Presentasjon av kommuneplanarbeidet og ... - Asker kommune

KommuneplanenKomité teknisk, kultur og fritid 17.01.2013

Planprogrammet for kommuneplanenKommuneplanen baserespå ATP (helhetlig arealogtransportplanlegging)• Grønne Asker- friluftsliv, landbruk, natur og landskapVedtatt av Asker kommunestyre20.11.2012• Moderat boligbygging• LivsløpsAsker• Miljøvennlig transport• Tettsteder med særpreg:- Asker sentrum- Heggedal, Holmen- Vollen, Dikemark- 15 nærsentra• Effektiv utnyttelse av næringsarealer

Planprogrammet for kommuneplanenSamfunnsdelenVedtatt av Asker kommunestyre20.11.2012Arealdelen

Planprogrammet for kommuneplanen

Kommuneplanen 2013 - 2025KommuneplanprosessenKristine AndenæsTron MyrénStein GrimstadMorten BastrupIngeborg FønstelienLisbeth Stokke FjeldlyErnst Ole Solem

Politisk prosess

BEFOLKNIGSUTVIKLING(LES BEFOLKNINGSVEKST)

Kraftig befolkningsvekst> Asker er inne i en periode med kraftigvekst:– 1150 nye innbyggere i 2011– 950 nye innbyggere i 2012 (prognose for 4.kvartal).> Ca 2/3 av alle innflyttingen er flytting frautlandet. Stor del fra EU (Polen, Sverige,Tyskland)

Regional sammenhengKommune Prosentvis vekst 2007-12Ullensaker 19,6Ås 16,2Oslo 11,8Skedsmo 11,5Frogn 9,1Asker 8,1Lørenskog 7,5Rælingen 7,4Bærum 7,1Oppegård 6,4Ski 6,3Nesodden 6,1

Hvor mye kommer Asker til å vokse?– Stor usikkerhet med framskrivinger ogprognoser!• Eksterne faktorer har stor betydning:– Innvandring – innvandringspolitikk– Global og regional økonomi• Boligbygging– Hvor mye ønsker vi at Asker skal vokse?• Politikk kan påvirke• Innflytelse på areal- og boligpolitikken– Asker kommune lager befolkningsprognoser basertpå alternative nivåer på boligproduksjonen.

Vekst fra 1992 - 2012Befolkning i Askeri 1992:> SSB: 42 395Befolkning i Askeri 2012:> SSB: 56 447Vekst;> på 20 år:14 052> per år: 702

SSB MMMMs framskrivingBefolkning i Askeri 2032:> SSB: 67 500Vekst;> på 20 år 11 053> per år 553

Vår egen prognose basert på 400 boligerBefolkning i Asker i2032:> 400 b.: 75 500Vekst 400 boliger;> på 20 år 19 053> per år 952Differanse på 8000personer!> 3 500 av disse pgaflere personer perenebolig/rekkehus.

Alderssammensetting

Alderssammensetting

Alderssammensetting

Alderssammensetting

BoligproduksjonenBoligproduksjonen i Asker er mye lavere enn detbefolkningsveksten har vært de siste årene.> Fra 2007 fram til 2012 ble det bygget ca 225boenheter per år.> Tall for 2012 viser ca 270 nye boliger.> Viktig: Bolig en forutsetning for bosetting, så pålang sikt har boligproduksjonen stor betydning.• Antall boenheter = antall husholdninger• I statistikken er det ca 500 husholdningermer enn registrerte boenheter

Befolkning versus bolig> Det er for tiden liten sammenheng mellomboligproduksjonen og befolkningsveksten– Hypotese 1:• Veksten er knyttet til utleiemarkedet og da sekundærboligene(les sokkelleiligheten)• Ca 19,5 % av Askers husholdninger leier bolig (1.1. 2011)!– Hypotese 2:• Veksten kommer av generasjonsskifte i eneboliger ogrekkehus. seniorene (1 eller 2 pers) erstattes av enbarnefamilie på 4 og 5 personer (i tillegg til at de leier utsokkelleiligheten).• 2 personer ut 4,5 personer inn + 1,5 personer leier = 6pers.

Utfordringer for Askersamfunnet?> Vil vi fortsatt ha en stor innvandring fra EU?> Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekstenog endret demografi (Drift og investering)– Vil ulike vekststrategier gi ulik inntekt til kommunen?– Hva trenger vi avsette til forskjellig infrastruktur?> Vil vi dekke opp vår andel av den regionale veksten– regionalt ansvar?> Hvor vil veksten i kommunen komme?– Skole- og barnehagebehov

Hvor vil veksten komme?1. I sentraleområder:– Leiligheter– Internflytting– Seniorer2. I randsonen:– Som følge avflyttekjeder frainternflytting– Barnefamilier> Generellfortetting:– Barnefamilier– Hele kommunen

Hva vil framkomme ikommuneplanen?> Befolkningsprognoser beregnet for:• 200 boliger• 300 boliger• 400 boliger (vist i dag)> Beregninger av konsekvenser for ulik takti boligbyggingen på økonomi,transportbehov osv.> Bakgrunnsdata for andre temaer ogproblemstillinger

Boligpolitikk> Sentrale utfordringer– Sterk befolkningsvekst– Høye boligpriser– Rekruttering av arbeidskraft– Personalboliger– Muligheter for egne innbyggere– Forutsigbarhet (marked, offentlige krav)– Flest mulig i ordinære boliger (BOSO-gruppen)

Boligpolitikk> Muligheter/virkemidler– Kommuneplanbestemmelser/reguleringsbestemmelser• Parkeringsnorm, utomhusareal, byggehøyder, utnyttelse, fortetting– Asker kommune som grunneier– Utbyggingsavtaler etter plan-og bygningsloven– Utbyggingsselsskap

Boligpolitikk> Begrensninger– Juridiske– Miljømessige– Knutepunktsstrategi– Ønske om gode boligområder– Tilgjengelig kommunale tomter– Utbyggingsklare tomter– Krav om skolekapasitet eller andre rekkefølgekrav

Boligpolitikk> Sentrale spørsmål– Skal Asker kommune redusere krav til utbyggere ?– Skal Asker kommune akseptere større grad av fortetting i etablerteboligområder ?– Hvordan sikre at besparelse ved utbygging tilfaller kjøpere og ikkeutbyggere ?– Skal Asker kommune fokusere på salg av egne tomter der f.eks.salgspris/utleiepris pr. m2 BRA er et vesentlig konkurranseelement ?– Gjenkjøpsklausuler slik at 1. gangs kjøper ikke tar hele gevinsten ?– Selveide boliger eller utleieboliger ?– Skal kommunens egne innbyggere prioriteres ? I så fall hvordan ?– Skal Asker kommune være mer aktiv med bruk av utbyggingsavtaleretter plan-og bygningsloven ?– Skal Asker kommune etablere eget utbyggingsselskap for utbyggingegne tomter og inngå avtaler med private tomteeiere i tidlig fase(Sandnes-modellen) ?

• Regionalt arbeidsmarked• Stor pendlingsvillighet• Tilgang på arbeidskraft• Tilgang påkapital/investorer ieiendomsutvikling• Sentral beliggenhet• Balansert næringsvekst iforhold til befolkningsogboligvekstKunnskapsbasert næringsutvikling

Næringsarealer• Oslo har økendevoksesmerter• Akershus får press på bådebolig og næring• 250.000m2• 10.000 arbeidsplasser• 3300 flere biler…….• Gode kollektivløsninger lokaltog regionalt

Antall daglige pendlereSamferdsel, gode kollektive løsninger eller ogsåbiltilgjengelighet……..9000800070006000500040003000200010000Pendling til/fra Asker84325901391539702723171520071247 1247402 489 718Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige stederFra Asker Til Asker• Økt trafikk fra befolknings -ognæringsvekst på lokal- oghovedveier• Flere kortreiste arbeidstakerevil hjelpe• Kollektive bruksvennligeløsninger• Alternative miljøvennligeløsninger• Næringslivet involveres

Gode boligområder, variert boligmarked• Vanskelig boligmarked for«lavtlønnsyrker»• Medfører økt innpendling• Det eksisterendeboligmarkedet hindrer ikkerekruttering• Arbeidsplassvekst øker pressetpå boligmarkedet• Miljømessig fordel med nærhetmellom nye arbeidsplasser ognye boliger

Gode kommunale tjenester,godt handels-, kultur,- ogfritidstilbud• Næringslivet søker de godemøteplasser, høy kafetetthet• En effektiv kommune• Variert kultur- og handelstilbud• Attraktive naturområder og godeopplevelsestilbud

FOLKEHELSESTRATEGI

Hva er folkehelse?> Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsenfordeler seg i befolkningen.

Folkehelseloven 1. januar 2012> Folkehelsearbeidet er sektorovergripende> Kommunene er lovpålagt å kartleggehelsetilstanden i befolkningen og undersøkehelseutfordringene i kommunen.> Kommunen skal jobbe med folkehelse ved lokalutvikling, planlegging forvaltning og tjenesteyting> Kommunen skal legge til rette for samarbeid medfrivillig sektor

Folkehelseutfordringer> Økning i sosiale helseforskjeller> Flere eldre> Endring i livsstil– Fysisk aktivitet– Ernæring– Tobakk– Rus– Miljø og ulykker– Psykisk helse

Helserapporten for desember 2012Asker på topp i Norge!

Når alle har det så bra i Asker– hvorfor og hvordan skal vi lage folkehelsestrategifor Asker kommune?

Kommunens utfordringerVi mener det er 2 hovedutfordringer for å sikre folkehelsen om 10 –20 – 30 år:1. Hvordan bedre folkehelsen for alle.> Gjennom å etablere gode oppvekstvilkår for barn og unge> Sette fokus på psykisk helse> Legge til rette for en aktiv og sunn hverdag2. Hvordan sikre god folkehelse blant utsatte grupper, hvorhovedutfordringene er; psykisk helse og økende grad avlivsstilssykdommer og økende alkoholforbruk. Dette er landsdekkendeutfordringer, men vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes iAsker.Vi må jobbe mer for å finne de gode tiltakene her!

MILJØ

Sentrale utfordringer> Utslipp fra transportklimagasser, svevestøv, støy, lokalluftkvalitet> Klimaendringer> Tap av biologisk mangfold> … - og befolkningsvekst> Andre utfordringer:> Forbruk og avfall> Miljøgifter> Energiforbruk

Muligheter/virkemidler> Kommuneplan/reguleringsbestemmelser– Utvikling av knutepunktene, parkeringsnorm,byggehøyder og tetthet, tilrettelegging for kortreistearbeidsplasser, prioritering sykkel/gange, arealer tilinnfartsparkering– strandsoner, LNF områder, BAF soner, grøntkorridorer– lokal overvannshåndtering og flomveier, ras, skred ogerosjon> Kommunen som grunneier, anleggseier ogutbygger– Skjøtsel av eget areal jmf biologisk mangfold– infrastruktur jmf klimaendringer– kommunale bygg jmf transportbehov, energiforbruk,biologisk mangfold og overvann

Begrensninger> Økonomiske> Hvilken dråpe er det som får begeret til å renne over?> Komfort og tillagte vaner

Sentrale spørsmål> Hvordan kan Asker vokse påen bærekraftig måte? Hvormye kan vi vokse?> Hvordan utnytte økt kapasitetpå jernbanen?> Kollektivløsninger på tvers ikommunen?> Hvor mye og hvilket areal skalvi ikke bygge på?> Hvordan sikre infrastruktur gittventet endring i klima?

Samfunnssikkerhet

Sentrale spørsmål•Globale produksjonskjeder•Just-in-time•Deregulering•Liberalisering•Globalisering•økonomisk•politisk•kultureltGlobaliseringsprosesserDemografiskutvikling•Økende befolkning,•Sterk urbanisering•Aldrende befolkning•Sårbar interaksjon mellomteknologi, natur og menneske•Redusertindividuell risiko,•Økt usikkerhet forgrupper og systemer•Tette koblinger mellomteknologi og infrastrukturTeknologiskendring oggjensidigavhengighetØkt forbrukav energi ogknapperessurser =>Klimaendringog ekstremvær•Mer ekstremvær•Stress på økosystemer ogbosettinger•Mangel på ferskvann•Virkninger for matproduksjon•Ressursknapphet(Kilde: DSB / Knai)

Sentrale utfordringerHva kan gå galt og hvor galt kan det gå30 scenarier omfattes i felles helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS-analysen ble behandlet i kommunestyret 6. mars 2012)Flere scenarier er knyttet til konsekvenser av forventede klimaendringer:• Leirskred eller steinsprang• Ødeleggende vind• Flom og stormflo• Sammenbrudd i elektrisitetsforsyning og data-/telekommunikasjon• Svikt, brudd og forurensning i vannforsyning/avløpssystem• Brudd i transportnettet i store infrastrukturtraséerFremtidsplanene må være robuste og ta høyde for økt risiko

Muligheter/virkemidlerPlan- og bygningsloven gir muligheter og virkemidler for et sikkert samfunn• Fremme utvikling• Sikre jordressursene• Sikre landskap og kulturmiljøer• Legge til rette for næringsutvikling• Legge til rette for gode bomiljøer• Fremme befolkningens helse• Bidra til å forebygge kriminalitet• Ta hensyn til et klima i endring• Fremme samfunnssikkerhet• Hindre ny sårbarhet ved god arealplanlegging• Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet ogfremtidige generasjoner

BegrensningerAkseptkriterierVerdier som legges til grunn:• Mennesker• Miljø• Materielle verdier – infrastruktur• Kommunens tjenesteproduksjon - omdømmeHvor sannsynlig er det at hendelsen inntreffer:Meget sannsynligSannsynligMindre sannsynligLite sannsynligHendelsen inntreffer med en frekvens på mellom 0 – 5 årHendelsen inntreffer med en frekvens på mellom 5 – 15 årHendelsen inntreffer med en frekvens på mellom 15 – 50 årHendelsen inntreffer sjeldnere enn hvert 50 år

BegrensningerAkseptkriterierHvilke konsekvenser kan hendelsen forårsake / hvor farlig:UfarligSystemer settes midlertidig ut av driftLiten skadeKostnader mindre enn 1 mill.En viss fareIngen eller få og små personskader.Systemer settes midlertidig ut av drift.Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer.Kotnader fra 1 – 5 mill.Farlig1 død – få, men alvorlige personskader.Driftsstans i flere døgn.Systemer settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Avhengig av andre systemer midlertidig.Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering.Kostnader fra 5 – 20 mill.KritiskNoen døde (2 – 5) og/eller 5 – 20 alvorlig skadde.Systemer settes ut av drift over lengre tid.Andre avhengige systemer rammes midlertidig.Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering.Kostnader fra 20 – 100 mill.KatastrofaltFlere døde (5+) og/eller mer enn 20 alvorlig skadet.Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift.Meget alvorlige og omfattende skader av miljøet med over 25 års restaurering.Kostnader 100+ mill.

Politisk prosessVi kommer tilbake etter sommeren