Heidersmannen

Mandag 18. mai kom platen «Heidersmenn» ut. Debuten til soloartisten Stein Torleif
Bjella fikk yatzy i femmere i riksavisene. Han var blitt en snakkis. For å promotere
release-konserten på Blå hadde Einar delt ut en bunke med plater til sine venner, deriblant
sjefen på Bistro Brocante. Artisten som siden skulle la voksne menn bryte sammen i tårer
og få tilnavnet «Den tause manns taler». Tre måneder seinere, skulle jeg få møte denne
mannen som har satt ord på de vondeste tingene i livet.
- Jeg synes Heidersmenn godt kan være en samlebetegnelse på alle elleve sangene. Det er
jo et mannsliv jeg skriver om. Jeg har forstått at det kan ha truffet endel, men det er ikke
noe bevisst strategi. Det er en sånn historie jeg har gått og bært på, og det er nok først
etterpå man ser at det er en sammenheng i sangene for eksempel om det å være liten. Ett
tema kan være morsbinding, ett tema kan være kjærlighet, ett tema kan være mannslivet,
ett tema kan være å bo i bygd. Jeg vil påstå at det åpner for mye.
- Er «Heidersmenn» en hyllest til bygdelivet?
- Ja, det kan det være. Det handler om å se det rundt seg, og ta innover seg det som er
rundt oss. Leve med det som er rundt oss, på samme måte Lars Lillo synger om det som
er rundt seg i Oslo. Eller når Jokke gjorde det. Så er utfordringen å gjøre det til noe mer
enn heimstaddiktning, nemlig at det kan bety noe universelt. Det er jo det som er hemmeligheten.
Jo mer presist du klarer å sette fingeren på det, jo mer vil andre kunne kjenne
seg igjen. Local is the only universe.
- Er det vanskeligere å gjemme seg i bygda enn i byen?
- Man må jo leve med de man har rundt seg.
- Er kjærlighet vanskeligere på bygda enn i byen?
Stein Torleif tenker seg om. Godt om.
- Det er jo universelle spørsmål, om du bor stort eller smått... Men det er nok lettere å bo
aleine i byen enn å bo aleine her. Hvis du ikke er en veldig trygg person med en veldig stø
tanke om hvordan du ønsker å innordne deg.
Stein Torleif Bjella (41) er født og oppvokst på Ål. Til tross for visesang om livet på
bygda og tilnavnet «Bygdeoriginal», er han oppvokst i boligfelt. Klisjé eller ikke, men for
pengene han fikk til konfirmasjonen kjøpte han seg en gitar. Og har skrevet låter siden den
gang. Meningen hadde hele tiden vært at han jobbe sammen med far i familiebedriften.
Trevareforretningen med lisens på salg av dører. Far kjørte land og strand rundt, og solgte
dører i pallevis. Da Stein Torleif skulle søke videre utdanning etter ungdomsskolen, ble
det økonomiutdanning i Oslo. Tall var ikke hans største interesse, men skulle han bidra
i familiebedriften måtte han ha snøring på økonomi. I hovedstaden flyttet han inn i et
kollektiv på beste vestkant, sammen med tre andre gutter. Selv om skolegangen ikke var
det store høydepunktet, var det musikken som opptok mye tid.
- Jeg kjørte slalom på fritiden til jeg var 14-15 år. Det var ganske mye, konkurrerte og
herja på. Så kjøpte jeg gitar for konfirmasjonspengene og begynte å spille sammen med
en kamerat på Ål. Vi lagde et band, og jeg begynte å skrive sanger med en gang. På dårlig
engelsk. Jeg tror jeg har et uttrykksbehov som jeg fikk satt igang med den kassegitaren.
Jeg lurer hele tiden på om «jøss stopper det opp nå, eller hvordan blir det her?». Når jeg
tar gitaren så kan det være litt ambivalent, at jeg tar den ned fra veggen og henger den på
Stein Torleif Bjella - Heidersmannen : side 4