Kvalitetssystem i produksjon av egg fra frittgående høner - Nortura

Kvalitetssystem i landbruket • Produksjonsveiledning
Feillagte egg havner ikke bare i strøet. Også på gjødselristene kan det
forekomme egg. Dette skjer ofte der fôringsanlegg/fôringsmaskiner
lager hjørner og kroker. Avskjerming av problemområder er et aktuelt
tiltak. Hyppig plukking av disse eggene er ikke å anbefale, da hønene
skal ha ro når de befinner seg på ristene. Vent til det meste av verpingen
er overstått eller plukk eggene rett før kvelden. Denne type feillagte
egg forsvinner vanligvis etter hvert, da hønene lettere finner
veien til redene når de allerede er på ristene.
For å unngå golvegg er det viktig at ikke strøet er for tykt. Et tykt og
mykt strødekke er for hønene mye mer å foretrekke enn redematter i
plast og gummi. Det er av den grunn hensiktsmessig å starte med et så
tynt strølag som mulig, gjerne bare en centimeter tykt. Ved behov for
mer strø er det bare å fylle på senere.
Redene må være lett tilgjengelige. Er avstanden opp til gjødselristene
og redene stor, kan tilgjengeligheten avhjelpes ved å plassere ut hønsestiger
eller halmballer (se foto/tegninger). Det er viktig at hønene
under oppalet har hatt muligheter for å bevege seg i flere høyder, det
sikrer at de mobile nok til å fungere i frittgående systemer som voksne.
Under oppalet kan dette løses ved å gi kyllingene tilgang på vagler i
flere nivåer, eventuelt ved å henge «gangbruer» av gjødselrister i taket
og heve disse i takt med kyllingenes vekst.
M. Fjørplukking og kannibalisme
Hakking er et naturlig atferdselement i forbindelse med matsøk, sandbading
og i opprettholdelse av den sosiale rangordning i flokken. I
enkelte tilfeller kan imidlertid denne naturlige hakkingen utvikle seg til
skadelig hakke-atferd som fjørplukking (fjørhakking) og kannibalisme.
Fjørplukking er hakking rettet mot fjørene til andre fugler. Fjørene
skades ofte av slik hakking, og skadde/rufsete fjør har lett for å tiltrekke
seg enda mer hakking. Noen ganger trekkes fjørene helt ut og
spises. Ofrene gjør ofte få eller ingen forsøk på å slippe unna. I en flokk
er det gjerne få individer som står for det meste av hakkingen. Hønene
kan også lære fjørplukking av hverandre. Det er kroppsavsnittene med
de mykeste fjørene som er mest utsatt for fjørplukking, slik som
ryggen, halsen og brystet. Halefjør kan også tiltrekke seg en del hakking,
men disse fjørene tåler mer og er vanskelig å trekke ut.
Fjørplukking resulterer ofte i alvorlige skader på fjørdrakten, og kan gi
sår i huden. Fjørfe er altetere, og sår og blod tiltrekker derfor mer
hakking. Sårede fugler kan til slutt hakkes i hjel. Dette kalles kannibalisme
og er en alvorlig sistefase av hakkingen.
Kannibalisme kan også forårsakes av hakking i kloakkåpningen, såkalt
kloakk-kannibalisme. Dette oppstår lett i forbindelse med verping, når
kloakkåpningen vrenges ut og blottlegger tynn, rødlig hud. Kloakkkannibalisme
kan involvere tarmtrekking, det vil si at tarmer og
34
Er avstanden fra
strøet opp til
gjødselristene stor,
kan tilgjengeligheten
lettes ved å plassere
ut eksempelvis rister,
hønsestiger eller
halmballer.
Ei typisk
«hakkehøne» med
fjørdrakten i god
behold, omgitt av
fjørplukkede
medsøstre.