Last ned "Design og verdiskaping" (PDF 750 KB) - Norsk Designråd

ForordI Soria Moria-erklæringen legger vi opp til en ambisiøs og aktivnæringspolitikk. Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende,innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verdeninnenfor de områdene hvor vi har fortrinn. Norge skal være etgodt land å drive næringsvirksomhet i. Næringsrettet design vilvære en viktig del av innovasjonsprosessen og kunnskapsinnholdeti norske produkter og tjenester.I en tid der norsk næringsliv møter hard internasjonal konkurranse både ihjemmemarkedet og ute, må vi foredle og utvikle de områdene vi er gode på,og der vi har best forutsetninger for å konkurrere. Jeg tror at kompetanseinnholdeti våre varer og tjenester er avgjørende for at vi skal kunne konkurreremed land og bedrifter som har lavere kostnadsnivå enn vi har. Design er eteksempel på slik kompetanse. Det finnes mange gode eksempler på norskebedrifter som har økt sine markedsandeler og resultater gjennom bevisstsatsing på design. Flere av dem presenteres på de følgende sidene.Det som kjennetegner de mest framgangsrike bedriftene er at de tilførerdesignkompetanse i hele utviklingsprosessen fra idé, via produksjon tilkommersialisering. God design handler om å forstå brukernes behov, og tilbyprodukter og tjenester som skiller seg ut og gir varig verdi.Regjeringen vil satse langsiktig på design. Vi vil stimulere til økt bruk av designi næringslivet. Vi vil satse på å styrke forståelsen for design som forretningsverktøyhos norske ledere og synliggjøre norsk design og designkompetanseinternasjonalt. Disse aktivitetene vil vi i første rekke rette mot de næringeneder Norge har spesielle konkurransefortrinn, som blant annet maritim næringog turisme.Det er bred politisk enighet om at design er viktig for å styrke verdiskapingen iNorge. Næringsrettet design kan gi norske bedrifter og produkter identitet ogkvaliteter som gjør oss godt rustet til å konkurrere på det globale markedet.Odd EriksenNærings- og handelsminister

6I mai 2005 var de første flaskene med Odeliarapsolje på plass i dagligvarebutikkene,og siden har salgskurven bare pekt én vei:oppover. I løpet av neste år regner NorskMatraps med at Odelias produktfamilie vil få35 prosent andel av det norske matoljemarkedet,målt i verdi.– Vi fikk distribusjonsavtaler med tre av defire store dagligvarekjedene, og fantes derfori mer enn 1000 butikker allerede ved lanseringstidspunktet,sier Morten Hoff, rapsbondeog daglig leder i Norsk Matraps. På grunn avden gode mottakelsen er distribusjonen økt,og Odelia selges i dag gjennom alle de firestore kjedene.– Skal du inn i dagligvarekjedene, må dugjøre et grundig forarbeid.– Kombinasjonen av et godt produkt,et gjennomarbeidet konseptog attraktiv og funksjonell designvar avgjørende, mener Hoff, somopplyser at design inngikk somet viktig element i den strategisketenkningen helt fra begynnelsen.– Vi bestemte tidlig at vi ikke ønsket å lageflasker som lignet på eksisterende matoljeflasker.Før designprosessen satte vi sammenfokusgrupper som ga oss verdifull informasjonom brukernes ønsker og behov. Blantannet så vi at forbrukerne gjerne ville atflaskene skulle ha helletut og dryppekant,og at de ville ha informasjon om produktenesbruksområder på etiketten, sier Hoff.Designbyrået Panorama Design fikk derettermandat til å utvikle et formspråk som skulleskille Odelia fra konkurrentene. Produsenteneønsket dessuten at oljens ravgule farge skullesynes gjennom flasken, samtidig som denmåtte beskyttes mot lys.– Vi valgte å lakkere flaskene for å hindrelysgjennomtrenging. Lakken sørger også forat det ikke blir fettflekker på flasken ved bruk,sier Hoff.Panorama Design la dessuten vekt på atdet skulle være enkelt å lagre og distribuereflaskene, og at de skulle oppta minst muligplass på pallen. En finesse er derfor flaskenessvakt innsvingte midtparti. Det sørger for atflaskene ikke gnisser mot hverandre undertransport, og etiketten bevares.– Designen kombinerer estetikk og god funksjon,og skiller seg klart ut i hyllene. Nettoppå skille seg ut er viktig ved lanseringen av etnytt produkt. Husk at 80 prosent av nylanseringeneflopper, sier Hoff.

MålRegjeringen ønsker en langsiktig satsing på design. Satsingen konsentrerespå områder som er viktige for å bygge og videreutvikledesignkompetansen i norsk næringsliv.Vår visjon er at design skal bli en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsknæringsliv og en drivkraft for å utvikle norsk næringslivs konkurransekraft. Det ernaturlig å se design og innovasjon i sammenheng. Innovasjon kan forstås som etnytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsformsom er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon, for å skapeøkonomiske verdier.Riktig bruk av design gir økt innovasjon. En viktig målsetting for arbeidet mednæringsrettet design er å styrke forståelsen av design som strategisk virkemiddelog konkurranseparameter. Mange bedriftsledere mener at design er viktig og ledertil økt konkurransekraft. Det er vårt mål at flere bedrifter får kunnskap og mulighettil å gå fra forståelse til handling. Det skal bli lettere å ta inn designere i virksomheten.Økt fokus på designkompetanse i næringslivet og designforståelse i strategiogledelsesfagene vil stimulere innovasjonsarbeidet og tilføre virksomheter nyeideer og kunnskaper.Anvendelse av design som prosessverktøy skal resultere i økt konkurransekraftfor norsk industri. Dette vil lede til økt verdiskaping i form av nye, forbedrede oginnovative produkter og tjenester.Vi tror at næringsrettet design, når den implementeres riktig, vil gi internasjonaltkonkurransedyktige bedrifter med:• Økte markedsandeler nasjonalt og internasjonalt• Bedre inntjening• Mer fornøyde kunder• Fornyelse basert på menneskeorientert verdiskaping.8

Næringsrettet design som drivkraft forinnovasjon og verdiskaping• Næringsrettet design som drivkraft for innovasjon og verdiskaping• Hvorfor er design viktig?• Design som virkemiddel• Design lønner seg• Hvem er designeren?• Hvordan arbeider en designer?Tipo, L.K. Hjelle Møbelfabrikk as

Næringsrettet design som drivkraft forinnovasjon og verdiskapingFor mange er design det samme som formgivning – det er lett å se at etbestikk eller en vindjakke har et spesielt utseende. Men design er myemer enn formen på sluttproduktet. Et unikt utseende er som oftest etsignal om at produktet eller tjenesten også har et unikt innhold.Ordet design brukes ofte både om prosessen, faget og det ferdige produktet. Mednæringsrettet design fokuserer vi særlig på prosessen – interne designprosessersom styrker bedrifters lønnsomhet og konkurranseevne.Næringsrettet design favner hele prosessen fra analyse og planlegging, formgivning,testing – til produksjon, bruk og kanskje gjenbruk. Verdiskaping oppstår iskjæringspunktet mellom visualisering og konkretisering av nye ideer og forståelsefor brukerbehov i dag og i fremtiden.Design er en av flere faktorer som kan tilføre verdi til en tjeneste eller et produkt.Et brukerrettet og gjennomtenkt design kan tiltrekke nye kundegrupper og økelojaliteten hos eksisterende kunder. Riktig design kan også redusere kostnaderi produksjonen eller gjøre logistikken smidigere. Slik øker verdiskapingen ogutviklingstakten i enkeltbedrifter og næringer.Design er i seg selv ikke løsningen på alle utfordringer en konkurranseutsatt bedriftstår overfor. Designkompetanse kombinert med teknisk kompetanse, markedsforståelseog ledelse kan gi store konkurransefortrinn.10Vest Horisont, Vest-Busscar

Høye ambisjoner og lokal utviklingVest-BusscarVarslede EU-krav førte til at bussprodusenten Vest Busscar i Stryn satset 35millioner kroner på å utvikle en ny serie busser. Målet var å møte de nyekravene, samtidig som produksjonen skulle bli billigere og enklere. I tilleggskulle det estetiske uttrykket gjenspeile soliditet og trygghet.Det nye EU-direktivet trådte i kraft i februar2004, samtidig som de første nye modellenefra Vest Busscar var klare til levering. De nyekarosseriene er tre gangere sterkere enntidligere, uten at vekten har økt. Antall komponenterer redusert, og produksjonen erblitt modulbasert. I fjor leverte Vest-Busscar239 busser, mot 211 av den gamle modelleni 2003.Daglig leder Per Dag Nedreberg understrekerat de nye modellene ble til i et samarbeidmellom flere aktører, blant dem designbyråetHareide Designmill, ingeniørfirmaet EpsilonHightech Engineering i Gøteborg og VestBusscars egne folk.– Vi involverte alle nivåer i bedriften, og bådeproduksjonsarbeiderne, ingeniørene, kundeneog markedsfolkene ga verdifulle bidragsom var avgjørende for resultatet, sier Nedreberg.Målet var at bussene skulle ha høyfunksjonalitet, men også en design tilpassetkundenes behov. - Stikkordene var: fleksibelt,enkelt, solid og nordisk. Legg gjerne også tiltidløst. Dette var verdier vi la i produktene,sier Nedreberg.Vest-Busscar benytter seg i stor grad av lokaleprodusenter, og det er blitt etablert flerebedrifter i kjølvannet av selskapets utviklingsprosess.Eksempelvis har bedriften Nomekspesialisert seg på platebearbeiding ogrobotsveising, mens Tectysafe driver understellsbehandling.Begge bedrifter har etterhvert fått oppdrag fra andre selskaper også.– Alt som ikke er standardprodukter, vil vigjerne skal utvikles lokalt. Samtidig har visagt at de underleverandørene vi brukerskal ha flere bein å stå på, og at de skal tåleå bli utsatt for konkurranse, sier Nedreberg.Industri står i dag for mer enn 24 prosent avarbeidsplassene i Stryn kommune. Gjennomsnittetfor landet er 13 prosent.– Når noen lykkes, virker detinspirerende for andre.I Stryn er det skapt et miljø og et klima forprivat næring, sier Nedreberg, som gjerneberømmer Stryn Næringshage for rollen dehar spilt. Nå arbeides det med å opprette ennæringsinkubator.– Målet er å få flere bedrifter på beina. Foreksempel ville flere av bedriftene her hattnytte av et pulverlakkeringsanlegg. Vi serogså på muligheten for etablering av et rådgivendeingeniørfirma, sier Nedreberg.Produkt:Vest Horisont, Vest Contrast,Vest CenterBedrift:Vest-Busscarwww.vest.noDesign:Hareide Designmillwww.hareide-designmill.no11

Hvorfor er design viktig?Globaliseringen har en rekke konsekvenser for norsk næringsliv.Den internasjonale konkurransen møter vi også på hjemmeplan.Teknologi og produksjonsprosesser kan lett kopieres. Kompetenteog bevisste kunder stiller krav til kvalitet, funksjonalitet og produktersmiljøeffekter. Det foregår en utvikling mot færre, og i mangebransjer få, underleverandører.Dette er alle forhold som bidrar til økende konkurranse, der fremgangsrik forretningsdriftavhenger av å forstå markeder og bygge tydelig identitet.Design er en viktig identitetsskaper og kan være avgjørende for bedriftens fremgang,og i visse sammenhenger overlevelse.Mange markeder kjennetegnes av lite trofaste kunder. Shopping er en livsstil, ogpå mange områder befinner vi oss allerede i opplevelsessamfunnet. For turistnæringenog i forbrukerteknologiindustrien er dette åpenbart. I tjenesteindustrienser vi flere eksempler. Da kaffebarene dukket opp tilbød de noe mer enn kaffe; enopplevelse, et spesielt konsept, en møteplass.Fra produkt til opplevelseVi uttrykker oss gjennom valg av produkter og hvilke tjenester vi benytter oss av.I en verden der varer og tjenester blir likere og kopieres raskere og raskere, vil debedriftene som makter å tilby noe unikt, noe som skiller seg ut og gir merverdi forbrukeren, stå best rustet i konkurransen. God design tilfører tydelighet og identitetog er en viktig del av varemerket. God og gjennomført design vil også være en delav kulturen internt i bedriften, og fremme tilhørighet og stolthet blant medarbeiderne.Næringsrettet design kan også ses i et større samfunnsmessig perspektiv. Designfor alle, også kalt universell design og inkluderende design, handler om å utvikleprodukter, tjenester og omgivelser for flest mulig brukere med en stor variasjon avbehov, innenfor rammen av det som er kommersielt gjennomførbart. Vår aldrendebefolkning, mer kjøpesterk og med høyere kvalitetskrav enn noensinne, forventer åkunne bruke produkter og tjenester som alle andre. Funksjonsnedsettelser, kortvarigeeller permanente, kan ramme oss alle. Det er viktig at produkter og tjenester erdesignet på en måte som gjør at alle kan ta del i samfunnet uansett forutsetningerog på like vilkår.12

Design som virkemiddelDesign har ofte en estetisk verdi, men i et næringsutviklingsperspektiver dette underordnet. God design kan fremme brukervennlighet,opplevelse av et produkt, gjøre transport lettere, løse en tekniskutfordring, introdusere nye materialer eller ganske enkelt gjøre etprodukt med alle dets egenskaper mer attraktivt for brukeren.God design synes ikke alltid – dårlig design merkes.God design kan skape verdier for både bruker og bedrift gjennom å:• bidra til problemløsing eller en unik opplevelse for brukeren• fremheve og understreke produktets eller tjenestens fordeler – bådefunksjonelt og visuelt, og bidra til en effektiv og rasjonell produksjon• gi nye og unike logistikkløsninger• skape nye salgsfordeler for distributør• bidra til økt tilgjengelighet for flere brukergrupper• fungere både i det lokale og internasjonale markedet• fremheve kjernen i bedriftens identitet eller i merkevaren• ta hensyn til miljø, gjenbruk av innsatsmidler og prosesser, ogkvalitetssikring.13

Søt sikkerhet i bakkenSweet ProtectionTrysilbedriften Sweet Protection lager klær og hjelmer til ekstremutøvereinnen ski, snowboard og elvepadling. Målgruppen stiller dermed ekstra høyekrav til kvalitet, funksjonalitet og image.– Trysils miljø av ski- og snowboardentusiasterer en viktig referansegruppefor oss.Atle Enberget, Sweet ProtectionProdukt:Klær og hjelmerBedrift:Sweet Protectionwww.sweet.no14Design:Abry Designwww.abry.no

Trooper FullcutRooster Rocker Fullcut S1 StrutterTrysileventyret startet på begynnelsen av1990-tallet. En gjeng unge tryslinger fødtmed padleåre mellom hendene og ski påbeina, fant ikke utstyr tilpasset sin målgruppei butikkene.– Vårt miljø liker å utfolde seg, leke og pushegrenser. I søken etter å komme videre ogutføre vanskelige stunts, er det viktig medgodt utstyr du kan stole på. Du trenger trygghetfor å kunne strekke deg enda litt til. Vi såat det ikke fantes produkter som både kunnetilby alt dette og samtidig hadde appell i vårtmiljø, sier daglig leder Atle Enberget i SweetProtection. De første hjelmene fra Sweet komdermed i butikkene i 2002. Hjelmene lagesi karbonfiber, slik at de er lette, med godpassform og lavt volum. Likevel er de minstlike sikre som andre hjelmer på markedet.Til dags dato har bedriften ikke klart å leverenok, til tross for at bare utvalgte forhandlerefår lov til å selge Sweet-produkter. Siden i fjorhar selskapet også produsert bekledning avhøy teknisk kvalitet. Både plagg og hjelmerhar fått Hedersprisen for God Design av NorskDesignråd.– Satt på spissen kan du si at folk i de miljøenevi henvender oss til, heller vil væreiskalde og klissvåte og se bra ut, enn tørreog varme og se ut som idioter. Her var detet opplagt gap som vi ønsket å fylle. Vi harderfor utviklet bekledning som har både defunksjonene og det uttrykket vårt markedetterspør, sier Enberget. Plaggene er blantannet utstyrt med finesser som mobillomme,lydlomme og smarte ventilasjonsløsninger,og skiller seg formmessig svært ut fra andreklær på markedet. Hjelmer og klær fra Sweetselges nå i hele Skandinavia, i tillegg til landsom blant andre Sveits, Østerrike og Tyskland.Enberget opplyser at bedriften hele veien harlagt vekt på å utvikle produkter i nært samarbeidmed miljøet de henvender seg til.– Det er en inspirasjon i seg selv å se Trysilfjelletog elva fra kontorvinduet. Det er ikkenødvendig for vår bedrift å holde til nærmerehovedstaden, tvert imot. Vi vil hellerha nærhet til skibakkene og elva, og Trysilsmiljø av ski- og snowboardentusiaster eren viktig referansegruppe for oss. Vi har ettett samarbeid med et team av kjørere, sierEnberget, som forteller at Sweet har som filosofiå utvikle sine produkter helt fra grunnenav. – Vi ser ikke på hva andre lager, men gjørdet vanskelig for oss selv. Til gjengjeld øker visjansen for å lage noe unikt, sier han.15

Design lønner segEn undersøkelse fra 2006 i regi av Norsk Designråd, viser at 8 av 10norske bedriftsledere mener det finnes en tydelig positiv sammenhengmellom investering i design, og lønnsomhet. Norsk Designrådserfaringer tyder på at norsk næringsliv i stadig større grad erbevisst på at design kan være utslagsgivende for bedriftens konkurransekraft.I en svensk undersøkelse fra 2004, som omfattet 1308 bedrifter, framkom det at 75prosent av bedriftene investerer i design, dvs. har ansatte som arbeider med designeller kjøper inn designtjenester utenfra. Kundekravene til design har økt mener 72prosent av bedriftene – mest øker kravene i business-to-business segmentene. Defleste tunge designbrukere investerer både i design internt og kjøper designkompetansei markedet.Møbelbransjen, hotell og restaurant, samt detaljhandelsbransjen er de bransjenesom i størst grad oppfatter design som en konkurransefordel.Bedriftenes utgifter til design har økt i 51 prosent av tilfellene. Større bedrifter viserhøyere grad av designmodenhet, det vil si at de ser design som et viktig forretningsverktøyeller som en integrert del av innovasjonsprosessen.Både i den svenske undersøkelsen og i en dansk tilsvarende undersøkelse ser manen klar sammenheng mellom investering i design og positiv utvikling i bedriftensresultater.I den danske undersøkelsen, fra 2003, konkluderes det med at riktig anvendt kandesign gi mer effektive løsninger, nye anvendelsesmuligheter og større brukervennlighet.Videre viser undersøkelsen at virksomheter som både har designereansatt og kjøper eksterne designtjenester, i gjennomsnitt eksporterer 34 prosentav omsetningen mot 18 prosent for andre virksomheter. Sett over en 5 års periodeopplever virksomheter som bruker design en ekstra bruttoresultatforbedring på 22prosent i forhold til virksomheter generelt.66 prosent av danske bedrifter mener at den internasjonale konkurransen økerbehovet for design. De færreste arbeider imidlertid systematisk med å integreredesignkompetanse i sin strategi og utviklingsprosess, og for mange, særlig mindrebedrifter, lønner det seg ikke å bygge opp slik kompetanse internt.16

Både undersøkelsene som er gjort i våre naboland og norske erfaringer viser at detviktige ikke er om, men hvordan design brukes i bedriften.Design er ikke automatisk en oppskrift på framgang. Derimot er det tydelig atbedrifter viser til en svært god utvikling om de inkluderer design i innovasjonsprosessen.Lønnsomhet i designinvesteringene oppnås der design løftes opp påtoppledernivå, der prosesser og markedsføring er på plass og samvirker for et bestmulig resultat.Kilder:1. Svenska Företag om Design, attityder, lönsamhet och designmognad, Maj 2004. QNB Analys & KommunikationAB, Stockholm.2. Designs økonomiske effekter, September 2003. Erhvervs- og Boligstyrelsen.3. Rapport fra Kulturudvalget om styrkelse af dansk design, Februar 2006. Erhvervs- og Boligbestyrelsen,Center Tryk (Danmark).4. The Future in Design, The competitiveness and industrial dynamics of the Nordic design industry, FinalReport, 2004. Norden, Nordic Innovation Centre.17

Snuoperasjon med design i bunnGlamoxSkarp konkurranse og flere år med røde tall førte til at belysningsprodusentenGlamox så behovet for en full snuoperasjon. Streng kostnadskontroll, klarerenisjefokusering og strategisk satsing på design, ga raskt resultater.I 2003 leverte bedriften et negativt resultatfør skatt på 36 millioner kroner. I 2005 varsituasjonen snudd, og resultatet ble et overskuddpå 48 millioner.– Det er mange faktorer som må tas hensyntil skal man lykkes med en snuoperasjon avdenne dimensjonen. Både kostnadskontrollog økt salgsinnsats var viktig for resultatet.Men det er ingen tvil om at en strategisksatsing på design, med forankring helt opptil toppledelsen, har en stor del av æren for atvi igjen er en sunn bedrift, sier utviklingssjefOdd Thorvik i Glamox.I 2002 startet bedriften jakten på et designbyråsom skulle hjelpe dem i prosessen.Valget falt på norske Formel Industridesign.– Vi vurderte byråer i hele Skandinavia, menkom til at Formel var de rette for oss. Såryddet vi bordet fullstendig og satte i gang åutvikle en helt ny kolleksjon i samarbeid meddesignbyrået.Glamox er en B2B-bedrift, med hovedfokuspå kontor- og forretningsbygg, industri ogutdanningsinstitusjoner.– Vi har valgt å rendyrke vår markedsnisje ienda større grad. Det innebærer blant annetat vi er veldig opptatt av å designe for vårkjøpergruppe. Høy kvalitet, installasjons- ogservicevennlighet samt et formspråk tilpassetvårt marked, er avgjørende, sier Thorvik. Hanopplyser at de nye produktene nå står for 40prosent av omsetningen, og at eksportandelener økende.– Det er ingen tvil om at strategisk bruk avdesign er en formel som virker, og mitt håper at flere norske bedrifter tar opp stafettpinnen,sier Thorvik.Glamox D2018

– Det var et poeng for oss at alle deler avorganisasjonen skulle være involvert i prosessen,fra markedssiden til ledelsen.Odd Thorvik, GlamoxProdukt:BelysningsløsningerBedrift:Glamoxwww.glamox.noDesign:Formel Industridesign ASwww.formel.no19

Designer med internasjonal erfaringEinar Hareide, Hareide DesignmillIndustridesigner Einar Johan Hareide kom tilbake til Norge i 2000 etter flereår i utlendighet. Med seg i bagasjen hadde han erfaring fra internasjonaleselskaper, og et ønske om å lære norske bedriftsledere bruke design strategisk.Hareide har bakgrunn som designer i bådeSaab og Mercedes. I en alder av 32 ble hanogså headhuntet til den prestisjetunge jobbensom designsjef i Saab.– Jeg valgte å studere industridesign fordi jegønsket meg et yrke som kombinerte det kreativemed det tekniske og humanistiske perspektivet.Jeg ville utvikle produkter som gjøromverdenen mer attraktiv og lettere å forstå,og som dessuten gjør hverdagen enklerefor mennesker. Det var et privilegium å fåjobbe med bil, et produkt forbrukerne har etspesielt emosjonelt forhold til, sier Hareide.Han mener den internasjonale erfaringen harhatt stor betydning for måten han nærmerseg oppdragene på. Hareide Designmill hardesignet alt fra Saccosekker og fritidsknivertil manøverhendler og broutrustning til skip.Hareide Designmill er også et av få norske selskaper,om ikke det eneste, som jobber med åutvikle designstrategier.– Gjennom arbeidet i Saab fikk jeg øyneneopp for betydningen av en klar designstrategi.Dette la bedriften ned enormt storeressurser i. Det å definere hva som berettigerselskapets og produktets eksistens, er utroligviktig. Innen high end konsumentprodukterer det de som har en definert designstrategisom leder an. Se på bedrifter som foreksempel Apple og Bang & Olufsen. De harforstått betydningen av å tenke langsiktig ogat produkt og merkevare må kommuniseredet samme, sier Hareide, som mener dethar skjedd en betydelig oppvåkning når detgjelder betydningen av design i Norge desenere år.– Vi ser at interessen og forståelsen for designsom konkurranseverktøy øker. Media omtalerogså design i langt større grad enn tidligere,men dessverre ligger ofte hovedtyngdenpå design som pynt. Det er jo litt synd. Detmedfører blant annet at for eksempel industribedrifterikke helt forstår hva design kan gjørefor dem. Design handler jo ikke bare om estetikk,men også om faktorer som ergonomi,kommunikasjon, brukerforståelse ogsikkerhet, sier Hareide, som menersvenskene har kommet mye lenger.– I Sverige har man en annenindustriell struktur. Man har derfortradisjon for å bruke design,ikke bare i bilindustrien, men iselskaper som Electrolux,Husquarna, Ericsson,IKEA og H&M. Det eren helt annen verdenbare noen mil overgrensa, sier han.Navn:Einar Johan HareideFødt:1962Utdannelse:Master of Design, HDK Göteborg 1981-85. Transport Design,Center for Creative Studies, Detroit 1985-86Karriere:Designsjef Saab Automobile 1994-1999Designer Merceds Benz 1989-1991Designer Saab Automobile 1985-1989 og 1991-1994Grunnlegger av Hareide Designmill i Moss i 2000. Er i ferd med åetablere kontor i Göteborg.

Hvordan arbeider en designer?Målet for designprosessen er å gjøre produktet attraktivt, tilgjengeligog brukervennlig for konsumenten. En designer vil ha fagkunnskappå områdene designteori, idé- og konseptutforming ogforholdet mellom produkt og menneske.Designeren vil også ha kunnskap om produktet som kommunikasjonsmedium,bruk av digital teknologi i designprosessen, kunnskap om materialer, produksjonsteknologiog økologi. Det er også viktig at designeren har god brukerforståelse.Ulike mennesker fra ulike kulturer oppfatter signaler forskjellig. Kultur og markedsforståelseer derfor svært viktig.Design er en viktig del av identiteten til en bedrift eller et produkt. Designet gir signalerom hva bedriften står for og er med på å fortelle en historie. Design appellererbåde til de rasjonelle og de mer følelsesmessige sidene hos oss.En av designerens viktigste oppgaver er å visualisere nye ideer. En god idé kankommuniseres lettere og bedre på denne måten – det gjør utviklingsprosessenebedre og ideene lettere å forankre i bedrifter og til slutt hos kundene.Satsing på forskning og utvikling er viktige konkurransefortrinn for land og enkeltbedrifter.Designeren er med på å markedstilpasse ny forskning og utvikling – åbygge bro mellom markedet og bedriftens utviklingsprosesser.22

– De eksisterende vognene var alle byggetover samme lest. Selv om det var kommetvogner med tre hjul, offroad-versjoner og såvidere, hadde alle en rammekonstruksjon. Viville lage noe radikalt annerledes. Xplory hardermed en sentral «stav» som alt er byggetrundt. I tillegg ville vi gjerne ha barnet høyereopp fra bakken, og vi ville gi vognen nyefunksjoner, sier Andresen. Stokke Xplory kanblant annet skyves inn til et bord og fungeresom barnestol. Du kan snu setet så barnetkan sitte vendt mot foreldre når det er liteog søker tryggheten, når barnet er klar forå utforske verden kan setet snus så barnetser framover. Dessuten kan de bakre hjulenebrettes slås sammen slik at du kan brukevognen med to hjul og det blir da enklere åkomme opp og ned trapper.– Vi tok også hensyn til at produktet skulleappellere til menn, som er blitt en viktigkjøpergruppe. Vognen har et mer maskulintuttrykk enn det som er vanlig og styrehåndtaketpå Stokke Xplory kan reguleres høyereenn andre vogner. Det var viktig for oss atbrukerne skulle være fornøyde med produktetog klare å bruke de ulike funksjonene, sierAndresen. Han mener det tilhører sjeldenheteneat man får designe et helt nytt produkt,og at det gjorde oppgaven ekstra morsom.– Det er ofte slik at design ikke blirinvolvert tidlig nok i prosessen. Iså måte var utviklingen av StokkeXplory et optimalt løp, sier han.I et og et halvt år samarbeidet K8 med Stokkeom å utvikle produktet. På hvert stadium bledet laget modeller og prototyper. DesignerBård Eker fikk oppdraget med å industrialisereprosjektet, og Xplory kom i salg i 2003.Vognen er patentert i en rekke land.– Vi er veldig tilfreds med salget, og vognenhar dessuten fått enorm oppmerksomhet.Bare PR-verdien er eventyrlig. I år er vognenblant annet avbildet på førstesiden avkatalogen til den største barneutstyrskjeden iSpania, sier Hilde Angelfoss i Stokke.24Stokke XPlory

Innsatsområder• Næringsrettet design i dag• InnsatsområderVisuell identitet for Akademika as25

Næringsrettet design i dagMange bedriftsledere mener at design er viktig og leder til øktkonkurransekraft. Dette viser blant annet Norsk Designråds undersøkelsefra 2005, der holdninger til design blant norske bedriftsledereble undersøkt.Undersøkelsen viste at 86 prosent av bedriftslederne mener at design gir økt lønnsomhet.Norske virksomheter har med andre ord innsikt i næringsrettet design ogtro på design som forretningsverktøy. Når det gjelder å implementere design i virksomhetenfinns det likevel fortsatt potensial for utvikling og forbedring. Regjeringenvil legge til rette for at bedrifter over hele landet kan lære om, teste, iverksetteog videreutvikle design i sin forretningsdrift.For å ta neste trinn i utviklingen behøver vi ambisjoner, kompetanse, innsikt, ogikke minst ressurser. Norsk Designråd har fått økte bevilgninger, og etterspørselenetter designtjenester er økende. 2005 var offisielt designår i Norge, noe som bidrotil å sette søkelys på næringsrettet design.Norsk Designråds og Innovasjon Norges rådgivere yter faglig bistand til bedriftersom ønsker og har ambisjoner om å ta i bruk design i virksomheten, og forsterkeinnovasjonsprosessen med designverktøy og metodikk. Norsk Designråd har seksrådgivere som arbeider prosjektbasert ute i norske virksomheter. Innovasjon Norgehar designansvarlige bedriftsrådgivere som dekker alle landets fylker, foruten 3 prosjektlederemed designfaglig bakgrunn på engasjement. De to aktørene samarbeiderom designrådgivning. Det er en målsetting å styrke dette nettverkssamarbeidet,slik at designfaglig bistand blir tilgjengelig for flere bedrifter over hele landet.Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo ble offisielt åpnet 3. februar 2005 av HKHKronprinsesse Mette-Marit. Norsk Designråd og Norsk Form er samlokalisert i senteret.Norsk Design- og Arkitektursenter skal være et samlingspunkt og kompetansesenterinnen design og designforankret innovasjon.Interessen for utdannelse innen design er stor. Institutt for produktdesign ved NTNUer et eksempel. Instituttet tar hvert år opp mellom 20 og 25 studenter. I 2006 var det769 søkere til disse plassene. 35 prosent av de uteksaminerte studentene i 2005 jobberi konsulentbransjen, mens 24 prosent er ansatt i industri og offshorevirksomhet.Selv med den positive utviklingen norsk næringsliv har gjennomgått de siste26

årene, har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder å løfte design opp på agendaen tilbedriftenes toppledelse og gjøre design til en naturlig del av strategi- og innovasjonsprosessene.Vi har i undersøkelser fra våre naboland sett at jo mer integrertdesign er i det strategiske utviklingsarbeidet i en bedrift, desto større er avkastningenpå designinvesteringene. Integrering av designprosesser og -prosjekter iledelse og strategisk planlegging er viktig for å oppnå mål som økte markedsandelerog lønnsomhet.Norsk næringsliv sikrer seg i økende grad enerett til sine produkters design. I 2005fikk Patentstyret 25 prosent flere søknader om designbeskyttelse fra norske bedrifter.Patentstyret driver kontinuerlig med informasjonsarbeid om designbeskyttelseog holder foredrag og kurser rettet mot bedrifter og enkeltpersoner. InnovasjonNorge tilbyr også rådgivning i forbindelse med patentering av produkter og designbåde i inn og utland.27

InnsatsområderNorsk Designråd får et tilskudd på 25 millioner kroner i 2006. Detteinnebærer en økning på 8,1 millioner kroner fra 2005. Det legges opptil en stabil og langsiktig satsing på dette nivået. I tillegg er InnovasjonNorges designrettede aktiviteter budsjettert til 13 millionerkroner i 2006. Av dette kommer 10 millioner kroner fra Nærings- oghandels-departementet, og 3 millioner kroner fra Kommunal- ogregionaldepartementet.Hovedmålet med tiltakene er å styrke kompetansen på næringsrettet design inorsk næringsliv, primært gjennom en forsterkning av eksisterende tiltak, særlig ismå og mellomstore bedrifter. Innsatsen fram til nå har hatt riktig fokus, men det eret behov for å øke omfanget.Designrådgiving i hele landetDet har vært en økende etterspørsel etter designrådgivingstjenester som følgeav den økte oppmerksomheten omkring design de siste årene. Regjeringen vil gibedrifter i hele landet mulighet til å få kompetent veiledning om bruk av design.Innovasjon Norge skal ha engasjerte og kompetente medarbeidere på alle distriktskontorerog Norsk Designråd må ha et tilstrekkelig antall rådgivere for å biståbedriftene. Tiltaket dekkes av bevilgningene til Innovasjon Norge og Norsk Designråd,og skal være gjennomført innen utgangen av 2008.Norsk Designråd og Innovasjon Norge, i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer,er i ferd med å utvikle verktøy og metoder for erfarne designbrukere.Inplementering av dette programmet skjer fra 2007.Ansvarlig:Innovasjon Norge og Norsk DesignrådStyrket isbryterordningIsbryterordningen gir bedrifter som tar i bruk design for første gang, mulighet forøkonomisk støtte til kostnadene ved bruk av designer på 50 000 kroner. Hensikten erå bidra til å utløse private investeringer. Regjeringen vil styrke ordningen gjennomå øke rammen med 2 millioner kroner til 3 millioner kroner. Den skal også omfattebedrifter som tidligere har brukt designere. Maksimalbeløpet økes til 100 000 kroner.40 nye bedrifter kan få tilskudd ved et gjennomsnittsbeløp på 50 000 kroner.Ansvarlig:Innovasjon Norge administrerer ordningen i samarbeid med Norsk Designråd.28

Videreutvikling av Norsk Designråds nettstedNorsk Designråds sider på Internett skal være en brukervennlig kunnskapsbank, ogtilby informasjon om og hjelp i utviklingen av designdrevne prosjekter. Databasenover norske designere skal oppgraderes og gjøres mer tilgjengelig. Norsk Designrådser blant annet på muligheten for å utvikle databasen slik at designere kanpresentere sine ideer for potensielle samarbeidspartnere.Ansvarlig:Norsk DesignrådBransjerMaritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien skal prioriteres. Dette er bransjerregjeringen allerede satser på gjennom bevilgninger til bransjerettede aktiviteter.Industridesign er særlig relevant for maritim industri. Møbeldesign vil kunne hasærlig stor betydning for treindustrien. For reiseliv og mat vil grafisk design være avstørst betydning. Designinnsatsen skal skje gjennom at disse bransjene tilbys rådgivningstjenesterog kompetanse gjennom Innovasjon Norge og Norsk Designråd.Rådgivning finansieres over institusjonenes drift. Finansiering av enkeltprosjekterkan skje både innenfor spesifikke bransjetiltak og innenfor Innovasjon Norges generellefinansieringsordninger.Ansvarlig:Innovasjon Norge og Norsk DesignrådUtdanning /kompetanseErfaringene tilsier at mange bedrifter kan oppnå økt lønnsomhet gjennom satsingpå design. Undersøkelser og eksempler fra næringslivet viser også at resultateneblir best der designinnsatsen er forankret på ledelsesnivå. Norsk Designråd viletablere nærmere kontakt med lederutdanningsinstitusjoner som Norges Handelshøyskoleog Handelshøyskolen BI. Finansiering av tverrfaglige oppgaver på masternivåog forskning om betydningen av design er aktuelle samarbeidsprosjekter.Regjeringen vil ta initiativ til å fremskaffe en oversikt over behovet for designere inorske bedrifter, og over hvordan dagens ulike utdanningstilbud er tilpasset dette.Ordningen med «Sommerdesignkontor» for å gi designstudenter praktisk erfaringfra næringslivet i studietiden evalueres og utvides.Ansvarlig:Norsk Designråd og Innovasjon Norge29

Bygger norsk designomdømmeL. K. HjelleDen tradisjonsrike møbelprodusenten L. K. Hjelle opplevde stadig skarperekonkurranse og svinnende marginer. Med dristighet og ekstern drahjelp harbedriften tatt fram en ny samtidskolleksjon som vekker oppsikt både hjemmeog ute.UGO, L. K. Hjelle30I 2003 inngikk bedriften et samarbeid med det unge designerkollektivetNorway Says. Resultatet var de prisbelønteproduktene UGO og HAL. Senere er samarbeidet utvidet, ogL. K. Hjelle har sammen med Norway Says tatt fram en heltny samtidskolleksjon som skaper bølger i det internasjonaleagentmiljøet. Underveis har bedriften fått økonomiskdrahjelp av Innovasjon Norge. Gjennom verdiskapingsprogrammetInnovasjon Møbel kan bedriftene få dekket inntilen tredel av utviklingsutgiftene i prosjekter som har tilformål å øke eksportandelen.Produkt:MøblerBedrift:L. K. Hjellewww.hjelle.noDesign:Norway Sayswww.norwaysays.no

BREAK, L. K. Hjelle– Det er blitt stadig vanskeligere å være nisjeleverandørmed Norge som eneste marked.Vi ble stadig mer utsatt for konkurranse påvår klassiske kolleksjon, og overskuddet harvært synkende de senere år. Vi så at vi måttegjøre noe, men for en liten bedrift er det tøftfinansiere utviklingsprosjekter. Da blir detogså tøft å ta beslutningen om å sette i gangen satsing mot nye markeder, sier dagligleder Dag Hjelle, tredje generasjon Hjelle ifamiliebedriften.L. K. Hjelle søkte derfor om økonomisk støttefra Innovasjon Møbel, og har blant annet fåtttilskudd til å gjennomføre markedsundersøkelser,delta på messer og til å utvikle sinvisuelle profil.– Den økonomiske støtten ernødvendig, men viktig er også denkompetansen vi får tilgang til gjennomInnovasjon Norge.Det er svært nyttig å ha en ekstern sparringspartnersom kan følge prosjektene med etkritisk blikk, sier Hjelle.I dag er L. K Hjelles samtidskolleksjon jevnligomtalt i utenlandske interiør- og designmagasiner.Bedriften er i ferd med å utvide sittforhandlernett i utlandet, og interessen blantde yngre agentene er stor. Også her hjemmeer møblene mottatt med begeistring, ogsamtidskolleksjonen stod for 30 prosentav bedriftens omsetning i årets fire førstemåneder.– Italiensk design har lenge vært enerådende,men de yngre agentene i land som foreksempel Spania, Sveits og England er på jaktetter noe nytt. Norsk design appellerer sterkttil dem. På denne måten bidrar vi forhåpentligvistil å bygge omdømmet til norsk design iutlandet, sier Hjelle.31

SommerdesignkontorDet vil i 2006 bli etablert to sommerdesignkontorer, ett på Oppdal i Sør-Trøndelag og ett på Jørpeland i Rogaland. I hver kommune skal fem studenterfra Institutt for Produktdesign ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet jobbe sammen om korte, idéorienterte oppdrag for ti lokalebedrifter. Tiltaket retter seg mot bedrifter som ikke tidligere har benyttetdesignkompetanse.Idéen stammer fra Sverige hvor forskjellige organisasjoner har jobbet medsommerdesignkontorer siden 1995. I 2006 settes det opp sommerdesignkontorerpå 19 steder i Sverige.Det norske prosjektet er et samarbeid mellom Bedriftsforbundet, InnovasjonNorge, bedrifter, kommuner og NTNU i Trondheim. Prosjektet skal inspirerebedrifter til å bli mer bevisste på betydningen av god design og motivere tiløkt forståelse for design som konkurransefortrinn.Studentene skal gjennomgå bedriftens eksisterende produkter og videreutvikleeller utvikle nye produkter og/eller tjenester. Oppdragene vil væretydelig beskrevet og gjennomførbare, og bedriftene vil i løpet av prosjektperiodenfå en vurdering og en idéskisse til løsning.Sommerdesignkontoret strekker seg over syv uker.InternasjonaliseringNorske produkter skal selge internasjonalt. Norske designmiljøer må holde segoppdatert på utviklingen internasjonalt. Det er et langsiktig mål at norsk designer anerkjent og oppfattes som et kvalitetsstempel. Fokus skal være på potensiellemarkeder slik som de nordiske, viktige markeder i Europa samt USA og Japan. Detskal utarbeides et pilotprosjekt rettet mot utveksling av nyutdannede designeremed land i Norden. Et eget norsk designsenter i London skal utredes, og et utstillingskonseptsom enkelt kan sammenstilles ved behov skal ferdigstilles. Dette kaneksempelvis benyttes i forbindelse med næringsfremmende aktiviteter i utlandet, iførste rekke i de markedene som har størst potensiale for norsk design.Ansvarlig:Norsk Designråd og Innovasjon Norge32

Internasjonalt arbeidNorsk Designråd skal bidra til å fremme norsk design, norske designereog norske bedrifter internasjonalt. I den forbindelse har man ved en rekkeanledninger arrangert utstillinger ved statsbesøk, bidratt på internasjonaltanerkjente utstillingsarenaer (som 100 prosent Design i London ogmøbelmessene i Milano og Stockholm), og utviklet egne utstillinger somf.eks. vandreutstillingen Extreme North. Samarbeid med Innovasjon Norgesutekontorer og utenriksstasjonene er ofte en viktig del i dette arbeidet.I tillegg til å synliggjøre norske produsenter og norske designere, har NorskDesignråd et godt samarbeid med ulike europeiske designorganisasjoner.Erfaringsutveksling står sentralt og bidrar til gjensidig forbedring av tiltak ogorganisering av arbeidet i eget land.Fra den norske standen på utstillingen 100% Design – London 200433

Norsk Design- og ArkitektursenterRegjeringen ønsker at Norsk Design- og Arkitektursenter, DogA, skal være etnasjonalt ressurs- og kompetansesenter for næringsrettet design og designdrevetinnovasjon. Det må være interessant og tilgjengelig for et bredt publikum, også desom i dag ikke er opptatt av design. Senteret skal utvide tilbudet med fagseminarerog norske og internasjonale utstillinger, og være et attraktivt konferansesenter.Ansvarlig:Norsk DesignrådNyutvikling av tilbudEn langsiktig satsing innebærer også at man kan løse morgendagens problemer.Nye tilbud til bedrifter med evne og vilje til å lykkes internasjonalt med designdrevetinnovasjon skal utredes. Hensikten er å skape fyrtårnbedrifter som kan vise vei.Nærings- og handelsdepartementet skal i samarbeid med Norsk Designrådgjennomgå dagens aktiviteter for å se om ressursbruken er hensiktsmessig ogtilpasset økt etterspørsel og behov i markedet.Ansvarlig:Norsk Designråd og Nærings- og handelsdepartementet34

Kompetansemiljøer• Kompetansemiljøer• Utdanningsinstitusjoner• Norske høydepunkterSo Hee kleskolleksjon vår/sommer 2006

Kompetansemiljøerinnen design36Norsk DesignrådNorsk Designråd ble etablert av Norges Eksportråd ogIndustriforbundet (NHO) i 1963.Virksomheten er organisert i en stiftelse som finansieresover Nærings- og handelsdepartementets budsjett, gjennombedriftsrådgivning og egne prosjekter.Norsk Designråds formål er å fremme bruk av god design imarkedsorientert produktutvikling og markedskommunikasjonfor å oppnå større konkurranseevne og lønnsomheti norsk industri og næringsliv – nasjonalt og internasjonalt.www.norskdesign.noInnovasjon NorgeInnovasjon Norge tilbyr produkter og tjenester somskal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen inæringslivet over hele landet og profilere norsk næringslivog Norge som reisemål. Innovasjon Norge overtok fra 1.januar 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond(SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontorfor Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og i mer enn 30land over hele verden. I alle fylker er det designansvarligebedriftsrådgivere.I samarbeid med fylkeskommunene i enkelte fylker harInnovasjon Norge satt i gang en egen satsing på designformidling.Prosjektene er: «Design i Nord» (Troms ogNordland), «Design i Innlandet» (Oppland og Hedmark),«Design i Rogaland» og «Design i Sogn og Fjordane».www.innovasjonnorge.noPatentstyretPatentstyret skal hjelpe norsk næringsliv å styrke virksomhetensin gjennom kunnskap om industrielle rettigheter– slik at bedriftene vil sikre sine investeringer, konkurranseposisjonerog skape økonomisk vekst i det norskesamfunnet.Patentstyret hjelper til med designregistrering somdokumenterer retten til en bestemt design i et begrensettidsrom, og kan hindre andre i å utnytte den sammedesignen. Det er et viktig konkurransefortrinn som girenerett til å utnytte designen kommersielt ved blant annetproduksjon, annonsering, salg, bruk og import.www.patentstyret.noNorsk FormNorsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon somskal være arena for tverrfaglighet, innovasjon, debatt ognettverksbygging for fagfeltene design, arkitektur, by- ogstedsutvikling.Gjennom utstillinger, publikasjoner, konferanser,kveldsmøter, studiereiser, prisutdelinger, konkurranser,nettverk, verksted for barn og unge, samt pressearbeid ogprosjekter skal Norsk Form oppnå oppmerksomhet om ogøkt forståelse for design og arkitektur. Norsk Forms målgruppeer fagfolk, myndigheter, skoler og utdanningsinstitusjoner,næringsliv og et allment publikum.www.norskform.noGRAFILL – Norsk organisasjon forvisuell kommunikasjonGrafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon– favner i dag fagområdene grafisk design, illustrasjon, interaksjonsdesign,animasjonsdesign og tegneserieskapning,og representerer det ledende fagmiljøet innen visuellkommunikasjon i Norge.Grafill er en direkte fortsettelse av Norske Grafiske Designere,stiftet som Yrkestegnernes Forening i 1937, og NorskIllustratør- forbund, stiftet i 1983. I 1991 dannet de toforeningene en felles forening, Grafill.Grafill har 1500 medlemmer fordelt på ca. 800 profesjonelleutøvere, 500 studenter og 200 assosiertemedlemmer. Økt faglig aktivitet og oppfølging av denteknologiske utviklingen gjør Grafill interessant for stadigflere utøvere.www.grafill.noNID – Norske IndustridesignereNID er foreningen for profesjonelle designere i Norge.Medlemmer i foreningen har rett til å bruke tittelen MNID.Foreningen har eksistert siden 1955 og har i dag over 300medlemmer som arbeider innenfor områdene produktdesign,interaksjonsdesign, grafisk og emballasje design,møbel- og tekstildesign. NID har som oppgave å utbrekjennskap til god industridesign og fremme den kulturelleog næringsmessige betydningen av bruk av ny designbåde overfor det offentlige og allmennheten.www.nid.noNIL – Norske Interiørarkitekters ogmøbeldesigneres LandsforeningNIL er en fagideell organisasjon som samler høyt kvalifiserteinteriørarkitekter og møbeldesignere fra hele landet.Foreningen har som formål å ivareta medlemmenes fellesfaglige interesser og bidra til et høyt kvalitetsnivå innennorsk interiørarkitektur og møbeldesign. NIL ble stiftet i1945, og har 520 medlemmerwww.nil.noInformasjonen er hentet fra organisasjonenes nettsider.

Utdanningsinstitusjonersom tilbyr næringsrettet designutdannelseArkitekt- og Designhøyskolen i Oslo (AHO)Institutt for IndustridesignAHO er en internasjonalt orientert og anerkjent utdannings-og forskningsinstitusjon innen arkitektur, urbanismeog industridesign. AHO tilbyr et femårig masterprograminnen industri design og tar opp 25 studenter årlig.www.aho.noNorges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim(NTNU)Institutt for ProduktdesignNTNU tilbyr en master innenfor industriell design. Etterfem års studier oppnår studenten en siv.ing/mastergradtittel der teknisk innsikt blir supplert av både estetiskkunnskap og samfunnsbevissthet.www.ntnu.noHøgskolen i Akershus (HiAk)Høgskolen i Akershus tilbyr bachelorutdanning i produktdesign,og vil søke om akkreditering for et mastergradstudiumi produktdesign. Studiet vil være en fordypningog videre spesialisering for studenter med bachelorgradi produktdesign eller tilsvarende. Opprettelse av studietforutsetter godkjenning av Utdannings- og forskningsdepartementet.www.hiak.noKunsthøgskolen i Oslo (KHiO)Avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole,Fakultet for DesignFakultet for design ved KHiO tilbyr studier innenområdene interiørarkitektur og møbeldesign, kles- ogkostymedesign og visuell kommunikasjon. I 2005 var det160 registrerte studenter ved fakultetet, hvorav 110 påBachelornivå og 50 på Master/ hovedfagsnivå.www.khio.noKunsthøgskolen i Bergen (KHiB)Avdeling for DesignKHiB tilbyr designstudier på bachelor og master nivå. KHiBer ved siden av KHiO den eneste nasjonale institusjonensom tilbyr høyere utdanning innen kunst og design.Avdeling for Design tilbyr studier innen to retninger:møbel- og romdesign / interiørarkitektur og visuell kommunikasjon.Hvert år tas det opp 13 studenter på hver avretningene. Bachelorgraden kan bygges ut med et toårigmasterstudium.www.khib.noHøgskolen i Narvik (HiN)SivilingeniørlinjenIngeniørdesignHiN tilbyr en toårig master i Ingeniørdesign. Studiet girstudentene en forståelse av formgivning og estetiskdesign i tillegg til dybdeforståelse av matematiske ogfysiske prinsipper og metoder i selve designprosessen.www.hin.noHøgskolen i Østfold (HiØ)Ingeniør- og realfagIndustriell designIndustriell design programmet ved høgskolen i Østfold bleopprettet i 2001. HiØ tilbyr en treårig bachelor i ingeniørfaginnenfor industriell design. Studiet gir enselvstendig profesjonsutdanning for ingeniører som vilkombinere humanistiske, estetiske og teknologiske ferdigheteri arbeidet med å skape funksjonelle industriproduktermed appell til brukerne.www.hiof.noHøgskolen i Oslo (HiO)Avdelingen for estetiske fagHiO tilbyr diverse fag og studier innen kunst og design fraettårig studie til bachelorstudium. Avdeling for estetiskefag (EST) har omlag 400 studenter og 50 tilsatte. Hoveddelenav studietilbudet ved HiO er profesjonsutdanninger.www.hio.noNoen private utdanningsinstitusjoner:Westerdals School of CommunicationWesterdals Grafisk Design er et studium i utforming avvisuell kommunikasjon. Utdanningen er toårig, praktisk ogyrkesrettet med muligheter for å søke et tredje år der manjobber i skolens eget studio, Studio 3.www.westerdals.noDesigninstituttet i OsloDesigninstituttet er en privatskole. Den gir grunnleggendeundervisning i design og formgivning. Utdanningen retterseg inn mot videreutdanning og er en forskole til opptakved universitet og høgskoler med fag som produktdesign,kommunikasjonsdesign, grafisk design, interiør- ogmøbeldesign, og ulike designrelaterte ingeniørstudier.Designinstituttet i Oslo tilbyr et ettårig program og tarårlig opp 28 studenter.www.designinstituttet.noKunst og Design College (KDC)KDC tilbyr et ettårig studie som gir kompetanse til å søkeblant annet bachelorstudie innen industriell- / produktdesignog grafisk design ved andre læringsinstitusjoner.Skolen har en formell avtale med University of Teeside iEngland som godkjenner eksamen ved KDC som 1. åreti deres 3-årige bachelorstudie i produkt-, industri- ogtransportdesign, interiørarkitektur, interiørdesign, grafiskdesign og illustrasjon samt designmarketing.www.kunst-design-college.noInformasjonen er hentet fra organisasjonenes nettsider.37

Norske høydepunkter1965 – 2005ProduktDesignerBedriftMayaTias EckhoffNorsk Stålpress A/SRottefellaBror WithWeswitco A/SSiestaIngmar RellingVestlandskeMøbelfabrikk A/SScandia jr.Hans BrattrudHove Møbler A/SLuxo L-2P deLuxeJac. Jacobsen A/SYnglingJan Herman LingeBorge Bringsværds VerftBalans AktivMengshoel og GusrudHÅG ASTandberg IS-10 SpråklabJohn R. HoughtonTandberg Educational ASTomra 300 returautomatRoy H. TandbergTomra ASCapiscoPeter OpsvikHÅG ASFiggjo VerdeJohan VerdeFiggjo ASEuroraOdd ThorsenIntra ASHamax SleepyHamax as og n/p/kHamax asFlytogetMeyer Design asNSB Gardermobanen asComplet propanbeholderGhostwriter New MediaStatoil, Raufoss CompositeAutosockHareide Designmill ASAutosock ASPapermasterNorway SaysSwedese ABJoystickHareide Designmill ASLilaas ASHelly Hansen ShorehikeDavid SolkHelly Hansen ASAKonsis aske- ogavfallsbeholderInventas ASRøros Produkter ASBildemateriale fra Norsk Designråd

Design: GazetteTekst: Nærings- og handelsdepartementet ogIngunn Solli, PressekontoretFoto: Norsk Designråd,foto av arbeider er sendt fra de respektive firmaerUtgitt av:Nærings- og handelsdepartementetOffentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefaks: 22 24 27 86Publikasjonskode: K-0692 BTrykk: Grafia Kommunikasjon AS 06/2006 1000

Design og verdiskapingRegjeringens satsing på næringsrettet designNærings-og handelsdepartementet