Direkte nedlasting av pdf

uhumskhet som gjør seg gjeldende i form avbløfftilbud osv.Dette problem må vel også kobles sammenmed den diskusjon vi her i landet hadde omkringprislovverket. Det er ganske klart at medden utvikling vi nå har på de forskjelligste områder,er det helt utenkelig at noen skal sittesentralt i et direktorat og kalkulere varene.Den veien som vi må gå, er : Forbrukeropplysningog konkurranse på nettoprisene!Utvikling av varespekteret, der er vi vel innepå et sentralt spørsmål. Kan vi si noe om hvasom vil skje her?Ja, varetypenes levetid blir kortere og kortere.Industriens forskerteam skaper i stadighurtigere takt forbedringer av tidligere varersamtidig som også antall varianter fra densamlede produksjon stadig blir større. Detøkende internasjonale varebytte medfører ogsåøkende variantbredde i varetilbudet. 70 pst. avde produkter som fins på markedet i dag, vili følge beregninger være forsvunnet om 10 år.En amerikansk undersøkelse viser at bare omca. 3 år vil 13-14 pst. av omsetningen væreprodukter som vi ikke kjenner til i dag.Mange forbrukere er interessert i butikkeneslukningstider. Er de ikke for restriktivei Norge?De som holder sterkest igjen her, er arbeidstakernegjennom sin organisasjon «Handelog Kontor». Kiopmennenes representanteri den nedsatte komité gikk inn for en oppmykningav de gjeldende bestemmelser slik at forretningenei større grad enn i dag kan «vri»den ukentlige åpningstid f. eks. med lengre åpflingfredagene mot at de holder stengt mandagformiddag osv. Jeg tror også at vi i fremtidenvil få slike mer elastiske løsninger. Det måskje slik at man foretar en fornuftig avveiingmellom forbrukernes og de ansattes og kjøpmennenesinteresser. Systemet i dag er ikkegodt nok. Ph den annen side er jeg ikke enigmed dem som vil gå til den motsatte ytterlighetog slippe alt fritt.Før vi går over til å se på handelens plass ien internasjonal sammenheng, bør vi vel se påhandelens problemer i forbindelse med byplanleggingog alt som horer med i denne forbindelse.Her ligger det store oppgaver foran oss. Skalvi kunne utnytte stordriftens fordeler gjennombedriftssamarbeid eller på annen måte,må det en meget sterk grad av planlegging til.Dette er selvfølgelig mer påkrevet enn noengang nettopp i dag med den sterke stigninglevestandard og den konsentrasjon av befolkningstilvekstenvi har i byer og tettbygdestrøk.Her kommer også spørsmålet om bilens plassinn i bildet. Planleggerne av de moderne butikksentramå ha hele analyseverktøyet klart. Herhar handelens organisasjoner kommet et godtstykke på vei gjennom etableringen av Fagutvalgetfor handelssentrer og Utvalget for byplanforskning.Et viktig ledd i utviklingen vilogså bli problemet med å få detaljhandelen riktiginnpasset i den fremtidige distriktsutbygging.Man må ikke glemme at skikkeligebutikker er nødvendig for forbrukernes trivsel.Det samme gjelder forøvrig andre serviceinstitusjoner.Skal myndighetene hindre «fluktenfra landsbygda», må de ikke utelukkendetenke på å bygge ut produksjonsbedrifter. Demå også ta hensyn til menneskenes trivselsbehovi det moderne samfunn.Hittil har vi snakket om det som skjer innenforvåre grenser. Med den utvikling vi alleønsker i handelen med Ost-Europa og U-land,så må vel dette representere spesielle problemer.Det er for meg helt klart at de såkalte U-land mangler det kommersielle miljø som ernødvendig for å konkurrere i Vest-Europa ogfor den saks skyld i Nord-Amerika. Det somskjer er noe så enkelt som at samtidig med atproduksjonen bygges opp, må varene markedsfores.Dette gjelder selvfølgelig først og fremstfor ferdigvarer, men det vi skal hjelpe disseland med på lengre sikt, er nettopp produksjonenav ferdigvarer. Men disse varene skal joogså selges. Skal vi sette det litt på spissen,kan vi si at en handelsskolelærer er like viktigsom en jordbruks- eller industriekspert.Kan vi ta dette litt mer konkret, hva kan disselandene gjøre for å komme med i vesteuropeiskkonkurranse?Det som først og fremst må gjøres, er å få,opprettet eksportorganer hvor folk med praktiskimport- og eksport-erfaring kan bistå medråd og vink inntil de selv har utviklet et miljø.La meg nevne som eksempel en parallell fravårt land. Når den norske hjemmeindustrienskulle omstille seg til EFTA, s' å gikk den tekniskeomstillingen overraskende hurtig. Flaskehalsenvar evnen til å markedsføre i andreland, og vi fikk da bl. a. Norges Eksportskolefor å rette på forholdet.Skal vi si noe om handelen med ost-statene?På mange måter gielder det samme for øststatenesom det jeg nå sa om U-land. Nå foregårdet en liberaliseringsprosess i Øst-Europa,jeg går ut fra at dette er et forsøk på å få denenkelte bedrift til a selge på de sterke konkur-13