Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære ... - Asker kommune

Handlingsplan for bekjempelse
av vold i nære relasjoner
2013 – 2016

Innholdsfortegnelse
1. Handlingsplanens forankring side 3
2. Definisjon og avgrensning side 4
3. Nasjonale føringer side 4
4. Risikogrupper – Sentrale trekk side 6
5. Eksisterende tiltak. Utfordringer og behov side 9
6. Nye tiltak og tjenester side 20
7. Tiltaksplan for 2013-2016 side 26
8. Oppfølging og evaluering side 27
9. Henvisninger side 28
Om Bærumsmodellen side 29
Vold krenker mennesker.
Uansett hvor den finner sted.
Volden skjer svært ofte på stedet som skal være det tryggeste av alle.
Hjemme.
Vi skal gjøre alt vi kan for at det skal bli trygt der det skal være tryggest.
Hjemme.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
2

1. Handlingsplanens forankring
Under budsjettbehandlingen for 2010 ble det fattet verbalvedtak der
kommunestyret ber rådmannen fremme en sak som viser i hvilken grad det vil
være mulig og nødvendig å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære
relasjoner i Asker kommune.
Rådmannens bemerkninger til verbalvedtaket som ble behandlet i formannskapet
09.02. 2010, sak 22/10 var, at det ville bli lagt frem en sak til kommunestyret
med forslag til planmessige tiltak i temamelding, og at eventuell oppfølging ville
innarbeides ved politisk behandling av handlingsprogrammet.
Temameldinger fikk imidlertid en annen funksjon, og saken ble først politisk
behandlet etter nytt kommunestyret høsten 2011.
I komité for oppvekst, 25.10.2011, sak 36/11, ble Jørgen Blom oppnevnt som
saksordfører.
Vedtaket innebærer at utredningen skal ta utgangspunkt i de rammer og
forutsetninger som fremkommer i saksfremlegget, formålet er at
handlingsplanen skal synliggjøre eksisterende tiltak og vurdere behov for nye
målrettede tiltak, og at:
Hovedfokus i handlingsplanen skal være:
- Forebyggende tiltak rettet inn mot risikoutsatte grupper
- Tiltak for voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig innsikt
og forståelse
- Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene
Asker kommune skal bruke de muligheter som finnes for statlig støtte, jfr
regjeringens forslag om fortsatt satsing bla på kompetansehevende tiltak, på
tiltak for voldsutsatte og voldsutøvere i statsbudsjettet (st. prp nr1 2012).
Problemområdet er sammensatt og komplekst, og det forutsettes helhetlig
innsikt og samhandling for å kunne gi ”rett hjelp til rett tid”. Rådmannen foreslår
at det nedsettes en tverrfaglig/tverretatlig arbeidsgruppe for utarbeidelse av
handlingsplanen i samarbeid med saksordfører.
Kommunene har ikke fått statlige pålegg om utarbeidelse av handlingsplan mot
vold i nære relasjoner. I forarbeidene til lovfesting av kommunalt ansvar for
krisesentertilbud, påpeker Barne- og likestillingsdepartementet at alle kommuner
bør kartlegge hvilke tilbud de har til personer utsatt for vold i nære relasjoner.
Regjeringen utga i 2008 «Vendepunkt» - Veileder for utvikling av kommunale
handlingsplaner. Denne planen ligger til grunn for utarbeidelsen av foreliggende
handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner.
Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer:
Anne Bowitz, forvaltning og utvikling, rådhuset
Bente Hildre, Seksjon rustiltak
Astrid Borge, Asker Politistasjon.
Carin Møller, Barneverntjenesten
Nina Skjersåker, Seksjon rustiltak
Anna Oliver, Barne- og familieenheten
Gunn Kari Stake, Barne- og familieenheten
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
3

2. Definisjon og avgrensing
Av flere definisjoner har arbeidsgruppen valgt den som brukes i regjeringens
dokumenter, i flere andre kommuner og i «Retningslinjer for samarbeid i
bekymring for at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i hjemmet»
(Barneverntjenesten i Asker, nov. 2011:
«Denne type vold er alle handlinger rettet mot en annen person, som gjennom at
denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre
personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe en vil» (Per Isdal;
Meningen med volden, 2003).
Som vold regnes fysisk vold/mishandling, psykisk vold/mishandling, seksuell
vold/overgrep, kontrollerende atferd ved trusler/ materiell / økonomisk vold.
Vold i «nære relasjoner» er det samme som familievold. I begrepet «nære
relasjoner» inkluderes nåværende, tidligere ektefelle/samboer eller
ekskjæreste, barn, søsken, biologiske og psykologiske foreldre, ste-relasjoner og
annet slektskap eller nær venn. Volden kan være alt fra enkelthendelser til
langvarig og omfattende mishandling. Den oppstår situasjoner der en selv og ens
omgivelser forventer å være trygg. Volden er et brudd på et tillitsforhold og kan
ramme alle, spedbarn som pensjonister.
Handlingsplanen dekker hele aldersspennet.
3. Nasjonale føringer
Vold og overgrep i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen og
gjennom Soria-Moria erklæringen forpliktet regjeringen seg til å styrke innsatsen
på dette området.
Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011) ble utarbeidet i
samarbeid mellom flere departementer. Det ble avsatt midler for å iverksette
tiltak for at hjelpeapparatet skulle bli bedre skolert, mer samordnet og dyktigere
til å avdekke, forebygge og ivareta de sammensatte problemstillingene.
Hensikten var å
- Forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens
innbyggere.
- Sette innsatsområdet på dagsorden, bla Vern for eldre; Nasjonal
Kontakttelefon.
- Samordne og tydeliggjøre ulike virksomheters bidrag og ansvarsområde.
- Øke kompetanse og kunnskap gjennom samarbeid.
Den ettårige handlingsplanen for 2012 er utarbeidet av fire departement, og
regjeringen har erklært at det vil komme en ny plan i 2013 som vil trekke opp et
lengre perspektiv i planarbeidet.
Handlingsplanen for 2012 inneholder 23 nye tiltak innenfor disse
innsatsområdene:
– Forebygging og synliggjøring.
– Bistand og beskyttelse.
– Avdekking og straffeoppfølging
– Samarbeid og samordning.
– Kunnskap og kompetanse.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
4

Regjeringens fremste mål i innsatsen mot æresrelatert vold i nære relasjoner er
å hindre at overgrepene finner sted, og at de som utsettes for disse overgrepene
eller er i fare for det, får den hjelpen de trenger.
Det er tidligere utarbeidet egne handlingsplaner for å styrke den offentlige
forankringen av arbeidet. Tiltakene som er iverksatt omfatter: individuell hjelp
for ungdom, bedre helsetilbud til jenter og kvinner, styrket rettslig vern,
kompetansehevning i hjelpeapparatet, informasjon, holdningsskapende arbeid og
internasjonalt samarbeid.
Mange tiltak er gjennomført, men det er fortsatt behov for en særlig innsats på
dette området.
I Handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) foretas en
gjennomgang av tidligere vedtatte tiltak og forslag om nye tiltak.
Lovendringer for å styrke barns rettsikkerhet:
Barneloven § 30 tredje ledd er endret til «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller
på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for
skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av
barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsom framferd eller annan
omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode».
Avvergingsplikten ble skjerpet 25.juni 2010, slik at den omfatter den som
unnlater å forhindre alvorlige straffbare hendelser. Denne plikten gjelder også i
situasjoner der det er mest sannsynlig at handlingen vil bli begått. Plikten gjelder
all mishandling i nære relasjoner (innenfor straffeloven 1902 § 193). Den gjelder
for private og offentlige personer, taushetsplikt må vike for avvergingsplikten.
Ved lov av 21. desember 2007 nr. 125 ble voldsoffererstatningsloven § 1 endret
slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person, og dette er egnet til å
skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisningserstatning.
I den nye straffeloven fra mai 2009, er den øvre strafferammen for mishandling i
nære relasjoner økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Dersom
barn er vitne til volden som utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt i
straffeutmålingen.
Dødsstedsundersøkelse
Ordningen med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i
alderen 0 - 3 år trådte i kraft 1. november 2010. Det er en obligatorisk plikt for
helsetjenesten å gi et slikt tilbud, som Folkehelseinstituttet organiserer.
Riksadvokaten har i rundskriv nr. 2/2011 av 22. juni 2011 gitt instruks for
politiets etterforskingsplikt når barn og unge under 18 år som dør plutselig og
uventet.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
5

4. Risikogrupper - Sentrale trekk
Vold i nære relasjoner rammer særlig hardt og har alvorlige følger for de som
opplever den. Denne type vold innebærer krenkelse på mange plan; omgivelser
og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av utrygghet og
tillitsbrudd. Volden som utøves er ofte rå og brutal og foregår hjemme, der en
nettopp skal føle seg trygg. Ofte lever offer for vold i frykt for nye voldsepisoder,
og kan gradvis bli mer isolert. Dette kan føre til at en ikke makter å søke hjelp
eller klarer å bryte ut av forholdet.
Store mørketall
Omfanget av vold i nære relasjoner er ikke kjent, men forskning og statistikk gir
grunn til å anta at mørketallene er høye. Temaet er fortsatt tabubelagt og få
saker blir registrert av politiet eller hjelpeapparatet. Levekårsundersøkelsen
(LKU) 2007 (SSB) viser at 69 prosent av voldsepisodene der menn var offer og
77 prosent av voldsepisodene der kvinner var offer, verken ble anmeldt eller på
annen måte gjort kjent for politiet.
Det er ikke utarbeidet levekårsundersøkelser siden undersøkelsen i 2007. Det er
ingen grunn til å tro at situasjonen er endret, fokus på problemområdet antas å
ha avdekket flere saker.
Menn og kvinner er utøvere av vold og utsettes selv for vold.
LKU 2007 viser at 5,5 prosent av den voksne befolkningen ble utsatt for vold
eller trusler, og at menn står bak 80 prosent av tilfellene. For to av tre
voldsutsatte kvinner var gjerningspersonen et familiemedlem eller en nær
bekjent, for menn var gjerningspersonen kjent i halvparten av voldstilfellene.
Kvinner er i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. For
mange dreier det seg om vedvarende psykisk og fysisk vold, som del av et
omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktig å ha et særlig
fokus på menns vold mot kvinner.
Voldsutsatte barn
Vold og seksuelle overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Barn
som utsettes for denne type vold vil kunne preges av disse erfaringene resten av
livet. Det er en stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge, og får
redusert helse og livskvalitet også i voksen alder.
Barn er uskyldig tredjepart i en voldsutsatt familie. Forskning viser at barn som
er vitne til vold, og som lever i konstant redsel for ny vold, kan få depresjon,
angst for tap av forelder og angst for at de selv skal bli rammet. De opplever
krav til seg selv om å ta på seg vergerollen eller for å avlede situasjonen. Noen
viser voldsatferd mot andre, sinne og avmakt.
I Norge er det bare gjennomført én større omfangsundersøkelse av barns
voldserfaringer i familien, Mossige & Stefansen: Voldsutsatte barn og unge i
Oslo, (NOVA Rapport 22/09). I denne undersøkelsen ble avgangselever i
videregående spurt om tre voldsformer fra egen oppvekst; fysisk vold,
seksualisert vold og eksponering av vold mellom foreldre (vitne til vold).
Rapporten viser at det er et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser
av ulik art. 2 % av 18 og 19-åringene har opplevd å bli slått av sine foreldre mer
enn 10 ganger. Forskerne mener at dette sannsynligvis er et for lavt tall, da man
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
6

i 3. klasse på videregående allerede har ”falt av lasset” dersom man har ulike
problemer.
Vold mot voksne
Stortingsmelding 25 (2005-2006) - omsorgsmeldingen, har overgrep mot eldre
som et eget tema. Her slås det fast at vold og overgrep mot eldre er en av de
mest skjulte former for overgrep. Eldre som er utsatt for overgrep har vanskelig
for å bruke hjelpetilbud som krisesenter, helsesøster, sosialtjenesten eller
politiet.
Kliniske erfaringer fra Norge og andre land gjør det rimelig å anta at 4 til 6
prosent av befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter fylte
65 år. I Asker er vel 8.200 av befolkningen over 65 år.
Overgrep og krenkelser kan være fysiske overgrep, som bruk av fysisk tvang
eller medisinering. Psykiske overgrep, som trusler, ydmykelser, isolering og
seksuelle overgrep. Økonomiske/materielle overgrep, som ulovlig eller
urettmessig bruk av penger og eiendeler.
Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne.
Det mangler større omfangsundersøkelser av vold mot personer med
funksjonsnedsettelser. Det har sammenheng med store metodiske utfordringer
både i forhold til å definere hvilke grupper som hører til under kvinner med
funksjonsnedsettelser, samt muligheten for å nå de en er ute etter. I
likhet med gruppen eldre, er vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser et
skjult problem.
Vold mot psykisk utviklingshemmede
Mennesker med psykisk utviklingshemming er en sårbar gruppe, fordi de har
vanskelig for å forsvare seg og for å fortelle om overgrep.
Voldelig atferd - psykiske lidelser og/eller rusmiddelbruk
De fleste personer med psykiske lidelser har ingen voldelig atferd. Selv om de
kan begå voldshandlinger, er ikke forskningen entydig på hvor mye den psykiske
lidelsen bidrar til volden, eller hvor mye rus og/eller andre faktorer spiller inn.
I 2012 ble det igangsatt et forskningsprosjekt om rusmidler og vold i nære
relasjoner, som ferdigstilles i 2013. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens
institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS). Målsettingen er å øke kunnskapen om
bruk/misbruk av rusmidler som risikofaktor for vold i nære relasjoner.
Forskning på vold i nære relasjoner har generelt sett ikke vært relatert til rus
(alkohol), men sett på isolert. Funn i USA og i Norge tyder på at rus, spesielt
alkoholbruk, i stor grad er representert i saker med familievold og at rusmisbruk
er en viktig bidragsyter ved voldelig atferd. Vold utført under rus er også grovere
enn vold utført i edru tilstand.
Rus- og psykiatrisk behandling kan derfor synes ha et forebyggende perspektiv
når det gjelder alvorligheten av vold.
Av Alternativ til volds (ATV) klienter, rapporterer 1 av 3 at de var ruspåvirket
under siste voldsutøvelse (likt for menn og kvinner).
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
7

I en undersøkelse gjort av rusklienter i behandling, rapporterer 57 prosent av
kvinnene at de er blitt mishandlet før behandlingsstart, 51 prosent av mennene
hadde mishandlet sin kjæreste det siste året før behandlingsstart
Alternativ til Vold (ATV) og Tyrilistiftelsen har samarbeidet i snart 20år, og
opparbeidet en betydelig spisskompetanse på behandling av rusavhengige og
voldsutøvere. ATV opplever at mange som søker hjelp for sitt voldsproblem har
rusproblemer, og Tyrili opplever at mange som søker hjelp for rusproblemer har
volds- og aggresjonsproblematikk. På bakgrunn av dette ble det igangsatt en
kunnskapsutvikling, «Rus og Vold».
Tyrili, behandlingsinstitusjon for rusavhengige, viser meget høy forekomst av
utført eller opplevd vold.
70 – 90 prosent har utøvd vold
50 – 90 prosent har vært utsatt for vold
50 – 90 prosent har vært vitne til alvorlige voldshendelser
50 – 75 prosent har opplevd vold i oppveksten
10 – 25 prosent har opplevd seksualisert vold
(Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt ”Rus & Vold”2011.
Flyktninger og asylsøkere
Dette er en sammensatt gruppe. Noen kommer fra kulturer hvor
oppdragelsesmetoder og sanksjonssystemer kan handle om fysisk avstraffelse og
vold.
De er også en sårbar gruppe, ofte med traumatiserte livshistorier.
Æresrelatert vold er vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves
for å vedlikeholde familiens ære. Volden forekommer i forbindelse med uønskede
handlinger fra jenter i familien, men også gutter rammes. Æresrelatert vold
knyttes gjerne til kulturer som har et sterkt æresbegrep, der en person kan
skade en hel families ære.
Æresrelatert vold forbindes med enkelte innvandrergrupper, spesielt i forhold til
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Æresrelatert vold kan også være vold, som
utøves fordi medlemmer av familien truer dens ære. Siden det handler om å
gjenopprette æren for hele familien, er det oftest et høyere antall
gjerningspersoner, mange kan ha behov for å gjenopprette den tapte æren.
Kjønnslemlestelse er en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter.
Det er straffbart i Norge. Personer bosatt i Norge som medvirker til omskjæring
kan straffes, selv om inngrepet utføres i utlandet. Kjønnslemlestelse
representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale
konsekvenser. Det finnes ingen forskning på omfanget.
Tvangsekteskap er krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter.
Etter ekteskapsloven § 1a har «Kvinner og menn samme rett til å velge ektefelle.
Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.» I straffeloven §
222 annet ledd fremgår en strafferamme på fengsel i inntil 6 år i disse sakene.
Tvangsekteskap er ulovlig selv om det er inngått i utlandet, så lenge en av
partene er norsk statsborger eller bosatt i Norge når ekteskapet ble inngått.
I 2011 var det registrert 418 saker om tvangsekteskap (IMDis statistikk for
arbeid mot tvangsekteskap 2011). Det et er grunn til å tro at mørketallene er
høye.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
8

5. Eksisterende tiltak for voldsutsatte i Asker.
Utfordringer og behov for tiltak.
Det er foretatt en intervjurunde/spørreundersøkelse i tjenester/instanser, i og
utenfor kommunen, for å få en oversikt over hvordan tjenestene opplever
situasjonen, hvilke utfordringer de ser og hvilke tiltak det er behov for.
Døgnåpen, gratis alarmtelefon (116 111) for barn og unge som er utsatt for
ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Målet er at barn skal kunne
henvende seg til ett telefonnummer om sin situasjon og bekymring, og at
henvendelsen deretter videreformidles til rett instans i kommunen for oppfølging.
Voksne som er bekymret for barn skal også kunne ringe til alarmtelefonen.
Familievernkontoret for Asker og Bærum (Bufetat).
Familievernkontorene tilbyr hjelp i vanskelige familieforhold. Det føres ikke
statistikk på antall saker med vold, men det rapporteres om mye psykisk vold i
sakene. Vold i nære relasjoner er et prioritert tema, ansatte er opptatt av å
fange opp/avdekke vold, både i parforholdet og i forhold til barna. Klientene blir
ofte overrasket over at terapeutene definerer dem som voldsutsatte; de opplever
en livssituasjon hvor de er svært presset eller hvor deres handlefrihet begrenses
av partneren. Mange skilte foreldre er redde for at barnet ikke har det bra når
det er hos den andre forelderen.
De samarbeider med mange instanser, spesielt nevnes Alternativ til vold (ATV).
De opplever at ATV har kapasitet til å bistå, de deltar i samtaler og/eller gir råd
og veiledning til personalet.
Saker meldes til barneverntjenesten når det er mistanke om vold i familien.
Ansatte deltar i kursopplegget i regi av Bærum kommune og har faste møter
med seksuelt overgrep- og volds team (SOV) i Bærum barneverntjeneste.
Utfordringer og behov for tiltak
Høsten 2012 skal personalet få veiledning i «sinnemestring for menn» fra
ressurs- og reformsenteret for menn i Oslo.
Familievernkontoret vurderer å starte gruppeterapi i sinnemestring for fedre.
Det er behov for å
- bedre samarbeidet med flere instanser/tjenester
- få mer kunnskap om problematikken ut i samfunnet, både til
privatpersoner og til ansatte i ulike instanser/tjenester.
Kirkens familievern (Oslo),filial i Asker
De har mange saker med familievold. Menn er som oftest voldsutøveren. Det
utøves mest psykisk vold, men fysisk vold forekommer. Saker meldes til
barneverntjenesten og/eller de samarbeider med ATV.
I 2013 er det lagt opp til måltettet kompetanseutvikling for ansatte. Blant annet
skal de starte et veiledningsopplegg for å lære metoder for bedre å kunne
avdekke og arbeide med voldsproblematikken.
Utfordringer og behov for tiltak
Det er utfordrende å arbeide med sakene på en trygg måte, spesielt når det er
viktig å begrense samvær med voldsutøveren, fordi det er skadelig for barnet.
Behov for tiltak for å
- økt kompetansen i arbeidet med parforhold der vold er et definert
problem, og hvor partene ønsker å fortsette samlivet
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
9

- ha «lavterskel-tilbud», eksempelvis foreldreveiledningsprogram.
- Intervenere tidligere
Oppsøkertjenesten for eldre er en forebyggende tjeneste for hjemmeboende
eldre over 80 år. Personer som ikke har kommunale helsetjenester får tilbud om
hjemmebesøk ved fylte 80 og ved fylte 85 år. Det gis informasjon og veiledning
om aktuelle hjelpe- og støttetiltak i kommunen.
Oppsøkende konsulent er også tilknyttet de åpne seniorsentrene i Asker og på
Holmen (62 år og over).
Tjenesten har kontakt med ca. 450 husstander årlig. De har erfart få tilfeller der
vold har vært tema.
Utfordringer og behov for tiltak
- Økt kompetanse i voldsproblematikk
- En forutsetning for at tjenesten skal gå mer aktivt inn for å avdekke
familievold er, at det er etablert et nettverksteam/konsultasjonsteam hvor
saker kan drøftes
- En instans/person som kan følge den voldsutsatte/saken videre der det er
behov for hjelp og bistand.
Helseavdelingen/Kommuneoverlegen
Tjenesten har liten publikumskontakt og mottar få bekymringsmeldinger som
handler om vold i nære relasjoner. Helsesøstertjenesten for
flyktninger/innvandrere (elever på Folkeuniversitetet) møter denne
problematikken, og opplever disse sakene som spesielt kompliserte; i tillegg til å
handle om vold, er det oftest kvinner som er alene, i ett fremmed land og uten
det sosiale nettverket de normalt er beskyttet av.
Utfordringer og behov for tiltak
Det er utfordrende å være helsepersonale uten nødvendig kunnskap om de
forskjellige kulturene.
Det er behov for
- en instans å henvende seg til som har kunnskap og kan veilede, for
eksempel en ressursgruppe.
- at skolehelsetjenesten rutinemessig spør barn og unge om vold og rus
- at helsestasjonene rutinemessig samtaler med mødre om vold og rus
Asker og Bærum legevakt
For mange voldsofre er legevakten det første møtet med hjelpeapparatet. De har
eget overgrepsmottak, ledet av sykepleier og faglig ansvarlig lege. Legevakten
har god erfaring, kompetanse og egne rutiner i mottak av voldsofre, og
voldsutøvere. Blant annet rettsmedisinsk kontroll med egne rutiner for lagring av
bevismateriell. De spør inngående om skader der det er mistanke om
voldsutøvelse. Sakene meldes til barneverntjenesten.
Legevakten fører ikke statistikk over saker med vold i nære relasjoner, men har
statistikk over saker med seksuelle overgrep.
Overgrepsmottaket er oppdatert på fagområdet, og deltar blant annet på
fagdager og kurs i regi av Bærum kommune.
Utfordringer og behov for tiltak
Utfordringen er å forebygge traumatiske hendelser ved å kunne avdekke
voldsutøvelse tidligere; tilgjengelig kapasitet og kompetanse på alle vaktene;
sikre et godt tverrfaglig samarbeid med relevante instanser i kommunen.
Det er behov for tiltak for å
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
10

- bedre vaktordningen med nok sykepleiere og leger som dekker
kompetanse i vold i nære relasjoner
- oppdatere kunnskap, inkludert flerkultur, æresrelatert vold, vold mot eldre
- bedre kompetanse blant de ansatte i bruk av tolk
- ha tettere samarbeid med Asker kommune
- få en koordinator i Asker, tilsvarende stillingen i Bærum.
- få tilsvarende kriseberedskap i Asker som ”Bjørnegård” i Bærum med
mulighet for overnatting
- få overnattingstilbud og oppfølging av pasienter som er ruspåvirket
Politiet i Asker og Bærum har, i likhet med alle landets politidistrikt, egen
familievoldskoordinator. Denne stillingsfunksjonen omfatter også koordinering av
seksuelle overgrepssaker. Koordinatoren er ansatt i en 100 % stilling.
Stillingsinnehaver har distriktsovergripende koordinerende arbeidsoppgaver
innen vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, og skal bidra til at
politidistriktet utøver en helhetlig og ensartet behandling av disse sakstypene.
Herunder skal vedkommende bidra til god samhandling innen egen etat, samt
med offentlige og private institusjoner/organisasjoner. Det er utarbeidet egen
stillingsinstruks.
Asker og Bærum politidistrikt har hatt vold i nære relasjoner som fokusområde i
flere år. I 2002 ble det opprettet en stilling som familievoldskoordinator. Fra
høsten 2012 etableres et eget familievoldteam underlagt politidistriktets
kriminalavdeling. Teamet skal etterforske samtlige saker knyttet til vold i nære
relasjoner i politidistriktet.
Politiet har utgitt rapporten Vold i nære relasjoner – en analyse av dem anmeldte
sakene fra 2011. Rapporten viser at det registreres stadig flere saker i Asker og
Bærum. I 2003 ble det registrert 161 saker, mot 222 saker i 2011. De fleste
fornærmede er kvinner (85 prosent) i alderen 20 - 59 år. De fleste
gjerningspersoner er menn og i samme aldersgruppe som kvinnene.
27 prosent eller 60 saker ble registrert i Asker. De fleste fornærmede (76
prosent) og de fleste blant gjerningspersonene (71 prosent) var norske
statsborger. De fleste gjerningsmenn (77 prosent) var ikke ruset da handlingen
ble utført.
Barn under 18 år.
Det er relativt få av de fornærmede som er under 18 år. Av de 222 sakene var
28 barn under 18 år, 14 av disse var under 10 år. De fleste var utsatt for
mishandling i familieforhold med legemsbeskadigelse, og med gjentagende og
grov vold. 6 saker dreide seg om seksuelle overgrep mot mindreårige.
Barn og unge som er vitne til vold
Av de 222 sakene som ble avdekket i 2011 var barn under 18 til stede i 93.
Sakene dreide seg i hovedsak om mishandling i familieforhold med
legemskrenkelse.
Utfordring og behov for tiltak
Flere saker bør avdekkes, sett i relasjoner til den generelle befolkningsveksten i
Asker og Bærum, fra 222 til 250 saker.
Det er behov for tiltak for
- tettere samarbeid mellom politi og andre instanser, etter modell av Bærum
kommune.
- å se på egen arbeidsmetodikk for operative mannskaper
- bedre kulturforståelse
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
11

Barnehuset i Oslo (også for Asker) er et tiltak i samarbeid mellom Barnelikestillings-
og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og
Justisdepartementet.
Målet for barnehusene er å gi bedre tilbud til barn og voksne psykisk
utviklingshemmede som utsettes for overgrep, ved at medisinsk undersøkelse,
dommeravhør og behandling tilbys samlet.
Asker og Bærum brukte Barnehuset til 40 dommeravhør i 2011, og hadde første
halvår i 2012 brukt Barnehuset like mange ganger som i 2011, ca. 40 ganger.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
BUP har to medarbeidere som har erfaring i arbeidet med voldsutøvere og
voldsutsatte. BUP møter mest verbal vold, blant annet i saker hvor foreldre
krangler åpenlyst foran barna. I andre saker utøver foreldre verbal vold direkte
mot barna, ved å snakke nedverdigende til og om dem. I saker med mistanke
om vold sender BUP bekymringsmelding til barneverntjenesten, drøfter
anonymet med politiet og/eller anbefaler familien å kontakte Alternativ til vold
(ATV). BUP samarbeider også med krisesenteret.
Voldsutøvende større barn/ungdom, kan nytte av kognitiv atferdsterapi og
samtaler for å opparbeide bedre impulskontroll. I forhold til de som utsettes for
vold, blir det arbeidet med å skape trygghet. Veiledning gis til foreldre, skolen
med mer.
Behov for tiltak
- økt informasjon til barn i barnehagen og på skolen
- bedre informasjon til innbyggerne om hjelpeapparatet
- kompetanse i arbeid med voldsutøvere
- bedre ”verktøy” til å kunne avdekke flere forhold.
Distriktpsykiatrisk poliklinikk (DPS)
Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) og Psykiatrisk ungdomsteam (PUT)
Det føres ikke statistikk på området, men poliklinikken hadde 5-6 saker i 2011.
Sakene dreide seg i hovedsak om fysisk vold. Taushetsplikten hindrer VOP i å
handle med mindre det er fare for liv og helse. De anmoder den voldsutsatte om
å kontakte politiet og henviser til Alternativ til vold (ATV) som de samarbeider
godt med.
VOP har god kompetanse i å avdekke vold og å arbeide med skadevirkningene
etter å ha vært utsatt for vold.
Ansatte v/Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) har utdannelse innen
traumebehandling
Utfordringer og behov for tiltak
Utfordringen er blant annet å ha kontinuerlig fokus på problematikken i
pasientbehandlingen.
Psykisk helsearbeid må prioriteres i kommunen.
Mer informasjon er nødvendig i alle ledd, alle instanser må lære mer, og gi
informasjon til sine brukere. Dette gjelder også lavterskel-tilbudene.
Behov for tiltak for
- at kommunen utarbeider gode rutiner, og en god handlingsplan om
hvordan arbeide i disse sakene.
- at kommunen etablerer et voldsteam lik Bærum kommunes.
- kurs og tverrfaglige samlinger med tema « hvordan oppdage volden»
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
12

- lett tilgjengelig hjelp i kommunen
- å forbedre samarbeidet mellom ulike instanser
spesialisthelsetjenesten(DPS).
Barneverntjenesten er relativt godt rustet til å hjelpe voldsutsatte barn. De har
i mange år hatt eget konsultasjonsteam (SOV) med spisskompetanse på
fagområdet. Alle saker med mistanke om vold tas opp i SOV for å unngå at
voldsutsatte blir sendt mellom tjenesteområder, for å komme raskere i posisjon
til de berørte og for at hjelpeapparatet skal kobles raskt inn. SOV gruppen har
utarbeidet informasjonsmateriell og intervjuguider.
Barneverntjenesten har utarbeidet «Retningslinjer for samarbeid ved bekymring
for at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i hjemmet». Dette
dokumentet må bli lettere tilgjengelig.
Nå situasjonen
Hver fjerde bekymringsmelding handler om vold i nære relasjoner, 130 av totalt
515 meldinger i 2011. 30 % av barn/ungdom tjenesten har kontakt med har
etnisk minoritetsbakgrunn og er overrepresentert i voldssakene.
Meldingene kommer i det vesentligste fra politiet og barnevernvakten.
Det kan synes som om barn som forteller om vold i større grad blir tatt på alvor.
Videre virker det ikke lenger å være så tabubelagt å snakke om temaet.
Kompetanse
Barneverntjenesten har kompetanse på høyt nivå innen fagområdet og det pågår
felles kompetanseheving for alle saksbehandlere. Noen saksbehandlere har
videreutdanning fra Alternativ til vold (ATV).
Utfordringer og behov for tiltak
Arbeidet med voldssaker er prioritert i barneverntjenesten, utfordringen er å
avdekke flere saker, komme tidligere inn i sakene, og ha flere tiltak for de som
er utsatt for vold i nære relasjoner. Behandlingstilbud for barn og voldsutsatte er
ikke godt nok, mange voldsutsatte opplever å bli misforstått i hjelpeapparatet.
Behov for tiltak for å:
- heve kompetansen på temaet «etnisitet-vold».
- bedre kompetansen på temaet «samtaler med barn».
- i større grad å avdekke vold ved å øke kompetansen blant helsepersonell,
barnehageansatte, skolepersonell.
- gi informasjon til deltakere på introduksjonskursene
- få flere saksbehandlere med spisskompetanse
- få felles kompetanseheving i kommunen
- etablere samarbeidsavtale mellom Asker kommune og Alternativ til vold
(ATV) om behandling av voldsofre og barn, og veiledning i sakene.
Barnevernvakten for Asker og Bærum (BVV)
I 2011 ble det registrert 129 barn i saker hvor det var vold i familien. I 2010 var
det 154 saker. 1 2010 ble det registrert at 24 barn var direkte utsatt for vold
eller seksuelle overgrep, i 2011 var det 8 tilfeller. Disse sakene utgjør ca. 1 % av
det totale antall barn BVV er i kontakt med. Registreringen omfatter saker i Asker
og Bærum.
Av alle henvendelser handler ca. 20 % om vold i familien/husbråk/konflikter.
Ca. 1/3 av meldingene kommer fra politiet, ca. 1/3 kommer fra
barneverntjenesten eller andre samarbeidspartnere, ca. 1/3 kommer fra private.
Innvandrergruppene er overrepresentert.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
13

To ansatte har ATVs 3 årige utdanning. Andre ansatte deltar på kurs i regi av
Bærum kommune.
Utfordringer og behov for tiltak
- Mer kunnskap om vold i flerkulturelle familier.
- Opplæring i å avdekke vold for de som arbeider med barn og med voksne.
- for voldsutøvere
- som fremmer godt samarbeidet mellom statlige og kommunale tiltak
- delta i felles møter med barneverntjenesten i Asker
- flere plasseringssteder for barn i nærheten
BUFetat – Barnevern - fagteam
Fagteamene (Statens fagteam for barnevernet) er kommunenes kontakt til det
statlige barnevernet. De gir faglig bistand i vanskelige barnevernssaker, finner
lokale løsninger i samarbeid med kommunene og bistår kommunene i
plasseringssaker utenfor hjemmet. Plassering av barn i krisesituasjoner på grunn
av vold i nære relasjoner, skjer på barneverninstitusjoner.
Barne- og familieenheten(BFE)
BFE består av: Avdeling forebygging – barn, Avdeling forebygging - ungdom,
Avdeling – Tiltak og Avdeling – Pedagogikk.
BEFs målgruppe er barn og unge opp til 24 år og deres familie.
Enheten har ansvar for Tverrfaglig Samarbeidssystem (TFS).
Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom treffer de
fleste barnefamiliene, og muligheten er stor for å fange opp familier med behov
for hjelp av ulik art, som helse- og utviklingsproblemer, psykiske problemer,
rusproblemer, økonomiske vansker og voldsproblematikk.
Tjenesten har jevnlig kontakt med barn, ungdom og familier der vold er tema.
Det føres ingen statistikk, men erfaringene tilsier at det er store mørketall.
Avdelingene i BFE har arbeidsrutiner for hvorledes handle når vold avdekkes eller
det er mistanke om familievold. Fysisk vold blir meldt til barneverntjenesten eller
direkte til politiet. Erfaringen er at det avdekkes flere saker med psykisk vold,
men denne volden er vanskelig å avdekke. Det har vært en økning de senere
årene av saker med store konflikter mellom skilte der barnet er hemmet i sin
daglige fungering som en følge av dette. Sakene meldes ofte fra barnehager,
skoler, helsesøster eller foreldrene selv. Det er det vanskelig å definere graden
av psykisk vold overfor barnet, og det kan være vanskelig å definere hvorvidt
saken hører hjemme hos familievernkontoret, BFE eller barneverntjenesten.
Enheten bistår den voldsutsatte med veiledning, støtte og hjelp i kontakt med
andre hjelpeinstanser. Enheten har forskjellige former for samtalemetodikk som
benyttes alt etter hvilken situasjon den berørte er i.
Utfordringer og behov for tiltak
BFE ønsker større fokus på problemområdet og bedre samordning for å
koordinere hjelpen til den voldsutsatte. Det er nødvendig å oppdatere og utvide
kompetansen.
Behov for tiltak for å
- gjøre de interne rutinene kjent for alle i BFE.
- utarbeide rutiner i arbeid mot vold i nære relasjoner i Asker kommune og
med samarbeidspartnere
- styrke relevant kompetanse om utsatte grupper, hvordan snakke om
temaet og vite hva som skal gjøres når vold oppdages
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
14

- utarbeide systematisk kompetanseplan for barnehage, skole og
hjelpeinstansene
- bedre samarbeidet med Krisesenteret, NAV, politi, barneverntjeneste,
flyktningeteamet og andre hjelpetjenester
- etablere tverrfaglig voldsteam/ressursteam der en kan drøfter saker,
utarbeider rutiner
- opprette stilling for koordinator med ansvarsområde vold i nære relasjoner
Rådgiver - Flerkultur, har spesialkompetanse på menneskerettigheter,
flerkultur, integrering, æresrelatert vold generelt, tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse. Rådgiveren gir råd og veiledning til brukerne og ansatte i
enheten og også utenfor BFE.
Kultur/tradisjon/religion kan sette begrensninger som resulterer i kontroll og
atferd som gir utslag i psykisk og fysisk vold. Det siste året er det avdekket store
problemer for barn som etter lengre tids opphold i sitt hjemland kommer tilbake
til Norge. Spesielt ungdom har slitt med store psykiske problemer etter
tilbakekomsten.
I 2011 hadde rådgiver 4 saker som gjaldt tvangsekteskap. Hittil i år har det vært
5 saker innenfor området æresrelatert vold (ekstrem kontroll fra foresattes side).
Rådgiver har i flere år, sammen med helsesøster drevet grupper på
ungdomskoler, videregående skoler samt en flerkulturell mødregruppe på
Borgen. Målet er å styrke kvinners stilling ved skolegang, utdanning, arbeidsliv
eller rollen som hjemmeværende mor. Flere grupper har vært finansiert med
støtte fra Fylkesmannen.
Rådgiveren arbeider tett med jordmødrene for å komme tidlig inn i saker der det
kan være mistanke om vold i nære relasjoner.
Utfordringer og behov for tiltak
Både majoritetssamfunnet og minoritetssamfunnet må utfordres på plikter og
ansvar for at integreringen skal fungere best mulig. Kompetansen innen
flerkultur i kommunen bør økes for å kunne forebygge og avdekke flere
voldstilfeller
Behov for tiltak for å
- opprette en stilling i forvaltningen med hovedansvaret for integrering i
kommunen
- utarbeide en kompetanseplan for ansatte med fokus på flerkultur
- iverksette regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner,
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
- bedre flyktninger og innvandreres kunnskap om barneoppdragelse i Norge.
Andre kulturer kan ha en annen forståelse for/mangel på forståelse av
begrepet vold i nære relasjoner.
- drive holdningsskapende arbeid overfor majoritets- og minoritet
samfunnet ved debatt, dialog og synliggjøring av utfordringene.
Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS)
Alle skoler og barnehager har etablert et tverrfaglig samarbeidssystem /TFS),
som gir veiledning og hjelp til foreldre, barnehager og skoler. Det innebærer at
alle barn og unge (0-16/24år) bosatt i Asker eller som har sin barnehage /
skolehverdag her, har rett til et tverrfaglig møte. Her kan foreldre, sammen med
fagpersoner, drøfte bekymringer knyttet til barnet/ungdommens faglige og
sosiale utvikling samt fysisk/psykisk helse.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
15

TFS er i utgangspunktet et foreldresamarbeidsforum og drøfter ikke saker med
bekymring for vold i nære relasjoner, med mindre det er en anonym drøfting
uten foresatte eller familien selv tar det opp som tema.
BFE har skriftlige rutiner som deltakerne i TFS-møtene forholder seg til.
Behov for tiltak for å
- våge å handle på «det en ser/ kjenner bekymring for»
- utarbeide voldsforebyggende program i barnehage og skole
- være åpen om temaet i møte med foreldre og barn
- ha tettere kontakt med Krisesenteret og politiet
- heve kompetansen, spesielt i forhold til det juridiske aspekt
Krisesenteret Asker og Bærum:
Kommunal drift fra 01.01.10, hvor Bærum er vertskommune. I Lov om
kommunale krisesentertilbod (2009) er det fastlagt at kommunen sørgje for eit
krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller
truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt
og mellombels butilbod.
Krisesenteret er et helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud, tilrettelagt for
fysisk funksjonshemmede. Det skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta
kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen skal sørge for en
helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og
andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret har avtale med ATV.
Krisesenteret vektlegger faglig forsvarlighet, videreutvikling og kvalitetssikring
av tilbudet. Det er et døgnåpent lavterskeltilbud til fysisk og psykisk mishandlede
og voldtatte kvinner i alle aldre og deres barn. Senteret er i tillegg et
beredskapstilbud for kvinner som flytter fra tvangsekteskap eller omskjæring.
For menn eksisterer det en rådgivningstelefon, et dagtilbud og mulighet for leie
av en adskilt leilighet. Tilbudet er for menn i en vanskelig livssituasjon f.eks. ved
samlivsbrudd, samværsrett psykisk og fysisk mishandling.
Totalt viser statistikken nedgang i antall brukere av botilbud, og økning av
samtaler med dagbrukere. Dette er en bevisst satsning på forbyggende arbeid og
oppfølging etter utflytting.
I 2011 benyttet 138 personer seg av botilbud, inkludert 4 menn og 66 barn. Fra
Asker var det 19 kvinner, 1 mann og 18 barn.
Over 70 % av barna hadde minst en forelder født i annet land. Antall barn har
vært varierende fra 48 barn i 2008, til 118 barn i 2010. Krisesenteret tilbyr barna
ulike aktiviteter, ofte i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Krisesenterets ansatte deltar i Bærum Kommunes Familievoldsteam.
Formålet er å styrke en felles faglig forståelse av hva familievold er, og styrke
samhandlingskompetansen mellom tjenester og etater.
Stiftelsen opplever å ha godt samarbeid med andre aktuelle tjenester.
Utfordringer og behov for tiltak
Brukere blir boende for lenge på Krisesenteret. Botilbud fra kommunen kommer
sent og er mangelfullt. Tilbud om hospits er ikke godt nok. Dette er spesielt
vanskelig i forhold til barn.
Behov for tiltak for å
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
16

- øke kunnskapen om vold i nære relasjoner hos alle ansatte i kommunen
(barnehage, skoler, fastleger, helsestasjoner, barnevern, psykisk
helsevern)
- øke kunnskapen for å kunne avdekke og intervenere tidlig
- vite hvilke hjelpeinstanser som finnes
- gjøre Asker og Bærum Krisesenter kjent for alle instanser og integrere
tiltaket i det kommunale hjelpeapparatet
- bedre samhandling for å oppnå kvalitet på tjenestene og øke
brukertilfredsheten
- følge opp brukerne i reetableringsfasen ved bruk av individuell plan
- tilgang til kommunale kriseboliger i påvente av permanent bolig
Barnehager og grunnskolen.
Spørreskjema ble sendt til virksomhetsledere for kommunale barnehager,
barneskoler og ungdomsskoler. Det var svært få tilbakemeldinger, men svarene
var ganske samsvarende og gir et inntrykk av situasjonen.
Så å si alle hadde hatt saker med mistanke om og/eller saker der det har
foregått vold i nære relasjoner. Noen enheter hadde hatt flere saker det siste
året. Rutiner for håndtering av denne type problematikk var forskjellig, men
virksomhetsleder/rektor ble alltid kontaktet, og barneverntjenesten involvert.
Behov for tiltak for å
- få mer kunnskap og kompetanse for «å kunne oppdage». Lære om
symptomer for å avdekke elever som utsettes for vold.
- ha rutiner/handlingsplan på hvorledes håndtere sakene, hjelpetjenester
innen fagområdet og politiet.
- Konsultasjonsteam for å drøfte bekymringer.
Representant for fastlegene
Det førers ikke statistikk, men alle voldssaker dokumenteres i journal.
Pasientene kan ha med bilder for å dokumentere fysiske skader.
Hva en gjør avhenger av alvorlighetsgrad. Voldssaker meldes videre til politiet
og/eller barnevern. Henvendelser går ellers til psykisk helsevern, psykisk helse i
helseforetaket, familievernkontor, Alternativ til vold (ATV).
Utfordringer og behov for:
- Utvidet kunnskap innen flerkultur.
- Forum i kommunen hvor saker kan drøftes
- Å bruke lunsjmøtet på legekontorene til å drøfte problematikken.
- Nettside i Asker kommune med informasjon til fastlegene
Avdeling for Psykisk helse, Sosialtjenesten, Kirkens feltarbeid og NAV
Alle instanser hadde hendelser i 2012, og har hatt saker de siste 5 årene. Det
føres ikke statistikk og ingen har skriftlige rutiner.
Volden omhandler psykisk vold, fysisk vold, økonomisk vold og vold mot barn,
kontrollerende atferd har økt noe. Vanskene med å komme ut av parforhold,
tilsier at begge parter må skoleres i en prosess som gir egenverd og
livsmestring. Enkelte tjenester opplever at innskjerping av meldeplikten til
barnevernet kan gjøre det vanskeligere å samtale om vold.
Bekymring meldes til barnevernstjenesten.
Tjenestene samtaler om og råder voldsutsatte til å kontakte politiet. Det
henvises til Akutt- teamet ved Distrikts psykiatrisk poliklinikk (DPS).
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
17

Rus og vold henger ofte sammen, slik at forebyggende tiltak mot vold må sees i
sammenheng med rusforebyggende arbeid. Forskning tyder på at rus, og spesielt
alkoholbruk av en eller begge parter i stor grad er representert i saker med vold i
nære relasjoner. Vold utført under rus, er også grovere enn vold utført i edru
tilstand. Det et udekket behov for tiltak som omfatter personer med
rusproblematikk.
Sinnemestringsprogrammet, utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling og
Kompetansesenter Brøset, skal lære voldsutøvere alternative måter å håndtere
volds- og aggresjonsproblemer. Programmet benyttes av ulike tjenester og
aktører som er i kontakt med voldsutøvere. RVTS skal bidra til at modellen spres
systematisk og forankres i tjenesteapparatet i de respektive regioner og at alle
aktuelle tjenester og ansatte får opplæring.
Flere av tjenestene opplyser at vold er et vanskelig samtaletema.
Ansatt i Kirkens feltarbeid har spesialkompetanse på overgrep.
Tjenestene har flere tiltak av forbyggende karakter, men ingen direkte knyttet
opp mot familievold, for eksempel Livsstyrke-treningskurs ved psykisk helse
(bevisstgjøring av egne valg) og ICDP kurs (foreldreveiledningsprogram)
Samlet ser tjenestene behov for tiltak for å
- styrke kompetansen hos ansatte, heve kunnskapsnivået hos fastleger
- styrke samarbeidet mellom instanser i og utenfor kommunen
- bedre informasjonen og få oversikt over hjelpeinstansene
- bedre dialogen rundt enkeltsaker
- få flere hjelpetiltak til voldsutøvere, også til voldsutøvere i aktiv rus.
- samarbeide tettere med barnevernstjenesten rundt bekymringsmeldinger
- styrke tjenestetilbudet for barn som opplever omsorgssvikt
- etablere «lavterskeltilbud/helsehus»
- utarbeide Handlingsplan for flyktninger som også tar opp
barneoppdragelse og voldsproblematikk.
- etablere tverrfagligteam (voldsteam) hvor saker drøftes og melder får
tilbakemelding.
Voksenopplæringen/Folkeuniversitetet(FU) i Asker.
På oppdrag fra Asker kommune har Folkeuniversitetet Sørøst, avdeling Asker,
ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av norskopplæringen og
introduksjonsprogrammet. De erfarer at mange voksne flyktninger og
innvandrere er utsatt for vold i nære relasjoner. Mange elever kommer fra land
der kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er tradisjon. Flere har opplevd krig og
tortur, eller har andre tradisjoner i oppdragelse og avstraffelse. Mange opplever
også å komme til kort i et nytt land og opplever stress og maktesløshet. Dette
kan være medvirkende årsaker til utøvelse av vold. FU erfarer at hele familien
blir berørt, det betyr at mange barn berøres.
Vold oppdages også i ekteskap mellom nordmenn og ektefelle fra annet land.
En utfordring er at både voldsoffer og overgriper kan sitte i samme klasserom
I mangel av relevante samarbeidspartnere og tiltak har Folkeuniversitetet fått
veiledning og oppfølging av Alternativ til vold (ATV), politiet og konfliktrådet.
I forbindelse med Regjeringens handlingsplaner mot vold i nære relasjoner,
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2008-2011), utarbeidet Nasjonalt
fagorgan for kompetansepolitikk (VOX) et undervisningsopplegg i norsk og
samfunnskunnskap på 19 språk. Det tar opp temaer om mishandling av kvinner
og barn, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
18

Høsten 2009 fikk alle lærere i norsk opplæringen ved Folkeuniversitetet.
Opplegget kan virke forebyggende for å bearbeide traumatiske opplevelser og er
viktig for god integrering. Folkeuniversitetet har mye erfaring om temaet og ser
mange utfordringer.
Behov for
- å delta i et nettverk der kompetanse og erfaringer deles og tiltak
samordnes
Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) er et behandlings- og kompetansesenter
på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner.
ATV Asker & Bærum startet i 2007 og blir finansiert av Barne- og
likestillingsdepartementet. De har to psykologstillinger med kompetanse på
vold og aggresjon. Tilbudet i Asker gis kun til personer som utøver vold, de
fleste mot samlivspartner. Det gis individualterapi og/eller gruppeterapi.
Partneren kan bare i begrenset omgang trekkes inn i behandlingen.
Mange instanser i Asker henviser personer til ATV, men får avslag fordi
kapasiteten er sprengt. Tiltaket dekker ikke behovet for behandling av kvinner,
menn og barn som har vært utsatt for, eller har levd med vold i familien. Det
dekker heller ikke tilbud til voldsutøvere med rusproblematikk.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging (RVTS), har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse
på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet.
Det er et RVTS i hver helseregion som har fagteam innen:
- vold og seksuelle overgrep
- selvmordsforebygging
- helseforhold for flyktninger og innvandrere
- traumer
RVTS vil kunne bidra med kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning,
konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og
forvaltningsnivåer.
6. Nye tiltak og tjenester 2013-2016
Målet er nulltoleranse for all vold, og alle former for vold er uakseptabelt!
I denne Handlingsplanen er det lagt vekt på at tiltakene gjenspeiler de
satsningsområdene som er vedtatt i Handlingsprogrammet for Asker 2012-15
– Forebygging og tidlig innsats
– Kvalitet og kompetanse
– Helhet og samordning
Handlingsplanen skal fremme tiltak slik det ble vedtatt i komité for oppvekst,
25.10.2011, sak 36/11: Det utarbeides en handlingsplan for bekjempelse av vold
i nære relasjoner. Planen skal inneholde målrettede tiltak
Forebyggende tiltak rettet inn mot risikoutsatte grupper
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
19

- Tiltak for voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig
innsikt og forståelse
- Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene.
Barn og unge som lever i vold
Barn som utsettes for vold har stor risiko for å få psykiske skader. Fysisk vold
ser ut til å ramme barn fra utsatte familier/problembelastede familier i større
grad enn andre familier.
Barna skal ha rett hjelp til rett tid så vold / overgrep stanses. Små barn har
større risiko enn eldre barn for fysisk mishandling. Det gjelder særlig barn under
ett år, hvor også dødelige utfall er større.
Kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme ut av
voldelige forhold, hjelp til bearbeiding av traumer, og hjelp til etablering i en ny
tilværelse. Det krever at kommunen kan bidra med praktisk hjelp og
koordinering av nødvendige tiltak. Individuell plan kan være et godt verktøy i
disse sakene. Nødvendige tiltak kan være bolig, økonomisk støtte, skifte av
barnehage/skole, avtaler med politiet, voldsalarm, samarbeid med
barneverntjenesten
Som det fremgår i kapittel 5 er det en rekke instanser, både kommunale,
interkommunale, statlige og private som i sitt arbeid er i kontakt med vold i
nære relasjoner, og som fra hvert sitt ståsted ser behov for tiltak. Det gjelder
både tiltak for å forebygge og forhindre overgrepshendelser, for tidligere å kunne
avdekke vold, og tiltak for de som utsettes for vold og for de som utøver
voldshandlinger.
De foreslåtte tiltak er i tråd med behov de aktuelle tjenestene har beskrevet som
«Utfordringer og behov for tiltak».
Informasjon.
Vold i nære relasjoner er komplekst og krever innsats fra mange instanser og
bedre samhandling er nødvendig for å kunne tilrettelegge for et godt og
helhetlige tilbud.
En oversikt over alle aktuelle tiltak og kompetanse på fagområdet vil både være
informativ for innbyggere, være til hjelp for ansatte for å avdekke vold, gi
adekvat hjelp til voldsutsatte og en og raskere saksbehandling. Informasjonen
må være lett tilgjengelig.
Nettside med informasjon om «Vold i nære relasjoner»:
o oversikt over instanser hvor en kan henvende seg
o Utarbeides på flere språk.
o Brukervennlighet i forhold til barn
o Link til ulike hjelpeinstanser, med nærmere beskriver om
tilbud.
• En trykksak med oversikt over tiltak og tjenester ca.kr 50.000,-
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
20

Veileder for å kunne avdekke familievold og rutiner for
samarbeidsprosessen.
Barneverntjenesten har utarbeidet «Rutiner for samarbeid i saker ved bekymring
for at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep» (nov 2011). Nesten ingen
av de som ble intervjuet sa at kjente til disse rutinene.
Med utgangspunkt i denne rutinebeskrivelsen utarbeides en praktisk veileder
som både er et hjelpemiddel i hvordan oppdage familievold og rutiner for
hvordan saken eller mistanken om vold videre skal håndteres.
Veilederen legges i Felles ledelsessystem, synlig og tilgjengelig for alle aktuelle
kommunale virksomheter. Den må i tillegg gjøres tilgjengelig for aktuelle
samarbeidsinstanser utenfor kommunen.
Et eksempel på hvorledes en veileder kan utformes er utarbeidet av Alternativ til
vold i samarbeid med Drammen kommune og politiet Drammen.
Det utarbeides en veileder for hvordan avdekke familievold
og rutiner for hvordan saken eller mistanken om vold videre
håndteres
Base for relevant fagstoff for hjelpeinstansene
Veilederen legges i felles ledelsessystem og formidles til aktuelle
samarbeidspartnere utenfor kommunen.
Tverrfaglig og tverretatlig innsats – vold mot voksne.
For at voldsutsatte skal få et godt tilbud er tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
nødvendig. For at ansatte skal bidra til å avdekke vold, må de vite at de kan tilby
hjelp, eller hvor de kan henvise til nødvendig hjelp.
Barneverntjenesten har i mange år hatt et team hvor saker som angår seksuelle
overgrep og vold (SOV-teamet) overfor barn drøftes. Alle ansatte i kommunen
kan benytte dette teamet. Teamet har i dag spisskompetansen på dette
fagområdet i kommunen.
Det er et uttalt ønske at det etableres et konsultasjonsteam der bekymringer i
saker som gjelder voksne voldsutsatte kan drøftes.
For å oppnå et helhetlig og samordnet hjelpetilbud kreves kunnskap, oversikt og
koordinering. I dag er ansvar for tiltak, behandling og oppfølging i
familievoldssaker spredt på flere instanser i og utenfor kommunen. Dette
fungerer ikke tilfredsstillende, og det er et uttalt behov for en koordinerende
instans, særlig gjelder dette for voksne som utsettes for familievold.
Alle intervjuede som kjente til modellen i Bærum refererer til denne som
hensiktsmessig og verdifull. De interkommunale/statlige instanser deltar på kurs
i Bærum, noen er også med i kommunens ressursbank.
Vedlegg 1, beskriver «Bærumsmodellen»
Det foreslås at det søkes om prosjektmidler til opprettelse av en
koordinatorstilling med ansvar for tverrfaglige og tverretatlige drøftelser når
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
21

voksne utsettes for familievold og som følger opp voksne personer som trenger
bistand og hjelp.
I samarbeid med SOV- gruppen i barneverntjenesten har stillingen ansvar for at
kunnskap om problemområdet når ut til ansatte og at tiltak i denne planen
gjennomføres..
Det opprettes en prosjektstilling med blant annet ansvar for å
o opprette og drifte et konsultasjonsteam for voksne
o koordinere og følge opp enkeltsaker
o I samarbeid med SOV-gruppen
• utvikle rutiner og samarbeidsarbeidsprosesser i,
• gi veiledning og sørge for kompetanseutvikling
• gjennomføre tiltak i Handlingsplanen
Kostnader: 800.0000,-
Det søkes om statlige prosjektmidler, alternativt tas midler
innenfor budsjettrammen ved organisasjonsendringer eller det
avsettes midler ved rullering av handlingsprogrammet.
Vold mot foreldre/ektefelle i voksen alder
Vern for eldre.
Vold og overgrep mot eldre er en av de mest skjulte former for familievold, og
eldre som utsettes for overgrep, har vanskelig å bruke krisesenter,
sosialtjeneste, legevakt eller politi.
Vern for eldre (800 30 196) er en nasjonal opprettet telefonkontakt for råd og
veiledning. Den har eksistert siden 2008. Det vites ikke om eller hvor mange fra
Asker som har benyttet denne telefonhjelpen.
Oppsøkende tjenesten i kommunen er i kontakt med mange eldre, på
seniorsentrene og ved hjemmebesøk.
En forutsetning for at Oppsøkende tjeneste skal gå mer aktivt inn for å avdekke
vold mot eldre og kunne gi nødvendig hjelp er at det etableres et
konsultasjonsteam hvor saker kan drøftes. Det er også nødvendig at en
instans/person kan følge personen/saken videre slik at den eldre sikres
nødvendig hjelp og/eller beskyttelse.
Etter etablering av konsultasjonsteam og instans for oppfølging
av voksne har Oppsøkende tjeneste mulighet til å
o avdekke vold i samtaler ved hjemmebesøk
og på seniorsentrene
o lage informasjonsbrosjyre
Kostnader: trykking av informasjonsbrosjyrer ca. kr. 50.000,-
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
22

Rus og psykisk lidelser.
Forskning tyder på at rus, og spesielt alkoholbruk i betydelig grad er representert
i saker med vold i nære relasjoner og at vold utført under rus, er grovere enn
vold utført i edru tilstand.
«Mye tyder på at konsekvensene av vold blir større jo hyppigere den forekommer
og jo mer alvorlig episodene er. Mest alvorlig ser det ut til å være når vold
forekommer i kombinasjon med andre belastninger i familien, som rus, psykiske
lidelser, omsorgssvikt, dårlig økonomi og sosiale vansker. De ulike belastningene
ser ut til å forsterke hverandres skadevirkninger (Unni Marie Heltne – Barn som
lever med vold i familien, 2011)
Det få tilbud og tiltak som omfatter personer med rus og voldsproblematikk, men
«Sinnemestringsprogrammet», utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling og
Kompetansesenter Brøset, lærer voldsutøvere alternative måter å håndtere
volds- og aggresjonsproblemer. Sosialtjenesten v/seksjon Rustiltak (SRT) ønsker
å ta i bruk dette tiltaket
Samarbeide med Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress
(RVTS) for å ta i bruk «Sinnemestringsmodellen».
Individuell plan.
Enhver tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller
sosiale tjenester, har rett til en individuell plan. Voldsutsatte som har behov for
hjelp eller støtte over tid vil klart falle inn under denne kategorien.
Utarbeide individuell plan sammen med den voldsutsatte
og i samsvar med voldsutsattes behov
Kostnader: innenfor budsjettrammen
Behandlingstilbud til barn, voldsoffer og voldsutøver.
Helseforetaket (BUP DPS) har ansvaret for utredning og behandling av
psykiske lidelser. Det er viktig at behandlingen ikke skjer isolert fra det øvrige
hjelpeapparatet. Mange voldsutsatte vil trenge hjelp for å kunne etablere seg på
ny.
Kirkens familievernkontor og Familievernkontoret for Asker og Bærum gir
samtaleterapi til familier hvor også barna trekkes inn.
Det er nødvendig å styrke samarbeidet med andre tjenester/instanser i
familievold sakene.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
23

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap bistår førstelinjetjenesten i arbeidet
mot tvangsekteskap og æresrelatert vold / familierelaterte problemer. De kan
bistå førstelinjetjenesten i enkeltsaker, og bidrar med kunnskapsformidling som
foredrag, seminarer.
Stiftelsen Alternativ til vold (ATV).
Det er behov for å utvide tilbudet fra Asker og Bærum ATV, slik at
behandlingstilbudet også gis til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for
vold i familien. Det er også behov for tilbud til voldsutøvere med
rusproblematikk.
En utvidelse av tilbudet fra Asker og Bærum ATV med en stilling drøftes med
Bærum kommune og Barne- og likestillingsdepartementet.
Alternativt drøftes et samarbeid med Bærum kommune om finansiering av en
utvidelse. Andre kommuner, for eksempel Drammen kommune, gir kommunalt
tilskudd slik at tilbudet er utvidet til også å omfatte voldsofre og barn.
Utvide behandlingstilbudet fra Asker og Bærum ATV slik at det også
omfatter
o voldsoffer og barn i familien
o voldsutøver med rusproblemer
Finansieres ved statlige midler (BLD), alternativt i samarbeid med
Bærum kommune. Kostnad: kr. 500.000,-
Kunnskaps- og kompetanse.
Målet er at kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for
å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. Samtidig er det
nødvendig å øke samhandlingskompetansen i tjenesteapparatet på tvers av
nivåer og instanser.
For at ansatte skal føle seg trygge nok til å ta opp dette tabubelagte temaet er
det behov mer kunnskap om fagfeltet. Alle instanser som deltok i den uformelle
intervjuundersøkelsen mente det var behov for mer kunnskap og større
kompetanse på fagfeltet. Dette gjaldt alle aldersgrupper; barn, unge, voksne og
eldre.
Det finnes mye fagkunnskap som kan utnyttes bedre både i enkeltsaker og i
kompetanseutvikling. Flere uttaler at de gjerne deler sin kunnskap med andre,
for eksempel barneverntjenesten, Kirkens feltarbeid, Krisesenteret, politiet og
Distriktpsykiatrisk senter (DPS).
Fra 1990 årene har forskningsarbeid på dette fagfeltet ekspandert. Dette gjelder
både hvordan førstelinjetjenesten skal bli bedre i stand til å fange opp barn og
voksne/eldre som utsettes for familievold, og hvordan vi best kan hjelpe
voldsoffer, voldsutøver og barn som er vitne til/utsettes for volden.
Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress (RVTS)) har en sentral
oppgave overfor kommunene, og skal være ressursbank for hvor ulik
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
24

kompetanse kan hentes fra. RVTS kan kontaktes for bistand i utarbeidelsen av
kompetanseplanen.
Det foreslås at det utarbeides en kompetanseplan; et program som ivaretar
behovet for oppdatert kunnskap, og som gir utvidet kompetanse på ulike
områder og nivåer.
Med bistand fra Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress
(RVTS) og Kunnskapssenteret i kommunen utarbeides en
kompetanseplan.
Årlige kostnader til kurs stipulert til kr. 100.000,-
Dekkes ved statlige midler evt. ved kursmidler i enhetene.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
25

7. Tiltaksplanen 2013 -2016
Mål Tiltak Ansvarlig Tidsplan Finansiering
Bedre
Nettsiden med info om Barnevernsjefen I løpet av Kr. 50.000,-
informasjon «Vold i nære relasjoner”. og leder for IKT 2013. til trykking
til
Lenker til ulike instanser
innbyggere
Det utarbeides en trykksak
og ansatte
Side 21
Trykksak til eldre om
familievold og tilbud til
denne gruppen
Side 22
Leder for
forebygging og
rehabilitering
Sosialsjefen
I løpet av
2013
Kr. 50.000,-
til trykking
Gi helhetlig
og adekvat
hjelp
Rutinemalen for samarbeid
og saksgang (barn) legges
i Felles ledelsessystem
under fellesmaler for den
enkelte sektor
Side21
Utarbeide rutiner for
samarbeid og saksgang i
saker som gjelder voksne
(over 18 år)
Legges i Felles
ledelsessystem
Barneverntjenesten Mars 2013
Sosialsjefen Mai 2013
Side21
Det opprettes
prosjektstilling
for koordinering og
oppfølging,
kompetanseutvikling mm
Side22
Det opprettes tverrfaglig
konsultasjonsteam for
saker som gjelder voksne
Kommunaldirektør
for Oppvekst i
samarbeid med
kommunaldirektør
for Helse og omsorg
Kommunaldirektør
for Helse og omsorg
Mai 2013
Kr. 800.000,-
Søke statlige
midler evt.
vurderes ved
behandling av
Handlingsprogrammet
Side22
Samarbeide med Regionale Sosialsjefen Innen 2014
ressurssenter om vold og
traumatisk stress (RVTS)
for å ta i bruk
«Sinnemestringsmodellen».
Side 23
Bruke Individuell plan som Alle instanser Umiddelbart
samarbeidsredskap for alle
voldsutsatte
Side 23
Utvide tilbudet ved ATV Barnevernsjefen Mai 2013
Asker og Bærum
Sosialsjefen
Bedre kapasitet¨
Tilbud til voldsoffer, barn
og rusavhengige
voldsutøvere.
Side24
Statlige
midler/ evt.
samarbeid
med Bærum
Om en stilling.
Kr. 500.000,-
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
26

Kompetansetiltak
Mål Tiltak Ansvarlig Tidsplan Finansiering
Forebygge vold i
nære relasjoner
Kunnskap og
kompetanseplan for ansatte i
Kompetansesenteret
i
Mai 2013 Kursutgifter
Ca. jr.
for å kunne kommunen, og øvrige samarbeid
100.000,-
samarbeidspartnere.
med
oppdage
virksomhetsfaresignaler
ledere.
tidlig, og gi
samordnet og Behovet for økt kunnskap og
adekvat hjelp og kompetanse er tatt opp av
bistand.
alle aktuelle tjenester
Side 25
8. Oppføling og evaluering av handlingsplans tiltak
Handlingsplanen skal være et praktisk styringsredskap for politikere, rådmann og
ansatte i utøvende tjenester.
Kommunaldirektør for Oppvekst og kommunaldirektør for Helse og omsorg er
ansvarlig for oppfølging av planen.
Implementeringen av planen sikres gjennom etablering av en særskilt
ansvarsgruppe som skal se til at planen gjennomføres. Denne ansvarsgruppen
består av Virksomhetsledere som har ansvar for tiltak. Gjennomføringen av
planen avhenger av samarbeid med statlige instanser og frivillige organisasjoner.
Det er viktig at disse deltar i evalueringsarbeidet.
Planen evalueres 1. kvartal 2016, eventuelt at det vurderes å implementere
planen i Folkehelseplanen /Kommuneplanen.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
27

9. Henvisninger
Handlingsprogrammet for Asker 2012-15
Formannskapet 09.02. 2010, sak 22/10
Komité for oppvekst 25.10.2011, sak 36/11
Barneverntjenesten i Asker: Retningslinjer for samarbeid i bekymring for at barn
er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i hjemmet. (nov. 2011).
Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 2009
Diverse lovhenvisninger i teksten
Stortingsprp. nr1 2012.
Regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011)
«Vendepunkt». Veileder for utvikling av kommunale planer
Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner for 2012.
Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse (2008-2011)
Handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012)
Stortingsmelding 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening 8
(Omsorgsmeldingen).
IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2011). volden, 2003
Levekårsundersøkelsen (LKU) 2007 (SSB)
Per Isdal: Meningen med
Mossige & Stefansen, 2007: Voldsutsatte barn og unge i Oslo, NOVA Rapport
22/09
Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt ”Rus & Vold” – et samarbeid mellom
Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) 2011.
Vold i nære relasjoner – en analyse av de anmeldte sakene fra 2011. (Politiet i
Asker og Bærum).
Årsmelding for Krisesenteret i Asker og Bærum 2011
Unni Marie Heltne – barn som lever med vold i familien, 2011
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
28

Vedlegg 1
Kort om ”Bærumsmodellen”
Familievoldkoordinatorstillingen ligger i Forvaltningsenheten og er forankret hos
kommunalsjefene for Biom (bistand og omsorg) og Baun (barn og unge).
Ansvar og oppgaver omfatter blant annet:
- Ta i mot henvendelser og guide til videre hjelp. 54 saker i juni 2011
Politiet henviser også personer fra Asker, som koordinator følger opp.
- Legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom instanser i klientsaker
for personer som ønsker det. (Nettverksmøter)
- Koordinere møter mellom parter og instanser, der det er ønskelig.
- Ansvar for å dokumentere arbeid med vold i nære relasjoner, som blir
utført i regi av Bærum kommune, bla statistikk. Delta i informasjonsog
samarbeidsmøter med instanser og publikum.
-
- Kompetansebyggende kurs til tjenester, institusjoner og kommuner.
- Ansvar for kommunens kompetanse- og utviklingsplan slik at alle
tjenester i kommunen vet hva de skal gjøre når de møter personer som
er offer eller utøver i forhold til vold i nære relasjoner, og samarbeider
der det er til brukerens beste.
- Ressursbanken består av fagkonsulenter som arbeider klientrettet.
- Ressursbankens månedlige samlinger fungerer som et
kunnskapsverksted der ulike fagfolk møtes for å dele kunnskap og
trene på samhandling i forhold til voldsproblematikk med tema.
På disse samlingene deltar de interkommunale og statlige instanser
som også har sitt arbeid i Asker kommune.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
29