Heidersmannen

Stein Torleif drar en gammel plastbåt med årer ut av en sliten bu nedi vannkanten. Fiskevannet
gir mye god mat på bordet. Vi tar med seks garn, tre enkle og tre doble, og ror
utover. Han har lenge ønsket seg en ny båt, men det har aldri blitt sånn. Båten er etter far
hans, og da de dro på fisketurer sammen var det alltid unge Stein Torleif som måtte ro.
Stående. Skumringen er iferd med å legge seg over Hallingdal. Rosa og lyseblå, måneskinnskveld.
- Hei ja. Jøss, det var lenge siden. Tjue år? Ja, der kan du se. Joda, vi kommer innom.
Folkene på nabohytta har sett oss, og invitert på besøk.
Inne på hytta, er stemningen helt i taket. En guttegjeng på åtte stk, i alderen 40 til 60 har
samlet seg for rømmegrøt og spekemat. Eller kalas som de selv sier. De har nok øl (av
typen Halling) til å skjenkes både to og tre ganger, i tillegg til flere flasker aquavit av den
rimelige typen. Gjengen er fra Lier og Drammen-området, og visesangerens aktiviteter
har gått dem hus forbi. Stein Torleif får skryt for sin gode rakfisk, som han visstnok skal
være eksperten i bygda på. Den mest høylytte utfordrer til duell og river en pose med
rakfisk ut av kjøleskapet.
- Smak dette du!
Bråkefesten blir med ett lydløs. Stein Torleif kutter av et stykke fisk, forsamlingen holder
pusten og nistirrer på dommeren, mens han tygger seint og lar fisken rulle rundt i munnen.
- Det smaker sild, mener Bjella.
Protestene slår umiddelbart tilbake, men etter en nærmere resonnering fra rakmesteren
konstanterer utfordreren at det er «noe greier han har fått kjøpt av en kompis som er kokk
på et hotell nedi dalen».
I bilen min, ett par månder tidligere, sitter en kompis med tårer i øyekroken. Kona tok ut
skilsmisse på førtiårsdagen og fortalte at hun hadde kjøpt en leilighet som han hadde med
å betale for. 2,5 millioner kroner. Han hadde hørt om denne visesangeren som satt ord på
de vonde, mørke tingene. I det låten «Psykisk kan du være sjøl» kommer på, begynner
tårene å trille. Han gjentar Bjellas ord: «Du kan vel sjå litt stort på det?»
- Hva synes du om tilnavnet «Den tause manns talsmann»?
- Det synes jeg var veldig flott altså. Det er ikke sikkert det er riktig, men det høres veldig
bra ut. Kanskje jeg har sett ting som andre ikke ser så godt? Jeg ser på en måte at noen
sliter. Det ligger veldig mye stakkarslig i det å slite. Jeg oppfordrer ingen til å sutre.
- Du høres ut som en deperimert mann på platen, men oppfattes ikke slik.
- Alt er jo snudd litt på hue etter jeg fikk gitt ut plata, som har fått flott mottakelse og annerkjennelse.
Jeg tror ikke jeg hadde laget den platen nå.
- Fordi du har det for godt?
- Jeg har det bedre. Jeg har det godt. Jeg har det veldig bra. Jeg har jo træla på med
musikken i mange år, og plutselig når man får ut plata får den betydning for mange. Det
er jo.... nytt. Jeg har et publikum. Nå er det folk som dukker opp. Det er ikke så himla
mange, men det betyr heller ingenting. Det er noen der, de følger med og de setter pris på
sangene. Det er nytt.
Stein Torleif Bjella - Heidersmannen : side 8