Gode vinteropplevelser s. 22-23

KONTAKTORGAN FOR TOMBNR. 1 • 2006 • 53. ÅRGANGBANDETGode vinteropplevelser s. 22-23Romatur s. 10Vinter-stunt s. 16

4Mine erfaringer med nyfjøsetFjøsmester Asbjørn Røyneberg har ordetNyfjøset gir mange muligheter iundervisningen, det gjelder foreksempel alle fôringsforsøk og registreringeren får i et automatisert fjøs.August 2003 ble nyfjøset tatt i bruk. Etter toog et halvt år har vi fått en del erfaringer.Hvis vi nå skal være litt etterpåkloke, kan vivel si at vi var noe uheldige med de som fikkoppdraget med betongarbeidet. Det gjelderstøpearbeidet og utførelsen av riktig fall.HovedfjøsetI hovedfjøset er det ca 50 års-kuer medgjennomsnittytelse på 8 200 liter i året.Melkekvoten for 2006 har økt med 11 500 kgog er nå på 378 500 liter. Hvor stort utslag vifår i ytelsen pr ku blir spennende å se, vi harnok kapasitet til godt over 500 tonn hvis vihadde fått utnyttet fjøset maksimalt.Driftsmessig fungerer hovedfjøset bra, medstyrt kutrafikk opp mot melkeroboten og fullfôrvognasom fôrer ut 7-8 ganger pr dag. Detsom kan sies mot styrt kutrafikk, er at enkeltedyr som ikke rullerer nok i opplegget, fårbegrenset tilgang til fôrbrettet. Melkerobotenfungerer bra, men i perioder med mye kalving,så har det lett for å bli mye ufullstendige melkingersom igjen forstyrrer melkingskøen.Delaval-roboten er en 2002 modell. Den kunnenok vært oppjustert med hydraulisk styring.Spekalv-avdelingen fungerer bra nå, etter densiste oppjusteringen med skjermingsvegger mottrekk. Spekalvene flyttes ut i ungdyravdelingetter vel 2 måneder med melkeforing. Nå påvinteren kan det være en utfordring.UngdyrfjøsetUngdyrfjøset (kaldfjøset) ble bygget etter ”danskemodellen”med store luftige åpninger mednett i. Erfaringen har vist at kald-avdelingen,inkludert fôrrommet, kunne vært fullisolert,spesielt med tanke på alt det tekniske utstyretsom skal fungere. Når temperaturen blir lavereenn minus 12-13 grader, kommer problemene.Med fullisolering hadde vi nok fått et bedre ogmer stabilt inneklima, vinter og sommer.Ungdyravdelingen fungerer bra etter den sisteoppjusteringen. Det ble byttet ut båsskiller tilen del av dyra.Oppsamlingskummen for møkk kunne nokhatt større kapasitet.Fullfôrvogna fôrer ut 2 blandinger 5 -6 gangerdaglig, én blanding til kvigene og én til oksene.De minste kalvene fôrer vi ekstra med kraftfôr.Ungdyrfjøset er ett lettdrevet og trivelig fjøs.Muligheter i undervisningenMed så mye automatikk og teknisk utstyr, såsier det seg selv at vi har et sårbart system.Tidsmessig sparer vi ikke så mye tid i hverdagen.En kan vel konkludere med å si at det harblitt mer krevende å holde oversikten overenkeltindividet, og ikke minst være på forskuddAsbjørn Røyneberg• kom som fjøsmester til Tomb i 1982• Fra Sola i Rogaland• Utdannet Tomb-agronom i 1969• 56 årmed vedlikehold av det tekniske utstyret.En kan en jo stille spørsmålet om det på enskole var rett å ta skrittet ut med å fullautomatiserefjøset med melkerobot og fullfôrvogn. Jeger i ettertid blitt mer og mer overbevist om atdet var rett beslutning, særlig når en ser demulighetene dette gir i undervisningen, somforeksempel dette med fôringsforsøk, og alle deregistreringene en får i et automatisert fjøs.Ser vi bort fra praksisundervisningen, så klarervi oss med en person i arbeid i helgene og i endel av de dagene det ikke er noe ekstra som stårpå. Når det gjelder melkepraksisen, så bruker viden manuelle melkestallen til konsentrerte melkeøvinger,der elevene lærer grunnprinsippene imelkingsarbeidet.Konklusjonen fra oss som jobber i fjøset er at vihar fått et bra fjøs som både folk og fe trives i.

5www.norgesfor.noDin lokale driftsmiddel-leverandørKRAFTFÔRDrøvtyggereSvinFjørfeHest•HundKattKORNHANDELForedlingLogistikkKontakt Norgesfôr Rådetlf 69 28 05 30, eller klikk på vår internettsideog finn din nærmeste Norgesfôr-bedriftPLANTEKULTURPlantevernEnsileringSåvarerGjødselKalkBUTIKKVARERLandbruksrekvisitaHMS-prod.Arb.tøySmøroljeEnsileringsplastTilskuddsfôrm.m.ANDAKTFrihet – hva er det ?Matteus 27,17:Pilatus sier : Hvem vil dere jeg skal sette fri,Barabbas eller Jesus ,han som blir kalt Messias.Her kom Pilatus i ei skikkelig kattepine, for hanvisste at Jesus var uskyldig, og han håpet kanskje atfolket ville sette ham fri. Pilatus sendte spørsmåletut til folket, og folket svarte; sett Barabbas fri.Det er noe underlig med dette frihetsbegrepet,det er veldig mange oppfatninger av hva det vil siå være fri. La oss tenke oss at vi er en del av folket,hvem ville vi satt fri? Er det deilig å bli kvittJesus og heller leve et liv etter Barabbas-prinsippereller et rikt liv med Jesus.Mange tror at bare man kan utfolde seg nærmestuten grenser, da er man fri, men slik er det ikke.Jeg tror faktisk de aller fleste mennesker liker grenser,kjærlighet og ikke minst å ha noe å tro på.Etter at Jesus var blitt korsfestet og stått oppigjen, ble det Han som stilte Spørsmålet; vil dubli fri? Ta imot meg og jeg vil sette deg i frihet,sier Jesus. Han vil beskytte deg med sine kjærligegrenser hvor du kan kjenne trygghet, forutsigbarhetog varme.Tilbudet står der i dag også; vil du bli fri?Det er absolutt å anbefale.Egil Andersen(ansatt i spesialpedagogisk avdeling)

6Nytt fra gårdsdriftaHusdyrkontroll 2005Alle husdyrproduksjoner har sinekontrollsystemer. En gang i tiden bledisse etablert som et viktig element iavlsarbeidet. I dag er de i større gradverktøy i driftsanalysen. Det er alltidspennende når vi i månedsskiftetjanuar – februar får årsutskriften frasiste år. Har vi framgang i forhold tili fjor og hvordan er resultatene i forholdtil landstallene. Her er noennøkkeltall fra Tomb:Søyene på Tomb gir mange lam med godt vekstpotensiale.SauekontrollenSauebesetningen på Tomb er liten, kun 37 søyeri 2005. Men resultatene er gode. I sauekontrollener avdråttsmålet ”korrigert høstvekt ved 145dagers alder på lamma pr para søye. På Tombvar dette 106,3 kg og det er over 50% mer ennlandssnittet på 69,5 kg.Bak dette tallet ligger store kull; ca 2,5 lam prvoksen søye og ca 1,5 lam pr gimmer. Videreble det en svært god tilvekst i løpet av beitesesongenog dermed høge høstvekter. Slakta oppnåddeogså god klassifisering når det gjelderkjøttfylde, kun 7,5 % i klasse O, de øvrige er iklassene U og R.På minussiden er en høy andel lam med fettrekk.Dette henger sammen med fellestransportav sau og storfe hjem fra Sletter-øyene omhøsten og dermed for sein slakting.SmågriskontrollenPurkebesetningen på Tomb var en gang dobbelså stor som landssnittet. Med samme grisehus inesten 40 år og for øvrig stadig økninger i konsesjonsgrensene,gjør at besetningen i dag måbetraktes som liten.Smågrisproduksjonen hos oss er organisert som7 – ukers puljedrift. Det vil si 3 puljer medmaksimum 12 purker pr pulje. Dette betyr at vi

7har noen og tretti årspurker. Men produserergodt, det gjør de. Det er en litennedgang i forhold til i fjor, da vi passerte25 avvente smågris. Men med over 24avvente også i år, tilsier en stabil produktivitet,godt over landssnittet. Det mesteav smågrisen fôres fram til slakt. All slaktegriser Edelgris, for året med en kjøttprosentpå over 57. Et lite overskudd avsmågris selges som Helsegris.KukontrollenAvdråtten økte med 100 liter siste året.8389 kg EKM (energikorrigert mjølk) bleresultatet. Det vil si at besetningen erhøgtytende, med ca 2000 kg høgereavdrått enn landssnittet.Proteinprosenten i mjølka var på 3,5 %.Dette ga oss et proteintillegg på over kr100 000 i løpet av året.Litt over 50 årskyr produserer opp i mot70 kalver som alle fôres opp til rekrutteringeller slakt. Det ble levert over 40slakteokser. Kjøttproduksjonen er relativintensiv, med en tilvekst på nær 1200gram daglig. Gjennomsnittlig slaktevekter på 319 kg og slaktealderen er ca 17måneder.Alle disse dataene viser at de ansvarligeabsolutt har grunn til å være fornøyd medresultatene, men de hviler helt sikkertikke på sine laurbær. Et nytt år med nyemål er alt godt i gang.Av Sverre Rædergård– husdyrlærer og leder i husdyrseksjonen.Viktigste grunnlag for en god start på livet

8Snart filmpremiere for Marte og RunarKommer: ”Med norske gener til Ildens rike”Elever fra Teknisk fagskole ble fulgt av et filmteamfra Danvik folkehøyskole da de i fjor høstvar på studietur i Aserbajdsjan.100 000 kr fra UDTomb har på nytt fått tildelt 100 000kroner fra Utenriksdepartementet tillandbruksprosjektet i Aserbajdsjan.Dette betyr at vi fortsetter planleggingenav arbeidet for inneværende år.UD sier:” Formålet med tilskuddet er dekningav utgifter vedr. studentutveksling ogopplæring innen landbrukssektoren iAserbajdsjan, dvs. videreopplæring tilbøndene som driver med svineproduksjoni Nich og oppfølging og videreutviklingav jordbruksprosjektet (meieridrift)i Ganja”.Det er snart klart for film-premierepå Tomb. Et filmteam fra Danvikfolkehøgskole fulgte studentene fraTomb da de i fjor høst var på studieturi Aserbajdsjan. De er nå i ferdmed å fullføre en dokumentar av deaktivitetene Tomb er involvert i.To studenter ved teknisk fagskole har værthovedrolleaktører i filmen; Marte Svestad fraStange og Runar Lyseng fra Borre. Tema ifilmen er Tombs engasjement i Aserbajdsjan.Mye av dette handler om innkrysning avNorsk Rødt Fe. I filmen dokumenteres insemineringsprosjektet,der Tomb har bidratt inært samarbeid med GENO.Kort omlandbruksprosjektetiAserbajdsjanTora var denførste NRF -halvkrysningensom så dagens lysi Aserbajdsjan.Eksporten av sædfra GENO startenhøsten 2002,og siden den ganghar nærmere 2 500insemineringerblitt gjennomført.Så langt er i underkant av 700 kalver født. Såher går det unna…Landets landbruksminister ønsker hele prosjektetvelkommen.Prosjektet er finansiert med økonomisk støttefra Utenriksdepartementet.Filmen selges som DVD for kr. 100.Interessert? Send en e-post tilolav@tomb. no eller ring 69 28 30 00Olav Moe – koordinator forlandbruksprosjektet i Aserbajdsjan

9Et ”nytt” internat i bruk– innsamlingsaksjonen fortsetter646 579 kronerI løpet av 2005 og fram til overnyttår 06 ble det totalt samlet inn646 579 kroner til Tomb!Takk til alle som har bidratt medgaver, små og store!Kostnadene på internatet, inkludertinnredning og nytt nøkkelsystem, er15 millioner kroner. Derfor har skolenvidere store utfordringer; vitrenger støtte til å betjene renter ogavdrag.Kan vi årlig få gaver tilsvarende de vifikk i 2005, vil det være til uvurderlighjelp!Vedlagt ligger en giro som kan brukesfor å støtte internatutbyggingen.Intet kapitaltilskuddDen forrige regjeringen hadde lovetsåkalt kapitaltilskudd til private skoler– nettopp for å tre støttende til forskoler som Tomb. Omlag 300 000kroner ble tildelt skolen i 2005, ogen opptrappingsplan var planlagt.Etter regjeringsskiftet i fjor høst blestøtten strøket av budsjettet, og detfinnes ikke offentlig støtte å hente tilinternatutbygging.Elevene flyttet inn i det nyrestaurerte internatetfør nyttår, og de stortrives på sine nye rom.Med vaskerom og minikjøkken i tilknytning tilhver enkelt seksjon, er det blitt en helt annenryddighet og trivsel i internatet.Innsamlet beløp:646 579,-?2005 2006PROFESJONELTVERKTØY FOR SKOGPARK OG HAGEJONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MDJonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke pådriftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer oggressklippere leveres i en rekke modeller.JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152JONSERED BC 2145Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner forskogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysatorWHY STAY ORDINARY.Jonsered Divisjon av Electrolux Motor ASPostboks 200, 1541 Vestby.Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10jonsered.no

10En reise i dannelseElever på turtil RomaDet undervises ikke i kunstfag påTomb, men allikevel representererRoma en liten del av vår egen historie,ikke minst gjennom vår kristnekulturarv. Dessuten har mangenordmenn før oss, hvorav flere erpensum på allmennfag, hatt et lidenskapeligforholdt til denne byen. Detvar bl.a. her at Henrik Ibsen fikkinspirasjon til å skrive Brand og PeerGynt. En Studietur til Roma er derfori høy grad en reise i dannelse. 14VK II-elever som fullfører sin studiekompetansedenne våren, valgteRoma som valgfag og reiste tilByenes by i februar.Forum romanum var romerrikets fødested, ogverdens maktsentrum i flere hundre år.Klassen bodde like Campo dei Fiore, blomstertorget, den mest sjarmerende markedsplassen i heleRoma. Thea Haugerud, Eidsberg, handler en kurv jordbær.Det er utrolig inspirerende at dagens 18-19åringer lar seg begeistre og fascinere av storslagenkunst og av en fantastisk historie.Temaet for turen var antikken, kristendommensurhistorie, skandinaver i Roma – i tilleggtil en del utvalgte kunst- og arkitekturhistoriskeperler.Monumentale opplevelser i køVi bodde på et hotell rett ved Campo deiFiore, som direkte oversatt betyr blomstertorget.Dette er uten tvil den mest sjarmerendemarkedsplassen i hele Roma. Her finnesblomster, krydder, grønsaker og ikke minstfisk. Som en liten kuriositet; så langt jegkunne registrere var den norske laksen denbilligst fisken på markedet. I antikken låTeatro Pompeo på dette stedet. Det var herCæsar ble stukket ned av Brutus i år 44 førKristus. I et hus like ved henger det en minneplateover hellige Birgitte, grunnleggerenav birgittinerordenen som etablerte mangeklostre i Norge. Dagens Roma fikk i grovetrekk sitt nåværende utseende i Barokken(1600-tallet) som for øvrig falt sammen medden katolske motreformasjonen. I detteårhundret gav pavene fremragende kunstnereen rekke monumentaloppdrag.

11Frøydis deklamerte IbsenEtter å ha fått med oss flere fantastiske kirker,gikk deretter turen til Fontana de Trevi, verdensvakreste vannskulptur, hvor man i overensstemmelsemed tradisjonen må kaste enmynt med ryggen til fontenene for å være sikretå komme tilbake til Roma. Vi gikk oppspansketrappen, stakk innom Cafe El Greco(stamkafeen til de norske forfatterne på1800-tallet) og endte opp på Pinciohøyden,stedet som inspirerte Bjørnson til å skrive”Fra Pincio” Her deklamerte FrøydisIndgjeringen noen strofer fra Bjørnsons kjentedikt.Tema for dag to var antikkens Roma og katakombene.Forum romanum har utrolig nokblitt liggende urørt i to tusen år, kanskje iCafe el Grekco var stamkafeen til de norske forfatterne på 1800-tallet.Tempietto in Montorio er reist der Peter ettertradisjonen ble korsfestet opp ned. Tempiettoviser hvordan renessansen skapte nye idealerinnen arkitekturen.respekt for hva dette en gang var, romerriketsfødested, republikkens og keisertidens maktsentrum.Her lå en rekke keiserforaer ogenorme palasser. De mest kjente byggverkenefra romertiden er nok akveduktene. De leverte400 liter vann pr. pers pr. dag – i århundrer.Noen av dem eksisterer fortsatt.Bibelhistorie i RomaOg fremdeles står Titusbuen nesten like hel,ikke langt fra Colosseum, med bilde av densyvarmede lysestaken, et bevis på Romasendelige oppgjør med jødene i år 72 e.Kr.Etter den tid ble som kjent tempelet iJerusalem aldri gjenreist. Ifølge en usikkertradisjon, satt også Paulus og Peter som fangeri Romerrikets statsfengselet som fremdeleseksisterer og som kan betraktes.Katakombene– tilfluktssted for kristneRomerne praktiserte likbrenning. Dette varproblematisk for de første kristne fordi de jotrodde på legemets oppstandelse. Derfor blekatakombene fort de kristnes måte å gravleggesine døde på. I katakombene ble også denførste kristne kunsten til, først gjennom brukav symboler (f. eks. fisk og lam) senere blirKristus fremstilt som en ung mann. Det erførst når kristendommen blir gjort til statsre-Vatikanet ble formelt anerkjent somverdens minste stat så sent som i 1927.Staten har et flateinnhold på 440 da,og det tar ca. 20 minutter å gå rundtgrensen.

12der Peter i følge tradisjonen skal ha blitt korsfestet,etter i et syn å ha møtt Kristus på ViaAppia. Peter spør: Domine, Quo Vadis(Herre, hvor går du?) Jesus svarer; jeg går forå bli korsfestet på nytt. Nero, som antakeligstartet den store bybrannen i år 64 e. Kr,iverksatte også den første systematiske forfølgelsenav kristne, ikke på grunn av deres religion,men fordi de ikke ville tilbe keiseren.Når man går over Jaculumhøyden, kommerman raskt ned i en av sidegatene som førerinn til Petersplassen og Peterskirken. På denmåten får man oppleve litt av den intensjonensom arkitektene bak kristenhetens størstehelligdom hadde, nemlig at anlegget plutseligskulle åpenbare seg i all sin prakt og velde.Denne effekten har gått tapt fordi Mussolini,som hadde store visjoner om å omskapeRoma etter forbilde av antikken, rev en helbydel for å anlegge en 600 meter aveny - Viadella Conciliazione - fra Tibern og opp tilkirken.I denne sammenheng er Victor Emmanuel-monumentet nesten nytt, reist i 1870 til minne om Italiassamling. På folkemunne kalles den for bløtkaka fordi mange synes den er for prangende. Men den giren anelse av hvordan de marmorkledde bygningene på Forum romanum en gang så utligion av Konstantin i 313 at Jesus etter hvertfremstilles som Pante Krator – allherskeren.Det er ikke riktig at de første kristne gravdeut store underjordiske forsamlingslokaler slikdet for eks. fremstilles i filmen Que Vadis,men at katakombene til tider har vært gjemmestedfor forfulgte kristne, er hevet overtvil.Domine, Quo VadisTredje dagen gikk turen til Vatikanet. Påveien over Jaculumhøyden stoppet vi opputenfor kirken San Pietro in Montario, stedetHevet blikk gir mange kunstopplevelser.Foto: K. C. Mamen og Hanne Pedersen.PeterskirkenPeterskirken er bygget over apostelen Petersgrav. Stedet er ganske godt dokumentert,men bevisene stopper også der. Kuppelen bletegnet av Michelangelo og reist på to år, selvom kirkeanlegget (påbegynt i 1526) som helhetble til i en periode på nesten 150 år.Kuppelen rager 135 meter over bakken og eruten tvil det flotteste utkikkspunktet i Roma.I krypten så vi graven til nylig avdøde paveJohannes Paul II. Her var det tent lys, det blespilt dempet musikk og det lå selvfølgeligfriske blomster på monumentet. Mangeknelte - og noen gråt stille.Tekst: Knut Chr. Mamen (norsklærer)

13Valgfaguke i musikkI musikk valgfag satset vi i år på kvalitet i stedetfor kvantitet; 2 elever deltok. Men vihadde det bra – og sosialt! Vi hørte myemusikk fra barokken, og i anledning Mozartjubileetble det også noe fra ham.Noe musikkorientering fra nevnte perioderhørte med. Tidlig korsang og gregorianskmusikk stod også på programmet, og ikkeVALGFAGUKEPå Tomb har elevene i VK II envalg-faguke, dvs man samler opp endel valgfagtimer og legger disse i sinhelhet til én uke. Dette kan være etgodt pusterom i et skoleår fylt medmange prøver og stadig skifte i fagområder,uke etter uke.Valgene var denne gang flere; mangeønsket å delta i ”varme arbeider” ogdermed skaffe seg et nyttig sertifikatfor framtida. Andre deltok i truckfører-kurs,mens andre igjen fordypetseg i musikk eller var med på enhistorisk reise til Roma. Det varogså mulig for den enkelte elev å fågodkjent et individuelt opplegg.minst; vi sang selv! Piano er viktig for undertegnede,og dermed ble litt tid brukt på nettopppiano, med fokus mot besifring.Egenjobbing med lydforløp er også en spennendeoppgave, men tiden strakk ikke helt tilher. Musikk er opplevelse, og vi dro både forå se filmen om Johnny Cash, og så var vi iSarpsborg på konsert med cellisten TrulsMørk.Tekst: Inger-Helen Kiil Jenssen –norsk- og musikklærerInger Helen Jensen(t.h.) og Guri Jegstad,Vestby, under valgfaguka i musikk.

14Kurs i varme arbeiderI midten av februar var det kurs i”varme arbeider” på TOMB. 50 personer,både elever og lærere, ble kurseti hvordan man forholder seg tilbrann og brannutvikling. Ansatteved HMS-senteret på Starum varinnleide som kursholdere.

Landbruket er som kjent veldig utsatt for brann. I tillegg er landbruksmiljøeneomgitt av brann- og eksplosive væsker. Det er derfornaturlig å sette ekstra fokus på dette emnet.For tredje gang arrangeres slike kurs på Tomb. Det er tre områdersom fokuseres; brann i elektriske installasjoner, gass og gassoppbevaring,samt diesel og temperatur (dieseleksplosjon).Da kurset var over, gjennomførte alle en skriftlig prøve somresulterte i utstedelse av et sertifikat.Tekst: Einar Østmo – lærerFoto: Hans Edvard Tokerud15

16Vinter-stunt for 10. klassinger240 tiendeklassinger ved Gressvik ogRakkestad ungdomsskoler deltok daTomb inviterte disse skolene til”Vinter-stunt” fredag 27. januar.Alle fikk muligheten til å teste sine kjøre- oggrave-ferdigheter på ekte redskap, men i”småformat”.Jungelhuske, kasseklatring, lassokasting, curling(med selvlagde steiner), melking, kjøringmed ATV og kompaktmaskiner var noen avde 18 programpostene elevene deltok i.Elever fra hele seks klasser på Tomb var engasjertemed å organisere aktivitetene eller væregruppeverter.Uten Tombs egne elever ville det vært umuligå få gjennomført opplegget som krevde godtiming. Det startet med felles kick-off i gymsalenkl 09.30, og deretter ble gjestene guidetfra post til post. En liten lunchpause ble ogsålagt inn. På to matposter ble det servertTomb-burgere og saft.Med is på dammene passet det å invitere tilcurling. Byggfagelevene sørget for riktig utstyr;betongsteiner – støpt i isbokser og noen passendekoster.

17I parken var det aktiviteter som ”pil og bue”og jungelhuske.Å kaste lasso er ikke så vanlig i Norge, men hervar det gode muligheter for å tørrtrene på en flottog tålmodig hest – laget for anledningen.Fjøs, kalver og husdyr er et viktig innslag for allesom besøker Tomb, også for 10. klassinger. I fjøsetfikk de også anledning til å melke manuelt.ATV og skogsarbeider ikke bare et”stunt” når 10.klassinger kommerpå besøk.Alle naturbrukselevermå delta i øvelser iskogen. Ja, det kantil og med velges somfordypning i VK I.

18TOMB og Gjennestad på yrkes- og utdanningsmesserTomb har etter nyttår deltatt på yrkes- ogutdanningmesser i flere norske byer.TOMB har i flere år hatt et messe-samarbeid med GjennestadGartnerskole. Å delta på yrkes- og utdanninsgsmesser er et av fleretiltak for å markedsføre våre to ”søsterskoler”.Fra begge skolene deltar både ansatte og elever, og det utarbeides etopplegg som inviterer til aktivitet og samtale på standen. I overkantav 2000 unge var innom og deltok i en enkel konkurranse under åretsmesser. Friske og saftige knaskegulrøtter gir en god smaksopplevelseog er blitt et gjenkjennende og populært innslag på standen.Under messa i Oslo Spektrum var også en 13 meter lang klatrestokk– med påmonterte klatretak – med som gimmick. Mange var innomfor å teste sine klatreferdigheter. Sikkerhet er viktig, og både lærer ogelever fra ”profil friluftsliv” var med og sørget for sikringen. Stolpener for øvrig laget på Tomb.Klatrestople var et populært innslag under yrkesmessa i Oslo Spektrum.Daniel Kvammen og Ingrid Finstad i sørget for god sikring.Fra Yrkes- og utdanningsmessa på Hamar. Fra venstre: Runar Lyseng(Teknisk fagskole) og Hans Edvard Tokerud (sivilarbeider) fra Tomb ogAnders Nordrum sammen med Narve og Sondre fra Gjennestad.

19God stemning på”mekken”Katalog 21 - 2005Nå har katalog 21 kommet!Den er gjennomillustrertog nå på hele 912 sider.Den omhandler deler til:Massey Ferguson, FordPerkins motorer, ValmetNew Holland, BM-VolvoDavid Brown, Case/IHJohn Deere, Zetor ogFiat og noe til Deutz.Også hytteruter,hydraulikksentraler,kraftoverføringsakslerog mye annetdu sikkert har behov av. Pris kr. 50.-VelgerventilsettKomplett med ISO-kopl.90 l/min. 12 volt.Maks. trykk 250 barVekslingstrykk 200 bar.Spør oss om pris!Best.nr. HE DFE10-1PPengerå spare!Fra venstre: Johan, Kjetil, Charlotte, Anders, Erlend, Lars Harald,Anja, Karl Andreas og Erik (foran).Vi har mer enn du troror, bestill katalotalogen idag!Vi nærmer oss innspurten på grunnkurs mek., både i teori og praksis.Det er ingen tvil om hva elevene mener er best. De fleste synes det ergreit å bli svart på fingrene, og aktiviteten er stor både ved dreibenken ogi sveiseverkstedet. Det har også i år vært aktiviteter med diverse ”mekkeprosjekter”på både traktorer og biler og stemningen i klassen er god.Elevene ser også fram til skoletur til Volvofabrikken i Gøteborg og Volvoanleggsmaskiner i Arvika.Gunnar Moslått - lærerwww.okonomi-deler.no fax 69 14 08 24 69102300

20Elever på besøk hos forfatteren KlauNorsk kan være et spennende fag.Og får du anledning til å intervjueen berømt forfatter, er det ekstrainspirerende. En gruppe elever frabygg- og mekaniske fag har hatt ethyggelig møte med Klaus Hagerup.”I denne verden er alt mulig”Elever i alle grunnkursklassene har etter nyttårfordypet seg i Klaus Hagerups sitt drama”I denne verden er alt mulig”. Handlingenforegår i Tyskland under nazitiden.Hovedpersonen er en 17 år gammel gutt somhar vært medlem av Hitler-jugend, men sombryter med nazismen som ideologi.Noen elever syntes det kunne være spennendeå ta en prat med Klaus Hagerup og fåvite mer om hvorfor han skrev denne bokasom for øvrig ble kåret til årets beste barneogungdomsbok da den ble utgitt i 1979.Elevene ringte likeså godt forfatteren og dermedble de invitert hjem til ham.Hvordan kom du på å skrive stykket ”Idenne verden er alt mulig”?- Det er en helt spesiell historie. Jeg bodde iTromsø på den tiden. En gutt fra nabolagetvårt som ikke mange månedene tidligerehadde hjulpet kona mi med å måke snø, bleplutselig trukket inn i det nynazistiske miljøeti byen og begynte bl. a. å ramponerepostkassa vår. Og en natt smalt det, en bokhandeli byen ble sprengt. Da jeg skjøntehva som var i ferd med å spre seg i norskeungdomsmiljøer, bestemte jeg meg for åskrive et stykke som nok skulle advare motnazismen, men som først og fremst skullevise hvor lite fastlåste og hvor foranderlige vimennesker, og særlig unge mennesker, er.Stykket ble skrevet som radioteater, men deter også blitt innspilt som tv-teater og ofteoppført på teaterscener.I dag er det fortsatt mennesker som leveropp til Hitlers lover og meninger. Hvamener du om det?- Det er forferdelig, nifst. Nazismen ograsismen vokser. Hagerup ser at bråket omkarikaturtegningene av Muhammed kanskape konflikter folk imellom. Om det ikkeer så mye nazisme i Norge, kan det kommetil å bli konfrontasjoner mellom muslimerog andre folkegrupper.I likhet med din mor (Inger Hagerup), skriverdu om forelskelse og kjærlighet. Har dufått inspirasjon fra din mor eller kommerdet av egne erfaringer?- Dette kommer nok fra meg selv, her er detikke mor som har inspirert meg. Hagerupsier at han har skrevet fem bøker omMarkus. – Og i en av bøkene møter viMarkus som er forelsket i nesten alle jentenei en klasse på under en måned, humrer han.Fortell litt om deg selv og hva du har gjortutenom å skrive?- Jeg er utdannet skuespiller, ett år iEngland og fire år i Norge. Han har ogsåspilt faren til Markus i en film. Da han gikki skole på Nasjonalteateret, fant han ut athan er bedre til å skrive enn til å spille. Nårhan skriver disponerer han tiden selv, og da

21s Hageruphar han også anledning til å reise rundt.Hva slags planer har du framover?- Flere ting, skrive bøker, hørespillserie og såskal jeg arbeide med et teaterstykke ommoren min, Inger.Kan du si litt mer om deg selv!- Jeg er født i Oslo, på Aker sykehus. Voksteopp på Helgerud og bodde der til jeg var19.Deretter dro jeg til England på skole. Komtilbake til Oslo da jeg var 25 år. Nå runderjeg 60.Klaus Hagerup har gitt ut 30-40 bøker. Haner gift og har 2 barn. Datteren Hilde skriverogså bøker, altså tre generasjoner forfattere ifamilien.På besøk hos Hagerup: Kjetil, Johan, Lars,Cristina og ErlendKlaus Hagerup, f. 1946, sønn avInger H., forfatter og skuespiller. Borpå Greåker utenfor Fredrikstad.Debuterte 1969 med diktsamlingenSlik tenker jeg på dere. Biografi ommoren, Alt er så nær meg 1988).Barnebøker, bl.a. Landet der tiden varborte (1989, Kritikerprisen) ogHøyere enn himmelen (1990, filmatisert1993). Brageprisen ogBokhandlerprisen for ungdomsromanenMarkus og Diana. Flere bøker isamme serie. Maratonherren (1998)og Herremannen (2000). Diversemusikaler, hørespill og skuespill. Harogså gjendiktet Johannes Møllehaves:Barnas Bibel på vers og rim.Dramaet ”I denne verden er alt mulig”handler ikke bare om kampen motnazismen, men også om kjærlighet.Her gjengis et lite dikt, også avK. Hagerup, som gjenspeiler kjærlighetenmellom to av hovedpersonene iboka, Rudolf og Gerda, som ikke fikkhverandre, Rudolf ble drept.Han sto med hånden sin rundt hennes hånd.Og kinnet hennes møtte også hans.Han tenkte: ”La det alltid alltid være sånn.”I brystet dansa hjertet hans en dans.”Vi skal bli bedre kjent engang vi to.”Det tenkte han og så på hennes smil.Hun ropte: ”Rudolf, det er ingen, ingen tvil.”Og det var alt hun sa, men han forstoat vi skal vende blikket samme veiat verden ligger foran oss, så komog at vår kjærlighet skal gå fra deg og meg.Det vi er glad i er vi sammen om.

22Nordmarkatur Tekst&foto: LOFHyggelig medbålkos og mati en gapahuk.Fra venstreErika Wendt,Larvik,LindaPaulsen,Bamble ogAlexanderStenholt,Råde.… fra ovnskroken vekk, så glad og så fri. Motstore, hvite skogen tar vi veien.”Vi” var VK I og den ”store, hvite skogen”var Nordmarka, området rundtTverrsjøstallen da elever reiste på sin årligeovernattingstur et par kalde vinterdager ifebruar.Kaldt vart det utpå natta. Det sirkulertetekstmeldinger og spørsmål på radioen fråblåfrosne elevar om det var nokon som haddedet varmt i gapahuken!? Det var nok mangesom gjerne hadde bytt ut presenning medfast tak og ei varm seng den kaldaste natta.Og ingen gikk på fleipen til leiarane om atsidan det var meldt så bra vær, skulle vi drygeheimreisa med to dagar. På skituren tilbakemot bussen skein sola. Og i det stille ynsktenok både den eine og den andre at turenkunne ha vara eit par dagar til.Ved til bål, en tørrgran hugges. Fra v. SynnøveBirkeland, Bergen, Stine Martinsen, Råde ogJørn Dahl, Skiptvet.

23Grunnkurs naturbruk på fjellturTradisjonen tro gjennomførte grunnkursnaturbruk også i år fjelltur til Bergsjøstølen iÅl. Målet for turen var at elevene skulle fåfine naturopplevelser og lære om friluftsliv påvinterstid. Elevene gikk skitur så langt detpasset for den enkelte, og mange gravde snøhulerog overnattet i disse.Elever som har valgt fordypning friluftslivfikk i tillegg være med på søk med lavinehundetter savnede personer.- Både været og stemningen blant elevene varså bra at dette er en fryd å være med på, sierlærer Runo Haug som hadde hovedansvaretfor turen. For øvrig deltok Guro Saurdal,Mari Engeland, Kari Alvsvåg og Thor Finstadsom instruktører. Og Sølvi Sannerhaugen,vår egen kokke, var med til fjells og vartetopp med god mat og vafler inne på stølen.Foto: Kari M. AlvsvågFra v. Amalie S. Rukke, Råde,Kjersti Camilla Lundeby,Caroline Bakke, Råde. TinaHestengen, Askim (bakerst)Fra v. Caroline Aasen, Spydeberg, Mariann Fasting, Tjøme, IngerHelen Kristiansen, Råde, Maja K. Corona, OsloFørnøyde elever på snøhuletur

24Saue-interesserte møringerPer Steinsvik og Jan Ingvar Aasen,fra henholdsvis Volda og Tingvoll iMøre og Romsdal, går første år påTeknisk fagskole. Begge er interesserti sau og sauavl.Jan Ingvar Aasen fra Tingvoll (til venstre) og Per Steinsvik fra Volda.- Sau er fine dyr, de er flinke til å holde kulturlandskapeti hevd og utnytter fjellbeitenegodt, sier Jan Ingvar som har holdt til i sauefjøsetnesten siden han ble født.I fjor gjennomførte han kurs i egeninseminering,og nå blir det han som skal styre denbutikken hjemme. I vår har han kjøpt seg sinegen gård, nabogård til hjemgården, og etterhvert skal han drive samdrift med mor og farsom har melkekyr og litt sau.Med egen gård blir det mer satsing på sau, iførste omgang ønsker han å øke besetningenfra 40 til bortimot 100. Norsk hvit sau errasen han skal satse på.Per Steinsvik har ikke sau på hjemgården hanom noen år skal overta, men lysten på sau erstor! - Vi har fjellbeite, og det er ikke så godtå utnytte utmarksressursene på andre måter,sier han. - Dessuten er det veldig interessantå delta på sauekåringer. I høst var både Per ogJan Ingvar på værlamkåring på Momarkedet.Med seg fra Tomb hadde de 7 værlam. - Allelamma ble selvsagt kåret, sier de, med sværtså gode marginer! Fire av dem ble solgt påstedet, de andre er solgt siden. Dessutenkjøpte de med seg utstillingens beste vær tilbaketil Tomb, og fjøsmester AsbjørnRøyneberg var svært så fornøyd. Tidlig i konkurransenså de hvilken sau de ønsket åkjøpe, og valget stemte godt overens medkåringen.Å overleve på sau alene vet de ikke nytter,men en viktig biproduksjon er begge sikre pådet skal bli. - Dessuten bor vi i en del av landethvor det foreløpig ikke er noe problemmed rovdyr, sier Per. - Eneste utfordringenblir å holde sauene unna romegras.Men før livet skal handle mye om sau, skalbegge gjennomføre nok et år på Teknisk fagskolepå Tomb.

25GunstigfinansieringDRIFTSBYGNINGER, PLANSILOEROG GJØDSELBEHOLDEREVårt produktprogram består av:Skjeberg 6916 80809700 0267Med!Isolerte og uisolerte!Naturlig ventilasjonveggelementer i betong !Stålbuer og stålplater!Plansiloer!Isolerte takelementer av stål!Gjødselbeholdere og poluretanskum!Spalt til ku og gris!Limtrekonstruksjoner!Spalteopplag og støttemurer !Porter i stål, dører og vinduerStange 6257 46409957 4782www.cf.noi ryggenMelhus 7287 05559114 0954Flisa 6295 55109411 3662Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til leveringav produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiskeberegninger og bygningstegninger.Storveien 27, Postboks 54, 1806 SkiptvetTlf: 6980 88 20 " Faks: 69 80 88 21 " www.borgenbygg.noKVALITET OG SERVICEFORHANDLER I NORGE FOR

26Parken på Tomb fra barokken og fram til i dagNabojenter på Tomb sammen med ”Svanhild” ved Gåsedammen.En vandring på Tomb er en vandring gjennom mange tidsepoker. Dessverre eromtrent alle bygninger og kulturminner fra Tombs lange storhetstid slettetopp gjennom årene. Muren på gamlefjøset er kanskje noe av det eldste vi harigjen, trolig fra slutten av 1780-årene.De eldste komplette bygningene er nok kornmagasinene fra ca 1840 (bygdsammen til ett kornmagasin i ca 1880). Ellers skal visst grunnmuren på detgamle internatet inneholde rester etter det gamle sveitserhuset som ble oppførtmot slutten av 1870-årene, med stein fra eget teglverket i Verkenslund.Vollgraver fra 1500-talletSer vi derimot på de spor som finnes i parken,er disse langt flere og mer synlig. De eldstesporene er trolig dammene. Enkelte kilderoppgir at disse eksisterte tidlig på 1500-talletsom vollgraver. Det har vært flere og andredammer enn i dag, men dagens dammer harantakelig eksistert relativt uforandret siden1750.Blant trærne er nok de store eikene i alléen ogved kirka, samt noen av trærne ved interna-

27tet, de eldste. Tritzchler fikk plantet disse motslutten av 1600-tallet, det betyr at de er over300 år gamle! Planting har foregått helt framtil i dag, med tre topper; alle i slutten av hvertsitt århundre.Ansatte på Tomb samlet til herregårds-måltid ihasselalléen. I for- og etterkant var det foredragom parkens historie.Med dådyr og kronhjort i parkenPå Tritzchlers tid (1680 – 1701) var det kronhjort,dådyr, ender og svaner i parken. Detvar trolig flere eiere som senere hadde dette,men det nevnes ikke spesifikt i litteraturenfør Teilman overtar Tomb i 1846 og rusteropp hagen og parken. Og på ny er det kronhjortog dådyr i parken, svaner og ender idammene. Han, med flere senere eiere, varopptatt av storslåtte selskaper og hvor parkenspilte en viktig rolle med sine tamme hjortedyrsom spiste fra hånden. Siste periode medender og svane i dammene har vært årene2004/05.Fra barokk stil til romantisk engelsklandskapsparkVi vet ikke sikkert når parkens barokkanleggble anlagt, men vi vet med sikkerhet at detteanlegget var i til dels i god stand da Sissenermot slutten av 1880-årene rustet opp parken.Det er også ting som taler for at ringene innei naturparken har stått i sammenheng medbarokkhagen og Majordammen i tidligereperioder, og at den rette siktlinjen dette medførte,best kunne beskues fra de store verandaenepå det gamle godsets sørside.Parkanlegg med fokus på ”tilbaketil naturen”Overgangen til de engelske landskapsparkenestartet allerede på 1730-tallet. Romantikken iRestene etter en romantisk hagedetalj på Solskinnsfjelletdisse parkene kan nok i stor grad tilskrivesfilosofen Rousseaus med sitt slagord ”tilbaketil naturen”. Tidlig på 1800-tallet ble parkanleggenegjort mer trolske og til sentre foropplevelser. Elementer som buktende stier,vannkilder, døde trær og gjerne fremmedetreslag var viktige. Det ble også i enkelte parkerplassert ut grotter, små byggverk, minnesmerkerog lignende for å øke opplevelsesverdien.Hos oss ble kenotafiet (minnestøtten)satt opp i 1819. I tillegg finnes det troligrester av en liten hagedetalj oppe påSolskinnsfjellet (se bildet).Dagens friserte park kan best beskrives somengelsk landskapspark, mens naturparken eren romantisk engelsk landskapspark, noe sistnevntefaktisk kan ha vært i flere hundre årselv om definisjonen er av nyere dato.Det meste av Tombs levende kulturhistorie erborte, og det er derfor ekstra viktig å hegneom de arealene som i dag utgjør parken.Tekst og foto: Rune Aae - lærer

28Konferanse for styremedlemmer og ansatte:TOMB – et godt sted å være og et godt sted å læreAnsatte og styremedlemmer, i alt 24, varsamlet til strategikonferanse fredag 3. mars.Styreleder for Tomb, Harald Smaadahl,ønsket velkommen til vakre og vinterligeomgivelser på Søndre Hallesby (kurssenter) iAremark.Dagen startet med inspirasjonstime vedgeneralsekretær Rolf Kjøde i Normisjon.”Tomb – et godt sted å være og å vokse” og”Tomb – et godt sted å lære” var tema fordagen.Noe tid var også avsatt til å drøfte forskjelligesider ved ”Kunnskapsløftet”, den nye skolereformensom starter opp kommende høst.Noen korte pauser for å trekke frisk luft ble detogså tid til.Tomb-styret og noen av skolens ansatte.Fra venstre: Kari Mangrud Alvsvåg, Runo Haug, Rolf Kjøde (gen.sekretær), Stein Grimsrud, Dag Sandli og Arne Høyås.

29Ønske om ny TOMB-ring?Den gamle TOMB-ringen var populær.Alle avgangselever ”måtte” haringen som et synlig tegn på at dehadde sin agronom-kompetanse fraTOMB. Ringen ble laget i sølv.En tidligere TOMB-elev har mistetsitt kjære minne og ønsker seg en nyring. Tomb har ikke lenger ringen forsalg, men nå gir vi muligheten for åbestille en ny.Gullsmed David-Andersen har malentil den gamle ringen, og her kan ringenproduseres på nytt. Ringen blirlaget i sølv.PrisOver 10 bestillinger: 750,- kr + mva.Under 10 bestillinger: 1 500,- kr + mva.(Kun kostnader)BestillingDu kan bestille ringen ved å benytte slippennedenfor eller ved å sende en e-post tilpost@tomb.no. Bestilling kan også gjøres vedå ringen skolens sentralbord: 69 28 30 00.Husk å oppgi ring-størrelse – i diameter(indre mål). Se nedenfor.Gå innom en gullsmed og spør om å få hjelptil ring-størrelse dersom du er i tvil - ellerbruk et skyvelære. Husk at det er noe forskjellpå finger-tykkelse sommer og vinter.✁Klipp her.❑ Ja, jeg bestiller Tomb-ringen, uansett pris.❑ Ja, jeg bestiller Tomb-ringen, med forbehold om at den ikke koster mer enn 750,- kr + mvaSlippen sendes: TOMB - videregående skole og landbruksstudier - 1640 RÅDEFax: 69 28 30 06Navn: .......................................................................................................................Adresse: ....................................................................................................................Tlf: ............................................. E-post: ..........................................................Ring-str – diameter (indre mål): ...............................

30Les om i nestenummer:• Byggfagklassen i Mali• Kunnskapsløftet• en særegen ”kjøkkenvogn”PersonalnyttLars Gøran Moen,Fredrikstad er ansatt som deltidslærer ogunderviser bl a i naturforvaltning og matte.Ingeborg Steinsli,tidligere husmor og kone til avdøde rektorGunnar Steinsli, døde 21. januar,93 år gammel.Lars Korvald,gammelrektoren på Tomb, stortingsmannen,statsministeren og misjonsmannen,fyller 90 år den 29. april.Vi gratulerer!2 nye brakker til salgs2,5mx7,5mGod kvalitet!Ta kontakt med tømrerlærer Roar Johansen på tlf: 92645941

31KLARER DUKUDOKU?Mattelærer Kari utfordrer degmed en TOMB- kudokuRegler:Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9.Det er bare 1 løsning for hver oppgave.Gi oss navn!I forrige nr. inviterte vi våre lesere til å gi ossnavn på elever vi kunne sende skolekatalog.Innsenderne ble med i trekningen om enarbeidsjakke.Heldig vinner av arbeidsjakke medTOMB-logo er: Alf Gunnar Mevik, Stange✁9 2 75 6 2 93 7 83 6 87 4 35 9 72 5 67 4 1 3Bli med i trekningen avsolskjerm eller caps med nyTOMB-logo.Riktige svar sendes Tomb innen21. april.Se nedenfor.Vinnere av solskjerm/caps i nr4 er Anette Liseter, 7212Korsvegen og Harald Melby,1642 Saltnes.Premien er sendt i posten8 3 2Svaret kan klippes ut/kopieres og sendes via fax eller post. Adr: TOMB, 1640 RÅDE – fax: 69 28 30 06Mitt navn :____________________________________________________________Adresse: ______________________________________________________________Tlf: _______________________ E-post: ____________________________________Be om skolekatalog!Søknadsfrist 1.maiDersom jeg vinner, ønsker jeg ❑ solskjerm ❑ caps

RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDETOMB-kalender 2006Jubilant-stevner 200630-, 40-, 50- og 60-års jubilanter:Fredag 23. – lørdag 24. juni10- og 20-års jubilanter:Fredag 11. og lørdag 12. augustLørdag 17. juni:Siste skoledagSøndag 6. august:Rosenes dag (arrangør: Roseforeningen)Søndag 13. august:Tomb-stevnet 2006– starter med radiooverført gudstjeneste kl 11.Fredag og lørdag 29. og 30. september:Norgesmesterskap i pløying med gammeltraktorStøtt Tomb ved åbruke vedlagte giro eller brukgavekonto-nr: 3000.14.84857• Dieselmotor• Midjestyring• To løftesylindereEnkel betjening av hydraulikk ogkjøreretning, alt på samme spak.Kan leveres med tak eller tettførerhus.Stort utstyr/redskapssortiment.E-mail: atle.markestad@jmm-group.com