12.07.2015 Views

Skoletur til Aserbajdsjan - Tomb jordbruksskole

Skoletur til Aserbajdsjan - Tomb jordbruksskole

Skoletur til Aserbajdsjan - Tomb jordbruksskole

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

KONTAKTORGAN FOR TOMBNR. 2 • 2007 • 54. ÅRGANGBANDET<strong>Skoletur</strong> <strong>til</strong> <strong>Aserbajdsjan</strong>NM i skogsferdigheter s. 18<strong>Tomb</strong>-agronomene s. 24 <strong>Skoletur</strong> <strong>til</strong> Volkswagenkonsernet s. 30


3REKTOR HAR ORDETNy friskolelovI politikken er det mye som skjer, og på <strong>Tomb</strong> får vi vår rikeligedel av det som foregår. Skulle vi på egen hånd ha orientert oss ialt som de siste årene har vært oppe rundt friskolene, og i <strong>til</strong>leggjobbet mot politikere for å få forståelse for vår egenart og virkningenpolitiske vedtak får for oss, – ja da måtte vi hatt minst ensom jobbet på heltid med det.Kristne Friskolers ForbundVi er heldige, vi er medlemmer av KFF ,Kristne Friskolers Forbund. Det eren interesseorganisasjon for kristne skoler. De ivaretar skolenes interesseroverfor offentlige myndigheter og arbeider for de kristne skolenes egenart.Nyttig å stå sammenI forbindelse med regjeringens forslag om ny privatskolelov, har vi enda engang erfart hvor nyttig det er å stå sammen. KFF har gjort en kjempejobb forå nå fram overfor politikerne. De påpekte sterkt hvordan elementer i den nyelovteksten ville slå negativt ut overfor skolene, og ikke minst overfor elevenepå disse skolene.Noen av forbedringene som betyr mye for <strong>Tomb</strong>:- Videregående skoler er sikret rett <strong>til</strong> å ta inn voksne som i dag. Vi får dermedbeholde vårt ettårige landbrukskurs for voksne elever. Det er vi sværtglade for! Det er et viktig kurs for mange som ønsker å bli bønder. (Treandre kristne skoler som regelrett kunne bli nedlagt, får fortsette).- Menneskerettsloven er kommet inn i lovteksten, dette trygger retten <strong>til</strong>godkjenning og <strong>til</strong>skudd.- Kristne skolers mulighet <strong>til</strong> å ivareta sin egenart blir betydelig bedre.- Den fullstendige mangel på fleksibilitet ved godkjenning av elevtall ivideregående skoler er fjernet.- Skolene kan ha personalboliger som del av internatdriften.Det er klart at mye kunne vært enda bedre, som for eksempel skolenes mulighet<strong>til</strong> å ha inntekter fra annen virksomhet i skolen. Vi ville også gjerne hatt<strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> dekning av husleie- eller kapitalutgifter.Vi må fokusere på at vi har kommet velberget gjennom enda en politiskrunddans, og også huske på at noen av svakhetene vi nevner, kom inn i forrigefriskolelov og ikke i denne regjeringens forslag.Fra <strong>Tomb</strong>s side ønsker vi å si TAKK <strong>til</strong> KFF for alt arbeid de har lagt ned idenne saken. Vi vet også at KrF og mange SP-politikere har arbeidet mye forå få <strong>til</strong> en god lov.Astrid Langmoen Olsen - rektorHjertelig takk for• en stor anonym gave• minnegave i forbindelse med Marius Nygårds bortgang• gave fra Ragnhild og Øyvind Landmark i forbindelse medfeiringen av deres 2 x 80 års dag• små og store gaver fra alle <strong>Tomb</strong>-venner


4Minneord:Marius NygårdMarius Nygård, smeden og faglærerengjennom nesten en mannsalder på <strong>Tomb</strong>Jordbruksskole, er død, 89 år gammel. I43 år, fra 1942 <strong>til</strong> 85, var han ansatt ved<strong>Tomb</strong> og ble nærmest en institusjon i segselv.Elevkull etter elevkull hadde gjennom disseårene smedarbeid på timeplanen, og alle fikk deet forhold <strong>til</strong> Marius. I smia tok han i mot demmed sine grove smedhender og et glimt i øyet.Marius hadde en egen evne <strong>til</strong> å komme i kontaktmed elevene, og i sin pedagogiske formidlingla han inn både skjemt og alvor. Ikke minstblir dette bekreftet under de årlige jubilantfestenenår alle spør etter Marius og om det ermulig å treffe sin gamle lærer.Både elever og ansatte husker han som en helstøptperson, lojal og trofast mot sin arbeidsplass.Ikke minst huskes han for sitt kristneengasjement. Han var opptatt av å blankpussevisjonen som var utgangspunktet for <strong>Tomb</strong>sopprinnelse; skolen skulle være et faglig ogåndelig sentrum for unge mennesker; her skullede i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> en faglig god utdannelse, fånæring <strong>til</strong> sin kristne tro.Marius var også samfunnsengasjert og utfordretgjerne <strong>til</strong> samtale om politiske spørsmål, etikkog tro. Han hadde alltid en god replikk på lager.Marius bar alltid med seg krigsårene og de enklekårene fra oppveksten i Øversjødalen. Et glassmed barkebrødmel fra sin barndom viste hangjerne frem som et eksempel og en påminningom at velstand og overflod ikke er en selvfølge.Marius Nygård var ikke bare grovsmed, hanhadde også kunstneriske ferdigheter. Dette kom<strong>til</strong> uttrykk blant annet i flere skulpturer. BådeMarius Nygård i arbeid med et av sine kunstverk; "smeden". "Smeden på <strong>Tomb</strong>" har i dag fått enfin plass i nærheten av flaggstang-toppen.en elg og en smed står utplassert ved innkjøringen<strong>til</strong> <strong>Tomb</strong>. I gymsalen henger <strong>Tomb</strong>s symbol,en såmann, på veggen, og ved inngangspartiet<strong>til</strong> skolen henger nok et symbol, en plog.Han har også laget en lysglobe <strong>til</strong> internatetsbønnerom. Rådhusveggen i Karlshus har ogsået minne etter Marius. Sammen med kunstnerenGrethe Skovli, ble ”rydde seg åkerland”skapt.I 2001 fikk Marius Råde kommunes kulturpris”for særlig innsats innen kulturlivet i Rådekommune”.Marius var en arbeidsglad mann, og et av hansmotto var: ”en av de største gledene i livet erarbeidsglede”. Da Marius ble pensjonist, fortsattehan ivrig sitt smedarbeid, og smia på<strong>Tomb</strong> var hans verksted. Først kom han på sykkel,etter hvert ble det rullatoren som ble hanshjelpemiddel, og <strong>til</strong> sist var det en elektrisk rullestolsom var hans fremkomstmiddel. Men <strong>til</strong>smia kom han!Da Marius kom <strong>til</strong> Råde i 42, møtte han Astrid,født Molvig, og hun ble hans trofaste kone.Astrid døde i 2005. På <strong>Tomb</strong> bodde de i mangeår, og her fikk de sine tre barn Øyvind, Brit ogAnne.I 1980, da pensjonsalderen nærmet seg, bygdeMarius og Astrid sitt eget hus, et steinkast fra<strong>Tomb</strong>. Og dermed fikk også nye generasjoneransatte og elever gleden av å møte og bli kjentmed en flott representant fra <strong>Tomb</strong>s første historie.Vi takker for alt Marius Nygård fikk bety for<strong>Tomb</strong> og lyser fred over hans minne.Astrid Langmoen Olsen


5BONDENS TRYGGE VALGForretningsidéNorgesfôr er en kjede av lokalt eide,frittstående foretak som omsette varerog tjenestter <strong>til</strong> landbruket og relatertvirksomhet. I kraft av nærheten <strong>til</strong>markedet effektiv produksjon ograsjonell drift, framstår kjeden som enattraktiv partner for kunder,leverandører og ansatte.Våreforretningsområderwww.norgesfor.noLokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30ANDAKTGud vil oss godtSmak og se at Herren er god. Salig er den som søker <strong>til</strong>flukthos ham. Salme 34,9Jeg er så glad for at jeg har vokst opp i et kristent hjem medsøndagsskole og junior som naturlige innslag i barne- ogungdomsår. Det ble tidlig naturlig å be <strong>til</strong> / snakke medJesus som en bestevenn i livet mitt.Jeg forsto ikke alltid hvorfor Han ikke svarte slik jeg ønsket,men jeg visste allikevel at Han var der og ville meg godt.Med dette bibelordet ovenfor og noen års erfaring som kristen,vil jeg så gjerne få peke på at det er godt å ha med segGud vår Far og Jesus vår Frelser i hverdagen.Utfordringen <strong>til</strong> deg som ikke har tatt imot Jesus i hjertet;våg å gjøre det!Alle <strong>Tomb</strong>-elever ligger oss ansatte spesielt på hjertet. Vi berfor elevene våre og ønsker at de skal få erfare Jesus i livet.Det er ikke vanskelig; Alle som tok imot ham, dem gav hanrett <strong>til</strong> å bli Guds barn. Joh 1,12Det er fint å kunne ta kontakt med en kristen som en har<strong>til</strong>lit <strong>til</strong>. Det kan noen ganger være greit å snakke mednoen, kanskje be sammen med noen.Å få legge livet i Jesu hender, skaper en trygghet, glede ogfred som det er verdt å få tak i.Ønsker alle nåværende og tidligere elever en riktig god ogvelsignet sommer!Sommerhilsen fra Mona Kingsrød(Ass. husmor)


6Nytt fra gårdsbruketArealdisponeringa denne våren er stortsett som tidligere, men vi har valgt åredusere grasarealet noe.I år har vi:58 dekar mais332 dekar eng560 dekar korn72 dekar erterGPS og mobil bidrar med nye løBeiterVidere er det beiter på <strong>Tomb</strong>, og også fortsattpå Sletterøyene i Oslofjorden.Å ha beitedyr på holmer, er veldig positivt settfra et miljøsynspunkt. Dyrene, sau og storfe,gjør jobben med å holde uønsket vegetasjonnede. Dette er økonomisk mer gunstig enn åansette folk <strong>til</strong> å gjøre jobben. På Sletter disponererskolen over 1000 dekar naturbeite.SlepeharvGårdsbruket har fått en oppgradering, - nyslepeharv. Den har jevnet og smuldret jorda påen fin måte denne våren.Mobilen styrer pumpemotorenGjødselutkjøringa på <strong>Tomb</strong> skjer gjennomvanningsanlegget. Vi oppnår jevn spredning ogikke minst lite pakking av jorda. Problemet harvært at Kje<strong>til</strong> Vastveit har måttet ha en medhjelperved pumpemotoren. Ved stopp ute på jordet,må pumpa stanses umiddelbart. Nå er detmontert automatisk stopp som styres via mobiltelefonen.Kje<strong>til</strong> ringer pumpemotoren somdermed slås av. Og motsatt når han er klar <strong>til</strong> åfortsette. En enkel løsning som bidrar <strong>til</strong> årasjonalisere arbeidet.Fra en åpen grasdag på <strong>Tomb</strong> i slutten av mai.


7sningerGPS i jorbruketSkolen har bes<strong>til</strong>t ny 90 HK 4-hjulstrekker traktor. En gammel 2-hjulstrekkerbyttes inn.Styret har også bevilget midler <strong>til</strong> spesialutstyr som gjør det mulig å anskaffeGPS <strong>til</strong> jordbruket. Den gjør det mulig å gjødsle og sprøyte mer nøyaktig.S<strong>til</strong>ler vi inn kjøringa på en fast bredde, får vi anvist hvor vi skal kjøreneste spor. Dermed sikrer vi nøyaktig spredning, og elevene får muligheter<strong>til</strong> å lære mer om presisjonsjordbruk. Satellitt-navigasjon kjenner mange avoss fra biler og fjellvandring, men nå er dette på full fart inn i jordbruket.Ny leverandør av Noroc-griserSkolen har skiftet leverandør av livdyr <strong>til</strong> grisehuset. Vår tidligere leverandørhar valgt å kutte ut NOROC-grisene. Vår nye forbindelse holder <strong>til</strong> i Markerog heter Solbrekke, en familiebedrift med kone og mann som drivere og


8eiere. De har 100 purker og produserer ca. 2500 smågris i året. Vi gleder oss<strong>til</strong> å samarbeide med Solbrekke.Ny klipper i parkenParken har fått innvilget ny klipper. Den gamle Toroklipperen har vært entrofast tjener, men den var ikke god nok i bakkene i parken. Ja, det er faktiskmange bakker rundt internat, og med en konvensjonell klipper med driftpå framhjula, var det vanskelig og litt risikofylt å klippe. Vi fikk også myespinning og skader på plenen.Vi har valgt en bioklipper som krever at graset ikke blir for langt før det klippes.Vi anbefales å klippe bare 35 % av grasets lengde hver gang. Da skal denklippe eller rettere sagt, slå pent.Vi håper den nye klipperen skal bli <strong>til</strong> nytte i mange år framover.Kutrafikken snuddDe som er innenfor miljøet, kjenner dette begrepet, men for den store majoriteter nok dette et intetsigende begrep. Det skal vi her gjøre noe med:Ved automatiserte fjøsløsninger som vi har på <strong>Tomb</strong> og som det blir mangeav rundt i landet, er det dyra som selv bestemmer når de skal gå å spise, gå åmjølke seg, gå å legge seg osv. Da er det viktig at det legges <strong>til</strong> rette slik at defår en optimal frekventering av de enkelte stasjonene.På <strong>Tomb</strong> har vi i den forbindelse hatt et system med såkalt styrt trafikk: Forå komme <strong>til</strong> fôrbrettet, var dyra nødt <strong>til</strong> å passere mjølkingsroboten.Erfaringer de siste år <strong>til</strong>sier at en slik ordning kan gå noe utover grovfôropptaket,og i dag planlegges fjøs hvor det velges styrt trafikk med omvendt rekkefølge.I vår ble kutrafikken snudd også på <strong>Tomb</strong>. Det betyr at det er friadgang <strong>til</strong> fôrbrettet. Men når kua skal <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> liggeavdelingen, må denpassere mjølkeroboten. Dersom den i løpet av de siste timene har mjølketseg, slipper den igjennom via en såkalt smartport.Ulykke på skoleturNatt <strong>til</strong> tirsdag 17. april opplevde <strong>Tomb</strong> noe vi alltid frykter. En av våre eleverble hardt skadet i en ulykke. Klasse 3b, som består av voksne agronomistudenter,var på studietur. Under en overnatting på en landbruksskole i Trebic i Tsjekkia,falt en av elevene ut av et vindu i fjerde etasje. Søvngjengeri forklarer denne tristehendelsen, som ser ut <strong>til</strong> å få store konsekvenser. Eleven blir sannsynligvis lam iunderkroppen som følge av nakkebrudd.Skolen er i god kontakt med eleven og hans familie.


9Undervisningsinspektøren setter fokus på:Fylket sa nei… igjen!Spenningen var stor i vår; får vigodkjent to nye linjer eller blir detavslag? Det ble avslag.Utdanningsdirektoratet, som er denavgjørende myndighet, brukteØstfold fylkeskommune sin begrunnelsemot ekspansjon på <strong>Tomb</strong>.Strategi for utvidelseHistorien begynner allerede før år 2000. Delangsiktige strategiene for vår skoleutviklingomfattet etablering av allmennfaglig påbyggingsår,og deretter <strong>til</strong>bud innen byggfag og bilteknikk.Dette var på plass i 2004.Neste utvidelse var tenkt å bli idrettslinje medvekt på hestesport og skytesport og musikk,dans og drama, <strong>til</strong> sammen 90 nye elevplasserover 3 år. Kompetanse og tekniske anlegg forhest finnes allerede. Skytesporten står sterkt idistriktet, og en har lett <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> instruktørerog skyteanlegg i skolens nærområde.Musikk, dans og drama er tenkt utviklet noe isamarbeid med Høyskolen i Staffeldsgate (tidligerebibelskolen). Begge skolene er eid avNormisjon, og <strong>til</strong>budet tror vi vil være etspennende for mange unge rundt om i landet.Fylkeskommunen vendertommelen nedDet er første gang siden 1989 at det blir gitt etavslag på ønsket om å utvide undervisnings<strong>til</strong>budetved skolen. (et unntak i -92, men dettevar begrunnet med reform 94 som var på trappene).Fylkeskommunen avgir uttalelse i alle slikesaker. En opptelling viser at det kun ved ett <strong>til</strong>fellehar blitt avgitt en positiv uttalelse (tekniskfagskole i -99), ellers har fylkespolitierne konsekventvendt tommelen ned.Begrunnelsene holder ikkeAvslaget begrunnes <strong>til</strong> dels i økonomi og <strong>til</strong> delsi at fylkeskommunen vil ha problemer med åkunne dimensjonere og forhåndsberegne behovetfor elevplasser ved fylkets egne skoler. Ca.40 % - dvs. 100 elever er i dag fra Østfold.Ingen av begrunnelsene holder. Tar en med alletall i regnskapet, og i <strong>til</strong>legg merker seg at fylkeskommunenhar ingen kostnader med skolebyggfor de østfoldelevene som velger <strong>Tomb</strong>,sitter en igjen med et regnestykke der fylket blirspart for driftsutgifter for hver Østfold-elev somgår på <strong>Tomb</strong>. Det blir da en økonomisk fordelframfor en belastning for en fylkesøkonomisom er presset.I Østfold, som i andre fylker, er det et økendeantall ungdommer som skal inn i videregåendeutdanning. En god del møter overfylte skoler,og fylkene må bruke store summer for utbyggingav nye skoleanlegg. Det virker underlig atikke fylkespolitikerne heller klapper i hendeneog hilser velkommen alle gode krefter som vilvære med å gi flere ungdommer skole<strong>til</strong>bud.Saken har også gitt oss en påminnelse om hvorviktig det er at det velges fylkespolitikere somhar syn for skoler som <strong>Tomb</strong>. Det er valg iseptember.Helge BrundtlandUndervisningsinspektør


10Tur <strong>til</strong> Ildens RikeKlasse 3A – agronomklassen – harvært på studietur <strong>til</strong> annerledeslandet<strong>Aserbajdsjan</strong>. Nedenfor gir noenav de reisende et lite glimt av hva demøtte.I lang visumkøSå sto vi der - 20 trøtte og usikre nordmennpå rekke. Det gikk vanvittig sakte framover.Visumskjema ble fylt ut, og vi s<strong>til</strong>te oss etterhverandre i kø – lang kø…Etter å ha lirket oss innover i køen, fikk vivite at vi først måtte møte ved en annenskranke for å få stempel i passet. Ny kø…En kultur med menn som tok den tiden detpasset dem. – Og vi var helt avhengig avderes stempel for å komme videre i detteannerledeslandet.Tomatdrivhus – arbeidsfolk fra ”nord”.3-hjulstraktor er langt fra norskstandardAkif – et møte med aserbajdsjanskhumorVi ble møtt på flyplassen av Akif, en glimrendetolk som har vært i Norge flere ganger.I løpet av turen fant vi ut at norsk og aserbajdsjanskhumor har mye felles. Akif var enunderfundig kar som hadde stor moro av ålure oss. Han fulgte oss gjennom hele turenog ga oss mye informasjon om landets kulturog menneskenes hverdagsliv.Maten – et spenningspunktDet var mange som var spent på hva slagsmat vi ville få servert. Til frokost var detbrød, smør, ost og yoghurt. Yoghurt fikk vi ialle nyanser av sur og syrlig – det ble færre ogfærre som nøt den. Til middag brukte de myesauekjøtt - kokt, stekt og som kebab. Vedsiden av fikk vi friske grønnsaker og rømme.En dag vi spiste frokost på en kafé slaktet deen sau rett ved inngangen. Er det dette vi kallerferskvare??Men vi fikk også steinbakt pizza, og sistedagen fant vi en Mc Donalds.- Gjestfrihet vi sent vil glemmeHøydepunktet for de aller fleste var nokmøtet med familiene som drev med gris iNich. Vi overnattet privat og møtte en gjestfrihetvi sent vil glemme. Masse hjemmelagetmat, nøtter, tørket frukt og godt kjøtt. Detvar flere som kunne tenke seg flere dager der,og det var nok ikke fordi det var så godesenger…Berit Jakobsen – en av reiselederne


12<strong>Tomb</strong> og Normisjon i <strong>Aserbajdsjan</strong>Normisjon i <strong>Aserbajdsjan</strong> – NHE -har nylig feiret sine 10 år i landet.I disse årene har fokuset skiftet ogNHE har nå landet på fire områdersom de ønsker å konsentrere segom. Dette skriver NHE på sinhjemmeside:NHE har mer enn ti års erfaring i <strong>Aserbajdsjan</strong>og høster stor anerkjennelse. Fra 2007 vil vitydeliggjøre de hovedområdene der vi har mesterfaring og gir arbeidet en ny struktur. I praksisbetyr det at vi oppretter fire programområder:”Barn og Ungdom”, ”Kultur”, ”Jordbruk” og”Utvikling av menneskelige ressurser”. Alleaktiviteter blir lagt inn under ett av disse fireprogrammene. Vi opprettholder betegnelsen”prosjekter”, men hvert prosjekt sorterer underet program, ledet av en programleder. Med detteønsker vi å se de enkelte prosjektene mer isammenheng og utnytte ressursene bedre på tversav prosjektene. En annen hensikt er å kunneprofilere oss bedre i forhold <strong>til</strong> våre støttespillere,slik at vi i større grad presenterer helhetligebehov.<strong>Tomb</strong> har halvparten av disse ti årene værttett på NHEs landbruksprosjekter. I dettesamarbeidet er det nå etablert flere prosjekter;både rent landbruksfaglige, men også”spinn-off” som for eksempel planer omslakteri i Nich og meieri i Ganja. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong>demogården som akkurat nå er under etablering.Dessuten har oljeselskapet BP gått innfor å finansiere en utvidelse av det opprinngeligelandbruskprosjektet i Ganja. Dette vili løpet av få år dekke hele Vest- <strong>Aserbajdsjan</strong>.<strong>Tomb</strong> vil også framover være <strong>til</strong>knytta disseaktivitetene, og for å ha tettest mulig oppfølginger det viktig med besøk <strong>til</strong> landet. Åretselevtur er nok ikke den siste…Fôringspraksis hos frittgående gris. <strong>Tomb</strong>-elever samler inn, gjennom <strong>Tomb</strong>-dagsverk,penger <strong>til</strong> nytt grisehus.Olav Moe – koordinator for <strong>Tomb</strong> sittengasjement i <strong>Aserbajdsjan</strong>


13Husdyrlærar Per Håvar MoeNevland har i sitt førstemøte med landet dennekommentaren:Fagleg var det ei heilt anna verd å kome <strong>til</strong> <strong>Aserbajdsjan</strong>. På mangemåtar ein historisk reise <strong>til</strong>bake i tid. Enkle fjøs og enkelt utstyr. Mesåg NRF-krysningar i produksjon, og i norsk målestokk var mjølkeytingaliten. Årsaka <strong>til</strong> dette er i stor grad <strong>til</strong>gangen på vatn og fôr.Hardt liggeunderlag og eventuelt lite lys påverkar produksjonen negativt.Velferda <strong>til</strong> dyra følgjer på mange måtar velferda <strong>til</strong> bøndene.Grisen går mykje ute, og blautfôring (våtfôring) vert praktisert.Gardane er allsidige, og med bruk av enkle hjelpemidlar produsererdei mykje av maten sjølve.Tvillinger – NRF-krysningEn fremtidig tomatdyrker<strong>Aserbajdsjan</strong> er eit land med store beiteområde. Det er svært mykjesau, og alltid ein gjetar med dei. Sauekjøt er ein svært viktig del avmenyen. Langsmed vegen er det fleire små butikkar/slakteri medsaueslakt <strong>til</strong> sals. Desse kjøtbutikkane ligg ofte konsentrert med nokrehundre meter mellomrom. Det er ôg enkelte bikubar å sjå for dei somser godt etter. Dette tyder på at honning er eit viktig søtningsmiddel,og biene utfører i <strong>til</strong>legg ein stor pollineringsjobb.Jordene er store og flate der korn og bomull er viktige produksjonar.Maskinene er enkle, noko som ofte er ein fordel sidan desse er enklareå reparere. Jordsmonnet er nok av svært variabel kvalitet, og vatningsmoglegheiteneer mange plasser små.Ansatte med på turen: Per Håvar Moe Nevland, Berit Jakobsen ogAstrid Langmoen Olsen


14Nye studie<strong>til</strong>bud på <strong>Tomb</strong>:- Fagskole i storfehold og driftsledelse- Hest og hovslager på Vg2Fra høsten 2007 går <strong>Tomb</strong> ut med <strong>til</strong>bud om kurs i driftsledelse ogstorfehold. Dette er begge halvårskurs som kjøres parallelt og utgjør <strong>til</strong>sammen et års studie.- Mange års erfaring med teknisk fagskole gjør at vi føler oss trygge på å kunne <strong>til</strong>byet solid og interessant studie. Vi gleder oss allerede, sier husdyrlærer Sverre Rædergårdsom har jobbet mye med planleggingen av kurset! Den første klassen med studenterser også ut <strong>til</strong> å være på plass. Det største rekrutteringsgrunnlaget er elever fra <strong>Tomb</strong>,men det er også kommet eksterne søknader.<strong>Tomb</strong> har siden 2000 hatt et studie<strong>til</strong>bud i toårig teknisk fagskole i husdyrbruk.Grunnet nytt lovverk avvikles <strong>til</strong>budet, og de siste kandidatene uteksamineres fra dettekurset denne våren. Stortinget har vedtatt ny fagskolelov, og nå må hver skole utarbeidenye kurs og få disse godkjent av staten.<strong>Tomb</strong> har søkt og fått godkjent kurs i:• driftsledelse og storfehold,• driftsledelse og svinehold, sauehold eller fjørfehold, samt• separate kurs i de nevnte husdyrslagene- Staten ved NOKUT har godkjent planene. Nå gjenstår er et endelig <strong>til</strong>sagn omfinansiering, men vi har god grunn <strong>til</strong> å regne med at dette vil gå i orden, sier rektorAstrid Langmoen Olsen.Driftsledelse består av følgende fag:• Økonomistyring• Organisasjon og ledelse og• MarkedsføringStorfehold består av fagene• Fôring og stell av mjølkeku• Hus <strong>til</strong> mjølkekyr• Mjølkekvalitet, mjølking og jurhelse• Avl, fruktbarhet, helse og velferd, og• Rekruttering samt kjøttproduksjon på storfeHest og hovslager - Vg2På Vg2 (tidligere VKI) er det nå mulighet for en variant som er kalt hest og hovslager.Tilbudet er ment for de som tar sikte på fagbrev i hestefaget, men kan også settessammen med allmennfaglig påbygning.Foruten generell kunnskap om hestehold, vil det faglige innholdet være knyttet <strong>til</strong>stalldrift, bruk og temming av hest, økonomi og regnskap, samt praktisk vedlikeholdav stallbygninger og redskap.Vil du vite mer om <strong>til</strong>budene og mulighetene for å bli student <strong>til</strong> høsten?Kontakt skolen: tlf 69 28 30 00 - post@tomb.no


15Skolehelsetjenesten - elevenes bedriftshelsetjenesteI tråd med vår tradisjon om å ivaretahele mennesket, <strong>til</strong>byr <strong>Tomb</strong> enskolehelsetjeneste. Gunn Ruud erutlånt fra kommunens helsestasjon.Hver fredag kommer hun hit, ogelevene kan oppsøke henne på etkontor som ligger litt <strong>til</strong>baketrukketfra hovedtrafikken på skolen.<strong>Tomb</strong>bandet tok en kort prat medGunn:- Først og fremst, Gunn; takk for innsatsen forelevenes ve og vel! Trives du her?- Ja, jeg opplever at tjenesten er etterspurt avelevene, og derfor kjennes det meningsfullt åvære her. Det er viktig at ikke barrieren for åoppsøke helsesøster er for stor. Ungdom lever”her og nå” og trenger å få time når behoveter sterkest. Da er det viktig at vi kommer <strong>til</strong>elevene, slik at ikke transport er en hindring.- Kan du si noe om hvordan du utfører jobben?- Jeg starter hver høst med å oppsøke alleklassene for å informere om helsesøstertjenesten.Jeg forteller hva jeg kan hjelpe med, somer alt fra vaksiner <strong>til</strong> psykisk veiledning, ogjeg legger vekt på at helsesøster har taushetsplikt.Det kan være godt for elevene å henvendeseg <strong>til</strong> en voksenperson som verken erlærer eller foresatt når man har noe vanskeligå takle i livet. I blant er det lærere som spørmeg om å kalle inn elever <strong>til</strong> samtale, fordi deer bekymret for en elevs helse.- Synes du samarbeidet med de ansatte ved skolenfungerer godt?- Det er mange på <strong>Tomb</strong> som har myeomsorg for enkeltelevene, og jeg ønsker åvære en ressurs for disse. Jeg samarbeiderblant annet med miljøarbeiderne og medsosial-pedagogisk rådgiver. Til høsten vil viforsøke å starte en samtalegruppe for ungdomfra splittede hjem. Kommunens grunnskolerer allerede i gang med dette, og det harvært stor interesse og gode <strong>til</strong>bakemeldingerGunn Ruud arbeider som helsesøster og er på <strong>Tomb</strong> en dag i uken.fra de som har deltatt i gruppene. Vi ser atelevene har behov for voksne samtalepartnere,og dette behovet er kanskje enda størreher på <strong>Tomb</strong> hvor mange ikke har foresatte iumiddelbar nærhet.- Det du sier bekrefter det vi allerede vet;skolehelsetjenesten er viktig, også her på<strong>Tomb</strong>. Takk for innsatsen og lykke <strong>til</strong> videre!Tekst: Kari Mangrud Alvsvåg


16SKOLEHAGE - ny arena for undervisning tar formSkolehage gir trolig gamle og nyeelever assosiasjoner <strong>til</strong> egen erfaring.I Norge har dette vært et <strong>til</strong>bud <strong>til</strong>elever ved barne- og ungdomstrinnetgjennom 100 år.Etter et kurs gjennom organisasjonenGrønn Hverdag, ble flere ansattepå <strong>Tomb</strong> inspirert <strong>til</strong> å <strong>til</strong>passeskolehage for våre elever i videregående.Linn Silje Larsen har fått ”grønne fingre” i grønnsakshagen på <strong>Tomb</strong>Tverrfaglig undervisningSkolen har lang og god erfaring i å bruke utearelet<strong>til</strong> undervisning. Mange elever får vistsine sterkeste sider, selv<strong>til</strong>liten vokser, og detblir lettere å kjempe seg gjennom tyngre teoritimer.I en skolehage kan en benytte pedagogiskevirkemidler som å lære ved å gjøre, og detkan være en arena for tverrfaglig undervisningsom naturfag, gym, matte, norsk ogungdomsbedrift.Vi har begynt i det små og bruker området iførste omgang for elever med behov for <strong>til</strong>rettelagtundervisning, men ser for oss at andreelever kan ha glede av skolehagen for eksempelinnen valgfag. .Vi har erfart at dette er en god arena forlæring, mestring, samtale og glede.Thomas Hein Kristensen selger frisk og fin salat<strong>til</strong> bygglærer Roar Johansen.


17ØkologiskEn skolehage bygger påøkologiske prinsipper. Vilar kunstgjødselen stå oghenter inn ku- og hønsegjødsel.Området vi har<strong>til</strong> rådighet gir utfordringeri kampen motkveke og tistel, så deler avområdet er nå underplast. Hagen er <strong>til</strong>rettelagtfor et fireårig vekstskiftehvor ulike planterbytter vokseplass.Sommeren startet i mars med å så blomster- og grønnsaksfrø. Drivhuseter snart fullt av tomater, paprika, druer, sommerblomster og salat.Elevene skal selge produktene og levere noe <strong>til</strong> kjøkkenet. På et områdeute er det satt poteter, jordskokk, gresskar og squash. I <strong>til</strong>egg er det plantetsolsikker som skal pynte opp <strong>til</strong> <strong>Tomb</strong>stevnet.Den nye læreplanen for naturbruk gir gode muligheter - vi er i gang!Tekst: Berit JakobsenFARMI, MOHEDAOG KÄLLAFALLkraner og hengere m/u driftwww.ablandbruk.no • Tlf. 69 13 75 02


18NM i skogsferdigheter - 5 medaljer <strong>til</strong> TOMBÅrets vinner i gutteklassen, Ulrik SivertsenDet ble gull <strong>til</strong> Ulrik Sivertsen ogAnne Marie Solberg under NM iskogsferdigheter for videregående skoler.Av seks medaljer i de individuelleklassene, tok elever ved <strong>Tomb</strong> fem!Det ble fem medaljer <strong>til</strong> <strong>Tomb</strong> da NM i skogsferdigheterfor videregående skoler ble avvikletved Gjermundnes videregående i Vestnes 12.og 13. april. I jenteklassen gikk Anne MarieSolberg, elev i VK II - naturforvaltning, avmed seieren foran sin skolevenninne GuroClasen da konkurrentene ble testet i motorsagferdighter.Ida S. Rise tok bronseplassen ogAnita Natvig ble nr fire. Anita og Guro er eleveri naturbruksklassen i VK I, og Ida er elev iVK II - naturforvaltning.Anne Marie Solberg tok for øvrig også 1. plasseni 2006.


19Ulrik Sivertsen og Sondre Stubrud tok gull og sølv i gutteklassen, mensOlve Stendal ble nr fem. Ulrik Sivertsen, Petter Søby og Olve Stendal eralle elever i VK I – naturbruk, mens Sondre Stubrud nettopp har avsluttetteknisk fagskole.Dag nummer to gikk ikke riktig så bra. Dette førte <strong>til</strong> at <strong>Tomb</strong> sammenlagtble nr to, det ble en knepen seier <strong>til</strong> Sønsterød vgs i Solør.Det var 16 lag med 80 deltakere som denne gang deltok i skogbruks-NM.Resultat gutter, individuelt1. Ulrik Sivertsen (<strong>Tomb</strong>)2. Sondre Stubrud (<strong>Tomb</strong>)5. Olve Stendal (<strong>Tomb</strong>)15. Petter Søby (<strong>Tomb</strong>)Jenter, individuelt1. Anne M. Solberg (<strong>Tomb</strong>)2. Guro Clasen (<strong>Tomb</strong>)3. Ida S. Rise (<strong>Tomb</strong>)4. Anita Natvig (<strong>Tomb</strong>)Årets vinner i jenteklassen: Anne-Marie Solberg, som for øvrig også vantfjorårets stevne.PROFESJONELTVERKTØY FOR SKOGPARK OG HAGEJONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MDJonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke pådriftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer oggressklippere leveres i en rekke modeller.JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152JONSERED BC 2145Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner forskogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.FC 2145 S har også dekompressjonsven<strong>til</strong> og katalysatorWHY STAY ORDINARY.Jonsered Divisjon av Electrolux Motor ASPostboks 200, 1541 Vestby.Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10jonsered.no


20<strong>Tomb</strong>-elevar byggjer bever-campRolf Dagrød, Aremark og Olve Stendal,Hurum legg den siste surringa på golvstokkaneFrå v. Rolf Dagrød, Aremark, ChristofferNilsen, Rygge og Olve Stendal, AremarkRolf Dagrød, Aremark, leier morgongymnastikken ved elva.


21- Hugs for all del å sette nettingpå trea der plattforma skal byggjast!Ellers kjem beveren <strong>til</strong> åfelle dei! Det var den siste formaningasom vart gitt i planen som3A la for skogen som høyrer <strong>til</strong>Haraset leirsted på Stange.Etter ei utfordring frå leirsjefBjørn på Haraset, reiste 3A oppoverhausten 2006 for å lage einkombinert skjøtsels-og aktivitetsplanfor skogen. Denne vårenreiste tre elevar, som har valgtfordjupning skog, <strong>til</strong> Haraset forå starte skjøtsels -og byggearbeidet.Gran vart tynna og dregenned <strong>til</strong> elva der camp’en skal byggjast.Fordi området er vanskeligå ta seg fram i og oversvømt iperiodar, må camp’en byggjastoppe i trea. Ei solid ramme vertsurra fast 2 meter over bakken.Så vert golvet satt fast og rajerreist <strong>til</strong> legging av tak. Tre <strong>til</strong> firegapahukar skal monterast pådenne måten. Mellom dei ulikegapahukane skal det byggjastenkle gangbruer, også oppe i trea.Skogbruks-elevane brukte todagar på Haraset. I løpet avdenne tida bygde vi den fyrstegapahuken og klargjorde virkefor bygginga av dei tre neste. Såer det opp <strong>til</strong> framtidige leirdeltakararå gjere resten. Frå gapahukanevil det vera panoramautsiktover elva med sine mange beverfeltetre, demningar og beverhus.Tekst&foto: LOF


22<strong>Tomb</strong>-elever vant landskonkurransegård og gårdbrukere, gis det<strong>til</strong>gang <strong>til</strong> diverse produksjonsutskrifter,tegninger avdriftsbygninger med videre.Utfordringen er så å foretaen analyse av drifta, og foreslåforbedringer for å optimalisereproduksjonsresultatene.I <strong>til</strong>legg blir også gruppeneutfordret på aktuelleproblems<strong>til</strong>linger når detgjelder omsetningsformerog samvirke.Bak fra venstre: Vibeke Fagerli, Eidsvoll, husdyrlærerne Per Håvar Moe Nevland og Sverre Rædergård. Foran fra v:Mona Anette Ruud, Rakkestad, Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen, Lier og Mina Stenberg Sjuve, EidsvollI landskonkurransen ”Husdyrtreff”vant elever fra <strong>Tomb</strong> både i svineogsauehold! Videre ble det bådetredje-, fjerde- og femteplass for deandre gruppene som var med i konkurransen!Vibeke Fagerli fra Eidsvoll, Hanne Marie I.Pedersen-Eriksen fra Lier, Mona AnetteRuud fra Rakkestad og Mina Stenberg Sjuvefra Eidsvoll vant landskonkurransen innenforområdet sauehold.Geir Einar Flathen fra Re, Tore-MartinKjølberg fra Trøgstad, Stian LarsenMøllegaard fra Aurskog-Høland og SveinIvar Ånestad fra Re vant konkurranseninnenfor tema svinehold.Nortura, Tine, Geno og Norsvin <strong>til</strong>byr årliget undervisningsopplegg for sisteårselevenepå naturbruksskolene. Det gis valgfrihetmellom storfehold, svinehold og sauehold.Innen hvert område får elevene, som organiseresi grupper, presentert en virkelig menanonymisert gård. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> beskrivelse avDette opplegget har en langtradisjon. Det er i formensvært tverrfaglig. Problems<strong>til</strong>lingeneblir svært dagsaktuelle.Det gir også en godkontakt mellom de aktuelleorganisasjonene og naturbruksskolene.I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong>selve oppgaven, <strong>til</strong>byr ogsåarrangøren et sett med dagsaktuelle foredrag<strong>til</strong> de skolene som deltar. Husdyrtreff er i dethele tatt et <strong>til</strong>tak som både de aktuelle organisasjoneneog skolene kan være stolte av. Ogfor <strong>Tomb</strong> sin del så er vi i år selvsagt sværtstolte av våre dyktige elever! Og dem var detmange av i år. Det er ikke anledning <strong>til</strong> åsende inn mer enn to besvarelser for hvertdyreslag, og i år var det en svært vanskeligoppgave for lærerne å velge hvilke oppgaversom skulle sendes inn <strong>til</strong> landskonkurransen!Tekst: Sverre Rædergård


233. plass i storfehold: (Fra venstre) Ole Kristian Tveten,Trøgstad,Kristin Alm, Modum, Hanne Elingsberg, Vennesla og husdyrlærerneSverre Rædergård og Per Håvar Moe Nevland.Foran fra venstre: Geir Einar Flathen, Re, husdyrlærer SverreRædergård. Bak fra venstre: Stian Larsen Møllegaard, Aurskog-Høland, Tore-Martin Kjølberg, Trøgstad, husdyrlærer Per HåvarMoe Nevland og Svein Ivar Ånestad, Re.


24<strong>Tomb</strong>-agronomene – hvor er de?Gunn Nordheim Morstøl- For tiden er det hus som gror frem, sier Gunn Nordheim Morstøl som synes det er flott å hauts<strong>til</strong>ling i det gamle kornmagasinet på <strong>Tomb</strong>.Gunn Nordheim Morstøl er <strong>til</strong>bakepå <strong>Tomb</strong>, ikke som elev, men somkunstner og uts<strong>til</strong>ler i GalleriGamle <strong>Tomb</strong>. Det er 23 år sidenhun gikk agronomlinja på <strong>Tomb</strong>.Lite visste hun den gang om sinfremtid som kunstner. Men de kreativeevnene og drivkraften har hunhatt med seg hele tiden.I det innerste rommet i andre etasjeGunn Nordheim Morstøl kikker seg rundt idet gamle kornmagasinet på <strong>Tomb</strong>.Magasinet fra 1840-tallet har fungert somkunstgalleri siden 1992. Alle rommene medde hvitmalte tømmerveggene synes hunegner seg ypperlig som uts<strong>til</strong>lingslokale. I detinnerste rommet i andre etasje er alle hennesbilder plassert og har fått sin riktige plass. Inaborommene er to andre kunstnere i ferdmed å klargjøre sine bilder. Årets første sommeruts<strong>til</strong>linger snart i gang.Fra skolens museum har hun lånt en gammelard (plog) som hun sirlig har pakket inn isøvfolie. Den har fått plass på gulvet – midtmellom bildene. Og vi er enig med henne;det ble flott! Plogens fine former har fått etspennende uttrykk.Spennende er også bildene hennes. - Fortiden er det hus som gror frem, sier hun, -hus med uttrykk og sjel! En forandrer segunderveis, og bildene kan endre karakter,men gjennomgående har jeg alltid vært glad istrukturer og relieff, og jeg bruker en deletsing. Dessuten er jeg veldig fargeglad, sierGunn.Internasjonale utfordringerÅ få uts<strong>til</strong>lingsplass i Galleri Gamle <strong>Tomb</strong> eringen selvfølge. Råde Kunstforening som drivergalleriet, s<strong>til</strong>ler høye krav. Men Gunn harklart det! Det startet for alvor på 90-tallet.Etter at hun fra 96 – 98 tok kunstutdannelseved Gerlesborgsskolan Bohuslän Sverige, fikkhun en pangstart ved sin første uts<strong>til</strong>ling. Detførte henne blant annet <strong>til</strong> en internasjonalgrafikk-uts<strong>til</strong>ling i Israel. Her ble hun prisvinner,og premien var en separatuts<strong>til</strong>ling iJerusalem. Senere ble det blant annet uts<strong>til</strong>lingi Tyskland og i russiske Karelen. I NewYork har hun også vært med sine bilder og erinvitert <strong>til</strong>bake dit i 2009.Aktiv i lokalmiljøetMellom alle uts<strong>til</strong>linger er hun også hjemmepå gården i Isfjorden i Rauma, sammen medsin melkebonde Bjørn og alle døtrene, i alt 7.Og det er i Vestlandsklimaet hun trives, selvom hun er født og oppvokst i Eidsvoll. -


25Året på <strong>Tomb</strong> gjorde meg godt- Det kjennes litt rart å komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong><strong>Tomb</strong>, det året gjorde meg godt. Jeg ble tattså godt imot, og det trengte jeg der og da, sierGunn. Hun er innom et døgn for å være medpå åpningen av kunsuts<strong>til</strong>lingen lørdag 19.mai. Hun skulle gjerne hatt litt mer tid, mennoen av de gamle lærerne har hun i alle fallfått hilst på, og det har vært veldig hyggelig.Utsmykkingsoppdrag i Åndalsnes24. juni pakkes de av bildene som ikke ersolgt, ned. Noen skal være med på nesteuts<strong>til</strong>ling i Galleri F ved Molde i oktober.Men innen den tid skal hun ha <strong>til</strong>braktmange timer hjemme i atelieret. Dessutenskal hun starte på et utsmykkingsoppdrag i etnytt kulturhus i Åndalsnes i sommer. Flerestore malerier skal få plass på et par store vegger.Nok en utfordring hun gleder seg <strong>til</strong>!- Dette bildet er jeg veldig glad i. Håper nesten at det ikke blir solgt!Vintertid er maletid, og jeg trives i atelieret,sier Gunn. - Jeg foretrekker arbeidet i atelieretfremfor å delta på kunståpninger. Egentliger jeg litt sjenert, så det passer meg å være littalene. Men det blir ikke så lenge om gangen,for hun er også engasjert i lokalmiljøet. IRauma Kulturskole har hun ansvaret for bildekunst,og hun er leder for landart-prosjektetsom er en del av Norsk Fjellfestival iRauma. Om lag 15 nordiske kunstnere arbeiderda sammen en ukes tid på fjellet, medfokus på natur.Men det er ikke bare kunsten som opptarhenne. I mange år har hun vært lokallagslederi Naturvernforbundet, og for tiden sitterhun som varamedlem i landsstyret.- Økonomisk er det en dårlig kombinasjon åvære kunstner og bonde, men det er dette vitrives med. Hjemme på gården er det storaktivitet, for i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> ku har hesten fått storplass blant døtrene. Her finnes både fjording,islandshest, shetlandsponni og et par kaldblods.Gunn Nordheim Morstøl har en langog spennende merittliste. Hun er medlemav Norske Billedkunstnere, NBK.Uts<strong>til</strong>lingen på <strong>Tomb</strong> er hennes 40. separatuts<strong>til</strong>ling!Som en liten kuriositet kan nevnes athun i 2006 ble årets ”Kunstedamer” hosTine. Hun fikk oppdraget med åutsmykke den tradisjonsrike hvite ostensom produseres i Ørsta.Mer informasjon om kunstneren påwww.kik.no(Kunstnernes informasjonskontor)


26Veteraner forteller: – Knut G. Mamen<strong>Tomb</strong> Jordbruksskole i skyggen av en krigHøsten 1942 kom jeg <strong>til</strong> <strong>Tomb</strong>Jordbruksskole ved åttetiden omkvelden. Konturene av den storeinternatbygningen var synlig i mørket.Litt lys sivet ut fra vinduene påtross av at den tyske krigsmaktenhadde påbudt at alt skulle være mørklagt.Likevel følte jeg en vennlighet.Jeg hadde kommet helt fra Askermed gyldig reise<strong>til</strong>latelse. Det måtteman ha den gangen, nesten uansetthvor man skulle reise.Eldste lærer 32 årPå skolen var det mange unge lærere. Deneldste var hele 32 år gammel! Vi ble vennligtatt imot. Jeg hadde vært involvert i motstandsbevegelsen,så det å snakke fritt varikke alltid like enkelt. Man kunne bli angittdersom det var folk med et annet syn på tys-”Krigen gjorde oss <strong>til</strong> et syngende folk.” <strong>Tomb</strong> mannskor. I midten dirigent Josef Dahl som arbeidet på kontoret. Bildet er tatt i perioden 44 – 45.


27kerne enn ”det korrekte”. Det tok imidlertidikke lang <strong>til</strong> før vi følte oss trygge på hverandre.Jeg kom fra et indremisjonsmiljø og fantmeg fort <strong>til</strong> rette på <strong>Tomb</strong>. For andre kunnedet nok være tyngre, men miljøet var i hvertfall preget av åpenhet. Dessuten hadde skolennok mat og god mat (unntatt kompe!).Fluktrute <strong>til</strong> SverigeLærer Haugland (senere Miljøvernminister)hadde seks egne barn og hadde tatt hånd omdet syvende, en jødisk gutt. En dag utpå høstenble han borte og vi lette, men uten resultat.Vi fryktet det verste for den 2. novemberble alle jøder som ikke hadde flyktet <strong>til</strong>Sverige, arrestert og sendt <strong>til</strong> dødsleirene iPolen og Tyskland. I ettertid viste det segimidlertid at det var laget en fluktrute forPaul som han het, og gutten kom i tryggehender i Sverige.Krigen gjorde oss <strong>til</strong> et syngende folkHver skoletime på <strong>Tomb</strong> begynte med sang.Dette var en rikdom som har fulgt meg helelivet: Salmer og alle de gode norske sangene.Krigen gjorde oss <strong>til</strong> et syngende folk.Knut G. Mamen- elev på <strong>Tomb</strong>1942-1944KontrollDet var to klasser på <strong>Tomb</strong>, en A- og en B-klasse. Kursene gikk over to vintre med praksispå en gård om sommeren. Bare B-klassenhadde praksis hjemme. Når vi i skoletidenarbeidet ute, var kontrollen relativt streng.Tok vi for eksempel en pust i bakken (”en 5minutter”), dukket merkelig nok Lofthaugofte opp. Ja, av og <strong>til</strong> følte vi oss temmeligovervåket, spesielt om kveldene. Men ut påvinteren en gang, tok vi hevn. Lofthaughadde nemlig mange jern i ilden og var der<strong>til</strong>ganske rastløs. Derfor fant vi frem den lengstesangen vi visste om og stemte i idet døren<strong>til</strong> klasserommet gikk opp og Lofthaug fossetlitt for sent inn. Vi begynte å synge av hjertenslyst. Kanskje vi tok noen vers i repriseogså.Husfar gikk alltid kveldsrunden ved 10-tiden. Han lukket opp døren <strong>til</strong> hvert enesterom og kontrollerte nøye at alt var i orden ogat alle mann var på plass!Tyskerne ville rekvirere skolenJohan Lyche var en dyktig rektor, og følgendehistorie er illustrerende i så måte. Tyske tropperkom stadig fra Russland for å hvile ut iNorge før de ble sendt ut i krigen igjen.Faktisk var det <strong>til</strong> enhver tid ca. 350000 soldateri landet vårt. En dag kom det en tyskoffiser og rekvirerte skolen sånn uten videre.Men Lyche gikk i forhandlinger. Lenge så detut som om det skulle gå galt. Vi flyttet utsenger, tøy og alt inventar, mens Lyche holdtforhandlingen i gang i undervisningsbygget.(Det gikk med flere dager.) Vi stod oppe påplassen og passet på eiendelene våre, mens viElevtropp fra <strong>Tomb</strong> under krigen. I midtenforan fremst i bildet: Marius Nygård. Båndetpå ermet markerer at elevene var organisertsom milorgsoldater.ventet på nærmere beskjed. Endelig, så komLyche ut. Han viftet og fektet med armene:Vi er fri! Og alle ropte hurra! Vi var takknemligeog feiret vår lille seier. En forsmak på denstore seieren som kom noen måneder senere.Lyche oppfordret oss <strong>til</strong> å bli dyktige jordbrukere,ordførere og liknende rundt om på vårehjemsteder. På den måten skulle vi tjene landog folk og kaste godt lys over <strong>Tomb</strong>! Senerehadde vi glede av mange hyggelige besøk avham i hjemmet vårt.Det er med stor takknemmelighet jeg ser <strong>til</strong>bakepå tiden på <strong>Tomb</strong>, ikke minst etter at viflyttet fra Asker <strong>til</strong> Jeløy. Røed er en historiskgård som vi fikk reddet fra forfall. Den gavmeg og mine nærmeste en ny og spennendelivsoppgave og representerte store utfordringerpå ulike måter.Knut G. Mamen


28GunstigfinansieringSkjeberg 6916 80809700 0267Stange 6257 46409957 4782Melhus 7287 05559114 0954Medwww.cf.noi ryggenDRIFTSBYGNINGER, PLANSILOEROG GJØDSELBEHOLDERE Isolerte og uisolerteveggelementer i betong Plansiloer Gjødselbeholdere Spalt <strong>til</strong> ku og gris Spalteopplag ogstøttemurerFlisa 6295 55109411 3662 Naturlig ven<strong>til</strong>asjon Stålbuer og stålplater Isolerte tekelementer av stål ogpoluretanskum Limtrekonstruksjoner Porter i stål, dører og vinduerVed bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> leveringav produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiskeberegninger og bygningstegninger.KVALITET OG SERVICEStorveien 13, Postboks 54, 1806 SkiptvetTlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no


29Denne gang er det generalsekretær i NMS,Kje<strong>til</strong> Aano, som skal tale under gudstjenesteni parken kl 12. Det blir videre mangespennende innslag, både under gudstjenstenog ellers i løpet av søndagen. Sangerne Bjarteog Astrid Leithaug blir med både undergudstjenesten og ettermiddagssamlingen kl16.30. Det samme gjør keramiker ElisabethHelvin og organist Dagfinn Ravneng medorkester. Han dirigerer for øvrig ogsåSkjeberg kirkekor som deltar under gudstjenesten.Grethe Raddum, generalsekretær iTibetmisjonen, taler under ettermiddagssamlingen.Fredsarbeid mellom israelere og palestinereSeminaret kl 15 bør alle merke seg. Da settesdet fokus på temaet "Revolusjonerende brobyggingi ulendt terreng" - fredasarbeidmellom israelere og palestinere. HåvardKleppe og "Bridgebuilders" i Israelsmisjonenblir med.


30Kåre Øysteins kjøretøy-quizTest kunnskapen din! Riktig svar finn du nederst på neste side.1. Hvite biler ruster lettere enn andre?a) Nei, dette er bare tull.b) Nei, men rusten syntes mye bedre på hvite biler.c) Ja2. Hva skjer om du fyller bensin på en dieselbil?a) Effekten øker merkbart, men motoren tar skade etter en stund.b) Motoren stanser.c) Ingen ting, bare bedre lukt av eksosen.Kåre Øystein og elever studerer airodynamic under en studietur <strong>til</strong>Volkswagens hovedsete i Tyskland.3. Du har førerkort klasse B. Hva kan du kjøre?a) Pesonbil med henger (bare ikke større henger enn bilens vognkort <strong>til</strong>later)b) Pesonbil med <strong>til</strong>latt totalvekt 3500kg og henger med <strong>til</strong>latt totalvekt 1200kg, men uten lass.c) Personbil med <strong>til</strong>latt totalvekt 3500kg og henger med <strong>til</strong>latt totalvekt750 kg.4. Hvor fort kan du kjøre med minibuss på autobanen?Kåre Øystein Høie kommer fra Degernes og er lærer i kjøretøy på VK1.a) Fri fartb) Kan kjøre så fort som det er skiltet <strong>til</strong>.c) Max 80km/t.


315. Du skal opp en lang bakke.Hvordan kjører du mest økonomisk?a) Gir ned, la motoren trekke lett.b) Kjør på så høyt gir som muligc) Gir ned ett eller to gir.6. Hvorfor skal man unngå stor belastningog høye turtall med kald motor?a) Vanndamp smører dårlig.b) Motordeler har ikke riktig form før drifttemperaturer oppnådd.c) Motoren får for mye bensin p.g.a. choke.7. En vinterdag har du for stor fart innmot en sving. Hva er lurt å gjøre for åklare svingen?a) Med bakhjulstrekk skal man gire ned, gi full gassog legge kjøretøyet ut i skrens.b) Bremse ned inn mot svingen, i svingen ha roligrattbevegelse, slippe bremsen og trykke koplingeninn.c) Trykk alt du kan på bremsene, ABS bremsenehjelper deg <strong>til</strong> å svinge.8. Hvilke feil kan komme med feilspissing på fremhjul?a) Høyt forbruk av drivstoff.b) Risting i rattet.c) Ulyd ved kjøring i dumper.d) Dårlig retningsstabilitet.e) Unormal dekkslitasje.9. Hvilke fordeler oppnås med storefelger og lav dekkprofil?a) Mindre slitasje på hjullagre.b) Bedre retningsstabilitet ved slitt veibane.c) Økt styrerespons ved svingkjøring.d) Lavere drivstofforbruk.e) Mindre støy fra hjulene.10. Borch har stjålet æren for å ha oppfunnetCommon-rail. Hvilkenbilfabrikk var det Borch kjøpte denneoppfinnelsen av?a) Toyotab) VWc) Alfa RomeoStor interesse rundt en sportsutgave fra konsernet Volkswagen.1 C, 2 B, 3 C, 4 C, 5 B, 6 B, 7 B, 8 A, D og E!, 9 C, 10 C


BRETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDEGi en gave <strong>til</strong> TOMB!Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:3000.14.84857Les om i neste nummer:• Veteraner forteller• Nytt sauefjøs• V.I.L.-dager• internatliv – å flytte hjemmefra• Nye studie<strong>til</strong>bud i gangTOMB-kalender 2007Jubilant-stevner 2007:30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter: Fredag 22. – lørdag 23. juni10- og 20-års jubilanter: Fredag 10. og lørdag 11. august.8. – 27. juli: Norgesskolen for unge mellom 9 -18 år bosatt i utlandet.Arrangør: Nordmannsforbundet (www.norgesskolen.no)Søndag 5. august:Rosenes dag på <strong>Tomb</strong>. Kl 12 – 16.Arrangør: Roseforeningen (www.norskroseforeningen.com)Søndag 12. august: <strong>Tomb</strong>-stevnet 2007<strong>Tomb</strong>-stevnet. Se annonse s.29Hamar Næringspark Elvesletta15, 2323 Ingeberg Tlf 62 50 91 50www.jm-maskin.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!