Fôring av kje og ungdyr, Småfesamling 16.01.09 - Nortura
Fôring av kje og ungdyr, Småfesamling 16.01.09 - Nortura
Fôring av kje og ungdyr, Småfesamling 16.01.09 - Nortura
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fôring <strong>av</strong> <strong>kje</strong> <strong>og</strong> unggeiterSmåfesamling <strong>16.01.09</strong> Skei.
Mål l for fôring første fåret: Godt utvikla <strong>og</strong> robust dyr v. 1 <strong>kje</strong>ing Dyra skal bli gode <strong>og</strong> uthaldande mjølkegeiter God <strong>og</strong> jamn tilvekst Yns<strong>kje</strong>leg vekt v. fyrste <strong>kje</strong>ing: : minst 45 kg Unngå sjukdomsproblem Godt utvikla evne til grovfôropptakGodt oppal er nøkkelen ntil robust mjølkeproduksjon!
Mål: vekt ved 12 mnd alder: 45 – 50 kgAlder0Levande vekt sist iperioden3 – 3,5Tal dagar iperiodenGj.snittleg tilvekstpr. dag i perioden6 -77 veker10 – 11,550170 - 1807 – 18 veker23- 2577150 - 17018 – 34 veker(beite)31 - 3311280 - 10034 – <strong>kje</strong>ing45 - 48126115 - 120
Næringsbehov tilringsbehov til vedlikehold <strong>og</strong> vekstvedlikehold <strong>og</strong> vekst555540400,50,50,50,523023028281818555535350,50,50,450,4523023023231515505031310,50,50,400,4023023019191212353528280,350,350,350,3518018014149404024240,40,40,30,323023010,410,460,40,40,260,262302308,78,750,350,350,230,232002007,17,140,30,30,200,202002005,65,630,30,30,180,182002004,24,220,20,20,150,151501503,23,21Prot.behProt.beh.VekstVekstg AATg AATProteinbProteinb.Vedl.hVedl.hg.AATg.AATEnergibehEnergibehvekstvekstFemFemEnergibeh.Energibeh.vedl.hvedl.h.FemFemTilvekstTilvekstg/dagg/dagLevendeLevendevekt kgvekt kgAlder iAlder ivekerveker
Energi til tilvekstKalv: 3 kcal pr.g tilvekst.Hvis dette er det samme for <strong>kje</strong>:Fordøyelig energi i heilmjølk: lk: 690 kcal pr. literKje i 2. veka som veg 4,2 – 4,5 kg drikk 1,2 liter heilmjølk:lk:Vedlikeholdsbehov: 210 kcal ( 50 kcal pr.kg lev. vekt)Mjølkefôrtil tilvekst: 620 kcalKan dådvekse: : 620 kcal : 3 kcal/g tilvekst: 206 g
Kor my<strong>kje</strong> mjølk drikk <strong>kje</strong>a? Kan rekne at <strong>kje</strong>a drikk ca 20 % <strong>av</strong> levandevekta sommjølk pr. dag ved fri tilgang 1. veke: 0,7 – 0,8 liter 2. veke: 1,2 liter 3. veke: 1,5 liter Ved 6 veker: 1,8 – 2 liter pr. dagTotalt: 70 – 80 liter erstatningsmjølk pr. <strong>kje</strong> vedmjølkefôring i 6 – 7 veker ( 10 – 12 kg mjølkepulver pr.<strong>kje</strong> ?)
Eksempel påpfôrbehov <strong>og</strong> fôropptak6 veker gamalt <strong>kje</strong>: 10- 10,4 kg lev. vektVedlikehald: : 0,3 FemVekst: 0,3 - 0,4 FemSum: 0,6 - 0,7 FemOpptak <strong>av</strong> Sprayfo: : 2 liter x 0,26 = 0,52 FemOpptak <strong>av</strong> krfôr? ? 1 – 2 hg? 0,15 FemSamla fôropptak: 0, 67 Fem
Pluss Pontus 1,66 Fem pr. kg 150 g pr. liter vatn 0,25 Fem pr. liter 1Fem mjølkeerstatning: 4 liter
Konnect RusticNB! Dette er mjølkeerstatning tilkalv! 1,62 Fem pr. kg 150 g pulver pr. liter 0,24 Fem pr. liter erstatningsmjølk 1 Fem mjølk: 4,2 liter
Sprayfo1,77 Fem pr. kg150 g pulver pr. liter vann1 liter mjølk: 0,26 Fem1Fem mjølk: 3,8 liter
Denkamilk Capritop Fem pr. kg? 1,64? 150 – 175 g pr. liter 0,25 – 0,3 Fem pr. liter 1 Fem mjølk: 3,5 – 4 liter?
Opplysninger frå FK omnæringsinnhold i Mjølkeerstatning Men her er i alle fall et FEm-estimat å gå ut fra: Pontus 1,66 Til sammenligning er FEm-konsentrasjonen imelkeerstatningene til kalv estimert til: Kalvegodt 1,56 Eurolac 1,60 Rustikk 1,62 Det er høyere innhold <strong>av</strong> både protein <strong>og</strong> fett (24/24)som bidrar til høyere energikonsentrasjon i forhold tilf.eks andre melkeerstatninger til lam (22/22) <strong>og</strong> kalv(22/18 eller 20/18).
Fôring 1. døgn, dråmjrmjølk. Fjerne <strong>kje</strong> frå mor umiddelbart Over i kassar med varmelampar Råmjølk frå mor (eller kuråmjmjølk) ) påpsmokk.flaske første dag. Kje fødde fpåpmorgon: : råmjrmjølk 3 – 4 gførste dag 2 dl pr. gong Kje fødde fseint påpdag: råmjrmjølk <strong>og</strong>så nestemorgon Dei fleste <strong>kje</strong>a får f r i praksis 0,6 – 0,8 l råmjrmjølk.
Råmjølk Livsviktig for <strong>kje</strong>et at det får f r i seg nok råmjrmjølk som er rikpå immunstoff dei førstetimane etter fødself Evna til å ta opp immunstoff frå mjølkaminkar i løpet l<strong>av</strong>første levedøgnet Innhaldet <strong>av</strong> immunstoff i mjølka går g r raskt attende. Bør r fåfi seg 6 dl innan 15 timar.
Dag 2. Direkte over påpkald syrna mjølkeerstatning. Mjølkeerstatningaskal innehalde råvarer medmjølkeprotein. Fri tilgang påpmjølkedrikke frå smokkbøtter Bingar med 10 -12 <strong>kje</strong> <strong>og</strong> 2 smokkbøtter pr.binge, d.v.s. 2 <strong>kje</strong> pr. smokk. Kjea skal ha drikke heile tida, smokkbøtta skalaldri bli tom for mjølk.
Mjølkefôring OBS! Ulike typar smokkar med ulik gummikvalitet <strong>og</strong>hardhet Viktig å bruke mjuke smokkar i starten <strong>og</strong> harde påpslutten <strong>av</strong> mjølkefôringsperioden. Lengde påpmjølkefôringsperioden: 5 – 7 veker. Kjea skal ha god tilvekst :geit<strong>kje</strong>: : 170 – 180 g pr. dagbukke<strong>kje</strong>: 180 – 200 g pr. dagfram til 7 – 8 vekers alder.
Syrning <strong>av</strong> mjølk Utfordring å få til god surmjølk!Bakteriesyrning: Blande pulver i kroppsvarmt vatn, ik<strong>kje</strong>ik<strong>kje</strong> for høg h g temp. Bruke kulturmjølk lk eller Cultura. (ik<strong>kje</strong>kefir eller Biola) 1 liter til 30 l blanding Røre godt til pulver er løyst lopp Røre i blandinga minst to gonger før f r det er gått g24 timar. Stå til tjukksyrning vedtil tjukksyrning ved romtemp., 20 – 25 gr C ideelt. Røre opp blandinga før f r den blir tømt tover i smokkbøtter.
Syrning <strong>av</strong> mjølkTemperatur - bakteriesyrningHelst ikke syrningstemperatur over 25 °C!!bakterievekstSyrning med bakterierTemp. på 20-25 °C0 5 1 0 2 0 3 0 4 0 5 0 6 0 6 6• Psychrofile arter: 0-20°C - optimum 20°C• Mesophile arter: 20-45°C - optimum 25-37°C• Thermophile arter: 45-60°C - optimum 50-55°CtemperaturDe fleste sjukdomsbakterierene trives <strong>og</strong>så godt ved 20-30 °C4
Syrning <strong>av</strong> mjølkUtrangert melketank somsyrningskar• Syrner med kulturmelk• Melk syrnes ved 20 °C• Kjøles ned <strong>og</strong> lagres ved10 °C• Bruker pumpa til å røre• Pumper melka over tilfôringskar via slange• God lagringsmåte• God blanding er viktig!• Får jevn konsistens!• Stabil pH 8
Syrning <strong>av</strong> mjølkEks påppraktisk gjennomføring: Brukar skumma kulturmjølk lk ( 2 %) 25 kg Kalvegodt til 180 liter væskev Må helst vere god temp i rommet der ein skal syrne Syrnar mjølka i fjøsen : brukar gl<strong>av</strong>amatter rundt stampen for åhalde på varmen Lagrar mjølka i fjøsen- 10 gr C Vil bruke opp mjølka i løpet l<strong>av</strong> ei veke Mjølka vert surare <strong>og</strong> surere etter kvart <strong>og</strong> <strong>kje</strong>a tek opp mindre vedlengre lagring. Brukar ny syrekultur kvar gong for å vere sikkker. Har prøvd med ”kalvedrikkvarmar: NEI! Fungerer dårleg. . Ujamntemp.
Syrning <strong>av</strong> mjølkOptimale forhold for å få god surning <strong>og</strong> god kvalitet:• Eige temperert rom 20 – 25 gr C i 1 – 2 døgn dtil mjølka erferdigsyrna• Kjølig lagring i stabil temperatur, <strong>og</strong> god opprøringring•I k<strong>kje</strong> for lang lagringstid , slik at ein unngår r for sur mjølkFår ein til ei optimal syrning <strong>og</strong> lagring i praksis?Ved problem: GåGgjennom alle forhold ved tillaging ,lagring <strong>og</strong> tildeling <strong>av</strong> mjølkedrikke!
Syrning <strong>av</strong> mjølkAlternativ til bakteriesyrning?Maursyre:• Tilsette 0,2 – 0,3 % maursyre til kald mjølk• Under 15 gr. C ved syrning.• Rør r kraftig ved syreinnblandinga• Syrning ved lågaretemp. gir tynnare mjølk• Får r pH rundt 4,7som gir god mjølkekoaguleinglkekoaguleing. . Fysiol<strong>og</strong>isk sett den gunstigaste pH –verdi påpsur mjølk.•Mjølk med pH under 4,5 kan lagrast i lang tid (månadsvis(nadsvis) ) hvis det er stabilt kaldt.(”overproduksjonsmjølk” til oppfôring <strong>av</strong> <strong>kje</strong>?)•Syrningspulver : kontroller at mjølka <strong>kje</strong>m ned i pH under 5 hvis ho skallagrest noken dagar.•Til kontroll <strong>av</strong> pH: PH- stix
pH i sur mjølkSurmelkfôring:pH er meget viktig!! Ikke fôr sur melk til nyfødte kalver!! (fårlett melke<strong>av</strong>ersjon) pH i blod: 7,3 pH i melk: 6,4 pH i sur Kalvegodt: 5-5,455,4 pH i melk m/0,2% maursyre: 5,0-5,35,3 pH i melk m/0,3% maursyre: 4,7pH i løpemagen: l1-212 før f r måltid m- stiger til over 6, ved fôring med ferskusyrnet melk pH i vomma: 5,5-7 7 pH under 5,5 gir sur vom- symptomer, melkesyra tarknekken påpmye <strong>av</strong> floraenKonklusjon: pH =5,5 er en viktig verdi. pH l<strong>av</strong>ere enn 5,5 er gunstig i løpen,men veldig uheldig i vomma.
Vatn <strong>og</strong> salt!•Fri tilgang påpvatn frå dag 1 !•Temperert vatn•Fri tilgang påpsaltPasse påpdette heile innefôringsperioden!
Grovfôr Kjea skal ha tilgong til grovfôr frå dag 1 Fint høy h y <strong>av</strong> god kvalitet er det beste Høy y i fôrhekk plassert litt høgt hoppe påpveggen, eller korg <strong>av</strong> netting slik at <strong>kje</strong>a måmståpå bakbeina for å strekke seg oppfor å nå det. Surfôr : måmvere <strong>av</strong> svært god kvalitet, smakeleg<strong>og</strong> god gjæringskvalitet!!! Alltid god fôringshygiene, vekk med fôr-restarrestar <strong>og</strong>inn med nytt,friskt fôr.
Kraftfôr Tilgong til kraftfôr i løpet l<strong>av</strong> dei første par dagane. Jamn tilgang, <strong>og</strong> eit reinsleg fôringsopplegg Kraftfôr påputsida <strong>av</strong> bingeveggen slik at dei ik<strong>kje</strong> trakkaroppi med beina ”Kraftfôrutomat” festa eit stykke oppe påpveggen såsdei kan ete littheile tida. Fri <strong>og</strong> jamn tilgong betre enn fåftildelingarder dei eter større mengder påpkort tid .
KraftfôrKraftfôrtype:Formel MûsliStart : Fram til 8 – 10 veker, d.v.s. 1 - 2 veker etter<strong>av</strong>venning påpmjølk. Formel Kalv: : Fram til 10 veker eller heilt fram til 3 – 4 mnd TopStart Fiskå: : : Fram til 3 – 4 mnd.Felles for kraftfôrslaga til <strong>kje</strong>/lam/kalv: Ekstra vitamintilsetjing, , godproteinkvalitet som er nødvendig nfor god tilvekst, moderat stivelsesinnhald<strong>og</strong> høgarefiberinnhald.Tilrår å bruke kraftfôr spesielt berekna påpunge drøvtyggararvtyggarar, , derdrøvtyggarfunksjonenik<strong>kje</strong> er fullt utvikla. Høgt Hprotein-innhaldinnhald for åoppretthalde veksten.( kraftfôr til kalv bør b innehalde minst 17 % råprot. . Danskane anbefaler 21%prot i kalvekraftfôr for å behalde god tilvekst etter <strong>av</strong>venning påpmjølk)
Tidleg tilgang påpkraftfôr <strong>og</strong> grovfôr,- kvifor? Tidleg tilgang påpkraftfôr <strong>og</strong> grovfôr er nødvendig nfor utvikling <strong>av</strong>vomma <strong>og</strong> for at <strong>kje</strong>a skal bli gode drøvtyggarartidleg. Kraftffôr går r til vomanlegget. Mikro-organismerorganismer blir tilført.Mikro-organismaneorganismane spaltar lettomsetteleg karbohydrat til organiskesyrer,- først <strong>og</strong> fremst smørsyre <strong>og</strong> propionsyre. Propionsyre <strong>og</strong> smørsyre stimulerer utviklinga <strong>av</strong> vomveggen , d.v.s.vompapillene. Jo betre vompapillane er utvikla, jo betre blir opptaket <strong>av</strong> organiskesyrer, som er energikilda til drøvtyggarenvtyggaren. Utvikling <strong>av</strong> vomma er heilt grunnleggande for opptak <strong>og</strong> utnytting<strong>av</strong> grovfôr.
Utvikling ved 4 ukerMelk+HøyKraftfor+Melk+Høy
Vomvegg - Utvikling ved 6 ukerKun melkMelk+kraftfôrMelk+kraftfôr+høy
KraftfôrKraftfôrmengde: Fri tilgang i dei første 4 – 5 mnd til <strong>kje</strong>a er oppe i 0.6 –0.7 kg. Begrense kraftfôrtilgang hvis ein ser <strong>av</strong>føringsom ik<strong>kje</strong> er normal. Kraftfôrnivå <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> tilvekst!(kontrollveg<strong>kje</strong>a) Forutsetning: GOD GROVFÔRKVALITETOG FRI TILGONG PÅPGROVFÔR HEILE TIDA! Helstfint høy h y ! For dårleg<strong>og</strong> varierande grovfôrkvalitet <strong>og</strong> tilgong kan gifor lite grovfôropptak <strong>og</strong> for høgt kraftfôropptak ->enterotoxemi
KraftfôrPraktisk eksempel: Kje fødde fi midten <strong>av</strong> januar Mjølkefôring i 50 dagar Fint høy h y <strong>av</strong> god kvalitet frå dag 1 Fri tilgong påpFormel Kalv frå dag 1 Kraftfôrautomat festa 80 cm oppe påpvegg Spikra ei lekte 40 cm oppe påpveggen so <strong>kje</strong>a setframføtenepå <strong>og</strong> strekker seg etter kraftföretret Tilgong til godt surfôr nåndet nærmarseg sluttpå mjølkefôringsperioden
KraftfôrPraktisk eks forts: Mjølkefôring fram til mars. Fri tilgang påpkraftfôr fram til beiteslepp i mai Taklar fri tilgang fram til 4 – 5 mnd Er oppe i ¾ kg kraftfôr v beiteslepp Må fylgje med heile tida <strong>og</strong> begrense kr.fôr hvis<strong>kje</strong>a får f r problem . Har svært god grovfôrkvalitet <strong>og</strong> <strong>kje</strong>a ete godtmed grovfôr.
Kraftfôr Fri tilgong forutset rikeleg <strong>og</strong> godtgrovfôr slik at <strong>kje</strong>a har eit høgtgrovfôropptak! Har ein ik<strong>kje</strong> det, måmkraftfôrmengde begrensast .
Resultat:Tilvekst: Vekt <strong>av</strong> kja i mai v. beiteslepp:28 – 29 kg (4 – 5 mnd.) Tilvekst pr. dag i gj.snitt: : 185 g.
Fôring påpbeiteUlike driftsforhold: Kjea vert sleppt til fjells : ingen mulighet for tilleggsfôringmed kraftfôr Kjea går g r med mjølkegeitene:mulig å gje kraftfôr i tillegg Kje påpeigne beiter: Mulig å gje kraftfôr i tilleggPERIODEN fram til beiteslepp : GOD TILVEKST slik at<strong>kje</strong>a kan gjere seg nytte <strong>av</strong> beite uansett driftsform.
Fôring påpbeite Tilleggsfôring med kraftfôr i beitesesongen:0,3 – 0,5kg, alt etter kvalitet påpbeitegras, tidspunkt ibeitesesongen <strong>og</strong> storleik <strong>og</strong> alder påp<strong>kje</strong>a.(<strong>kje</strong>ingstidspunkt) Tidleg i beitesesongen: my<strong>kje</strong> kraftfôr set nedbeiteopptaket. Auke kraftfôr utover i sesongen når n r beitekvalitetenpå ettersommar <strong>og</strong> haust.
Fôring påpbeitePraktisk eks: Beiteslepp i midten <strong>av</strong> mai: 2 veker heimebeite: <strong>kje</strong>a får f r høy h y +ca 0,3 kg kraftfôr i tillegg til beite. Har sett opp innreiing ute påpbeite d.v.s. frontarder <strong>kje</strong>a kan setjast fast <strong>og</strong> fåfkr.fôr <strong>og</strong> høy. h
Fôring påpbeitePraktisk eks: Slepper til fjells ca 1. juni 2 ½ mnd.på fjellbeite Heim i midten <strong>av</strong> august Håbeiteutover hausten Tørt høy h + kraftfôr i tilegg til håbeiteheile tida NB!! 0,4 kg FORMEL Geit Kjea går g r ute såslenge som mulig Eter meir <strong>og</strong> meir høy. Ved innsett: Gradvis vekk med høy, hover påpsurfôr. Kraftfôr : aukar til 0,5 kg fram mot <strong>kje</strong>ing.Vekt <strong>av</strong> åringari denne besetninga 4 – 6 veker etter <strong>kje</strong>ing: : 45,5 kg
Kje- <strong>og</strong> oppalsfôring: GOD <strong>og</strong> JAMN fôrkvalitet i alle periodar! Så jamne , gode <strong>og</strong> smertefrie overgongari fôringa som m<strong>og</strong>leg i alle perioder <strong>av</strong>oppdrettet! God fôringshygiene i alle periodar!
Kontroller tilveksten!Veging <strong>av</strong> <strong>kje</strong>a: Ved <strong>av</strong>venning Ved beiteslepp Ved innsett Kort tid e. <strong>kje</strong>ing.
Erfaringar frå <strong>kje</strong>sentralen i Edland: 0,5 – 1 liter råmjrmjølk Sprayfo i 14 dagar ved tildeling 3 – 4 g.pr.dag Derette fri tilgang påpsyrna Sprayfo/Kalvegodt Fri tilgang påphøy y <strong>og</strong> Formel Kalv Veger <strong>kje</strong>a ved 5 – 6 vekers alder <strong>og</strong> vurderer <strong>av</strong>venning Kje med normal/god tilvekst, vert <strong>av</strong>vendt ved 6 – 8 vekers alder Står r påpfri tilgang påphøy y <strong>og</strong> kraftfôr (Formel Kalv) Ved <strong>av</strong>venning et <strong>kje</strong>a om lag 0,3 kg kraftfôr, men innaninnan dei førstepar vekene etter <strong>av</strong>venning er dei oppe i 0,5 kg i snitt. Fram mot beiteslepp er dei oppimot 1kg kraftfôr pr. dag.( NB! merknad: dette er sværtmy<strong>kje</strong> kraftfôr som set nedgrovfôropptaket betydeleg )
Vekt <strong>og</strong> tilvekstVekt ved mottak, 1 døgns dalder:År r Vekt2006: 3,64 kg2007: 3,94 kg
Gjennomsnittleg tilvekst ved <strong>av</strong>venningÅr20062007Tilvekst pr. dag fram til 7-878 veker:159,5 g/dag193,6 g/dag
Gjennomsnittleg vekt ved <strong>av</strong>venningÅr20062007Vekt11,5 kg17,4 kg
Variasjon i tilvekstÅr20062007Beste tilvekst217 g/dag290 g/dagDårlegastetilvekst70 g/dag104 g/dag
Vekt ved ca 5 mnd. alder I gjennomsnitt: 27,5 kg Gjennomsnittleg tilvekst frå 7 – vekers alder til 5 mnd alder:150 g pr. dag
Ved slutt prosjektperiode2006: Alder påp<strong>kje</strong>a: ca 8 -99 mnd Gjennomsnittsvekt: 44,3 kg Kraftfôropptak: 1,2 kg
Ved slutt prosjektperiode 2007: Alder <strong>kje</strong>: ca 8 mnd Gjennomsnittsvekt: ca 42 kg Kraftfôropptak : ca 1 kg når n r det blei gitt fritilgang i tillegg til beite.
Det største <strong>kje</strong>et i 2006: Ved ”innsjekk”:: 5 kg Ved <strong>av</strong>venning: 12 kg Ved beiteslepp: 35 kg Ved slutt prosjektperiode: 55 kg
Det tyngste <strong>kje</strong>et i 2007: Vekt ved ”innsjekk”:: 5,0 kg Vekt ved <strong>av</strong>venning: 18 kg Ved slutt <strong>av</strong> prosjektperiode: 56 kg ( 8-989 mnd)
Change language