ST-nytt nr. 13, 2011 - Sykehuset Telemark

ST-nyttBedriftsblad for Sykehuset TelemarkNr. 13– August - 2011De hjalp ofreneSTs strategi 2011– 2014:1. Pasientbehandling og kvalitet.2. Reduserte køer og ventetider.3. Medisinske satsingsområderHalfrid Waage var fungerende direktør da bomben smalt i Regjeringskvartalet22. juli. Sammen med blant andre beredskapsleder LeifRøsholt måtte de håndtere utfordringene etter terrorkatastrofen. STstilte med reserve-ambulanse, intensiv-beredskap,og bidro med blodtil Oslo- sykehusene. Terapeuter fra ST møtte terrorofre fra Telemarkdagen etter. Og blodbanken fikk 70 nye blodgivere i kjølvannet avkatastrofen...4. Samhandling innen sykehusområdetog mellom Sykehuset Telemarkog kommunene i Telemark5. Utvikle organisasjon- ledelse ogarbeidsmiljø.Ruis siste åpning...Arne Rui fikk en fin avslutning somdirektør. Han klippet snora etter at 12millioner er investert på Notodden...-Det er ikke så mye jeg kan gjøre. Men det er godt å vite atjeg ihvertfall kan gi blod, sa Gry Gulbrandsen -en av mangesom ønsket å bli blodgiver etter at terroren rammet Norge.- Mange ønsket å hjelpe til ved å gi blod før de skulle påferie. De kom på døra her i blodbanken og ville gi blod derog da. Det var rørende å oppleve slike holdninger, synes AudH. Svalastog. Bioingeniøren var på vakt den fatale fredagskveldensom kommer til å gå inn som et av de mørkeste kapitleri Norgeshistorien.Labben er sertifisertSamhandlingsminusTøft kjør på medisinST-laboratoriet er etter fem års arbeidendelig blitt akkreditertST regner med trekk på 180-200 millionernår reformen starter i 2012.Mange pasienter og mye å gjøre påmedisinsk i Skien i ferien...

På veg ut av lagerdriftstrøbbelSTs forsyningsenhet har slitttungt med å holde tritt meddrifta på grunn av økt aktivitetpå vareleveranser. Det har førttil mange leveringsproblemer ogen tøff periode for de ansatte. Nåhar de fått ny lastebil og midlertidigforsterket bemanning.Sammen med andre tiltak hardet bidratt til at driften nå er påvei oppover ..- Vi jobber langsiktig med opplæring ogendringer på lageret som skal gi bedredrift. Vi er på rett veg nå, men det erfremdeles et stykke fram før vi er dervi ønsker å være, sier Unn Ståland somleder forsyningsenheten.Det har vært mye overtid og tøffe tak forenheten som består av sjåfører, portørerog lageransatte som er så viktig for åholde driften i gang på sykehuset. Utenmedisiner, mat, medisinsk utstyr og andreleveranser, stopper det opp - også pået sykehus.Takker tålmodige kolleger- Vi må takke alle driftsstedene på STfor at de har vist stor tålmodighet i dennevanskelige perioden, sier leder for hotellseksjonenElin Skei. Hun gir både lederfor forsyningsenheten og de ansatte rosfor at de har stått på med overtid og myeekstrajobb for å klare utfordringene detsiste året: Feil- og forsinka leveranserpluss mangel på vedlikehold av aktivvareforsyningssystemet er den virkelighetensykehusene har opplevd i denneperioden: I tilegg har lageret vært såTøff tid på lageret i Skien f.v: Stig-Roger Johansson, Glenn Malek, Heidi Pedersen,Bjørn Melfald, Verner Jenssen, Martin Resch, Kenneth Dahl Helle og Ahmed Muuse.Portretter under bildeteksten: Unn Ståland (t.v) og Elin skeikjørt at de har vært nødt til å skjerme segmot telefoner for overhodet å ta unna detgrøvste: Dette har gitt en prøvelsens tidfor mange..Sammenfall av flere forholdUnn Ståland forklarer driftsproblemenemed et sammenfall av flere forhold. Dengamle lastebilen viste seg å ha for litenkapasitet da to nye sykehus skulle inn ivareforsyningen. Økt aktivitet kombinertmed generasjonsskifte der erfarne medarbeiderehar gått av med pensjon, førtetil problemer med å ta unna vareforsyningeni en virkelighet med flere sykehus åforsyne.– Nå har vi fått 800.000 kroner fra STfor å bytte ut den gamle lastebilen med enny og større lastebil. Ytterlige tre av våresjåfører tar sertifikat for stor lastebil. Vihar dessuten styrket lageret med to stillingermidlertidig. Og på lageret har delagt opp til mer effektiv drift, forklarerUnn Ståland. Flereansatte blir lært opp til å håndtere flerearbeidsoppgaver, og betydelige plassjusteringerer gjort for å sikre at inn- og utgåendevareforsyning kan ta unna bedreenn før.Stressa periode på lageret- Vi har hatt en stressa periode med myepress på oss. Og vi har hatt mye overtiddet siste halvåret for å få gjort det mestnødvendige. Vi har hatt det stille i ferien,men når alt tar seg opp igjen utoverhøsten, får vi se hvordan det går, sierHeidi Pedersen som har jobbet på lageretde siste fem årene.Hjertesukk fra tidligere ansattTildiigere operasjonssykepleier ogfaglærer med lang fartstid på ST- NinaMelfald - har sendt en epistel omsitt møte med sykehuset til ST-Nyttsspalter:“17. juni var jeg til konsultasjon påortopedisk poliklinikk. Her ble det bruktultralyd-noe som ikke er uvanlig for megangående medisinske konsultasjoner generelt.Jeg har frikort og gikk fra nevnte2konsultasjon uten å betale. Stor varderfor overraskelsen da jeg noen dageretterpå fikk tilsendt en innbetalingsgiropå 25 kr for ultralyden. For det første harjeg aldri betalt ultralyd tidligere-noe jegselvfølgelig gjør hvis reglene er slik. Fordet andre:Hva koster en giro?Hvor mye koster det å administrere engiro på 25 kr? Dette relatert til arbeid,porto,ulike instanser i arbeid ogsåvidere. For det tredje-hvis jeg betalerdenne giro på 25 kr på posthus, såkoster dette 75 kr! Det har jeg sjekket.Dette var et tankekors. Men hvordan jegimidlertid betaler denne giro er en hemmelighet”,skriver Nina Melfald i et litebrev til ST-Nytt.

Notodden-løft for 12 millionerDet var gaver, taler og mangeblide fjes i 3.etasjen på Notoddensykehus da ST-direktørensom sin siste oppgave sørget forå klippe snor for en nyoppussetsengepost.- Dette er en stor dagfor oss innledet klinikksjef IvarDahl markeringen med.Lederen for klinikk Rjukan-Notoddentakket den avtroppende ST-direktøren foret stort engasjement for å sikre Notoddensykehusi kke bare en nyoppusset sengeenhetmed enerom og pasientkafeteriatil 12.8 millioner men også en nyoppussetkantine og et nytt inngangsparti mednytt uteområde. Rui la ikke skjul på athan noe av det hyggeligste han har gjorti sitt 13 år lange liv på ST nettopp varå få være med på åpninger som den påNotodden. Slike markeringer viser at detinvesteres og skjer en stadig utviklingrundt om på sykehuset.Ruis siste direktøroppdrag-Her har vi både en nyoppusset sengepost,nytt inngangspart og nye uteområder sompresenterer sykehuset for publikum på enhelt annen måte som skal markeres, sa entydelig glad Arne Rui. Han syntes det varen perfekt avslutning på sin tid som direktørved Sykehuset Telemark og ønsketBildeglimt fra den offi sielle åpningen av en ombygd sengepost på Notodden sykehus.Notodden sykehus lykke til videre.Deretter fulgte en omvisning for pressenog inviterte gjester i de nyoppussa lokaleneder Ivar Dahl stolt kunne vise frammoderne enerom med bad og WC og enny pasientkafeteria. Så bar det ned i1.etasje til en nyoppussa kantine der detvar duket for gaveoverrekkelser og fleretaler.Takket for investeringsengasjementIvar Dahl takket på vegne av personaletpå sykehuset Arne Rui for hans engasjementfor å få til de investeringene somnå er gjort ved lokalsykehuset: Dettevil være med på å sette sykehuset i enenda bedre i stand til å møte krav ogforventninger fra våre samarbeidspartnereog lokalbefolkning. Samtidig leggesforholdene til rette for at vi skal yte godelokalsykehusoppgaver i årene som kommer.Dahl takket også alle som haddevært med i ombyggingsprosessen, sværttålmodige egne ansatte og håndverkernesom hadde gjort den viktige byggejobben.Bluessangeren Rita Engedalen fikkopp stemningen med sin praktfulle røstog en enkel kassegitar, før ørdfører LiseWiik fikk ordet: -Dette er en gledelig dagfor alle. Notodden sykehus er viktig foross og vi setter veldig pris på det tette samarbeidetmed sykehuset, sa ordføreren.Porsgrunn søker om ventilasjonST-styret får i september- august enny investeringssak på bordet. Denhandler om nye ventilasjonsanlegg iforbindelse med ombygningen av ST iPorsgrunn til 30 millioner kroner.Byggog eiendomssjef Einar Ramsli. anslår atdet vil koste om lag 30 millioner kronerå legge til rette for nytt forskriftsmessigventilasjonssystem som tilfredsstillermyndighetenes krav for de delene avPorsgrunnssykehuset som blir berørt avutbedringene som nå skal skje.Bygningsloven utløser nye krav-Krav om nytt ventilasjonsanlegg utløsesbåde av bestemmelser i bygningslovenog arbeidsmiljøloven, understreker Ramsli.Et nytt ventilasjonsanlegg vil i så fallbli lagt til et nytt påbygg over ergoterapiavdelingeni Bygg 88. Nyinvesteringenvil gjøre at bygg 85, 86 og deler av bygg88 vil få nytt ventilasjonssystem som davil være i tråd med dagens forskrifter etterhvert som rehabiliteringen blir gjennomført.Det er bare mindre overflateoppussingsom ”slipper” krav om nyttventilasjonsanlegg. Straks det foretasstørre ombygningsarbeider som f. eksinkluderer vindusutskiftning, utløseset krav om ventilasjonsanlegg som kansikre bedrer inne-klimaet.- Skjer det mer på byggefronten?Tidlig Nordfløy-avgjørelse-Det er kommet signaler om at områdeplanenfor Telemark og Vestfold kan blibehandlet av Helse Sør Øst-styret alleredei løpet av august-september. Det erjo bra at saken behandles tidlig i høst iforhold til framdriften når det gjelderbygge-planene for Nordfløyen i Skien.Men vi vet jo ingenting om hva utfalletpå vår søknad vil bli, presiserer Ramsli.Ny ventilasjon for Porsgrunn?3

Terror ga blodgiverrush70 nye blodgivere meldte segetter terroraksjonen i Oslo og påUtøya. Sentralbordet på ST blenedringt av telemarkinger somønsket å gi blod i timene etterpå.-Det var veldig mye telefoner og mangesom ikke kom gjennom. Vi satt to påsentralbordet helt fram til klokka 12 påkvelden den 22. forteller sekretær BenteChristensen som ble utkalt som ekstravaktpå sentralbordet den kvelden terrorenrammet Norge.Mange ønsket å hjelpeMeldingene gjennom nasjonale medierder blodgivere ble bedt om å melde segførte til voldsom respons, bekrefter bioingeniørJane Strand som kom på jobbekstra mandagen etterpå for å hjelpetil med å håndtere tilstrømningen bådeav gamle og nye blodgivere. – Vi fikkforespørsel om å gi blod fra Ullevål ogavga 30 blodposer fredag kveld .I tilleggmeldte det seg 70 blodgivere som nå ønskerå bli godkjent som blodgivere somen direkte følge av det som hendte. Deter veldig bra at så mange ønsker å bliblodgivere. Jeg har aldri opplevd så storJanicke Stordalen har seks gravidepå sin enhet. Nettopp derfor gir hunprosjektet som hjelper gravide til å stålenger i jobb sin fulle anbefaling.Enhetslederen for slag-nevrologi ogrehabilitering i Skien har vært ”storforbruker”av jordmor Elisabeth MoeSkreosens råd og dåd i forbindelse medtrekantsamtalene som prosjektet tilbyralle som ønsker det. Det siste året harST tilbudt brosjyrer og egne samtalermellom gravide, nærmeste leder ogSkreosen som et ledd i arbeidet for ålegge til rette for at gravide kan stå littlenger i jobb, før de tar fødselspermisjon.Jordmor Elisabeth har veiledet bådegravide og lederne om hva de normalthelt trygt kan klare som gravid- oghva de bør unngå. Tanken er at merkunnskap sammen med fornuftigetilpasninger til den gravide på jobb, kanJanne Strand har aldri opplevd maken til engasjement for å gi blod som etter terroreni Oslo og på Utøya. Her har Gry Gulbrandsen kommet for å bli ny blodgiver.pågang som det vi opplevde nå, sier JaneStrand. Samtidig med ST-nytts besøkhadde hun en ung mor i blodgiverstolensom hadde meldt seg nettopp for å kunnegjøre nytte for seg som blodgiver som endirekte følge av terroraksjonen:Kan ihvertfall gi blod...-Det er ikke så mye jeg kan gjøre meddet som har skjedd. Men jeg syns det ergodt å vite at jeg i hvert fall jeg kan gibidra til at fler orker å stå litt lengerenn de ellers ville gjort.Stordalen harfått tips om hvordan hun praktisk kanlegge til rette rundt de gravide på jobb.Og hun har fått hjelp til å se muligheter iforhold til å søke tilretteleggingstilskuddfra NAV.Mer åpen dialog rundt graviditet-Gjennom prosjektet tror jeg vi har fåtttil en mer åpen og nær dialog som gjøroppfølging av gravide enklere på enhetenvår, sier Stordalen.Noen av de gravide har stått i jobb framtil et par uker før termin- andre har hattbehov for å gå ut tidligere. På enhetenhar de bl.a forsøkt å legge til rette slik atde gravide f. eks slipper å ta de tyngstepasientene. Et annet tiltak har vært å sifra blant kolleger at de gravide kan trengeå ta en pust i bakken litt oftere enn andre.– Det er stor raushet i avdelingen iblod, sier Gry Gulbrandsen.Ektemannener blodgiver fra før - og var blant de sommeldte seg for å gi blod etter terrorudåden.BioingeniørAud H. Svalastog varpå vakt fredagskvelden: -Det var mangesom ønsket å hjelpe til f. eks ved å gi blodfør de skulle på ferie. De kom på døra herhos oss og ville gi blod der og da. Det varrørende å oppleve slike holdninger hosfolk, synes Aud Svalastog.Får hjelp til sine gravide ansatteforhold til de gravide. Mange tar i et takekstra for å hjelpe samtidig som vi harfokusert på at graviditet er noe naturligog ikke en sykdom, forklarer JanickeStordalen. – Det har gått helt greit å jobbeså langt, sier sykepleier Silje Svendsensom går i sin 7. måned. Både hun ogkollega Anne-Lene Egeland som også ergravid synes det er Ok å få veiledning omhvordan de kan klare å jobbe trygt - ogsåunder graviditeten.Anne-Lene Egeland, Janicke Stordalenog Silje Svendsen.5

Får samhandlingstrekkST må regne med et trekk på etsted mellom 180 og 200 millionerkroner når Samhandlingsreformenblir innført fra 1. januar2012.Samtidig må kommuner som ikke klarer åta imot utskrivningsklare pasienter betaledagbøter på 4000 kroner og 20 prosentav drg-kostnaden for hver medisinskepasient som legges inn på sykehus. Pengenekommunene skal bruke til å betalefor disse to pasientgruppene, vil de få frade midlene som blir trukket ut av helseforetakenesrammer.Skal tjene på å ta ansvar lokaltTanken bak endringene er at kommuneneskal få økonomisk motivasjon for å byggeopp tilbud som gjør at de kan ta hånd omferdigbehandlede pasienter f. eks på sykehjemeller andre omsorgstilbud. I tillegger planen at det skal bygges opp tilbud ikommunene og hos fastlegene som gjørat disse i større grad skal kunne ta håndom pasienter med medisinske diagnoserselv. Riset bak speilet for kommunene,er at det vil koste å ikke ha et tilbud tilutskrivningsklare pasienter og overforbrukemedisinske sykehustjenester. Etviktig premiss for reformen er at sykehuseneskal slippe å bruke kostbareST får trekk i ramma på 180 millioner når samhandlingsreformen trer i kraftneste år. Geir Magnussen mener Regjeringen følger opp intensjonene fra 2009.sykehussenger på pasienter som egentligskulle vært utskrevet til et kommunalttilbud. For å gi kommunene økonomiskincitament til å bygge opp kommunalelav-terskel-tilbud, vil kommunene måttebetale 20 prosent av drg-kostnaden forhver pasient som blir lagt inn på sykehusmed en medisinsk diagnose. Det betyrat dersom kommunene klarer f. eks åhjelpe dehydrerte pasienter på sykehjemmet- framfor å sende dem til sykehus forenkle medisinske problemer, så vil kommunenspare de utgiftene.Regjeringen gjør det den har varslet-Min vurdering er at Regjeringen vedhelseminister Anne-Grethe Strøm Erichsennå følger opp til punkt og prikke dethelseminister Bjarna Håkon Hansen varsleti 2009, sier samhandlingssjef GeirMagnussen. Grove anslag fra økonomiavdelingenpå ST antyder at uttrekket fraSykehuset Telemark i 2012 kan kommeopp mot 180-200 millioner kroner. MenSTvil i likhet med andre helseforetak fåinntekter for hver dag en medisinsk ferdigbehandletpasient, ikke kan utskrives– fordi kommunen mangler et tilbud. Idag betaler ikke kommunene for disseoverliggerne. Det må de imidlertid belageseg på fra 1. januar 2012. I tilleggvil altså ST HF få penger fra kommunenefor alle pasienter som legges inn med enmedisinsk diagnose. - Hvordan dette regnskapettotalt sett vil slå ut, vil bare erfaringkunne vise, sier Geir Magnussen.Samhandlingssjefenmener det er litentvil om at det råder en viss usikkerhetbåde i kommunene og på ST på akkuratdette området.Tilbud om røykesluttkursDet er fortsatt ledige plasser på røykesluttkursetsom starter 1.september,forikrer Ellen Grindal. Kurslederen erspent på om ansatte som vet at ST blirrøykfritt sykehus for ansatte i 2012, vilvelge å melde seg på nå.LMS-senteret på Notodden kjører også igang røykesluttkurs 15. september…Sykepleieren på lungepoliklinikken iSkien har kjørt røykesluttkurs i regi avLMS-senteret på ST siden 2008.Kursetfølger en metodikk som en psykolog harutarbeidet for Helse-og omsorgsdirektoratetmed seks to-timers-samlinger. Ogpå siste kursdag for den første gruppakommer neste gruppe som starter 13.oktober for å høre på hva de som er6ferdig med kurset har å fortelle: - De nyefår snakke med de som har vært gjennomom hva som har fungert bra fordem- og hva de har streva mest med. Detvirker som det er nyttig å snakke medandre som jobber med å klare å stumperøyken, oppsummerer Grindal.Åpent for ansatte ogsåRøykesluttkurset som ble startet for åhjelpe f. eks lungepasienter til å stumperøyken, har også plass til ST-ansatte somønsker å bli røykfrie. På de tre førstekursdagene forberedes kursdeltakernepå at de skal stumpe røyken. Her ser denærmere på hvorfor de røyker, røykevanerog hvordan røykesuget skal kontrolleres.Først søndag etter 3. kurssamling,legges det opp til at alle skal stumperøyken. – Mange kan slutte, men detsom er vanskelig, er å holde opp overtid. Vi fokuserer mye på det og farenefor tilbakefall, understreker Grindal.På kurset får gruppa informasjon omhvordan ulike røykeslutt-medikamentersom røykeplaster og nikotintyggegummivirker. De får også kostholdsrådom hvordan de skalunngå å gå opp i vekt etter at dehar stumpet røyken.Ved LMSsenteretpå Notodden starterogså et røykesluttkurs som gårover tre samlinger med oppstart15. september. Her blir det dessuten etnytt kurs i oktober.

Ferietrøkk på medisinskDe medisinske sengepostene påST i Skien har hatt uvanlig storpasientpågang i sommer. Fødeavdelingenhar tatt unna 172fødsler i løpet av feriemåneden.-Det har vært jevnt stor pågangav pasienter til alle de medisinskesengepostene ved ST i Skien ifellesferien. Jeg tror nok både leger ogpleiere har hatt en ganske tøff sommer,oppsummerer klinikksjef Per Urdahl.Jan Berg som leder intensivenhetenog Akuttmottaket Skien melder om atAkuttmottaket i perioder har hatt noeopphopning av pasienter på enkeltevakter- særlig i helgene , mens deti juli har det vært et jevnt tilsig avpasienter.- Vi hadde det største trøkket ijuni og i begynnelsen av juli.Resten avjuli har det vært relativt lite trøkk motintensivenheten. Derfor har ressurservært flyttet ned til Akuttmottaketi perioder for å ha en best muligutnyttelse av ressursene, understrekerJan Berg.ST tar tak i hjerte og slagtallST kom dårlig ut på overlevelse etterhjerteinfarkt og slag i en nasjonalundersøkelse i juni. Nå har fagmiljøeneog ledelsen vært i et første møte medfagfolk fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjenfor å ta tak iutfordringene.Allerede 22. august får ST-styret påbordet en tiltaksplan som skal bidra tilbedre overlevelsestall ved neste korsveg.– Vi ble overrasket over tallene derela fram. Vi ønsker slett ikke å værei den enden av skalaen. Men nå erfagmiljøene i full gang med å se hvavi kan bli bedre på, innledet fagdirektørHalfrid Waage møtet.Sekretariatslederfor PasientsikkerhetskampanjenAnne-Grete Skjellanger berømmetden offensive måten ST-ledelsen hartatt tak i de negative overlevestallenepå. Hun ga også en honnør for måtensaken ble håndtert i mediene i etterkant.29. juni var det trommet sammentil et møte i direktørens møterom påST. Her redegjorde Ole Tjomsland fraMen på de medisinske sengpostene somlunge, hjerte og 3.etasje på Moflata harde hatt det mer enn travelt i fellesferien:Trøkk mot medisinpostene- Det har vært jevnt høg pågang avpasienter hele juli med stort sett myeoverbelegg på alle de medisinskesengepostene. Det har vært frykteligtravelt for alle som har vært påjobb i fellesferien. De har gjort enkjempeinnsats alle sammen .Menheldigvis har vi fått god hjelpfra nevrologen og de kirurgiskesengepostene når det har værtnødvendig, presiserer lederen forMedisinsk klinikk. På fødeavdelingenhar også seksjonsleder Åse KariKringlåk fått ta i et tak og benyttejordmorferdighetene innimellom for å taunna strømmen av nye verdensborgere.I juni opplevde fødeavdelingen åsette ny rekord med 189 fødsler. Og iferiemåneden juli var det også særdelestravelt med 172 fødsler som måttehåndtereres med hjelp av dyktigeKunnskapssenteret for bakgrunnen forat Norge nå har innført målinger avresultatindikatorer som f. eks overlevelseetter infarkt og slag for å bedrekvaliteten på sykehusbehandlingen. Derfikk fagfolkene fra ST spørre hvordantallene for bla ST er kommet fram oggå mer i dybden på metodikken som erbrukt. Åtte land bruker i dag kvalitetsindikatorerfor å utvikle et bedrehelsevesen.Her trakk Ole Tjomslandfram et eksempel prosjektlederen menerviser at slike målinger kan gi positiveresultater: Crosshouse Hospital i Skottlandhadde kom i sin tid ut med høgestdødelighet i en nasjonal måling. Der tokde øyeblikkelig tak i utfordringene ogiverksatte tiltak som førte til at dødelighetensank med 18 prosent alleredeetter bare et års innsats.Trøkk på medisinsk på ST i ferien. Arkivbildefra lungeposten i 2008.og erfarne svenske jordmødre ogvikarleger.Føderekord i juli- Det var mange fødsler ibegynnelsen av juli, men det harroet seg litt den siste uka. Uansetthar det vært veldig travelt forde som har jobbet i fellesferien,konstaterer Åse Kari Kringlåk somer særdeles fornøyd med at ST i mangeår har hatt glede av dyktige jordmødrefra Halmstad i Sverige. De er viktigefor ferieavviklingen, understrekerseksjonslederen.ST gjør faglige grepHalfrid Waage bekrefter at ST nå vilbruke anledningen til å gjøre en snuoperasjon:Målet er at ST skal bli blantde beste når slike målinger skal gjøresved neste korsveg. - Vi er i gang med åutarbeide en tiltaksplan for å få bedreoverlevelse etter slag og hjerteinfarkt.Etter å ha samrådd seg med fagfolk fraden nasjonale pasientsikkerhetskampanjenhar ST tatt tak i flere tiltak som skalredusere dødeligheten ved sykehuset:Planen omfatter bl.a en gjennomgangav de siste 50 hjertedødsfallene vedsykehuset, innføring av manual forledelse av pasientsikkerhet og såkaltepasientsikkerhetsvisitter. Sykehusetvil også få anledning til å være pilotpå slagbehandling, som er et definertinnsatsområde i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen.7

Laboratoriet akkreditertØverst Gunn G. Hernes, Tove Aslaksenog Astrid Bjøreid. Bildene under: SigneElise Aakre og Hilde Brugård.Fem års hardt arbeid for å oppnåakkreditering av ST-laboratorietble markert med bløtekake .Markeringen skjedde etter atfem spesialister hadde gjennomgåttover 300 dokumenter.-I to dager gikk de detaljert gjennom driftenvår, og konkluderte med at arbeidetsom utføres ved laboratoriemedisin oppfyllerkravene i akkrediteringsstandardenNS-EN-ISO 15189, sier Hilde Brugård.-Dette viser at arbeidet vi gjør er av høyfaglig kvalitet og følger myndigheteneskrav og lover, konstaterer lederen på laboratoriemedisinskseksjon. Akkrediteringengir trygghet for pasientene, de somrekvirer tjenestene og samarbeidspartnere,framholder Brugård.arbeidskrevende prosessen har resulterti at laboratoriemedisin nå er godkjentetter en standard som omfatter kvalitetpå prøvetaking, svarrapportering, medisinsk-fagligvurdering, rådgivning ogfortolkning av prøvesvar.Startet i 2006I 2006 besluttet daværende sjef påMedsinsk Serviceklinikk- Jostein Todal,og sjef på laboratoriemedisin- HenrikHøyvik -at laboratoriet skulle jobbe forå bli akkreditert. – Vi visste heldigvisikke hvilken stor og krevende jobb detteegentlig var, sier Brugård.Prosjektet harvært ledet av kvalitetskoordinator BeritRinde Juel og spesialkonsulent SigneElise Aakre. Laboratoriemedisin har lageten kvalitetshåndbok og en preanalytiskhåndbok som beskriver laboratorietsprosedyrer og oppfyller akkrediteringskravene.Preanalytisk håndbok er ogsåpublisert på intra- og internett.Krevende tid for alle...- Et omfattende arbeid har vært utførtmens daglig drift har pågått for fullt. Dethar gitt lange arbeidsdager for de involverte.Dette har vært krevende for allemedarbeiderne i seksjonen, spesielt forenhetslederne, laboratorielegene, de fagansvarligeog ulike ressurspersoner. Jegvil gjerne sende en takk til de to lederneav prosjektet og alle som har bidratt, sieren glad, stolt og lettet seksjonsleder.Etter akkrediteringen ble det feiret medbløtekake. Til høsten skal det feires påmer behørig vis..Ros til Unn Staaland oghennes gode hjelpereKjøkkenpersonalet på Notoddensykehus hadde strevsomme dagerda flom førte til at alt vann måttekokes i begynnelsen av august. Nåfår Unn Ståland og hennes godehjelpere i forsyningsenhetenen bukett ST-Nytt-roser: Fordide var raske i vendingen med åhjelpe til med ekstraleveranserav vann og annet drikke -dadet gjaldt som mest..Leder for kjøkkenet på Notodden- JorunGustavsen forklarer hvorfor:-Vislet med dårlig vann i forrige uke pågrunn av flommen. Det førte til at vimåtte koke alt vann på kjøkkenet.Og det var selvsagt veldigtungvint, forklarer kjøkkensjefensom også sender en takk til sineegne ansatte:Strevsomt på kjøkkenetDe hadde nemlig strevsommedager med mye ekstraarbeid for å sikrepasienter, ansatte og pårørende mat ogdrikke uten tilgang på rent vann fraspringen. Alt vannet måtte kokes oppog avkjøles før bruk i matlaging ellersom drikkevann..- Vi kontaktet Unn Staaland tirsdagfor å høre om vi kunne få leveranserav drikke, juice raskere på grunn avden vanskelige situasjonen.- Det skalvi ordne, svarte Unn. Og alleredeonsdag fikk vi leveranse av vann ogdrikke. Det var rasktlevert og kjempeservicefra Unn og hennesmannskap, synes JorunGustavsen.Har godkjent ST-laboratorietDet er Norsk Akkreditering som hargodkjent laboratorieseksjonen etter deneuropeiske standarden som viser at laboratorietdriver etter særskilte krav tilkvalitet og kompetanse. Den årelange ogFor få år siden ble laboratoriet automatisertmed en avansert maskin. Nå erdriften kvalitetssikret ved akkreditering.Arkivbilde.Har du et tips til ST-nytt?Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.noAnsvarlig utgiver:Redaktør:Trykk:Tekst og foto:Adm direktør Hans EvjuInformasjonskonsulentJørn Ertsaastlf. 35 00 37 41Erik Tanche Nilssen A/SJørn Ertsaas