Kvalitetssystem i produksjon av egg fra frittgående høner - Nortura

Kvalitetssystem i landbruket
Egg fra frittgående høner
Krav og veiledning
1. utgave
Prior Norge
Postboks 4377 Nydalen
0402 Oslo
Telefon 22 79 86 00
Telefax 22 79 86 01
firmapost@prior.no
http://medlem.prior.no
Fjørfebransjens
Landsforening,
Fagtjenesten
Nordlysveien 22
1540 Vestby
Telefon 64 95 13 25
Telefax 64 95 32 30
fagtjenesten@online.no

Innhold
Innledning
Kvalitetssystem i landbruket 3
Kvalitetssystem i produksjon av
egg fra frittgående høner 5
Krav til produksjon av egg fra
frittgående høner
Generelt 7
Smitteforebyggende tiltak 7
Luft, lys og strø 9
Innsett av unghøner 9
Fôr og vann 10
Helse og sjukdom 11
Egghåndtering 11
Levering av dyr til slakteriet 12
Alarmsystem og nødløsninger 12
Registreringer og dokumentasjon 13
Produksjonsveiledning
A. Forhold ved fjørfehuset 15
B. Smitteforebyggende tiltak 17
C. Klima 21
D. Lys 23
E. Strø 24
F. Innsett av unghøner 24
G. Fôr 27
H. Vann 30
I. Reder 31
J. Vagler 32
K. Fleretasjesystemer 32
L. Tiltak mot golvegg 32
M. Fjørplukking og kannibalisme 34
N. Hysteri 36
O. Strøkvalitet og sandbading 37
P. Helse og sjukdom 38
Q. Egghåndtering 39
R. Levering av dyr til slakteriet 40
S. Alarmsystem og nødløsninger 41
T. Registreringer og dokumentasjon 42
U. Arbeidsmiljø og sikkerhet 43
Linker til lover og forskrifter
Forskrift om hold av høns og kalkun
Lov om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven).
Lov om dyrevern
Forskrift om helseovervåking i
fjørfebesetninger
Forskrift om overvåkning av og kontroll
med forekomsten av salmonella hos
levende dyr.
Forskrift om transport av levende dyr.
Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk
opphav.
Forskrift om sertifisering av
fjørfevirksomheter.
2

Foto: Klingwall
Innledning
Kvalitetssystem i landbruket (KSL)
Det er to hovedbegrunnelser for innføring av Kvalitetssystem i
landbruket (KSL):
■ Dokumentasjon overfor forbrukere, dagligvarekjeder og
myndigheter av hvordan matproduksjonen i Norge foregår på det
enkelte bruk. Dokumentasjonen skal vise at produksjonen foregår i
henhold til den profil vi ønsker at norske matvarer skal ha, og i
henhold til de krav og retningslinjer som foreligger.
■ Bruke kvalitetssystemet som et styringsverktøy til å forbedre
produksjonen på det enkelte bruk. Med et slikt styringsverktøy blir det
lettere å nå både de produksjonsmessige og de økonomiske mål en
setter for drifta på garden.
KSL-PROFILEN
Gjennom aktivt kvalitetsarbeid er norskproduserte matvarer:
■ Smittefrie og uten skadelige fremmedstoffer
■ Etter forbrukernes ønsker med hensyn til utseende og smak
■ Produsert med god dyrevelferd
■ Produsert på en miljøvennlig måte
■ Produsert i et trygt arbeidsmiljø som sikrer god helse
for yrkesutøverne
ETT SYSTEM PÅ HVER GARD
Det skal være ett kvalitetssystem på hver enkelt gard. Dette systemet
skal omfatte alle produksjoner på garden og måten produksjonene
foregår på. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kulturlandskap og
miljøtiltak er derfor naturlige deler av KSL.
MÅLSETTINGER FOR KSL
KSL arbeider for at alle gardsbruk skal ha et aktivt kvalitetssystem
innen 2003. Dette innebærer at produksjonen og dokumentasjon av
drifta skjer i henhold til KSL-kravene. Det foreligger hjelpemidler for å
gjøre denne dokumentasjonen enkel. KSL-kravene er vedtatt av KSLs
3

Kvalitetssystem i landbruket • Innledning
styringsgruppe, de danner en felles bunnplanke for kvalitetssystemet.
Kravene som går spesifikt på fjørfe er vedtatt av varemottakerne.
Det er også etablert en ordning for gjennomgang, eller KSL-revisjon, av
kvalitetssystemet på garden. De som er KSL-revisorer har sin bakgrunn
i landbruket, og de har i tillegg fått opplæring i hvordan kvalitetssystemet
skal revideres. Hver bonde skal også gjennomføre en egenrevisjon
av drifta hvert år. Denne gjennomgangen som bonden gjør
selv, er en viktig del av et aktivt kvalitetssystem.
DOKUMENTASJON
Det er nødvendig å registrere hva en gjør, for at det i ettertid skal være
mulig å vurdere og kontrollere at gjennomføringa ble slik en hadde
planlagt. Dokumentasjonsverktøy kan en lage selv, eller benytte ferdig
utarbeidet materiell fra varemottakere og andre (eks. verpelister).
Dokumentasjon er imidlertid mye mer enn å skrive ned hva en gjør.
Eksempler på annen dokumentasjon er eggavregninger, produktinformasjon/datablad,
plakater, prøvesvar, resepter mv. I et kvalitetssystem
er dokumentasjon først og fremst et hjelpemiddel og ikke et
mål i seg selv. I KSL er det imidlertid et mål å kunne dokumentere
overfor konsumenter og myndigheter hvordan produksjonen foregår.
BONDENS EGET ANSVAR
Det er bondens eget ansvar å innføre KSL på den enkelte gard.
Varemottakerne, faglaga, forsøksringene, Landbrukshelsen,
Fylkesmennenes landbruksavdelinger, landbrukskontorene og KSLsekretariatet
vil imidlertid hjelpe til med dette arbeidet så langt som
mulig.
4

Kvalitetssystem i produksjon av egg
fra frittgående høner
Kvalitetssystem i produksjon av egg fra frittgående høner er en del av
Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og består av følgende elementer:
■ Dette heftet: «Krav til produksjon av egg fra frittgående høner».
■ Verpelister og helseregistreringer.
■ Beredskapsplakat oppslått i eggrommet.
■ Plakaten «Smittebeskyttelse i fjørfehus» oppslått i nærheten
av hygieneslusa.
Alle eggprodusenter med frittgående høner må oppfylle kravene til
produksjon som stilles her i heftet Krav til produksjon av egg fra
frittgående høner. Det enkelte eggpakkeri kan i tillegg stille strengere
krav på enkelte områder.
Heftet inneholder også en produksjonsveiledning,
som gir råd og anbefalinger utover kravene.
Bakerst i heftet finner du et utvalg av aktuelle lover og forskrifter.
Den dyktige eggprodusent har et bevisst forhold til hva som kan gjøres
for å heve kvaliteten i eggproduksjonen ytterligere. For den som
ønsker å vite mer om rutiner for praktisk drift og kvalitetssikring i
fjørfehuset anbefales faglitteratur om fjørfeproduksjon, som for
eksempel Fjørfeboka (Landbruksforlaget, 2002) eller Fôring og stell av
fjørfe (GAN forlag, 2002).
Denne utgaven er utarbeidet av Prior Norge, Fjørfebransjens
Landsforening og Fagsenteret for fjørfe.
1. utgave høsten 2003
5
Kvalitetssystem i landbruket • Innledning

Kvalitetssystem i landbruket • Innledning
6

Krav til produksjon
av egg fra
frittgående høner
1. Generelt
1.0.1 Kravene gjelder for all produksjon av egg fra frittgående høner.
Om noen av kravene skulle komme i konflikt med særkrav for enkelte
produksjoner (f.eks. Debiokrav ved økologisk produksjon), er det
særkravene som gjelder.
1.0.2 Hus og teknisk utstyr skal oppfylle kravene i Forskrift om hold
av høns og kalkun, og for øvrig være utformet i tråd med veiledende
normer.
1.0.3 Hønas behov med hensyn på fôr, vann, klima, lys, plass, stell og
ettersyn skal oppfylles. Jfr. Lov om dyrevern og Forskrift om hold av
høns og kalkun.
1.0.4 Eggproduksjonen skal foregå under hygieniske og miljømessig
betryggende forhold.
1.0.5 Dersom det drives eggproduksjon i bur på samme gård, skal det
finnes rutiner som sikrer at det ikke skjer sammenblanding av eggene
fra de to driftsformene. Rutinene skal være godkjent av kvalitetsansvarlig
ved eggpakkeriet og være skriftlig dokumentert.
2. Smitteforebyggende tiltak
2.1 DRIFTSOPPLEGG
2.1.1 Eggproduksjonen skal være isolert fra annen fjørfeproduksjon.
Er det flere fjørfeproduksjoner på gården, skal det gjennomføres
rutiner godkjent av kvalitetsansvarlig ved eggpakkeriet for å hindre
smitteoverføring.
2.1.2 Pryd- og hobbyfjørfe skal ikke forekomme på gårdsbruk hvor det
drives eggproduksjon.
2.1.3 «Alt inn – alt ut»-prinsippet skal følges pr. hus.
7

Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
2.2 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV SKADEDYR
2.2.1 For å unngå smitte, skal anlegget sikres mot inntrenging av
fugler og skadedyr.
2.2.2 Fôrsilo skal være tett. Fôret skal gå i lukket system fra silo til
dyrerom. Fôrrester skal fjernes, og det skal holdes reint rundt fôrsiloer.
2.2.3 Det skal være en vegetasjonsfri sone på minst to meter rundt
huset. Kortklipt plen og tilsvarende kan godtas som vegetasjonsfri
sone.
2.2.4 Beitende husdyr skal ikke gå inntil veggene på hønehuset.
2.2.5 Det skal holdes ryddig rundt hus, i pakkerom, egglager og andre
birom. I rom hvor det blir håndtert egg, skal det kun oppbevares ting
som er relevante for produksjonen.
2.2.6 Skadedyr skal forebygges og bekjempes, og det skal finnes en
skriftlig plan for dette. Dokumentasjon av bekjemping skal inkludere
dato, type og mengde middel, samt plassering av åtestasjoner.
2.3 HYGIENESLUSE
2.3.1 Det skal etableres fysisk skille mellom rein og urein sone
(hygienesluse). Skillet skal være tett til gulv. Hygieneslusa skal
benyttes av røkter og besøkende under hele innsettet.
2.3.2 Hender skal vaskes ved passering av hygieneslusa.
2.3.3 Alle som går inn i dyrerommet, skal skifte tøy ved overgang til
rein sone. Det skal finnes eget overtrekkstøy (kjeledress) og sko til
bruk i rein sone.
2.3.4 Uvedkommende skal ikke gis adgang til hønehuset.
2.3.5 Hunder og katter skal ikke slippes inn i hønehuset.
2.4 REINGJØRING OG TOMTID
2.4.1 Etter hvert innsett skal huset tømmes, og hus og utstyr reingjøres,
vaskes og desinfiseres. Etter avsluttet desinfeksjon skal huset
stå tomt for å tørke opp i minimum fem dager før nye høner settes inn.
Dato for avslutta reingjøring og desinfeksjon noteres i verpelistene.
Datablad/ produktinformasjon om desinfeksjonsmidlene oppbevares.
2.4.2 Det skal finnes rutiner for reinhold av drikkevannssystemet
(tømming og gjennomspyling). Mellom hvert innsett skal
drikkevannssystemet reingjøres og desinfiseres. Reinhold av
drikkevannssystemet skal dokumenteres.
8
Ekstra hygienesluse med s
inngangen til dyrerommet
møkk dras ut i eggrom/for

kifte av sko ved
hindrer at strø og
rom
Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
2.5 GJØDSELPLASS OG GJØDSELHÅNDTERING
2.5.1 Gjødselplass og gjødselhåndtering skal tilfredsstille Forskrift om
lagring og spredning av husdyrgjødsel.
2.5.2 Lagring av gjødsel skal skje i gjødselkjeller, gjødselhus eller på
annet egnet sted der det ikke er fare for avrenning og minimum 50
meter fra hønehuset.
3. Luft, lys og strø
3.1 LUFT
3.1.1 Ventilasjonsanlegget skal gi tilfredsstillende klima i husdyrrommet
til alle årstider. Gasskonsentrasjonen i lufta skal bare
unntaksvis overstige 25 ppm ammoniakk (NH 3 ) og 3000 ppm
karbondioksid (CO 2).
3.2 LYS
3.2.1 Lysprogrammet skal følge en 24 timers syklus og inkludere en
uavbrutt mørkeperiode på minst åtte timer, jfr. Forskrift om hold av
høns og kalkun.
3.2.2 Det skal være effektregulator på lyset.
3.3 STRØ
3.3.1 Det skal brukes friskt, tørt og muggfritt strømateriale. Kutterflis
skal være fra ubehandlede materialer.
3.3.2 Lagring, transport og innlegging av strø skal skje på en slik måte
at smitte ikke dras inn i huset.
3.3.3 Det skal tilstrebes å holde strøet tørt og løst over hele arealet
gjennom innsettet.
4. Innsett av unghøner
4.0.1 Innkjøp av unghøner skal skje fra oppaler som er sertifisert etter
Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter. Eget oppdrett, eller
oppdrett i samarbeid med andre fjørfeprodusenter, skal være isolert
fra annen fjørfeproduksjon.
4.0.2 Minst en uke før levering skal eggprodusenten motta anbefaling
fra oppaler om hvordan forholdene skal legges til rette for å gjøre
overgangen gunstigst mulig for unghønene. Dette innebærer minimum
informasjon om fôr og temperatur i huset i tillegg til opplysninger om
eventuelle avvik utover det normale.
9

Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
4.0.3 Senest ved levering skal det informeres om følgende: Daglengde,
lysstyrke, dyretype, antall dyr, klekkedato, dødelighet i oppalet, eventuell
koksidiosebehandling eller annen medisinsk behandling, utførte
vaksinasjoner, salmonellaprøver i henhold til forskrift, blodmiddstatus
samt gjennomsnittsvekt og jevnhetsgruppe i aktuelle aldersperioder.
4.0.4 Innsetting av dyra skal skje skånsomt.
5. Fôr og vann
5.1 FÔR
5.1.1 Dyra skal ha tilstrekkelig tilgang på fôr for å dekke sitt daglige
behov til tilvekst, vedlikehold og produksjon (jfr. Lov om dyrevern og
Forskrift om hold av høns og kalkun). Det skal ikke nyttes genmodifisert
fôr.
5.1.2 Det skal kun brukes fôr fra fôrleverandører som tilfredsstiller
Landbrukstilsynets krav. Eventuelt bruk av andre fôrmidler må godkjennes
av kvalitetsansvarlig ved eggpakkeriet.
5.1.3 Fôrsiloer tømmes og reingjøres mellom innsettene.
5.1.4 Fra hver leveranse av fôr skal fôrprøver på ca. 0,5 kg med bilag
oppbevares hos eggprodusenten til minimum 4 uker etter at lasset er
oppbrukt.
5.1.5 Innkjøpt fôr skal dokumenteres med
■ type fôr
■ dato for leveranse
■ leverandør
■ varedeklarasjon
■ transportør
Fôrkjøp noteres i verpelister.
5.1.6 Hønene skal gis kråsstein.
5.2 VANN
5.2.1 Vann til verpehøns skal ha drikkevannskvalitet. Kravene fås hos
det lokale næringsmiddeltilsyn.
5.2.2 Alle hønehus skal ha installert vannmåler.
5.2.3 Daglig skal drikkevannssystemet sjekkes og vannforbruk
registreres.
10

Fôrprøver
med bilag
skal oppbevares
i
minimum
4 uker etter
at lasset
er oppbrukt.
Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
6. Helse og sjukdom
6.0.1 Hønene skal ha tilsyn minimum to ganger daglig, jfr. Forskrift om
hold av høns og kalkun.
6.0.2 Veterinær/produksjonsveileder/kvalitetsansvarlig kontaktes ved
unormal dødelighet eller andre produksjonsforstyrrelser.
6.0.3 Det skal skrives avtale med veterinær om helseovervåkning i
besetningen, jfr. Forskrift om helseovervåkning av fjørfebesetninger.
6.0.4 Bruk av medisiner skal kun baseres på diagnose stilt av
veterinær. Ved bruk av medisin skal det dokumenteres dato for
behandling, type og mengde medisin og overholdelse av tilbakeholdelsesfrister.
Eggprodusenten plikter å opplyse eggpakkeriet om
eventuelle tilbakeholdelsesfrister. Bruk av vitaminer og lignende skal
også noteres i verpelistene.
6.0.5 Reder kontrolleres daglig for døde og sjuke dyr.
6.0.6 Døde dyr fjernes daglig og snarest mulig fra dyrerommet. Antall
døde dyr noteres i verpelistene. Midlertidig oppbevaring av døde dyr
skal skje nedkjølt eller frosset på et egnet sted isolert fra dyrerom og
egglager.
6.0.7 Døde dyr skal leveres til godkjent mottaker. Etter avtale med
distriktsveterinær kan et begrenset antall fjørfe fra vanlig fortløpende
drift og hvor det ikke foreligger mistanke om smittsom sjukdom, nedgraves
eller deponeres i gjødselkjeller, jfr. Forskrift om transport og
behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.
6.0.8 Salmonellaprøver tas i henhold til Forskrift om overvåkning av
og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr. Dato for
innsendte prøver noteres i verpelistene.
7. Egghåndtering
7.0.1 Eggene samles daglig og sorteres/pakkes i henhold til krav fra
eggpakkeriet.
7.0.2 Totalt antall egg og antall golvegg noteres i verpelistene.
7.0.3 Eggene overføres kjøle-/ lagerrom raskest mulig.
7.0.4 Eggene lagres ved 8-12 grader celsius. Det skal være maks/mintermometer
på egglageret. Relativ luftfuktighet på 75-80 % i egglageret
skal etterstrebes.
11

Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
7.0.5 Det skal ikke lagres andre produkter enn egg og eggemballasje
på egglageret.
7.0.6 Tom eggemballasje skal oppbevares tørt, luktfritt og slik at den
på en best mulig måte er sikret mot skadedyr og insekter.
7.0.7 Egglager skal ha rampe og egen inngang for sjåfør.
7.0.8 Egglageret skal være laget av materialer som ikke setter lukt
eller smak på eggene.
7.0.9 Golvegg plukkes regelmessig. Ved levering av golvegg skal eventuelle
retningslinjer fra eggpakkeriet om håndtering og merking følges.
8. Levering av dyr til slakteriet
8.0.1 Sjuke og reduserte dyr skal ikke transporteres og må sorteres ut
før levering, jfr. Forskrift om transport av levende dyr.
8.0.2 Hønene skal være uten fôr minimum 6 og maksimum 12 timer
før slaktinga starter.
8.0.3 Hønene skal ha tilgang på vann helt fram til plukkinga starter.
8.0.4 Plukking, lasting og lossing skal skje skånsomt.
8.0.5 Eier/røkter har ansvar for å gi opplæring i riktig håndtering av
dyra, jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun. Eier/røkter skal ha
oppsyn med plukkingen.
8.0.6 Krav til plass per dyr i transportenhetene skal overholdes, jfr.
Forskrift om transport av levende dyr.
9. Alarmsystem og nødløsninger
9.0.1 Hønehuset skal ha alarm som varsler ved strømbrudd og ved for
høy eller for lav temperatur, jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun.
Øvre og nedre varslingsgrense justeres i takt med innstilt romtemperatur.
Alarmen skal kontrolleres etter behov og minst en gang pr uke.
Utført kontroll av alarmsystemet skal dokumenteres.
9.0.2 Det skal foreligge en skriftlig plan for rutiner som sikrer at dyras
behov ivaretas ved strømbrudd og ved stopp i den ordinære vanntilførselen.
9.0.3 Brannvarslingsanlegg og brannslukningsutstyr skal være installert
i hønehuset, og det skal gjennomføres kontroll av elektrisk anlegg
minimum hvert 3. år, jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun.
12
Brannvarslingsanlegg
skal være installert i
hønehuset

Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
10. Registreringer og dokumentasjon
10.0.1 Verpelistene skal føres fortløpende.
10.0.2 Daglig noteres
■ antall egg
■ antall golvegg
■ antall døde dyr
■ vannforbruk
10.0.3 Lysprogram (daglengde, lysstyrke) og eventuelle endringer i
dette skal dokumenteres.
10.0.4 Alle besøk noteres.
10.0.5 Utført alarmsjekk noteres i verpelistene.
10.0.6 Alle fôrkjøp noteres i verpelistene. Innkjøpt fôr skal dokumenteres
med type fôr, leveransedato, leverandør, varedeklarasjon og
transportør. Ta vare på innleggssedler og fôrprøver.
10.0.7 Fôring med andre fôrmidler noteres. Tildeling av kråsstein og
skjellsand noteres.
10.0.8 Reinhold av drikkevannssystemet skal dokumenteres.
10.0.9 Dersom hønene stenges på gjødselristene ved innsetting,
noteres perioden dette gjøres.
10.0.10 Dersom det oppstår hakking eller andre adferdsproblemer,
skal dette noteres.
10.0.11 Dato for innsendte salmonellaprøver noteres i verpelistene.
10.0.12 Eventuell bruk av medisiner, vaksiner, vitamintilsetning eller
lignende noteres. Ved bruk av medisiner skal dato for behandling, type
og mengde medisin og overholdelse av tilbakeholdelsesfrister
dokumenteres. Ta vare på resepter, datablad og produktinformasjon.
10.0.13 Innsending av blodprøver eller døde dyr for obduksjon
noteres. Ta vare på obduksjonsrapporter og prøvesvar.
10.0.14 Skadedyrsbekjempelse dokumenteres med dato, type, mengde
middel og åteplassering. Ta vare på datablad/produktinformasjon.
10.0.15 Dato for avsluttet reingjøring og desinfeksjon noteres i
verpelistene. Ta vare på datablad/ produktinformasjon.
11.0.16 Reingjøring av fôrsiloer noteres.
10.0.17 Ta vare på egg- og slakteavregninger.
13

Kvalitetssystem i landbruket • Krav til produksjon av egg fra frittgående høner
10.0.18 Verpelister og annen dokumentasjon oppbevares hos
eggprodusenten i minimum tre innsett etter utslakting av innsettet,
med unntak av resepter, som skal oppbevares i 5 år jfr. Forskrift om
kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler,
produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.
14

Produksjons-veiledning
Alle må oppfylle kravene til produksjon stilt i Krav til produksjon av egg
fra frittgående høner. Denne produksjonsveiledningen inneholder
anbefalinger og kommentarer ut over disse kravene. Ved å følge disse
anbefalingene, vil en kunne heve kvaliteten på produksjon og produkt
ytterligere og i tillegg kunne bedre det økonomiske resultatet.
Produksjonsveiledningen tar imidlertid ikke mål av seg til å være noen
fasit, men søker å presentere det som finnes av praktiske erfaringer
per i dag. Siden produksjonen av egg fra frittgående høner skjøt fart på
midten av 90-tallet har veien til kunnskap ofte gått via prøving og
feiling. Nye produsenter kan unngå en del av feilene ved å lese denne
veiledningen. Alle produsenter anbefales imidlertid å lese igjennom
denne delen av heftet og ha et bevisst forhold til hva den enkelte kan
gjøre for å heve kvaliteten i sin eggproduksjon ytterligere.
Produksjon av egg fra frittgående høner er en krevende produksjon.
Variasjonen i produksjonsresultater er langt større enn hos høner i bur.
Eksempelvis kan dødeligheten i noen innsett være like bra eller bedre
enn gjennomsnittet for bur, mens andre innsett kan ha dødelighet som
er dobbelt eller tredobbelt så høy. Store variasjoner finner vi også i
produksjonsegenskaper som verpeprosent, kg egg og fôrforbruk. En
flokk er ikke lik den neste, og det som fungerer hos en produsent, kan
en annen være nødt til å finne andre løsninger på.
Å lære seg å kjenne flokken og dens atferd, samt å ha et godt øye og
tidlig fange opp uregelmessigheter, er viktig. Da har en mulighet for å
sette i gang tiltak tidsnok. Søk raskt råd ved problemer. Avhengig av
type problem kan dette være avtaleveterinær, produksjonsrådgiver,
unghøneleverandør, fôrleverandør og/eller andre produsenter. I
perioden rundt oppverping er det viktig å bruke mye tid i huset. Det
kan ses på som en investering som en vil få igjen for seinere.
A. Forhold ved fjørfehuset
Brannforebygging
Forskrift om hold av høns og kalkun sier følgende: «Bygninger skal være
konstruert og vedlikeholdt på en måte som minimaliserer risikoen for
brann. Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer
15

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
branngasser fra andre rom». Ved nybygg eller ominnredning av
hønehus skal en ta hensyn til brannforebygging. Brannseksjonering av
fjørfehus har generelt vært for dårlig. Seksjonering (brannskillende
konstruksjoner) mellom servicerom og husdyrrom er det viktigste
tiltaket for å hindre brannspredning. I servicerom er det ofte el-inntak,
el-skap og styringsenheter. Det er i dette rommet det er størst risiko
for brann. I hønehus med eggtrekk kan det være vanskelig å oppnå tett
skille mellom dyrerom og servicerom. En løsning kan være å skille det
tekniske rommet fra eggpakkerommet. Betongvegger ansees som mest
gunstig med hensyn på brannsikkerhet. Betong har god vaskbarhet og
er sikker mot inntrenging av gnagere. Andre materialer kan også
benyttes. Sørg for, uansett veggmateriale, at de innvendige overflatene
er lett rengjørbare. Det må være tett rundt alle gjennomføringer i vegg
og tak av rør og ledninger. Alle oppvarmingsmetoder skal være
brannteknisk godkjent for bruk i husdyrrom med støv.
Brannvarslingsanlegg skal være installert og det skal et finnes slokkeutstyr
i husdyrbygningen. Normen tilsier ett 6 kg ABC apparat pr 250
kvadratmeter areal på huset. Apparatene skal henge lett tilgjengelig, og
husk å kontrollere apparatene regelmessig. Ved stadig større
husdyrrom, er det viktig at det er rømningsveier for de som befinner
seg inne i anlegget ved et eventuelt branntilløp. Det skal være minst to
uavhengige rømningsveier, hvorav en vei skal være direkte ut i det fri.
Å sørge for kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert tredje år er
pålagt fjørfeprodusenten via forskrift om hold av høns og kalkun.
Ventilasjon, takhøyde, gjødselhåndtering
Friskluft bør hentes utenfra, enten via veggventiler eller via kanal
gjennom loft og over tak. Å hente lufta fra loftet er risikofylt i forhold
til eventuell røykutvikling på loftet. Luftekanal gjennom loft bør kles i
brannhemmende materiale. Hygienemessig er det også en fordel å
hente lufta direkte utenfra, da loftet vil kunne fungere som
smittereservoar. Pustende himling er svært ugunstig, både i forhold til
brann og i forhold til en eventuell smittesanering.
Huset skal ha tilstrekkelig isolasjon i golv, vegger og tak som muliggjør
klimastyring i henhold til kravene i 3.1. Det bør være mulig å holde en
romtemperatur på minst 18 o C selv i den kalde årstiden. Hvis dette ikke
er mulig, bør det suppleres med tilleggsvarme. Bruk lett reingjørbare
materialer i himling, golv og vegger.
Takhøyden bør være så stor at man kan gå oppreist oppå
gjødselristene. I større hus uten gjødselskraper vil det være en fordel å
kunne komme inn med traktor for utkjøring av gjødsel. Noen ønsker å
kunne heise opp gjødselristene i den ene kanten for å slippe full demontering
under tømming og reingjøring. Det vil ofte kreve 3-4 meters
takhøyde, avhengig av ristenes bredde og plassering. Takhøyden kan
gjerne være lavere over strøarealet (ved yttervegg) enn over ristene.
16
Hender skal vaskes
ved passering av
hygieneslusa

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
At gjødsla under ristene skrapes ut daglig er gunstig for luftkvaliteten
og fratar skadedyr som gnagere, liten melbille m.fl. en oppholdsplass.
Med gjødselskraper eller gjødselbånd under ristene kan høyden under
ristene være så lav som 30 cm. Det vil lette arbeidet i huset og stille
mindre krav til takhøyde. Ved oppsamling av gjødsla gjennom
innsettet, har enkelte dårlige erfaringer med å lage for lave
gjødselkasser. For å utnytte plassen under ristene er det viktig at
hønene fordeler seg jamt på ristene. Dette kan til en viss grad påvirkes
med plassering av vagler, fôr og vann. Gjødslas omdanningshastighet
har også betydning for hvor fort gjødselkassene fylles opp.
Smittestoffer og parasitter kan overleve i lang tid i gjødsel. Ved
tørrgjødselsystem vil det både smitte- og luktmessig være en fordel at
gjødsla oppbevares i mest mulig tørr tilstand. Fast dekke utenfor
inngangspartier og på gjødselhåndteringsplass anbefales. Produsenten
skal sørge for at det er skadedyrskontroll/bekjempelse av gnagere.
Dette kan enten utføres av eksterne firma, eller av produsenten selv.
Ved bygging av egglager/kjølerom skal det brukes lett reingjørbare
materialer som ikke setter lukt eller smak på eggene. Det skal ikke
være ventilasjon i egglageret.
B. Smitteforebyggende tiltak
Hygienesluse
For å redusere faren for å dra smitte inn i huset, må en følge strenge
rutiner for skifte av klær og fottøy. Det skal derfor være et fysisk skille
mellom rein og urein sone i inngangspartiet. Alle skal skifte sko,
eventuelt ta på seg overtrekkssko, når de sluser seg gjennom dette
skillet. Røkter skal ha eget arbeidstøy og sko som kun brukes i
hønehuset. Besøkende som tas med inn i huset, skal få utlevert
overtrekk til sko og klær. Alle ytterdører bør holdes låst for at
uvedkommende ikke skal komme inn.
Slusing fra urein til rein sone
Slusing fra urein til rein sone foregår slik
1. Ytterklær henges i den ureine delen, på egne knagger eller skap.
2. Utesko tas også av i den ureine sonen, på utsiden av hygieneslusen.
3. Selve hygieneslusen bør være en fysisk hindring, som man ikke kan
gå utenom. En benk med tett plate ned til golvet er en god løsning.
Hindringen bør være minst 40 cm høy, og lett reingjørbar.
4. Etter å ha passert slusen tar man på egne sko som kun brukes i rein
sone.
5. I tilknytning til slusen skal det være vask med varmt og kaldt vann,
og papirhåndklær. Hender vaskes.
6. Eget overtrekkstøy som kun brukes i rein sone tas på før man går
inn i dyrerommet.
Når man sluser seg tilbake til urein sone, følges samme prosedyre, men
17

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
i omvendt rekkefølge. Sko og tøy som brukes i rein sone oppbevares
på den reine siden av slusen. Det er en fordel at eventuelt inspeksjonsvindu
er plassert i den ureine sonen.
Avhengig av anleggets utforming er det ulike måter å etablere en
hygienesluse på. Tegningen viser et eksempel på en aktuell løsning.
I anlegg der eggrom/forrom inngår i den reine sonen, kan det være
gunstig med et ekstra par sko som står ved døra inn til dyrerommet, og
som bare brukes der inne (se foto side 6-7). På den måten unngår man
og dra strø og møkk ut i eggrommet. Merk at dette blir en slags
tilleggssluse, ikke noen erstatning for den virkelige hygieneslusen.
Personer som har vært i utlandet skal som hovedregel ha vært minst
72 timer i Norge før de går inn i norske husdyrrom. Etter besøk i utlandet,
og særlig etter mageproblemer, anbefales røkteren å ta salmonellaprøver.
Egnet rør for prøvetaking fås hos lege. Prøven bringes
hurtigst mulig til et legekontor for analyse. Klær og skotøy vaskes og
desinfiseres etter utenlandsbesøk. Eventuell bil som er brukt på turen,
må betraktes som potensiell smittespreder og bør derfor reingjøres utog
innvendig.
Håndtering av døde dyr
Døde dyr defineres som høyrisikoavfall i offentlige forskrifter, og det er
derfor strenge krav til hvordan de skal behandles. Døde dyr bør
løpende samles i en fryseboks for senere levering til destruksjonsanlegg.
Dette er den beste løsningen både estetisk og smittemessig.
Aktuelle destruksjonsanlegg er anleggene til Norsk Protein AS.
Pr. høsten 2003 er det bare anleggene i Sandeid og Stranda som tar
imot døde dyr, men det går faste transportruter i hele Norge til disse
anleggene. Ta kontakt med lokalt anlegg for innmelding:
Norsk Protein AS, avd. Fredrikstad, Høyum, 1615 Fredrikstad,
tlf. 69 30 17 50.
Norsk Protein AS, avd. Hamar, 2323 Ingeberg, 62 55 00 40.
Norsk Protein AS, avd. Grødeland, 4365 Nærbø, tlf. 51 43 24 60.
Norsk Protein AS, avd. Sandeid, 5585 Sandeid, tlf. 52 76 77 00.
Norsk Protein AS, avd. Stranda, 6200 Stranda, tlf. 70 26 91 50
Norsk Protein AS, avd. Mosvik, 7690 Mosvik, tlf. 74 06 45 80.
Statens dyrehelsetilsyn (tlf. 23 21 65 00, www.dyrehelsetilsynet.no) har
oppdaterte lister over alle godkjente destruksjonsanlegg.
Dersom dette ikke er praktisk mulig, kan de døde dyra etter avtale med
distriktsveterinær nedgraves eller deponeres i gjødselkjeller. Dette
gjelder et begrenset antall fjørfe fra vanlig fortløpende drift og hvor det
ikke foreligger mistanke om smittsom sjukdom, jfr. Forskrift om
transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler
animalsk avfall.
18
Hus til frittgående,
tømt og reingjort.

Forebygging og bekjempelse av skadedyr
Det vises til punkt 2.2 i krav-delen av dette heftet.
REINGJØRING OG DESINFEKSJON
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Reingjøring
Hensikten med reingjøringen og den avsluttende desinfeksjonen er å
holde et lavt smittepress, eventuelt å senke et høyt smittepress ned til
et nivå som ikke setter dyras helse i fare.
Reingjøringen må nødvendigvis begynne med at alt løst og
demonterbart utstyr fjernes, og at møkka kjøres ut av huset dersom
man har gjødselbinger. Løs møkk, fôrrester og strø skrapes eller feies
sammen og tas ut av huset. Foran hovedporten til huset bør det være
en platting som er støpt eller asfaltert. Denne bør være det siste som
gjøres reint. Det er viktig å være oppmerksom på at vifter, kanaler,
luftinntak, vannanlegg, forrom, fôrsilo o.a. også må reingjøres. Dersom
årstiden tillater det, bør huset også reingjøres på utsiden.
Bløtlegging med vann 2-3 timer før man begynner vask med
høytrykksspyler kan redusere vasketiden betydelig, særlig på
overflater som er vanskelig å få reine. Bløtlegging dagen før gir, i
henhold til forsøk, bare uvesentlig bedre resultat. Høytrykksspylere gir
muligheter for både variert trykk og vannforbruk. Det advares mot for
høyt trykk, da dette oftest bare medfører en sterkere slitasje på den
overflaten som reingjøres, uten at den blir reinere.
Reingjøringsinstruks
Start reingjøringen snarest mulig etter at huset er tømt for høner.
1. Fôringsanlegg, skruer, fôrvekter og kraftfôrsilo tømmes for fôr.
Rennefôringsanlegg bør demonteres og kjeden fjernes. Kjeden kan
gjerne henges opp på veggen.
2. Alt løst utstyr fjernes og plasseres på fast underlag så det er lett å
reingjøre.
3. Eventuelt demonterbart utstyr som ikke tåler spyling, fjernes.
Elektrisk utstyr som ikke kan fjernes må beskyttes mot vann.
Utstyr som ikke tåler vann kan reingjøres med støvsuging og
tørking med klut fuktet i desinfeksjonsvæske.
4. Mest mulig fast skitt skrapes løs og fjernes. Bruk kost, feiemaskin,
pressluft eller støvsuger.
5. Gjødsla kjøres ut /gjødselkjeller tømmes. Gjødselrester utenfor
huset fjernes.
6. Hele anlegget (tak, vegger, golv og utstyr) bløtes opp med vann.
7. Drikkevannssystemet reingjøres med egnet middel. Kraftig
gjennomspyling etter all slik behandling.
8. Alle flater og utstyr, inkludert ventilasjonskanaler, vaskes med
høytrykksspyler. Varmt vann (men ikke over 40 o C målt i vann-
19

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
strålen) og lavt trykk gir best resultat. Begynn i den ene enden
av huset, vask systematisk og grundig. Spyl langs flatene slik at
strålen virker som en skrape. Begynn ovenfra på loddrette flater.
Vær omhyggelig med veggventiler, hyller på dragere, under og
bakom sentralvarmerør og lignende. Ventilasjonspiper skal vaskes
både innenfra og utenfra.
9. Avslutt arbeidet med skylling med lavt trykk. Det bør ikke stå igjen
vann i fôringsanlegget eller som dammer på golvet.
10. Kraftfôrsiloer tømmes og tørreingjøres ved å feie ned fôrstøv.
Transportskruer reingjøres også der en kommer til. Vann må ikke
brukes i siloer med mindre man er helt sikker på å få de tørre igjen.
11. Husk også å reingjøre eggrom, egglager, støvler, bøtter og annen
redskap.
12. Plassen utenfor huset spyles hvis mulig.
La lyset i hønehuset stå på hele døgnet under vaskeprosessen. Da unngår
en kondens og ødelagte lysarmaturer.
Sluttdesinfeksjon
Grundig reingjøring er en forutsetning for en virksom sluttdesinfeksjon.
Det meste av smittestoffene som var i huset fjernes med vasking, og
desinfeksjonsmidlet skal drepe mest mulig av de som er igjen. Det er
uten hensikt å desinfisere ikke reingjorte flater, idet organisk materiale
nøytraliserer (forbruker) midlet før det når fram til smittestoffene.
Desinfeksjonsmidler
Midlene er svært ulike og kan ha sine begrensninger som
desinfeksjonsmidler. Enkelte midler kan være aggressive mot metaller.
Et anvendelig middel bør derfor:
- Være effektivt mot de vanlige sykdomsframkallende bakterier,
sopp, virus, og eventuelle parasitter hos fjørfe.
- Være virksomt ved forekomst av proteiner (møkk- og fôrrester).
- Ikke angripe metaller.
- Være lite farlig for bruker og det aktuelle husdyrslag.
Informasjon om anbefalte desinfeksjonsmidler kan fås ved
eggpakkeriet. Ved siden av vanlige preparater som tar bakterier, virus
og sopp, finnes det også spesialpreparater med virkning mot ulike
parasittegg. På tross av at desinfeksjonsmidler kan synes
brukervennlige, er de ikke ufarlige. De kan bl.a. være både
allergiframkallende og inneholde kreftframkallende stoffer. Det er
derfor viktig å følge bruksanvisninger og forsiktighetsregler. Ved
spesielle infeksiøse problemer der reingjøring og desinfeksjon inngår i
bekjempelsesopplegg i henhold til husdyrloven eller
næringsmiddellovgivningen, skal distriktsveterinærens anvisninger
følges.
20

Desinfeksjonsinstruks
Huset desinfiseres mens det enda er over 70 % relativ luftfuktighet
(fuktig på golvet).
1. Kontroller at det ikke er synlig skitt på noen overflater etter
vaskinga. Grundig vask og skylling er en forutsetning for et godt
resultat av desinfeksjonen.
2. Følg alltid bruksanvisningen. Vær nøye med blandingen. Vær
oppmerksom på den temperatur som skal til for at
desinfeksjonsmidlet skal virke optimalt. Husk faren for korrosjon.
3. Lagring av desinfeksjonsmidler bør skje i lukket rom. Bruk
verneutstyr. Destruer tomemballasje på foreskrevet måte.
4. Løse deler desinfiseres ved neddypping før de monteres.
5. Dyrerom, forrom og utstyr, inkludert ventilasjonskanaler og
drikkevannsanlegg, desinfiseres.
6. Etter desinfeksjonen skal huset stå stengt i 1-2 døgn før det foretas
grundig utlufting. Dette gjøres ved å la ventilasjonsanlegget gå, ikke
ved å åpne dører og porter.
7. Etter desinfeksjonen må drikkevannsanlegget gjennomspyles
grundig. Dette gjøres også rett før dyra settes inn, før påfylling av
rent vann.
8. Utearealer kan desinfiseres med brent kalk eller kaustisk soda.
Reinhold i produksjonsperioden
Daglig reinhold: Hold støv og skitt unna de stedene hvor eggene kan
skitnes til; egghyller, arbeidsbenk, eggvasker, containere m.m.
Periodisk reinhold: Etter behov må drikkeutstyr, fôringsutstyr,
innredning, vegger, tak, golv, ventilasjonsanlegg, lyskupler m.m.
reingjøres.
C. Klima
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Klima og ventilasjon
Det er viktig at ventilasjonsanlegget gir tilfredsstillende klima i
husdyrrommet til alle årstider. Anlegget bør derfor ha en
ventilasjonskapasitet hvor maksimumsnivået er minst 8 m3 luft pr.
høneplass pr. time. Ventilasjonsvolumet bør kunne styres automatisk.
Det bør installeres tilskuddsvarme som styres automatisk av
temperaturen eller eventuelt fuktigheten i rommet.
Hvis det er teknisk og praktisk mulig, bør hovedavtrekket foregå i
vertikal kanal som munner ut over tak. I tillegg til hovedavtrekket, vil ei
ekstra vifte med termostat og på egen kurs være et godt sikringstiltak. I
avtrekkskanaler, vifter og eventuelle andre kanaler/utstyr skal det være
lett å komme til for reingjøring og vedlikehold.
Støv og ammoniakk (NH 3 ) belaster dyras åndedrettsorganer, mens
høye nivåer av karbondioksid (CO 2 ) og karbonmonoksid (CO)
reduserer oksygenopptaket. Dette virker stressende på dyra, og kan
21

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
føre til redusert motstandskraft mot sykdommer og økt dødelighet. Det
er derfor viktig med god ventilasjon og friskest mulig luft i
dyrerommet. Gjødselskraper eller gjødselbånd under gjødselristene
gjør det mulig å gjødsle ut daglig, noe som er gunstig for luftkvaliteten.
Har man gjødselbinger med oppsamling av gjødsla gjennom hele
innsettet, vil det kunne bli sterk ammoniakklukt i kalde perioder med
lite ventilasjon. Det er viktig at gjødsla holdes tørr, så vær oppmerksom
på eventuelle lekkasjer fra drikkeanlegget. Vannsøl i gjødsla kan gi
store problemer, da fuktig gjødsel fordamper mer ammoniakk. Det
finnes produkter i handelen som strøs på gjødsla med formål å «tørke»
den ut og redusere ammoniakkfordampningen. Videre kan luftuttak i
tilknytning til gjødselbingen/gjødselkjeller bidra til å bedre luftkvaliteten.
Dyras egen varmeproduksjon vil i kalde perioder ikke være stor nok til
å oppnå tilstrekkelig romtemperatur og luftskifte. Det kan da være nødvendig
å gå ned på romtemperaturen for å holde gasskonsentrasjonen
på et akseptabelt nivå. I en slik situasjon vil det være høyst aktuelt
med tilleggsvarme.
Temperatur og fuktighet
Temperaturen i dyrerommet bør ligge mellom 18 og 22 o C. Optimal
temperatur til verpehøns anses å være ca. 21 o C. Dette gjelder for dyr
med normalt god fjørdrakt. Dyr med dårlig fjørdrakt har høyere krav til
optimal temperatur. Temperaturen må måles i en nøytral sone i dyrerommet,
ikke på yttervegg eller i trekksoner. Forsøk å holde mellom 50
og 75 % relativ fuktighet. Overstiger luftfuktigheten 75 %, har det lett
for å bli svært mye ammoniakklukt fra gjødsel og strø.
Temperaturen har stor innvirkning på fôropptaket. Ved stigende temperatur
går fôropptaket ned. Dette kan i neste omgang gi negative utslag i
ytelse, skallkvalitet og dødelighet. Motsatt vil synkende temperatur
føre til økt fôropptak. Blir det for dårlig luft, er det bedre å ventilere
enn å holde høy temperatur. Dyra vil kompensere for den lave temperaturen
ved å spise mer. Som en tommelfingerregel vil fôropptaket øke
med 1,2-1,5 gram fôr/høne/dag for hver grad temperaturen senkes
under 21 o C. Ved problemer med for lavt fôropptak kan det derfor være
en fordel å senke temperaturen til 15-18 o C.
Dårlig fjørdrakt på hønene er ikke bare et dyrevernmessig problem, det
har også økonomisk betydning. Høner med dårlig fjørdrakt kan spise
opp til 30 % mer enn fullfjøra høner, dette for å kompensere for det
økte varmetapet. Ved dårlig fjørdrakt på hønene kan det derfor være en
fordel å heve temperaturen i huset noe.
Ved temperaturer over 30 o C, mister hønene muligheten til å avgi
overskytende varme. Det er da viktig å ha et ventilasjonsanlegg som gir
luftbevegelse i dyresonen. At ventilasjonsanlegget er godt reingjort og
virker optimalt er også viktig. I anlegg hvor en tar luften fra loftet, over
tak eller gjennom inntak i raftet, vil vannspredere på taket ofte være
22

Måling av lysstyrke
(her i buranlegg)
effektive for å redusere innetemperaturen. Ved vedvarende varme kan
det være aktuelt å la temperaturen i hønehuset falle til for eksempel
15-16 o C om natta, ved å stille inn dette på regulatoren/termostaten.
Dette vil gi en gunstigere middeltemperatur gjennom døgnet. Generelt
frarådes slike temperatursvingninger, men her er det snakk om det
minste av to onder.
Maksimums- og minimumstemperatur i løpet av døgnet skal daglig
registreres og noteres. Avviker avlest temperatur fra normen, setter en
i verk tiltak for å rette opp situasjonen. I anlegg uten selvregulerende
luftinntak, er det nødvendig å stille luftinntakene morgen og kveld i
perioder med store svingninger mellom dag- og nattemperatur.
Alarmsystemet sjekkes ukentlig og øvre/nedre varslingsgrense sjekkes i
forhold til innstilt romtemperatur. I spesielt varme perioder sjekkes
alarmsystemet daglig.
D. Lys
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Ved bruk av lysprogram er det viktig at dyrerommet er tilnærmet
lystett. Fjørfe er svært påvirkelige for lys. Vinduer fører til ukontrollert
belysning i rommet og fare for kannibalisme. Vinduer fører også til
ujevne temperaturforhold. Ventilasjonsanlegget må ha lysfeller som
hindrer dagslys i å komme inn i rommet.
Lysprogrammet regulerer oppverpingsalderen og påvirker produksjonen.
Når dyra har nådd tilfredsstillende vekt og utvikling forlenges
lysdagen med 15-30 minutter per uke opp til 13-15 timers lysdag, i tråd
med hybridfirmaenes anbefalinger. Gjennom verpeperioden bør man
benytte de daglengder og den lysstyrke som hybridfirmaene anbefaler
for den aktuelle dyretypen. I verpeperioden må aldri daglengden
reduseres.
Lysstyrken måles i ytre kant av gjødselristene midt mellom to lyspunkter.
Lag merker på lysregulator. Husk at svakt lys øker faren for golvegg,
mens sterkt lys øker faren for fjørplukking og kannibalisme. Det er
viktig å observere dyras atferd nøye, og tilpasse lysstyrken deretter.
Avstanden mellom lampene bør være så liten at lysfordelingen blir
mest mulig jevn i hele anlegget. Særlig er det viktig med jevn belysning
på strøarealet, da mørkere områder er et yndet sted å legge golvegg.
Tak og vegger bør ha lys farge. Da nyttes lyset best, og styrken endres
mindre ved varierende støvbelegg. Det kan være en fordel at en eller
to lysrekker er montert på egen kurs, og kan slukkes litt senere (eks.
15-30 min) enn de andre lysrekkene for å lokke hønene opp på gjødselristene
for natta. Gradvis dimming av lyset for å simulere solnedgang
er en annen løsning. Velger en denne løsningen, må en være oppmerksom
på at høner som ikke er vant med at lyset brått forsvinner, lett kan
få panikk og klumpe seg ved et plutselig strømbrudd.
23

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
For å unngå problemer med hakking og kannibalisme har det tradisjonelt
vært anbefalt å male lyskuplene røde. Hønene har lett for å
hakke mot tynn, rødlig hud (eks. kloakken etter verping) eller på sår
med blod. Tanken har vært at et rødlig lys kan bidra til at hønene ikke
så lett ser dette. Nyere forskning har imidlertid sådd tvil om riktigheten
av dette. Det hevdes at rødt lys gjør dyra mer aktive og aggressive,
og at de ser langt bedre i rødt lys enn hva vi mennesker gjør.
E. Strø
Ulike strøtyper kan benyttes. Kutterflis i et tynt lag på 1-2 cm fungerer
greit. Vasket/renset sand (0,4-0,8 mm) er et godt alternativ, og legges ut
i et 1-2 cm tykt lag. Grovere grus (3-5 mm) kan også brukes som strø,
og fungerer da også som kråsstein. Ulike strøtyper kan eventuelt
blandes. Halm og torv er strøtyper vi har mindre erfaring med i Norge.
Det er viktig at strøet ikke legges ut i for tykke lag. Dette kan føre til at
hønene ikke klarer å gjennomarbeide strøet tilstrekkelig til at det skjer
en riktig omdanningsprosess. Det er da lett å få sjiktdannelser i strøet
og problemer med fuktig strø. Et tykt strø, særlig hvis det er av kutterflis,
kan i tillegg gi store problemer med golvegg. Man bør derfor legge
inn et tynt strølag i starten, og heller supplere etter hvert dersom det
skulle bli behov for det.
Å holde strøet tørt, løst og i god stand er viktig for å unngå fothelseproblemer
og tilskitning av reder og egg. På steder med stor ferdsel vil
det lett kunne danne seg skorper på strøet. Disse skorpene må fjernes
regelmessig, og eventuelt må det tilføres nytt strø.
F. Innsett av unghøner
Oppal og bestilling av unghøner
Bestill unghønene senest 1/2 år før mottak, og forlang skriftlig ordrebekreftelse
og deklarasjon. Se krav-delen i dette heftet for hva som skal
opplyses fra oppaler ved kjøp av unghøner. Kontakt produksjonsveilederen
senest en uke før de nye hønene settes inn. Flytting av
unghønene fra oppaler til eggprodusent bør skje innen hønene er 16
uker. Fra 16 uker og fram til oppverping skjer en kraftig vekst og utvikling
av eggleggingsorganene. Det er i denne perioden viktig at hønene
ikke utsettes for unødig stress og påkjenninger. Hønene skal i tillegg
rekke å gjøre seg kjent i de nye omgivelsene før verpingen starter, og
venne seg til nye lyder og trafikk av folk. Reklamasjon på unghøner
eller leveringsforhold skal meddeles oppaler og produksjonsveileder
umiddelbart.
Høner som skal holdes i frittgående systemer, bør oppdrettes på golv.
Dette styrker immuniteten mot koksidiose. Hønene kan også
24

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
vaksineres mot koksidiose i oppalet. Det er viktig at unghønene trenes
i å bevege seg i flere høyder, slik at de lett kan bevege seg fra strøet og
opp på gjødselristene og til fôr, vann og reder. Oppalsmiljøet bør
derfor ligne det miljøet der hønene skal være i verpeperioden.
Kyllingene bør ha tilgang på vagler (eventuelt oppheisbare gangbruer)
i ulike høyder for å trene mobiliteten under oppalet. Det er en stor
fordel om oppaleren bruker mye tid i huset, slik at kyllingene tidlig
lærer seg å bli vant til folk. Kyllingene bør vennes til brå bevegelser,
uvante lyder og at folk som går i huset har ulik farge på tøyet og går
ulike runder i huset.
Før dyra settes inn, kontroller følgende:
- alle nipler/drikkekopper. Spyl gjennom hvis nyanlegg
- at fôrskrue og foringsanlegg virker. Still fôringsmaskin på 5-10
fôringer pr. dag
- at urbryter og effektregulator (lysdemper) virker
- at redelukkingen virker. Redene stenges
- at alarmanlegget virker
- at ventilasjonsanlegget virker og regulerer riktig
- at tilskuddsvarmen kobles inn ved behov
- at reservestrømaggregatet virker
Mottak av unghøner
1. To dager før innsetting varmes rommet opp. En bør tilstrebe at
miljøforholdene er så like som mulig de forhold dyra har vært vant
til hos oppaleren. Temperaturen bør derfor være mest mulig lik
temperaturen i oppalshuset. Temperaturen bør ikke være under 12°C.
2. Innsetting av dyra skal skje skånsomt, og lyset bør dempes for at
dyra skal være rolige.
3. Dyra settes inn raskest mulig. Sørg for å ha ekstra hjelp.
4. Dyra skal ved innsetting plasseres oppe på gjødselristene, der
drikkevannet er.
5. Det skal være friskt vann i drikkesystemet. Følg nøye med at dyra
finner vann ved innsetting. Sett om nødvendig inn ekstra drikkekar.
6. Fôrtroene bør være plassert slik at de minst mulig hindrer
framkommeligheten for hønene. Fôrtroene skal inneholde fôr.
7. Unghønene skal ha godt lys de første dagene (minst 10 lux).
Deretter reguleres lysstyrken i tråd med de enkelte hybridfirmaers
anbefalinger.
8. Det er viktig at unghønene gis samme daglengde som de hadde i
oppalet. Umiddelbart etter innsetting bør imidlertid dyra ha en
sammenhengende lysperiode på 10 timer før lyset slukkes. Fra
andre dag benyttes samme lysdag som hos oppaleren. Denne
lysdagen holdes fram til dyra nærmer seg kjønnsmodning. Lysdagen
må aldri reduseres i denne perioden!
9. Redene holdes lukket minst en uke. Daglig åpning kan begynne en
eller to uker før oppverping starter, slik at hønene kan gjøre seg
kjent med redene. Noen har hatt god erfaring med «nyhetens
interesse» og venter med å åpne redene til det første egget er lagt.
Redene bør åpnes 30-60 minutter før lyset tennes og stenges to
timer før lyset slukkes om kvelden.
25

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Veiing av høner
Frittgående høner i store flokker lever i en konstant «kamp for tilværelsen»
- situasjon. Høner som står høyt på rangstigen vil kunne jage de
som står lavere vekk fra mat og vann. Dersom dyra var ujevne i størrelse
ved innsetting, vil denne forskjellen bare forsterkes etter hvert.
Vi ender derfor lett opp med et kull med mye uro i flokken, med den
risiko det medfører for utvikling av fjørløshet, hakking og hysteri.
Jevne dyr er derfor nødvendig for at flokken skal få en god start. I deklarasjonen
fra oppaler bør øvre og nedre vektgrense for dyretypen
spesifiseres. Dyra bør ha en gjennomsnittsvekt som ligger innenfor
disse vektgrensene. Normalt skal 80 % av dyra ha en vekt som ligger
innenfor +/- 10 % av gjennomsnittsvekta.
Ved mottak av unghøner bør en alltid veie noen dyr for å kontrollere at
de er jevne og at gjennomsnittsvekta er i samsvar med deklarasjonen
fra oppaler. Vær oppmerksom på at dyra rett etter transporten er
lettere enn f.eks. rett etter en fôring.
Eksempel på beregning av jevnheten på dyra:
Vei minimum 25 dyr ett og ett og skriv opp vektene. Hvis det er avvik
fra det som forventes, veies 50 dyr. Tallene nedenfor viser vektene til
25 høner i gram.
1350* 1160 1110 990 1020
1200* 1100 1200* 1150 1090
1010 1190* 1250* 1080 1200*
1250* 1240* 1050 1200* 1170
950* 980 1100 1030 1060
Sum 26880 : 25 = 1075,2 g (gjennomsnittsvekt)
Minimum 80 % av dyra skal ligge innenfor +/- 10 % av
gjennomsnittsvekta
Gjennomsnittsvekt 1075,2 1075,2
10 % -107,5 +107,5
Nedre/øvre grense =967,7 =1182,7
De dyra som er merket * ligger utenfor +/- 10 %. Bare 15 av 25 dyr
(60 %) ligger innenfor. Dette er for ujevne dyr. Hvis man etter å ha veid
ytterligere 25 dyr finner et tilsvarende resultat, er det berettiget
reklamasjon.
Overvåking av videre vektutvikling
Vektutviklingen videre i innsettet er det beste målet på at dyra spiser
som de skal og at alt er i orden. Hvis dyra er for tunge eller for lette
ved 16-17 ukers alder, er det lite aktuelt å prøve å forandre på det. Det
viktigste vil da være å påse at dyra hver uke legger på seg tilsvarende
retningslinjene for den enkelte hybrid. Tidspunktet for lysstimulering
26
Nettingrammer til
avstenging av ristarealet
kan henges
på ytterveggen når
de ikke er i bruk
I frittgående
produksjon er
det aktuelt med
automatisk
hønevekt

av dyra må tilpasses vekt framfor alder. Denne vektkontrollen er
viktigst i alderen 17-25 uker. Da bør dyra veies ukentlig. Seinere kan en
veie sjeldnere dersom alt går normalt. Dersom man veier manuelt, bør
30-50 dyr veies. I frittgående produksjon vil det imidlertid være aktuelt
med automatisk hønevekt.
Avstenging av ristarealet
Dersom fôr, vann og reder er plassert på gjødselristene, kan det være
en fordel å stenge unghønene oppe på ristene i en kortere periode
etter innsetting. Da finner hønene lettere fram til fôr og vann, og lærer
seg hvor redene er. Avstengning av ristarealet kan gjøres med netting/
nettingrammer, finmasket fiskegarn eller lignende som festes i taket og
på kanten av ristene. Nettingrammene kan være hengslet i taket for å
henges opp, eller de kan løftes vekk og for eksempel henges på ytterveggen
når de ikke er i bruk (se bilde). Stengselet bør gå helt opp mot
taket, da noen høner viser seg å være svært gode flygere.
Hønene bør slippes ned på strøet etter 5-12 dager. Holdes hønene på
ristene i lengre tid, blir de lett urolige. Høner som er vant til å ha tilgang
på strø under oppalet kan lett lære seg unoter som fjørplukking
om de sperres for lenge på ristene. Dette kan gi seg utslag i dårlig
fjørdrakt senere i innsettet. Stenging av hønene på ristene utover 20
ukers alder er ikke tillatt, da Forskrift om hold av høns og kalkun
krever at høner over 20 uker skal ha strø på minst 1/3 av golvarealet.
Et godt råd er å lage en egen «sykebinge» på ristene med tilgang til
reder, fôr og vann. Den kan brukes til svake dyr og til høner som
verper golvegg.
G. Fôr
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Fôringsutstyr
Fôrsiloen må være tilgjengelig for inspeksjon og lett å reingjøre.
Fôrsiloer med få skjøter laget av glassfiber eller metall anbefales.
Fôrsiloen bør stå på et dekke som gjør det lett å fjerne eventuelt fôrspill
og å holde god hygiene. Fôringsanlegget inne i huset bør være så
reingjøringsvennlig som mulig, uten lommer eller rom som er vanskelig
å komme til.
Fôrkvalitet
Eggprodusenten har ansvar for at det foreligger fôrprøve på ca. 0,5 kg
av hver bulklevering. Fôrleverandørene skal levere ei slik prøve sammen
med veieseddelen. I tillegg til fôrprøve levert fra fôrleverandør,
bør eggprodusenten, av hensyn til egen sikkerhet, ta ut en fôrprøve på
ca. 2 kg. Snarest mulig etter at det nye fôret er kommet, bør fôrprøven(e)
kontrolleres ved å holde den nye fôrprøven ved siden av
den forrige for sammenligning. Det skal normalt ikke være forskjell å se
på fôrprøven fra ett parti til neste. Ved mistanke om fôrfeil, ta kontakt
med fôrprodusent og eggpakkeri/produksjonsveileder. Hvis fôrfirmaet
ikke straks innrømmer feil og fôret ikke er oppbrukt, tas det ut ny
27

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
fôrprøve av uhildet person. Uhildet person er f. eks. landbrukssjefen i
kommunen, veterinær eller produksjonsrådgiver. Fôrprøven tas fra
siloen eller et sted der fôret er slik som i siloen. Ta ikke fôrprøve der
hønene har spist.
Informasjon om godkjente fôrleverandører kan fås hos Landbrukstilsynet
(tlf. 64 94 44 00, www.landbrukstilsynet.no).
Ved hold av frittgående høner kan det være aktuelt å tildele fôrmidler
som helt korn, brød, rotfrukter, høy og halm, først og fremst for å
aktivisere hønene. Det er viktig at alt fôr som ikke er varmebehandlet
holder god kvalitet og ikke er muggent eller skjemt. Utfôring og lagring
av slikt fôr må skje på en forsvarlig måte, slik at gnagere, villfugl og
andre potensielle smittespredere ikke kommer i kontakt med fôret.
Bruk av slike fôrmidler skal godkjennes av varemottaker, jfr. krav 5.1.2.
Fôringsregime
Nedenfor er det beskrevet et vanlig fôringsregime for frittgående høner.
Generelt bør man følge de anbefalinger som gis fra det enkelte fôrfirma.
Før 16 ukers alder bør det brukes et oppalsfôr med ca. 1 % kalsium. Fra
ca. 17 uker fram til de første eggene kommer bør man bruke et overgangsfôr
eller førverpefôr med ca. 2 % kalsium(Ca). Dette er dobbelt så
mye kalsium som i oppalsfôret og omlag halvparten av det som finnes i
verpefôr. Førverpefôret forbereder hønene på verpeperioden ved å
sikre at kalsiumreservene er fulle og evnen til å omsette kalsium er
optimal. Å fôre med verpefôr i denne perioden fører til at høna må
skille ut overskudd av kalsium over nyrene, noe som er en ekstra påkjenning
for unghøna i en kritisk periode der grunnlaget for resten av
verpeperioden blir lagt. For sein overgang til verpefôr er heller ikke
bra. Da vil hønas kalsiumreserver tappes, og som følge av dette kan en
kan få redusert skallkvalitet senere i innsettet. Dersom en får mer enn
2-3 % verping mens dyra går på førverpefôret bør det gis tilskudd av
skjellsand eller kalkstein.
Når verpinga har kommet i gang stiger kalsiumbehovet raskt, og fra 2-5
% verping og utover er det vanlig å bruke et spesialfôr (Handelsnavn
Egg1 Spesial, Høne Toppverper, Verpetopp) med høyt innhold av linolsyre
(over 1,5 %) og noe høyere energi- og aminosyreinnhold enn
vanlig verpefôr. Spesialfôret som er noe dyrere og vil kunne gi bløtere
gjødsel enn vanlig verpefôr. Hvis spesialfôret brukes på bur, gis det
ofte fram til 30-40 ukers alder, men til frittgående høner brukes fôret
ofte helt fram til slakting fordi man ellers vil få litt lettere egg enn ved
burdrift. Hvis eggene blir for store kan man gå over til et vanlig verpefôr
(Handelsnavn Egg 1, Høne Egg 1, Verpefôr).
28
Kråsstein bør være
hard grus med
partikkelstørrelse
3 til 6 mm.
Skjellsand til høyre.

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Utfôring
Hold kontroll med fôrforbruket og konferer med de veiledende normene
fra hybridfirmaene. Enkelte hybrider tar ikke opp nok fôr etter
innsetting i hønehuset, omkring oppverping og de første ukene etter
oppverping. Det kan da være nødvendig å stimulere fôropptaket ved å
kjøre fôringsmaskinen ofte. Å senke temperaturen ned mot 16 o C kan
også være aktuelt. I varme perioder når dagtemperaturen i huset
kommer over 23 o C kan nattetemperaturen med fordel senkes ned mot
14 o C dersom fôropptaket er for lavt.
I verpeperioden er det vanlig å kjøre fôrmaskinen 5-10 ganger pr. dag
avhengig av troplass og fôropptak. For å redusere fôrspillet er det
viktig at fôrnivået i troa alltid er så lavt som mulig. Minst en gang i uka
bør troene spises tomme uansett hvilken fôringsmetode som brukes.
Unngå å kjøre ut fôr i den perioden av døgnet da det meste av verpingen
foregår (1-5 timer etter at lyset har gått på). Dette kan forstyrre
hønene og trekke dem ut av redene, samt gi flere skitne egg.
For å utvikle kraftig krås og tarmsystem kan det være en fordel at dyra,
både under oppalet og senere, får ett stort måltid hver dag. Rent praktisk
gjøres dette ved at fôrmaskinen kjøres slik at ca. 40 % av dagens
fôrbehov går ut i første fôring. Deretter venter man med neste fôring til
fôrtroa praktisk talt er tom. Resten av dagen kjøres maskinen så ofte at
dyra har fôr hele tiden. På denne måten blir det heller aldri liggende
gamle, støvfine fôrrester i troa og appetitten opprettholdes. Fra ca. 16
til 25 ukers alder er det særdeles viktig at dyra får i seg nok fôr til
utvikling av viktige organer for eggproduksjonen.
Er det problemer med for lavt fôropptak kan man for å øke fôropptaket
innføre såkalt «nattfôring». Vær imidlertid oppmerksom på at Forskrift
om hold av høns og kalkun stiller krav om minste sammenhengene
mørkeperiode på åtte timer for verpehøns. Bestemmelsene om mørkeperiode
kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige
grunner. Ved nattfôring tennes lyset 1 – 2 timer midt på natta samtidig
med at fôrmaskinen kjøres. Det er viktig at dette alltid skjer midt på
natta til hønene. Husk derfor å justere tidspunktet når daglengden
endres. Når nattfôring innføres hos en frittgående flokk, anbefales det å
sitte i hønehuset og se hvordan dyra oppfører seg den første natta.
Lysperioden ved nattfôring kjøres helt uavhengig og skal ikke påvirke
det øvrige lysprogrammet i huset. Nattfôring vil ofte bety økt eggstørrelse
og bedre skallkvalitet fordi dyra får i seg mer fôr og fordi de
får tilført mer kalsium på den tiden av døgnet da skallet vanligvis
dannes.
Kråsstein
Kråsstein synes å dekke et behov og kan ha positiv effekt på fôrforbruk,
trivsel og ytelse. Ideell kvalitet er hard grus med partikkelstørrelse 3-6
mm. Mengden kråsstein som gis kan for eksempel være 5-10 kg pr. 1000
høner per måned. Hønene kan godt ha fri tilgang til kråsstein i kasser
eller automater hele tiden. Der det brukes grus til strø, er det vanligvis
ikke nødvendig å gi annen kråsstein.
29

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Skjellsand
Mange har god erfaring med å gi skjellsand eller grov kalkstein som
kalsiumtilskudd i siste del av verpeperioden (etter 35-40 ukers alder).
Dette kan gis i egne automater, kasser eller sekker på golvet så hønene
har fri adgang til å spise etter behov. Gis det fri tilgang på skjellsand
bør dyra også ha fri tilgang på kråsstein, slik at dyra ikke står i fare for
overkonsumere skjellsand. For mye skjellsand hevdes å gi knudrete
eggskall og kan føre til blaut gjødsel. Eventuelt kan en begrense
mengden skjellsand til 2-5 gram pr. høne pr. dag.
H. Vann
Drikkevannssystem
Alle må sørge for å ha tilfredsstillende nødløsninger i tilfelle svikt i
vanntilførselen. Installasjon av vannmåler og daglig registrering av
vannforbruket er et viktig sikringstiltak. Dette gjør det mulig å oppdage
eventuelle fôrfeil o.l. på et tidlig stadium, før det oppstår svikt i produksjonen.
Det bør i tillegg være alarmsystem som varsler eventuell svikt i vanntilførselen.
Varsling på drikkevannssystemet kan være en føler i vanntanken
som varsler når vannet kommer under et visst nivå. Hvis en
ikke har vanntank, er alternativet å ha en trykkbryter (pressostat) på
vannledningen, etter eventuelle filter og umiddelbart før drikkeanlegget.
Hvis en ikke har vanntank, bør det monteres doseringsutstyr
for tilsetting av vitaminer, vanndesinfeksjonsmiddel o.l.
Vannkvalitet
Høna ska ha tilgang på reint og friskt vann. Så langt det er praktisk
mulig skal drikkevannskilder være sikret mot direkte infeksjon fra dyr
og fugler og avskjermet slik at forurensing via overflatevann eller avsig
ikke finner sted. Private vannkilder undersøkes bakteriologisk og kjemisk
etter et bestemt mønster. Førstegangsundersøkelsen skal innbefatte
en prøve etter vårløsning, en sommerprøve, en vinterprøve og
en prøve etter kraftig regnskyll. Er disse prøvene tilfredsstillende,
holder det med fortsatt kontroll av vannet hvert andre år. Hvis prøvene
ikke er tilfredsstillende må årsaken finnes og forholdet utbedres. Ved
alle infeksjonstilfeller som kan ha sitt opphav fra vannet, bør det tas
bakteriologisk prøve av dette.
Vann
Ei høne drikker 0,15 - 0,25 liter vann pr. døgn, og mangel på vann fører
raskt til produksjonsnedgang. Unormale forandringer i vannforbruket
er den sikreste indikator på at noe unormalt er under utvikling. Neste
varsel er nedgang i fôrforbruket og til sist fall i produksjonen og
eventuelt dødelighet. Daglig registrering av vannforbruket kan i mange
tilfeller forhindre produksjonssvikt. Hvis en daglig leser av
vannforbruket til mest mulig likt tidspunkt og noterer det i
registreringsskjemaet, fanger en lett opp slike endringer. Kontakt
30

Fangstkrok kan
være et nyttig
redskap for
innfanging av
enkeltdyr.
produksjonsveileder eller veterinær dersom du ikke finner årsaken til
unormale forandringer i vannforbruket.
For å unngå at gammelt vann blir stående i systemet, bør drikkevannsanlegget
tappes ukentlig ved å senke overløpsslangene i enden av
vannrekkene og tappe ca. 2-3 liter vann for hver vannrekke. Etter at det
er brukt vitaminer, medisiner o.l. i drikkevannet, må drikkeanlegget
gjennomspyles og renses med egnet middel, for å hindre vekst av alger
og bakterier.
I. Reder
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Forskrift om hold av høns og kalkun (§ 25) sier følgende om reder:
«Verpehøns i løsdrift skal ha minst et enkeltrede for hver syvende
verpehøne. Hvis det nyttes fellesreder, skal det være minst 1 m 2
redeplass pr. 120 høner». Et rede defineres i forskriften (§ 3) som et
«rom med annet underlag enn netting som er egnet til egglegging».
Redene (verpekassene) bør åpnes om lag 30-60 minutter før lyset
tennes om morgenen. For å trekke hønene til redene kan det være en
fordel å benytte redelys i noen av redene (eks. annet hvert rede) under
oppverpinga. Redelyset slås på samtidig med at redene åpnes.
Redelyset bør slukkes når hønene har lært seg å bruke redene. Dette
for å unngå eventuelle problemer med hakking i området rundt kloakken,
noe som kan føre til egglederbetennelse og økt dødelighet.
Hønene bør ikke overnatte i redene, da det kan gi problemer med
tilgrising av redemattene og skitne egg. Om kvelden stenges derfor
redene om lag to timer før hovedlyset slukkes. Eventuelt redelys
slukkes samtidig. For å hindre at hønene setter seg fast i redene når de
lukkes, kan redene stenges og åpnes igjen før de stenges for godt.
Reine reder er en forutsetning for reine egg. Redemattene bør derfor
reingjøres ved behov. Det er en god ide å ha noen ekstra redematter
slik at en kan skifte ut de skitne redemattene og vaske disse på en
egnet plass.
Vær oppmerksom på at syke og skadde dyr kan forsøke å gjemme seg i
redene. Sjekk derfor redene daglig. Døde dyr fjernes og syke/skadde
dyr avlives eller settes i egen binge. Enkeltdyr kan være vanskelige å
fange inn. Til god hjelp er en «fangstkrok», som vist på bildet. Denne
kan lages av tjukk ståltråd. Fangstkroken kan eksempelvis være 1,0-1,2
meter lang, og bør ha et godt håndtak (f.eks. av tre). Med dette
redskapet og litt trening er det lett å fange inn enkeltdyr ved å hekte
kroken rundt ett av beina.
31

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
J. Vagler
Forskrift om hold av høns og kalkun (§ 3) definerer en vagle som
«passende sittepinne uten skarpe kanter». § 25 i forskriften sier
følgende om vagler: «Verpehøns i løsdrift skal ha vagler hvor det er
beregnet minst 15 cm til hver høne. Alle hønene skal kunne vagle seg
samtidig. Vaglen skal ikke være anbrakt over strøområdet, og den
vannrette avstanden mellom vaglene skal være minst 30 cm og mellom
sittepinnen og veggen minst 20 cm». Hønene slipper mye gjødsel når
de sitter på vagle, og denne gjødsla skal altså havne i gjødselbingene
og ikke i strøet.
Forskriften stiller ikke krav om hvilken høyde vaglene skal plasseres i,
men hønene foretrekker å vagle seg i høyden. Vagler i flere høyder
sysselsetter hønene og gir de mulighet til å vagle seg etter sin plass i
hierarkiet. Vaglestativer formet som en A (se foto) gir mulighet for
dette.
Vaglenes utforming har betydning for bl.a. utvikling av fotbyller.
Svenske erfaringer sier at vagler bør være høvlede, avrundede i kantene
og laget av hardt tre. Man kan vurdere å bruke vanlig furu eller
gran, og heller basere seg på «bruk og kast». Figurene viser to
eksempler som ser ut til å gi tilfredsstillende fothelse.
K. Fleretasjesystemer (aviarier)
Når dette skrives er frittgående produksjon i fleretasjesystemer kun i
den spede begynnelse her i landet, og det finnes foreløpig lite
praktiske erfaringer. Det meste som står skrevet her vil likevel gjelde
også for disse systemene. For fleretasjesystemer vil et tilpasset oppal
være av enda større betydning, da hønene må trenes til å kunne ferdes
i et mer komplekst system og i flere høyder. På samme måte som i
tradisjonelle frittgående systemer, vil det være viktig å stenge hønene
inne i reolene den første tiden for å sikre at de finner fram til fôr, vann
og reder.
L. Tiltak mot golvegg
I det hønene begynner å verpe, er det viktig å legge ned tilstrekkelig
arbeid for å forebygge golvegg. En stor innsats i starten kan spare en
for mye arbeid senere. Formålet er å hindre at hønene lærer seg å
legge egg i strøet. Har hønene først lært en slik unote, er de vanskelige
å få på andre tanker, og det viser seg at det er de samme hønene som
går igjen som golveggverpere.
Golvegg er uønsket av flere årsaker:
- Golvegg gir redusert eggkvalitet sammenlignet med egg lagt i et reint
rede.
32
Rund vagle med
diameter 35-38 mm
som kappes av
3 mm for å få en
flat kant på toppen.
Hjørnene kan
avskjermes for å
hindre hønene i å
verpe der. En likesidet
trekant av
netting, min. 60x60
x60 cm, er en god
løsning. Slik avskjerming
skaper
i tillegg luft i
hjørnene, noe som
kan være gunstig
om dyra klumper
seg.

Rektangulær vagle
med avfasede hjørner
som er ca. 35 mm
bred og minst 25 mm
høy.
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
- Å plukke golvegg er svært arbeidskrevende og dessuten belastende
for rygg, armer og knær.
- Høner som verper i strøet er mer utsatt for kloakk-kannibalisme enn
høner som verper i redene.
At hønene overnatter oppe på gjødselristene er en stor fordel. Når
lysdagen starter befinner de seg da i nærheten av redene, og har
lettere for å gå inn dit for verpe enn om de skulle startet dagen i strøet.
Høner som blir gående i strøet har dessuten vanskelig for å finne fôr og
vann. Den første tiden hønene har tilgang til strøarealet, bør en derfor
gå runder rett etter at lyset er slukket, for å jage eller løfte de av
hønene som fremdeles befinner seg i strøet, opp på ristene. Innen en
ukes tid bør hønene ha lært seg at det er på gjødselristene de skal
oppholde seg om natten. Se også kapittel F «Innsett av unghøner» om
avstengning av ristarealet en kort periode etter innsetting.
I det hønene begynner å verpe, er det alltid noen høner som vil foretrekke
å legge egg i strøet framfor i redene. Det er viktig å få fjernet
disse eggene så raskt som mulig etter at de er lagt, da andre høner lett
stimuleres til selv å verpe i strøet om de ser det ligger egg der. Den
første golveggrunden bør derfor starte senest en halv time etter lysdagens
start. Under oppverpingen bør man i den perioden de fleste
eggene blir lagt (1-5 timer etter at lyset har gått på) gå golveggsrunder
hver halve time. Deretter reduseres antallet golveggsrunder etter hvert
som antallet golvegg går ned. Målet bør være å komme under 1 %
golvegg.
Jevn belysning på strøet er viktig, da hønene ofte trekkes til mørkere
partier for å verpe.
Hønene finner seg gjerne en stille krok å verpe på. Avskjerming av
hjørner kan derfor være en fordel for å hindre golvegg (se tegning).
Strømtråd langs veggen er en annen løsning. Denne bør imidlertid
brukes med forsiktighet, og ikke være på til enhver tid. Noen produsenter
har gode erfaringer med å puffe borti hønene som befinner seg i
strøet når de går golveggrunder. Da føler kanskje hønene seg såpass
forstyrret at de foretrekker et rede isteden. Ser man høner i strøet som
har lagt seg til for å verpe, bør disse løftes inn i redene.
Finner hønene seg et favorittsted i strøet å legge egg, må det litt mer
kreativitet til. Å skjerme av området er én løsning, en annen er å legge
en nettingramme eller lignende i strøet slik at området blir uegna som
verpeplass. Å fjerne strøet på dette området har også vist seg å være
effektivt, da betong ikke er noe foretrukket underlag å verpe på. Å
henge opp vifter i taket som blåser luft ned i strøet og gjør plassen for
trekkfull til å bli foretrukket som verpeplass er også en mulighet.
Uansett er det viktig å iverksette tiltak raskt, da noen få egg i strøet
den ene dagen kan mangedobles på få dager. Klarer man å identifisere
hønene som verper golvegg, kan disse hønene plasseres i egen binge
oppe på gjødselristene. Etter et par uker vil hønene forhåpentligvis ha
lært seg å gå i redene.
33

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Feillagte egg havner ikke bare i strøet. Også på gjødselristene kan det
forekomme egg. Dette skjer ofte der fôringsanlegg/fôringsmaskiner
lager hjørner og kroker. Avskjerming av problemområder er et aktuelt
tiltak. Hyppig plukking av disse eggene er ikke å anbefale, da hønene
skal ha ro når de befinner seg på ristene. Vent til det meste av verpingen
er overstått eller plukk eggene rett før kvelden. Denne type feillagte
egg forsvinner vanligvis etter hvert, da hønene lettere finner
veien til redene når de allerede er på ristene.
For å unngå golvegg er det viktig at ikke strøet er for tykt. Et tykt og
mykt strødekke er for hønene mye mer å foretrekke enn redematter i
plast og gummi. Det er av den grunn hensiktsmessig å starte med et så
tynt strølag som mulig, gjerne bare en centimeter tykt. Ved behov for
mer strø er det bare å fylle på senere.
Redene må være lett tilgjengelige. Er avstanden opp til gjødselristene
og redene stor, kan tilgjengeligheten avhjelpes ved å plassere ut hønsestiger
eller halmballer (se foto/tegninger). Det er viktig at hønene
under oppalet har hatt muligheter for å bevege seg i flere høyder, det
sikrer at de mobile nok til å fungere i frittgående systemer som voksne.
Under oppalet kan dette løses ved å gi kyllingene tilgang på vagler i
flere nivåer, eventuelt ved å henge «gangbruer» av gjødselrister i taket
og heve disse i takt med kyllingenes vekst.
M. Fjørplukking og kannibalisme
Hakking er et naturlig atferdselement i forbindelse med matsøk, sandbading
og i opprettholdelse av den sosiale rangordning i flokken. I
enkelte tilfeller kan imidlertid denne naturlige hakkingen utvikle seg til
skadelig hakke-atferd som fjørplukking (fjørhakking) og kannibalisme.
Fjørplukking er hakking rettet mot fjørene til andre fugler. Fjørene
skades ofte av slik hakking, og skadde/rufsete fjør har lett for å tiltrekke
seg enda mer hakking. Noen ganger trekkes fjørene helt ut og
spises. Ofrene gjør ofte få eller ingen forsøk på å slippe unna. I en flokk
er det gjerne få individer som står for det meste av hakkingen. Hønene
kan også lære fjørplukking av hverandre. Det er kroppsavsnittene med
de mykeste fjørene som er mest utsatt for fjørplukking, slik som
ryggen, halsen og brystet. Halefjør kan også tiltrekke seg en del hakking,
men disse fjørene tåler mer og er vanskelig å trekke ut.
Fjørplukking resulterer ofte i alvorlige skader på fjørdrakten, og kan gi
sår i huden. Fjørfe er altetere, og sår og blod tiltrekker derfor mer
hakking. Sårede fugler kan til slutt hakkes i hjel. Dette kalles kannibalisme
og er en alvorlig sistefase av hakkingen.
Kannibalisme kan også forårsakes av hakking i kloakkåpningen, såkalt
kloakk-kannibalisme. Dette oppstår lett i forbindelse med verping, når
kloakkåpningen vrenges ut og blottlegger tynn, rødlig hud. Kloakkkannibalisme
kan involvere tarmtrekking, det vil si at tarmer og
34
Er avstanden fra
strøet opp til
gjødselristene stor,
kan tilgjengeligheten
lettes ved å plassere
ut eksempelvis rister,
hønsestiger eller
halmballer.
Ei typisk
«hakkehøne» med
fjørdrakten i god
behold, omgitt av
fjørplukkede
medsøstre.

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
innvoller trekkes ut av dyret og eventuelt spises. Denne formen for
kannibalisme er antatt å være uavhengig av fjørplukking, da ofrene ofte
har fjørdrakten i god behold.
Fjørplukking, sårskader og kannibalisme gir økt dødelighet i flokken og
er et alvorlig velferdsproblem. Høner med dårlig fjørdrakt har i tillegg
et betydelig høyere fôrforbruk enn artsfrender med god fjørdrakt.
Sammenlignet med bur gir frittgående systemer hønene et rikere miljø.
Hønene har tilgang til reder, vagler og strø og har dermed anledning til
å utføre de fleste naturlige atferder. Et rikt miljø sysselsetter hønene,
noe som motvirker utvikling av fjørplukking. En liten flokk og et avklart
hierarki er andre faktorer som motvirker at fjørplukking oppstår. Miljø
og flokkstørrelse spiller altså en avgjørende rolle. I et bur har høna et
lite stimulerende miljø, og fjørplukking kan av den grunn lett oppstå.
Imidlertid vil ei «hakkehøne» i bur kun ha tilgang til noen få artsfrender
og dermed begrenses skadeomfanget. I en større flokk vil ei «hakkehøne»
kunne spre denne atferden i store deler av flokken, med alvorlige
konsekvenser som følge.
Forebyggelse og tiltak ved utbrudd av fjørplukking eller kannibalisme
Årsakene til utbrudd av fjørplukking og kannibalisme kan være mange,
og ofte virker flere faktorer sammen. Disse atferdsproblemene har vært
kjent så lenge vi har holdt høns som husdyr. Selv under tilsynelatende
optimale forhold kan fjørplukking og kannibalisme oppstå. Det finnes
derfor ingen enkel oppskrift på hvordan en unngår slike problemer.
Imidlertid kjenner vi til en del faktorer av betydning.
Mangel på næringsstoffer, som for eksempel kalsium, natrium, sink,
klor og aminosyrene metionin, cystin og arginin, kan øke frekvensen av
fjørplukking og kannibalisme. Fôret har i tillegg en viktig sysselsettingseffekt.
Gis fôret i en form som gjør at hønene raskt tar opp sitt daglige
behov, frigjøres tid til andre atferder, inkludert fjørplukking. Hel pellets
er derfor lite egnet som fôr til frittgående høner. Av sysselsettingshensyn
er fôr i gryn- eller mjølform bedre egnet.
Det er gjerne mer fjørplukking på ettermiddagen enn på formiddagen.
På denne tiden er gjøremål som verping og eting overstått, og tiden
kan benyttes til atferder som for eksempel fjørplukking. Sysselsettingstiltak
som tildeling av helt korn i strøet, opphenging av sysselsettingsobjekter
(eks. små bunter av høyballetråd) og tilgang på rotfrukter,
halm eller lignende kan ha gunstig effekt. Å holde strøet tørt og løst og
attraktivt for hakking, skraping og sandbading er også viktig. Høna har
et klart hakkebehov, og dette må tilfredsstilles, slik at atferden ikke
rettes mot artsfrender.
Forsøk har vist at høy tetthet under oppalet fører til mer fjørplukking i
verpeperioden. Utsettes dyra for stress har fjørplukking også lettere
for å oppstå. Uvant støy er eksempel på en stressfaktor. Ugunstig klima
og belastning av dyras åndedrettssystem som følge av støv og gasser,
35

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
er andre eksempler. Svikt i vann- og fôrtilførsel utsetter også dyra for
stress. Sykdom virker på dyra slik at de blir mindre robuste i forhold til
å takle andre stressfaktorer. Oppverpingen er en sårbar tid i forhold til
utvikling av fjørplukking. Dette antas å ha sammenheng med hormonpåvirkningen
i denne perioden, samt at dyra er mer sårbare for stress.
Ujamne dyr er også ugunstig i forhold til uro og fjørplukking. De største
dyra vil kunne jage de minste og forsøke å hindre de å få tilgang til fôr
og vann. De små dyra nederst på rangstigen kan fort bli «hakkekyllinger».
Sterkt lys stimulerer til økt aktivitet og mer fjørplukking. Nøye observasjon
av dyras atferd og tilpassing av lysstyrken er viktig.
Ved utbrudd av fjørplukking må lysstyrken dempes umiddelbart!
Å dempe lyset er et effektivt tiltak mot fjørplukking og kannibalisme,
ulempen er at det kan føre til et økt antall golvegg.
Ikke bare miljøet spiller en rolle ved utvikling av fjørplukking og skadelig
hakkeatferd, arv har også betydning. Det er store forskjeller mellom
raser i forhold til hvor lett de begynner med fjørplukking eller kannibalisme.
De brune hønene vi hittil har hatt i Norge er ikke så godt
egnet i frittgående systemer som de hvite, nettopp på grunn av dette.
I tillegg til at det er forskjell mellom høneraser/linjer, finnes det også
store variasjoner mellom enkeltindivider av samme rase/linje. Dette
forklarer hvorfor det ofte er et fåtall høner i en flokk som i utgangspunktet
er fjørplukkere. Imidlertid spres atferden raskt ved at hønene
lærer av hverandre.
Dyr som er svært skadd etter hakking, avlives umiddelbart. Er skadene
mindre, kan det hjelpe å sette disse hønene i sykebinge en tid. Andre
«kjerringråd» for å hindre hakking på enkeltdyr er bruk av hakkespray
(lukten skal virke frastøtende på hønene, men må ikke sprayes direkte
i sår) eller smøring av tretjære på sårene. Et praktisk råd er å fylle tretjære
på en tom ketchupflaske.
Å identifisere hønene som fjørplukker eller er kannibaler kan være
vanskelig, men klarer man det, bør disse hønene avlives. Husk at
hønene lærer ved å imitere andre. Noen få fjørplukkere og kannibaler
kan derfor spre atferden til store deler av flokken.
N. Hysteri
Hysteri er et atferdsproblem som fra tid til annen oppstår i flokker med
verpehøns. Hysteri arter seg som en fluktreaksjon, der hønene plutselig
skriker til og farer i været. Hønene kan forsøke å gjemme seg eller
de flakser og løper mot den ene enden av huset der de klumper seg
sammen. Her kan trengselen bli så stor at de kveler hverandre. Noen få
dyr kan utløse atferden i hele flokken.
36

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Fjørplukking og fjørløshet er som regel en del av bildet, og man ser
gjerne også økt dødelighet, endring i fôrforbruk og nedgang i eggproduksjonen.
Dødeligheten skriver seg ofte fra situasjoner med
klumping og kvelning, men slike episoder kan være så belastende for
dyra at det er forøket dødelighet også i dagene etterpå. Dyra kan også
skade seg på innredning eller av hverandre, med rifter og sårdannelser
som resultat. Ved gjentatte hysteriutbrudd kan hønene etter hvert bli
mer og mer «lettskremte», og atferden kan etter hvert utløses tilsynelatende
uten noen form for forutgående lyder, bevegelse eller andre
skremsler.
Hysteri kan forekomme også på høner i bur, men får størst omfang og
konsekvenser i løsdriftssystemer. I de verst rammede flokkene kan
nødslakt være nødvendig av dyrevernshensyn. Foruten å være et
alvorlig dyrevelferdsproblem, kan hysteri også bli både en psykisk og
en økonomisk belastning for bonden.
Etter en periode med unormal stor hysteriforekomst, gjennomførte
Fagsenteret for fjørfe høsten 2001 en spørreundersøkelse om hysteri
blant eggprodusenter med frittgående og økologiske høner. Formålet
var å avdekke om det var faktorer som pekte seg ut i forhold til at
hysteri oppsto i flokken. Undersøkelsen viste at blodmidd i huset økte
risikoen for at hysteri skulle oppstå. Også feil med fôret ble funnet å ha
betydning for forekomsten av hysteri. Både mye midd i huset, og feil
eller mangler ved fôret kan påføre dyra påkjenninger som gjør de
mindre i stand til å takle stress og andre belastninger, og terskelen for
at hysteri utløses kan bli lavere.
Av forebyggende tiltak ble sysselsetting i form av tildeling av helt korn
i strøet, høy eller lignende funnet å ha god effekt. Produsenter som
ikke sysselsetter hønene løper med andre ord en større risiko for å få
hysteri i flokken. Også tildeling av kråsstein hadde positiv effekt. Det er
viktig at slik sysselsetting gjøres forebyggende og ikke utelukkende
settes inn når problemene først har oppstått.
Det kan konkluderes med at mange faktorer synes å virke inn i
forbindelse med at hysteri oppstår. For at dyras evne til å tåle stress
og påkjenninger skal være størst mulig må de sikres et velbalansert fôr,
et godt klima og et gunstig miljø. Dyra må være vant med folk og være
vant til brå bevegelser og lyder. Riktig vektutvikling, jevn flokk og at
hønene er friske bidrar også til at de er mer robuste i forhold til å takle
stress som kan utløse hysterireaksjoner. Sysselsetting av hønene ser ut
til å være et gunstig forebyggende tiltak.
O. Strøkvalitet og sandbading
Å sandbade er et grunnleggende behov for høna. Sandbading vil si at
hønene molder seg ned i strøet, med hensikt å fjerne fettpartikler og
utøy og holde fjørdrakten i god stand. Begrepet «sandbading» betyr
37

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
ikke at hønene nødvendigvis trenger sand til dette, jfr. det engelske
begrepet «dustbathing» (støvbading). Hønene kan sandbade i ulike
typer av strø.
Sandbading er en atferd som oftest finner sted på ettermiddagen, når
andre gjøremål som verping og eting er overstått. I stor grad er dette
en sosial atferd, ofte sandbader flere høner sammen, og de bruker tid
på å plukke vekk partikler fra hverandres fjørdrakt. Hakking i strøet,
både før og under sandbadingen, inngår som et viktig element av
denne atferden. Enkelte forskere hevder at høner som ikke lærer seg å
sandbade, eller ikke har anledning til å gjøre det, lettere begynner å
fjørplukke. Sikkert er det i alle fall at når hønene sandbader, aktiviseres
de, slik at de bruker tiden til noe annet enn fjørplukking eller andre
skadelige atferder.
For at høna skal kunne sysselsettes med sandbading og hakking og
skraping i strø, må strøet holdes løst og tørt. Å vedlikeholde strøet
gjennom produksjonsperioden er derfor viktig. Strøet bør derfor
gjennomarbeides ved behov, enten med et greip eller ved å subbe
føttene godt nedi når man går runder i huset. Hønene kan også gjøre
en del av dette arbeidet selv. Tildeling av helt korn eller kråsstein i
strøet vil stimulere hønene til å hakke og skrape i strøet. Oppstår det
våte eller skorpete områder i strøet, bør disse fjernes og eventuelt
erstattes med nytt strø.
P. Helse og sjukdom
Helsetilstand og dødelighet
Observer og registrer eventuelle avvik i flokkens vitalitet og tilstand.
Ved unormal dødelighet:
- Kontakt avtaleveterinær og produksjonsveileder.
- Send minimum 5 døde høner sammen med utfylt opplysningsskjema
(finnes bak i verpelisteblokka) til nærmeste veterinærlaboratorium.
- Er det mistanke til fôr eller vann, se kapitlene G. Fôr og H. Vann.
Det finnes spesialemballasje for innsending av døde dyr.
Den får du kjøpt hos
VESO, tlf. 22 96 11 00, Postboks 8109 Dep., 0032 OSLO,
besøksadresse: Ullevålsveien 68.
Dyra kan også pakkes inn på annet vis. Bruk da først sugende
innpakningspapir, som aviser eller lignende. Deretter brukes et lag tett
plast, som pakkes godt rundt forsendelsen. Eventuell ytteremballasje
bør være i kraftig papir eller lignende.
38
Høne som sandbader
(bakerst).
I forgrunnen høner
med dårlig fjørdrakt

Forsendelsesmåte
1. Send til nærmeste veterinærlaboratorium (se liste nedenfor).
2. Hvis du er i tvil, ring først til laboratoriet så du er sikker på at de
kan ta imot.
3. Hvis du ikke selv kan utføre transporten, sendes det som ekspress
med post eller jernbane.
4. Unngå å sende dyr som holder på å råtne.
5. Send helst ikke dyr som har vært dypfryst.
6. Send alltid med utfylt opplysningsskjema.
Laboratorier som kan obdusere fjørfe:
Veterinærinstituttet Sandnes, tlf. 51 60 35 40
Postboks 295, 4301 SANDNES, besøksadresse: Kyrkjeveien 334
Veterinærinstituttet Bergen, tlf. 55 36 38 38
Postboks 1263 Sentrum, 5811 BERGEN, besøksadresse: Bontelabo 8
Veterinærinstituttet Trondheim, tlf 73 58 07 27
7485 TRONDHEIM, besøksadresse: Tungasletta 2
Veterinærinstituttet Harstad, tlf. 77 04 15 50
9480 HARSTAD, besøksadresse: Havnegata 4
Veterinærinstituttet Tromsø, tlf. 77 61 92 30
9010 TROMSØ, besøksadresse: Stakkevollveien 23 B
Veterinærinstituttet Oslo, tlf. 23 21 60 00
Postboks 8156 Dep., 0030 OSLO, besøksadresse: Ullevålsveien 68
Q. Egghåndtering
Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Egginnsamling og oppbevaring
Det anbefales å plukke egg to ganger daglig. Ved plukking bare en gang
daglig, bør dette skje minst åtte timer etter lysdagens start for å
forhindre at for mange egg blir liggende i dyrerommet over natta.
Nedbrytingen av eggene foregår raskt i høye temperaturer. Hyppig
innsamling av egg reduserer også skader på eggene p.g.a. kollisjon eller
at hønene hakker hull i dem.
Rutine for vasking av egg
1. Vask bare skitne egg.
2. Vasketid: Normalt 2-3 minutter, hvis svært skitne egg maksimum 5
minutter. Bruk ringeklokke/tidsur til varsling når vasketiden er over.
3. Temperatur på vaskevann: Ca. 40 o C. NB! Sjekk temperaturen.
4. Bruk riktig mengde godkjent eggvaskemiddel.
5. Plukk ikke for fulle korger.
6. Avkjøl eggene raskt.
7. Vaskede egg kjøles i korgene 8 - 10 timer før plassering i eggbrett.
39

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
8. Vaskede egg bør pakkes separat og kartongene/brettene/
containeren merkes i henhold til avtale med eggpakkeriet.
9. Eggvaskeren skal tømmes og reingjøres daglig.
10.Vask aldri mer enn 5 kurver før vaskevannet skiftes.
Relativ luftfuktighet og maksimums- og minimumstemperatur i egglageret
i løpet av døgnet bør registreres og noteres i registreringsskjemaet
daglig.
Jo færre håndteringer av eggene, jo mindre antall klink- og knekkegg.
Med godt lys under plukkingen er det derfor en fordel å plukke de
reine eggene rett i brett, mens skitne egg samles i kurver for vasking.
Eggkurvene må være solide og ikke overfylles.
Faktorer som kan påvirke klink- og knekkeggandelen:
- Hønas alder.
- Uro i verpeperioden (de første timene etter at lyset slås på).
- Antall plukkinger.
- Antall egg i hånden (maks. 3).
- Antall eggbrett i høyden (maks. 6).
- Høy temperatur i hønsehuset (over 25 °C).
- Kraftfôrfeil.
- Dårlig drikkevannskvalitet.
- Antall håndteringer av eggene.
- Vasking av eggene.
- Nøyaktigheten ved innstillinger på anlegg med automatisk
egginnsamling.
R. Levering av dyr til slakteriet
Forberedelse til levering
Slaktetidspunktet skal være avtalt slik at produsenten har mulighet for
å tilpasse kraftfôrleveransen. Produsenten og den transportansvarlige
på slakteriet avklarer antall dyr mest mulig nøyaktig, slik at nødvendig
antall kasser blir tilkjørt. Merk: Begrepet kasser omfatter også containere.
Utfôring stoppes på et tidspunkt som fører til at dyra er uten
fôr de siste 6-12 timer før slakting. Fastetiden er viktig for å unngå
kvalitetsforringelse under slakting. Syke og reduserte dyr skal ikke
transporteres.
Oppkassing
Eieren/røkteren skal ha oppsyn med innfanging og oppkassing.
Vedkommende har også ansvar for å informere plukkerne om riktig og
skånsom håndtering av dyra. Følg normene for antall dyr/kg levendevekt
per transportkasse. Se til at det ikke er flere dyr i transportkassen
enn at alle kan ligge ved siden av hverandre samtidig.
Under innfangingen dempes lyset for å roe ned dyra. Bruk av blått lys
kan også være aktuelt. Det er ofte lurt å drive dyra puljevis til et egnet
40
Flere faktorer kan
påvirke klink- og
knekkegg-andelen
Flyttbare fangstgrinder
kan være et
nyttig hjelpemiddel
under innfanging
av dyra

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
sted for plukking. Flyttbare fangstgrinder/ nettingrammer er et nyttig
hjelpemiddel. Fangstgrindene kan eksempelvis ha mål 1m x 1,8m, og
bør hengsles sammen slik at de kan danne en vinkel (se figur).
Enkeltdyr kan fanges inn ved hjelp av en fangstkrok, se kapittel
I. Reder.
Dyrene skal bæres etter begge beina. Håndteres dyrene uten brå
bevegelser, vil de holde seg rolige ved oppkassingen. Dyrene føres
forsiktig ned i transportkassen på en slik måte at de ikke blir skadet.
Grep rundt lår, hode, hals eller vinger skal ikke forekomme. Når
transportkassen er full, skal den stenges på en slik måte at ikke ben,
vinger eller hode kommer i klemme.
Kasser med dyr skal håndteres forsiktig og i mest mulig vannrett stilling.
Plukking og senere mellomlagring må foregå med god ventilering.
Kasser med dyr skal ikke utsettes for regn, snø, kulde eller soloppvarming.
På grunn av lys og trekk (om vinteren) åpnes ikke dørene
unødvendig. Finner sjåførene det nødvendig, skal leverandøren bistå
med en person til stabling på bilen.
Forskrift om transport av levende dyr
Et utdrag av Forskrift om transport av levende dyr er presentert bakerst
i dette heftet. I denne forskriften heter det bl.a. at:
- Fjørfe fra 1,6 til 3,0 kg skal ha minimumsplass 160 cm 3 per kg.
- Det er ikke tillatt å plassere flere dyr i en transportkasse enn at alle
kan ligge ved siden av hverandre samtidig.
- Fjørfe kan transporteres i inntil 12 timer eksklusiv lasting og lossing.
Reingjøring og desinfeksjon
Fjerning av gjødsel og reingjøring bør påbegynnes snarest mulig etter
dyra er levert, dette gjør det lettere å få bort skitt og møkk. Rask start
på reingjøring er også gunstig i forhold til smittestoffer og eventuelle
middproblemer. Se «Reingjøring og desinfeksjon» under kapittel B.
Smitteforebyggende tiltak for nærmere beskrivelse av rutiner.
S. Alarmsystem og nødløsninger
Sikringsutstyr
Egnet brannvarslingsanlegg og brannslukningsutstyr skal være
installert i bygningen.
Det er krav om alarm som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller
lav temperatur. I tillegg anbefales alarm som varsler ved faseutfall. For
varsling på drikkevannssystemet se kapittel H. Vann. Det er viktig at
alarmen til enhver tid kan oppfattes av noen som vet hva de skal gjøre
når alarmen går. En skriftlig instruks kan være nyttig å ha. Det skal
også finnes rutiner for kontroll av alarmen.
41

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
For å sikre tilstrekkelig ventilasjon ved strømbrudd, må produsenten
enten ha nødstrømsaggregat eller andre alternative måter å ventilere
på. Alternative måter kan være tilstrekkelig store luker/ventiler i
veggene og avtrekkspiper over tak som kan åpnes manuelt eller
automatisk ved behov.
I tillegg til sikringsutstyret som er nevnt over, kan det være aktuelt å
installere kontrollamper (grønne) og varsellamper (røde) i eggrom for
blant annet følgende funksjoner:
- Varsellampe som lyser når urbryteren for lyset i hønsehuset er
overstyrt.
- Kontrollampe som indikerer at alarmanlegg er tilkoblet.
- Kontrollampe som viser at automatikk på ventilasjonsanlegg er
innkoblet.
- Varsellamper som viser om sentrale motorvernbrytere er slått av
(fôrskrue, fôrmaskin, vifter).
Det kan også være aktuelt med en indikeringslampe på en lett synlig
plass ute som følger lysprogrammet i dyrerommet.
T. Registreringer og dokumentasjon
Registrering og dokumentasjon
Å kunne dokumentere at produksjonen har foregått i henhold til
kravene er en viktig del av kvalitetssystemet. Se krav-delen i dette
heftet for hva som skal noteres og dokumenteres.
God dokumentasjon og bruk av verpelister/registreringsskjema vil gi
følgende fordeler:
- Mulighet for hurtig reaksjon hvis det oppstår uregelmessigheter.
- Muligheter for senere å analysere seg tilbake til årsakene til
eventuelle dårlige resultater.
- Mulighet for å unngå gjentatte feil.
- Står sterkere overfor underleverandører hvis det oppstår
produksjonssvikt.
- Kan sammenligne resultater fra innsett til innsett
- Kan vurdere egne resultater i forhold til andres resultater.
Produsentene må sjøl sørge for å arkivere registreringsskjema og
produksjonsresultater på en forsvarlig måte. Alle eggprodusenter bør
delta i en effektivitetskontroll/produksjonskontroll. Produsenten får da
jevnlig tilbakemelding med bearbeidede data for sin produksjon.
42

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
U. Arbeidsmiljø og sikkerhet
Vær oppmerksom på helsefaren som er forbundet med støv og gass og
håndtering av ulike kjemikalier.
Støvplagene er gjerne flere ganger større i et anlegg for frittgående
høner enn i et buranlegg. Særlig om ettermiddagen, med stor aktivitet i
strøet, er støvplagene store. Støvplagene kan også bli store ved
oppkassing av dyr, ved uttak av gjødsel og ved reingjøring av f. eks.
fôrsilo. Vær klar over helsefaren som er forbundet med dette og bruk
verneutstyr!
Bruk kun godkjente vaske- og desinfeksjonsmidler. Følg bruksanvisningen
nøye og bruk verneutstyr. Oppbevar desinfeksjonsmidler og
andre kjemikalier på godkjent sted.
Det vises for øvrig til HMS-delen (Helse, Miljø, Sikkerhet) i KSLhandboka.
43