en Peugeot<br />

406, at motoren ga fra seg et siste smell<br />

og døde. Kjøretøyelever visste råd. Bilen<br />

ble tauet inn til skoles verkstedavdeling<br />

på Rygge hvor elever i klasse 2D sto klare<br />

for å få den på veien igjen.<br />

Med god veileding fra lærerne, tok Johannes og<br />

Nicolai en kompresjonsjonstest og fant ut at<br />

motoren lakk på tre av fire sylindere. Videre ble<br />

det utført en lekkasjetest på de tre sylinderene<br />

for å finne ut hvor det lakk. Resultatet viste at<br />

det lakk ut igjennom eksosen og at det mest<br />

sannsynelig var eksosventilene som var ødelagte.<br />

Neste trinn ble da å få toppen ut av motoren,<br />

og så startet den møysommelige jobben<br />

med å ta ut det ene etter det andre av motorrommet<br />

for å komme fram til ventilene. Etter<br />

hvert stod bilen med fronten en halv meter over<br />

bakken, og mye av den lå i deler på et bord. Da<br />

endelig, kunne toppen skrus ut.<br />

Lengre har ikke gutta klart å komme, og nå ligger<br />

de begge våkne om natta og bekymrer seg<br />

over bagetten som ikke vil gå. Og hvordan Arne<br />

Høyås kommer seg daglig til skolen uten sin<br />

bagettracer, er det ingen som våger å spørre<br />

om…<br />

Tekst: Kjøretøyavdelingen<br />

Foto: Tormod Gaustad


20<br />

Padletur i november - med pizza og pestobakt ørret tilberedt på bål<br />

Einar Myhre og Henrik Røraas – godt<br />

påkledd på padletur i november<br />

Fordypning friluftsliv velges hvert år av noen elever på Vg1. Dette<br />

innebærer friluftsaktiviteter både til lands og vanns – og til alle årstider.<br />

I høst gikk turen til Vansjø, Østfolds største innsjø med et areal<br />

på 36,9 km 2 og en samlet strandlinje på ca 250 km.<br />

Sjøen er med sine utallige øyer, holmer, skjær og sund et eldorado for<br />

friluftsliv, og spesielt godt egnet til padleturer. Turen gikk til en idyllisk<br />

leirplass på Tømmerøya hvor vi testet ut både telt, lavvo og gapahuk.<br />

Her fikk vi erfare hvor sterk villmarksfølelse det går an å få i relativt<br />

sentrale strøk, med flyplassen på Rygge som nærmeste nabo.<br />

På matmenyen stod blant annet pizza og pestobakt ørret tilberedt på<br />

bål. Alle hender måtte i sving hvis maten skulle bli ferdig, og noen<br />

hogg ved mens andre kokte poteter. Det var god stemning i leiren til<br />

tross for varierende november-vær.<br />

Blant aktivitetene var fisking, artsbestemmelse og dissikering av fisk,<br />

orientering, stjernekikking og padlekonkurranse.<br />

Tekst: Runo Haug - lærer


21<br />

Loppemarked - engasjement for jordbruksprosjekter i Aserbajdsjan<br />

Elevgruppa Team Az var mer enn fornøyde da det endelige resultatet fra<br />

loppemarkedet under foreldredagen 23. oktober, viste 24 000 kroner! –<br />

Hele beløpet går uavkortet til jordbruksprosjektene i Aserbajdsjan, og dette<br />

var fantastisk, sier Katrine Lohne. Hun er et av medlemmene i Team Az<br />

som sammen med enkelte ansatte dro i gang loppemarkedet. - Dette var<br />

verdt mange planleggingstimer og alt arbeidet med å få lopper både inn i<br />

gymsalen og ut igjen, sier hun.<br />

Mange elever engasjerte seg i loppemarkedet og stilte villig opp både før,<br />

under og ikke minst etterpå med all oppryddingen. - Uten så mye villighet<br />

hadde dette aldri gått! Katrine berømmer sine medelever!<br />

Dagen var bevisst lagt til årets foreldredag. Mange foreldre gikk flere runder<br />

og fant utrolig mye som ”er kjekt å ha”. - Et fint elevtiltak som vi gjerne<br />

støtter opp om, var responsen fra foreldre.<br />

Ellers var også markedet besøkt av naboer og andre med nese for loppemarked!<br />

Malin Therese Tangen fra Halden hygger seg ved kosedyrdisken.<br />

Bjarne Lunde og Olav Meisingset, 1-åring agronom, forhandler om<br />

pris, og Margrethe Skarsem og Ingunn Steinbru fra samme klasse slår<br />

av litt for kjente.<br />

Vi anstrenger oss litt ekstra...<br />

NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor<br />

infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og<br />

<br />

renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal<br />

tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst.<br />

Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder.<br />

Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte<br />

<br />

gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder<br />

.<br />

Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: info@nds.no - www.nds.no


22<br />

Et døgn som husfar<br />

Å være husfar er i all hovedsak en hyggelig jobb for oss<br />

ansatte; blide elever som setter pris på at du er der, mulighet<br />

for å bli bedre kjent osv. Men det finnes dager husfarvakta<br />

kommer ubeleilig, og motivasjonen er noe fraværende.<br />

Linjene nedenfor handler om nettopp en slik vakt:<br />

Husfar Helge Heen, blid og fornøyd opp internatbakken med<br />

postkurven i hånda. Hvilke oppgaver og utfordringer venter under denne<br />

husfarvakta, lurer Helge.<br />

Så står du der igjen, med rød kurv under armen og deler ut post. Det er<br />

november, og gradestokken viser sikre tegn på at høst vil bli vinter. Kurven<br />

under armen viser også det. Den er nemlig full av pakker, myke pakker.<br />

Julegaver? Neida…: Ullsokker, ullsokker fra bekymrede mødre og bestemødre<br />

som tross store avstander, kan føle på kroppen at barn og barnebarn fryser<br />

på beina. Geografien hindrer ikke omsorgen å nå frem. Men noe av<br />

omsorgen er det altså også husfar som må stå for, og i kveld er det igjen din<br />

tur. Før du får satt deg ved middagsbordet, har to jenter vært og spurt om<br />

du kan kjøre dem til Råde? - Skal dere rekke et tog?, spør du, men jentene<br />

kan fortelle at de er syke… godtesyke! Midt i middagen er en ny elev på<br />

besøk, og han trenger en hodepinetablett. Etter middagen kjenner du at en<br />

2-spaltere:Layout 1 07-04-10 19:55 Side 2<br />

4-h<strong>jul</strong>strekk<br />

MIDJESTYRT !<br />

XK4 160 HD<br />

• Motor: 15,5 hk B&S OHV/AVS<br />

• Elektrisk start<br />

• Hydraulisk pedaldrift<br />

• Mekanisk servo<br />

Importør: Søvde AS<br />

www.sovde.no<br />

Forhandler:


23<br />

lang arbeidsdag har krevd sitt og en liten strekk<br />

hadde vært utrolig deilig… Målbevist og svært<br />

motivert går du mot husfarrommet. Da ringer telefonen.<br />

- Kan du låse ut et våpen? Jeg skal på skyting!<br />

Jada, klart husfar kan det! Ned på kontoret,<br />

hente nøkler og bort til våpenskapet. På vei tilbake<br />

til kontoret ringer en ny elev. Låse ut våpen? Jada,<br />

det går fint. Og denne stafetten med deg selv foregår<br />

til femtemann har fått ut hagla si. Du øyner<br />

igjen et håp om en liten lur.<br />

Øynene siger igjen som øya på en doven katt mens<br />

resten av kroppen blir tyngre og tyngre…piip<br />

piiip… TEKSTMELDING:<br />

Vi står på Råde stasjon, kan du hente oss?<br />

Vi fryser! Kos ☺<br />

Klart du kan, skulle bare mangle, stakkars! De må<br />

jo ikke fryse. - Men er det mulig å gi beskjed litt<br />

før, mon tro? 20 minutter eller noe? Du hører inne<br />

i hodet ditt at den setningen er sagt før, ja faktisk<br />

de siste 15 årene. En av gutta i andre etasje har fått<br />

med seg at husfar har reist fra internatet en tur og<br />

byr nå på gratiskonsert for hele Mosseregionen,<br />

med et anlegg som helt sikkert hadde vakt oppsikt<br />

på Rockefeller, og som nå dundrer løs på 9,4 kvadratmeter.<br />

Etter mye spetakkel er det igjen stille,<br />

og endelig kveldsmat. Så er det å gå ned til undervisningsbygget<br />

med kringle og kaffe til en eller<br />

annen forening som har leid rom, før du fortsetter<br />

opp til snekkerverkstedet som fire elever så inderlig<br />

trenger for et prosjekt de skal levere morgenen<br />

etter.<br />

Du rekker en halvtime prat i sofaen før det er på<br />

tide med låserunde. Da du igjen er på plass på<br />

internatet, har din husfarkompanjong kommet og<br />

er klar for nattevakt. Lurer på hvor mange timer<br />

søvn han får i natt?<br />

Tekst: Helge Heen


24<br />

Tomb-agronomene – hvor er de?<br />

Lars Sjøflot:<br />

Agronom, maskinfører og professor<br />

Som eldste barn på et mjølkebruk i Nord Møre, var det tidlig<br />

forventet at gutten skulle gå på landbruksskole og ta over<br />

gården. Veivalgene og interessene førte isteden mannen ut i<br />

verden for å heve kunnskapen om landbruk.<br />

Årene på Tomb<br />

Lars Sjøflot kom til Tomb høsten 1953 for å begynne på halvannetårs<br />

agronomutdanning. Han hadde da akkurat fylt 18 år og gledet seg til å<br />

lære mer om landbruksteknikk. Da han var ferdig på framhaldsskolen,<br />

hadde han klart for seg at det kunne være to veier videre i livet; landsgymnas<br />

og artium i Orkdal med videre studier ved NTH, eller realskole på<br />

Tingvoll etterfulgt av landbruksskole og gardsdrift. Det ble agronomutdanningen<br />

som trakk det lengste strået, og faren bestemte at Tomb var<br />

skolen. På Tomb møtte Lars solid landbrukskunnskap presentert av kjente<br />

lærere som hadde et brennende engasjement; Lars Korvald, Gunnar<br />

Steinsli, Sigmund Dale, Ola Foss, Gudbrand Ruud og Marius Nygård er<br />

navn som har preget Tomb. Han minnes også Tor Jørgensen som hadde<br />

ansvaret for å gi instruksjon i traktorbruk og kjøring.<br />

Årene på Tomb resulterte i mer enn bare en god landbruksutdanning.<br />

Her traff han sin fremtidige kone, Gerd, for første gang. Hun kom til<br />

Tomb sommeren 1954 som elev og lærling på hagebrukskurset, og de giftet<br />

seg sommeren 1958.<br />

Praksisperioden<br />

Etter endt agronomutdanning våren 1955, var det ikke opplagt at Lars<br />

hadde lyst til å reise hjem. Han var ennå ikke klar til å ta noen endelig<br />

bestemmelse for hvorvidt han ønsket å bruke odelsretten sin for å overta<br />

gården, og Gerd trakk ham over til Rogaland. Han fikk stilling som dreng<br />

på et større husdyrbruk på Nærbø samme sommeren, og dessuten ventet<br />

militæret. Han søkte befalsskole, og tjenestegjorde som instruktør siste<br />

delen av tjenesten. Instruksjon likte han godt, og det var nok dette sammen<br />

med maskininteressen som styrte veien videre. Etter militæret ville<br />

han tilbake til landbruket, og det var maskinkjøring som var ønskemålet.<br />

Han fikk jobb hos Torger Nærland i Askim som skulle bygge opp en gras<br />

mjølfabrikk, og det ble en spennende tid med grashøsting, transport, tørking<br />

og mjølproduksjon. Men det var de store anleggsmaskinene som<br />

fristet. Høsten 1957 fikk han jobb som bulldoserfører i Tveit og Nag<br />

Maskinstasjon på Jørpeland, men dette ble kun et kortvarig engasjement<br />

fordi firmaet ble oppløst til <strong>jul</strong> samme år. Våren 1958 fikk han jobb på<br />

Rogaland Stamsædgård som agronom, men det var maskinkjørering som<br />

fortsatt var interesseområdet. Derfor slo han til da Per Nag tilbød han fast<br />

jobb som maskinkjører i sitt nystartede firma. Her kjørte han alle typer<br />

av anleggsmaskiner og var med på å opparbeide mange byggefelt og<br />

nydyrkningsfelt i Strand kommune.


25<br />

Studietiden på Høgskolen<br />

På vårparten 1961 fikk han besøk av Knut<br />

Herje som hadde vært på Tomb samtidig med<br />

Lars. Han nærmest kommanderte Lars til å<br />

begynne på NLH på Ås, da han mente dette<br />

måtte være framtiden for ham. Utfordringen<br />

ble da å skaffe seg artium som var et inntakskrav,<br />

men lysten til å lære mer var vekket.<br />

Høsten 61 og våren 62 ble en travel tid. Han<br />

hadde full jobb som maskinkjører, tok korrespondansekurs,<br />

og samtidig ble Gerd og Lars<br />

foreldre til sitt første barn. Men de kom igjennom,<br />

og Lars begynte på Ås høsten 1962. Han<br />

studerte på jordbruksavdelingen med spesialfelt<br />

landbruksteknikk. Målet for Lars gjennom studietiden<br />

var at han skulle tilbake til anleggsbransjen<br />

som leder i et entreprenørfirma, og<br />

derfor ble temaet for hovedoppgaven kanalisering,<br />

grøfting og nydyrkning av hjemgården på<br />

Nordmøre.<br />

Samtidig med arbeidet med hovedoppgaven,<br />

fikk han jobb som vitenskaplig assistent ved<br />

landbruksteknisk institutt, LTI, med utsikt til<br />

utdanningsstipend fra NLVF.<br />

Forskerutdanningen<br />

I Norge var det behov for kunnskap om ergonomi<br />

og arbeidsbelastninger. På denne tiden<br />

rapporterte helsevesenet om mange mennesker<br />

med muskel- og skjelettskader, og i tillegg fikk<br />

man også større og større fokus på sikkerheten.<br />

Derfor var miljøene ved NLH som jobbet med<br />

undervisning og informasjon mot landbruket,<br />

svært sentrale i den strategiske tekningen om<br />

hvor man skulle bygge opp kompetanse.<br />

Lars Sjøflot fikk dermed tildelt et fire års utdanningsstipend<br />

i ergonomi og arbeidsmiljø som<br />

skulle føre fram til en universitetsgrad. I tillegg<br />

fikk han stipendier til studieopphold i både<br />

USA og Vest-Tyskland. Da han var ferdig med<br />

utlandsoppholdet, la forholdene seg veldig godt<br />

til rette, og han gikk i fra stillingen som vitenskaplig<br />

assistent til førsteamanuensis. Han ble<br />

leder for forskningsprogrammet<br />

”Arbeidsmiljøet i landbruket” som var finansiert<br />

av midler fra jordbruksavtalen og NLVF. Da<br />

det delvis var næringen selv som gav penger til<br />

programmet, fikk han veldig god kontakt med<br />

næringen og de praktiserende bøndene. På bondelagsmøter<br />

og i forsøksringene traff han svært<br />

mange Tomb-agronomer rundt omkring i bygdene.<br />

På slutten av 1970 tallet hadde han permisjon i<br />

fra LTI og var en periode på 80-tallet forskningssjef<br />

i NLVF. Dette var svært spennende år,<br />

og han hadde mange interessante og spennende<br />

oppdrag for maskinbransjen og traktorprodusenter,<br />

spesielt Valmet i Finland. De siste årene<br />

på 1980-tallet var han instituttleder for LTI, en<br />

ren administrativ stilling som førte til at han var<br />

borte fra sitt fagområde. Da LTI ble nedlagt i<br />

1989, ble Lars med sine kreative egenskaper satt<br />

inn på nye og voksende fagområder. Derfor ble<br />

det fiskeforskning og fiskeoppdrett som ble<br />

hans gjøremål en kort periode i begynnelsen av<br />

1990-årene.<br />

Samarbeidsprosjekter i tidligere<br />

Øst-Europa<br />

Den siste tiden av sin yrkesaktive periode arbeidet<br />

Lars med det vi vil definere som hjelp til<br />

selvhjelp. Da jernteppet falt, Sovjetsamveldet<br />

kollapset og de tidligere kommunistregimene<br />

gikk i oppløsning, var det et stort sug etter vestlig<br />

kunnskap, opplæring og kapital. Lars ble<br />

engasjert i et landbruksrettet arbeid i Ukraina<br />

tidlig på 1990-tallet, og dette førte til at det ble<br />

opprettet et Øst-Europakontor ved NLH.<br />

Ukraina-prosjektet kom ikke i mål, men derimot<br />

gikk det mye bedre med et prosjekt som<br />

ble rettet inn mot Baltikum. Her var det en helt<br />

annen driv og mentalitet enn det var i Ukraina,<br />

og prosjektene gikk svært godt. Midt på 1990-<br />

tallet var det flere miljøer ved NLH som arbeidet<br />

innenfor utveksling av kunnskap og utdanningsprogram,<br />

og ledelsen ved høgskolen så det<br />

formålstjenelig å slå sammen miljøene. Dette<br />

førte til at Øst-Europa-kontoret ble lagt inn til<br />

Nordagric sin administrasjon, og de siste årene<br />

fram mot pensjonsalderen arbeidet Lars i<br />

Nordagric sin tjeneste.<br />

Daglige gjøremål<br />

Som pensjonert mann, setter Lars sitt engasjement<br />

fortsatt høyt, og i dag bruker han mye tid<br />

og innsats for Norsk Landbruksmuseum som<br />

ligger lokalisert sentralt på UMB sitt område.<br />

Mye av tiden går med til å arbeide med UMB<br />

sine Historiske Samlinger. Han er også aktiv i<br />

Pensjonistakademiet ved UMB. Der treffer han<br />

en annen aktiv Tomb-venn, Ivar Hauge, og får<br />

jevnlig oppdatering om hva som skjer på Tomb.<br />

Lars har gjennom årene også bidratt med kunnskap<br />

og innspill på Tomb. Han er brukt både<br />

som sensor og foreleser og hatt øvinger med elevene<br />

i sjekklista om ergonomi rundt og i traktorhytta.<br />

Han har også vært medlem i skolens<br />

styre i to perioder.<br />

Tekst: Einar Østmo<br />

Kjøp Tomb kalender 2011<br />

Kjøp Tomb kalenderen for 2011!<br />

En kalender med nye og gamle bilder fra<br />

Tomb, hvor du kan følge med på hva som<br />

skjer i løpet av året. Vi er noen elever i<br />

UB, en elevbedrift, som har laget kalenderen.<br />

Kalenderen koster 110 kr inkl porto.<br />

10 % av overskuddet går til elevenes<br />

Aserbajdsjan- prosjekt.<br />

For mer informasjon og bestilling:<br />

anneh_93@hotmail.com


26<br />

RØDEIK plantet til minne om<br />

Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem<br />

Det ble en flott minnemarkering da ei rødeik ble plantet denne stille og solfylte høstdagen, tirsdag 26. oktober. Familie, venner,<br />

ansatte på Tomb og flere var til stede da Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, tok spadetak med jord og fylte inntil<br />

den flotte eika som skolens gartner, Lars Skauen, hadde hentet på Nøtterøy til denne dagen.<br />

Parken på Tomb har et rikt utvalg av løvtrær, men rødeika manglet. Nå er den på plass. Rødeika håper vi blir et stort og flott tre<br />

som kan være et symbol på vår takknemlighet og respekt for de som omkom, og samtidig minne oss om hvor skjørt livet er.<br />

Ved eika ble det lest et minneord over Kjetil – på engelsk, av hensyn til<br />

våre britiske gjester. I tillegg holdt broren til Robert, Julian, et rørende<br />

minneord over sin bror, som han kunne fortelle var i sitt livs lykkeligste<br />

periode da han brått ble revet opp. Etter turbulente år hadde han mye å<br />

glede seg over. Planene var mange og spennende for familiegården han<br />

hadde tatt over – der han også vurderte å sette opp et biogassanlegg. I tillegg<br />

hadde han truffet en flott kvinne, Sara, som han snart skulle gifte seg<br />

med. Livet var godt for Robert denne flotte sommerdagen i Norge som<br />

skulle få en slik tragisk slutt.<br />

Utdrag fra minneordene ved treplantingen<br />

Tirsdag 6. <strong>jul</strong>i 2010 var en varm og god sommerdag.<br />

En god dag til å få litt luft under vingene. Med gjester fra England som<br />

var her for å se på biogassanlegget, ble det først én tur med flyet for Kjetil,<br />

og så en tur til. Og det var på denne turen det skulle gå så galt.<br />

I forkant av ulykken var alt som normalt. Kjetil var i sitt vanlige, gode<br />

humør. Alle med tilhørighet på Tomb kjente godt smilet hans - og<br />

begeistringen over det han likte. Han elsket å fly. Han var dessuten så<br />

trygg og sikker i alt han gjorde. Han tok gjerne med seg gjester opp i flyet<br />

sitt. På denne dagen ble det avgang og landing på skolens jorder. Det<br />

hadde han gjort så mange ganger før. Men denne gangen endte flyturen<br />

brått og hardt i åkeren her på Tomb, og to mennesker mistet livet; Kjetil<br />

Vasstveit – og Robert William Maiklem fra England.<br />

Familien var viktig for Kjetil, Tomb var viktig for Kjetil, og det var også<br />

flyvingen. Å fly gav Kjetil en egen frihetsfølelse. Han var en dyktig flyver,<br />

og han trivdes med gode venner i flymiljøet. Han tok ingen unødven-


27<br />

dige sjanser, og derfor er det så uforståelig det som skjedde.<br />

Kjetil døde mens han gjorde det han likte, i åkeren på Tomb<br />

som han selv hadde sådd, og hjemme hadde han familien som<br />

han elsket over alt.<br />

Robert og hans far og bror var i Norge for å se og lære mer om<br />

biogassanlegg, og denne dagen var det altså biogassanlegget på<br />

Tomb som skulle besøkes. Kjetil var ikke på jobb, men hadde<br />

sagt ja til å ta imot gjestene på sin fritid.<br />

Kjetil var veldig engasjert i biogassanlegget og jobbet mye ekstra<br />

for å få anlegget i gang.<br />

Kjetil tok ethvert praktisk problem som en utfordring. Han<br />

lette etter løsninger og kunne jobbe utrolig hardt. Kjetil fant<br />

som regel en god løsning på det meste.<br />

Han var en praktisk kar med kreativitet og nysgjerrighet. Han<br />

skrudde og ordnet, reparerte og fikset og hadde evnen til å fokusere<br />

på løsninger og finne dem.<br />

Tomb hadde en stor plass i hjertet til Kjetil, og han har betydd<br />

utrolig mye for Tomb; for gården, for skolen, for kolleger og<br />

ikke minst for mange elever.<br />

Kjetil og kona Oddbjørg møttes da hun kom til Tomb som elev<br />

i 1994, og de to feiret bryllup på Tomb i 1997. Kjetil var en stødig,<br />

kjær og god familiemann og en utrolig flott pappa for barna<br />

Stine, David og lille Ida.<br />

Kjetil var kjent som en kar med mye humør og latter, en som<br />

hadde ærlighet, sannhet og rettferdighet som rettesnor. Og han<br />

eide håpet. Troen på Jesus var der, tydelig og nær og var en viktig<br />

del av Kjetils liv.<br />

Vi lyser fred over Kjetil Vastveit og<br />

Robert William Maiklem sitt minne.<br />

Tomb takker hjertelig Oddbjørg og barna<br />

for minnegaven ved Kjetils båre:<br />

kr 33 650 kroner!<br />

Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, planter en rødeik<br />

til minne om sine kjære.


28<br />

Ola Foss med egen bok:<br />

SKOLEBYGGEREN<br />

– med misjon og politikk som hobbyer<br />

Tomb-agronom og tidligere Tomb-lærer Ola Foss har skrevet<br />

bok til sin 90 års dag. I boka ”Skolebyggeren – med misjon og<br />

politikk som hobbyer” skriver han om sitt eget livet, blant annet<br />

fra sin oppvekst og skolegang og om sin yrkesutdanning på<br />

Tomb i krigsåra, der han også fant tilbake til sin barndoms Gud.<br />

Den som er interessert i Tomb-historie, kan også lese om den første 9-årsperioden<br />

på Tomb og om beinharde økonomiske kår for skolen. Det var<br />

ingen tilskudd fra staten den gangen. Rektor Korvald og den gang husdyrlærer<br />

Steinsli måtte hver måned ta en tur i fjøs og grisehus for å se om<br />

det var dyr som kunne slaktes/selges så en kunne få penger til å lønne personalet<br />

med.<br />

Ola Foss endte opp på NLH, Ås, og derfra kom han tilbake til Tomb som<br />

lærer/lektor i 1953. Det var på den tiden at Tomvennaksjonen kom i gang<br />

og skolens venner ble oppfordret til å gi 100 kr i 5 – 10 år. Korvald sammen<br />

med en sangkvartett av elever og Ola Foss, reiste land og strand<br />

rundt og oppfordret folk om: 1. Forbønn for skolen. 2. Elever til skolen.<br />

3. Penger til skolen. Skolen overlevde også disse årene, og<br />

Tombvennaksjonen hjalp godt til med det!<br />

Tittelen Skolebyggeren henspiller på at forfatteren med sin familie reiste til<br />

Madagaskar for å forestå oppbygging av landbruksskolen Tombontsoa<br />

Mer om dette og igjen spennende år både på Tomb og senere på Øya<br />

videregående skole i Melhus, kan altså leses i den<br />

nye boka som først og fremst er skrevet for hans<br />

etterkommere, men også for andre interesserte.<br />

Den selges tilsendt fra forfatteren for 250,- kr<br />

pluss porto. 25 prosent av boksalget går til hans<br />

tre ”hjertebarn”, Tomb, Tombontsoa og Øya.<br />

For øvrig kom det inn 10 000 kroner til hver av<br />

Olas hjertebarn til hans 90 års dag i oktober!<br />

Tomb takker hjertelig for gaven!<br />

Åpen Julegård<br />

Barn og voksne strømmet til Tomb lørdag 4. desember.<br />

Omlag 4800 besøkte Åpen Julegård som hadde aktiviteter<br />

og opplevelser i hopetall å by på.<br />

Klasse 3A, årets arrangørklasse, og alle skolens elever<br />

gjorde en flott innsats både før og under arrangmentet!<br />

Ola Foss har skrevet bok til sin 90 års dag.


29<br />

Norsk<br />

Quiz<br />

Riktig svar finner du (i liten skrift)<br />

nederst på siden.<br />

1. Hvilke språk er skandinaviske?<br />

a) Norsk, svensk og finsk<br />

b) Norsk, svensk og dansk<br />

c) Svensk, dansk og finsk<br />

2. Hvilket av de tre skandinaviske<br />

språkene har mest engelsk<br />

påvirkning?<br />

3. På 1800-tallet, etter unionstiden<br />

med Danmark, var det særlig 2<br />

personer som jobbet for å få et<br />

norsk språk.<br />

De var….?<br />

a) Wergeland og Welhaven<br />

b) Aasen og Knudsen<br />

c) Asbjørnsen og Moe<br />

4. Hva het nynorsk og bokmål før<br />

1929?<br />

a) Noregsk og boksprog<br />

b) Nynorsk og riksmål<br />

c) Landsmål og riksmål<br />

6. Hvor mange av elevene på Tomb bruker nynorsk som skriftspråk?<br />

a) 3-5<br />

b) 6-10<br />

c) 11-15<br />

7. Ibsen er én av ”de fire store”. Hvem er de andre tre?<br />

a) Bjørnson, Kielland og Lie<br />

b) Bjørnson, Skram og Garborg<br />

c) Bjørnson, Asbjørnsen og Moe<br />

8. ”De fire store” hadde sitt gjennombrudd i perioden vi kaller…..?<br />

a) Romantikken<br />

b) Realismen<br />

c) Naturalismen<br />

9. Hvilke tre forfattere har fått Nobels litteraturpris?<br />

a) Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset<br />

b) Bj. Bjørnson, Henrik Ibsen og Amalie Skram<br />

c) Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Jens Bjørneboe<br />

10. Hvilken forfatter har skrevet disse<br />

romanene; Kimen og Fuglane?<br />

a) Knut Hamsun<br />

b) Jens Bjørneboe<br />

c) Tarjei Vesaas<br />

11. Hvilken forfatter fokuserer på filosofi<br />

i sine bøker?<br />

a) Erlend Loe<br />

b) Lars Saabye Christensen<br />

c) Jostein Gaarder<br />

5. Hvor mange prosent(ca) av Norges<br />

befolkning bruker nynorsk i dag?<br />

a) 5 %<br />

b) 10-15 %<br />

c) 15-20 %<br />

12. Hvem har skrevet ”Rom<strong>jul</strong>sdrøm”?<br />

a) Torbjørn Egner<br />

b) Alf Prøysen<br />

c) Inger Hagerup<br />

Fasit: 1b, 2 dansk, 3b, 4c, 5b,<br />

6c, 7a, 8b, 9a, 10c, 11c, 12b


30<br />

BYGG, TIP eller NATURBRUK<br />

PÅ TOMB?<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Også tilbud om:<br />

Fagskole i<br />

storfehold og<br />

driftsledelse<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

1-årig landbruksutdanning www.tomb.no<br />

Søknadsfrist: 1. mai<br />

www.tomb.no<br />

Nye på Tomb<br />

Ewa Wallin<br />

startet i høst som husdyrlærer, hovedsakelig<br />

i Tomb Fagskole. Hun bor sammen<br />

med sin familie på Ås og jobbet tidligere i<br />

datterselskapet til Norsk Sau og Geit,<br />

NSG Semin A/S som driver med kunstig<br />

sædoverføring på sau og geit. Ewa er utdannet sivilagronom i<br />

husdyrbruk fra universitetet i Warzawa. Ewa er utdannet i<br />

Polen, men har hatt det meste av sin yrkeskarriere i Norge.<br />

Velkommen til Tomb!


31<br />

Foto: Kristian Skjerve, Voss,<br />

ettårig agronomkurs<br />

Tomb ønsker<br />

alle sine venner<br />

landet over en<br />

velsignet <strong>jul</strong> og<br />

et godt nytt år!<br />

✃<br />

Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din adresse slik at du fortsatt kan<br />

motta Tomb-bandet. Vet du om tidligere elever som ikke mottar<br />

Tomb-bandet? Gi oss et tips! Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.no<br />

FAST GIVER TIL TOMB<br />

Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere!<br />

Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB.<br />

Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: post@tomb.no<br />

❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB<br />

Jeg vil gi kr ………………<br />

1 gang i året – måned: ............................<br />

❏ 4 ganger i året<br />

2 ganger i året<br />

❏ Hver måned – 12 ganger i året<br />

Svarsending 4749<br />

0093 Oslo<br />

❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt)<br />

Navn:<br />

.......................................................................................................................................................................................<br />

Adr:<br />

.......................................................................................................................................................................................<br />

Tlf.:<br />

E-post<br />

.................................................... ..............................................................................................................................<br />

Skattefradrag: Mer informasjon side 3


B<br />

RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE<br />

Gi en gave til TOMB!<br />

Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:<br />

3000.14.84857<br />

TOMB-kalender 2011<br />

Lørdag 22. januar:<br />

Åpen Dag for nye søkere<br />

Åpent fra kl 11.00 - 14.30.<br />

Fra kl 11.00:<br />

- Felles informasjon om skoletilbudet<br />

Fra kl 11.30:<br />

- Åpne avdelinger:<br />

- Bygg- og anleggsteknikk<br />

- Teknikk og industriell produksjon<br />

- Stall og hest<br />

Kl 13.00:<br />

- Gratis Tomb-burger og lørdagsgrøt<br />

Velkommen til jubilantstevner 2011:<br />

Lørdag 25. – søndag 26. Juni 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter<br />

Tomb-stevnet søndag 26. juni.<br />

10- og 20-års jubilanter: Fredag 12. og lørdag 13. August<br />

Tomb-stevnet 2011<br />

Søndag 26. juni: Tomb-stevnet 2011<br />

Åpningsfest<br />

Søndag 21. august starter et nytt skoleår<br />

Følg med på www.tomb.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!